Så va julakvelden over for denna gang.. Ein heidundrande kveld som kulminere i ett slags antiklimaks, som liksom ska avslutta ein månad og to med intense forberedelsar.. Ja, nåken har gjerna begynt å stressa i Oktober, til og med.. Så får man gjerna gjester i 4-5 tiå på juleaftå, spise ein skikkelig julamiddag når gjestene har fått mingla litt, før det ende i ett realt presangkalas.. Kor ungane tar heilt av, mens me foreldre forsøke å holda nåkenlunde kontroll, så me vett kim som har gitt kidsa ka..

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers til dame

Tjera vena meg.. Med 4 oppspilte, spente og forventningsfulle ungar i Flokken, så e det jaggu meg ikkje lett..

Og når kidsa vil ha lekene ut av emballasjen, så e det jo sikkert lettare å komma seg inn i Norges Bank, ein sein kveld.. Enn å bryta sikkerhetsanstaltene te leketøyindustrien, hjølpe meg altså.. Man kan jo nesten begynna å lura på om dei her ToyStory filmane, egentlig e tatt fra virkeligheten.. Ja, at når alle kunder og lignande har forlatt lekebutikken, så våkna alle lekene te livet, og tar heilt av i butikken.. Derfor har leketøyidustrien meir eller mindre tatt sine forhåndsregler, og bundet fast lekene i emballasjen sin..

” Sånn at Leketøy butikkane slippe å komma ekstra tidlig på jobb, for å rydda opp itte at lekene har hatt fest i butikken, kvar kveld..

Jøje meg altså.. Nåken leker e jo såpassa godt festa, at man nesten går fra forstanden mens man prøve å få de laus.. Og sjølsagt, så e ein tapetkniv eller ei saks long gone, når man absolutt trenge de.. Svetten sile nerøve pannen, kidsa står og masa som besatt og slipsknuten stramme seg te rundt halsen, mens man febrilsk forsøke å få lekene laus.. Altså, ka i allverden e poenget med å ha så inni granskauen med tau, strengar og gummistrikkar rundt leker, som allerede sitte bomfast inne i plastemballasjen..

Hjølpe meg, man kan jo bli motlaus av mindre, vett du.. Og sånne Barbie dukker, dei e meir eller mindre verstingane..

Der man endelig trur man har kommen seg gjennom jungelen av festemidler, men plutselig finne ut at håret te dukkå henga fast i emballasjen ennå.. På ett eller anna infernalsk vis.. Ikkje vett man om man ska klippa av, dra de eller vikla den laus fra Barbieskalpen.. Det må væra nåke av det dummaste eg har vært borti.. Sitte dei som laga sånne dukker å godta seg på fabrikken, og prøve å finna på nye måtar for å få oss foreldre te å mista forstanden.. Spesielt sånn rundt julatider..

 

” Eg har ikkje ord øve kor idiotisk eg synast detta her e, når det garantert hadde holdt med litt tepassa plast-emballasje og bittelitt teip.. Teip e heilt klart undervurdert..

Ein Mini, som allerede e fyrt opp te det ugjenkjenneliga, e ikkje akkurat enkel å ha med å gjera, i sånne situasjoner.. Ei heller ei Litlajenta som absolutt vil ha lekå si nå, og som også har peaka inn formtoppen akkurat te denna her stundå.. Den “koselige” oppakningsdelen av Julakvelden.. Og ikkje minst, så har man nåke som må byggast sammen, og det e jo egentlig bare kjekt.. Men, eg huska ei jul kor Eldstemann og Han i Midten fikk Lego te den store gullmedaljen.. Herreguuud.. Eg satt vel nærmast pal heilt te nyttårsaften, og bygde Lego..

Som alt anna, så blir man lei av nåke om man gjør det for mye.. Så akkurat Lego, det va bannlyst i ett par år, ittepå..

Man har jo lyst å væra litt sosial på Juleaften og, istedet for å sitta nersabla i Lego esker som kidsa vil ha ferdig, NÅ.. Og som vertskap så har man gjerna litt andre ting å gjera, foruten å krangla med sinnsyke festeanordninger te leketøy, legobygging og følga med på kim ungane får gavane i fra.. Man ska gjerna rydda bordet itte middagen, finna fram dessert og laga klar te kaffi og kaker.. Man må rydda vekk gavepapir te den store gullmedaljen, skilla nåken ungar som krangla og alt det andra som følge med..

 

” Men, eg trur me klarte å sjonglera mellom alle dei her punktene, på ett nåkenlunde akseptabelt nivå.. Det e nåken år siå me har feira jul heima hos oss sjøl, så litt rustne va me i forberedelsene..

Alikavel, så blei det ein vellykka kveld, hverken meir eller mindre.. Kidsa va fornøyde, Svigers kosa seg glugg ihjel, Nissen kom på besøk og Søster te Kånå med familie kom med Kålrabistappa og masse godt humør.. Akkurat detta med Nissen, så gikk både Kånå og Svigermor på ein liten smell..  Kånå fordi hu plutselig begynte å spørra meg om eg eller Besse sko vær nisse, mens Litlajentå stod rett bak hu.. Svigermor, fordi hu midt under nisseseansen klara å kalla Nissen for Besse, istedet for Nissefar..

Eg holdt på å knekka sammen av latterkrampe akkurat då, og ikkje av det at hu gikk på ein durabelige smell.. Men det fortvila andletet te Svigermor når hu oppdaga fadesen sin, og ikkje minst forsøket på å henta seg inn..

Ubetalelig vett du..

Åsså heilt te slutt, men absolutt ikkje minst.. Så har man denna her klassikaren med gaver te kidsa, som foreldrene meir eller mindre kuppa, på ett eller anna vis.. Eg har hatt mange sånne opp gjennom min barndom, men den eg huska best.. Det e når me feirte jul hos mi Mormor på Stord, oppe i Lønningsåsen.. Og eg fikk ett sånt Mecano sett te jul.. Kor eg hadde lyst å bygga ein sånn gravemaskin eller kranegreier, eg huska ikkje akkurat  det..

” Men, endte opp som tilskuar når Far min og Onkel Øyvind tok heilt av.. Å bygde som om de va galne, mens eg forsøkte å få vær med, med lite hell..

Der hadde me meir eller mindre ett fantastisk eksempel heima hos oss igår kveld og.. For Han i Midten e så inni granskauen glad i musikk, og har lært seg fleire av årets Hitsanger på piano, og elska å synga med.. Så når me ikkje heilt visste ka me sko kjøpa te han, og gikk forbi ein sånn Karaokemaskin på ein butikk.. Så endte me opp med den..

Og litt utpå kvelden igår så komme vel akkurat  denna episoden, som meir eller mindre gjorde kvelden for meg..

Det toppa både ville gledesblikk og lykkegrimaser fra kidsa, når de pakka opp gaver og fikk det de ønska seg.. Det tok absolutt luven av Pinnakjøttet som smelta i kjeften, under middagen.. Og på toppen av det heila, me fikk det på film.. Ett urklasssisk eksempel på når foreldre og me voksne, kuppa presangane te våre kjære håpefulle…

Eg har egentlig ikkje meir å sei, enn at eg avslutta med detta bombenedslaget av ein Video.. Med Kånå i hovedrollen..

Og herreguuuud som e elska den der Kånå mi.. Ei kruttønna av humor, glede og som sjelden bryr seg om at ting gjerna e flaut..

=D

Jan Fredrik Karlsen, Greven, Sony Music, Geffen Records og ikkje minst Morten Abel, you’re boys took a hell of a beating.. Herreguud.. Del i vei, send detta innlegget te topps sånn at me fikse ein platekontrakt te Kånå..

