Itte ein heseblesande dag med fotballcup, fulla huset i ungar når eg kom heim og ei småstressa Kånå som styrte på med bollebaking og lignande.. Så roa det seg litt utpå kvelden, når besøket te kidsa hadde gått heim og ein slags ro begynte å senka seg øve huset.. Eg skrive ein slags ro, for stille blir det aldri hos ein massebarnsfamilie så lenge Flokken e våken.. Mini’en hadde masa om ett spill han ville me sko spilla, og når me plutselig satt der aleina i stuå, så fyrte me igang..
Eg trudde det va sånn bildelotto han hadde funnet fram, eller nåke lignande.. Men når eg satte meg ner med guten og kikka på reglene, så va det jo ett sånn mime\imitasjons spill..
Ett mimespill om dyr som generelt va enkle og gjetta seg te, altså man sko trekka ett kort og prøva å mima eller imitera bevegelsar og lydar te detta dyret.. Og så fikk man flytta fremover på brettet med spillbrikkå si, om den andre klarte å gjetta ka man va.. Jaja, detta kan jo bare bli artigt, tenkte eg for meg sjøl.. Ein koselig liten spillkveld med Mini’en kan jo ikkje vær den største utfordringen, her i livet.. Nei, det va jaggu meg på tide at eg og han fikk oss ei litå kosestund for oss sjøl..
” Men, me hadde ikkje rigga oss te på gulvet der, før Han i Midten og Litlajentå kom hoppande opp i stugo, å ville vær med.. Jøss, kan skjønna dåkke ska få vær med sa eg te de, mens de slengte seg ner på gulvet med meg og Mini’en..
Detta mimespillet med dyr va jo ikkje akkurat verdens vanskeligaste, så detta kunne vel ikkje gå så gale tenkte eg videre.. Ingenting e så kjekt som å kosa seg litt med kidsa, og så lenge det ikkje e Monopol det handla om, så går det sikkert greit.. Eg har blanda minner om Monopol spilling med mine søsken fra barndommen, spesielt gjerna med søster mi.. Der me spilte detta famøsa spillet med våre foreldre, som igjen sikkert tenkte som oss når me starta ett spill med Monopol, sammen med dei 2 eldste i vår flokk..
Og trudde det sko bli ein koselig familieaffære kor me knytta bånd mellom kvarandre og kosa oss, men endte opp med ein blodig og intens krig om Ullevål hageby, Bastø fergå og andre verdifulle gateseriar..
Gud hjølpe meg.. Den som laga det spillet tok garantert ikkje høyde for konkurranse instinkt, mellom familiemedlemmer.. Ihvertfall ikkje te søsken som hata å tapa for kvarandre, sånn som meg og søster mi.. Eller Eldstemann og Han i Midten.. Og som gjerna endte opp med ekstatiske latteranfall fulle av skadefryd, når ein av oss havna på frikort plassen og trakk sjangse kortet, “Alle dine hus og Hoteller brenner” .. Herreguuud, ingenting va meir oppmuntrande enn når søster mi såg ein soleklar ledelse, gå opp i røyk..
” Men, det va ikkje nåke forrædersk Monopol eg sko te med nå, kun litt koselig mimespill med enkle dyr, sammen med kidsa.. Så eg frykta jo ikkje sånne tilstander, ikkje i det heila tatt..
Og ikkje endte eg opp med det heller, ikkje i nærheten eingang.. For det gikk rett og slett i likaste laget å spilla detta spillet med kidsa, foruten når Han i Midten juksa litt i starten eller når Mini’en røpte ka slags dyr han prøvde å mima.. Han e jo liksom ikkje så voldsomt flink te å holda på ein hemmelighet, mildt sagt.. Har man lyst at alle i familien ska få vita nåke, så kan man bare sei det te Mini’en og legga te at det e ein hemmelighet.. Då vett garantert heila huset det innen 5 minutt, maks..
Då løpe han rundtomkring te alle med ett fårete og lurt flir om kjeften og kviskra de i øyra, at han har ein hemmelighet og ka det e for nåke.. Ubetaleligt vett du..
Det samma va det når han sko mima elefant idag, eg holdt nesten på å daua av latter når han trakk kortet og kikka på det.. Og endte opp med ett mildt sagt fortvila andletet.. Me visste jo ikkje ka som va problemet, akkurat då.. Men me lurte jo fælt på ka i all verden han prøvde å mima, der han trampa kraftig rundt på gulvet og gjorde seg så svær som mulig.. Ikkje minst når han gjorde nåken løgne bevegelsar fra nasen med håndå, liksom i ein bue nedover og så opp igjen..
