Utringninger dypere enn Marianergropen..

 

Denna bloggen har liksom alltid vært ein arena, kor det gjerna ikkje har blitt meint så mye, som f.eks kan provosera, engasjera eller lignande.. Men, meir vært ein plass kor man har kunnet lesa om ein ellevill hverdag, fra vår te tider hektiske hverdag, kor det e oppturar, nedturer og diverse smellar av vekslande kaliber.. Ein familieblogg som alle kan lesa, kosa seg med og gjerna kjenna seg igjen i.. Kanskje så får man tebake minner fra ei svunnen tid, om man nå har blitt besteforeldre, og kidsa har rømt huset.. Det har vært mange episoder som har blitt skildra, spekkfyll med humor, sjølironi og mildt sagt spinnville hendelsar..

Men, det betyr ikkje at undertegne ikkje har meiningar om ting og tang, som gjerna e oppe i nyhetsbildet, te einkvar tid.. Eg har vel gjerna ikkje følt meg komfortabel, med å muligens legga hovudet på hoggestabben..

Som man gjerna gjør, når man tar mot te seg å skrive om samfunnskritiske saker og temaer.. Alikavel, så har eg jo mine meiningar om saker og ting, som gjerna ikkje alltid har kommen så godt frem.. F.eks  om denna saken med Mads Hansen, sommerkropp og hans oppgjør med diverse glamour bloggere, og deiras forhold te kropp og påvirkning mot leserne deiras.. Som gjerna e lett påvirkelige tenåringsjenter, i sin mest påvirkelige alder.. Ein alder kor gjerna sånne glamourbloggere, eller rosabloggere om man vil, gjerna sette kraftige spor i tenåringsjenter forhold te sin egen kropp..

 

” Det e gjerna ikkje så lett for dei bloggerne å ta inn over seg, at det de skrive, bilder de legge ut og produkter de gjerna fremme.. Vil påvirka sine leserar, med den kraften det gjerna gjør..

 

Når Mads Hansen tar ett oppgjør på den måten han gjør, så skjønne eg jo for all del ka han meine om saken, og kan nok te ein viss grad sei meg enig.. At han bruke humor utover det normale, og setter ting virkelig på spissen, e lett å dra på smilebåndet av.. Og man forstår jo budskapet, på ein måte.. Ihvertfall me som har nåken år på baken, og vett ka som skjer både med kropp og sjel, ittekvart som årene går.. For der Mads Hansen gjerna har sin måte å ta ett oppgjør med kroppshysteri, og kor stor påvirkning sånne glamourblogger har.. Vil eg heller ta ein anna tilnærming te det samma temaet..

For, det e gjerna ikkje så vanskelig å tenka seg te, at dei som drive disse glamourbloggerne, gjerna ikkje e så langt unna sine egne lesere.. På ein merksnodig måte, om man tenke seg litt om..

Nåken har gjerna fått sjansen te sine “15 minutes of fame” gjennom diverse reality programmer, mens andre har kjempa seg opp og frem i bloggverdenen.. Med forsåvidt samme metode som virkemiddel, te å skaffa seg ein stoooor følgerskare.. Enten på blogg, instagram eller andre sosiale medier.. Nemlig kroppen sin.. Eller overeksponering av egen kropp.. Kor man gjerna ikkje heilt skjønne følgene av sine handlinger, fordi de ikkje e så mye meir eldre enn sine lesere, enn at de nettopp har forlatt tenårene.. Det e gjerna ikkje så lett å forstå når man vil opp og fram og bruke dei virkemidlene man har, som gjerna e svære pupper, flott rumpa og lepper svære som hus..

 

” At man ein gang vil bli eldre, og sakte men sikkert få andre verdier i livet, som virkelig e langt ifra det man trur e dødsviktig, som tenåring, eller tidlig i 20 årene..

 

Verdier som familie, økonomi og et trygt og godt hjem.. Ting man sjølsagt ikkje tenke på, når man lever livet i dei gode tjueårene, men som man absolutt ikkje bør glemma.. For all del, ungdomsopprør e viktig, man må få lov te å finna seg sjøl, gjør feil og gjerna ta lærdom av feilstegene man tar.. Det har med evolusjonen som menneske det, at man bygge opp sin egen personalitet, gjennom erfaring, valg og egne meiningar.. Så har man alle ytre påvirkninger, som med sine mangfoldige virkemidler forsøke å påvirka ungdommen som nå vokse opp.. Og dei e mange.. Me foreldre, barnehage, skole og sist men absolutt ikkje minst media..

Og med media så meina eg alle former for media, også sosiale medier, som oss bloggere.. For alle bloggere med sine kanaler på sosiale medier, e små mikro mediehus, med sine meininger, påvirkningskraft og standpunkt..

Og når ungjenter seint i tenårene eller tidlig i tjueårene, heile veien blir eksponert for et usunne verdier, av ka voksenlivet har å tilby.. Så trenge man vel ikkje vær trollmann for å forstå, at mange blir påvirka og vil gjør som sine idoler.. Hverken meir eller mindre.. Om det så e å bli mamma tidlig i tenårene, vær deltager på Paradise Hotel eller skapa seg ei fremtid som glamourblogger.. Tjera vena meg.. Eg forstår jo at når nåken har eit talent, så må man bruka det for det det e verdt, utvikla og forsøka å få potensialet ut av talentet.. Men, eg meina virkelig at man gjerna bør revurdera ka et talent e, eller ka meiningå med ordet talent ska vær..

 

” For i min verden, så e ikkje det å ha svære pupper ett talent, heller ikkje det å trykka dei puppene såpassa fram på ein blogg, og gjerna skriva nåken ord under.. Ord man gjerna ikkje har kommen opp med sjøl eingang, men “lånt” fra ein anna plass..

 

Det e heller ikkje et talent å kunne visa fram ein strøken kropp i tide og utide, mens man igjen skrible ner ett eller anna provoserande, som man vett vil engasjera og skapa klikk.. Som igjen generere lesere inn te bloggen sin, lesere som forsåvidt ikkje stikke innom for å lesa ka som e skrevet, men heller vil se om det e fleire utfordrande bilder.. For meg så blir det å bruka ein “fordel”, te å hanka inn lesere, som igjen pushe ein sånn blogger opp og frem.. Og ikkje et talent.. Man sko jo trudd, at i et såpassa opplyst samfunn som me leve i, at sånn framferd fort blei gjennomskua.. Men den gang ei..

Mange sånne glamourbloggere blir omfavna av ein industri, som brenne itte å fremma sine produkt på kanalene deiras.. Som igjen blir fanga opp av sensasjonshungrige journalister, som lukta førstesidestoff..

Og vipps, så har man opppskriften på at usunne verdier, blir løfta opp og fram.. Sånn at unge jenter får ett forvridd syn på ka verdier man trur e viktige.. Ting som utdanning, familieverdier og økonomi, blir trumfa av svære pupper, rumpeimplantat og lepper så fyldige at man nærmast blir redd de ska sprekke, når personen åpna kjeften.. Eller kvite tenner som nærmast skinne som sjøllysande maneter i dypets mørket, når de flyr lavt i tigerstadens natteliv.. Med utringninger djupare enn Marianergropen, miniskjørt så korte at man ser meir av stringtruså enn skjørtet og moralen parkert fint heima i medisinskapet..

 

” Gudhjølpe meg og Herrens trofaste Hærskare.. Ka vil skje med disse bloggerne, når de tippa 30, og skjønner at livet e meir enn party, 15 minutes of fame og hemningsløse turar te syden..

 

Når de gjerna har truffet sin utkårede mann, har stifta familie og gjerna fått seg ett hus.. Så blir man gravid og silikonpuppene vokse seg dobbelt så store, så store at ryggen nærmast gir itte.. Man får gjerna et barn, kanskje 2 og plutselig så innser man at rumpeforstørrelsen, den va meir eller mindre smør på flesk.. Så vokse dei små opp og blir tenåringer, og oppdage Youtube.. Det e då denna generasjonen med glamourbloggere gjerna møte veggen, sånn oppdragelsesmessig, vil eg tru.. For kossen ska man argumentera øvefor sine håpefulle, at man ska oppføra seg blant folk, ikkje skjemma seg ut og gjerna visa måtehold på nettet..

Når man har gjort absolutt stikk motsatt gjennom heile sin egen ungdomstid, godt dokumentert på internettet sin vidstrakte verden..

Og te åpent skue for sine unge håpefulle, som nærmast sitte sjokkskada på rommet sitt, itte å ha googla sine skaperar.. For all del, om man ikkje har svidd alt av så har jo gjerna “fordelane” sikra de ein god økonomi, på bekostning av integritet, godt rykte og hardtslåande gjennomslag i oppdragelsen.. Ikkje minst så blir man gjerna litt “uglesett” av nabolaget, når man gjerna har vært i øvekant profilert, i media sitt søkelys.. På ett litt anna vis enn man gjerna syns e allright, når man har kommen i tredveårene, og har stifta familie.. Det e jo ikkje så lett å tenka langt fram i tid, når man leve ett ubekymra liv i tjueårene, og tar dagane som de kommer..

 

” Det e nok lett å tenka at detta virkelig e ein god mulighet, te å nå fram med sitt “talent”.. Men, om man tok feil av årsakene te koffår man va ettertraktet, at det ikkje va talent, men heller ett par fordeler..

 

Så kan man fort få seg ein liten smell midt i fleisen, når fordelane forfalle og man sitte igjen uten nåkenting.. Foruten rumpeimplantat man ikkje har råd te å fjerna, silikoninnlegg som har seget ner te navlen og et andletet pirfullt av rynker fordi kremane man reklamerte for, ikkje virka.. Eg trur det e viktig å tenka over at det komme et liv itte tjueårene, sjøl om man leve herrens glade dager, og trur man har verden for sine føtter.. Om det e kort vei te toppen, så husk at nedturen kan bli lengre, om man ikkje e klar øve koffår man e der man e.. Men, tenkte at talentet va nok te å holda livet ut, eller fordelane, for den saks skyld..

Det e ikkje alltid lett å sjå forskjellen mellom det å ha ein fordel, eller å inneha ett talent.. Men, felles for begge e at man må nok jobba hardt for å viderutvikla seg sjøl, og ikkje tru at resten kommer av seg sjøl..

Eg trur at alle som har et talent, uansett ka det nå e innen, så må man jobba hardt for å få ut sluttpotensialet.. For ein gang seinare i livet, så e det ikkje nok å bare inneha ett talent, men man må gjerna legga te erfaring, forståelse og innsikt, i det man holder på med.. Både som arbeidstaker, forelder og menneske.. Hjølpe  meg, eg seie ikkje at nåken som har hatt, eller har levd et sånt liv, ikkje vil lykkast videre i livet.. Eller at de ikkje vil sitte igjen med erfaring, forståelse og innsikt, her i livet.. Men, eg synast ikkje dei verdiene man fremme øvefor ungjenter nå te dags, gjennom sånne glamourblogger, e sunne.. Ikkje ein plass..

 

” Eg e i bunn og grunn ganske glad for, at eg gjerna va godt voksen før skrivekløå tok meg.. Men, der igjen, så hadde gjerna ikkje eg hatt så mye å skrevet om, før Kånå og ein fullverdig Flokk va et faktum.. Sånt sett..

 

Så detta e vel forsåvidt mine tankar og meiningar om bloggverdenen, og kanskje litt av årsaken te at eg starta ein blogg.. For å skriva litt om livet i ein massebarnsfamilie, sett fra Fattern’s ståsted.. Skreven med ein god porsjon humor, sjølironi og bittelitt selvinnsikt.. Ein slags motvekt te alt det perfekte, og heller skreven uten filter og sånn som det e..

Kanskje har eg rett, kanskje ikkje.. Men, det e ihvertfall det eg meina og synast.. Enkelt og greit..

Puuuh.. Det va nå godt å få skrevet ut, det eg gjerna har gått å tenkt, i lange tider.. Eg e liksom ikkje bitter eller sur, eg synest bare litt synd på dei som gjerna trur at det e sånn livet ska bli, når man blir litt eldre enn ei stakkars tenåringsjenta.. At man må vær med i all slags idiotiske reality serier, eller ha ein halvpornografisk blogg, for å lykkast.. Liksom…

Jaja.. Så har eg meint nåke igjen då, om det gjerna ikkje va så mye.. Men litt va det nå..

 

Goe lørdagen, Folkens.. =D

 

 

 

 

Ein dose Forbigåande dårlig Selvtillit…

 

Jaja.. Itte dagens utblåsning tidligare og ein mildt sagt hektisk ittemiddag, så har roen meir eller mindre senka seg i stugo.. Kånå ligge strekk ut i sofakroken sin og nyte litt kvalitetstid foran boksen på veggen, mens eg sitte her og lå fingrane fly over tastaturet.. Ein aktivitet som eg på ein måte har skydd som pesten dei siste vekene, men som eg på samma tiå virkelig har hatt lyst te.. Forstå det den som kan.. Eg vett ikkje heilt, men man føle vel i perioder at man ikkje heilt finne “stemmen” sin.. Eller Mojo’en, som Austin Powers seie..

Eg har sikkert ein haug med påbegynte innlegg, som har blitt kassert, gjemt bort te seinare eller endt opp med jernteppe stopp..

Ittekvart som man går stien i denna bloggverdenen, så kan man fort bli sin egen største fiende.. Kor skrivekløen blir ein utfordring fordi man e sin sjøl største kritikar, og mange ganger føle at man gjentar seg sjøl, ikkje e morsom nok eller gjerna ikkje leve opp te dåkke leserar sine forventningar.. Men, som egentlig ikkje e anna enn mine egne forventningar, eller ønske om å levera bedre enn sist.. Så, istedet for å overgå sitt siste innlegg, ende man gjerna opp med å ikkje skriva nåken ting, i det heila tatt..

 

” Fanken og, eg har jo skrevet om sikkert 40-50 andre lørdagsmorgenar, f. eks.. Eller, lagt ut i det via og breia om kor hektiske hverdagane e, her i heimen..

 

Det blir jo for dumt å tru at det e interessant meir, ende man gjerna opp med å tru, der man sitte med fingertupppane i fullstendig lås øve tastaturet.. Då e det bedre når man har et sånt “Hjernen er aleina” øyeblikk, kor ingenting fornuftigt dukka opp fra hjernebarkens uransaklige stier.. Når man føle man ikkje når opp te egne forventningar, så e det som om det e ein bunnlaus avgrunn mellom det kreative senteret i topplokket og fingertuppane.. Ein korridor lika brei som avstanden mellom Missisippis bredder, på det bredeste..

Sjøl om man har et skred av tankar og ideer som rulle rundt oppe i topplokket, så blir alt bare feil når eg begynne å skriva, liksom..

Eg satte meg ner å leste alle anmeldelsene som dåkke leserar har lagt igjen, på Facebook siden, her ein dagen.. Og ein haug av alle kommentarene dåkke har lagt igjen.. Bare for å gi meg sjøl ein liten kickstart på ein måte, sjå her Frode ka leserane skrive te deg, du kan jo ikkje anna enn å tru på de.. Så sjå te helsikke å få gang i skriveriene dine, sånn som du gjorde før.. Tenkte eg for meg sjøl.. Men, endte opp med stikk motsatt virkning, og fikk tidenes prestasjonsangst, og føle ingen innlegg e lika goe som tidligare..

 

” Heilt sjukt egentlig.. Men, alikavel ein realitet man bare må ta innover seg, og komma over, på ein måte.. Sjøl om man føle nåken har dratt ut støpselet, te det kreative senteret, opp i der..

 

Jaja.. Det e vel bare å leita itte ein knagg man kan henga opp, denna uroen og prestasjonsangsten på.. Istedet for å leva seg heilt inn i denna bunnlause fortvilelsen, øve å ikkje prestera så godt som tidligare.. Det e vel ett slags tungsinn og eit lite snev av prestasjonsangst, blanda sammen med ein dose forbigåande dårlig selvtillit, vil eg tru.. Eller ihvertfall håpa eg det.. Det e ikkje godt å sei egentlig når man har sånne periodar, ka tid man liksom finne igjen sin hemmelige ingrediens..

Og klara å setta seg ner og skriva innlegg, med vilter briljans og ein letthet som liksom komme fra oven..

For når man sette seg ner for å gjerna skriva, så har det vært dei innleggene kor fingrane nærmast har flydd øve tastaturet, kjappare enn tankane spyr ut ord.. Som på ein måte har blitt dei mest populære innleggene her på bloggen, og som har blitt mest lest og offer for endalause kommentarfelt.. Dei innleggene kor eg ikkje har overtenkt det eg skrive, men bare latt meg riva med te hjernen va tom, for så å bare posta det umiddelbart.. Innlegg skreven gjerna på under ein halvtime..

 

” Mens nå for tidå, så kan fort et innlegg ta fleire timar før eg får det ferdig.. Forbaske irriterande, rett og slett..

 

Men, men.. Det nytta ikkje å gjemma seg i “kjellaren”, fordi man e redd for ett meteornedslag.. Kanskje e det ett meteornedslag som må te, for å få “ild i torvå”, sånn skriverimessig..

Så mens man føle seg som ein gyngestol, som mangla den eina vangå, og e meir eller mindre ute av drift..

Får eg bare ønska dåkke ei god natt, Folkens..

Plutselig e det full fyr igjen, vil eg tru..

=D

 

 

Janne Nordvang Blogg – Anbefales, på det sterkeste…

Illustrasjon : Janne Nordvang

Eg har funnet meg ein ny favorittblogg.. Ein blogg eg bare må få med meg, når det komme et nytt innlegg.. Nemlig Janne Nordvang Blogg.. Gudhjølpe meg, for ein herlig blogg.. Og, eg må jo få sei at eg gjerna forstår bedre koffår dåkke leserar på min blogg, gjerna venta forventnigsfullt på nye innlegg, fra meg.. Når eg kosa meg sånn med hennas fantastiske innlegg, og nesten ikkje klare å venta på neste.. Og for nåken veker siå så tok Janne sin blogg heilt av, og utkonkurrerte alt av rosa bloggere, så det sang..

Hu gikk så te de grader te topps, at det nesten ikkje sko vært mulig.. Der hu hadde lagt ut et innlegg fra ein nåke øve middels, katastrofal dag..

Men, e det så merkelig at ein sånn ekta og hjartevarm blogg, skreven med “humoristisk gullpenn” blir så godt tatt imot.. I mylderet av småfalske rosa bloggere, som bruke alle midler for å få meir klikk.. Det e så mye snakk om at bloggere/influencere påvirke sine leserar, med sine usunne og falske meinigar og gjerna med sponsede innlegg om piller og kremer som ikkje virka, nå for tiå.. Derfor e det ufattelig kjekt å sjå når nåken som ikkje anna enn e seg sjøl, og skrive som ei gudinna..

