Ein fin dag på Kontoret …

 

Det e eit nydelig vær idag og ein fabelaktig dag på “kontoret” . Sumar avviklingen har for alvor slått inn i distrubusjons universet, så varemengden har gått betraktelig ned … Då e det gjerna greit å visa litt av kossen ein arbeidsdag går føre seg, for eg e jo ikkje nåke fulltids blogger, eller influencer som så mange lika å kalla seg, eg har jo fulltidsjobb i transporten eg.

 

Mange lura jo kraftigt på kossen eg har holdt ut i så mange år, nesten 25 år, i detta blodstresset av ein jobb … Men, eg trivest virkelig i denna jobben eg …

 

Ein jobb kor arbeidsdagane aldri blir heilt like, dagane går stort sett så altfor raskt og man treffe ufattelig mange kjekke folk, underveis på rutå si. Av alle jobbane eg forsåvidt har hatt, så e det vel gjerna denna jobben eg har blitt minst lei av, for lei det blir man av alt, vil eg tru. Det handla vel om å finna det yrket ellet jobben man blir minst lei av, slik eg har gjort …

 

Så følg litt med utover dagen idag, så blir det gjerna litt sånn ” Live ” oppdatering av detta innlegget …

 

Det kan jo gjerna bli artig det, kanskje … Følg ihvertfall med, om du har tid og lyst … 😀😀😀 … Snakkes, Folkens … 

 

Levering på Aksdal senter, MyPack varer til Meny … 😀

 

Ein palle med netthandel gods, på vei inn te skapene i Meny butikken … 

 

Så e det bare å setta pallen fra seg, og henta returvarene i skapet … 😀👍

 

Tebake i bilen og klar for neste kunde … Og jaggu meg ein sjelden selfie av meg sjøl … 😁😁😀

 

Ny levering på Imenco i Grinde … Ruth sprang som ein ilder på speed, når eg spurte om hu ville vær med på bloggen idag, eg trur det betydde nei … 😁😁👍

 

Ryggekamera e ett must, når man e på mange forskjellige varemottak, i løpet av dagen … 😀👍

 

På vei te Nedstrand med dei to siste leveringene, men først ein liten Pit Stop på Best stasjonen i Skjoldastraumen. Overskytande kaffi må tømmast … Og nei, kjære Kåna, eg kjøpte ikkje grillpølsa i brød … 😁😁😂

 

Kaien inne i Hindervåg … Og gliset mitt … 😁😁👍 … Lastebilen, altså … 😉😂

 

Himakånå, sett fra kaien i Hindervåg, i ett nydelig Juli vær … Smak av sumar idag … 😀😀

 

Nedstrand, eller Strandå om man vil … 😀😀

 

På vei te nest siste levering … 😀👍

 

Det e ikkje alle plasser man har lika god plass, når man komme med stor bil … 😉😉

 

 

Somme ganger går det på cm’trene laus … 😁😉

 

På vei te siste levering i Silgjerdsdalen, kor vegen e akkurat brei nok, men ikkje meir heller … 😁😁👍😀

 

Siste levering unnagjort, nå e det strake vegen te byen igjen, å ta innhentinger … 😀😀👍

 

Henting på Eikeskog hos Arcus Vita … Neste henting blir på Meca, i Haugesund … 

 

Siste henting snart lasta på, så e det strake vegen opp te terminalen, for å lossa …

 

Klar for lossing …

 

Og endelig, så va gliset parkert for dagen, klar te innsats igjen, imårå … 🙂

 

Ein forsåvidt rolig dag på jobb e over, nu når dei fleste kundene e i feriemodus. I dag hadde me ikkje så mange leveringene, mens på ein normal dag, så ligge me stort sett på sytti stopp, i løpet av ein dag. Ein slik dag, så kunne eg neppe dokumentert litt ka som foregår, då tiden nok ikkje hadde strukket te. Det e hektisk, man må vær klar i hovudet og vær høgst fleksibel, når man kjøre i distribusjons transporten …

 

For meg, så e det ein alle tiders jobb. Eg trur ikkje eg kunne hatt ein jobb kor eg va stasjonert på samme sted, heile dagen …

 

Eg har for mye lopper i blodet te å kunna takla slikt, vil eg tru. Derfor e gjerna detta ein godt passande yrke for meg, om eg sko fått sagt det sjøl. Det kan væra hardt, stressende og virkelig utfordrande om vinteren, men så har man slike dagar som idag, kor solå skinne fra nærmast blå himmel. Dagar kor utsikten ut av “kontor” vinduet e fabelaktig naturbilder, av sjeldent kaliber …

 

Det e ikkje ein jobb for alle, men for meg passa det rett og slett ypperlig, hverken meir eller mindre … Takk for i dag, og ha ein fantastisk ettermiddag …

 

Takk for i dag, Folkens …

 

Når ett Bilde drar deg Lukst inn i ett sterkt Minne …

Ett bilde fra ein av Mini’en sine første dager…

 

Tidå flyr avgårde som trekkfuglane om høsten, og innimellom så blir man liksom sittande å fundera litt, på kor i all verden den blei av.. Den der tidå.. Eg syns eg skreiv sist blogg innlegg i forgårs, men når eg logga meg inn idag, så va det jo jaggu meg øve ei uka siden sist.. Av og te, så føles det nesten som forrige månad, den dagen når Mini’en kom te verden, men i sumar så fylle han 6 år.. Eg føle meg jo fortsatt som 20 år i hovudet, men når man gjerna tar realiteten inn øve seg, så e det jo faktisk øve 20 år siden, eg va det.. Årene har galoppert avgårde som ei løpsk skuta, på ett hav kor bølgene aldri legge seg..

Kanskje de mjukna litt i dønningane sine, innimellom.. Før de drar seg te med full styrke igjen, og bølgetoppane skumma som besatt rundt øyrene, på ein stakkars sjøsjuk Fatter’n..

Småbarnslivet har vært ubarmhjertig, te tider skrekkinngytande og stort sett kronisk heseblesande.. Men og fryktelig givande, morosamt og sprekkfylt av hysterisk mange gode minner.. Det e som om hjernen blir beskutt av ei mitraljøse med “feel good” minner, når man tenke tebake te tidå fra når Eldstemann va Minstemann, og fremover.. Fra den gangen ingenting va som nå, og alt som e nå, det va som ei usannsynlig stjernatåka av ei fremtid.. Hjernebarken har ein fin mekanisme der, på ein merkverdig måte, kor man gjerna gjemme dei fleste litt mindre kjekke minnene, langt bak i hukommelsens kartotek..

 

” Sånn at når man komme over ett gammalt bilde, høyre ein spesiell sang eller kjenne ei sterk lukt, så blir nok noen og einkvar sendt lukst inn i ett sterkt minne.. Som oftast ett godt minne..

 

Og nå.. Så står me liksom med ein fot på god vei ut av småbarnslivet, mens den andre e på god vei inn i ungdomsverdenen.. Ein slags skremmande følelse av å vær i ein slags limbo stadie.. Det e ein øvegang, seie alltid Far min.. Han har jo rett i det.. Med tanke på alle mellomstadiene man må gjennom, som foreldre.. Spedbarnstiden, småbarnstiden, litt større småbarnstid med skolestart før ungdomstidå banka på dørå, så det synge i alle veggane i heimen.. Eldstemann e på god vei inn i ungdomsverdenen, med alt det drar med seg, av livlige hendelsar, forandringer i kropp og sjel og andre lignande saker..

Som foreldre kan man ikkje anna enn å spenna på seg sikkerhetsbeltene, og holda seg godt fast i svingane, når tempoet auka på i heimen..

Mini’en ska begynna på skulen te høsten, og begynne så smått å bli litt mindre kosegutten, te Mor og Far.. Og litt meir, ein liten stor gutt på randen av småbarnstiden ubekymrande epoke.. Snart ska han sendas avgårde te ulvane i skolegården, og liksom begynna på ferden te å bli nåke meir sjølstendig.. Gudhjølpe meg og Herrens trofaste Hærskare.. Kossen i all verden ska det gå, for oss foreldre, som liksom ikkje ska ha ein liten rakkar som løpe sorgløst rundt i heimen, uten andre bekymringar enn ka han ska ha med seg på lekedagen i barnehagen, kim han ska ut å leka med på ittemiddagen eller når barne-tv begynne..

