Hjølpe meg.. Eg sitte nå her i stuå å kikka på tv, og meir eller mindre tilfeldig så enda det opp med Mgp.. Melodi Grand Prix.. Det va først denna her nye norske drama serien om ein kvinnelig eliteserie trenar som stod på, men så tenkte eg gjerna at Kånå og ville se den.. Så eg satt å zappa litt med fjernkontrollen og datt først innom Århundrets Stemme, men det programmet blei eg så skuffa øve sist lørdag, at det gidda eg ikkje igjen..

Så såg eg at det sko vær Melodi Grand Prix, den norske finalen.. Og tenkte jaja, det kunne vel ikkje vær verre enn det andra..

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Ihvertfall ikkje verre enn når Guri Schanke sang sist lørdag, då blei eg nesten litt flau på hennas vegne.. Men, eg vett ikkje eg.. Det ve med blanda følelser eg har bivånt den her norske finalen, sånn oppsummert håpa eg gjerna at han der Rybak vinne igjen.. Det va den einaste sangen som fikk foten te å gå, her i sofaen.. Resten va ikkje mye å ropa hurra for, for min del ihvertfall.. Men, for å finna nåke meir spennande å skriva om, enn småflaue melodier om “Mora di”, så ska eg heller fortella litt om vår dag..

” For den starta klokkå 05:30 idag, når Mini’en kom jumpande inn i loppakasså og begynte ein klagesang symfoni av sjeldent kaliber..

Hadde nå bare denna guten kommen inn og lagt seg i ro der i midten, istedenfor å spinna rundt som ein fullblods 4 hjulstrekkar med slark i hjul lagrene.. Og babla i vei som ein snakkesalige papegøye på speed, som har så mye på hjarta at om den ikkje får det ut, så vil det sprikka.. Herreguud.. Guri Schanke sin småsure sangprestasjon forrige lørdag, va jo som balsam for ei trøtt sjel, enn denna turboguten her.. Eg lå øve på mi sia, og hadde min fulle hyra med å ikkje gi te kjenne at eg va våken..

Og tenkte at gjerna Kånå tok ansvar for ein gangs skyld, og drog med seg “Ilderen” opp i stuå..

E det nåke som e sikkert her i verden, så e det vel at Kånå som regel tar ansvar.. Og idag morgens va ikkje nåke unntak.. Hu velta seg øve på siå og sendte avgårde 2 tette og ei badehetta i min retning, etterfulgt av et perfekt karatespark, og vipps så va saken biff.. For, ett halvt minutt ittepå så rusla Eg og Mini’en opp trappene.. Jaja, han rusla mens eg meir eller mindre krøyp opp trappå, itte sparket fra Kånå i låret.. Det e jaggu meg hardt å vær Fatter’n i helgå, når Kånå må ha skjønnhets søvnå si..

” Men, det e nå greit å få litt ut av dagen, så eg mekka meg ein kopp kaffi og laga nåken skiver te Mini’en.. Før me satte oss foran barne-tv..

Seinare så va det full ryddings i heimen, siden me ska ha selskap for Han i Midten imårå.. Kånå hadde kommen opp som ein angrande syndar, når eg hinka litt ekstra for galleriet, når hu kom opp trappå.. Hu hadde jo ikkje meint å treffa så forkjært.. Jojo, heilt sikkert ikkje, tenkte eg for meg sjøl.. Så mens Kånå styrte på ute i gangen og vaskerommet, rydda eg rommene te Mini’en og Litlajentå.. Tjera vena meg, kossen dei 2 småtassane kan rota, altså..

Det va jo som om ein flokk med ville fjellgeiter hadde hatt full fest der inne jo, med leker, klær og lignande i alle krinkel og krokar..

Eg fikk lurt meg te å sjå fotballkampen midt i dagen, men den gjekk jo rett i dass og Svigerfar va på sms’en, nesten før dommaren hadde blåst av.. Med ein liten mobbemelding itte tapet for erkerivalen.. Men, men.. Tap e tap, det e lite å gjør med det, anna enn å gå ut og vaska bilen våras, for å få ut litt innestengt aggresjon.. Den va ikkje akkurat nåke reinare enn jobb bilen te Kånå, men sjølsagt va hagaslangen bunnfrossen, og det kom ikkje ut ein dråpe vann.. Heilt typisk..