 

” Slår alt av silikonbefengte bloggdronninger ner i sokkane.. Såpassa mange leserar fikk Janne Nordvang, at dei som sitte og trur at Click-Bait dronningene e tingen for sitt produkt.. Burde fått opp augene, og gjerna tenkt alternativt..

 

For eg trur at om man gjerna hadde omfavna sånne blogger som Janne Nordvang sin blogg, for å fremma sitt produkt.. Så hadde man gjerna truffet ekta leserar som virkelig lese bloggen de følge, og som uten tvil har mye meir troverdighet.. Enn ein rosa blogger på ett par og tjue år, som trur de e guds gave te blogg verdenen og sine følgerar.. Sånne bloggerar som hyklerisk fremme kroppspress hysteri, “Vidunderpiller” og andre lignande ting..

Sånne bloggere som skrive “hjertefylte” innlegg innimellom, og slår eit slag for ting de absolutt ikkje ellers står for, på bloggen sin..

Men, har gjerna fremma pupper så fylt opp av silikon, at det nesten blir for mye av det goda, kvelden før.. Ein klok mann sa ein gang at alt øve ein god håndfull, det e bortkasta alikavel.. Og sånn føle eg at dei aktørane som fylle opp pengesekken te dei her bloggerane, også burde tenkt litt meir på.. For når de øse ut penger for å få fram sitt produkt på bloggen deiras, så hadde de gjerna fått dobbelt så god gjennomslags kraft.. Om de gjerna hadde brukt ein blogg, som ikkje tok meir enn ein håndfull betalt, for oppdraget..

 

” Ikkje det at eg trur Janne Nordvang ville fremma nåken som solgte selvbruningskrem, det toget trur eg e kjørt..

 

Den industrien som e retta mot ungdommen, og gjerna mest mot tenåringsjenter.. Den trur eg det e lite å gjera så mye med.. Men, at mange andre seriøse bedrifter blir blenda av denna falske gjennomslagskraften, som de trur dei her bloggerane har.. Det e for meg ei gåta.. Der mangfoldet av dei som trykke seg inn på disse bloggene, meir e der for å sjå ka i all verdens dumskap de har skrevet nå.. Eller e tenåringsjenter som trur det e sånn livet e, når man vokse seg litt eldre..

Og sannsynligvis vil få et kultursjokk uten like, når de om nåken år sitte i samme situasjon som Janne Nordvang.. Og har heilt andre verdier i livet, enn større pupper, og lignande..

Men, heller sette pris på ein god historie om ein hverdag de kan kjenna seg igjen i, enn falske øyevipper, sydenturer av abnorme dimensjonar som den vanliga mann i gatå aldri vil få råd te.. Eller fyllebilder som liksom ikkje kom på bloggen.. Men hei. stopp litt.. Gjorde de ikkje akkurat det, alikavel.. Eg trur ikkje Janne Nordvang, eller meg sjøl for den del, vil selga sjelå si for å fremma produkter man vett gjerna ikkje e bra, når me innehar den livserfaringen me har..

 

” Men, sko gode produkter fra seriøse bedrifter som me kan gå god for, komma på banen.. Så ville me jo ha mye bedre forutsetningar for å gi leserane ein anbefaling om produktet, vil eg tru..

 

Det e som om man har ein bedrift og står øve for ein stor utfordring som trenge erfaring og gode kunnskaper, for å bli løyst.. Går man då te den med minst erfaring i selskapet for å få utfordringen løyst, eller søke man råd fra den som har jobba med detta i mangfoldige år..!? Sånn sett e jo denna delen av blogg verdenen totalt omvendt, kor man pøse ut penger og produkter på mennesker som såvidt har begynt på voksenlivet.. Og som har skapt seg ein arena på falske premisser, te å fremma ein bedrifts sitt produkt..

For all del, somme ganger e ein blanding av erfaring og ungdommelig nytenkning, ein super miks..

Men, eg trur sånn troverdighetsmessig og med tanke på ekta leserar, som følge bloggen fordi de virkelig likar bloggen.. Så vil mange bedrifter heller vær tjent med å bruka bloggere som fremstår ekta, hjertevarme og kanskje med ein god dose humor.. Enn kyniske bloggdronninger som sjelden bryr seg om produktene de fremme fungere, fremstår totalt uforståande te kritikk og som gjerna ikkje skrive anna enn sjølforherligande tekster, som sjelden engasjere leserane i positiv retning..

 

” Hjølpe meg.. Nå tok eg visst heilt av her i ei avhandling av sjeldent kaliber.. Men, det eg vel meina i alt eg skrive her, det e vel at det va sinnsykt herlig å sjå at ein blogg som Janne Nordvang sin, slo knock-out på alt og alle..

 

Og hadde det vært meir fokus på dei gode historiane, som skapa utelukkande positiv engasjement.. Så trur eg at heile “Blogg-Industrien” hadde vært ein mindre utskjelt arena.. Det hadde gjerna blitt mindre styr rundt Vixen Influencers Awards, om det hadde vært med meir ekta bloggere.. Bloggere som skapte positive øyeblikk og engasjement, gjennom heile bloggen sin.. Og ikkje bare når de trenge å rettferdiggjør seg sjøl, fordi man gjerna vil fremstå litt meir “folkelige” ..

Eg trur folk mye meir vil lesa slike historiar som Janne Nordvang varte opp med, og gjerna te dels mine..

Sjøl om eg bøye meg i hatten overfor skriveriene te Janne, den damå skrive så godt at man sko trudd Fanden sjøl stod i helane på hu.. Så e me gjerna litt like som bloggerar, om man ser vekk ifra alle oppskrifts innleggene te Janne.. Me skrive om hverdagslige ting, krydra med humor, sjølironi og ein liten dose alvor innimellom.. Folkelige ting som gjerna dei fleste kjenne seg godt igjen i.. Nordvang e ferdig med småbarns perioden, mens eg står å stampa med begge beinå i begge leirar…

 

” Det eina beinet i tenåringsverden kor dei 2 eldste nærma seg med stormskritt, og det andre godt planta i småbarnslivets strabasiøse verden..

 

Mens me slår ett slag for det å gå på ein smell av kraftig kaliber, byr gjerna på oss sjøl og fremme litt detta uperfekta.. At det e lov å synast at det man har, det e godt nok..

Me ei motvekt te glansbilde bloggerene som med knall rosa striper, stort sett toppa listene..

Man trenge nok sånne som Janne Nordvang, og gjerna meg sjøl.. For å visa at det finnes nåken som tør visa hverdagen, sånn som den stort sett e, hos dei fleste..

Og ikkje bare dele dei dagane me har ett instafame øyeblikk.. Heilt klart.. =D

Ein sjeldent rolig harmonisk morgen, som ikkje klora augene ut på deg.. På ein måte..

 

Hjølpe meg.. Idag har eg meir eller mindre fått sova te klokkå 11, nåke som meir eller mindre må væra ny rekord.. Eg kan ihvertfall ikkje huska sist eg vakna klokkå 11.. Mini’en hadde kommen inn te oss idag morgens, men ikkje så fryktelig tidlig, ifølge Kånå.. Så hu hadde luska de med seg opp trappene, for Litlajentå våkna av Mini’en som i vanlig stil ikkje akkurat va lavmælt når de kom ut i gangen.. Eldstemann og Han i Midten sov te klokkå ni, så Kånå hadde fått seg ein høneblund på sofaen..

Mens kidsa lå strødd som nåken slakt rundtomkring i stuå og glodde på tv, itte ei hard julahelg..

Som oftast når eg har fått ligga litt lengre, så har det vært ganske så mye lyd oppante stuå.. Men idag har eg ikkje høyrt ett pip, eingang.. Kånå sa det og, at kidsa sikkert va totalt utlada, itte nåken dagar med seine kveldar og tidlige morgener.. Te slutt så e vel til og med kidsa nødt te å henta seg litt inn, for å ikkje gå te hundane.. Totalt utslitt og meir eller mindre i koma.. Så Kånå har forsåvidt hatt ein enkel jobb, idag morgens..

 

” Det har rett og slett vært ein morgen lada med idyllisk harmoni, her i heimen.. Det e jaggu meg ikkje nåke som inntreffe ofta, nesten sjeldnare enn sånne totale solformørkelsar som skjer ein gang kvart tredje århundre..

 

Det e bare å bøya seg i hatten og nyta freden, for uansett kor herlige den e, har den ein tendens te å vær kortvarig.. Det e når sånne hendelsar inntreffe at hjernen kanskje sette igang i begge retningar, og man sitte å lura litt på kor lenge man e i paradis.. Før ein tsunami av galne ungar strømme over deg med full kraft.. Å beholda den roen og harmonien som så plutselig har oppstått, det e som å gå på tynn is med betong klogger.. Ein eller anna gang går man gjennom, man vett bare ikkje heilt når..

Det e som når Kånå har gitt klar beskjed om at fleire spørsmål fra meg, strengt tatt e uvelkomne.. Alikavel og spesielt då, så må liksom eg rekka opp håndå, for sikkerhets skyld..

Også ende eg opp med å gå på nok ein smell av astronomiske dimensjonar.. Men, for all del, eg har lært meg nåken triks med årenes løp, og når eg havna i ein diskusjon med Kånå, og klara å få tenkt meg litt om, før det e for seint.. Så meina eg stort sett det som gir størst gevinst, og ende som oftast opp med å vær enige med Kånå.. Kunsten e å forstå at man faktisk har havna opp i ein diskusjon med Kånå, som forsåvidt kan få fatale følger..

 

” Men, det e ikkje så lett alltid, spesielt ikkje når hjernen har mista forbindelsen med kjeften, og løpe løpsk.. Nåke eg somme ganger e ekspert på..

 

Men, men.. Der havna eg jaggu meg ut i ein digresjon igjen, nåke eg og e ganske så flink te når eg ikkje heilt vett ka eg ska skriva.. Og ende opp i endalause tankerekker som spyr ut det som rulla og går langt inne i hjernebarken.. Ting som ligge å ulma langt der inne i underbevissheten, og når eg gjerna åpna slusene litt så strømme det ut i fingertuppane, og manifistere seg på skjermen.. Nåken av dei innleggene eg har skrevet som eg ikkje har hatt nåke tru på, har blitt te på den måten..

Som “Kaos e mitt dop” f.eks.. Kor eg bare drodla i vei om det å vær aleina heima.. Eller når eg og Kånå plutselig satt igjen i heimen, og flokken hadde fordufta te alle kanter..

“Ein svart kaffi, ein Mocca og ein Kafe midt i Gågatå”.. Ett innlegg som meir eller mindre tok heilt av, og gjekk bananas på Facebook.. Men, det e ikkje så lett som det gjerna høyrast ut som, det å åpna slusene og slippa galskapen laus.. Man e nødt te å gjerna ha ein slags overordna plan, øve kor man vil med innlegget.. Det e det som e den “hellige gral” med det å blogga, spør du meg.. Klara å få ut nåken tanker som folk gjerna kjenne seg igjen i, setta det i sammen sånn at det gjerna blir lettlest og gjerna avslutta med ett lite poeng.. Liksom..

 

” Ikkje minst, så synast eg at det gjerna bør væra nåke unikt øve innlegget.. Ikkje bare nåke som e aktuelt i medie eller lignande, som man bare kan finna ein artikkel om i ei nettavis.. For så å skriva det om, så det høyrast ut som om det e si egen meining..

 

CasaKaos va alltid flink te det, å skriva om aktuelle ting uten at det virka som om det va omskrevet.. Og hadde alltid ein slags vinkling på innlegg som gjerna skapte debatt.. Nåken bloggere høgt oppe på listene, dei synast eg bare skrive om populære ting, kun for å få klikk.. Og innleggene bære preg av å vær omskrivningar.. Eller gjerna bare meina man det motsatta av det artikkelen handla om, for å få full fyr i kommentarfeltet.. Sånt nåke e skrekkelig enkelt å gjør, uten at det kreve så mye  tid..

Mens CasaKaos sin innlegg bære meir preg av å vær gjennomtenkt, og ikkje minst som oftast med ein unik ordlyd.. Sånt nåke kreve litt meir forarbeid og tidsbruk.. Heilt klart..

Eg må få sei at eg savna Marthe Friman-Anda sine aktuelle innlegg, og ikkje minst dei kor hu bare kjørte på med humor fra heimen.. Hu va nåke for seg sjøl hu.. Og akkurat det har eg og lyst å vær, ein blogger som det ikkje finnest fleire tusenar av allerede.. Eller vær ein kopi av nåken andre.. For all del, eg blir inspirert av ting og tang eg og, men meir av forfattere som eg lese bøker av.. Eller kompisar som komme med ord og uttrykk som eg plutselig finne ut at eg kan bruka i ett innlegg..

Som ein kompis eg har fra Fusa, som nevnte ett eller anna om “Rognpåsen” eingang.. Altså, ett anna ord for det som henge unna litlekaren.. Og som eg ikkje fikk ut av hjernen, og brukte i ett innlegg nåken dagar seinare..

 

Men, det å ta nåke som andre bloggere bruke i sine innlegg, som ein slags signatur.. Det e nåke eg ikkje lika å gjør.. Kånå e den her i heimen som lese andre sine blogger, eg gjorde det mye før.. Men både fordi CasaKaos har lagt opp, og at eg gjerna ikkje har så mye tid te rådighet, har det blitt mye mindre av det nå.. Men, eg la merke te at ein viss populær pappablogger si Kåna, plutselig hadde fått “Blikket” i ett innlegg.. Som hu ga sin utkåra under ein slags disputt..

For all del, det kan jo vær ein tilfeldighet, og uansett så gjere det meg ingenting om han har blitt litt inspirert.. Så lenge det plutselig ikkje blir “Jack Nicholson blikket”, for det e mitt.. Heilt klart.. =D

Eller den gangen her for ei stund siå, når Kånå hans plutselig sendte han i garasjen.. Fordi han hadde gått på ein smell.. Men, Tjera vena meg.. Garasjen e ikkje nåke straff for gutar, ikkje i det heila tatt.. Hadde eg hatt ein garasje istedet for carport, og blitt sendt der ut av Kånå.. Ja, då hadde eg meir eller mindre vært i lykkerus.. Hjølpe meg.. Slippa å vær inne med ein spinnvill flokk og ei hissig, småirritert men stort snill Kånå, og heller vært i garasjen.. Det e jo som å nesten vinna i Lotto det.. Heilt klart..

 

” Men, men.. Uansett e det bare kjekt om nåken blir inspirert av ein sjøl.. Så lenge det ikkje blir ein slags kopi.. Det e som oftast det unika folk te slutt omfavna og lika..

 

Ein blanding av å vær unik, speila ein realitet som ikkje e ein falsk fasade og gjerna skriva så publikum kjenne seg igjen..  Det trur eg e ein god formel for å skapa seg ett eget publikum..

Ett publikum som komme innom for å lesa det man skrive, og for å bli underholdt..

Og ikkje bare klikka innom for å sjå ka i all verden man har skrevet om nå.. Klikk som komme fordi man har ei sensasjonell tittel, eller ett utfordrande bilde eller bare fordi man har tatt opp ett tabu-tema..

 

Oioioi.. Detta blei mye tankar som ville ut.. Men, det blei ihvertfall ett innlegg.. Og nå må eg snart komma meg på badet, før me ska i julaselskap te mine foreldre i ittemiddag..

For nå fikk eg nettopp “Blikket” te Kånå..

Juhu.. Ha ein Flott 2 juledag, Folkens.. =D

 

Menn e som Hundar og Kånå e ein Katt…

Forord..

Eg har vel gjerna funnet ut itte ei god stund med relativt slakk frekvens, mellom innleggene.. At det bare e å setta seg ner når nåke begynne å rulla oppe i skallen, og rett og slett bare skriva i vei.. Eg gjorde det tidligare og som oftast på mobilen.. Det va gjerna dei innleggene som ofta slo skikkelig te, fordi eg gjerna ikkje satt heima og overtenkte det eg holdt på med..

Men bare skreiv meg tom, om dåkke meina ka eg forstår, liksom..

Andre ganger måtte eg gjerna sletta halva innlegget, fordi når eg skrive på mobilen så e det begrensa med tekstlinjer, som e synlige.. Dermed blei det vanskelig å huska, at man gjerna hadde brukt ett ord eller uttrykk 3-4 ganger allerede.. Og om eg ikkje publiserte akkurat det innlegget eg hadde skrevet, så kunne eg bruka det som ett utgangspunkt te ett anna..

Nåken ganger va gjerna innlegget heilt ræva, og egentlig kassert.. Men så va det gjerna ei tekstlinja og 2, som virkelig fenga.. Og som blei lagra i notatene mine, på mobilen.. Og som endte opp som ett lite humoristisk Kåseri ikveld.. =D

 

Menn e som Hundar og Kånå e ein Katt…

Siden Kånå tidligare idag hadde ein sånn skikkelig “hundadag”, så kom eg på ett innlegg eg skreiv for lenge, leeeenge siå.. Men som aldri blei publisert, den gangen.. Eg sko gjerna sagt eg ikkje visste koffår, og at det va ett fantastisk innlegg som det bare va å posta nå, uten redigering.. Men då hadde eg ikkje snakka sant.. For innlegget va heilt ræva dårlig skrevet, og ideen såpassa toskjen, at eg va ikkje så idiot at eg la det ut, hverken den gangen eller nå..

Men, så stod eg å tok ut av oppvaskmaskinene idag, mens eg tenkte med meg sjøl at detta.. Ja, detta får sikkert Kånå te å skikkelig premiera meg..

For sikkerhetsskyld, så satte eg inni det som va skittent og, for å vær sikker på at det sko bli lagt merke te.. Før eg gjekk å satte meg i sofaen.. For så å gjør ein tredje ting som plutselig manifisterte seg innenfor pannebrasken.. Kanskje eg sko slått den på også.. Som ein storslått Grand Finalê.. Kronen på mesterverket, liksom..

 

” Så eg reiste meg med stoisk ro og rusla arrogant bort te maskinen, lukka dørå bittelitt opp og kikka ner på instrumentpanelet..

 

Ett instrumentpanel som lyste opp mot meg, med symboler som ligna på greske hieroglyfer.. Eller nåke lignande.. Jaja, det der får bare venta litt, sa eg te meg sjøl og lukka den heilt ned, vippa elegant opp tablettskuffå og slapp ein tablett ner i skuffå.. Ein tablett som eg stod å kikka på i nåken minuttar, og lurte på om plastikken sko vær av, eller på..

Eg gjekk for av.. Det va uansett det tryggaste alternativet, kor det kunne bli minst trøbbel om det va feil.. Resonnerte eg meg fram te..