Musikkbransjen trenge virkelig nåken som byr såpassa på seg sjøl..

Eg må bare beklaga litt den dårlige kvaliteten, men uansett trumfe underholdningsverdien heilt klart kvalitet på video.. Bare sjekk dei Danse moves’ene på detta vidunderet av ei Kånå..

You go Girl… Sannsynligvis bare starten på ein fantastisk karriere… Heilt klart… !!! =D =D =D

Nå begynne eg rett og slett å komma skikkelig i julastemning.. Pinnakjøttet står og dampa seg, bordet e dekka og det mesta e på stell.. Foruten meg sjøl da.. Hadde eg snudd kamera og knipsa, trur eg dåkka hadde fått ett lite sjokk.. Hjølpe meg.. Men.. Eg har ca halvannen time på meg te å få vekk litt skjegg, dusja legemet og få litt styr på ett hår som leve sitt eget liv..

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Eg visste det va nåke eg hadde glemt før jul, men det va nåke seint å gjør nåke med det.. Når Kånå lurte på om eg sko ha Afrofrisyre på Juleaften..

Mitt hår voksa aldri i lengden på ein måte, meir litt i alle retningar.. Så når det har gått litt for lang tid, siå sist frisør besøk.. Så enda eg opp som ein kvit versjon av Carlos Valderrama fra Colombia.. Sånn ca.. Jaja, ett par kg med hårvoks og litt iherdig bearbeiding, så går det nok seg te.. Eg håpa virkelig alle har kommen seg ovanpå nå, for nå nærma me oss full kontroll..

Og klara me å lirka oss opp på nesten mot normalen, så trur eg alle kan.. Hverken meir eller mindre..

” Ha ei rektig God Jul, Folkens..

Juhuu, nu kør vi..

Og under, litt stemningsbilder..

 

Eg vakna te ett himla spetakkel i loppekasså på lørdags morgen, og det va ikkje fra Kånå.. 3 galne ungar lå og kauka, såg på tv og vrengde seg,   så det gjekk dønningar i sengå.. Eg såg ingen anna løysning enn å smyga meg ut av, å lista meg opp trappene.. Gjekk rett på kjøkken og fyrte igang ein kopp kaffi, før eg sette meg i sofaen og nøyt ei litå stund med ro og fred.. Og ein kokvarm goe kopp kaffi.. Gudhjølpe meg, det va jaggu meg godt å komma seg vekk fra haraballet der nere..

For all del, det e skikkelig kos at ungane vil komma inn og kosa litt om morgenen.. Men når Mini’en komme dundrande inn i  06:00 tiå, og drar med seg dei andre når nebbet te hanen nærma seg 07:00..

Ja då får eg forsåvidt nok av apekattane og lura meg som regel ut derifra, ikkje minst så hadde me mye som sko gjerast igår.. Så litt planlegging tenkte eg heilt klart va på sin plass.. Det e jo greit å ha ein slags plan for lørdagen, når timeplanen nærmast e stupfull.. Og når eg endelig har klekt ut ein mesterlig plan for dagen, så pleie Kånå å komma rekande opp trappene, med ein hale av ungar på slep.. Og alle mine planar går te helsikke, trumfa av ei Kånå på speed som allerede hadde laga ein overordna plan, dagen før..

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

” Hu e ein racer på det, å planlegga saker og ting som hu ikkje lar meg få innsyn i, før i siste sekund.. Og som då sjølsagt har høgare prioritert enn mine planar..

Det hende at eg prøve å vær i forkant av Kånå sine planer, at eg rett og slett har forsøkt å sjå inn i framtiå.. Å tenke litt sånn som “Ka trur du Kånå komme te å finna på idag da, Frode”, men eg får det ikkje te.. Kånå e totalt uforutsigbar men alikavel lika lett å lesa som ein fisk på land.. Ein fisk som ligge å sprika med gjellene, og ikkje får pusta.. Men, der fisken blir sjeleglad når man kasta den i sjøen igjen, så går man garantert på ein smell, om man gjør det samma med Kånå.. Sånn metaforisk sett, altså..

Eg tar jo ikkje å slenge Kånå på sjøen, sjøl om man te tider kan væra langt over punktet for “litt” frista..

Eller, ein gang gjorde eg det når me sko ut me båten vår, og akkurat hadde sjøsatt den.. Då klarte Kånå å mista bilnøklane våre i sjøen, rett inne med kaien.. Det va ikkje akkurat fristande å dukka ner i det iskalda vannet, sjøl om det va sumar.. Badetempen på vestlandet krype sjelden øve min terskel for bading, så det blei Kånå som måtte te pers, heilt klart.. Eg e forsåvidt litt usikker på om det va hu eller eg som mista nøklane, når eg tenke meg om..

Men, eg lura meg på om eg ikkje brukte familiejuvelane som argument, for å slippa å bada i den iskalde sjøen.. Mini’en kom forsåvidt ikkje så lenge ittepå, så kor smart det va kan man jo diskutera..

Uansett så blei alle mine så smått geniale planar denna lørdagen og, kjørt i senk av “Bulldozeren” som kom trampande opp trappå.. Og mine synske egenskaper blei skutt i filler av ei mitraljøsa av planer, som Kånå hadde lagt for dagen.. Me sko handla dei siste presangane, pinnakjøtt og levera Litlajentå i selskap, + ein del andre ærend som sjølsagt eg måtte væra med på.. Eg hadde tenkt å foreslå at hu tok handlegreiene, mens eg tok føre meg det som sko gjerast i heimen..

Men, ett sylskarpt blikk stogga kjeften min, som hadde begynt å basunera tankerekkå mi ut høgt.. Så då blei eg jo med då..

Eldstemann ville væra heima, Han i Midten fikk me te alt hell plassert hos Svigerfar så det va bare dei 2 minste som sko væra med.. Eller forsåvidt kun Mini’en, Litlajentå leverte Kånå i selskap før me for ut.. Og det starta bra, sånn egentlig.. Pinnakjøttet fiksa me først, kor eg bare sendte Kånå på kjøttbutikken, mens me stod å venta i bilen.. Så va det ett pr presangar som sko te pers, kor Han i Midten sin blei fiksa lika kjapt som pinnakjøttet..

” Men så begynte det å skjera seg når Eldstemann stod for tur.. For Kånå e blitt ein racer på å sjekka andre butikkar, med tanke på pris og lignande..

Herreguuud.. Me kunne visstnok spara ein hundrelapp om me suste opp på Lefdal og kjøpte denna tingen, som me nå stod og hadde mellom fingrane på Toyseroys, eller nåke sånt.. Og rett og slett vært langt foran skjema, så nåke motvillig og med tankane på ein fadese i Danmark for nåken år siå, ga eg motvillig itte.. Eg hadde på følelsen at detta ikkje kom te å vær nåke sjakktrekk, men Kånå va i seget og då e det som regel nyttalaust å legga ner veto..

Sjøl om eg faktisk e svak for å spara nåken kroner, såg eg heller nytten i å vær fort ferdig med dagens handlestrabaser..

Men Kånå slengte den raske løysningen fra seg og rusha oss ut i bilen, hvis me skunta oss nå så tapte me ikkje mye terreng, meinte hu.. Me spant ut fra parkeringen og suste opp mot Lefdal, og kjørte rett inn i “helvetes gap” sånn med tanke på parkering, bilkaos og spinnville medbillistar.. For gudhjølpe meg, der Lefdal holde te.. Der e og Rema 1000, Europris, Jula og ein parkeringsplass som ikkje e stor nok for ein av butikkane, eingang..

” Hvis man då legge te kjøpekåte Haugalendingar som ikkje har tanke for andre enn seg sjøl inn i ligningen, når man ferdes ute i trafikken.. Så e stort sett kaoset komplett.. Mild sagt..

Ein sauaflokk som hadde forvilla seg inn i Haraldsgatå på ein prikkedag, hadde garantert klart å oppført seg bedre.. Og på ein nåke meir høflig måte kommen seg ut av uføre, enn oss Haugalendingar bak rattet på ein bil, i julastresset.. Me hissa oss opp, trenge oss på og ska først inn, først ut og først øvealt rundtomkringfallera.. Normal bilkotyme og medtanke for kvarandre i trafikken, det e me Haugalendingar totalt blotta for..

Der me hytta me nevane, sende stygge blikk og forbanne oss øve kor idiot dei i de andre bilane e.. Åsså e me ikkje ett hakk bedre sjøl..

Man e nesten nødt te å la seg sjøl bli med på galskapen, for å ikkje bli ståande igjen på parkeringen te de stenge, som ein ein tosk.. Detta må rett og slett vara ett av dei få tilfellene kor man komme bedre ut av det, som idiot enn ein tosk.. Heilt klart.. Og på toppen av det heila itte å ha tråkla seg gjennom havet av med-idiotar, så har sjølsagt ikkje Lefdal denna tingen me sko ha, inne på lager.. Så då e det ut av butikken å avgårde, raude i toppen og på an igjen.. For å komma seg ut av detta reinspikka spetakkelet av idiotiske Haugalendingar..

 

” Det e sikkert gale andre plassar i landet og, men eg har på følelsen at me Haugalendingar e øverst på pallen, hverken meir eller mindre..

Kronidiotar, det e det me e.. Sett sånn enkelt på det..

På vei nerøve mot Toyseruss så får Kånå ett innfall om å sjekka Elkjøp itte å ha tråla internettet igjen, og funnet ut at der har de saken 50,- billigare enn Toiserus.. Tjera vena meg, tenke eg for meg sjøl men kjøre nå opp te Elkjøp, og møte ihvertfall nåke mindre kaos enn der me kom fra.. Kånå jogga inn, men komme tomhendt ut.. Planen om å sjekka Power har hu nå slått fra seg, me får heller stå i den femtilappen og kjøpa det der de har det..

Eg takka høgare makter og registrere at me snart må henta Litlajentå i selskapet igjen.. Og frykta ett øyeblikk at Tusseroys har solgt dei siste de hadde inne..

Men lykken stod oss bi og Kånå kom triumferande ut fra butikken, den butikken me hadde forlatt for ein time siden.. Med posen dinglande foran seg som om hu har gjort tidenes kjøp, eg hadde ein god del ytterst på tungå som pressa seg på, men klarte å slå inn filteret i siste sekund.. Eg kom i hug fadesen min i Danmark for nåken år siå, kor eg sa de gjerna hadde ett spill Eldstemann ville ha, billigare ein anna plass inne på senteret.. Men sjølsagt va alle utsolgt, Også der me fant det først, men la det fint på plass igjen..

 

” Og endte opp med å kjøra halva Danmark rundt ittepå, for å ordna opp itte meg.. Med ei illsint Kåna, ein gråtkvalt gut og ein spinnvill flokk med sure ungar, bak i bilen..

Å huttemeg tu..

Så eg lot Kånå få nyta triumfen sin og va sjølsagt enige med hu, i at det jaggu meg va godt å få det gjort.. Sjøl om me forsåvidt kunne hatt gjort det for ein time siden.. Av og te så e dei beste seierane, dei kampane man ikkje tar.. På ein måte.. Men, men.. Eg fant roen igjen, før me kjørte å henta Litlajentå og stakk ein tur på Oasen for å fiksa dei siste ærendene på tapetet der.. Eg gjekk å vasa i koma som ein tosk og va enige i alt Kånå sa og meinte, men då va jo det gale og.. Det e fader meg nærmast umulig å forstå seg på kvinnfolk..

E man uenige om nåke så e man idiot, og når man då tar te vet og e einsamd enige med de .. Ja, då e man fanken meg idiot då og..

Eg lurte på om om eg bare sko kjøra Tause Birgitte stilen mot Kånå ei stakka stund, men rekna med at det sikkert hadde blitt feil det og.. Så eg foreslo at det gjerna va på tide med ein liten matbit, og det blei nå ihvertfall tatt godt imot.. Så, ein “liten” tur ut og gjera nåken ærend, som på det versta føltes som om man va midt i ett fullblods stridsområde i Beirut.. Den blei avslutta på rolig vis, mens me kosa oss med litt god mat, ein liten kaffitår og ein pust i bakken for å få ner pulsen..

Og når me kom heim så tenkte eg at det jaggu meg e godt, at det e ett år te neste gang det e jul.. Og me ska ut for å gjera dei siste ærendene..

Man kan jo fanken meg bli tullerusk av mindre vett du, spør du meg..

Jaja.. Det kunne jo vore værre, og det hadde jaggu meg ikkje vært ett hår bedre det… Heilt klart…

Det e ikkje stort å sei, egentlig.. Enn at det blei ei kjølige natt i Bodå itte detta stuntet..

Man kan vel bare sei at det blei litt verre, enn eg hadde trudd..

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers til dame

Detaljene kom litt for godt fram, Eldstemann lo så han grein og Han i Midten sto bare å måpa..

Mens Kånå sendte meg ett blikk som ikkje va te å misforstå..

Soveposen og liggeunderlaget kom fram i rekordfart og kakemann damå konfiskert før dei minste oppdaga fantaskapet te Fatter’n ..

Jaja.. Det e det man får i retur, når man har ett auga for detaljer..

Heilt klart..

????

Det har vært ein skikkelig torndado av ei helg, og me e forsåvidt ikkje heilt i mål ennå.. Seinare idag, så e det Juleshow for dei 2 som går på turn, nemlig Han i Midten og Litlajentå.. Då e det herligt å ha tebakelagt 2 spinnville morgenar, ein fotballcup og ett 1 års selskap hos Ulrik.. Bror min og Kånå hans sitt tilskudd te ungaflokken i familien, som endelig gjorde at eg ikkje stod for 50 % av barnabarnene meir..

Litt av ein rekord å inneha.. Me e 5 søsken, og eg hadde lika mange barn som alle dei andre søsknene mine hadde, te sammens..

Annonsørinnhold

Topp 50 geniale, nyttige og morsomme duppeditter

Søster mi har 2, og bror min som bor i Bodø har 3.. Og eg har altså 5, fira med Kånå også ein fra før, som meir eller mindre e voksen nå.. Men, om me starta med lørdagsmorgen då, så tar me det sånn nåkenlunde i kronologisk rekkefølge.. For Mini’en kom tuslande inn i 5 tiå om morgenen og jumpa inn i midten, kor han lå og vrei seg i kjedsomhet eller vilter forventning..

” Det e vel førsta året han forstår så mye av detta her med jul, adventstid og kalendere.. Sjølvaste Mini’en..

Det e ikkje så lett å legga seg te å sova igjen, når man gleda seg sånn te å åpna kalenderen, det e ihvertfall heilt sikkert.. Der han forsåvidt forsøke å få litt blund på auga igjen i midten av sengå vår, men klaga sin såre nød øve å ikkje få det til.. Og spør ka klokkå e kvart 5 minutt.. Tjera vena meg.. Det e som å ha ein flokk med steinhakka galne papegøyer i midten av sengå…

Som masa i ett besettande tempo, og gjentar seg sjøl te det mest irriterande..

Kånå, som forsåvidt trenge litt meir søvn enn meg, ligge å sukka og klaga seg i takt med denna viltre papegøyeflokken.. Og før eg vett ordet av det så blir eg kasta te ulvane og må stå opp med papegøyen.. Som sjølsagt, på sin vei opp trappene kakla såpassa høgt, at resten av Flokken blir vekka av denna spente og forventningsfulle krabaten.. Gudhjølpe meg..

Kånå har knytta kalendergavene fast i trappegelenderet opp te loftet.. Eg vett ikkje heilt om det va nåke sjakktrekk, sånn med tanke på dei 2 gutane som sove der oppe.. Og minst trenge lika mye søvn som Kånå..

” Ein Han i Midten som har fått for lite søvn, e nærmast som ein kategori 5 Orkan.. Hverken meir eller mindre..

Så han tok jo av fra morgens av igår, mildt sagt.. Og va meir eller mindre litt meir enn ein håndfull å håndtera.. Ein småsur overtrøtt Eldstemann, ei oppstemt Litlajenta som sko på fotballcup og ein spinnvill papegøye på speed som ekstrakrydder på toppen av kakå.. Det va nesten i øvekant av ka ein småsleten massebarns Fatter’n, klarte å håndtera..

Når ei Kånå som ikkje hadde fått nok søvn, kom trampande opp trappene som ett småhissig neshorn på tokt..

Ja då va lørdagsmorgenen rett og slett komplett, sett sånn i forhold te ein nåkenlunde normal lørdagsmorgen hos familien “Vandrende Kaos” .. Fyrverkeriet tok av og salutten gikk te værs, før Kånå fikk kontroll på skutå, laga frokost og plassert familien rundt frokostbordet.. Mini’en, som heilt klart ikkje hadde nok søvntimar i kroppen, gikk alikavel øve i turbomodus itte frokosten.. Med Han i Midten på slep..

Han e gjerna ikkje heilt som andre barn på sin alder, som gjerna slokna litt hen eller blir gretne, pga for lite søvn.. Mini’en slår heller taktskifte minst 10 hakk oppover, og spinne rundt i heimen.. Nett som den der Roadrunneren i tegnefilmen, som blir jakta på av den uheldige Coyot’en..

” Heima hos oss e Mini’en Roadrunner, og me foreldre Coyote’en.. Heilt klart.. Det blir som oftast nåken smellar, før krapylet blir fanga..

Kånå raste ut dørene med Litlajentå i halv 12 tiå, meir eller mindre i lykkerus, trur eg.. For å forlata ein heim som heilt klart gjekk på fullt turtall i lavgir, og raserte eitkvart håp om ein harmonisk lørdag, så te de grader.. Eg visste nærmast ikkje mi arme råd om kossen eg sko få orden på sysakene igjen, der Kidsa fløy lavt øve parketten i full krigsdans.. Den eine meir oppspillt enn den andre..

Men, te slutt fant eg ein film på Tv’en som fenga dei fleste.. Han i Midten roa seg i sofaen sammen med Eldstemann og Mini’en slokna under stuebordet, stuptrøtt og totalt utlada..

Me sko jo i selskap te Bror min seinare denna lørdagen, og eg hadde ikkje så lyst å komma der med ein Flokk nærmast i full galopp.. Det e greit at de gjerna rasere vår egen heim, men det e litt greit at me fremstår nåke meir harmonisk hos andre.. Ihvertfall såpassa harmonisk som det e mulig å oppnå.. Me kan hvis me vil, innimellom.. Om lykken står oss bi, på ein måte..

” For å skapa kaos på ein effektiv måte, e man nødt te å ha litt orden.. Liksom..

Heldigvis fikk eg litt ro og fred, når filmen rulla og Mini’en sov som ein stein.. Eg hadde egentlig ein plan om å skriva ett innlegg igår, mens idyllen va ett faktum.. Men eg klarte aldri å komma heilt i modus, for hjernebarken va alt anna enn på stell.. Det va som om eg hadde ein fullblods karusell inne i topplokket, som spant rundt i ett forrykande tempo.. Sjøl om eg satt hensunken langt ner i sofaen sin mjuke favn..

Alle massebarns foreldre vett ka eg meina, vil eg tru.. Der man endelig finne ei litå lomma av harmonisk idyll, men ein malstrøm av kaos spinne fortsatt rundt i hjernens uransaklige nervetrådar..

Eg hadde såvidt kommen meg opp fra avgrunnen av totalt hjernekaos, når Kånå ringte og lurte på om Kidsa va kledd for selskap.. For dei va ferdige på fotballcup, men sko bare innom Amanda senteret og gjør nåken ærend, før de kom heim.. Eg satt i sofaen i grilldressen med håret te alle kantar, Mini’en lå og snorka i ullundertøy og dei 2 eldste satt i shorts og joggebuksa..

Joda.. Sjølsagt e me kledd og klar, løy eg så vakkert at eg nesten blei rørt..

Gudhjølpe meg og herrens hærskare.. All idyll som så sødmefylt nettopp hadde inntatt mitt stille sinn, og forløst karusellen av kaos.. Blei brått revet vekk som eit brasiliansk bikini voks papir, eller som når man får iskaldt vann på ei blottlagt nerva, i ei ødelagt tann.. Mini’en lå heller ikkje å sov under stuebordet meir, som eg hadde trudd..

Hjølpe meg.. Eg fikk nesten samme følelsen som når vannet te Kånå gikk, før Eldstemann kom som ein rakett..

Eg spratt opp som ein ungkar og for på leit itte småtrollet, og fant han sittande dørgande stille på kjøkkengulvet.. Kor han hadde funnet seg Oboy oppi et glass, og satt nå konsentrert og tømte melk i glasset.. Ett snøskred av tankar som nå hadde trudd det versta, la seg te ro i bunnen av tankerekkå.. Det kunne tross alt vært verre påfunn den luringen kunne ha tenkt ut.. Ett innbrudd i snopeskålå kunne jo fort blitt fatalt, før me sko i selskap..

” Å få klær på Han i Midten e heller ikkje akkurat nåke dans på roser.. Det e sikkert enklare å få ein pandabjørn te å setta ny Olympisk rekord, på 110 meter hekk..

Så eg fyrte han igang med ein gang, før eg kledde Mini’en og durte ut på badet for å fiksa høysåtå, på toppen av treskallen min.. Tok ein kjapp kattavask unna armane med det samma og skifta te finklær.. Då kom Han i Midten ner i ei skitten buksa, uten sokkar og kun ei åpen skjorta uten nåke under.. Herreminguuud.. Eg vurderte nå sterkt trenarjobben te Pandabjørnlandslaget, alikavel..

Men sendte fjotten opp for å skifta igjen, med klar beskjed om å finna seg “Finklær” ..

Kånå kom te slutt halsande inn dørene på øvetid, det hadde vært tendenser te ville tilstander på Amanda senteret.. Så litt køståing hadde sprengt skjemaet hennas.. Ei litå stund herska det ein mild unntakstilstand, nere i gangen.. Før Flokken va lasta inn i bilen og med suste avgårde i selskap.. Han i Midten med respektable klær, ein Mini som gleda seg villt te å gi Ulrik pakken og ei Kånå tom for luft..

” Ydmykt dyrka me massebarnsforeldre ett håp om ei meining med tilværelsen, sjøl om me ikkje har andre å takka.. Enn oss sjøl..

Det e ikkje stort meir å sei, trur eg.. Enn at dagen idag.. Den får rett og slett bli ein slags Akt nr 2 som kommer utover etaren seinare, istedet for ein fortsettelse på detta innlegget.. Tidå går ifra meg.. Eller kanskje den har vært her, å forlatt meg igjen..