 

” For all del, han vil jo ikkje slutta med nåken av dei tingene, sånn på dagen liksom, det vil jo gå seg te med tidens løp, eg e jo klar øve det..

 

Men, det blir jaggu meg både rart å deilig, på ein gang, det å ikkje ha ett spinnvilt barnehagebarn i heimen meir.. Men heller ein staut skolegutt som plutselig har lekser å gjør, klassekompiser å bli kjent med og alt det som følge med skulen.. Tjera vena meg.. Kan dåkke tenka dåkke.. !? .. Mini’en blir snart skolegutt.. Men, han blei nesten nettopp født.. Detta kan jo ikkje stemma, men allikavel, så gjør det jo det.. Tidå går ubønnhørlig fremover uansett kor mye man stritte imot, akkurat når man gjerna trur historien e over, så innser man plutselig at den faktisk bare såvidt har begynt..

Alle gangene den fjotten har spunnet rundt som ett løpsk villsvin, i midten av sengå om morgenen, dei va nok bare ett lite varsku på ka som e i vente, vil eg tru..

Mange ganger, når man blir sittande å snakka om Flokken sin, med andre foreldre.. Så blir man som oftast overvelda øve kor ulike kvart barn i Flokken e, sjøl om de har dei samme foreldrene.. Men, ingen e jo like, sånn e det bare.. Eldstemann hos oss, han e den ansvarsfulle som stort sett e sjølgåande, flink på skulen og hjelpe litt te her i heimen.. Han i Midten e hans rake motsetning, der han som den livsnytaren han e, tar ein dag om gangen og virkelig lever i nuet.. Ein bohem uten sidestykke, men med ett rikt indre sinn fylt opp med ufattelig mye kreativitet.. Den guten kan høyra ein sang på radioen, for så å setta seg ner å klimpra melodien ut, på keyboardet sitt..

 

” Litlajentå e et vesen for seg sjøl, der hu stillferdig luska rundt i heimen og alltids har ett eller anna påfunn på gang.. Kanskje e det lekser, somme ganger sitte hu å tutla med nåke men som oftast e det fantaskap..

 

Men Mini’en.. Han e alle sine søskens personlighet i seg sjøl, smelta sammen som i ein diger smeltedigel, og sluttproduktet blei ett fyrverkeri av ett barn.. Tjera vena meg.. Det e som eg og Kånå sa te kvarandre eingang, at hadde me fått “Minstemann” først, ville han mest sannsynlig blitt sistemann og.. Itte dei første årene med den guten i heimen, va me foreldre så på randen av total “meltdown”, at eg har nesten ikkje ord.. Sjølsagt, om man tar bloggen i betraktning, kor kvart innlegg nesten renne over av ord, må det nærmast vær den største underdrivelsen, i detta århundret.. At eg nesten ikkje har ord.. Hadde det ikkje vært for Mini’en, eg e usikker om denna bloggen hadde sett sitt lys..

Eg som stort sett trivdes best i skyggen, eller bakgrunnen, og dyrka anonymitetens stille kamuflasje.. Eg tråkka så te de grader ut av komfortsonen, når trangen te å få ut litt damp i hverdagens ubønnhørlige kvern, begynta detta eventyret..

For det har vært ett reinspikka eventyr, denna reisen både eg, Kånå og Flokken har hatt, med denna bloggen.. Eg føle meg vel litt som ein eventyrar på ett spennande oppdrag, innimellom, underveis på denna ferden med bloggen.. Først kom ein lokalreporter fra bygdebladet der me bodde den gangen, på besøk for å snakka litt om bloggen, og laga ein liten sak om oss.. Så endte me opp med nesten 2 heilsider i Haugesunds Avis, kor Kånå prøvde å snika seg unna heila intervjuet, men journalisten satt å venta heilt te hu kom heim.. Hu stakk på karate trening med Han i Midten, og håpa vel at intervjuet va over når hu kom heim, men sjølsagt ville journalisten ha ett ord med Kånå og..

 

” Så gikk det slag i slag, med 3 dager i panelet på Tv-Haugaland, med vekslande hell.. Eg gjekk jo på ein smell og klarte å gi side-kicket mitt, Karin Berndtsson, ein firer på terningen når eg sko anmelda ein tidligare opptreden, fra detta fyrverkeriet av ei dama..

 

Sjølsagt, så burde hu jo fått seks av seks mulige, for eg hadde aldri turt akkurat det hu gjorde.. Itte tv opptredenen, så kom bLEST Litteratur Festival på banen, og inviterte meg med på ett lite eventyr der.. Og i sedvanlig stil, så rota eg meg opp i å avholda eit slags Stand-Up opptreden, midt inne på Tysværtunet.. Som eg forsåvidt dro litt lengre, med ett par opptredener te.. Ein på Kolnes Sanitetsforening sitt årsmøtet, som rett og slett gikk strålande.. Så gjekk eg på ein kraftig smell, når eg sko gjør ein opptreden for lærerne på Torvastad skule, som sko ha ein avslutnings fest..

Herreguuud.. Eg hadde nettopp laga eit heilt nytt show, som eg hadde jobba med i ei god stund.. Og reklamerte litt på bloggen, om nåken gjerna ville ha meg på besøk..

Dagen ittepå, så va opptredenen i boks, og eg sko i ilden allerede førstkommande fredag, den gangen.. 2-3 dager te å øva seg på, å gjerna memorera det mesta av teksten.. Eg vett ikkje heilt, men om det va det faktumet at det ikkje va inne i ett naust, som eg trudde.. Men, ute på ein kai utenfor naustet, kor myggen nærmast spiste meg opp og stemmen gjerna ikkje rakk så langt som eg håpte.. Som gjorde at den siste opptredenen ikkje blei ein lika god opplevelse, som dei foregåande, det har eg ikkje svar på, egentlig.. Men, eg lærte mye av den opplevelsen der, mildt sagt, og sko eg hoppa ut i det igjen, så blir det ihvertfall ikkje uten mikrofon og ein forsterkar.. Eller myggspray..

 

” Det blei eit lite antiklimaks, kor eg sjøl ihvertfall følte det ikkje heilt gikk som det burde gått.. Eg hadde ein del ting te på tapetet, den sumaren og utover høsten, men eg trakk meg fra alle sammen..

 

Jøje meg, altså.. Alt eg har fått vær med på, bare på grunn av denna plutselige skrivekløå, som oppstod i kjølvannet av Mini’en sin ankomst te verden.. Kor mye eg har tråkka ut av mi egen komfortsona, og latt meg sjøl utfordra min egen terskel, for ka eg gjerna trur eg tør.. Bare fordi eg har delt av vår elleville hverdag, fortalt med mye humor, sjøl ironi og ein god dose med hverdagsgalskap..

Det har nok heilt klart hatt ein slags teraputisk virkning og, vil eg tru, der man har fått blåst litt damp ut, i ein strabasiøs hverdag..

Og istedet for å gjerna gå å tygga litt på ting og tang, gjerna har skrevet meg tom, og publisert det ut på det store world wide web.. Kanskje har man desarmert nåken bomber, som fort kunne blåst ut av proporsjonar.. Men, når Kånå gjerna har lest mine tankar om hendelsar og episoder, som skjer i heimen.. Så har kanskje hu og sett det, fra ein litt aen vinkel, og heller latt seg riva med av humoren..

 

Sånn at man endte opp med å le litt av ting og tang, istedet for å gjerna fly i flint, øve sin kjære mann.. Ein Fatter’n med kronisk forbedringspotensiale, skrivekløa og ein ufattelig evne te å tråkka i salaten, med begge skornå på..

Nei, tidå den flyr avgårde for ein analog mann, i ein digital verden..

Kor ein flodhest har velta seg ut av sitt stille sjølforskyldte eksil, og jumpa ut i nåke eg ikkje hadde fanaring om sko bli det det jaggu meg har blitt.. Ein arena kor ufattelig mange gleda seg øve mine spinnville, ærlige, tankevekkande, forfriskande og te tider heseblesande innlegg.. Ein blogg som e vondt-i-magen gøy, som ein lesar så fint skreiv når hu anmeldte den på Facebook..

