Sånn går nå dagan, her oppe i fjellheimen.. Flokken kosa seg glugg ihjel i snøen og felte vel ikkje så mange tårer, øve at me ganske sikkert må bli ei natt te, her oppe i fjellet.. Jippi, va vel ett godt dekkande ord, som blei sluppet fra Mini’en, når me ga beskjeden.. Han har rett og slett storkosa seg her oppe i snøen, kor han har fått gått på ski, laga snøhuler og aka på rumpeakebrett te den store gullmedaljen.. Og såg heilt klart muligheten for litt meir tid, te å boltra seg i snøen her oppe.. Sammen med sine viltre søsken, som muligens ikkje grein øve ein ekstra dag oppe i fjellet, og ein mindre dag på skolen denna ukå, dei heller..

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Kånå har i sedvanlig stil tråla alt av værsider, vegmeldinger og lignande som kan oppdrivast, inne på nettet.. For å vær sikker på at me tar rett beslutning..

Eg, for min del, eg gjør det enkelt og tenke praktisk.. Kolonnekjøring med mange timars venting, kombinert med ein vilter Flokk i baksetet, som stort sett går amok itte kun få minuttar i bilen.. Det hadde aldri funka.. Ein gang lika itte Mini’en blei født, så fiska eg fram ei bok som Kånå ga meg, når me fikk Eldstemann.. Ei bok me fikk om oppdragelse av barn, siden det va vårt første barn sammen.. I den så stod det et avsnitt om akkurat det med å kjøra bil sammen med barn, og diverse løysninger på kossen man mestra utfordringane, som kunne dukka opp.. Ei sånn pedagogisk korrekt bok..

” Og alle som har meir enn to barn har sjølsagt funnet ut, at sånne bøker ikkje e anna enn reinspikka tøv, ihvertfall i mine auger..

Pedagogisk korrekt oppdragelse, den fungere som regel bare ein gang, eller to, før kidsa har gjennomskua dine hensikter.. Som de forsåvidt også vil gjør om man ikkje oppdrar de korrekt, eller upedagogisk korrekt, men då har man ihvertfall ikkje brukt 399,- på ei bok som kun virka ein gang, eller to.. Når man leve som foreldre i ein massebarnsforeldre, då e man nødt te å væra fleksible, velga sine kamper med omhu og bruka fantasien og omgivelsane te sin fordel.. I bokå, så stod det mange fine tips, som gjerna kunne fungert i teorien.. Men, det e som regel forskjell på teori og praksis, både i arbeidslivet som heima i det strabasiøse småbarnslivet.. Eller værfaste oppe på høyfjellet..

Bruk tid på forberedelser.. Barn lika å væra forberedt på ting som ska skje.. Planlegg reiså sammen.. Snakk om alt det morosame man skal gjør, underveis..

Selg inn bilkjøring med å skapa ein sammenhengande serie av gode minner.. Ta mange, korte turar og parker mens stemningen e på topp.. Dei tipsene her, dei e nok ikkje mynta på kolonnekjøring på fjellet, men meir som generelle tips.. Ta mange korte turar og gi seg mens stemningen e på topp, det hadde jo medført at me bare kunne snudd, før me hadde kjørt opp på hovedveien.. Bruka tid på forberedelser, det har man ikkje tid te, for når kolonnekjøringen hadde starta, måtte man jo bare trødd kidsa i bilen, og sust avgårde.. Planlegg reisen og snakk om alt det morosame man ska gjør, underveis.. Jauda, eg vil tru det e minimalt med morosame ting, som foregår i ei kolonna, mildt sagt..

Ein serie av gode minner, det ville man aldri klart å skapa, med 4 spinnville røyskatter i bilen.. Som gjerna e i tottane på kvarandre, før man har kjørt..

Det å bruka fantasi og omgivelser te sin egen fordel, det ser eg på som ein vanskelig øvelse, inne i ein liten overfylt kupe.. Sprekkfull av barn, bagasje og lignande.. Det e då man skjønne at man ikkje e Houdini, men sannsynligvis vil sitta fast i denna tvangstrøyå, i 3-4 timar te.. Så må man tenka på blærå te Mini’en, som alltid e full sånn ca 15-20 minutt itte me har kjørt, uansett kor mye han har tissa på forhånd.. Hadde me tatt sjansen på å gått ut for å tissa, mens me stod i kø, kan man ta fanden på at det med vår flaks, akkurat blei bevegelse i kolonnen, når Mini’en slapp hagaslangen laus..