Dørå gjekk opp og stod igjen med hieroglyfene lysande mot meg, kor gale kan det gå om eg trykka feil da, undra eg på for meg sjøl.. Og trykka te det stod minst 70 grader, tenkte at ein sånn Eco knapp sikkert va miljøvennlig og fant ein aen som ligna på ein Play knapp.. Eg trykka den ner, lukka dørå og stod å venta litt..

Nåken sekund seinare begynte maskineriet å rumla, Mission Completed.. Heilt uten at eg hadde fått beskjed, til og med..

 

Gevinsten for detta stuntet kom garantert ikkje te å vær småtteri, rekna eg med.. Før eg grabba te meg sprayflaskå med ett eller aent oppi, spraya ganske så raust både på komfyr, kjøkkenbenken og spisebordet.. For så å finna ei filla å tørka reint i samme rekkefølgen, men fant ut at det muligens va bedre omvendt.. Det kunne umulig vær meiningå at kjøkkenbordet sko bli så fett, når man forsåvidt vaska av det..

Så eg fant ei ny filla og gjorde det samma ein gang te, nå sjølsagt omvendt.. Det gjorde susen, og kjøkkenet både lukta reint og skinte som stjerner, i fra taklyset..

Plutselig kom Han i Midten heim, 1 time før han hadde avtalt med Kånå.. Ei Kåna som igjen hadde kjørt avgårde på trening, men idag med Litlajentå som sko på Rg – Lek, kor Mini’en og hadde hengt seg på.. Så då fyrte eg han igang med leksene.. Eg tenkte at om kjøkkenet va gullande reint, Han i Midten ferdige med lekser og ein oppvaskmaskin som durte av stolthet unna kjøkkenbenken..

 

” Ja då va veien te paradis belagt med brostein av gull, og Fatter’n kunne nonchalant marsjera lukst inn i Edens hage, te kvelds.. Garantert..

 

Og nå, så ska eg bevega meg inn på tematikken som eg hadde tatt føre meg, i detta berømta kasserta innlegget.. Det som eg nevnte innledningsvis, men som aldri blei publisert utover etaren.. Som tok føre seg at om ikkje me menn e litt som hundar, på ein slags merksnodig måte.. Der me spankulere gjennom livet, på jakt itte belønningar, for ting me gjerna meine bør belønnast..

Me e nett som nåken enkle skapningar som generelt sett e enkle å dressera, og oppføre oss stort sett fint om me blir behandla greit..

I detta innlegget, gjorde eg ett stort nummer ut av at våre kjære livspartnere, kunne læra litt av kossen ein god “hund” burde behandlast.. Sånn at de sjøl gjerna kunne få ein god gevinst ut av det, altså ein slags premiering for utførte tjenester.. Som igjen ville løysa all verdens par problemer og senda skilsmissestatistikken te bunns..

Problemet i det innlegget, va at eg ikkje tok hensyn te ka kvinner e lettast å identifiserast med, i dyreriket.. Men kjørte kun på fra ein manns ståsted..

 

For me menn e litt som hundar, på eit merkverdig vis.. Fordi me logra med halen når me får ros, og liksom skyte brystet fram og e skikkelig fornøyd med oss sjøl.. Eller springe lukst å gjemme oss, med halen mellom beinå når me gjerna har tråkka i salaten.. Og går varsomt rundt å observere om kysten e klar, når bølgene har lagt seg..

Me blir som overlykkelige valpar når vår kjære partner, kanskje hinta frempå om litt gymnastikk i loppekasså, te kvelds..

Men, ende som oftast opp som muntert bedrøvelige småvalper, med svære kulerunde triste auger.. Fordi partneren snudde ryggen te og begynte og snorka itte 3-4 drag med pust.. Me komme løpande når de laga middag og kneka oss innte de, men sitte i sofaen og fise skamløst ein time seinare.. Og så har me ein ubetinga frykt for støvsugaren, som me ihvertfall dele med kvarandre..

 

” Og ingen har ein meir slåande lik evne te å sjå både Toskjen og Søt ut, på nesten ei og samma tid, enn menn og bikkjer..

 

Og at me aldri komme te å forstå kvinner, og omvendt.. Det e fordi me egentlig e nødt te å stamma fra to forskjellige raser.. For kvinner e akkurat som kattar.. Og i mitt forrige innlegg, som heldigvis aldri kom på trykk.. Så hadde eg ikkje den variabelen med i ligningen.. Og at hund og katt ikkje akkurat alltids e den beste sammensetning, det e vel ein kjennsgjerning..

For katter elska å få kos, men gir minimalt tebake.. De e ufattelig egne og totalt uforutsigbare..

Det e totalt umulig å læra ein katt nåken triks, uansett kor mangen premier den får.. Derfor så bugne garantert mange kvinneklesskap og lignade over av klær, mens givaren som regel sitt igjen med rekningen.. Og ein katt eller kvinna som fortsatt ikkje vil utføra trikset, sjøl itte endalause forsøk.. Og der to bikkjer gjerna blir sure på kvarandre, og bjeffa litt på kvarandre før de ferdige med saken, og den blir glemt..

Så fyke gjerna to kjetter i andletet på kvarandre, og holde ett lurveleven uten like i mange timar, ja gjerna ei heil natt.. Mens de står og vekselsvis jamra mot kvarandre, eller fyke rett i tottane på kvarandre i full catfight..

 

Ein katt kan plutselig bita fra seg, uten nåke som helst forvarsel, spesielt om ei spesifikk uka i løpet av ein månad, e i emning.. Og når man har ei sur og gretten kjetta i heimen, bør man velga sine ord med omhu.. Men.. Det e ikkje ett heilt håpløst partnerskap det med hund og katt, for e man tålmodig og ydmyk.. Så kan man ha ett godt samliv, sjøl om man har aner fra forskjellig rase..

Og kattar e ikkje heilt umulige å dressera, om man bare bruke dei rette virkemidlene..

For sjøl om man i ett “hund og katt” forhold, som oftast blir den underlegne om man e så uheldig å vær hund.. Så kan man med list og lempe, vinna nåken kamper i løpet av ett langt liv sammen.. F.eks så e det viktig å gi mye oppmerksomhet te ein katt, og ikkje forventa lika mye tebake.. Spesielt ikkje om man har mange kattungar i heimen..

 

” Og når man endelig får oppmerksomhet, så må man for guds skyld nyta godene så lenge man kan.. Det kan fort bli lenge te neste gang..

 

Moralen i detta innlegget må vær at man som “hund” absolutt bør prøva å setta seg inn i, kossen ein “katt” fungere.. Uten at man prøve å forstå kjettå på nåken som helst måte.. Det e totalt umulig.. Nåke som e lika uforutsigbart som været her på Vestlandet, det kan man ikkje forstå.. Men å kle seg itte forholdene og ta sine egne forhåndsregler, det vil eg absolutt anbefala..

Ein dag som starta som ein regnværsdag, kan fort slå om te strålande sol.. Og omvendt..

E man klar over det og klara å vær lika fleksibel som værskiftet, så trur eg man har kommen langt.. Og man må aldri la selvtilfredsheten få ta overhånd, og tru at nå har man gjort nok for ei stakka stund.. Ånei, man må alltid vær beredt te å gjør ein ekstra innsats.. Så om ikkje ett skrikande reint kjøkken e nok te at Kånå blir i premie humør ikveld..

Ja då får eg vel bare kjørå på og heva listå te imårå.. Vil eg tru..

 

Kanskje det e på tide å henga opp dei bildene hu har mast om i nåken veker, mon tro..!?

 

=D

 

Jubileum, Mini’en og andre Finurlige tankar..

Mini’en, som forsåvidt e den største årsaken te at det blei ein blogg.. =D

 

Idag… Så e det på dagen 2 år siden denna bloggen blei ein realitet.. Det va den dagen eg mota meg opp, å la inn ein del av hverdags anekdotene eg hadde skrevet på Facebook.. Den dagen, så hadde eg aldri i verden trudd at det sko bli, det som det har blitt te idag.. Ein reinspikka arena for humor, hverdagsgalskap og finurlige skråblikk fra Fatter’n..

Det e egentlig heilt sprøtt kossen denna bloggen har blitt mottatt, av dåkke leserar..

Spesielt itte eg laga Facebook siå ett par månader seinare, i slutten av november 2015.. Læringskurven va bratt og for ein som hadde valgt å skriva på dialekt, trudde eg ærlig talt at detta bare kom te å bli ett slags familie/venner fenomen.. For meiningå va egentlig bare å samla alle historiene som va kommen te då, på ein plass.. Sånn at det va enkelt finna de igjen, istedet for å bla nedover Facebook veggen min..

 

” Når eg nesten på dagen ett år itte eg laga Facebook siå te bloggen, så la eg te ein sånn anmeldelse funksjon..

 

Nåke eg egentlig va litt engstelig for å gjera, for man kunne ikkje sletta anmeldelsene man fikk.. Så uansett kossen det kom te å utvikla seg, så måtte de stå der.. Ikkje det at eg trur eg hadde gått te det skritt å sletta nåke, for all negativ omtale, kommentarer og lignande.. Det kan projiseras øve te nåke positivt.. Om man bare e voksen nok te å takla kritikk..

Eg må innrømma at eg i bunn og grunn e glad eg ikkje e nåke ungkalv, når bloggen forsåvidt har fått den suksessen den har..