Eg vett ikkje.. Tid e ihvertfall ei lenka av øyeblikk så flagre forbi som småforvirra flaggermus i nattens mulm, flaggermus totalt uten retningssans..

Akkurat som me massebarnsforeldre gjør i småbarnlivets ubønnhørlige dragsug, som konstant drar deg i alle retningar.. Kor kompasset aldri peike ein bestemt vei, men snurre rundt som ein virvel den ikkje komme ut av..

Men… Guuud .. Kor gøy man har det.. Innimellom.. Der man svimmel av alskens inntrykk, virra rundt som forvirra vegglus, men forsøke å fremstå som fjellstøe treklatrande Marokkanske geiter.. Som klatra i småbarnlivets tre av ubønnhørlige utfordringar..

Heilt klart..

=D

Eg sitte i sofaen med ein kopp kaffi, ein rykande varm kopp som sprer ei herlige duft i stuå.. Det e bare ein sånn kapselkaffi fra vår eminente kaffimaskin, men det e det man tar seg tid te, med huset fylt av ungar.. Hadde eg trakta ei kanna ville bare halvparten blitt drukket opp, for man blir plutselig opptatt med ein million andre ting.. Så ein maskin som levere ein kopp om gangen, det e gull..

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Mikroen har forsåvidt allerede varma opp mang ein kopp, som har blitt forlatt aleina på armlenet te sofaen..

Fordi man har måtta ordna opp i ein eller aen “katastrofe” i heimen.. Sånne som komme på løpande bånd i ein småbarnsfamilie, med litt for mange ungar.. Men, det e ingen uforutsette hendelsar å ta hånd om akkurat nå, for kidsa ligge nere i sengå våras, og ser på tv.. Mens eg sitte aleina oppe i stuå og nyte livet, ein kopp kaffi og surfa litt på nettet..

” Det henge ein merksnodig lyd øve stuå.. Lyden av stillhet.. Til og med potteplantene te Kånå står å kikka undrande ut i luftå, mens det einaste de høyre e klappringå fra tastaturet mitt..

Men me vett, både eg og potteplantene.. At detta ikkje e nåke vedvarande eller konstant øyeblikk.. Plutselig og enten før eller seinare, så vil stuå bli fylt opp med skrik og skrål både fra viltre ungar høge så fly, eller oppskjørta foreldre med nerver tynne som den yndigaste silketråd.. Men det e stille ennå, så potteplantene og eg har ett lite øyeblikk av undrande stillhet som omringe oss..

Ein stillhet som til og med lar hovudet sortera og rydda litt opp i, ein hjernebark som e lika rotete som ett forsømt barnarom..

Av og te så e småbarnslivet så inn i granskauen tøft, at ein ferd øve Grønland i bitande kulde med alt for lite kler.. Det blir som ein søndagstur på promenaden i sydenland.. Innimellom så blir man dratt så langt ut i grenseland, at man lura på om man fortsatt e med sine fulle fem.. Av galne ungar, sin egen partner eller gjerna bare seg sjøl..

Somme ganger e man gjerna sin egen verste fiende, fordi man sitte på si egen selvrettferdige borg og øse ut med sine bekymringar og frustrasjoner.. At man ikkje ser at den man leve med, har det akkurat på samme måten..

Man e så opptatt av det alle andre gjør feil, at sine egne lyter og begrensningar forsvinne som dugg i plettfritt solskinn.. Småbarnslivet kan vær grusomt avkledande og transparent, samtidig som det e så berikande og ufattelig givande.. Men dei dagane kor man ikkje ser ende på rampastreker, fantasifulle påfunn fra ein aen verden og ett hus som ser ut som ett bombenedslag..

Ja, då e det vanskelig å sjå den berikande og givande delen av småbarnslivet.. Man lura jo heller på ka i all verden man har tenkt på, som satte 4 småtroll te verden..

Spesielt når småtrollene har funnet lørdags-snopen ein tidlig søndagsmorgen, og meir eller mindre går amok.. Høg på sukker, livet og andre finurlige mekanismer som igjen sette fart og katalysere seg ut i ett inferno uten like.. Gudhjølpe meg, då har man meir eller mindre bare lyst te å gjømma seg langt inne i ein krok på vaskerommet, dassen eller til og med ute i Bodå..

” Idag, va muligens ein sånn morgen, her i heimen., kor potteplantene og eg absolutt fikk rett..

For når filmen nere på soverommet va slutt, men sukkerkicket plutselig slo inn.. Så gikk det fra ein harmonisk og sjelevennlig morgen, te ett kakafoni av galne ungar, hissige foreldre og ei koselig frokoststund, som blei forvandla te ei slagmark.. Eg hadde lurt meg ut av sengå å rusla opp i stuå, før filmen va slutt.. Stuå og kjøkken så ut som ett sodoma itte gårsdagen, fordi me ikkje orka å rydda før me la oss..

Så av ein eller anna grunn tok eg å rydda stuå, nappa kjørlene ut av oppvaskmaskinen og fylte den opp igjen.. Før eg sette meg i sofaen, med denna berømte varme kaffikoppen og surfa på nettet..

Eg vett ikkje heilt ka som gjekk av meg, for detta e andre gang på kun kort tid at ett sånt innfall har kommen over meg.. Jaja, heilt uvitande om mine nye påfunn e eg vel ikkje, eg har jo fått med meg at Kånå forsåvidt gjere ein strålande innsats på jobb.. Så at eg gjerna trør litt meir te her i heimen, det e nok absolutt på sin plass.. Tjera vena meg..

Eg har nevnt det før, og kan heilt sikkert gjenta det te det kjedsommeliga.. Mitt forbedringspotensiale te å gjør husarbeid, e nok lika stort som ett gjennomsnittlig i-land sitt statsbudsjett.. Mildt sagt..

Så når Kånå omsider kom ruslande opp trappå og forsåvidt la merke te at ihvertfall oppvaskmaskinen va tatt, då satt eg ganske så fornøyd med meg sjøl i sofaen og nøyt livet.. Kånå fant fram støvsugarslangen som lå strødd midt på gulvet, og begynte på ein liten runde rundtomkringfallera i stuå.. Eg hadde egentlig tenkt å gjør det og, men nå kom hu meg nå i forkjøpet..

Eg hadde tenkt å venta te alle va oppe, så eg ikkje vekka vreden te Kånå som lå og sov, mens kidsa så film..

Når hu støvsugde mellom sofaen og stuebordet høyrte me vel begge, at me gjerna burde sjekka støvsugarposen ittepå.. Det va heilt klart ikkje nåke småtteri som bana seg vei nerøve røyrene te vaskerommet.. Eg rista litt lett på hovudet og fikk ett blikk av Kånå i retur, ett blikk eg ikkje lot gå gjennom det vanliga Kånefilteret.. Men bare slapp rett gjennom og ikkje tenkte meir over..

” Heilt klart min første tabbe idag, hverken meir eller mindre..

Eg hadde jo samla sammen all Lego’en te Litlajentå, lagt sammen teppene og tatt nesten heila kjøkkenet.. Eg burde jo vær laaangt øve på pluss siå, minst.. Så når hu begynte å klaga sin nød øve chipsposen som lå tom unda stuebordet, klarte eg ikkje å stogga kjeften min før tabbe nr 2 va eit faktum.. Ikkje bare ett faktum, men nesten som ett varsellys i Neon farger som blinka foran augene mine..

Men, eg såg ikkje ein dritt.. For min selvrettferdige harme øve at Kånå ikkje kunne svelga ein liten kamel, å ta den chipsposen sjøl.. Va større enn å sjå fornuften i kim som burde svelga kamelen..