Skreven med humoristisk gullpenn på ein tilgjengelig og underholdande måte, en blogg som vil passe de aller fleste midt i blinken..

 

Hjølpes meg.. Igjen har eg kommen meg ut av ei litå skrivetørka, og lufta litt tankar igjen.. Det e det galnaste..

Men, uansett.. Goe søndagen Folkens.. Og tusen takk, for at dåkke lese, likar og deler øve ein lav sko.. Det eg dela med dåken..

Det settes ufattelig pris på.. 🙂 ..

 

 

Romplanten, Bakgården og litt sen Blomstring..

 

Tidligare i år, så ferdigstilte me prosjektet våras fra ifjor, med å omgjør ein ubrukelig bakgård, te ein koselig liten terrassekrok.. Og Fatter’n gjekk te innkjøp av ei merksnodig hengeplante, nærmast på impuls, itte ein liten tur i hagebutikken.. Kun, fordi den såg kul ut.. E det nåke eg ikkje ska skryta på meg, så e det at eg har grønne fingre.. Eg har aldri vært nåke hagemenneske, som har store planer og kunskaper, om kossen ein hage ska se ut.. For all del, eg har planta plen på det førsta huset eg og Kånå hadde sammen, for mange år siå.. Og planta ein tuja hekk i samme slengen.. Når me kjøpte hus ute på landet, så la eg ut sånn rulleplen, og planta tujahekk der og..

Men, der har forsåvidt mine kunnskaper om planter og lignande, meir eller mindre stoppa.. Jaja, eg hadde mange planer på huset på landet, men når me ikkje fikk solgt rekkehuset i byen, så sa økonomien stopp..

Så om planene mine hadde blitt iverksatt, og endt opp med ein nydelig liten hageflekk, det e det ingen som vett.. Og når terrassen i bakgården stod ferdig forrige sumar, og blei malt og nærmast ferdigstilt tidligt i år.. Då måtte me jo pynta med litt grønne planter, og lignande.. Det va då eg kom over denna snodige planten, som med ein gang me kom inn, fanga min interesse.. Kånå va meir lunken te denna planten, men ga vel itte med ett håp om å trumfa gjennom nåke anne, der inne i butikken.. Og som dåkke ser på bildet øverst, så blei det ein fin kontrast te den mørke veggen, inne i hjørna sitt..

 

” Men, når me kikka ut på terrassen her ein dag, så blei me meir eller mindre nåke øverraska, både eg og Kånå.. For denna planten hadde plutselig blomstra opp, med ett mangfold av pyramidelignande blomster..

 

 

 

 

Hjølpe meg, me blei vel nåke satt ut begge to, av at denna planten virkelig ville blomstra te, på denna måten her.. Fra å vær ein slags hengende “bønnestengel” uten nåke form form for knupper på seg, så sprette det plutselig frem fullt av merksnodige blomster.. Om eg sko fått sagt det sjøl, så må jo detta virkelig vær ett strålande kjøp, te ein koselig liten terrassekrok..

Som pga det nydeliga sumarværet me har hatt i år, virkelig har kommen te sin rett, og flittig blitt brukt i år..

Den blei som ein forlengelse av rekkehuset, og ein pass me endelig kunne vær for oss sjøl, og nyta morgensolen.. Før måtte me jo enten venta te solå dukka opp på fremsiden, sånn ca i 1-2 tiden, eller gå på lekeplassen.. For å nyta finværet om morgenen.. Men, her kunne me gå ut klokkå 9 om morgenen, og slikka sol te langt på dag, før solå runda hushjørna..

 

” For dei som gjerna ikkje har følgt bloggen så lenge, så se bildene som komme under, med forvandlingen fra ein ubrukelig bakgård, te ein nydelig liten kosekrok..

Både te inspirasjon og glede.. Kanskje fikk nåken ett tips om ka de kan gjera sjøl, om man har ein plass man vil fornya..

=D

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Goe lørdagen, Folkens..

Han i Boden går te Scenen.. På ein Måte, eller om eg Tør..

 

Itte eg begynte ned denna bloggen som dåkke leserar har strømma te i hopetall, så har det kulminert i diverse krumspring som avis oppslag, tv opptreden og lignande.. Krumspring som forsåvidt va langt ut av komfortsonå, både for meg og gjerna Kånå.. Ei Kåna som absolutt ikkje sko vær med på nåke avis intervju, men som babla i vei som ein foss, når reporteren venta te hu kom heim fra karate trening, med Han i Midten.. Sånn at Kånå som trudde hu gikk klar, måtte i ilden alikavel..

Men, når Knut Netland inviterte Kånå te å komma på tv-sendingå siste dagen, så va det bom stopp.. Ein plass gikk grenså..

Men, det stoppa ikkje der, i kjølvannet av lokal-tv opptredenen så blei eg invitert te bLEST Litteratur Festival.. Ein annerkjent litteratur festival her i landet som har hatt mang ein prominent forfatter på merittlistå.. Det året eg va med så stod Hans Olav Lahlum, Vendela Kirsebom og Hans Wilhelm Steinfeld på plakaten, blant fleire.. Også lille meg då, som hadde rota meg inn i å avholda ett slags Stand up Show.. Gudhjølpe meg, og Herrens trofaste Hærskare..

 

” Eg gikk jo nærmast å grua meg gjennom halve våren, og heile sumaren det året.. Siden festivalen va i oktober..

 

Men, når datoen va der og eg sko te pers å meir eller mindre stod å skalv i bukså før start, og frykta alt fra jernteppe, stotrande framføring og at ingen sko le av mine hverdagslige anekdoter fra ein spinnvill hverdag.. Så sko alle mine frykter og spådommar om komplett katastrofe, rett og slett bli gjort te skamme.. Altmuligmann på Tysværtunet Kultursenter, Frode Førland, hadde snekra sammen ei fantastisk Bod som stod inne i hjørna på lokalet.. Og visualiserte heile den raude tråden fra Bloggen, på ein fantastisk måte..

André Håland drog ein perfekt introduksjon som fikk nervene te å slappa litt av, før eg kasta meg sjøl te løvene.. Det va ingen vei tebake nå..

Men, når eg satte igang og starta på detta “et slags Stand Up Show’et” som eg hadde laga te, og fikk respons fra første stund.. Ja, då gikk det ikkje langa tiå før eg va i flytsonen, hverken meir eller mindre.. Publikum lo, eg babla i vei og spankulerte frem og tebake der framme, som ein fullblods stand up komikar.. Man fikk rett og slett et skikkelig adrenalin kick, av at historiane satt som nåken skudd og at publikum responderte sånn som eg hadde håpa.. Men, heilt klart frykta at de ikkje sko gjør..

 

” Det ga på ein merkelig måte virkelig mersmak, det og stå der fremme å underholda et publikum, sjøl om eg på forhånd hadde vært meir eller mindre pisseredd..

 

Tidligare i år så blei det nok ein opptreden, då i litt mindre format, men opplevelse va den samme.. Damene på Kolnes Sanitetsforening såg ut te å storkosa seg, mens eg fikk detta kicket igjen, av å stå der framme og opptre.. Latteren hang laust i lokalet, historiene kom på løpande bånd og applausen va enorm, når eg takka for meg.. Mon tro om det gjerna va nåken som leita itte gebisset sitt, itte endt opptreden.. Det va rett og slett kjempekjekt, som Rune Bjerga alltid seie i deia her Facebook snuttane sine..

Derfor.. Så har eg funnet ut at eg ska utfordra meg sjøl et par hakk meir, enn eg tidligare har turt.. Å nettopp gjerna gå i Rune Bjerga sine sko, og sy i sammen et slags show..

Eg.. Som stort sett synast at det e heilt greit å ta på seg anonymitetens kamuflasje klær, fordi eg ikkje e vant med å bli gjenkjent.. Eg ska forbløffa meg sjøl å heller gjør det motsatte.. Så te alle som gjerna lurte på kor eg hadde blitt av i her i forrige uka, når det meir eller mindre va null innlegg ute på bloggen.. Så va forklaringen at eg satt å jobba litt med detta showet, og begynte å skriva et slags “manus”, eller ka man gjerna ska kalle det..

