Fransk Fiskegryte – Eldstemann har blitt Kokk …

 

Jøje meg, altså … Her gjør eg comeback itte en månad på sidelinjå, også går eg lukst på ein ny smell å holde kjeft i uka … Men, te mitt forsvar så har det vært ei absolutt ellevill uka, kor tempoet har nådd nye høyder her i heimen. Kånå har nemlig gått å hangla i ei litå stund. Eg trur det har vært ein blanding av influensa, bihulebetennelse og ein liten smule utbrenthet. Og ei Kåna på randen av utmattelse, kombinert med sjukdom, fire spinnville barn samt ein mann med kronisk forbedringspotensiale som glasur på “kaken”…

 

Det e nok neppe verdens beste kombinasjon. Mildt sagt. Og når det då har vært heilt “Texas” på jobb, blei det lite tid igjen te skriverier … 

 

Men, nå e det endelig helg, Kånå e på bedringens vei og Fatter’n har funnet frem laptopen igjen. Heilt fantastisk. Og det har forsåvidt ikkje bare vært stress og kav, her i heimen, sjøl om nåken hadde gått ned for telling. Me begynne tydeligvis å høste fruktene av Eldstemann sine mat og helse timer, på skulen, kor de lære seg både det eina og det andra. De må til og med gjøre lekser heima som gjerna omhandle det å laga ein middagsrett, bake ett eller anna og andre mildt overraskande saker og ting … 

 

 

Saker og ting som ikkje Fatter’n kan huska at han måtte gjør, når me hadde heimkunnskap på skolen … Forresten, så gjorde ikkje eg så mye på heimkunnskapen sånn egentlig, om eg ska væra heilt ærlig …

 

For eg og ein aen, me va på gruppa med Cecilie. Og Cecilie va heilt rå i heimkunnskap. Alt me gjorde og forsåvidt fikk beskjed om å gjera, så det ikkje såg ut som om me gjorde absolutt ingenting, det va å fly rundt Cecilie som flittige arbeidsmaur. Rett og slett finna frem alt hu trengte, samt vaska opp og rydda når maten va ferdig. 

 

Så fiksa Cecilie resten. Et meget fruktbart og høyst effektivt opplegg, den gangen, men som nå muligens e ein medvirkande årsak te at eg har ett kronisk forbedringspotensiale, liksom … 

 

 

Men, nok om meg … Overskriften og bildet handla om nåke heilt anna enn meg. For Eldstemann hadde nemlig fått i oppgåva å laga ein middagsrett her i ukå, nærmare bestemt ei Fransk Fiskegryte. Så, når eg kom heim fra ein mildt stressa dag på jobb, stod denna staute karen på kjøkken og kokkelerte te den store gullmedaljen.

 

Gudhjølpe meg, og Herrens trofaste Hærskare …

 

Ei nydelig duft hadde spredt seg i heimen, og grytå såg mildt sagt skremmande innbydande ut … Eg varta rett og slett ein smule forventningsfull, der eg gikk med nasen te værs og drog inn sneken av ein nydelig gourmet middag … Skulen har definitivt kommen lengre enn når eg gikk der å laga pannekaker, blomkålsuppa eller lignande … Jaja, eller Cecilie lagde då, og ikkje meg, i all rettskaffenhet … 

 

Herreguuuud … Når den førsta skjeiå tok turen fra fatet, og traff smaksløkene i kjeften … Ja då va det som om ett fyrverkeri av sjeldent kaliber gikk av, nakkahårene reiste seg og ikkje siden eg fikk Kongekrabbe suppa på Baroniet i Rosendal, har eg smaka nåke som smakte så godt … 

 

 

Eg minnast ennå den opplevelsen, når me stod for leveransen av Festiviteten i Haugesund sitt Steinway flygel te Baroniet, kor Leif Ove Andsnes sko holda veldedighetskonsert. Og fikk vær med på både konsert og banketten, seinare på kvelden, kor me fikk servert ei nydelig Kongekrabbe suppa … Me fikk forsåvidt minst ni retter, den kvelden, men det va Kongekrabbe suppå eg huska … 

 

Og nå … Nå hadde Eldstemann overgått heile den opplevelsen, og servert ei heilt fantastisk Fransk Fiskegryte, som meir eller mindre gikk ner på høykant … 

 

Eg slurpa faktisk så høgt mens eg fortærte denna nydelige middagsretten, at både Mini’en og Litlajentå plutselig bare satt og kikka meget rart på sin kjære Fatter’n. Som uten skam trødde i trynet middagen, som om eg aldri hadde fått middag før … Tjera vena meg … Eg har ikkje anna å sei enn at iveren øve å få servert ein nydelig matrett, trumfa all bordskikk me forsåvidt har forsøkt å læra Flokken … 

 

Der eg satt i ett mildt euforisk øyeblikk av rein og skjær matglede … Eldstemann hadde rett og slett overgått all mat som nåkengang har blitt servert her i heimen, det måtte til og med Kånå indignert innrømma …

 

Bedre middag hadde aldri hu heller fått servert, eller rettare sagt servert, fra vårt eminente kjøkken … Så derfor, og for første gang … Om man ser bort i fra mine høyst useriøse nistetips og lignande … Så får dåkke leserar rett og slett servert ei oppskrift her på bloggen, idag … 

 

 

Eg trur neppe det komme te å skje igjen, men eingang må det jo vær den første, og mest sannsynlig den siste … Så værsegod … Her kommer oppskriften te Eldstemann si fantastiske Franske Fiskegryte … Så håpa eg andre også får ein lika kulinarisk opplevelse, som me fikk her i heimen … 

 

 

Fransk Fiskegryte …

Ingredienser til 2-3 porsjoner : 

1 fedd hvitløk, finhakket

2 gulrøtter, i tynne strimler

1 paprika, i tynne strimler

En halv purre eller 3 vårløk, i tynne skiver

2 grener stilkdelleri, i tynne skiver

2 ss olje

4-5 dl vann/fiskebollekraft

1 ss sitronsaft

1ss tomatpure

1 fiskebuljongterning

En halv ts timian/oregano

2-3 dråper tabasko

300 g fiskefilet, gjerna blanding av hvit og rød fisk, i store terninger

Litt blåskjell og/reker kan man og legge til, men det brukte ikkje me … (Kanskje neste gang … Slurp …) 

 

  1. Skyll, rens og del opp grønnsakene.
  2. Varm oljen i en gryte. Ha i alle grønnsakene og rør et par minutter til grønnsakene blir blanke.
  3. Tilsett vann, sitronsaft, tomatpure, fiskebuljong terning, timian/oregano og tabasko. Kok opp
  4. Ha terningene av fisk i gryten. La alt trekke i 5-10 minutter. Drei forsiktig på kjelen slik at innholdet ikkje setter seg fast.
  5. Bland eventuelt dill og persille forsiktig inn i gryten før servering.

 

 

Jøje meg … Om ikkje detta sette fart i dåkke fiskeglade leserar sine smaksløker, så vett ikkje eg … Faktisk, så trur eg gjerna eg sjøl ska forsøke å kokelera i sammen detta her, eingang … For sjøl om eg har ett stort kronisk forbedringspotensiale, så kan eg forsåvidt laga mat. Utfordringen i ein hektisk hverdag, det e vel egentlig det at man ikkje har tid te å venta på, at Fatter’n ska laga mat … 

 

Eg e vel ikkje akkurat nåke god kokk, med tanke på tidsfrister som må nås …

 

Slik som at middagen må på bordet og meir eller mindre spises, innen 20-30 etter me komme heim fra jobb, før fotball, trampett, basket eller andre treninger begynne … Eg hadde ikkje hatt sjanse i havet eingang … Men, der e Kånå ein racer kor hu trylla frem middagsretter på løpende bånn, med ein hastighet kun firebarnsmødre kan … 

 

Men … Plutselig … Så har me ein dag som passe, for at Fatter’n får oppfriska sine kokkelrings kunstner … Kanskje eg ska laga den Spicy Kongekrabbesuppå eg laga, for mangfoldige år siden … 

 

 

Den som blei i øvekant spicy … Sånn egentlig … Fordi Fatter’n syntes ein hel chili høyrtes i mesta laget ut, i oppskriften, og derfor kjøpte den minste chili’en eg fant i butikken, for sikkerhets skyld … Uten å forsåvidt ha kompetanse på at dei minste chili’ene, faktisk e enormt mye sterkere enn dei store …

 

Eg lika sterk mat eg, for all del, men den suppå blei i øvekant … Det va omtrent som om kjeften brant, itte 3-4 skjeier.

 

Men … Gudhjølpe meg så godt den smaka … Nesten lika godt som Eldstemann si Franske Fiskegryta, men bare nesten … 

 

Eldstemann har heilt klart, og både med brask og bram, overtatt tronen som Familien Vandrende Kaos sin Gourmet kokk … Det e det neppe nåken som helst tvil om … 

 

Goe lørdagen, Folkens …