Eg har vel muligens ein tendens te å slenga de unna der, istedet for å ta turen ut på kjøkken, kor bossbøttå e.. Kånå øste ihvertfall ut av seg nåken velvalgte gloser som igjen gikk rett gjennom filteret, og utenom alle alarmsensorer.. Eg va nå på sista nivået uten å heilt væra klar over det sjøl, nærmast som når man har jernteppe og har slått feil pinkode på mobilen, 2 ganger..

Men alikavel e skråsikker på at man sjøl har rett, og mobilen tar feil..

Så, når eg då klara å lira ut av meg ett eller anna idiotisk, mens me spise frokost.. Og heilt klart slår feil pin kode igjen, gjerna så feil som man muligens klara å gjør det.. “Telefonen” går fullstendig i lås, trampa nerøve trappene mens den kauka ut at den seie opp stillingen sin, som daljert her i heimen.. Med umiddelbar virkning..

Då… Ja då, innsåg ein nåke fortumla Fatter’n at han uten tvil hadde gått i fellå, og blei plutselig fullt klar øve at nå måtte det alskens kunstner te, for å få “låst” opp “telefonen”.. Mildt sagt..

Å ringa “Leverandøren” av produktet for å muligens få ein “Puk-Kode”, det va jo absolutt ingen løysning.. Spesielt ikkje når man sjøl hadde tråkka såpassa langt ut i hengemyrå, at man nærmast satt fast te halsen.. Nåken ganger kan man slå av “Produktet”, og håpa det virka nåkenlunde normalt igjen når man slår det på..

” Men det va ikkje kveld og leggetid snart, det hadde tvertimot nettopp blitt morgen.. Og tabbe nr 3 va nettopp blitt begått..

Eg innsåg vel egentlig ganske kjapt at her forelå det ingenting anna enn ein durabelige brukarfeil, og all garanti, supporthjelp og lignande va nyttelaust.. Nåken ganger må man bare krypa te korset og innrømma øvefor seg sjøl, at einaste utvei ut av ei sånn knipa.. Det va å gå kanossagang te Kånå og legga seg meir eller mindre heilt flat..

Å vær fyllt opp med indignasjonens selvrettferdige harme, når man blir tesnakka av ei ilter Kånå.. Det e aldri ein god ide..

Man kunne lika godt ha hoppa oppi ei grop med illsinte klapperslanger, å dansa fandango med klogger på seg.. Når man har oppført seg som ein massebarnspappa som meir eller mindre ikkja kan tyda småbarnslivets hektiske kompass, og virkelig vekka vreden te ei småhissig, vilter men stort sett snill Kåna..

Då finnes det ingen andre måtar å løysa flokå på, enn å sei ett tindrande meiningsfylt unnskyld..

Før man gjerna går å hente liggeunderlaget, soveposen og rydda plass i Bodå.. Kor man gjerna får bedriva litt kraftig grøftegraving i sjelå, te kvelds.. Egentlig, så burde eg visst så altfor godt, at når man virkelig føle seg skikkelig ovanpå og trur man har sanka kraftig med bonuspoeng.. Ja, det e då man absolutt bør trø forsiktigt i salaten..

Å føla seg selvtilfreds som Fatter’n i ein massebarnsfamilie, ja egentlig i ka for ein helst slags familie..

Ja det e ein av verdens største fallgruver i ett samliv, uansett om man har ein, to eller ein skokk av ungar i Flokken.. Eg trur, eller eg vil vel heller sei at eg vett, at man bør heila tiå jobba mot ett mål om å bli ein bedre Fatter’n, eller Mutter’n for den slags skyld.. For det e alltid nåke man kan bli flinkare te, og man blir aldri utlært i rollen som Kjæreste, Støttepartner eller Forelder..

” Men, når vanviddet omringe deg i småbarnslivet og kortslutte alt av fornuft, e det ikkje alltid lika lett å tyda omgivelsane rundt seg, te einkvar tid.. Før man går i fellå..

Alikavel, finnes det alltids ein vei ut av uføret, om man bare klara å svelga litt stolthet, legga selvrettferdigheten på hyllå og gjør det retta..

Det som gjerna føles fryktelig vanskelig, men alikavel kan letta ei tung bør fra sine egne skuldre, innimellom..

Nemlig nåke så enkelt som å bare sei, unnskyld..

=D

Hjølpe meg kor fort dagane fyke avgårde.. Eg har nesten ikkje fått snudd meg i dørå på mandagen, før fredagen står utenfor og banke på med ein liten snek av helg, hengande i halen.. Denna høsten har virkelig tatt ein allerede heftig og vilter småbarnsfamilie, te nye høyder.. Tempoet i heimen har sakte men sikkert skrudd seg opp ett par hakk, and then some..

Det som forsåvidt føltes som ein hektisk hverdag i vår, minnast nå som ein temposvak wienervals, sett sånn i forhold..

Man sko gjerna trudd at siden Kånå nå hjelpe te på jobb, så har eg fått litt mindre å gjør der og.. Men eg har aldri sprunget så mye på jobb eg, som itte Kånå begynte.. For før Kånå kom og tok seg av mesteparten av småeskene, så måtte eg jo kjøra alt sjøl.. Som igjen førte te at eg som oftast måtte gi i fra meg mye gods, fra mi egen sone.. Fordi eg hadde ikkje kapasitet te å rekka øve alt..

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Eg hadde hverken hatt plass eller tid te å få levert alt.. Mens nå, når Kånå spinne rundt som ein hjulvisp på speed og levere varer te den store gullmedaljen, så ende eg opp med minst 2 stupfulle lass te dagen..

” Ja, innimellom gjerna 3 lass.. For kjøreledaren vår finne som regel nåke ekstra gods, som må leverast ein eller aen plass..

Men, det e kjekt og når livet går på høygir og utfordringane komme fossande innøve deg, som rekveden på strendene langs kysten, ein vilter høststorm.. Det e ein god følelse å kjenna at man komme i mål kvar dag, enten om det e jobb eller hverdagslige gjøremål i heimen.. Og eg har vel nevnt tidligare at eg synast det e kjekt, både for Kånå og meg sjøl at hu hjelpe te..

For hu e jaggu meg flink i jobben sin, det ska hu jaggu meg ha.. Kanskje på kanten te å vær litt for flink, muligens..

Det e ikkje det at eg har leita itte ting som hu gjerna gjør feil, eller nåke sånt.. Men, det kan vel tenkast at eg har fulgt litt ekstra godt med, så eg gjerna kunne få ein liten sjangs te å gi hu ein liten korreksjon.. Fortella Kånå at hu har gjort nåke feil, liksom.. Gudhjølpe meg, kan dåkke tenka dåkke det.. Eg sei te Kånå at hu har gjort nåke feil..

Eg vett ikkje om eg hadde klart det eingang, uten å bobla over av skadefryd og iver..

” For eg trur me alle har det litt sånn innimellom, at man har behov for å stikka av med seieren

Som kanskje kan vippa maktbalansen i heimen te vår egen favør, ei litå stakka stund.. Sånn med tanke på oss mannfolk.. Oss stille undertrykte ihvertfall.. Me som hardnakka meina at me lar Kånene få tru det e dei som bestemme heima.. Men, så e det heilt sikkert stikk motsatt, man har bare ikkje gjennomskua dronningen av grenseløs manipulering ennå..

Eg vett ikkje.. Eg lika jo å tru at eg vinne nåken kampar i ny og ne, men man e jo aldri heilt sikker, så lenge man e på Kånå sin heimabane..