 

” Og som det gjerna e viden kjent, klara visstnok ikkje me mannfolk å gjør 2 ting på ein gang.. Derfor blei bloggen nåke forsømt..

 

Så spenn dåkke fast, Folkens.. Han i Boden går te scenen, om nåken tør å ha meg der.. Et fabelaktig show e nærmast ferdigstillt, og nå trenge eg bare ein arena kor eg kan få utfolda meg, med “et slags nytt stand up show”.. Eg må vel muligens finna på et navn te detta showet, men det ska nok gå seg te..

Kånå får vel åndenød, når hu lese detta og finne ut ka eg har brukt tiå på, dei siste vekene..

Men, det e jo ikkje hu som ska skjemma seg ut, sånt sett.. Jaja, litt vil vel muligens gå på hennas bekostning og, sjøl om det gjerna e meg sjøl som “mellom linjene” stort sett gjerna e den som får gjennomgå mest, om man ikkje lese alt stoffet mitt heilt bokstavlig..

 

” Så, siden eg ikkje har all verdens med markedsførings budsjett, ka plass e bedre å markedsføra seg sjøl, enn på min egen blogg..

 

Om du har lyst å se “Han i Boden” fremføra et lite show.. Sleng avgårde ein mail te “[email protected]”..

Kanskje din bedrift trenge litt underholdning te ein sumarfest, eller ska foreningen du e med i ha ein eller anna form for fest/tilstelning.. Så ta kontakt for ein uforpliktande prat..

Detta kan jaggu meg bli gøy, både for meg og dåkke som gjerna har lyst å høyra på.. 

 

Og nå e det gjort, det e ingen vei tebake.. Igjen har eg kasta meg sjøl ut i ukjent terreng, så del gjerna detta innlegget langt ut den store og vide internett jungelen..

Sånn at eg gjerna blir nødt te å ta dett skrittet, uansett..

Hjølpe meg, detta e så gale at eg nesten ikkje har ord.. Men guu, kor gøy det gjerna kan bli, om nåken tar sjansen på ein Massebarns Fatter’n sine anekdoter, omgjort te et slags Stand Up Show…

 

Gi gass og la notå gå.. Og husk, del i vei..😃😃

 

Kontakt [email protected] .. For nærmare avtale og lignande.. Rett og slett..

Og del detta innlegget hemningsløst.. 😃😃

 

Eg, Kånå og ein horde med Brasilianske Vandre Edderkoppar….

 

Foto : Ingve Moss Liknes  Ingve.no

Denna ukå og i helgå, så har ein gammal klassekompis av søster mi, og forsåvidt ein lokal DJ – Helt, delt bilder fra Brasil.. Han e gift med ei Brasiliansk Kåna og sånn som eg har forstått det, så e de på ein litt forlenga ferie, i Brasil.. Jaja, han har jo delt bilder fra Brasil i ei stund nå, men det va et par bilder denna helgå, som meir eller mindre ufrivillig fanga min oppmerksomhet.. For, som dei fleste som har fulgt denna bloggen ei stund, så har det vel fremkommet at eg muligens har ein “smule” edderkoppfobi..

Eg kan rett og slett ikkje fordra dei her småkrypene, uansett størrelse.. Det e som om hjernebarken vrir seg av redsel, når eg komme ut for dei her beistene..

Eg vett ikkje når denna her Fobi’en oppsto, men eg har alltid vært pisseredd edderkoppar.. Mor mi meina, at mi kjære Søster delvis har litt av skyldå, der hu hoppa te som ein stukken gris, i barndommen.. Og sikkert skremte vettet av sin 2 år mindre lillebror, nemlig meg.. Med sine skrekkhyl fra ein anna verden, når hu oppdaga et beist av ein edderkopp.. Det e jo egentlig heilt latterlig, eg e jo på ein måte fullt klar øve det.. Eg lide jo av lett høydeskrekk og har vel et snev av klaustrofobi også, men det har jo forsåvidt ein slags logikk, bak seg..

 

” Men edderkoppar liksom, at små kryp som meir eller mindre e ein promille av min egen materielle størrelse, kan bringa fram ei så stor frykt.. Ja, det henge liksom ikkje på greip..

 

Alikavel, når eg oppdage at ein svær edderkopp blunka dovent mot meg, når eg rota nåke fram i Bodå, eller når ein liten rakkar pile forbi meg på veggen, i taket eller over gulvet.. Ja, då e det som om sjølkontrollen blir bombardert av ei mitraljøse med prosjektiler, og går i full oppløsning.. Hjernen sette igang i alle retningar, og scenarioer lika urealistiske som fra ein splatterfilm, rulla øve netthinnene.. Det e ikkje stort meir å sei om den saken, for det har ikkje blitt bedre med årenes løp, heller tvert imot..

Så, når denna gamle klassekompisen te Søster mi, posta nåken bilder på Facebook fra Brasil, av ein mildt sagt ilter liten krabat.. Ja, då begynte kvernå å gå oppe i topplokket..

Det blei ikkje bedre når han i ett oppfølgings bilde, la te at denna hissigprompen va av et kaliber, som sendte folk på sjukehus.. Herreguuud, då va jo ikkje eg sein om å sjekka nettet, for å innhenta litt total irrasjonell informasjon, om detta krypet.. Ein Brasiliansk Vandre Edderkopp.. Ein av verdens giftigaste edderkoppar.. Gudhjølpe meg og Herrens trofaste Hærskare.. Detta e ein totalt fryktløs krabat som oppføre seg stikk i strid med andre kryp eller edderkopper, på sin størrelse..

 

” Og istedet for å pile te sikkerhet når den møte mennesker, mane den opp te kamp med ein spektakulær krigsdans.. Altså, det e ein spinnvill aggressiv fysak av ein edderkopp sak..

 

Og sånn idiotisk innhenting av informasjon, det e jo heilt typisk for sånne edderkoppfobi befengte individer, som meg sjøl.. Man bare må sjekka opp all tilgjengelig info om sånne kryp, når man blir gjort oppmerksom på de.. Bare for å skremma livskiten ut av oss sjøl.. For tenk om sånne livsfarlige småkryp kan forekomma andre steder, enn nettopp der de kommer fra.. Nåke eg sjølsagt klarte å finna eksempler på, itte ein runddans uten like, på World Wide Web sine utallige sider..

Det va observasjoner fra fleire land i nærheten, kor denna krabaten hadde blitt observert.. Ein krabat som gjerna reiste sammen med ein klase bananer, på tokt te nye kontinenter..

Men, når Danmark dukka opp på denna listå, då gikk eg nærmast i fistel her eg satt, nå begynte det å bli for nærme.. Før eg kleiste igjen laptopen, jogga bort te kjøleskapet og sjekka om me hadde bananer inni der.. Tjera vena meg.. Eg stod som frøsen fast i gulvet der eg kikka på ein stolt klase med svære bananer, slapp ut ett lite fortvila hikst før eg kleiste igjen kjøleskapsdørå.. Tenk om me hadde fått et sånt kryp inn her i heimen.. Altså, oddsen for at det kunne skje, den e jo mikroskopisk.. Men, så lenge det e odds inne i bildet, så e jo alt mulig..

 

” Ka va oddsen for at Leicester sko vinna Premier League, liksom.. Kan Leicester vinna serien, så kan Brasiliansk Vandre Edderkoppar sikkert komma te Norge og.. Heilt klart..

 

Det hjalp jo ikkje på denna irrasjonelle og totalt idiotiska tankerekkå, at denna klassekompisen te Søster mi, fortsatte å posta bilder av edderkoppen, denna ukå.. Nå på Instagram.. Saft og suse altså.. Eg bestemte meg for at nå fikk det holda med detta tullet, igår kveld.. Og tok ein avgjørelse om å ikkje tenka meir på denna forbaska edderkoppsaken.. Det e jo måte på kor mye man ska skremma seg sjøl, med sånne spinnville edderkopp historiar, fra virkeligheten.. Så eg satte på et par episodar med reprise fra Neste Sommer på Tv’en, før me gikk og la oss, igår kveld..

Det va ein vennlig kveld som høflig tok meg inn i nattå, og eg slokna sannsynligvis ganske så kjapt.. Heilt klart før Kånå, ihvertfall..

Kånå hadde høyrt litt på musikk på mobilen sin, før hu og kjente at søvnen trengte seg på, skrudde telefonen av og la seg te rette.. Eg vett ikkje, men all denna funderingå og bildene av denna edderkoppen, hadde heilt klart gjort et sterkt inntrykk.. Både på meg og underbevisstheten min.. Der eg lå og småsvetta og drøymte om horder av Brasilianske Vandre Edderkoppar, som erobra heimen vår.. Eg har det med å få ufattelig livlige drøymar, som oppleves som skrekkelig levande, når eg gjerna har tenkt for mye, på et eller anna..

 

” Så, når Kånå i et sjeldent øyeblikk sikkert hadde fått litt “ild i torvå”, og lurte ei hånd inn under dynå mi.. Ei hånd som traff 10 cm under kneskålå, før den sneik seg oppover med kitlande bevegelser..

 

Herregud.. Det gjekk som det måtte gå, og heilt sikkert som ein følge av ukens edderkopp begivenheter.. Eg spratt opp av sengå som ei marokkansk fjellgjeit, treiv te meg det nærmste våpenet eg kunne finne og begynte å dundra ei bok fra nattbordet på dynå.. Mens eg kauka ut – Edderkoooopp, edderkooooopp… Kånå skvatt jo te som ei forskremt gardabikkja, som nettopp hadde fått kraftig skjenn av eigaren sin, og krøyp sammen borte i kroken sin.. Mildt sagt, meir eller mindre sjokkert..

Det va som når man spille av ei scena fra ein film, men i hurtigare hastighet, der eg i fistel vekselsvis stod og hoppa, dundra på dynå og kauka ut i fryktsom redsel..

Fri og bevare meg vel.. Eg kom ikkje te meg sjøl før Kånå klarte å skru på lyset, og eg innsåg at sengå våras ikkje va befengt, med ein flokk aggressive sambadansande Brasilianske Vandre Edderkoppar.. Hjarta dunka som besatt, blikket mitt va forvridd av redsel og eg kikka forfjamsa rundt meg.. Men, når redselen hadde galoppert øve andletet mitt, og endt opp nere i tærnå.. Og bølgene av frykt forlot kroppen, mens eg slapp ut nåken gispande hikst av skrekk..

 

” Så snakka Kånå beroligande og langsomt te meg, for å roa meg heilt ner.. Og når eg fikk fortalt Kånå om årsaken te min totalt irrasjonelle oppførsel.. Ja, då fikk hu knekken i knærnå og latterkrampen skylte gjennom hennas lekre smekre kropp..

 

– Herreguud, Frode.. Eg trur du e nødt te å søka profesjonell hjelp eg, for denna her edderkopp skrekken din.. Kakla hu fram, innimellom latterhikstene..

Tjera vena meg.. Eg kunne vel nesten ikkje vær nåke anna, enn enig med hu..

Før eg la meg te rette i sengå igjen, mens Kånå fortsatt lå og humra litt for seg sjøl, ute på vingen sin.. Hu turte ikkje nærma seg meir igår natt.. Men, eg kan vel ikkje anna enn takka meg sjøl..

For, sånn kan det gå.. Når ein kraftig dose edderkoppfobi, meir eller mindre tar knekken på ein liten dose “ild i torvå” ..

Heilt klart..

=D

 

 

“Boden” har fått seg ein Liten “Facelift”

Heisann Folkens..

Nå har det jaggu meg vært nåken dagar uten innlegg, og det har sin enkle forklaring med at eg har jobba litt med designet te bloggen.. Og siden eg ikkje har all verdens tid te å setta meg ner for å skriva, så har den tiden eg har tilgjengelig, blitt brukt på ein liten oppussing av lesaropplevelsen te dåkke leserar.. Det har egentlig stått på stedet hvil i lange tider nå, detta designet eg har hatt.. Men, det har vært nåken ting eg virkelig har hatt lyst te å ordna, men bare ikkje har hatt tid te..

Det e absolutt ingen radikale endringar som har blitt gjort, men meir småting som eg har tenkt på lenge..

Og itte litt lett korrespondering med kontakten min i Adlink, han Thomas.. Som kom med enkle og konsise meiningar te ka som kunne gjerast bedre, så e eg meir eller mindre i boks nå.. Det einaste som mangla nå, det e å få på plass ein header på toppen av bloggen, rett og slett.. Det e jo ein kjensgjerning at akkurat som meg, så e dei fleste bloggleserar på mobilplattformen, når de gjerna lese bloggerane som de følge.. Så det e der man gjerna vil merka mest forskjell, med eit mye meir “smooth” og reint design..

 

” Men, det e nåken element som gjerna komme best fram, om man lese bloggen på ein laptop..

 

For, om man trykke på dei 3 strekane ved siden av logonavnet på mobil, så komme det opp ein meny som linke te sosiale medier.. Men, der e det og link til ei Om oss sida, Medier og Kontakt.. Og, for å gjerna få best lesar opplevelse av akkurat dei sidene, vil eg anbefala å bruka vanlig datamaskin, eller nettbrett.. Skjønt, det e ingen problem å lesa dei sidene på mobil heller, for all del.. Man e nødt te å ta hensyn te den plattformen som blir mest brukt, te å lesa denna bloggen vår..

Og det e uten tvil og heilt logisk mobiltelefon, men det e kjekt å kunna bruka nåken muligheter man har, i designprogrammet.. Te å laga noen sider som blir flotte på større skjermer og..

Det e egentlig svært lite som e “nytt” i denna oppussingen, men mye som ser mye bedre ut.. Sjølve innleggene har fått ny visning av bilder, og litt meir tekst under hovedbildet, som fortelle litt om ka innlegget gjerna handle om.. Videre nedover har det blitt litt “reinare” oppsett av både populære innlegg, kategorier og arkiv.. Med nedtrekksmenyer te dei 2 sistnevnte.. Heilt nederst har og “footer’en”, fått ein liten facelift med litt diverse info og diverse..

 

” For all del, det kan godt vær det blir bitte litt små endringar her og der, men nå synast eg det ser veldig fint ut..

 

Spesielt når man trykke seg inn på innleggene, så vil man få ein meir “billedskjønn” opplevelse, når man lese.. Med nye fonter på uthevede avsnitt, finere overskrifter og enkle muligheter om man vil dele innlegg videre, eller lika bloggen på Facebook.. Ja, akkurat med tanke på det med å lika bloggen på Facebook, så har gjerna mange fått invitasjon te å lika bloggen.. Og for dei som gjerna ønske å følga bloggen videre, hadde eg satt pris på om dåkke kanskje hadde takka ja, te invitasjonen.. Det e faktisk ufattelig mangen av dåkke der ute, som trykka liker og dele på innlegg, men som fortsatt bare e invitert.. Men, for all del, det e ingen tvang.. =D

Eg fikk forresten plutselig ett problem her tidligare i helgå, for mens eg holdt på å styra på med denna faceliften, endte plutselig heile bloggen litt forskjøvet te venstre, på mobilplattformen.. Og eg hadde ikkje peiling på ka eg hadde trykka på..

Eller, for å vær heilt ærlig.. Så huska eg heilt sikkert ikkje.. Det e ein av utfordringane når man e godt voksen, og styra med bloggdesign..  Man huska ikkje alltid heilt ka man gjør, og får jo då ein “liten” utfordring i det med å fiksa opp i det, igjen.. Eg fant ihvertfall ikkje ut ka som gjorde at bloggen hang meir øve te venstre, enn te høyre.. Og ga egentlig opp i å få ordna opp i det problemet.. Så, plutselig i går kveld når eg egentlig holdt på med nåke heilt anna, og sko inn på mobilen for å sjekka kossen det blei, det eg holdt på med.. Ja, då hadde plutselig bloggen plassert seg sånn som den sko, og va midtstilt på mobil’en..

 

” Og eg hadde ikkje den fjernaste fanaring, øve ka eg hadde gjort for å få det te å bli sånn.. Merksnodige greier, egentlig.. Men, fint blei det, rett og slett..

 

Det e ufattelig mye man må ta hensyn te, når man styre med bloggdesign.. Man må ha ett design som gir dåkke leserar, den beste opplevelsen.. Men og passa på at det ikkje blir for mye dill dall, sånn at siden bruke lang tid, på å laste seg inn.. Det ska væra enkelt, men og gjerna litt unikt.. Det ska se flott ut, men heller ikkje vær for prangande.. Hjølpe meg, man kan jo bli gal av mindre vett dåkke.. Eg har generelt sett ikkje brydd meg så alt for mye om slike ting, men heller hatt fokus på innholdet..

Men, eg har vel innsett at innholdet må ha ein fin innpakning og, så nå håpa eg dåkke leserar e lika fornøyd som meg sjøl..

For, nå synast eg at det virkelig ser bra ut, uten at det e for innvikla.. Designet e enkelt, sjølforklarande og visuelt pent å sjå på.. Men, det kan jo alltids vær det e nåke eg ikkje har tenkt på.. Så, om det e nåke dåkke leserar gjerna savne, eller synast ikkje e bra.. Så ikkje nøl med å legg igjen ein kommentar nedenfor, eller på Facebook.. På sånn generell basis, har dåkke leserar ein tendens te å kommentera innleggene på Facebook, nåke eg absolutt ikkje syns e dumt å gjør..

 

” Men, det e muligheter for å gjera det her inne på bloggen og, men akkurat det gjere dåkke akkurat som dåkke vil med.. Heilt klart..

 

Sånn.. Då har eg forklart litt om fraværet dei siste dagane, litt om designet og så får man konsentrera seg om litt nytt innhold igjen.. Me har faktisk hatt ein skikkelig flott helg her i heimen, te nå..

 

Jubileum, Mini’en og andre Finurlige tankar..

Mini’en, som forsåvidt e den største årsaken te at det blei ein blogg.. =D

 

Idag… Så e det på dagen 2 år siden denna bloggen blei ein realitet.. Det va den dagen eg mota meg opp, å la inn ein del av hverdags anekdotene eg hadde skrevet på Facebook.. Den dagen, så hadde eg aldri i verden trudd at det sko bli, det som det har blitt te idag.. Ein reinspikka arena for humor, hverdagsgalskap og finurlige skråblikk fra Fatter’n..

Det e egentlig heilt sprøtt kossen denna bloggen har blitt mottatt, av dåkke leserar..

Spesielt itte eg laga Facebook siå ett par månader seinare, i slutten av november 2015.. Læringskurven va bratt og for ein som hadde valgt å skriva på dialekt, trudde eg ærlig talt at detta bare kom te å bli ett slags familie/venner fenomen.. For meiningå va egentlig bare å samla alle historiene som va kommen te då, på ein plass.. Sånn at det va enkelt finna de igjen, istedet for å bla nedover Facebook veggen min..

 

” Når eg nesten på dagen ett år itte eg laga Facebook siå te bloggen, så la eg te ein sånn anmeldelse funksjon..

 

Nåke eg egentlig va litt engstelig for å gjera, for man kunne ikkje sletta anmeldelsene man fikk.. Så uansett kossen det kom te å utvikla seg, så måtte de stå der.. Ikkje det at eg trur eg hadde gått te det skritt å sletta nåke, for all negativ omtale, kommentarer og lignande.. Det kan projiseras øve te nåke positivt.. Om man bare e voksen nok te å takla kritikk..

Eg må innrømma at eg i bunn og grunn e glad eg ikkje e nåke ungkalv, når bloggen forsåvidt har fått den suksessen den har..

Men, ikkje bare må man tåla kritikk på ein god måte, man må og væra voksen nok te å setta pris på alle positive tebakemeldingar og lignande.. Rett og slett væra ydmyk øve dei følgerane og leserane man har, og som velge å lesa mine historiar fra vår elleville hverdag.. Ihvertfall når 71 av de har valgt å legga igjen strålande anmeldelser, inne på Facebook siden..

Ei Facebook sia som har passert 5000 følgerar.. Tjera vena meg, vettu..

 

” På unna ett år, så har 67 stykk valgt å legga igjen ein 5’er,, Toppscore.. 3 har trykka på 4 stjerner.. Og 1 har anmeldt bloggen te ein 1’er.. Men han va fra Pakistan, så for han va det nok ei rett anmeldelse.. Han forstod sikkert ikkje ett kvekk norsk..

 

Mange har og valgt å skrevet nåken ord unna stjernene di gav bloggen, og det finnes ikkje ett einaste ukvemsord.. Eg kan nesten ikkje huska på dei 2 årene som eg har skrevet denna bloggen, at det har kommen nåken negative kommentarer.. Det va ei som bemerka at eg muligens hadde ett lite overforbruk av komma’er, og itte ein liten gjennomgang av innleggene mine, den gangen..

Så måtte eg jo bare innrømma at hu hadde heilt rett.. Det meir eller mindre florerte med kommaer, i alle historiane mine..

Ei hengte seg litt opp i ordelingå mi, som ifølge hu ikkje va heilt optimal.. Men meir på ein humoristisk måte, enn som einsidig negativ kritikk.. Eg huska ivertfall at kommentartråden unna akkurat det innlegget, den blei ganska så morosam, ittekvart.. Eg ana ikkje koffår eg gjerna har sluppet klar negative vibber, inne på min blogg..

Men, det kan muligens ha nåke med at eg kverne på med mitt.. Og ikkje har så voldsomt med meinigar, om det eina eller det andra.. Min blogg e ikkje ein sånn blogg..

Ein blogg som på død og liv ska provosera, imponera eller skapa sensasjoner..

 

Eg har gjerna valgt den lange veien te den statusen bloggen har oppnådd.. Men, eg trur det e viktig om man vil skapa ein blogg som engasjere, skapa positivitet og får følgere som blir værande.. Følgerar som komme tebake og lese igjen og igjen, fordi man gjerna sitte med ein god følelese inni seg, når man e ferdig å lesa..

Ikkje minst trur eg at alle som lese om oss, dei føle de lese nåke ekta.. Nåke realistisk..

Ikkje nåke som e pynta på, photoshoppa ut av denna verdenen eller på ein eller anna måte virka tilgjort.. For eg fortelle jo bare om ein småbarnshverdag i ein massebarnsfamilie, akkurat som den e.. Uten filter, krydra med humor og bøtter og spann med selvironi.. Ein liten dose sjølinnsikt e vel heller ikkje å forakta..

 

” Denna bloggen e ikkje ein sånn glansbilde blogg, som vise ein illusjon av ein virkelighet, som ikkje finnes.. Men, nåke som e så nært hverdagen te dei fleste, at gjenkjennelse faktoren blir høg..

 

Eg har på følelsen av at mange som starte med blogg, trur at det e så steikje viktig å meina nåke.. Og får seg ein mega øverraskelse, når gjerna nåken andre meina nåke anna.. Og man ende opp med full oppstandelse i kommentarfeltet, og suse oppover på Blogglisten.no.. Så har eg og på følelsen at mange jenter trur kropp e viktig, for å hanka inn leserar..

Men e de klar øve ka slags leserar som står bak ei ny lesar-rekord, itte å ha nærmast posert i nettoen.. Eg trur ikkje det..

Egentlig, så har eg gjort alt man ikkje ska gjør, når man starte ein blogg.. Eg skrive på dialekt.. Eg har ett himla langt bloggnavn.. Eg har ikkje hatt ein einaste giveaway.. Plutselig, så har eg gjerna ikkje skrevet på ei veka.. etc, etc..  Alikavel, så har bloggen bitt seg fast inne på Blogglisten.no, og e meir eller mindre alltid inne blant dei 200 mest leste bloggene i landet..

Kor mangen aktive blogger det e i Norge, det vett eg ikkje.. Nåken seie 300 000 – 500 000, andre seie meir.. Kanskje e det mindre..

 

” Uansett.. Så e det godt gjort av ein blogg, som meir eller mindre har gjort alt motsatt, av det som blir rekna som oppskriftå for å lykkast.. Å klara den prestasjonen.. Å som regel vær blant dei 200 mest leste bloggerne..

 

Også har man allt som har skjedd, dei her 2 årå.. Pga Bloggen.. Først havna me i Sveiobladet, som gjorde ein flott artikkel om bloggen.. Ikkje så lenge ittepå kom Haugesunds Avis med ein forespørsel, og Stine Helgesen-Eide skreiv ein ny flott artikkel.. Ein sak som sendte meg rett i panelet på TvHaugaland, ukå itte påsken tidligare i år..

