Clickbait Boobies og Lignande – Liksom..

Når eg kom heim fra jobb igår så hadde Kånå og Flokken allerede begynt å spisa og nærma seg vel heller å vær ferdig.. Me satte vel meir eller mindre ny rekord igår, med tanke på kor mange stopp me kjørte ut.. Og eg hadde flesteparten av de, sjøl om Kånå jaggu meg hadde fått ein god slump med seg hu og.. Men siden eg forsåvidt hadde flest stopp og lengst å kjøra, kom hu heim lenge før meg.. Hu må jo henta Litlajentå på skolen klokkå 1 også..

Eg va vel ikkje heima før i halv 5 tiå, og sette meg med bordet med Kånå.. Mens kidsa forlot bordet ein itte ein for å gå ut å leka seg litt..

Igjen, så satt eg og Kånå å snakka om dagens begivenhetar, i ett meir eller mindre muntert humør.. Temaet gjekk øve ett vidt spekter men handla nå egentlig mest om jobb.. Kånå la ut om morosame episodar som hadde oppstått i løpet av dagen, mens eg satt å humra og lo.. Før gjerna eg drog ein klassikar fra gamle dagar, så me endte i latterkrampe der ved kjøkkenbordet..

 

” Det va jaggu meg i øvekant god stemning rundt bordet.. Me hadde jo nåke å snakka om, så ikkje innbefatta Flokken eller nåke lignande..

 

Itte ei litå stund stakk Kånå ut med Litlajentå litt, mens eg satte meg i sofaen for å la maten siga og pusta litt ut, itte ein travel dag.. Eg laga meg ein kopp kaffi og surfa gjennom nett avisene, og leste litt blogger fra andre bloggere..

Men.. Gudhjølpe meg og herrens hærskare..

Det e ivertfall lett å sjå at det ikkje e mangen av dei her såkalte toppbloggerne, som har utført nåke særlig med håndtverksarbeid før, ivertfall.. Der de sprada rundt med boobisane i fri luft, og liksom la gulv eller ka i all verden de holdt på med..

Ikkje vett eg, men uansett ka man holde på med i heimen av oppussingsarbeid.. Så e det nå ufattelig upraktisk med boobisar som henge og slenge i veien.. Det kan forsåvidt fort enda opp i småflaue arbeidsulykker, som gjerna ikkje e så kjekke å møta opp på legevakten med..

Det e jo derfor man gjerna har arbeidsklær, som man tar på seg når man ska jobba heima.. Så man ikkje i vanvare får litt Tec-7 mellom salighetane, så man plutselig ikkje får de i fra kvarandre igjen..

 

” For all del, det kan jo vær nåken syns det e praktisk med konstant kløft.. Men det passa seg gjerna ikkje i alle sammenhengar.. På ein måte..

 

At nåken gjerna laga ein liten parodi av orginalen, det forstod jo til og med eg.. Tjera vena meg.. Eg vett ikkje eg.. For meg så blir det for dumt.. Uansett kor mye man vil fremma “Likestilling” eller laga ein liten parodi.. Så va akkurat det der virkemiddelet meir eller mindre upassande.. Ivertfall for min del.. Å laga parodier av orginalen og gi ei som tydligvis gjør alt for litt ekstra klikk, endå meir ved på bålet.. Det syns eg også blir toskje..

Det e forskjell på å vær toskjen og idiot.. Men i detta tilfellet vil eg strekka meg te å sei at forskjellen ikkje e større, en avstanden mellom Odd-Bjørn Hjelmeset og Jens Arne Svartedal sine skotuppar.. På målfotoet fra 20km fellestart i Val Di Femme, 2008..

Gudhjølpe meg.. Vil man slå ett slag for likestilling, så kunne hu jo bare tatt å skifta dekk på bilen, snekra opp forskaling te ein mur eller lignande.. Mens den mannlige delen av husstanden gjerna tok husvasken, tørka litt støv og laga middag.. For så å laga ett godt skreven innlegg omkring det..

Men det hadde vel gjerna ikkje generert nok klikk.. Som 2 boobisar som duva øve gulvet..

 

Jaja.. Hver sine lyster, trur eg bare eg seie om den saken.. Rett og slett.. Det e mange måtar å fremma at ting gjerna ikkje e lika akseptert om de blir gjort av kvinner, som å pussa opp med boobisane i fritt fall.. Man trenge vel ikkje vær rakettforskar for å forstå motivet bak den løysningen som blei brukt.. Ikkje syns eg det va så morosamt heller.. Hverken orginalen eller parodiene..

Eg f.eks.. Eg vett at eg har et enormt potensial te å bli flinkare med huslige ting.. Setta inn i oppvaskmaskin, legga sammen klær og lignande..

Så, når eg hadde lest meg ferdig på diverse idiotiske blogginnlegg, og gjekk for å finna meg ein ny kopp kaffe.. Passerte eg ett kjøkkenbord bedekt av tacorester, grønnsaker og salatrester som lå som ett vulkanutbrudd utover bordet.. Det såg ikkje ut.. Normalt, så hadde eg bare gått forbi og funnet meg ein kaffikopp, men så slo det meg at Kånå jaggu meg hadde stått på idag.. Og virkelig leverte varene på jobb, bokstavlig talt.. I ett mannsdominert yrke..

 

” At eg då tok mot te meg og fant fram vaskefilla, rydda og vaska av bordet.. Det va vel gjerna ikkje meir enn rett og rimeligt..

 

Eg skylla til og med av fatene, før eg satte de inn i maskinen.. Før eg vaska av resten av bordet.. La dåkke merke te ka glass Mini’en og Litlajentå hadde brukt forresten..? .. Hvis dåkke kikka på bildet øverst, så e det gjerna ikkje så vanskelig å se..

Så slo me gjerna ett slag for likestilling eg og Kånå og.. Eller..?

Nei.. Tjera vena meg.. Å hjelpa kvarandre i hverdagen og lignande, har vel jaggu meg lite med likestilling å gjør.. Akkurat lika lite som å flasha boobisane mens man liksom pusse litt opp, har det samma.. Det finnes egne miljø man kan oppsøka, om man har behov for sånne krumspring..

Det må meir te enn litt puppeflash og nåken flåsete kommentarer på videoer i ittetid.. For at sånne stunt ska bli tatt alvorlig.. Meina nå eg..

Men tjera vena meg.. Når man e langt der oppe i toppen, så må man gjerna gjør sånt nåke.. For å holda plassen sin på listå.. Når topplokket gjerna e tomt for interessante ting å fortella om..

 

Ka sei dåkke leserar som komme innom hos meg om detta da?

E det greit å bruka sånne virkemiddel, bare for å få klikk..

 

” For det e vel bare det, e det ikkje.. Clickbait Boobies.. ?

 

Humor kan vær ett fryktelig godt våpen..

Foto : Astrid S

I løpet av uka så gjekk så dukka ein Jodel opp på Facebook, om at Astrid S gjekk nerøve Karl Johan med ein Livvakt.. Kor denna Jodel oppfinnaren meinte at så viktig va hu ikkje.. Forsåvidt ein litt småartig liten snutt av ein Jodel.. Det e jo litt kossen den som e nevnt agere på sånne morosame Jodlerier, som gjerna enten legge den død, drar den opp te proporsjonar uten like eller faktisk snur den te egen vinning..

Det trenge jo forsåvidt ikkje vær ein Jodel ein gang, kanskje bare ett utsagn fra ein eller anna i media.. Ein sitat i ein bokbiografi og andre lignande ting..

I mi meining gjorde Astrid det einaste riktiga, når hu valgte å respondera på denna jodle snutten.. Med å avkrefta at hu hadde ein livvakt gåande ved si sida..