Så derfor har eg liksom tenkt at nå, når Kånå jaggu meg e på min heimabane.. Ja då ska eg klara å finna nåke som eg liksom kan arrestera hu på.. Ikkje sånn på ein slags stygg måte, for all del.. Bare ett eller anna som liksom kan gi klar beskjed om at nå, ja nå e det hu som gjerna ikkje e høvdingen på haugen..

Men, det har liksom ikkje dukka opp nåke særlig å setta fingen på.. Ikkje ein dritt har hu klart å gjera, som gjerna kunne gitt meg ein liten anledning te å setta skapet på plass..

Det har vært nåken tilfeller med feilsortering av Mypack kolli, men det klara til og med eg å gjera av og te.. Så det blir liksom feil ting å bruka for å statuera ett eksempel, rett og slett.. Eg hadde jo håpa at hu kunne gå på ein smell og gjerna feillevera ett kolli og 2, men hu har meir eller mindre hatt stål kontroll, akkurat på den biten..

Men… Så i dag, nærmast itte 2 månader med strålande kvalitet og godt øve gjennomsnittet tebakemeldingar fra kundene.. Så kom vendepunktet..

For når eg kom på sista leveringå idag ute på Coop’en nere i Føresvik, ute på Bokn.. Og åpna varemottaket, trilla pallen med pakkar inn og gjekk for å få signatur.. Så va det ein heilt klart misfornøyd sjef som stod i kassen, og gjerna ville ha ett ord og 2 med meg, om denna her nye kollegaen min.. Nemlig Kånå..

” Eg holdt nesten på å detta om av vilter skadefryd og eitrande glede, for å endelig få litt “stuff” å ta Kånå på..

– Åhh, har du nåke å klaga på kanskje, sånn med tanke på når Kånå levere ? .. Spurte eg, med ett dårlig skjult Jack Nicholson flir om kjeften.. Endelig, liksom..

– Ja.. Det har eg vettu.. Svara sjølvaste Coop sjefen, kontant..

– Uff.. Tjera vena meg, detta lova ikkje bra.. Fulgte eg opp, mens fliret grodde mot kvar sitt øyra..

– Nei, det gjør ikkje det, ser du.. For hu der Kånå di.. Hu komme inn hovedinngangen der og trilla varene rett bort te Mypack skapet våras, og meir eller mindre sett de plass, ser du.. Istedet for å trø de inn på varemottaket på ein palle, sånn som du gjør.. Fortsatte sjefen, og fliret mitt som nesten hadde gått rundt skallen på meg, 3 ganger..

Det spratt tebake som ein sånn syltetøyglass strikk, og smalt mitt i fleisen på meg.. Gudhjølpe meg..

– Øh.. Så det e ikkje Kånå du e misfornøyd med, altså.. Sa eg, ganske så spakt.. Mens ferden heimover, der kor eg allerede hadde tenkt å begynna på planleggingå av kossen eg sko framlegga “triumfen”,  øve for Kånå.. Ja, den falt rett i grus..

– Nei.. Det e deg.. Kånå di, hu e jo heilt strålande service innstilt.. Nåke av det besta eg har møtt, ett funn av ein vareleverandør.. Svara sjefen, igjen ganske så kontant..

” Herremingud og himmelens hærskare..

Snakka deg om å gå på tidenes smell.. Eg stod sikkert der som ett tafatt vrak av ein godssjåfør, som nettopp hadde solgt smør uten å få betalt.. Ikkje bare hadde triumf-talen falt i grus, men nå nærmast gnidde han det inn med teskjei.. Det va som om han stakk ein Bowie kniv rett inn i arbeids-stoltheten min, og skikkelig vrei den rundt..

Eg hadde lagt ei brus på kassabåndet og sjefen tok den gjennom kassen, før han kikka morskt på meg og sa..

– Ja, det blei åttasytti kroner, takk..  

Eg stod fortsatt som paralysert itte sjokket øve kor misfornøyd han va, med MEG…  Men vakna te livet øve den stive prisen for ei flaska med brus..

– Tjera vena meg… Åttasytti kroner for ei brus ? .. Svara eg, heilt perpleks..

– Ja, det har blitt så dyre frakt i det sista, at ein plass må jo me her i utkantane ta det inn og, så me lar utlendingane svi.. Svara sjefen, nå med nåken merkelige rykningar i munnvikane..

Hjernebarken, som te nå hadde havna i mild komatøs tilstand, begynte igjen og sveiva seg igang.. Og ikkje mange sekundane seinare så gjekk det opp for meg, at eg nettopp hadde blitt utsatt for ein heidundrande god spøk.. Me har jo alltid hatt ein god tone, eg og sjølvaste Coop sjefen.. Og det va nå vitterlig han som nevnte, at eg likasågodt kunne levera pakkane på varemottaket..

Eg forbante meg sjøl, og fordi eg ikkje hadde hatt vet nok te å forstå spøken.. Men, eg va vel så inn i granskauen klar, for å få litt kanonføde mot Kånå..

Eg lurte nesten litt på om Kånå hadde hatt ein finger med i spelet her, men eg turte ikkje å spør.. Nåke meir ydmyka enn eg allerede hadde blitt te nå, det trengte eg ikkje å kjenna på kroppen.. Så eg holdt klokellig kjeft.. Men eg ser ikkje vekk ifra at den der nepå eg bor ilag med, har spekulert ut detta her plottet, å fått med seg sjølvaste Coop Sjefen..

” Hu e troende te det.. Heilt klart.. Men det e greit det om det e sånn hu vil ha det.. Game on, seie bare eg..

Hu gjekk nå rundt å flira nåke sånn halvmerkelig, i heila kveld.. Og har nå masa litt om kossen det gikk på Bokn idag.. Men ikkje svarten om eg ska gi na gleden å fortella om det, ihvertfall.. Det komme ikkje på tale..

Hevnen e søt, seie bare eg.. Om hu va med på plottet eller ikkje, det har egentlig lite å bety..

Hu har uansett lagt ett frø der, som virkelig har fått grodd seg te siden tirsdag.. Eller alle dei andre gangene hu har levert der.. Og trur dåkke ikkje hu satt der heima i sofaen ikveld, og gumla i seg Smarties eskå mi.. Den som eg hadde spart siden mandag, når Kåna kjøpte 2 stykk te meg..

Fortærenda vett dåkke.. Går fader meg ikkje ann å stola på nåken… Ikkje si egen Kånå eingang..

” Forbaskade Nepa…….

=D =D =D

Jaja.. Ett lite tips.. Slite du med masse løv i innkjørsel/carport.. Kjøp løvblåser/støvsuger..

Og man får ikkje ett einaste fnugg av ett løvblad inn på eiendommen sin.. Ittepå..

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers til dame

Heilt typisk……..

Igår hadde eg og Han i Midten ein interessant samtale, når eg sko kjøra han på trampett treningen.. Ein konversasjon som nesten kunne minna litt om Wesenlund sin tannlege samtale, når de diskutere kor mange sylindre ein Volvo hadde.. For Han i Midten lurte først litt på ka bilen me kjørte hette, som va ein Ford Custom.. Ein sånn varebil med 3 seter og stort lasterom..

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Den som Kånå kjøre på jobb.. E jo nesten som ein sportsbil detta vettu, sa eg.. Med bare 3 seter..

Då, lurte jo guten litt på ka eg meinte med sportsbil, for gutane våres foruten Mini’en.. Dei har egentlig aldri brydd seg så mye om bilar og ka de hette og sånn.. Mens Mini’en e heilfrelst.. Jaja.. Det e vel gjerna mest lastebilar Mini’en har hengt seg opp i, men han lika ivertfall bilar litt meir enn sine brødre.. Så eg svara at sportsbilar som regel hadde 2 seter og va laga for at folk med masse penger sko kunna kjøra fort..