Og det stoppa ikkje der.. For i kjølvannet av tv-opptredenen, så fikk eg ein invitasjon om å vær med på bLEST Litteratur Festival, i år..

Og endte opp med å avholda “eit slags Stand Up Show”, midt inne på Tysværtunet.. Det e heilt sprøtt.. Eg har på ein måte blitt kasta så te de grader ut av komfortsonen, dei to årene som har gått.. Spesielt i år.. Eg har vært så heldig og fått samarbeida med mange ufattelig kjekke folk, og bedrifter.. At det nesten ikkje e sant..

 

” Og eg trur ikkje det går an å visa kor takknemlig eg e, for dei mulighetene som har åpna seg.. Det e nesten på randen te uforståelig..

 

Så… Idag… 2 år itte detta eventyret med blogg starta.. Så vil eg bare utrykka ein stor takk te først og fremst alle leserar og følgerar.. Tusen hjertelig takk, for at dåkke igjen og igjen komme inn på bloggen og lese..

Og ikkje minst Tusen takk, te alle som har samarbeida med bloggen i løpet av disse 2 årene.. Ingen nevnt, ingen glemt.. ;D

Og te slutt, så må eg bare takka for alle turane ut av komfortsonen, som eg har måtta ta.. Det har rett og slett vært ett eventyr.. Og eg har ein liten snikande følelse, om at eventyret ikkje e over ennå..

 

Men igjen… Mens me feire 2 års jubileum, har endt opp med over 5000 følgerar på Facebook og mange spennande muligheter har åpna seg..

Tusen Hjertelig Takk… Te dåkke alle sammen…

=D =D =D

 

 

The Story – Litt om Oss te nye leserar..

2015_06_10_19-1975755-10-1463835953538

 

Me satt på Bømlo i hyttå te Svigerinnå og Bror te Kånå i påsken, og hadde oss litt godt i glasset og koste oss skikkelig. Og itte litt høytlesning fra bloggen så nevne Svigerinnå at det ikkje va ett sånt “Om oss” innlegg, ellår presentasjon på bloggen..

Ikkje ein skikkelig ivertfall..

Så, itte over ett halvt år med blogging, e det gjerna på tide med eit lite innlegg “Om oss”…

” The Story, på ein måte.

Det starta egentlig på fødestuå den 5 Juli for 3 år siden, Kånå hadde blitt lagt inn ca 1 uka i forveien siå vannet va begynt å gå. Storken hadde feilberegna kraftigt, og Mini’en dukka opp nesten 2 månader for tidlig…

Eg og Kånå hadde allerede 3 småtroll fra før, Litlajentå på 4 snart 5 år, Han i Midten på 8 og Eldstemann se snart e 11 år…

 

På toppen av heile denna fadesen med Storken, hadde me bestillt feriehus i Danmark fra den 6 Juli.. Så eg og Kånå hadde blitt enige om at eg bare sko reisa med dei andre 3, om ikkje Mini’en va kommen te verden før.

For sikkerhets skyld hadde eg avtalt å ha med meg han eg har fra før på 21, som stand in for Kånå.. Det e som eg har sagt før, forskjell på og vær “toskjen” og “idiot”, og eg va ikkje såpassa idiot at eg reiste på tur me 3 galne småtroll, heilt aleina..

Heldigvis, spant an ut i 3 tiå, midt på nattå, eg rakk å holda an litt, gratulera Kånå og sova ca 3-4 timar, før ferden te Danmark starta…

” Og det e liksom litt symptomatisk for livet etter fjerdemann, Mini’en …

Stikkordet må vær “hektiskt”..

 

nina_iphone_379-1975755-10-1463847066069

 

Der dei andre 3 hadde kvar sine forskjellige egenskaper, i sine fyste leveår. Hadde Mini’en alle sammen, på eingang.

” Han va ett fyrverkeri, and then some…

Hverdagen gikk fra å væra mildt travel, te usannsynlig hektiskt. Og når an va halvannen månad, skjedde det som egentlig e forløparen te at det i det heila tatt e blitt ein blogg av det…

 

Kånå va heima med Flokken, mens eg va på “SildaJazz” med svigers og bror min. I vanvare kom eg te å legga mobilen fra meg på bordet, når eg va nødt te å avlegga et lite besøk på “Litlahuset” ..

Då såg bror min og hans utkårede kjekke kjæreste, sjangsen te å ha det litt morsomt på min bekostning..

De la inn ett par famøse statusoppdateringar på min Facebook vegg. Om eg ikkje huska feil, så va den eine “Dritings.com” .. Det va den Kånå fikk med seg og, for hu va kjapt ute med å kommentera, og indirekte med på å gi bloggen sitt navn…

” Svaret va enkelt, og sånn omtrent så detta …  “Flottings, nøklane te Bodå står i ” …

 

Og det gjorde de jaggu meg og … Itte litt godsnakking, fekk eg komma inn, men det såg svart ut ei stund der…

Den påfølgande søndagen kor eg mildt sagt va ute av drift og Kånå ikkje ville vekka meg, så klarte hu å trø gjennom ei hylla og vrikka foten kraftigt ute i Bodå..

Mandagen kom og eg måtte på jobb.. Litt utpå dagen va det nåken så klaga seg litt på Facebook, øve at de hadde det så travelt. Sikringane i hjernebarken gjekk, lyset kom på og min fyste historie på Facebook va ett faktum..

” Den kan du lesa her – You missed a spot..

 

Eg så ikkje hadde meir enn 8-10 likes, når eg la nåke ut på Facebook hadde plutseligt 52…

“Ei spira va sådd…

Eg følgte opp med fleire anekdoter fra hverdags galskapen i heimen. “Bodå” blei ein gjengangar, ein plass for litt selvransakelse og arena for bot og forbedring…

Treffresponsen va vekslande, men eg va igang.. Eg hadde funne ein måte å få ut litt damp i hverdagen.. Ein slags sjølterapi…

 

Så, litt utpå seinsumaren 2015 og itte å ha terrorisert mine Facebook venner, med mine anekdoter, i ett par år.

Logga eg meg inn på Blogg.no, itte fleire anmodninger om at eg burde starta ein blogg… Eg lagde ein profil, og trykka enter…

Jeg Gikk Bare i Boden en Tur.Blogg.no..

 

1975755-7-1446756415958-n800

 

For så å få fullstendig angst, og logga meg ikkje inn igjen før itte 3 uker…

Eg la inn ein del av historiene fra Facebook, for så å venta på responsen… Og den kom, fyst 50 leserar, så 150 … 200…

Før eg fekk ein toppnotering, se blei behørlig feira i detta innlegget her – Bading, varmtvann og Tantå te Kånå..

” 1. plass på kommune listå i Haugesund… Og rett inn på Topplisten på Blogg.no…

 

Tjera vena meg…

 

Og der i fra, har det bare tatt av… Det e ikkje ein glansbilde blogg øve kor flott me har det, men heller rett fra levra kossen hverdagen e, med små barn i hus..

” Ein arena for humor, hverdags galskap og finurlige skråblikk fra ein massebarns pappa …

Eg trur det e det som gjør at så mange komme igjen og lese, det at det e så folkeligt og gjennkjennbart. Det e rett og slett sånn gjerna dei fleste av oss har det i heimen..

Så, “Bodå” e nok kommen for og bli… Så lenge dåkke leserar stikke innom.. =D

Og detta får bli våras “Om oss”…

 

” Jeg Gikk Bare i Boden en Tur – The Story..

 

Les, lik og del øve ein lav sko, anbefal te venner og familie om du lika oss…

Ha ein strålande dag videre… =D

 

Jeg Gikk Bare i Boden en Tur – The Story ..

2015_06_10_19-1975755-10-1463835953538

 

Me satt på Bømlo i hyttå te Svigerinnå og Bror te Kånå i påsken, og hadde oss litt godt i glasset og koste oss skikkelig. Og itte litt høytlesning fra bloggen så nevne Svigerinnå at det ikkje va ett sånt “Om oss” innlegg, ellår presentasjon på bloggen..

Ikkje ein skikkelig ivertfall..

