Dratt lukst inn et Sterkt minne …

Slik så vel bilen min ut, men fargen va mørk brun … =D

 

Eit gammalt falmet bilde, ei spesiell lukt eller ein velkjent melodi, det e slike ting som kan dra deg lukst inn ett sterkt minne … Idag fikk et slikt øyeblikk når eg suste rundt i lastebilen på jobb, mens musikken strøymte ut av radioen.

Det va nett som om lynet slo ned i hjernebarken når Queen og ” I’m in love with my car “, plutselig dundra ut av høytalerne …

Eg har aldri vært nåke stor Queen fan, men eg lika veldig godt mange av sangane deiras … 

Og tidlig på 90 – tallet, lika itte eg hadde fått sertifikatet, kjøpt min første bil og suste rundt i min nyvunnede frihet … Så høyrte eg den sangen for første gang … 

 

Eg hadde kjøpt ein kassett med Queen, fordi den gangen fantes det hverken bilstereo med cd-spillere eller usb inngang, det va kassettspillere som regjerte på den fronten.

Det fantes noen avanserte kassettspillere, som kunne spole til neste sang …

Min kunne ikkje det … Min første bilstereo, den kunne knapt spilla av ein kassett uten å maltraktera båndet. når man putta kasetten inn i spilleren …

Det va andre tider den gangen enn ka det e nå, for å sei det mildt … Og når man nettopp hadde svidd av det man hadde av kapital, for å kjøpa bil …

 

” Då va det ikkje budsjett te nåke ekstra gavant bilstereo … Eg trur eg fikk min av ein slektning … Ein eldgammal og nesten oppbrukt Pioneer sak, som såvidt spant rundt …

 

Eg jobba som støttekontakt på den tiden, og denna berømte Queen kassetten, den kjøpte eg for mi første lønn … Eg hadde kjørt ein tur innom Helgelands Musikk etter skolen, som va mitt sted kor musikk både blei høyrt og handla, den gangen.

Eg ville ha den kassetten med Bohemian Rhapsody på, som eg trur va A night a the Opera, fordi den hadde eg høyrt på radioen …

Utfordringen då, når man kun hadde ein bilstereo med kassettspiller og sangen eg ville høyra, den på va på side to av kassetten … Det va at då måtte man høyra gjennom heila side en, og nesten halve side to, for man kunne jo ikkje bare velga sang. Slik som på cd, usb pinne eller til og med Spotify … 

For å gjør det endå verre, så kunne eg hverken spole fremover, eller bakover med den spilleren eg hadde i bilen min. Faren for at båndet på kassetten då blei spist opp, den va skremmande stor.

Så slike tabber gjorde man gjerna bare ein gang. Eg va rimelig forbanna når Bryan Adams sin ikoniske Reckless kassett, va den første som gikk tapt inne detta monsteret av ein kassettspiller.

Heldigvis hadde ein kompis av meg ein slik radio med doble kassettspillere, slik at eg fikk kopiert denna kassetten igjen … 

 

” Men, det va detta øyeblikket kor ett sterkt minne skaut ned som ett lyn i skallen min då, tidligare idag … Når ” I’m in love with my car ” strøymte ut av høytalerne … 

 

Eg hadde gjerna aldri fått høyrt denna sangen, om ikkje det va pga denna berømte kassettbånd slukaren av ein bilstereo. Hadde eg hatt ein slik som kunne spola te neste sang, eller i hvert fall ein som virka normalt og ikkje spiste opp kassetter, så hadde kanskje den sangen gått meg hus forbi …

Det hadde nesten vært synd, for Roger Taylor gjør ein strålande vokal, akkurat på den sangen. Ein av dei få kor Queen sin trommis har heile lead vokalen på … Og som den gangen gjorde ein biltur te nåke heilt spesielt … 

Men, eg måtte altså høyra gjennom alle sangene, på denna kassetten som sagt, og når eg nesten va heima den dagen, og passerte der golf banen på Kolnes nå holde te … Då satte denna sangen igang … 

Eit heidundrande gitar riff, elleville trommer og te slutt Roger Taylor sin fantastiske vokal …

Herreeeguuuud … Det va sumar, det va varmt og det stinka kuskit på vei over Eikjevegen, mot Kolnes …

Man hadde to valg den gangen når aircondition i bil va for millionærer, og det va enten å svetta seg forderva inne i bilen eller opp med alle vinduene slik at naturens dufter fikk fri bane, inn i bilen … Eller eimen av nyhevda åkrer, slik som denna dagen … Tidlig på 90 – tallet … 

 

” For ja … Eg elska bilen min, den gangen, ett nytt og hett kjærlighetsforhold … Eg og min kuskit brune Toyota Corolla 1,1 1976 modell … Eller, eg elska i hvert fall den friheten bilen ga meg … 

 

For paradokset kunne nok ikkje vært større, der Roger Taylor synge om ” Machine of a dream ” og eg kjørte rundt i ett drog som såvidt reagerte, når man tråkka på gasspedalen …

Men, det betydde absolutt ingenting … Eg va allerede forelska i bilen min, ” Drolten ” som søskenbarnet mitt døpte den, når hu skreiv det med Shampoo på panseret under ein fest. Eit navn som forsåvidt etsa seg ned i lakken, te neste deg, men blei fint dekka over av ett megasvært Mobil One klistremerke, noen dagar seinare … 

Gudhjølpe meg, altså … For ett fantastisk minne … Med to heftige lyskastere i grillen, bedekka med kule klistremerker og hjulkapsler fra Bilutstyr oppe på Varden, så såg den nærmast ut som om den var klar for Rally Monte Carlo … 

 

Min første bil … Drolten … Eller ein Toyota Corolla 1,1 1976 modell … 

 

 

 

4 kommentarer
    1. Fantastisk. Ein blir liksom, dratt med tebars. Første bilen eg hadde, hadde ikkje eingång radio. JVC hjelpe meg med det. Ein svære ghettoblaster, på frifot i baksete…

      1. Hehe … Ja, det va ikkje bare ungane som va på frifot i bakseten, den gangen … Endå skumlare va alt som hang skremmande laust i hattahyllene rundtomkring … =D =D

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg