Så va mandagen her igjen, trofast og stabil som alltid. Eg hadde egentlig store planer for denna helgå så gjekk…
Eg sko skikkelig ta meg av bloggen. Ja, rett og slett sjå på design, vær aktiv og på ein måte ta ett lite skippertak.
For eg hadde litt å gjør sånn bloggmessigt, egentlig…
Det gjekk jo rett i dass, mildt sagt…
Og det starta egentlig på fredagen, når eg å Kånå fekk Flokken te sengs i måtelige tid..
Ja nesten før normalt, te ein forandring. Så eg å Kånå endte opp med å ha oss nåke godt i glasset, litt muntert passiar og god musikk så tapetserte stuå…
Så gjekk den kvelden..
Våkna laurdags morgen og stod opp med Flokken, tidligare enn på lenge.. Så forsåvidt va heilt mot normalt, grunna den måteliga leggetiå dagen før…
Ris te egen ræv, kan man jo godt sei…
Men Flokken satt så nåken lys akkurat denna morgenen, ganske sikkert fordi eg satte på ein film de ikkje hadde sett før… Nåke så alltid e bankers, om man vil ha ein nåkenlunde rolig morgen…
Og då, i lys av Premier League starten tidligare i høst, kosta eg støv av ett Pc-spill eg ikkje har rørt på mangfoldige månader..
Ja, nesten år… Ett fotball manager spill…
Det va forsåvidt neste bommert i planen om ei blomstrande Blogghelg… Ett realt skudd for baugen, rett og slett.. For å fyra igang detta spelet, og tru at eg “bare” ska sitta pitte bitte litt, før eg skrua av..
Det e nett så tru på Julanissen…
Kånå så vakna litt utpå formiddagen, itte endt skjønnhetssøvn. Kom vandrande ut fra soverommet midt i ett lokaloppgjør mot Everton…
Og når hu passerte meg sittande “ekstremt” konsentrert foran laptopen, med “bruset” fra Anfield dundrande øve Bang Olufsen høytalerane på pc’en…
Så bråstoppa hu rett foran meg… Man formelig kunne sjå desperasjonen blussa opp i ansiktet hennas…
” Åneeeeei…. Utbrøyt hu kontant….
Hu har tydligvis erfaring med detta fenomenet fra før. Eg huska hu snakka nåke om at det va som å vær alenemor, her ein gang tidligare når hu snakka om min besettelse for detta her spillet, med ei venninna …
Men skaden va allerede skjedd.
Eg hadde lasta ner den nye databasen, med oppdaterte spillerar for denna sesongen. Og hadde heilt klart gått inn for å gjør jobben lika grundigt så Jurgen Klopp…
Kånå bare rista oppgitt på hovudet, mens hu snubla videre i forferdelse mot kjøkken…
” Jaja, det va den helgå… Høyrte eg hu mumla for seg sjøl… Mens Nathaniel Clyne fossa framøve på høyra kanten …
Så der røyk lørdagen og… Med ett lite opphold mens den virkelige Liverpool kampen blei streama imellom 16:00 – 18:00 …
Te øyredøvande jubel fra både meg, Mini’en og Eldstemann.. Når Liverpool peiste øve Hull, som ein dampveivals og vant 5-1…
Kånå forsøkte hjelpalaust å setta igang ein konversasjon utøve kvelden, men eg va totalt borte vekk… Forsvunnen inn i ein verden med bortekamper, hjemmekamper og fantasi overganger…
Ikkje før litt utpå søndagen, rett før me sko spisa middag hos mine foreldre. Klarte eg å slippa taket fra laptopen, og lausriva meg fra denna simulerte fotballverdenen…
Itte 3 skremmande stygge tap på rad, blei laptopen klemt i hopa i sinnet. Før eg trava ut på badet og tok ein dusj… Man blir faktisk ganske illeluktande av ein sånn besettelse…
Og eg har ikkje turt setta det på igjen, ittepå…
Ikkje bare fordi at Kånå hadde trua med Bodå, om eg gjorde det.. Men og pga. av min egen forferdelse, øve kor besatt man blir av det der spillet…
Tjera vena meg… Det e ikkje løye mannfolk kan bli Kånelause.. Det e ivertfall heilt sikkert… Det burde stått ein advarsel på coveret te det spillet…
” Ved overdreven bruk, kan det medføre skilsmisse, økonomisk ruin og tap av arbeidsplass….
Så når me kom heim fra middag hos mine foreldre, utpå kvelden… Fekk me Flokken te sengs, og eg lovte Kånå dyrt og helligt at eg ikkje sko røra det spillet meir…
Ivertfall ikkje når hu såg det, tenkte eg for meg sjøl..
Og me sette på ein film… Ein nyinnspilling eller ein slags oppfølgar av “Hjelp, vi må på ferie” … Ein film om ein familie, på biltur i Amerika…
Eg vett ikkje, sjøl om den eine hendelsen tok den andre, i filmen… Så satt liksom bare eg og Kånå der, og kikka på kvarandre.. Ka då da ?? … Sko det vær morosamt liksom…?
For foruten når bilen gjekk 13 ganger rundt sin egen akse, itte ein feilslått hånbrekksladd…
Va det for oss, egentlig nærmast som å oppleva vår egen bilferie, tidligare i år… Her bare i filmform, med andre skuespillerar og to ungar mindre…
Og om eg sko fått sagt det sjøl, så kunne det glatt blitt ganske så mye meir morosamt, om nåken hadde regissert halvparten av våre opplevelsar på vei til og heim fra Danmark i sumar…
For sjøl om eg har nevnt mye i tidligare innlegg, e det på langt nær alt… Eg så meg forsåvidt nødt te å ta litt av, når eg skreiv innlegg.. For at det sko bli troverdigt…
Ellers hadde jo folk trudd me va heilt tullerusk… Meir eller mindre…
Kim klara å nærmast kjøra seg vill i Billund, f.eks…. Itte ett dagsbesøk i Legoland, ei uka på ferie med Kåna og Flokken i Danmark og endelig på vei heimover…
Det ska liksom nærmast ikkje gå ann…
Men te mitt forsvar må Billund vær den byen i Danmark, med flest av alle byane i Danmark … Med skilting inn te byen, og Legoland…
Ut igjen, får folk tydligvis finna ut av sjøl, kunne det virka som…
Jaja…
Søndagen sånn bloggmessigt, gjekk rett i dass den og…
Men denna ukå…. Då, ska det jaggu meg skrivast innlegg…
Det e ivertfall heilt sikkert….
=D
Såframt Kånå godkjenne de da …. Eg har for fysste gang i historien, fått tommelen ned for ett innlegg….
Og foreløpigt har eg lydd….
Det e begynt å bli kaldt ute, og fryktelig mye edderkoppar ute i Bodå….