” Eg sitere..  Hva F..n.. Jeg går vel ikke rundt med en livvakt.. Jeg har 4.. ”

Ubetalelig vettu.. Hu respondere på ein humoristisk og godslig måte, som både tar snurten av den første Jodelen.. Og mot all formodning snur det te ei positiv greia..

Alle skjønne at det e på skoi, og Astrid ende opp som den store vinnare i ukas Jodel “fight”..

 

Eg trur mange kunne lært av denna måten å respondera på.. Mange ganger e nok den beste måten å ikkje respondera i det heila tatt, om man forsåvidt ikkje ønske meir oppmerksomhet rundt seg sjøl da..

Og meine at all Pr e god Pr..

Sjøl om man gjerna ende opp som ein tosk i saken.. Det finnes nåken hårsåre bloggerar som har benytta seg av den metoden, for å gjerna få litt medfølelse og medlidenhet..

Men som ikkje heilt klara å formulera seg på ein slik måte, at man vekke dei medfølende følelsane hos sitt publikum.. Istedet ende man gjerna opp som den patetiske idioten, og bare bekrefte det nåken gjerna har sagt om de.. I første omgang..

 

Ett eksempel på feilslått respondering på ting som komme fram i media, det e denna her John Arne Riise saken, for nåken år siå.. Når Claus Lundekvam la ut i bokå si om at 3-4 kvinnfolk hadde rusla ut og inn fra rommet te Riise, på landslagsamling.. Som endte med full oppstandelse i media og skittslenging øve ein lav sko.. Riise gjekk te motangrep og benekta alle utsagn fra Lundekvam.. Det tok jo heilt av..

Eg meina Riise absolutt gjorde alt feil i denna saken.. Det e som sagt forskjell på å vær toskjen og idiot.. Her kjørte Lundekvam forsåvidt i front og kom med påstander i si bok.. Ganske så utleverande påstander.. Til og med..

Då e det faktisk sånn at når Riise valgte å respondera, så va det han som egentlig hadde føringen på ka han vil enda opp som.. I mine auger.. Lundekvam hadde egentlig ingenting å tapa.. Han hadde vært i helvete og tebake..

Om han blei tosk eller idiot, spilte den gangen ingen trille.. Uansett fikk han promo for bokå.. Heile den saken kunne tatt ein godslig og humoristisk vending, te Riise sin fordel..

 

Om han hadde tatt ein Astrid S..

 

” 3-4 damer som kom og gikk på rommet mitt ?? , Tjera vena meg.. Lundekvam hadde nok ein liten black-out der.. 13-14 damer e vel nærmare sannheten.. “

Det burde Riise svart som sitt offentlige svar, med glimt i auga og på eit humoristisk vis.. Då hadde han avvæpna heile saken trur eg, med å dra det så langt ut av proporsjonar at alle forstod han overdrev.. Og ikkje minst flytta litt av fokuset tebake te Lundekvam, med å ta med ein liten black-out.. Som det forsåvidt kunne vært grunnlag for å sei.. Der hadde egentlig Lundekvam lagt seg fram på ett sølvfat..

Istedet endte man opp med Lundekvam som den store tosken, som hadde skrevet detta i bokå si.. Men uansett fikk gratis promotering gjennom media si håndtering av saken..

 

Og Riise endte opp som den forsmådde idioten, som benekta damebesøk på rommet sitt.. Og fremstod lite sympatisk med å nekta å møta Lundekvam ved fleire anledninger ittepå..

Alt kunne gått i Riise sin favør her, om han gjerna hadde tenkt seg litt om..

Istedet for å gå rett i strupen på Lundekvam.. Humor kan væra ett fryktelig godt våpen i sånne omstendigheter.. Om man bare evne å sjå muligheten..

Så kunne dei to kamphanene ordna opp på kammerset, uten heila Norges presse på første rad..

 

” Kudos te Astrid S denna ukå.. Hu har forstått det..

=D

 

Ein torsdags Morgen i mild Koma..