” Sånn som Ferrari og Lamborghini f.eks..

– Men Lamborghini, dei har jo seks seter pappa.. Komme det plutselig fra guten.. Og gudhjølpe meg, så godt som eg kjenne denna guten sin standhaftighet, så burde eg jo bare spelt med og holdt kjeft.. Istedet for å gjør som eg gjorde.. For sjølsagt har ikkje Lamborghini 6 seter, ihvertfall vett ikkje eg om ein sportsbil med meir 2 seter, spesielt ikkje ein Lamborghini.. De har gjerna ei seterad bak, men der e det ikkje plass te meir enn ei underernært supermodell.. Maks..

Så i god Fatter’n stil, trør eg ut i salaten og seie meg uenige i guten si gode tro.. Ei tro som eg nesten trur kan flytta fjell, når den e på sitt versta.. Eller besta..

” Tannlege Wesenlund og Han i Midten e ganske like der, rimelig sta, har ei sterk tro på sin sak og kan mildt sagt irritera ein stein te å oppløsa seg te finkorna støv i lausa luftå.. Med letthet..

 

– Joo.. Lamborghini har 6 seter, pappa.. Det vett eg.. Respondere guten, itte eg har meldt min uenighet..

– Nja, eg har ihvertfall aldri sett ein med 6 seter.. Men, me kan jo sjekka internett.. Svara eg, og tenke nok med finne ett svar der..

– Åhhh, Pappa.. Du e så toskjen.. Det e ingen vits å sjekka internett.. Lamborghini har SEKS seter.. Kauka guten ut, sikkert lika klar over ka svaret vil bli som meg, Men, i god Wesenlund ånd så gir man jo ikkje opp..

Eg tenke at kanskje ein avledning e på sin plass, og begynne å fortelle om kor tøff eg syns Lamborghini Diablo va, når eg va på hans alder.. Og jaggu meg så ser det ut te å virka.. Ordet Diablo fanga interessen hans, og me ende opp med å diskutera litt om gamle dager og min interesse for bilar.. Når me komme inn på parkeringsplassen kor han ska av, så søke me til og med opp ein Diablo.. Så han kan få se kossen den ser ut..

Og han kikka imponert på sportsbilen, og seie seg ganske så enige i at den rett og slett va råtøff..

Me finne både nåken heilt nye Diablo’er og ett par sånne fra tidlig 80′ tallet, når eg va på hans alder.. Ett par andre Lamborghiniar dukka og opp og eg tenke i mitt stille sinn, at guten klara vel å resonnera seg te at det umulig kan vær 6 seter inni i dei små fartsvidunderene, som me ser på bildene.. Han i Midten e heilt oppslukt av dei tøffe bilane, men slenge ett skjeivt blikk på klokkå i bilen.. Og akkurat når eg ska te å basunera ut dei harde fakta, og høyra om guten har skifta meining..

Så vrenga han opp dørå og kasta seg ut i ein vilter fart.. Med ett glitrande lurt glimt i auga, og akkurat rett før dørå smellet igjen, så seie han..

– Eg må stikka eg pappa, må rekka treningå.. MEN, Lamborghini har 6 seter… !!

Dørå smalt igjen, guten labba bortøve plassen og eg satt igjen med munnen full..

Sjakkmatt..

” Fortærande og.. Den guten begynne å bli altfor lik mor si ….

Eg stod opp idag morgens og blei møtt av detta synet.. Wow.. Hyllå har blitt tatt i bruk.. Eg holdt nesten på å gå rett i bakken av forbauselse, når eg oppdaga at Kånå hadde endelig tatt affære.. Eg trur rett og slett ikkje hu va forberedt på at den sko komma opp, før dei ordinære 5-6 vekene va gått.. Det e jo ikkje ofta eg får åndå øve meg, og fremskynde nåke på liste på denna måten her..

Sånn som eg gjorde med akkurat denna hyllå.. Kånå blei rett og slett utspilt av min lille viltre hylle oppskruing briljans..

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Men, for å trekka ein slags konklusjon ut av detta, for det trur eg ikkje me kan unngå å gjør.. Så vise det seg altså at hvis man gjør ein ting, lenge før det tidspunktet gjerna sin bedre halvdel hadde forventa.. Då vise det seg heilt klart, at den andre part gjerna ikkje har planen klar, fra si sida..

” Så egentlig, burde eg gjerna ha venta ett par uker te, før Hyllå rett og slett hadde blitt skrudd opp..

Då hadde gjerna Kånå hatt planen klar, og forberedt ein haug med ting som hu kunne tenkt seg å ha på hyllå.. Vil eg tru.. Jaja, det e nå godt å sjå at det ikkje bare e oss mannfolk, som kan vær nåke treige i avtrekket innimellom.. Eg holdt forsåvidt på å gå på ein kraftig smell av uante dimensjonar igår, itte ein ittemiddag for historibøkene..

For som forrige innlegg gjerna blottla, va det ikkje akkurat nåke rolig helga tempo som inntok heimen, tidlig kveld eller ein ittemiddag..

Og itte eit frustrerande hverdagskaos som ikkje såg ut te å ha nåke ende, presterte eg meir eller mindre å la frustrasjonen gå bittelitt utover Kånå.. Itte hu hadde kommen heim fra handletur med Eldstemann.. Det va ikkje måte på ka eg som vikarierande aleinapappa i 2-3 timar, klarte å lira ut av meg..

” Sjølsagt uten ett einaste fnugg av substans fra eit fornuftig ståsted.. Det va rett og slett fullt i topplokket, og når det rant over så stod Kånå for nærme..

Det va egentlig ikkje nåke svære greier, det sørga Kånå kjapt for at det ikkje blei.. For når man ikkje har så mye som ett einaste argument, med nåkenlunde hold i.. Då blir man ett lett bytte for ei erfaren firebarnsmor, som e vant med å håndtera ein småstressa, nåke irrasjonell og usaklig Fatter’n..

Eg fikk rett og slett “Hårfønaren” som ein viss engelsk Premier League Manager va kjent for..

Hu slapp varene som hu holdt på å setta på plass, plasserte hendå i hoftefestet og på ein meget klar og rungande måte.. Så fikk eg meir eller mindre passet påskrevet.. Enkelt og greit.. Eg forstod at slaget som aldri hadde begynt, det va allerede tapt.. Og gjekk skamfull å sette meg i hjørna mitt i sofaen, mens eg surfa litt på nettet..

” Og, ein liten time og 2 seinare, når Kånå fant plassen sin i sofaen.. Og eg hadde tenkt ut ein million humoristiske vendingar, som kunne snu humøret te Kånå..

Så fant eg ut at her va det bare ein ting å gjør.. Eg gjorde litt grøftegraving i sjelå, snudde litt om på tankerekkå og krøyp te korset..

– Unnskyld .. Det va ikkje meinigå å sei det eg sa.. Sa eg, så fløyelsmykt som eg kunne..

– Eg vett det.. Svara Kånå kort..

– Øhh.. men.. Begynte eg..

– Nå e me ferdig med den saken.. Kom det kontant fra Kånå.. – Unnskyldningen e godtatt, under bearbeiding og vil bli tatt med i betraktningen når kvelden komme.. Kanskje får du soveposen med, kanskje ikkje.. Holde du kjeft nå, og lar meg se på tv ifred, kan det til og med vær du slippe Bodå.. La hu te, med syrlig tonefall og ett lite glimt i auga..

Man trenge vel ikkje vær rakettforskar for å forstå at eg klokelig holdt kjeft igår…

Hverken meir eller mindre..

=D