Me kunne jo tenkt at Flokken sannsynligvis ville sovna, itte ei litå stund, men der har me gått på ein smell før, når me sko på bilferie te Danmark og valgte å kjøra te Kristiansand om natten..

Ikkje ein av Flokkens medlemmer sovna, før me stod parkert på ferjekaien i Kristiansand, og knapt då klarte de å blunda på augene.. Så den planen, den va ihvertfall utelukka.. Gudhjølpe meg.. Det blei ein “trivelig” tur over Skagerak, den gangen, med ein overtrøtt Flokk, to foreldre i nærmast komatøs tilstand og ein skokk av utfordringer som kom på løpande bånd.. Eg har vanskelig for å tru at det ville gått bedre, i kolonnekjøring øve ein fjellovergang med heftig vær.. Så har man alle episodene kor ein eller aen av Flokkens medlemmer, egla på seg ein aen.. Og laga ett spetakkel uten like..

” Man kunne jo forsøkt nåken av metodene man hadde lest om, i fra avsnittet om skjenn, altså om kossen man sko skjenne på barna, for å oppnå best mulig resultat, fra pedagogikk boken..

Man kunne snakka rolig og beherska te dei som begynne sjauen, men øyekontakt ville jo vært livsfarlig, der man sitte som ein hauk og konsentrere seg om å følga bilen foran seg, i kolonnen.. Men, Han i Midten ignorere garantert Fatter’n totalt, han e jo fullt klar over at man e hjelpesløs som forelder bak rattet.. Ihvertfall oppå fjellet i dårlig sikt, og uten mulighet te å stoppa bilen, noen steder.. Man kan prøva å ikkje øveragera, eller ikkje reagera i det heila tatt, men då klara gjerna kamphanene å dra med seg fleire, inn i konflikten.. Og før man vett ordet av det, så har kaoset slått ut i full blomst, og det reinaste ragnarok e laust i baksetene..

Nei.. Tjera vena meg.. Valget mitt i akkurat detta dilemmaet, om man sko trø kidsa i bilen og satsa på at det gikk greit i kolonnekjøring, det va såre enkelt..

Når man har danna seg et bilde av sin egen Flokk med ungar, har erfaring fra tidligare bilturar av forskjellig kaliber og trekke ein kjapp konklusjon.. Så va ei natt te på hyttå den einaste rette avgjørelsen å ta, uansett ka ei pedagogisk korrekt bok seie, eller egne finurlige metoder som man har tillært seg, med årenes løp.. Eller ka Kånå gjerna fant ut itte utallige søk på nettet, om ka som foregikk oppe på fjellet, mulige alternative ruter og lignende.. Kånå va for ein gangs skyld, sjeldent enig i Fatter’n sin konklusjon.. Så me endte opp med ei ekstra natt her oppe i fjellheimen.. For sikkerhetens skyld.. Enkelt og greit..

Man lære seg, heilt uten hjelp av pedagogisk korrekte metoder, ka som e best for sin egen familie.. Uavhengig av eksterne påvirkningskrefter, som gode tips laga for familier med et eller te nøden to barn..

Som f.eks fra ei bok skreven av ein forfatter, som gjerna ikkje har barn ein gang.. Men, kanskje bare ett ferskt papir som pedagogisk ekspert..

Uansett, uvær på fjellet trumfe det mesta som finnes av slike tips, til og med egne metoder tillært seg av egen erfaring.. Då velge man det som e logisk fornuftig og heilt klart det enklaste.. Som å venta te det gjerna blir åpent her oppe, i morgen tidlig..

Eg hadde ihvertfall ingen planer om å frivillig utsetta meg sjøl, for 7-8 timars tortur, med steikje galne ungar i ein liten bilkupe..

Men, nå, e det loppekasse tid her oppe på fjellet, årets første innlegg e et faktum og litt underholdning te dei som sitte i kø der oppe, e produsert.. Kos dåkke, Folkens.. Med, eller uten barn, i kolonnekø eller fortsatt på hyttå, eller kanskje allerede heima i loppekasså si.. 😉