Det e søndags morgen… Det e sumar, regn og pjuskete ver… Mot normalt her på vestlandet, egentlig… Det regelrett pøse ner utforbi, så då e det full gass her inne i heimen. Mini’en stod opp i 8 tiå, meir eller mindre fullt opplada. Kom inn te oss, lå fint og kosa i 2 minutt før an sette igang med sitt sedvanliga morgen rituale.
For all del, klokkå 8 e øve all forventning det, men tatt i betraktning at han og Litlajentå holdt det gåande te klokkå 10 igår kveld, så kunne an glatt sove litt te…
Litlajentå og Mini’en hadde lagt inn ønske om å få sova ilag, på rommet te Litlajentå igår kveld… Og det gjekk jo som det måtte gå… Full baluba og 70 lovnader om at nå sko de sova, og vær stille. Bare for å høyra to par barnaføtter se lista seg rundt, kvar gang itte lovnaden blei gitt … Før det auka i volum te det va full crescendo av latter, lek og alt se følge med når 2 smårollingar høge på lørdagsgodteri, øvetrøtteri og oppfyring av kvarandre får slå sine hoser i sammen …
Kvar gang me sko lura oss opp og roa de, høyrte de knirken i trappå og lå se nåken lys mens de kneip augene i sammen. Så når me runda hjørna og kikka inn på rommet te de, såg det jo liksom ut se de sov… Kunne nesten trudd på det og, hadde det ikkje vært for Mini’en, se sjølsagt ikkje klara å holda seg…
Han kava sånn med å knipa augene igjen, at det såg jo alt aent enn naturligt ut… Og hvis man stod i 15-20 sekund, åpna han forsiktigt det eina auga for å sjekka om kysten va klar… Og gjekk på ein smell…
Litlajentå va ikkje håret bedre hu, der hu låg så søtt og liksom sov… Med det størsta fliret om kjeften man finne sør for Stadt..
Jack Nicholson fliret…
Man kunne jo ikkje aent enn le av de heller, men te slutt va det nok… Me voksne kunne forsåvidt tenkt oss litt voksen tid, me og…
Så de blei splitta opp, te store protester, ein flom av krokodille tårer og ett par beskyldningar om “verdens verste foreldre”….. Igjen… Men 4 minutt ittepå, sov begge to som nåken steinar, på kvar sitt rom…
Jaja, klokkå 8 e uansettt sinnsykt mye bedre enn 6 – 6:30 se e mot normalt … Og akkurat nå, i skrivande stund, gjekk Mini’en amok med hoppetauet te Litlajentå i stuå, hoppetauet blei konfiskert og Mini’en durte opp trappå mens han høgt proklamerte…
Eg e sinte på deg, Pappa… Sempe sinte…
Og sendte meg det “morska” blikket … Med augene knipt nesten igjen, underlippå halveis øve nasen og hakå ner på brystet… Herligt…
Ein aen “herlige” ting… Det e att nå har jaggu meg Facebook siå våras, passert 2000 likerar…. 2000…. !!! … Det e jo heilt sprøtt… Og det fortsette bare å auka på i ein forrykande fart, nett se ein skogbrann ute av kontroll…
For det føles litt sånn…
Eg starta opp med blogging, og tenkte nok at detta sikkert ikkje e så skummelt.. At det gjerna va litt fleire enn dei 40-50 se trykka liker på mine anekdoter av sjølterapiisk art, eg la ut på Facebook veggen min, før bloggingå starta … Og forsåvidt va det ett prosjekt for å samla alle dei her “historiane” på ein plass…
Se nå har kulminert i ei stadig stigande Facebook sia, knytta mot Bloggen, ein flokk av herlige samarbeidspartnere og endt opp se den største familiebloggen på Haugalandet, ivertfall på Facebook… 😉
Det e nesten se det har blitt litt meir enn eg e komfortabel med.. Og så ufattelig mye meir enn eg hadde trudd.. Kor ska detta her enda, på ein måte…
Men hjølpe meg så kjekt det e… Dåkke skrive så herlige tebakemeldingar på innleggene, dåkke dela og likar øve ein lav sko og sist men ikkje minst så lese dåkke jo det eg skrive og… Se gjenspeile seg i lesar tallene…
Eg kan ikkje aent enn takka dåkke…
Dåkke leserar se komme tebake, igjen og igjen,,, Dåkke se seie at det e den einaste Bloggen dåkke finne verdt å lesa, at dåkke kjenne dåkke igjen i all hverdags galskapen i heimen og så ufattelige mange fleire flotte ting, se dåkke kommentere…
1000 millionar takk…
Det gir virkelig motivasjon, te å fortsetta detta prosjektet… Fortsetta med denna Bloggen, se eg vil ska vær ein arena for humor, ett sted for litt hverdagsgalskap og ett sted alle kan få lov te kjenna seg litt igjen…
Og sitta igjen med følelsen av at det e lov å vær litt uperfekt… Man må ikkje ha alt på stell, te einkvar tid…
Man trenge ikkje higra seg te, for å vær den mest perfekte forelderen man trur man ska vær… Fordi man får trødd i fjeset av Media, flotte Forelder Manualer ellår allslags Ekspertar på området, kossen man blir den mest perfekte forelder…
Eg har skrevet ett innlegg om det, du kan lesa her ” Hva er det mest utfordrende med å være forelder i dag ?? ” ..
Og eg trur og meina, akkurat se eg skrive, at den største utfordringen te nåtidens foreldre… Det e å ha truå på at det man gjør e godt nok… Godt nok i massavis..
Så igjen….
Tusen hjertelig takk, te alle dåkke Leserar…. Fra meg, Han i Bodå, Kånå og resten av Flokken =D =D =D
Ps… Nå har jaggu meg solå dukka opp og … Jippi…
Og ikkje glem Konkurransen kor du kan vinne ei knall tøffe Dressjakka/Blazer fra [button text=”Herrmannbutikkene …” url=”http://www.fattern.no/2016/06/29/2629/” background_color=”#368ac7″ text_color=”#ffffff” style=”lt_circular lt_flat” size=”default” icon=”” open_new_window=”true” rounded=”true”] Trykk på knappen, og meld deg på..