Så, itte over ett halvt år med blogging, e det gjerna på tide med eit lite innlegg “Om oss”…

” The Story, på ein måte.

Det starta egentlig på fødestuå den 5 Juli for 3 år siden, Kånå hadde blitt lagt inn ca 1 uka i forveien siå vannet va begynt å gå. Storken hadde feilberegna kraftigt, og Mini’en dukka opp nesten 2 månader for tidlig…

Eg og Kånå hadde allerede 3 småtroll fra før, Litlajentå på 4 snart 5 år, Han i Midten på 8 og Eldstemann se snart e 11 år…

 

På toppen av heile denna fadesen med Storken, hadde me bestillt feriehus i Danmark fra den 6 Juli.. Så eg og Kånå hadde blitt enige om at eg bare sko reisa med dei andre 3, om ikkje Mini’en va kommen te verden før.

For sikkerhets skyld hadde eg avtalt å ha med meg han eg har fra før på 21, som stand in for Kånå.. Det e som eg har sagt før, forskjell på og vær “toskjen” og “idiot”, og eg va ikkje såpassa idiot at eg reiste på tur me 3 galne småtroll, heilt aleina..

Heldigvis, spant an ut i 3 tiå, midt på nattå, eg rakk å holda an litt, gratulera Kånå og sova ca 3-4 timar, før ferden te Danmark starta…

” Og det e liksom litt symptomatisk for livet etter fjerdemann, Mini’en …

Stikkordet må vær “hektiskt”..

 

nina_iphone_379-1975755-10-1463847066069

 

Der dei andre 3 hadde kvar sine forskjellige egenskaper, i sine fyste leveår. Hadde Mini’en alle sammen, på eingang.

” Han va ett fyrverkeri, and then some…

Hverdagen gikk fra å væra mildt travel, te usannsynlig hektiskt. Og når an va halvannen månad, skjedde det som egentlig e forløparen te at det i det heila tatt e blitt ein blogg av det…

 

Kånå va heima med Flokken, mens eg va på “SildaJazz” med svigers og bror min. I vanvare kom eg te å legga mobilen fra meg på bordet, når eg va nødt te å avlegga et lite besøk på “Litlahuset” ..

Då såg bror min og hans utkårede kjekke kjæreste, sjangsen te å ha det litt morsomt på min bekostning..

De la inn ett par famøse statusoppdateringar på min Facebook vegg. Om eg ikkje huska feil, så va den eine “Dritings.com” .. Det va den Kånå fikk med seg og, for hu va kjapt ute med å kommentera, og indirekte med på å gi bloggen sitt navn…

” Svaret va enkelt, og sånn omtrent så detta …  “Flottings, nøklane te Bodå står i ” …

 

Og det gjorde de jaggu meg og … Itte litt godsnakking, fekk eg komma inn, men det såg svart ut ei stund der…

Den påfølgande søndagen kor eg mildt sagt va ute av drift og Kånå ikkje ville vekka meg, så klarte hu å trø gjennom ei hylla og vrikka foten kraftigt ute i Bodå..

Mandagen kom og eg måtte på jobb.. Litt utpå dagen va det nåken så klaga seg litt på Facebook, øve at de hadde det så travelt. Sikringane i hjernebarken gjekk, lyset kom på og min fyste historie på Facebook va ett faktum..

” Den kan du lesa her – You Missed a spot..

 

Eg så ikkje hadde meir enn 8-10 likes, når eg la nåke ut på Facebook hadde plutseligt 52…

“Ei spira va sådd…

Eg følgte opp med fleire anekdoter fra hverdags galskapen i heimen. “Bodå” blei ein gjengangar, ein plass for litt selvransakelse og arena for bot og forbedring…

Treffresponsen va vekslande, men eg va igang.. Eg hadde funne ein måte å få ut litt damp i hverdagen.. Ein slags sjølterapi…

 

Så, litt utpå seinsumaren 2015 og itte å ha terrorisert mine Facebook venner, med mine anekdoter, i ett par år.

Logga eg meg inn på Blogg.no, itte fleire anmodninger om at eg burde starta ein blogg… Eg lagde ein profil, og trykka enter…

Jeg Gikk Bare i Boden en Tur.Blogg.no..

 

1975755-7-1446756415958-n800

 

For så å få fullstendig angst, og logga meg ikkje inn igjen før itte 3 uker…

Eg la inn ein del av historiene fra Facebook, for så å venta på responsen… Og den kom, fyst 50 leserar, så 150 … 200…

Før eg fekk ein toppnotering, se blei behørlig feira i detta innlegget her – Bading, varmtvann og Tantå te Kånå..

” 1. plass på kommune listå i Haugesund… Og rett inn på Topplisten på Blogg.no…

 

Tjera vena meg…

 

Og der i fra, har det bare tatt av… Det e ikkje ein glansbilde blogg øve kor flott me har det, men heller rett fra levra kossen hverdagen e, med små barn i hus..

” Ein arena for humor, hverdags galskap og finurlige skråblikk fra ein massebarns pappa …

Eg trur det e det som gjør at så mange komme igjen og lese, det at det e så folkeligt og gjennkjennbart. Det e rett og slett sånn gjerna dei fleste av oss har det i heimen..

Så, “Bodå” e nok kommen for og bli… Så lenge dåkke leserar stikke innom.. =D

Og detta får bli våras “Om oss”…

 

” Jeg Gikk Bare i Boden en Tur – The Story..

 

Les, lik og del øve ein lav sko, anbefal te venner og familie om du lika oss…

Ha ein strålande dag videre… =D

Blogglisten hits

De Aller Beste – Fra Boden…

Bestof

 

Dei aller beste og mest leste – Fra Jeg Gikk Bare i Boden en Tur…

I noenlunde heilt tilfeldig rekkefølge..

Ein liten kavalkade, på ein måte..

=D

 

Dagen då livet blei snudd opp ner….

Dagen då livet blei snudd opp ner….

Ett av dei aller mest leste innleggene av alle… Fra oppstarten te nå… Og e ein liten beretning om kossen livet tok ein bråvending, den dagen Mini’en kom te verden…

Pedagogisk korrekt – Ett uoppnåelig luftslott i himmelen..

Pedagogisk korrekt – Ett uoppnåelig luftslott i himmelen….

Denna kom ein morgen eg satt og rydda i nåken esker, og fant ei bok Kånå hadde gitt meg… Om barnepedagogikk og lignande… Og rett og slett syntes at den liksom ikkje passa heilt for oss… Liksom..

Jesus feis og…. !!

Jesus Feis Og….

Dei to minste kom heim fra barnehagen, ein barnehage så hadde begynt med “smart mat” .. Sunt og godt… Men alle gode ting, har en bakside… Mildt sagt..

Turbo’en på Sparkesykkel…. Hjeeeelp….

Turbo’en på sparkesykkel…

Her blei eg lurt trill rundt, av Kånå og Litlajentå… Heilt sikkert fullt fortjent… =D

You missed a spot…

You Missed a Spot…

Årsaken te at det forsåvidt har blitt ein Blogg ut av det.. Og meir eller mindre den første anektdoten fra vår livlige hverdag.. =D

Svoger min, Svigerfar og den berømta Gulrotkakå…

Svoger min. Svigerfar og den Berømta Gulrotkakå….

Kånå sin favoritt rett og slett… Sikkert fordi det for ein gangs skyld ikkje gjekk på hennas bekostning.. Men bror hennas… =D

Ei Heimreisa i Beste Jeg Gikk Bare i Boden Stil – And then some…

Denna tok rett og slett heilt av… Fra ein heisatur av en ferjetur med Fjordline, heim fra Danmark…

Hytteturen..

Hytteturen…

Igjen ein av dei aller mest leste … Fra første gang me lånte søster mi si hytta, og før Mini’en kom te verden…

Jeg Gikk Bare i Boden en Tur – The Story

The Story…

Ett innlegg så blei laga fordi me i godt lag hos svoger og svigerinne, fant ut eg ikkje hadde nåke Om Oss innlegg…

Bedre Tider – Man må alltid ha ett håp…

Bedre tider ? – Man må alltid ha ett håp…

Egentlig bare litt om kossen hverdagen foregår… Hos ein “Massebarns familie” …

Utedassen …

Utedassen…

Ein forretnings ide blir til… =D