Eg delte ein del bilder på dei sosiale mediene tilknytta bloggen, når me gikk tur opp te Kringsjå Seteren på tirsdag, henholdsvis på Snapchat og Instagram.. Kånå ringte meg når me va på vei heimover, og lurte på om me ikkje sko gå opp der med Flokken, og laga oss middag.. Litt kvalitets tid i skauen med kidsa, i ein ellers travel hverdag, liksom.. Og som mange kommenterte fremstår jo det som ein idyllisk og koselig familietur, kor me foreldre sammen med Flokken ser ut som akkurat det.. Ein idyllisk og harmonisk gjeng på tur i skauen, som storkosa seg sammen og laga minner for fremtiden..
Bilder kan vær bedrageriske, misvisande og kanskje ikkje fortella heile historien, både for seg sjøl og forsåvidt sammen med ein tekst.. Det e sjelden ett bilde gjenspeile alt som har foregått, både i forkant, under eller ittepå..
For på Instagram eller Snapchat og i aller høyeste grad Facebook, der komme det gjerna ikkje frem at Litlajentå fikk ett reinspikka raserianfall, når hu fikk vita at me sko gå tur.. Når den tuttå hadde avtalt å leka med venninnene sine, når hu hadde spist middag, som hu i all sin uvitenhet trudde sko foregå på kjøkkenet.. Og ikkje oppe på Kringsjå Seteren.. Tjera vena meg så sint hu blei, det va nett som eg såg Kånå sitt blikk i augene hennas, ett lite øyeblikk.. Det kan bli livlig i heimen her om nåken år, vil eg tru, når dei to muligens går på ein smell, når månen står på rett plass på himmelen.. Og visse syklusar gjere sin virkning.. Svarte, salte bananer, altså..
” Eg tør nesten ikkje tenka tanken ein gang når to snurne geiper, med vilje og stil av stål, har synkronisert seg perfekt med månen sin dans rundt jordå..
Bilder på sosiale medier, dei får heller ikkje med seg når dei to eldste går absolutt amok, fordi de blir dratt ut av rommene sine, for å vær med familien på tur.. Ein Eldstemann som demonstrere sin uvilje, med å nærmast trø på lippå si, heile vegen te topps.. Eller ein Han i Midten som blånekte å ta på seg dugande turklær, og sjølsagt inspirere si kjære søster i samme slengen, sånn at begge ende opp med å gå i krittkvite klær på tur i skauen.. Herreguud.. Men, somme ganger for å oppnå det me foreldre ønska å gjennomføra, så e det bedre å la notå gå, og kompromissera med kidsa for å ihvertfall få de med, ut på tur..
Og itte nåken salige utbrudd med sterk motvilje mot koselig familietur i skauen, så ga mesteparten av Flokkens medlemmer itte, og me satte kursen mot Kringgsjå..
Bilder, dei vise heller ikkje når man har kommen godt i gang med turen, og meir eller mindre har kommen halveis, når Eldstemann og Han i Midten plutselig bestemme seg for at detta ska vær ett kappløp, istedet for ein koselig tur.. Og tar av oppover bakken i fullt firsprang, kor me foreldre av erfaring e fullt klar over, at detta umulig vil enda opp i nåke anna, enn full krig.. Bildene, dei vise gjerna heller Han i Midten og Litlajentå, sittande å smila innte ett tre, ett tre som me alltid pleie å ha pause med.. Ett bilde som blei tatt lika før katastrofen nesten va ett faktum, og dei to eldste fløy oppover skogen..
” Som oftast, så vise bilder me foreldre dele på sosiale medier stort sett dei fine øyeblikkene, nåke som sjølsagt e heilt normalt, men som igjen sjelden fortelle heile historien..
Historien om Litlajentå, Mini’en og Han i Midten, som ende opp i full disputt, om kim som ska sitta bak rattet på lekebilen, oppe på Kringsjå Seteren.. Og laga ein sjau uten like sjøl om me foreldre gjerna foreslo, at Mini’en og Litlajentå kunne gå opp te Kaninburet, mens Han i Midten leka med bilen.. Eller omvendt.. Men, neeeida.. Då sko alle tre heller opp te Kaninburet og mata kaninene, og istedet for å krangla om bilen, så krangla de om kim som sko mata kaninå.. Gudhjølpe meg, altså.. Kånå stod å grilla pølser te den store gullmedaljen, mens eg sprang rundt i ett forsøk på å roa gemyttene..
