Me blei forvist fra heimen igår, siå Kånå sko stella istand te selskap igjen.. Så me stakk ein tur te byen for å kikka litt.. Det va nå ganske så greit og egentlig, å tuttla rundt nere i gågatå.. Istedet for å vandra rundt på Amanda Senteret, f.eks.. Nå som lekebutikken har slutta av i sentrum, begynne det å minka på fristelser nere i sentrum..
Kontra Amanda, kor det som regel blir ein einaste masesjau om å få nåke, fra me komme te me går..
Og man har detta evigvarande kjøpesenter surret, som krype inn i øyregangane.. Sånt sett e det greiare med sentrum.. Gå og kikka litt i byen mens man gjerna treffe kjentsfolk og kjøpa seg ein kopp kaffi og gjerna ein is te Kidsa.. Så kan man gjerna ta seg ein liten pust i bakken på ein benk, når beinå blir slitne.. Det e liksom litt meir avslappande, rett og slett..
Men, itte bare 10 m ut i gågatå, så komme det ei jenta med nåke konkurranse greier, og ein haug med ballongar, igår.. For å lura oss inn på ett av byens spisesteder.. Ein konvolutt eg bare kunne vinna på, hvis eg åpna den foran ein servitør på spisestedet.. Greit nok det, men dei der hersens helium ballongane, dei kunne hu spart seg for..
For sjølsagt ville jo både Mini’en og Litlajentå ha..
Men det e med ballongar som med sånne kjæledyr de gjerna masa seg te å få.. Itte ett gnål uten like i mange månader.. Men, når de endelig har fått utysket i hus, e det kjekt i ca 5 minutt før de blir foreldrene sitt ansvar, alikavel.. Sånn e det med helium ballongar og, som de absolutt ska ha.. Men det e eg som må slita med de, resten av byturen..
Nett som 17 mai, kor man brøyta seg fram i mylderet av folk, og spinndyre ballongar som kidsa ikkje fatta interesse for meir.. Ballongar som bare e i veien, og gjerna hindre sikten for ein fortvila Fatter’n.. Som prøve å navigera gjennom folkehavet armert med heliumballonger..
Av og te så forstår eg ikkje heilt meg sjøl, der e g går å passa på at småtrollå ikkje mista ballongane.. Istedet for å bare la det stå te, og heller la ballongane stiga mot verdensrommet ved første anledning.. Litt ramaskrik ville det nok blitt, der og då.. Men forsåvidt hadde man blitt kjapt ferdig med det.. Nett som sånn hårfjerning med voks..
Men, men.. Eg fant ein løysning på det te slutt.. Så eg ikkje fikk ballongane smella inn i andletet heila tiå.. Og knytta de te håndtaket på vognå, såpassa langt nede at de ikkje va i veien meir..
Jaja.. Foruten dei her hersens ballongene hadde me ein fin tur i byen.. Kjøpte oss litt is, handla lørdagssnop og traff på litt kjentsfolk.. Det va hverken for mye eller for lite folk i byen, og man har ikkje detta her støysurret konstant dirrande i øyra.. Te slutt rusla me te detta her klatrestativet i enden av gågatå, så kidsa fikk utfolda seg litt..
Eg blei nesten litt smånervøs av Mini’en, som føyk te topps på null komma niks.. Men, det gikk jo bra.. Den guten har kontroll på motorikken, kan man sei..
Itte me hadde funnet bilen igjen og egentlig va på vei heim, kauka Litlajentå te.. – Sko ikkje me leka på ein lekeplass og da, Pappa.?? .. Og vitterlig hadde jentå rett, eg hadde jo lova de det.. Så eg vrei bilen øve te venstre og inn ein sidegata, rett itte me hadde svingt opp i Skjoldavegen.. Og kjørte nesten heilt opp mot Karmsundgatå igjen..
Der lå det jaggu meg ein litå grønn lomma, med ein liten lekeplass på..
Ein lekeplass som for all del gjerna hadde sett sine beste dagar, men som Kidsa alikavel storkosa seg på.. Det eg gjerna savna va kanskje ein benk og to, som voksne kunne parkert på.. Mens småfolket leka seg littegrann.. For strengt tatt så va det ei litå perla av ein plass, på det ellers så lite sjarmerande Flotmyr området..
Så hvis nåken i kommunen sko finne på og lesa detta innlegget.. Så kunne kanskje nåken gitt denna plassen bittelitt stell, vedlikehold og kanskje ein benk og 2..
Slenge med nåken bilder fra denna fine plassen, og ein koselig bytur heilt te slutt.. =D