Men, ikkje bare må man tåla kritikk på ein god måte, man må og væra voksen nok te å setta pris på alle positive tebakemeldingar og lignande.. Rett og slett væra ydmyk øve dei følgerane og leserane man har, og som velge å lesa mine historiar fra vår elleville hverdag.. Ihvertfall når 71 av de har valgt å legga igjen strålande anmeldelser, inne på Facebook siden..

Ei Facebook sia som har passert 5000 følgerar.. Tjera vena meg, vettu..

 

” På unna ett år, så har 67 stykk valgt å legga igjen ein 5’er,, Toppscore.. 3 har trykka på 4 stjerner.. Og 1 har anmeldt bloggen te ein 1’er.. Men han va fra Pakistan, så for han va det nok ei rett anmeldelse.. Han forstod sikkert ikkje ett kvekk norsk..

 

Mange har og valgt å skrevet nåken ord unna stjernene di gav bloggen, og det finnes ikkje ett einaste ukvemsord.. Eg kan nesten ikkje huska på dei 2 årene som eg har skrevet denna bloggen, at det har kommen nåken negative kommentarer.. Det va ei som bemerka at eg muligens hadde ett lite overforbruk av komma’er, og itte ein liten gjennomgang av innleggene mine, den gangen..

Så måtte eg jo bare innrømma at hu hadde heilt rett.. Det meir eller mindre florerte med kommaer, i alle historiane mine..

Ei hengte seg litt opp i ordelingå mi, som ifølge hu ikkje va heilt optimal.. Men meir på ein humoristisk måte, enn som einsidig negativ kritikk.. Eg huska ivertfall at kommentartråden unna akkurat det innlegget, den blei ganska så morosam, ittekvart.. Eg ana ikkje koffår eg gjerna har sluppet klar negative vibber, inne på min blogg..

Men, det kan muligens ha nåke med at eg kverne på med mitt.. Og ikkje har så voldsomt med meinigar, om det eina eller det andra.. Min blogg e ikkje ein sånn blogg..

Ein blogg som på død og liv ska provosera, imponera eller skapa sensasjoner..

 

Eg har gjerna valgt den lange veien te den statusen bloggen har oppnådd.. Men, eg trur det e viktig om man vil skapa ein blogg som engasjere, skapa positivitet og får følgere som blir værande.. Følgerar som komme tebake og lese igjen og igjen, fordi man gjerna sitte med ein god følelese inni seg, når man e ferdig å lesa..

Ikkje minst trur eg at alle som lese om oss, dei føle de lese nåke ekta.. Nåke realistisk..

Ikkje nåke som e pynta på, photoshoppa ut av denna verdenen eller på ein eller anna måte virka tilgjort.. For eg fortelle jo bare om ein småbarnshverdag i ein massebarnsfamilie, akkurat som den e.. Uten filter, krydra med humor og bøtter og spann med selvironi.. Ein liten dose sjølinnsikt e vel heller ikkje å forakta..

 

” Denna bloggen e ikkje ein sånn glansbilde blogg, som vise ein illusjon av ein virkelighet, som ikkje finnes.. Men, nåke som e så nært hverdagen te dei fleste, at gjenkjennelse faktoren blir høg..

 

Eg har på følelsen av at mange som starte med blogg, trur at det e så steikje viktig å meina nåke.. Og får seg ein mega øverraskelse, når gjerna nåken andre meina nåke anna.. Og man ende opp med full oppstandelse i kommentarfeltet, og suse oppover på Blogglisten.no.. Så har eg og på følelsen at mange jenter trur kropp e viktig, for å hanka inn leserar..

Men e de klar øve ka slags leserar som står bak ei ny lesar-rekord, itte å ha nærmast posert i nettoen.. Eg trur ikkje det..

Egentlig, så har eg gjort alt man ikkje ska gjør, når man starte ein blogg.. Eg skrive på dialekt.. Eg har ett himla langt bloggnavn.. Eg har ikkje hatt ein einaste giveaway.. Plutselig, så har eg gjerna ikkje skrevet på ei veka.. etc, etc..  Alikavel, så har bloggen bitt seg fast inne på Blogglisten.no, og e meir eller mindre alltid inne blant dei 200 mest leste bloggene i landet..

Kor mangen aktive blogger det e i Norge, det vett eg ikkje.. Nåken seie 300 000 – 500 000, andre seie meir.. Kanskje e det mindre..

 

” Uansett.. Så e det godt gjort av ein blogg, som meir eller mindre har gjort alt motsatt, av det som blir rekna som oppskriftå for å lykkast.. Å klara den prestasjonen.. Å som regel vær blant dei 200 mest leste bloggerne..

 

Også har man allt som har skjedd, dei her 2 årå.. Pga Bloggen.. Først havna me i Sveiobladet, som gjorde ein flott artikkel om bloggen.. Ikkje så lenge ittepå kom Haugesunds Avis med ein forespørsel, og Stine Helgesen-Eide skreiv ein ny flott artikkel.. Ein sak som sendte meg rett i panelet på TvHaugaland, ukå itte påsken tidligare i år..

Og det stoppa ikkje der.. For i kjølvannet av tv-opptredenen, så fikk eg ein invitasjon om å vær med på bLEST Litteratur Festival, i år..

Og endte opp med å avholda “eit slags Stand Up Show”, midt inne på Tysværtunet.. Det e heilt sprøtt.. Eg har på ein måte blitt kasta så te de grader ut av komfortsonen, dei to årene som har gått.. Spesielt i år.. Eg har vært så heldig og fått samarbeida med mange ufattelig kjekke folk, og bedrifter.. At det nesten ikkje e sant..

 

” Og eg trur ikkje det går an å visa kor takknemlig eg e, for dei mulighetene som har åpna seg.. Det e nesten på randen te uforståelig..

 

Så… Idag… 2 år itte detta eventyret med blogg starta.. Så vil eg bare utrykka ein stor takk te først og fremst alle leserar og følgerar.. Tusen hjertelig takk, for at dåkke igjen og igjen komme inn på bloggen og lese..

Og ikkje minst Tusen takk, te alle som har samarbeida med bloggen i løpet av disse 2 årene.. Ingen nevnt, ingen glemt.. ;D

Og te slutt, så må eg bare takka for alle turane ut av komfortsonen, som eg har måtta ta.. Det har rett og slett vært ett eventyr.. Og eg har ein liten snikande følelse, om at eventyret ikkje e over ennå..

 

Men igjen… Mens me feire 2 års jubileum, har endt opp med over 5000 følgerar på Facebook og mange spennande muligheter har åpna seg..

Tusen Hjertelig Takk… Te dåkke alle sammen…

=D =D =D

 

 

Ein effektiv Høstdag, ei Bod og nåken Syklar te besvær…

Idag, så har det vært ein slags merkelig dag, itte gårsdagens eskapader på Tysværtunet Kulturhus, og bLEST opptredenen.. Eg hadde egentlig ikkje tenkt å dra det så mye meir ut, men i løpet av dagen så har det kommen inn så mange meldingar, kommentarer og lignande.. Både fra folk som bare har sett videoene, folk som va der og andre som har sett innlegget eg skreiv, i ittekant..

Og alle har vært einsidig positive.. Ja, nesten i øvekant av ka man kunne forventa, eller ihvertfall håpa på..

Eg starta dagen halv 8 idag, med ein Mini som heldigvis ikkje va i fyr å flamme.. Og som til og med klarte å kviskra littegranne, både på veien opp i stuå og når me satt i sofaen og kosa oss med Barne-tv.. Sjølsagt, itte ein liten halvtime i paradis, så va det slutt på freden.. For itte ett par kopper med kaffi innabords, som igjen satte fart i systemet.. Så lurte eg meg ner trappå og ein tur på dass..

 

” Mini’en, som satt så ett lys i ca 2 minutt, itte eg traff rammå.. Fant plutselig ut at eg ikkje satt på siå av ham lengre, og kauka ut  itte meg, så resten av heimen våkna med ett brak.. Typiskt..

 

Eg tenkte eg sko gi beskjed te han, når eg gjekk ner på dass.. Men tenkte for meg sjøl, at han satt jo så fint og kosa seg, så eg lurte meg ut av sofaen og lista meg ner trappene, istedet.. Så når eg høyrte Litlajentå tusla forbi i gangen utanfor dassdørå, og Han i Midten kom trampande ner fra loftet, som ein elefant.. Då angra eg litt på at eg valgte snikmetoden, rett og slett..

Men, alt i alt.. Når man faktisk hadde hatt ein fin morgen, som ikkje starta skikkelig før klokkå hadde tippa godt over åtta.. Det ska man ikkje kimsa av, sånn egentlig..

Og når man på toppen av det heila får så masse flotte tebakemeldingar, når man har gjort nåke man absolutt ikkje trodde man kunne, eller mestra.. Ja, då e det e nesten litt overveldande.. Men, hjølpe meg kor kjekt.. Tenk kor bra det kunne blitt, om eg gjerna hadde hatt litt meir tid te å forbereda meg, enn bare ein kveld i forveien..

 

” Men, men.. Tusen Hjertelig Takk.. Te alle som har kommentert, sendt melding og forsåvidt på ett eller anna vis, gitt meg bestått på denna oppgavå her..

 

Eg skreiv i innlegget tidligare idag at denna dagen sko det bare slappast av, for eg va rett og slett heilt utkjørt igår, både mentalt og fysisk.. Itte både show og handleturen våras.. At eg meir eller mindre e sylte forkjøla, hjalp jo heller ikkje på.. Så igår kveld itte eg hadde skrevet kveldens innlegg, gjekk eg og la meg og slokna på null komma niks..

