Det e jo Minstemann jo.. Mini’en min.. 

Herreguud.. Eg hadde ikkje tenkt å skriva om akkurat detta, men det får bli som ein slags terapi for meg sjøl.. For Mini’en ska inn og operera imårå.. Og den som e mest nervøs av alle.. Det e Fatter’n.. – Tjera vena meg.. Det e jo bare mandlene.. Seie Kånå.. Hu e jo såpassa avslappa at det sko jo ikkje vær mulig..

Til og med hovedpersonen sjøl e meir ubekymra te detta, enn meg.. – Ed ska få sånn dings i øyra og.. Seie han muntert, her i ittemiddag..

Gubbevaremegvel.. Men det e jo sant.. Pga av store mandler og polypper så har han visst godt med vann i øyra.. Så han ska få dren i det eina øyra og.. Uff.. Eg har grua meg i lange tider te denna dagen imårå.. Og ikveld, når me satt og så ein sånn infofilm fra sjukehuset, som de ville at me sko se med Mini’en..

 

” Då trur eg til og med Mini’en merka at detta va ubehagelig for Fatter’n.. – Det går heeelt fint pappa.. Ed ska bare ta mandelene.. Masse mandeler.. Åsså får eg is ittepå, faktisk.. Masse is.. Sa han.. Sikkert for å beroliga meg..

 

Og i slutten, når de viste at guten i filmen fikk is, då lyste Mini’en opp.. Så eg håpa jaggu meg de har is der imårå, ellers får de med ein illsint Mini å gjør.. Nåke har faktisk den guten fra Kånå og, sjøl om han e som snytt ut av nasen på meg.. Jaja, me kan jo bli sinte både eg og hu.. Eg trur vel ikkje eg e nåke bedre enn hu..

Men eg trur det e litt bra og eg.. Man trenge ikkje gå og vær redd for at nåken her i heimen, lide av ett slags innestengt aggresjon syndrom..

Her får man det ut i det sekundet den trenge seg på.. Enkelt og greit.. Det e ikkje nåke Pappahjerte vs KonaTil disputt, som man kan lesa om i hans ukas krangel føljetong.. Som minne meir om ein laaaaang dialog fra ein Woody Allen film, enn ein krangel.. Me e vel meir som Komikerfrue vs Ørjan.. Eller gjerna som Brad Pitt og Angelina Jolie i Mr & Mrs Smith.. I scenen når de finne ut om kvarandres jobb..  🙂

Ett helsikkens spetakkel i 2-3 minutt.. Så to stykker som går og skule skummelt på kvarandre ett par timar, før ein av oss har innsett at toskaskapen må ta slutt..

Og seie ett aller anna som den andre ikkje kan unngå å le av.. Og vipps så va den fighten over.. Me dvele aldri øve kim som vant..

 

” Begge vett at den andre tok feil.. Sånn e det bare.. Enig om å vær uening, på ein måte..

 

Men, men.. Sånn uansett.. Eg gleda meg grenseløst te dagen imårå e over.. Det e heilt sikkert totalt meininglaust å bekymra seg.. Mini’en e nok i de beste hender.. Men det e vel jobben min å vær bekymra.. Om eg ikkje hadde vært det, så hadde det vel ikkje vært heilt bra det heller.. Det e jo minstemann jo.. Mini’en min..

Kånå e heilt sikkert bekymra hu og.. Men når eg e heilt på tuppa, så må vel nåken vær sterke for den andre.. Eller nåke sånt..

Hu har alltid vært meir avslappa enn meg, sånn med tanke på kidsa og lignande.. Når dei to eldste for å klatra på steingarar når me gikk tur, når me bare hadde dei to gutane, før Flokken blei komplett.. Så va det eg som va hønemor, mens hu satt avslappa og kikka på dei to fjellgeitene.. Tjera vena meg.. Det va vel fordi eg huska ka eg sjøl fant på, når eg va mindre..

 

” Og alle besøk på legevakten som det medførte.. Men, hjølpe meg.. Om de datt ner så va det jo rett i graset.. Kor gale kunne det gått liksom..

 

Men.. Eg e glad eg har ei sånn Kåna.. Som tar sånne ting på strak arm.. Får tak i ambulanse når Eldstemann fikk feberkramper.. Vett ka som sko gjerast når Han i Midten fikk krupphoste og tok han med ut på trappå.. Mens eg sprang rundt som ein forvirra giraff i pyjamasen, og nærmast fikk åndenød.. Eller klara å holda seg rolig når Mini’en ska opererast, når Fatter’n slite som ein elg på djupt vann..

Ett grepa kvinnfolk som fikse opp i sånne ting.. Sånne ting som eg ikkje e så flink te.. Og bekymre meg ihjel for..

Så kan eg heller vær flink te andre ting.. Leka med kidsa, snekra i hop ein terrasse, eller ett heilt loft.. Kanskje bare å skru litt på bilen hennas, så den fungere tilfredstillande for ei Kåna som e gull verdt.. Muligens bare det at eg kom heim å rygga bilen ut av gårdsplassen våras..

 

” Før eg kjefta litt på E-Verket, som hadde skjært ner ett tre.. Som igjen sperra heile innkjørselen våras, akkurat når Kånå sko på jobb..

 

Me har vel alle våre ting me e gode på.. Og eg e glad Kånå e supergod på akkurat det som ska skje imårå..

Og følge Mini’en på sjukehuset..

Eg hadde sikkert besvimt allerede på venterommet.. Det e ivertfall heilt sikkert..

 

Himmel og hav.. Det va godt å få ut av systemet..

Takk for meg, for ikveld..

 

God kveld, god natt og God Morgen.. Som han seie i The Truman Show.. Han der Jim Carrey..

 

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg