Hehe.. Detta e faktisk ikkje mandagen igår.. Men eg skreiv om ein tur langt ut i gokk her ein dag.. Og når eg satt å surfa gjennom den andra Blogg siå mi.. Den som ikkje e i drift.. Så fant eg den første turen min ut te samme kunden..

Men det va jo gjerna ikkje så merkelig eg huska den dagen.. Det va jo liksom litt meir så skjedde enn ein langtur ut i granskauen..

Så her e ein liten reprise… Kos dåkke folkens.. =D

 

Ein Blåmandag av dimensjonar..

Gårsdagen, va ein dag eg håpa ikkje komme for ofta seilande forbi i mitt liv.. Om eg komme te å få ønske oppfylt, det e vel heller tvilsomt.. Men det e lov å leva i håpet.. Skjønt, håp, ønsker og etterpåklokskap får man vel aldri diplom for, trur eg..

Men dagen starta på skjeivå, og kom aldri i vater igjen..

Eg forsov meg nåken minuttar, klarte å vekka Mini’en og glemte sjølsagt kaffikoppen igjen heima.. Med fersk, varm og goe kaffi oppi.. For all del, eg og vett at kaffi’en va det minsta problemet i den ligningen.. Men, minuttane blei såvidt henta inn igjen på vei te jobb, og eg starta dagen uten morgen kaffi’en innabords..

 

Så sjølsagt gjekk ikkje akkurat lastingå av bilen på skinner, igår.. Minuttane eg henta inn igjen på vei te jobb, forsvant i tull og vas på terminalen, på leit itte ein dugande kaffikopp.. Te slutt, måtte eg ty te reservekoppen så stod i sluså mi, ein gammal statoil kopp så ikkje akkurat såg innbydande ut..

Itte å ha vært ute av drift i minst nåken månader..

Men eg fikk endelig nåken dråpar flytande koffein i kroppen, og kommen ut av krabbegiret.. Bilen blei lasta opp og eg kom meg avgårde fra terminalen.. Så ringe Kånå og har ein shitty start på dagen hu og, men heldigvis nevnte hu ingenting om Mini’en..

 

Eldsteman hadde vært i øvekant sur, fordi han måtte gå te skulen i den iskalde vinden.. Og fordi Han i Midten fekk vara heima på grunn av ett opphovna kne.. Eg fikk på ein måte desarmert bombå, og satsa på at det va siste oppøve bakken denna dagen..

Men denna famøse dagen hadde knapt begynt..

Ein liten time seinare tikka det inn ein melding, sjølsagt fra Kånå.. Hu hadde tydligvis ein effektiv dag i heimen, for hu sendte bilde av nåken trådløse headsett.. Dei så ungane sko bruka på Dvd-Skjermen eg sko montera i Multivan’en me hadde, men så eg aldri kom så langt te at eg monterte..

Me har oppgradert Grand Voyager’en med pengene med fikk for den, og i den nya kjerrå va det dvd skjermar i nakkastøttene..

 

Så nå fikk me alikavel bruk for dei her headsettene.. Eg og har leita itte dissa, men aldri funne de.. Og nærmast beskyldt Kånå for å ha kasta de.. Men så fant hu de i verktøykassen min, den kassen hu aldri e oppi.. Men nå hadde gjennomsøkt på leit itte metermål..

Man trenge jo ikkje vær rakettforskar, for å forstå kim så hadde forlagt de oppi der og glemt det ut..

Eg fant det egentlig bare best å gratulera na med triumfen, og lot det vær med det.. Somme ganger får man svelga ein kamel, og satsa på det e lenge te neste gang.. Men, seinare på dagen kom det ein ny melding, med bilde av ett par bilnøklar.. Nemlig sett nr 2 te Grand Voyager’en så har vært savna siå sumaren..

 

Dei så virka litt bedre enn dei andre, og man såg ikkje ut som ein luguber type så stod og prøvde å dirka opp bilen.. Når man låste an opp..

 

Man måtte nemlig vri te venstre, så lynkjapt te høyre igjen for å holda dørå opplåst.. Bomma man med ett par millisekund, gjekk an rett i lås igjen.. Forsåvidt litt av sjarmen med denna herlige bilen, dei her små links’ane man måtte kunna med..

Dei nøklane hadde eg og hatt ein sterk mistanke te at Kånå hadde forlagt, itte at me fant det gjenværande nøkkelsettet i bosset utenfor, eingang..

Hu hadde grabba med seg nåke boss fra sjenken i gangen, men og tatt nøklane med seg i håndå.. Og kasta det i bosset.. Heldigvis, kom hu på det før det va for seint.. Eg lar bildet nedenfor oppklara kor truimfen havna, i detta tilfelle og..

2-0 te Kånå og øredøvande trampeklapp fra tribunen.. And the hits just keep on coming..

Eg hadde ein levering te Toftøysundvegen i Nedstrand, men hadde ett håp om å sleppa unna denna omveien.. Det va ca 1 mil avstikkar fra hovedvegen, på ein krøttersti av ein vei.. Men når eg ringte kunden, så va sjølsagt batteriet på bilen hans tomt.. Jippi..