Det toppa seg litt, når det kom ei dama opp på Kringsjå, med 2 barn på Han i Midten sin alder som og ville mata kaninene.. Men, som sjølsagt ikkje kom te, pga den forbaska Flokken våras, som tok heilt av..
Hjølpe meg, vett du.. Snakka deg om å væra flaue foreldre, når forsøket på å få gjengen våras ut, så dei andre kunne komma inn, va totalt fånyttes.. Kånå prata litt med denna damå, og då kom det frem at hu drog kjensel på Kånå, og lurte på om ikkje Kånå jobba på fødeavdelingen..!? Eg måtte nesten flira litt for meg sjøl, når Kånå fortalte det te meg, ittepå.. Altså, Kånå har jobba diverse plasser i sin jobbkarriere, men fødeavdelingen, der har hu aldri jobba.. Men, at hu gjerna har vært tittgjengde der nere, i løpet av sitt liv, det kan man jo ikkje sjå vekk i fra, når man kikka litt på Flokken våras, på ein måte.. Såpassa tittgjengde, at folk nesten trur hu har jobba der nere..
” Nei, bilder kan i aller høyeste grad væra bedrageriske, misvisande og kanskje ikkje fortella heile historien.. Men, alle har me ett ønske om å gjerna visa dei beste sidene, av oss sjøl eller familien sin..
Me e nok ikkje bedre eller verre enn andre foreldre, på det området me.. Somme ganger så har man jo bare lyst te å åpna Instagrammen sin, kikka litt gjennom bildene og huska dei gode minnene, fra turen i skauen.. Det e ein kjennsgjerning, det at me mennesker som oftast ønske å visa dei gode øyeblikkene te andre, og det trenge ikkje vær ein uting det.. Det e når trangen te å visa den perfekte hverdagen på sosiale medier tar totalt over, og man ukritisk danna ett bilde av seg sjøl og sin familie, med ein falsk fasade av idyll.. At man gjerna går i fellå, og gjør seg sjøl ein bjørnatjeneste..
Det e gjerna då man plutselig får ett lite snev av sosial angst, og ikkje tør å gå ut blant folk og fe, for å visa sitt sanne jeg, eller sin sanne familie hverdag..
Sosial angst, det kan nok vær så mangt, og eg trur mange heller lide meir av angst for å bli avslørt, enn ekta sosial angst.. I vår familie, så går det som det går når me i ett uforvarande øyeblikk, finne på å tilbringa tid i det offentlige rom.. Som på ein tur opp te Kringsjå, på ein fin restaurant eller på ferie.. Det e ikkje få ganger eg har hatt lyst te å synka gjennom bakken, eller ønskt at eg kunne blitt usynlig, når Flokken gjerna har tatt “litt” av, ute blant folk.. Allikavel, så har eg ikkje skapt eit bilde av at me e “The Perfect Family”, nåke som eg i mine villaste fantasier ikkje heilt klara å tru, at det finnes så mange av..
Me har alle våre lyter og feil, og somme ganger så e det heilt greit å dela bare det fina som skjedde på ein tur, på ferie eller andre lignande saker.. Så lenge man ikkje drar det for langt, og ende opp med å forsøka å leva opp te sitt digitale jeg, eller sin digitale familiehverdag..
” Eg e nok litt glad for at eg fortsatt e ein analog Fatter’n, i ein digital verden..
Og fortsatt innehar evnen te å innse at me gjerna ikkje e heilt, som alle andre familier, på tross av ett lite ønske om å gjerna vær nåke meir perfekt, enn det me gjerna fremstår.. Men, allikavel væra stolt av det me egentlig e.. For, det e bedre å vær sitt ekta jeg, eller væra som den ekte familien me tydeligvis e, nemlig Familien Vandrende Kaos, på både godt og vondt..
Enn å forsøka å leva opp te sitt ekte “jeg” eller “familie”, som man har skapt på sosiale medier, men som gjerna e ein falsk fasade foran ett ubeskrivelig kaos uten sidestykke.. Og ikkje tør å bevega seg ute blant folk, fordi då ville man knust sin staute fasade i fillebiter..
Det ekta blir som regel avslørt uansett, ubetinga av kor på “perfekt-skalaen” man trur eller ønske å befinne seg.. For man kan som foreldre gjerna iscenesetta ein hverdag som familie på sosiale medier, for venner og familie eller bekjente.. Men som oftast vil man bli avslørt av sine egne barn, som ikkje visste kor perfekte de burde vær, når de gjerna går amok, på feil sted te feil tid..
Det mesta som e for godt til å væra sant, det e som regel akkurat det, for godt til å væra sant.. Til og med, hos Familien Vandrende Kaos..
=D
