Ein heilt vanlig påske, ka e liksom det for folk rundtomkringfallera, her i vårt langstrakte land.. Det har eg fundert på mang ein gang, innimellom, når eg kikka på statuser lagt ut i mangfoldet av sosiale medier.. Mange reise på hyttå oppe på fjellet, nåken besøke slekt som bor langt borte mens det tydeligvis begynne å bli populært å reisa te sydligare strøk.. Og for meg, så e det revnande likegyldig ka folk finne på, så lenge folk og familier har det kjekt sammen, hverken meir eller mindre.. For når påsken står for dør, så e det mange som gjerna ikkje ska nåken andre steder, enn bare å væra heima.. Og det finnes jaggu meg ikkje nåke galt i det heller..
Me har vært på fjellet i tidligare påskeferier, me har vært i Dyreparken i Kristiansand ein gang, men mest av alt, så har me stort sett vært heima.. Kor me har storkosa oss, gjerna gått tur ein eller annen plass eller andre kjekke ting, som man kan finna på..
Lika utenfor stuedørå våras, kan me nærmast trø rett ut i byheiene her me bor, og me har gått mange turer opp i dei.. Ein påske, så tok eg med meg Eldstemann og trava opp te Kringsjå, kor me spiste nistå me hadde med oss, men syntes liksom turen hadde vært litt kort.. Derfor så rusla me videre og tenkte me kunne ta turen ned te Djupadalen, eller Krokavannet, før me gjerna gikk langs veien heimover igjen.. Men, Fatter’n trudde vel gjerna han va litt meir kjent enn han muligens va, den gangen, og plutselig hadde me rota oss langt inn i ein skog, og hadde ikkje fanaring øve kor me va.. Ringa te Kånå ville jo vært nyttelaust, hu har jo stedsans som ei blind flua, høge på speed..
” Men, plutselig meinte Eldstemann at han såg ein sti, og me jogga i vill gledesrus den veien han peika, og jaggu meg fant me ein sti.. Ein sti som leda oss lukst te toppen på Kattanak..
Litt lett kalkulering og forsåvidt ein god dose sunn fornuft, sa te meg at nå va det ein god del kortare vei å gå te Svigers, enn det va å gå heim.. Så me bare fortsatte videre nedover Kattanak, forbi Sollandsbakken barnehage og nedover vegen, og plutselig stod me utenfor hos Svigers.. Fatter’n sendte ei melding te Kånå, og bestilte “taxi” heim igjen, siden Eldstemann va så sliten, itte denna kalas turen.. Nå, mange år etterpå, så kan eg vel gjerna innrømma, at det muligens va Fatter’n som sleit mest av turgåerane, sånn egentlig.. Men, det blei ei god historia, og det e ikkje få ganger Eldstemann minna Fatter’n på, den gangen me gikk oss vill, langt oppe i byheiene..
Så han har tydeligvis lagra denna hendelsen, inne i minnebanken fra barndommen sin.. For det ska ikkje alltid så mye te, for at Flokkene våras, legge ting i minnebanken, permanent..
Det e ikkje alltid det flottaste, finaste eller dyraste som skapa dei minnene, som bite seg fast i ei ung sjel.. Som oftast e det dei øyeblikkene kor man i all sin enkelhet, kanskje bare har ein spesiell opplevelse sammen, som ein liten tur i byheiene.. Eller den gangen Kånå va med på ett arrangement i Vangen, kor Flokken gikk på påske-egg jakt, og løp rundt som nåken sprø villsvin på jakt.. Den påsken kor Fatter’n jobba carporten øve litlekaren av seg, på loftet i huset me hadde kjøpt, ute på landet.. Og traff ein særdeles lykkelig Flokk, når han kom heim ut på kvelden, som hadde sååå masse å fortella om påske-egg jakten i Vangen, at de nesten ikkje va å få i seng..
” Slike høytider handla lika mye om å finna på kjekke ting sammen, uansett kor henne øyeblikkene blir skapt, om det e heima i nabolaget, på fjellet eller på ett hotell i syden..
Eg synast at ingen ska ha dårlig samvittighet, fordi man ikkje har mulighet te å dra på fjellet, reisa te syden eller lignende.. Når man tross alt kan finna på så mange ufattelig fine ting sammen, lika utenfor si egen stuedør, om man bare bruka litt fantasi og kreativitet.. Ein heilt vanlig påske, det e kanskje ikkje meir enn akkurat nok det, for at Flokken våras har det kjekt, og huska den i mange år..
Om man bare kosa seg sammen som familie, skapa gode minner og ikkje legge så store forventningar te høytidå, på forhånd..
Som oftast, så e det at man gjere så godt som man kan for ungane sine, og seg sjøl, meir enn godt nok for at minnebanken ska bli fylt opp.. Med gode minner, artige episoder og kjekke turar, uansett kor de blir funnen på henne.. Me har ennå ikkje heilt planlagt ka me ska finna på, akkurat denna påsken, og det synast eg e absolutt fabelaktig..
Fordi uansett ka me finne på når fridagane slår inn, og ein spinnvill Flokk med ungar går amok, så har me ingen kunstig høge forventningar, te kossen Påsken ska forløpe seg..
Den blir som den blir, og akkurat så kjekk som me laga det te, for oss sjøl.. Husk det, alle sammen, før man tar ein liten velfortjent pust i bakken, og kosa seg sammen, denna Påskeferien..
God Påske, Folkens..
