Huset e meir eller mindre tomt for Kånå e gått på butikken med Mini’en, Han i Midten e på trening og Litlajentå e ute å leka seg.. Eldstemann sitte vel oppe på rommet sitt, vil eg tru.. Så eg har stuå for meg sjøl ett lite sjeldent øyeblikk, å guuud for ett herligt øyeblikk… Itte tidenes turbohelg i Bergen så va det jaggu meg som balsam for sjelå, sjøl om eg forsåvidt har vært aleina i bilen på jobb.. Så e det ikkje heilt det samma som å nyta et fredens øyeblikk for seg sjøl, i si egen stua..

Men eg lovte vel ei litå oppsummering av gårsdagen, her tidligare idag, og akkurat den e det ikkje vanskelig å setta seg ner å skriva om..

For me va som sagt på Vil Vite Senteret i Bergen igår, og av alle ting me har funnet på med Flokken på slep.. Så kan eg med handå på hjarta sei at akkurat der inne, på Vil Vite Senteret.. Ja, der storkosa både me voksne og Flokken oss glugg ihjel.. For ein plass, altså.. Ikkje blei man som massebarnsfamilie ruinert for å komma seg inn, og ikkje minst føle eg at man jaggu meg fikk mye for pengene.. Sjøl om eg i starten va nåke småstressa, fordi eg ikkje heilt hadde “kartlagd” lokalet..

 

” Så roa nervene seg ganske så mange hakk, itte eg hadde fått sånn nåkenlunde kontroll og øvesikt.. For det va enkelt og greit ganske så lett å ha øvesikten, på Vil Vite Senteret.. Sjøl om man har mange barn..

 

Han i Midten, som pleie å vær den som e vanskeligast å håndtera, når han f.eks begynne å kjeda seg litt.. Han såg eg nærmast ikkje snurten av, i løpet av dei timane me va der.. Han spant fram og tebake mellom aktivitetene, og va i totalt fyr og flamme.. Men, uten at det hverken blei nåke kjefting eller baluba.. Guten hadde det rett og slett kanon kjekt, og då har me foreldre det kjekt og.. Uten tvil.. Ett høydepunkt va vel når eg og han sparka ein fotball inn i et mål, og fikk påvist hastigheten på skuddet..

Tjera vena meg.. Første rekorden min va 74 km/t, som eg forsåvidt va fornøyd med.. Men, så kom det ein spirrevipp av ein fyr, og durte ballen i målet så tavlå blinka 76 km/t..

Og det gjekk jo ikkje ann.. Hverken eg eller Han i Midten kunne gi oss før me hadde slått det tallet.. Og det holdt jo på å gå rektigt så gale.. For i førsta forsøket, itte fyren som hadde slått meg hadde forlatt åstedet, så tok gjerna iveren og viljen itte å slå hans rekord over, sånn med tanke på ferdigheter.. Altså, sjøl om eg spilte aktivt fotball fra eg va 10 år, te ca midt i 30 årene.. Så e 9-10 år mye, når man ikkje har spilt fotball på mange år..

 

” For når eg tok rennafart og sko skikkelig ta i, så sklei eg på teppet og seilte jo sammen med ballen, inn i målet.. Te Han i Midtens store glede, der han endte opp i krampelatter bak meg..

 

Eg fikk vridd meg øve på sidå og kikka nåke forsmådd rundt meg, og håpa ikkje så mange hadde sett meg.. Eg synast at eg såg Kånå rett bak i der, som gjekk med bestemte skritt vekk ifra oss, mens det virka som om hu rista på hovudet.. Hadde hu sett meg mon tro.. Og skyndta seg vekk før nåken kunne forstå at hu va i følge med meg..!!?? .. Jaja, hu fikk nå bare gå rundt der inne å skjemmast, tenkte eg for meg sjøl.. Den rekorden sko eg jaggu meg ta knekken på..

Mens eg kravla ut av målet igjen hadde Han i Midten lagt ballen på plass, for å prøva å slå sin rekord, som va 53 km/t..

Og jaggu meg, så sendte han avgårde et skudd som det formelig lukta svidd av, og 56 km/t lyste imot oss.. Guten hoppa te himmels av glede, eg sendte han mine gratulasjoner, mens eg la ballen på plass.. Eg hadde knytta skornå litt bedre nå og tok høyde for det glatta teppet, og sette avgårde mot ballen.. Eg traff den perfekt og den smalt inn i veggen bak nettet, og skvatt ut igjen i retur og traff Han i Midten rett i rognposen.. Guten datt sammen som ein sekk, mens eg stod spent å venta på resultatet..

 

” 79 km/t..!! Jadda..!! Eg snudde meg triumferande mot Han i  Midten med hendå øve hovudet, men han lå og vrei seg på gulvet i fosterstilling..

 

Hjølpe meg.. Eg kikka rundt omkring oss igjen, men kunne ikkje sjå Kånå.. Puuh, flaks.. Ei aen Kåna kikka på meg med et oppgitt blikk, før hu snudde seg vekk.. Han i Midten lå fortsatt å kava itte luft på gulvet, som ein ekta sør-amerikansk superspiss, før eg fikk han på beinå og vist han den nye rekorden.. – Eg trur eg vil prøva nåke aent eg nå.. Sa guten, når han fikk pusten tebake.. Men, kikka imponert på resultat tavlå.. – Du tok han jo du, pappa.. La han te, før han forsvant i mengden..