Eg sitte bak i skapet på lastebilen på jobb og svelge unna ein kopp kaffi, regnet trumma taktfast på taket og ein skokk med varer står å venta på meg.. Det e ein sur morgen.. Ikkje ein sånn vennlig morgen, med solå som gløtta fram i horisonten og ikkje ei sky og sjå på himmelen.. Idag va det jaggu meg tungt å gå på jobb..

Til og med beinå e enige med meg idag, det de henge som to søkkvåte tømmerstokkar fra livet og ner..

Ikkje fikk eg sova skikkelig igår heller, eg bare lå og vrei meg itte eg hadde lagt meg.. Uansett ka posisjon eg prøvde å ligga i, så va ikkje kroppen fornøyd.. Fortærande greier.. Så.. Når eg endelig hadde funnet roen og nesten hadde forsvunne inn i søvnens kjærlige svøp.. Då kom Mini’en jumpande inn i sengå, og rigga seg te der i midten..

Tjera vena meg.. Det e som om man får ein muldvarp oppi sengå, der han styra på for å legga seg te retta.. Drog i dynå te den store gullmedaljen, og eg endte ute på vingen igjen.. På mine dedikerte 30 cm..

 

Den fjotten sovna jo på ett blunk itte ei romstering uten like.. Mens eg låg igjen med ein liten flik av dynå, og va igjen lys våken.. Eg vurderte ei stund å bæra han inn i sengå si, det e ikkje optimalt når han komme så tidlig.. Men då kan man fort gå på ein kraftige smell, og så våkna han halveis gjennom gangen og vekke Litlajentå og..

Då har man klart det stora, og klara garantert å vekka Kånå sin vrede i samme slengen..

Og gud forby om man vil det.. Får ikkje hu riktig dose med skjønnhtssøvn, har man med ei drageheks å gjera den påfølgande dagen.. Så eg beit meg i det og gjorde nok ett forsøk på å dulla meg sjøl inn i nattens rike igjen.. Joda, det va jo lettare sagt enn gjort, når man har ein fotballsparkande Mini ved si sida.. Som sove lika roligt som ein skrubbsulten akvariefisk..

Eg vett ikkje heilt ka klokkå va når eg sovna, men siste gangen eg kikka på den.. Så tippa klokkå akkurat halv 2..

 

Så nå sitte eg her på jobb.. Nærmast i koma og forsøke å våkna litt te med ein kopp kaffi.. Eller bek rettare sagt.. Ska ikkje akkurat skryta den der kaffimaskinen opp i skyene.. Men det e virkestoffene som e viktige idag, det å kjenna koffeinen som langsomt får liv i ein øvetrøtt kropp.. Smaken får komma i andre rekka.. Heilt klart..

Nei.. Det e vel bare å hoppa i det.. Varene springe ikkje på bilen av seg sjøl.. Det e tross alt torsdag og idag.. Snart helg..

Humøret dukka vel opp i løpet av morgenen, vil eg tru.. Det springe aldri langt vekk.. Eller foran meg.. Eg tar det stort sett igjen før klokkå åtta.. Nå har jaggu meg trommekonserten på lastebilskapet slutta sin taktfaste symfoni og.. Kanskje dagen ikkje blir så aller verst alikavel.. Det e det fortsatt ingen som vett..

Man får vel bare skrida te verks.. Vil eg tru.. Ingenting blir gjort av seg sjøl, hverken jobb eller godt humør..

 

Ha ein strålande torsdag, folkens.. Forhåpentligvis finne eg den te slutt og.. Uansett.. Så vant Liverpool igår og kvilifiserte seg te Champions League..

Se det ja..

Der kom jaggu meg ett lite smil i munnviken her og.. Det e aldri så gale at det ikkje e godt for nåke..

???

Bestemor, kjøttboller og ein begravelse..