Her i innlegget tidligare idag, så nevnte eg nåke om at Kånå “muligens” hadde heilt andre planer, enn avslapping på tapetet idag.. Og bare sånn for bekrefta mine egne mistanker der, så fikk eg vel meir eller mindre rett i det..

Men sånn egentlig, så va det heilt greit.. Eg begynte til og med heilt av meg sjøl idag, for høsten har virkellig kommen med stormskritt.. Og med høsten så komme lauvet.. Og eg trur våras carport e ett skikkelig populært løvinntak, her på rekkehuskomplekset våras.. Det e ikkje måte på ka mengder med løv, som vinden legge igjen inne i carporten vår..

 

” Så eg begynte der itte eg hadde kledd på Mini’en og sluppet han ut.. Og fant fram kosten og renska heile carporten for løv..

 

Med det samma eg styrte på så kom eg på ein reklame eg hadde sett på tv, for syklane te meg og Kånå står alltid i veien.. Ein om ett sånt sykkelstativ i taket.. Kor man bare hekta sykkelen fast, og vridde den rett opp unna taket.. Sånn at den ikkje tok plass på bakken meir.. Me har jo ikkje så god Bodplass her i heimen, ihvertfall ikkje når eg må rydda plass te meg sjøl inni der, innimellom..

Så ein slags plan om å mekka i hop nåke lignande greier, begynte å bre seg i hjernebarken.. Det ville jo vært heilt genialt her hos oss..

Eg vett ikkje heilt kim som va mest øvgidde av oss, når Kånå kom ruslande ner.. Og fant meg hengande opp unna taket i carporten og styrte på, ein carport tom for løv til og med.. Men eg hadde skrudd ner nåke greier, som eg hadde brukt te å henga den gamle takboksen våras opp med, inne i bodå.. Og va i full gang med å skru de opp igjen, opp unna taket i carporten.. Når Kånå kom ut og kikka forbausa på meg..

Kånå, som allerede hadde laga kjøttkake middag klar, og satt ein bolledeig.. Hu blei faktisk såpassa inspirert itte syklane våras kom på plass der oppe, at hu likaså godt sette igang å rydda videre, inne i Bodå..

Det va nesten så eg begynte å lura litt på ka skumle planer hu hadde nå, som øvetok heile jobben min med bodryddingg.. Men eg fant ut det va best å holda kjeft.. Eg har lært meg at eg stort sett får vita årsaken te det eg lura på, om eg bare holde kjeft lenge nok.. Nåke eg som regel aldri klare.. Så då får eg gjerna svaret litt før, alikavel..

Men, idag bestemte eg meg for å holda kjeft.. Å rydda den hersens Bodå, det e det versta eg vett.. Så om Kånå ville ta den jobben fra meg, så værsegod..

Det va ikkje stort meir å sei om den saken, egentlig.. Med det samma eg sneik meg inn dørene, og lot Kånå vær aleina der i Bodå.. Så bestemte eg meg for å skrua opp den der hyllå, som Kånå har masa om i ett par veker nå.. Men, eg sko ikkje gjør det med ein gang.. Det sko eg jaggu meg gjør ikveld, tenkte eg for meg sjøl.. Nesten som ein slags “Grand Finale” .. Ein siste liten god gjerning, før me voksne må finna loppekasså, og få litt “kvalitetssøvn” ..

For kanskje kunne det vanka litt “Freddan” stemning, på ein lun søndagskveld då.. Det e jo adri godt å vita..

Eller .. ?

=D

Hyllå Kånå har masa om, blei ivertfall satt opp.. =D

 

Clickbait Boobies og Lignande – Liksom..

Når eg kom heim fra jobb igår så hadde Kånå og Flokken allerede begynt å spisa og nærma seg vel heller å vær ferdig.. Me satte vel meir eller mindre ny rekord igår, med tanke på kor mange stopp me kjørte ut.. Og eg hadde flesteparten av de, sjøl om Kånå jaggu meg hadde fått ein god slump med seg hu og.. Men siden eg forsåvidt hadde flest stopp og lengst å kjøra, kom hu heim lenge før meg.. Hu må jo henta Litlajentå på skolen klokkå 1 også..

Eg va vel ikkje heima før i halv 5 tiå, og sette meg med bordet med Kånå.. Mens kidsa forlot bordet ein itte ein for å gå ut å leka seg litt..

Igjen, så satt eg og Kånå å snakka om dagens begivenhetar, i ett meir eller mindre muntert humør.. Temaet gjekk øve ett vidt spekter men handla nå egentlig mest om jobb.. Kånå la ut om morosame episodar som hadde oppstått i løpet av dagen, mens eg satt å humra og lo.. Før gjerna eg drog ein klassikar fra gamle dagar, så me endte i latterkrampe der ved kjøkkenbordet..

 

” Det va jaggu meg i øvekant god stemning rundt bordet.. Me hadde jo nåke å snakka om, så ikkje innbefatta Flokken eller nåke lignande..

 

Itte ei litå stund stakk Kånå ut med Litlajentå litt, mens eg satte meg i sofaen for å la maten siga og pusta litt ut, itte ein travel dag.. Eg laga meg ein kopp kaffi og surfa gjennom nett avisene, og leste litt blogger fra andre bloggere..

Men.. Gudhjølpe meg og herrens hærskare..

Det e ivertfall lett å sjå at det ikkje e mangen av dei her såkalte toppbloggerne, som har utført nåke særlig med håndtverksarbeid før, ivertfall.. Der de sprada rundt med boobisane i fri luft, og liksom la gulv eller ka i all verden de holdt på med..

Ikkje vett eg, men uansett ka man holde på med i heimen av oppussingsarbeid.. Så e det nå ufattelig upraktisk med boobisar som henge og slenge i veien.. Det kan forsåvidt fort enda opp i småflaue arbeidsulykker, som gjerna ikkje e så kjekke å møta opp på legevakten med..

Det e jo derfor man gjerna har arbeidsklær, som man tar på seg når man ska jobba heima.. Så man ikkje i vanvare får litt Tec-7 mellom salighetane, så man plutselig ikkje får de i fra kvarandre igjen..

 

” For all del, det kan jo vær nåken syns det e praktisk med konstant kløft.. Men det passa seg gjerna ikkje i alle sammenhengar.. På ein måte..

 

At nåken gjerna laga ein liten parodi av orginalen, det forstod jo til og med eg.. Tjera vena meg.. Eg vett ikkje eg.. For meg så blir det for dumt.. Uansett kor mye man vil fremma “Likestilling” eller laga ein liten parodi.. Så va akkurat det der virkemiddelet meir eller mindre upassande.. Ivertfall for min del.. Å laga parodier av orginalen og gi ei som tydligvis gjør alt for litt ekstra klikk, endå meir ved på bålet.. Det syns eg også blir toskje..

Det e forskjell på å vær toskjen og idiot.. Men i detta tilfellet vil eg strekka meg te å sei at forskjellen ikkje e større, en avstanden mellom Odd-Bjørn Hjelmeset og Jens Arne Svartedal sine skotuppar.. På målfotoet fra 20km fellestart i Val Di Femme, 2008..

Gudhjølpe meg.. Vil man slå ett slag for likestilling, så kunne hu jo bare tatt å skifta dekk på bilen, snekra opp forskaling te ein mur eller lignande.. Mens den mannlige delen av husstanden gjerna tok husvasken, tørka litt støv og laga middag.. For så å laga ett godt skreven innlegg omkring det..

Men det hadde vel gjerna ikkje generert nok klikk.. Som 2 boobisar som duva øve gulvet..

 

Jaja.. Hver sine lyster, trur eg bare eg seie om den saken.. Rett og slett.. Det e mange måtar å fremma at ting gjerna ikkje e lika akseptert om de blir gjort av kvinner, som å pussa opp med boobisane i fritt fall.. Man trenge vel ikkje vær rakettforskar for å forstå motivet bak den løysningen som blei brukt.. Ikkje syns eg det va så morosamt heller.. Hverken orginalen eller parodiene..

Eg f.eks.. Eg vett at eg har et enormt potensial te å bli flinkare med huslige ting.. Setta inn i oppvaskmaskin, legga sammen klær og lignande..

Så, når eg hadde lest meg ferdig på diverse idiotiske blogginnlegg, og gjekk for å finna meg ein ny kopp kaffe.. Passerte eg ett kjøkkenbord bedekt av tacorester, grønnsaker og salatrester som lå som ett vulkanutbrudd utover bordet.. Det såg ikkje ut.. Normalt, så hadde eg bare gått forbi og funnet meg ein kaffikopp, men så slo det meg at Kånå jaggu meg hadde stått på idag.. Og virkelig leverte varene på jobb, bokstavlig talt.. I ett mannsdominert yrke..

 

” At eg då tok mot te meg og fant fram vaskefilla, rydda og vaska av bordet.. Det va vel gjerna ikkje meir enn rett og rimeligt..

 

Eg skylla til og med av fatene, før eg satte de inn i maskinen.. Før eg vaska av resten av bordet.. La dåkke merke te ka glass Mini’en og Litlajentå hadde brukt forresten..? .. Hvis dåkke kikka på bildet øverst, så e det gjerna ikkje så vanskelig å se..

Så slo me gjerna ett slag for likestilling eg og Kånå og.. Eller..?