” Så eg la den inne i gangen på flisene, og håpa at varmekablane sko ta det versta.. Øh, eg vett ikkje akkurat om det va et sjakktrekk..

For itte ei god stund kor eg hadde leka litt med Mini’en utforbi og rydda littegrann i Bodå, sånn i tilfellet.. Så kom plutselig Kånå ut dørå, lika rød i toppen som ein kokt krabbe.. Og lurte på kim i helsikke som hadde lagt hagaslangen inn i gangen, og laga oversvømmelse nesten te ungane sitt rom.. I den gangen hu nettopp hadde vaska og stelt, til og med.. Det va vel ikkje akkurat vanskelig å forstå, at Kånå visste svaret på detta spørsmålet.. Så eg snudde meg kjapt mot Mini’en og sa.. – Jammen, tjera vena.. Eg sa jo du ikkje sko gjør det..

Før eg kikka oppgitt tebake te Kånå, og liksom nikka mot Mini’en med hovudet litt på skakke, mens eg heva hendå sånn spørrande..

Blikket hennas gikk fra Def Con 5, te normalt på ett blunk.. Men, hu slengte ut hagaslangen med et lite flir om kjeften, som hu prøvde å skjula det godt, men eg trur eg redda meg fra Bodå.. Hu e ikkje heilt immun mot humor, hu der Kånå.. Så det hende eg klara å ro meg i land, innimellom.. Sjøl om eg gjerna har gått på ein kraftig smell.. Av og te så har man gjerna meir flaks enn man fortjene, men hagaslangen hadde ihvertfall tint opp.. Så eg fikk nå vaska bilen, te slutt..

” Eg va akkurat ferdige når Kånå ga beskjed om at det va middag, så eg skifta klær og tusla opp te gjengen..

Eg hadde nok ikkje tatt feil, sånn angåande Kånå.. Hu va heilt klart blide som ei sol der hu satt med bordet, så eg puste letta ut sånn med tanke på ei natt i Bodå, igjen..

Men, man vett aldri med kvinnfolk, så det va best å trø forsiktig resten av kvelden..

Som sagt så gjort.. Så nå sitte eg her i sofaen og e nesten ferdig å skriva, mens Kånå ligge snart å snorka borte i kroken sin.. Så det e vel best å vær litt sosial, vil eg tru..

Goe kvelden, Folkens.. =D

Vannballong krig e gøy.. Når det e sumar.. Men, her ein dagen så fant Han i Midten og Litlajentå fram ein pose, med sånne vannballong krig ballonger.. De blei kjapt tatt på fersken og ballongane konfiskert, hverken eg eller Kånå va lysten på nåke vannballong krig i stuå.. Alikavel hadde Han i Midten klart å lura te seg ein ballong, som han hadde fylt med vann.. Den satt han og fikla med nett som ein slags stressball.. Tross alle advarslene om at detta fort kunne gå te sjøs, så ga han den ikkje fra seg..

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Me voksne delte et blikk og med augene blei me enige om å la det stå te, sprakk ballongen i fangen på guten, så fikk det bli som ein lærepenge..

Men, den dagen så skjedde det ikkje nåke, og vannballongen blei glemt.. Han i Midten har hatt den liggande oppe på rommet sitt, og me voksne hadde vel nesten glemt den ut.. Så, litt tidligare idag, mens eg satt med laptopen og sko skriva et innlegg, då hadde guten plutselig funnet den fram igjen.. Det vil sei, eg hadde ikkje lagt merke te at han hadde funnet den fram, før guten satte i et nåke forbløffa hikst.. Ballongen hadde tydeligvis nådd “The point of no return”, og gitt opp jobben med å holda vannet inni seg..

” For Han i Midten satt sikkert å fikla med den i sofaen, mens han kikka på tv.. Så gjekk det som det måtte gå, når man skamløst nekte å gjør som sine foreldre seie.. Så ballongen sprakk med ett lite skvulp, og guten fikk ein mini tsunami i fanget..

Eg kan ikkje anna enn sei at uttrykket guten hadde i andletet, når han oppdaga ka som hadde skjedd.. Det va meir eller mindre ubetalelig.. Han spratt opp og kikka nerøve den søkkvåte genseren sin, mens han stotra fram nåken forfjamsa ord.. – Jammen, ka i alle dager !!??.. Sa han, og løfta ett fortvila blikk mot meg.. Eg hadde akkurat som Han i Midten, nettopp forstått ka ulykka han hadde havna oppi.. Og, eg vett det gjerna ikkje va akkurat “politisk korrekt”, men eg hadde ikkje nubbetjangs te å holda latterkrampen igjen..

Og endte opp i et infernalsk latteranfall der eg satt i sofaen, mens guten blei blodfornærma og storma opp på rommet sitt..

Altså, for all del.. Det va gjerna ikkje fint å le.. Men den fjotten har sikkert fått ørtenhundre og femti beskjedar, om at det som nettopp skjedde, det kunne skje.. Så på ein måte synast eg jo ikkje synd i han, sjøl om eg gjerna kunne skjult latteren, nåke bedre.. Om eg bare hadde hatt litt bedre selvbeherskelse.. Skjønt, det va nåke muntert bedrøvelig øve at ein “mildt” opposisjonell fyr, som stort sett gjør som han vil, fikk som fortjent.. For, akkurat det med å lya sine foreldre, det e te tider ikkje hans sterkaste egenskap.. Heilt klart..

” Og når me hadde advara han om akkurat detta, så va det ikkje så lett å beholda maskå, roen og ikkje le av ulykkå hans.. Men, han kom ner itte ei stund, og lo litt med meg Han i Midten og.. Når han hadde fått tenkt seg litt om..

På toppen av det heila så glemte eg å gi Kånå beskjed, om at det muligens va nåke vått i sofaen.. Så hu spratt jo opp og slengte avgårde nåken saftige gloser her, når hu plutselig fant ut at stumpen va dassblaut.. Eg har skrevet det før og det e nok lenge siden det gjerna passa bedre enn idag.. Ydmykt dyrka me fedre håpet om ei meining med tilværelsen, og idag fikk eg dobbelt opp.. På ein måte.. Men sant og sei, så va eg gjerna litt flinkare te å holda maskå, når Kånå satte seg akkurat der ballongen sprakk, enn ved Han i Midten sin smell..

Andletet mitt uttrykte sterk forbauselse når Kånå kauka te, mens inni meg så gjekk latteranfallene i bølger rundt i hjernebarken..

Eg fortalte jo sjølsagt Kånå ka som hadde skjedd med Han i Midten, når hu og de 2 minste va på fotballtrening.. Og beklaga meg, fordi eg ikkje hadde advart hu om den fuktige flekken i sofaen, som sjølsagt va på favoritt plassen hennas.. Eg har blitt temmelig smart med årenes løp så eg seie det som passa seg best, ler mest mulig innvendig og meina sjølsagt alltid det samma som Kånå.. Forsåvidt når eg huska på å vær smart, vel å merka..

” Det e ikkje alltid så lett å væra smart, når man e lika distre og glemsom som den fisken i Nemo.. Hu der Dorry, eller nåke sånt..

Det e vel forsåvidt mange andre innlegg på denna bloggen, et strålande eksempel på.. Med, det hende eg har mine øyeblikk.. Som idag.. Når eg klarte å slå Kånefilteret på i tide, tenka meg om lynkjapt og forklara meg enkelt og greit, når Kånå lurte på ka i helsikke som hadde skjedd..

Av og te, så har eg meir flaks enn forstand.. Eller nåke lignande..

=D

Idag så har Kånå vært heima fra jobb siden Mini’en va sjuk.. Det e denna her forbaska barne-astmaen som slår inn, når me får temperatur skifte fra kaldt te varmt.. Det e egentlig ikkje så mye meir å sei om det egentlig, det e fjerde mann i heimen som har hatt det.. Så me anser oss sjøl som rimelig erfarne akkurat på denna biten.. Det va verre første gang når Eldstemann fikk sånn falsk krupphoste, og det høyrtes ut som om lungene sko vrengast på guten..

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Kånå tok det på strak arm, mens eg sprang rundt i heimen og visste ikkje mi armaste råd.. Kånå sleit sikkert meir med å roa ner meg, enn guten.. Vil eg tru..