Det va bare å setta avgårde..

Turen inn gjekk forholdsvis greit, men på turen ut igjen havna eg bak tidenes frekkaste saktekjørande billist.. For det gjekk fanken meg ikkje fortare enn i 30-40km i timen, på slettene.. I svingane føltes det som om me stod stille.. Eg va bil nr 2, bak denna her rakkaren.. Eller rakkerinnen..

Det fikk eg forsåvidt ikkje avklart..

 

Men plutselig, så tok denna her billisten te vet og kjørte innte på ein møteplass, for å slippa oss forbi.. Trudde eg.. For bilen foran meg, fikk ivertfall komma forbi.. Men når eg kom, ca 20 ganger større enn den Civic’en så slapp forbi.. Så smatt denna fjotten nonchalant ut på veien igjen, rett foran meg..

Og Vm i dillekjøring va igang igjen..

Herreminguuuuud… Lastebilen min e forsåvidt “bittelitt” profilert og, så nåke tråkking opp i støtfangare for å gi seg te kjenne, va uaktuelt .. Om enn så fristande.. Og toppen på frekkheten, rosinå på kaka og siste spikeren i kistå, på denna sagaen.. Det va jo at så snart me kom ut på hovedveien, så spant denna billisten avgårde.. I ett halsbrekkande tempo..

Og forsvant i horisonten..  Meg vs dagen i går.. 0-3 ..

 

Så ringte Kånå igjen.. Hu hadde vunnet budrunden på eit ikea skap, og lurte på om eg kunne stikka å henta det itte jobb.. På jakt itte nåken pluss poeng i bokå, så svara eg sjølsagt ett rungande ja.. Før eg spurte kor det va..

Joda.. Langt te helsikke ut på Karmøy, rettare sagt Sandve.. Jippi gange 2.. Stikk motsatt vei fra den eg kom fra..

Men.. Har man sagt A, så får man sei B..

Eg suste videre ut på terminalen og lossa bilen.. Stakk å henta den nye gamla vraket våras.. Og tenkte at det sikkert e smart å nappa ut 2 seter, sånn at eg bare kan legga skapet rett inn i den..

Av og te så slår eg te, med min øve gjennomsnittet raske tankegang..

 

Akkurat kor den tankegangen va, når eg sko legga setet nr 2 inn i skapet på lastebilen, for å henta de igjen seinare.. Det vett eg ikkje..

Men, sjølsagt klarte eg å dunka borti førardørå, når eg snudde meg.. Så den gjekk smekk igjen.. Bilen stod og gjekk på tomgang og akkurat når eg ska te å nappa opp skyvedørå, høyre eg ein sånn herlige sentrallås lyd..

Og bilen stod triumferande, og fortsatt gjekk på tomgang..

Nå…Med alle dørene låst.. Svarte, helsikkens salte og fordømrande bananer… Det sko jo ikkje vært mulig..

Eg tok meg te lommå for å ringa itte hjelp.. Men lommå va lika tom så bankkontoen..

Telefonen min lå inni bilen..

 

Jaja, tenkte eg for meg sjøl.. Nå kan ivertfall ikkje Kånå ringa å masa om nåke meir på ei stund… Det e viktigt å tenka positivt, når alt anna ser svart ut så gravå.. Så eg måtte låna ein på jobb sin mobil, for å ringa itte hjelp

Itte ein liten times venting, så kom Falken og fekk dirka opp droget våras igjen.. Sjølsagt va det ei jenta..

Akkurat så om ikkje stoltheten allerede va djupt såra og vonbroten.. Så kom det ei jenta og sko hjelpa meg..For all del, eg e ikkje nåke sånn mannsjåvenist så ikkje trur jenter kan ha sånt arbeid.. Eg syns faktisk at me sko hatt fleire jenter i sånt arbeid eg, det va bare allerede så inni granskauen ydmykande..

Å stå der øvefor mine arbeidskompisar, så stod med krampelatteren i knernå øve min idioti.. Og så få hjelp av ei strålande opplagt jenta, så absolutt kunne sine saker..

Tjera vena meg..

 

Men hu fikk lirka opp bilen, og eg stakk fra åstedet.. Lika kjapt så 2 kvinnfolk som aldri har snakka sammen før, kan klara å fornærma kvarandre.. For ett eller anna.. Eg fekk henta skapet, kjørt det på plass og luska meg heim over.. Med halen mellom beinå..

Fatter’n mot Mandagen 0-4

Kånå lo sikkert i ett kvarter, når eg forsøkte å forklara hendelsesforløpet.. På minst mulig ydmykande vis.. Det va ingen tvil om kor seieren gjekk heim igår.. Sånn i innbyrdes oppgjør, øve å gjør toskjne og idiotiske saker og ting..

Det blei rett og slett ein blodsterk Blåmandag..

 

Men… Ikkje alt gjekk i dass denna dagen, sånn egentlig.. Men det får eg fortella om i eit seinare innlegg her på Bloggen..

Så gled dåkke Folkens….

Plutselig… =D