Me fatta absolutt ingenting, før guten reiste seg oppgitt opp.. Men så, så va det akkurat som om man såg lyset komma på oppe i topplokket hans.. Og han løp bort te trappå og trampa oppover på sitt sedvanlige vis, før han snudde seg og liksom kikka forventningsfullt på oss.. Eg forstod ingenting, men så….
” – Elefant .. Kom det kontant fra Litlajentå.. – For dåkke seie jo alltid at han trampa som ein elefant i trappå.. La hu te..
Mini’en jubla, og kom jumpande ner å flytta spillbrikkå si triumferande fremover.. Så va det min tur.. Eg hadde med stort hell allerede mima ein rev, ei ku og ein hane.. Eg trakk kortet, snudde det og kikka rett på ei geit, og sette igang å trippa øve gulvet..
– Esel.. Sa Han i Midten.. Men eg fortsatte mimingå.. – Rådyr.. Kom det ifra Litlajentå.. Fortsatt feil.. Mini’en heiv seg ivrig på.. – Dinosaur.. Sa han, skråsikkert.. Og eg stoppa nesten litt opp, hjølpe meg altså, ligna det meir på ein Dinosaur enn ei geit.. !!?? .. Eg spratt grasiøst opp på ein kjøkkenstol, og prøvde å ligna på ei geit som stod oppe i ei fjellhylla.. Kånå hadde fått med seg ka me spilte, og stod med den der forbaska knekken i knærnå igjen.. Og holdt seg for munnen mens hu gispa itte luft..
Hu hadde jo fått latteranfall igjen.. Av ein Fatter’n som febrilsk prøvde å imitera ei geit.. Herreguuud..
Eg spratt ner fra “fjellhyllå” og galloperte bortover “markå”, og hoppa opp i sofaen før eg fortsatte mitt strålande skuespill.. Prøvde å breka littegranna for å gjør det enklare for kidsa.. Fra kjøkkenet så høyrte eg bare ett brøl av latter og ett dunk, når Kånå datt om på kjøkkengulvet å lo så tårene trilla.. Det e takken vett du, for å ta seg litt av kidsa på ein fin søndags kveld.. Gudbevaremeg vel.. Men, ingen i flokken hadde den fjernaste anelse om ka det kunne vær eg prøvde å vær..
Flokken hadde til og med blitt smitta av Kånå sitt mildt sagt lattermilda anfall, og lå å vrei seg av latter på gulvet.. Mens eg stod på alle fira oppe på sofaryggen, og i mine auger drog ein perfekt geite imitasjon.. Tjera vena meg…
” Men eg måtte kapitulera og innsjå at slaget va tapt, når Han i Midten meinte tiå va ute.. Eg fikk ikkje flytta fremover..
– Åjaaa… Utbrøyt heile gjengen som begynte å komma te hektene igjen, når eg snudde geitakortet å viste ka eg hadde forsøkt å mima.. Hjølpes meg, det e lenge siå nåke har klart å fremkalla ein såpassa unison krampelatter i heimen.. Ikkje siå eg sko på fotballtrening for første gang på lenge, og tok eit par knebøy nere i gangen i ein nåke morken fotballknickers.. Og heile gjengen sjølsagt va innen rekkevidde, og fikk bivåna ein knickers som på tredja knebøyet revna fra buken, te der rumpå slutta og ryggen begynne..
Herre jesus altså.. Gu kor mye latter detta spillet hadde klart å lokka fram, i ein familie som ellers gjerna slite med å le i takt..
Ett par andre høydepunkt i løpet av denna spillkvelden, det va når Mini’en trakk sel kortet og drog seg øve gulvet itte armane.. Mens han kauka som ein grisakvalp som nettopp hadde blitt tatt fra mor si.. Han blei så fornærma når ingen av oss klarte å gjetta rett, at Kånå måtte øvetala han te å vær med videre.. Eller når Litlajentå sko imitera ein gjøk, men fikk totalt hjernteppe og høyrtes meir ut som ei småsjalu kråka som stod å yppa seg mot rivalen sin..
Fytta rakkeren altså.. Det va jaggu meg nåke av det mest morosame spillet eg hadde spilt med Flokken på lenge.. Og jaggu meg trur eg kidsa syns det samma, hverken meir eller mindre..
Ein strålande slutt på ei fantastisk helg med fullt program, nesten utført te 20 i stil og som sjølsagt endte med 2 fornøyde men utslitte foreldre.. Og når Kidsa va i seng, eg og Kånå satt i sofaen å glodde på skjermen, så kremta Kånå litt før hu med ett par tonn latter i emning spurte..
” – Du Frode.. Kan du ikkje ta den der geite imitasjonen din igjen.. Før hu datt om i ei latterkrampa uten like, igjen..
Typiskt vett du… =D