Så jobb dagen idag, den blei rett og slett nåke hektisk.. Men, eg fikk alliert meg med ein av dei andre transportørane på bygget, og ordna litt hjelp der.. Ellers hadde eg vel vært på jobb ennå.. Kånå ringte et par ganger i løpet av dagen, og hadde nå fått styrt litt i heimen.. Mini’en hadde sovet litt og hosta opp ein anseelig dose med slim, så når eg trødde inn dørene itte jobb.. Då va det ikkje mye som kunne minnast om ein sjuk gut, for å sei det mildt..

 

” Der han spratt rundt i heimen som ein kenguru på speed, sammen med Litlajentå.. Om eg ikkje hadde fått oppdateringar av Kånå i løpet av dagen, sko eg nesten trudd guten hadde spilt skuespill idag morgens..

For å vara heima med hu mor..

Men, han hadde ikkje gjort det.. For når eg gikk på jobb så lå han som et slakt på baderomsgulvet, og pusta som ein.. .. .. Ja, han pusta som ein viss Fatter’n gjorde, itte han hadde løpt Djupadalten på 9.2 km.. På under 1 time.. Litt astma medisin og is te frokost hadde hjulpet godt, før han hadde hatt ei kraftige hoste ria, som endte med at Kånå måtte fram med vaskefillå.. Guten hadde tømt systemet for slim, midt i sofaen.. Så putene måtte vaskast igjen..

Det e ikkje så lenge siå me gjorde det, når Litlajentå fikk omgangs sjukå ei stund før jul og ikkje rakk å komma seg ut av sofaen..

Kånå hadde akkurat fått dekka bordet og laga middag, så me satte oss ner å spiste med ein gang.. Stekt Kylling, friterte heimalaga potetbitar og ein steingod kyllingsaus.. Hjølpe meg.. Som vanlig, tenkte eg at nå må eg væra litt måteholden og huska på den voksande carporten øve litlekaren.. Men tankane hadde tydeligvis gått i begge retningar..  Og den som ikkje tenkte på carporten, den vant med stor margin.. Eg angra som ein hund når eg vralta bort i stuå, nett som ein middels korpulent bulldog, med tungå på snei..

” Eg fant meg ei puta i sofaen, fikk ei kritisk slagsida før eg falt om foran stuebordet.. Mini’en va kjapp som ein røyskatt og bredde et teppe øve meg, og laga vei på ryggen min..

Før han fant fram arsenalet sitt med bilar..

Eg vakna av at kinnet hang fast i putå som smelta smågodt, fordi eg sikkert hadde sleva verre enn ei St.Bernhards bikkja.. Mens Kånå stod med foten på hoftå mi, og rista meg som om eg va ein mjølsekk, hu sko avgårde opp på senteret for å klippa Eldstemann, så nå måtte eg følga med på Mini’en.. Litlajentå va gått i klasseklubb og Han i Midten va “Missing in Action”.. Han sko bare ut litt før middag, men va nå som forsvunnen i lausa luftå.. Men, han pleie å dukka opp igjen, han har ihvertfall gjort det te nå..

Eg reiste meg litt for fort og fikk eit ramaskrik fra Mini’en, eg hadde glemt at eg va “vei”.. Og alle bilane hans raste ut på gulvet..

Guten va sint som krutt og stod nærmast å hoppe på gulvet, mens eg betrakta seansen før eg tenkte for meg sjøl, at den guten blir meir og meir lik mor si.. Tjera vena meg.. Jaja, det e vel nåken fiber fra Fatter’n i guten og, vil eg tru.. Man kan nok ikkje sjå vekk ifra det.. Eg redda meg i land med ein is, favorittfilmen hans og lovnad om nåke godt å drikka.. Og guten satte seg heldigvis fint ner i sofaen, og kosa seg med filmen.. Eg kjente at “litlahuset” kalte, itte den bedre middagen hadde fylt opp magasekken, and then some..

” Så eg lista meg ner trappå og møtte Han i Midten som kom heim.. Herreguuud.. Han va dass blaut opp te knærnå av sorpa, de hadde visst vært i skauen og lekt..