Forsåvidt ein utedass, men sko liksom illustrera ei bod.. Men gidda ikkje leita itte fleire bilder i arkivet.. =D

Detta va egentlig bare ein kommentar te Kristin.blogg.no sitt innlegg om kreativitet og kossen man kan øva seg te å bli bedre.. Som eg skreiv igår kveld..

Men så syns eg nesten det fortjente å bli ett innlegg..

For om ikkje eg tar feil, sjøl om det bare e litt “kommentarlek” gjerna, som hu så fint pleie å kategorisera meg inn unna.. Så klarte muligens det innlegget hennas å nappa meg ut av hengemyrå..

På ein slags forskrudd måte.. Les og døm sjøl unna her..

 

BESTEMORS KJØTTBOLLER OG EIN BEGRAVELSE

Av ein eller anna merkelig grunn, så dvele eg meir ved bare ein setning i detta innlegget.. Enn heile teksten.. Faktisk så har den limt seg fast bak pannebrasken, og gått på repeat i timasvis nå..

” Jeg spiste bestemors kjøttkaker, men bestemor begravde vi jo i fjor.. “

Eg får ikkje den setningen ut av tankerekkå, og kvar gang eg prøve å fortrenga den.. Så dukka den plutselig opp igjen, itte ei stund.. Hjernen går så ei kvern og ein eller anna prosess e igang.. Men det e lagg på linjå mellom den kreative hjernedelen og fingertuppane..

Eller e det rett og slett ein forstoppelse i nervetrådane?? ..

 

Eg vett ikkje, men den setningen har liksom bitt seg fast.. Eg får av og te sånne episodar.. F.eks ein tittel på ein deLillos sang, så sitte lika godt fast nere i hjernens hengymyr..

“Tapetser meg i gangen når du går..”

Eller fra favorittbokå mi te Saabye Christensen, Bernard Hvals Forsnakkelser..

“Vi vil helst gå i fred, men påkaller oss uavlatelig oppmerksomhet.. “

Nå drar eg gjerna strikken litt langt, med å blanda din limbefengte setning inn i selskapet med sånne store ordkunstnerar.. Men, den satt som ei kula den setningen..

 

Men alt eg klare å tenka på e at den blei oppbrukt på feil måte, liksom.. Ein sånn strålande bruk av ord, satt sammen te ein setning av euforisk kaliber hadde fortjent så mye meir..

Altså..

Burde me ikkje fått vita meir om koffår bestemors kjøttkaker, blei spist itte hu va begravd.. Va kjøttkakene fryst ned og spart te ei siste minnestund, eller ein slags kulinarisk bestemors minnemiddag..??

Fordi man ikkje hadde forsont seg med at bestemor va begravd..

 

Eller satt man gjerna på ein restaurant og spiste kjøttboller, som plutselig smakte akkurat som bestemor sine.. Som igjen burde vært umulig, siden bestemor allerede var begravd..

Kanskje hadde bestemor kjøpt kjøttbollene sine her, på denna restauranten..

Men i alle år solgt de inn som bestemors hjemmelagde, servert med nydelige søtpoteter og heimalagd ertestuing..

Va bestemors fantastiske heimalagde kjøttbollemiddag, rett og slett bare eit bedrageri av episke dimensjonar..

Kan virkelig bestemødre av den stoiske generasjon virkelig vær ein kjøttbollemiddag sjarlatan..?

 

Eller har eg bare fått ett heksaskudd for baugen, og blitt spilt ett lite puss av kreativitetens uransaklige veier..

Fordi vekstvilkårene for min kreativitet nådde nye høyder, itte å ha blitt utsatt for denna leksjonen som lovte ein eim av tyttebær, seier og suksess..

Og går denna kommentaren under konstruktiv kritikk, spam eller kommentarfeltlek..

Eg undras til og med litt sjøl..

 

Kanskje bør eg rett og slett bli bedre kjent med meg sjøl, eller andre .. Og har eg nå bedrevet ei kreativ treningsøkt, uten at eg forstod det sjøl..

Pga av bestemors kjøttboller og ein begravelse..