Eg stod aleina der, litt ute på vingen.. Og tenkte for meg sjøl at det gjerna e lika godt eg og finne på nåke anna, før det går endå verre.. Det sko tatt seg ut.. Tippa Kånå hadde blitt imponert då..

Eg fant Litlajentå borte med der som vann eksperimentene va, og me kosa oss litt i såpeboble avdelingen.. Men, blei fort lei av det, så me sette igang med å bygga ein demning istedet, der man liksom sko prøva å få lys i nåken mini-hus.. Men, uansett kor mye me kava på, så fikk me ikkje gang på detta eksperimentet.. Stakkars Mini’en blei bryskt skubba te sides av Fatter’n sjøl når han sko hjelpa te, men istedet slapp ute vann på feil plass.. Det va då Kånå kom og kviskra meg i øyra..

 

” Om eg ikkje burde tenka litt øve kim som gjerna sko ha det kjekt her inne, va det meg eller Kidsa.. !!?

 

Igjen så formulerte Kånå det hu kviskra, som ett spørsmål.. Men, man må jo meir eller mindre vær kronidiot, for å ikkje forstå den underliggande kommandoen.. Så eg trakk meg forsiktig tebake og gikk videre.. Det e jo typiskt, at når man endelig har det gøy, så komme Kånå å ødelegge leken.. Eg fant Eldstemann i nærheten av ein figur, som lå vannrett på ett bord med skjelettdeler, innvoller og muskeldeler som sko settast sammen.. Sjølsagt nåke som eg trudde va elementært og enkelt..

Men, som me sleit kraftigt med å få satt sammen rett, og får man ikkje nåke te så går det jo ikkje an å gi seg.. Hjølpe meg..

Me vridde og vrengte på delene, men fikk ikkje magasekken og tarmane te å passa heilt sånn som me ville.. Før me fant ut at ribbeinå muligens sko vær foran lunger og nyrene, og ikkje bakom.. Då begynte saker og ting å gå seg te, til og med nyrene som me ikkje hadde fått te å passa nåken plass, bare datt ner der de sko vær.. Og då kom magasekken og tarmane av seg sjøl, på ein måte.. Det e jaggu meg løye kan man kan bli hekta på, inn på detta her senteret..

 

” Det va så enormt mange aktiviteter at man nesten ikkje visste kossen man sko klara å komma over alt..

 

Eg å Litlajentå laga ein kul domino rad som gikk fra ett bord te ett aent, for så å gå ner ei trapp.. Me spilte ett slags airhockey spill med ein ping pong ball, kor man styrte ei luft kanon som skjøyt luft ut, når man hoppa på setet.. Setet va rett og slett ein luftbelg.. Mini’en falt heilt for detta vann eksperiment greiene, ihvertfall itte eg gjekk og han fikk lov.. Kånå sleit kraftigt med å få der ifra igjen.. Men, te slutt og lika før me gikk, så klarte Kånå å lura meg på ein sykkel som man sko trø rundt i ein loop..

Sånn at man fikk kjenna litt på g-kreftene som virka inn.. Gudhjølpe meg altså.. Det ser liksom ikkje så heftigt ut..

Men, når man først komme igang og fikk litt fart på sykkelen, som går i ett spor inne i ein sirkel-loop.. Då tok det jaggu meg litt av.. Man sko liksom bare få 5 rundar inne i denna, men eg fikk 6.. For han va litt for sein med bremsen, han som styrte den.. Første runden va jo bare supergøy.. Andre runden satt jo som ei kula, men derifra og ut.. Ja, då forsvant egentlig heile sjarmen med denna attraksjonen.. Spesielt når Kånå stod på siå og kikka på ein skjerm, som viste grimasene eg laga..

 

” Mens hu fikk den der knekken i knærnå sine igjen, den der latterkrampe knekken sin.. Mens hu kauka te Litlajentå og Mini’en.. – Se på Pappa.. Hahahaha.. 

 

Eg kom meg ut av fortare enn svint, når fyren hadde bremsa meg heilt ner.. Me for å kikka littegrann te før me såg oss fornøyde, rusla ut dørene og satte snuten heimover igjen.. Men, det va ein strålande avslutning på ei fantastisk begivenhetsrik helg i Bergen, ein skikkelig Grand Finale.. Så te alle som har tenkt seg ein tur te Bergen med Kidsa, så vil eg så absolutt anbefala ein tur innom detta senteret..

Me kosa oss ihvertfall glugg ihjel, sjøl om eg gjerna gikk på nåken sedvanlige små smellar.. Sånn som eg pleie..

Man må nok alltids ta høyde for at sånt nåke kan skje, men så lenge man klara å le litt av det i ittetid, så går det som oftast bra.. Det e ihvertfall første gang me har vært på ein slags attraksjon/opplevelsespark, uten å måtta heva stemmen så mye som ein einaste gang, te nåken av medlemmene i Flokken.. Det e ein prestasjon det står respekt av.. Heilt klart..

På den andra siå, så kan det jo godt vær det va fordi me va totalt utslitt, og ikkje makta å bry oss.. Eg vett ikkje.. ;-D

 

Men sinnsykt kjekt va det, uansett..