Nei.. Tjera vena meg.. Å hjelpa kvarandre i hverdagen og lignande, har vel jaggu meg lite med likestilling å gjør.. Akkurat lika lite som å flasha boobisane mens man liksom pusse litt opp, har det samma.. Det finnes egne miljø man kan oppsøka, om man har behov for sånne krumspring..

Det må meir te enn litt puppeflash og nåken flåsete kommentarer på videoer i ittetid.. For at sånne stunt ska bli tatt alvorlig.. Meina nå eg..

Men tjera vena meg.. Når man e langt der oppe i toppen, så må man gjerna gjør sånt nåke.. For å holda plassen sin på listå.. Når topplokket gjerna e tomt for interessante ting å fortella om..

 

Ka sei dåkke leserar som komme innom hos meg om detta da?

E det greit å bruka sånne virkemiddel, bare for å få klikk..

 

” For det e vel bare det, e det ikkje.. Clickbait Boobies.. ?

 

Humor kan vær ett fryktelig godt våpen..

Foto : Astrid S

I løpet av uka så gjekk så dukka ein Jodel opp på Facebook, om at Astrid S gjekk nerøve Karl Johan med ein Livvakt.. Kor denna Jodel oppfinnaren meinte at så viktig va hu ikkje.. Forsåvidt ein litt småartig liten snutt av ein Jodel.. Det e jo litt kossen den som e nevnt agere på sånne morosame Jodlerier, som gjerna enten legge den død, drar den opp te proporsjonar uten like eller faktisk snur den te egen vinning..

Det trenge jo forsåvidt ikkje vær ein Jodel ein gang, kanskje bare ett utsagn fra ein eller anna i media.. Ein sitat i ein bokbiografi og andre lignande ting..

I mi meining gjorde Astrid det einaste riktiga, når hu valgte å respondera på denna jodle snutten.. Med å avkrefta at hu hadde ein livvakt gåande ved si sida..

” Eg sitere..  Hva F..n.. Jeg går vel ikke rundt med en livvakt.. Jeg har 4.. ”

Ubetalelig vettu.. Hu respondere på ein humoristisk og godslig måte, som både tar snurten av den første Jodelen.. Og mot all formodning snur det te ei positiv greia..

Alle skjønne at det e på skoi, og Astrid ende opp som den store vinnare i ukas Jodel “fight”..

 

Eg trur mange kunne lært av denna måten å respondera på.. Mange ganger e nok den beste måten å ikkje respondera i det heila tatt, om man forsåvidt ikkje ønske meir oppmerksomhet rundt seg sjøl da..

Og meine at all Pr e god Pr..

Sjøl om man gjerna ende opp som ein tosk i saken.. Det finnes nåken hårsåre bloggerar som har benytta seg av den metoden, for å gjerna få litt medfølelse og medlidenhet..

Men som ikkje heilt klara å formulera seg på ein slik måte, at man vekke dei medfølende følelsane hos sitt publikum.. Istedet ende man gjerna opp som den patetiske idioten, og bare bekrefte det nåken gjerna har sagt om de.. I første omgang..

 

Ett eksempel på feilslått respondering på ting som komme fram i media, det e denna her John Arne Riise saken, for nåken år siå.. Når Claus Lundekvam la ut i bokå si om at 3-4 kvinnfolk hadde rusla ut og inn fra rommet te Riise, på landslagsamling.. Som endte med full oppstandelse i media og skittslenging øve ein lav sko.. Riise gjekk te motangrep og benekta alle utsagn fra Lundekvam.. Det tok jo heilt av..

Eg meina Riise absolutt gjorde alt feil i denna saken.. Det e som sagt forskjell på å vær toskjen og idiot.. Her kjørte Lundekvam forsåvidt i front og kom med påstander i si bok.. Ganske så utleverande påstander.. Til og med..

Då e det faktisk sånn at når Riise valgte å respondera, så va det han som egentlig hadde føringen på ka han vil enda opp som.. I mine auger.. Lundekvam hadde egentlig ingenting å tapa.. Han hadde vært i helvete og tebake..

Om han blei tosk eller idiot, spilte den gangen ingen trille.. Uansett fikk han promo for bokå.. Heile den saken kunne tatt ein godslig og humoristisk vending, te Riise sin fordel..

 

Om han hadde tatt ein Astrid S..

 

” 3-4 damer som kom og gikk på rommet mitt ?? , Tjera vena meg.. Lundekvam hadde nok ein liten black-out der.. 13-14 damer e vel nærmare sannheten.. “

Det burde Riise svart som sitt offentlige svar, med glimt i auga og på eit humoristisk vis.. Då hadde han avvæpna heile saken trur eg, med å dra det så langt ut av proporsjonar at alle forstod han overdrev.. Og ikkje minst flytta litt av fokuset tebake te Lundekvam, med å ta med ein liten black-out.. Som det forsåvidt kunne vært grunnlag for å sei.. Der hadde egentlig Lundekvam lagt seg fram på ett sølvfat..

Istedet endte man opp med Lundekvam som den store tosken, som hadde skrevet detta i bokå si.. Men uansett fikk gratis promotering gjennom media si håndtering av saken..

 

Og Riise endte opp som den forsmådde idioten, som benekta damebesøk på rommet sitt.. Og fremstod lite sympatisk med å nekta å møta Lundekvam ved fleire anledninger ittepå..

Alt kunne gått i Riise sin favør her, om han gjerna hadde tenkt seg litt om..

Istedet for å gå rett i strupen på Lundekvam.. Humor kan væra ett fryktelig godt våpen i sånne omstendigheter.. Om man bare evne å sjå muligheten..

Så kunne dei to kamphanene ordna opp på kammerset, uten heila Norges presse på første rad..

 

” Kudos te Astrid S denna ukå.. Hu har forstått det..

=D

 

Ein torsdags Morgen i mild Koma..

Eg sitte bak i skapet på lastebilen på jobb og svelge unna ein kopp kaffi, regnet trumma taktfast på taket og ein skokk med varer står å venta på meg.. Det e ein sur morgen.. Ikkje ein sånn vennlig morgen, med solå som gløtta fram i horisonten og ikkje ei sky og sjå på himmelen.. Idag va det jaggu meg tungt å gå på jobb..

Til og med beinå e enige med meg idag, det de henge som to søkkvåte tømmerstokkar fra livet og ner..

Ikkje fikk eg sova skikkelig igår heller, eg bare lå og vrei meg itte eg hadde lagt meg.. Uansett ka posisjon eg prøvde å ligga i, så va ikkje kroppen fornøyd.. Fortærande greier.. Så.. Når eg endelig hadde funnet roen og nesten hadde forsvunne inn i søvnens kjærlige svøp.. Då kom Mini’en jumpande inn i sengå, og rigga seg te der i midten..

Tjera vena meg.. Det e som om man får ein muldvarp oppi sengå, der han styra på for å legga seg te retta.. Drog i dynå te den store gullmedaljen, og eg endte ute på vingen igjen.. På mine dedikerte 30 cm..

 

Den fjotten sovna jo på ett blunk itte ei romstering uten like.. Mens eg låg igjen med ein liten flik av dynå, og va igjen lys våken.. Eg vurderte ei stund å bæra han inn i sengå si, det e ikkje optimalt når han komme så tidlig.. Men då kan man fort gå på ein kraftige smell, og så våkna han halveis gjennom gangen og vekke Litlajentå og..

Då har man klart det stora, og klara garantert å vekka Kånå sin vrede i samme slengen..

Og gud forby om man vil det.. Får ikkje hu riktig dose med skjønnhtssøvn, har man med ei drageheks å gjera den påfølgande dagen.. Så eg beit meg i det og gjorde nok ett forsøk på å dulla meg sjøl inn i nattens rike igjen.. Joda, det va jo lettare sagt enn gjort, når man har ein fotballsparkande Mini ved si sida.. Som sove lika roligt som ein skrubbsulten akvariefisk..

Eg vett ikkje heilt ka klokkå va når eg sovna, men siste gangen eg kikka på den.. Så tippa klokkå akkurat halv 2..

 

Så nå sitte eg her på jobb.. Nærmast i koma og forsøke å våkna litt te med ein kopp kaffi.. Eller bek rettare sagt.. Ska ikkje akkurat skryta den der kaffimaskinen opp i skyene.. Men det e virkestoffene som e viktige idag, det å kjenna koffeinen som langsomt får liv i ein øvetrøtt kropp.. Smaken får komma i andre rekka.. Heilt klart..

Nei.. Det e vel bare å hoppa i det.. Varene springe ikkje på bilen av seg sjøl.. Det e tross alt torsdag og idag.. Snart helg..

Humøret dukka vel opp i løpet av morgenen, vil eg tru.. Det springe aldri langt vekk.. Eller foran meg.. Eg tar det stort sett igjen før klokkå åtta.. Nå har jaggu meg trommekonserten på lastebilskapet slutta sin taktfaste symfoni og.. Kanskje dagen ikkje blir så aller verst alikavel.. Det e det fortsatt ingen som vett..

Man får vel bare skrida te verks.. Vil eg tru.. Ingenting blir gjort av seg sjøl, hverken jobb eller godt humør..

 

Ha ein strålande torsdag, folkens.. Forhåpentligvis finne eg den te slutt og.. Uansett.. Så vant Liverpool igår og kvilifiserte seg te Champions League..

Se det ja..

Der kom jaggu meg ett lite smil i munnviken her og.. Det e aldri så gale at det ikkje e godt for nåke..

???