Han hadde med seg ein kompis og lovte dyrt å hellig, at de sko lista seg forbi Mini’en så han ikkje blei forstyrra.. Mens eg gjekk inn på badet og satte meg på rammå.. Ahhh… Endelig.. For ein gangs skyld e heimen nesten folkatom, og Mini’en har nettopp begynt å sjå denna filmen.. Ein film han som regel blir heilt oppslukt av.. Så om lykken stod meg bi nå, så sko eg endelig få litt kvalitets tid for meg sjøl, på dass.. Det e jaggu meg ikkje ofta man får, som Fatter’n i ein massebarnsfamilie..

Det e nett som Murphy’s Lov slår te så snart man har satt seg på dass, når heile Flokken e heima.. Man går fra total harmoni og idyll, te totalt kaos nærmast på sekundet man treffe pottå.. Uten unntak..

Men, idag hadde eg endelig funnet meg et lite øyeblikk, kor egentidå på dass ikkje kunne bli avbrutt.. Eg hadde til og med skrudd av ringeklokkå i sikringskapet.. Her tenke man på alt, når man ser muligheten for litt stoisk ro, mens man gjør litt drittarbeid..

Men så.. Plutselig heilt ut av ingenting.. Så begynne et rabalder uten sidestykke.. Det høyrtes nesten ut som om nåken ramla ner trappene, heilt fra loftet og ner i gangen.. Eg skvatt sånn te på dassen at systemet tømte seg på rekord tid, ny verdens rekord, minst.. Eg føyk ut dørene og opp trappene, nærmast med buksene på knærnå.. Itte sikkert å satt ny verdens rekord i rævtørking også.. Eg traff Mini’en halveis som og hadde høyrt rabalderet, og han kikka på meg med svære auger..

 

” Pappa, høyrte du dei svære lydane.. Ed høyrte masse lydar, pappa.. Sa han, mens han kikka nåke skremt rundt seg..

Eg tok Mini’en med meg opp i stuå igjen å satte han foran filmen igjen, med formaningar om at det ikkje va troll i kjellaren.. Sjøl om eg forsåvidt begynte å lura litt sjøl, når eg ikkje fant nåke som kunne ha laga et sånt rabalder, i trappå.. Eg jogga ner i gangen igjen og høyrte ein merkelig hviiinelyd, inne på vaskerommet.. Så eg kikka inn..

Gudhjølpe meg og Herrens Hærskare.. Der stod vaskemaskinen på halv åtta og ulte som nordavinden rundt hushjørna, under ein høststorm..

Joda.. Heilt typisk.. Tenkte eg for meg sjøl.. Detta va akkurat det me trengte nå, itte at lastebilen har tatt knekken på ein månadslønn og to.. Ein totalhavarert vaskemaskin hadde vært toppen på kransakakå, akkurat nå.. Svarte salte bananer… Eg varta nesten så sint at eg tok spenntak for å gi maskinen et dualigt spark, før eg kom på bedre tankar..

 

” Det ville heilt klart gå verre med foten min, enn den helsikkens maskinen..

Eg nappa ut kontakten og ein trykkande stillhet fylte te slutt rommet.. Eg kikka motlaust og forbanna på vaskemaskinen, men innså te slutt at den ikkje ville bli i orden av sinte blikk.. Gudhjølpe meg.. Ein småbarnsfamilie uten vaskemaskin, e nesten som et flyselskap uten fly.. Når sinnet blei fortrengt av fornuften, så tok eg meg i sammen.. Maskinen blei vridd fram så eg kom te baksiå, før eg fant fram litt verktøy for å ihvertfall sjekka ka som kunne vær galt..

I verste fall hadde heile driten løsna inni der, i beste fall va det gjerna bare reimå som hadde tatt kveld..

Kånå kom heim midt under operasjonen min, og himla med augene mens hu lurte på ka i alle dager eg holdt på med.. Eg oppdaterte hu om kveldens siste hendelsar, og sendte de opp i stuå så eg fikk jobba i fred.. Sjøl om me har garanti som Kånå begynte å masa om, så blir ikkje maskinen fiksa idag.. Kunne eg ihvertfall finna ut ka som va galt, så ville det jo gjør jobben te reperatøren enklare, om han visste ka som va feilen.. Og maskinene sannsynligvis raskare reparert..

 

” Og når eg åpna lokket og kikke inn bak i “motor-rommet”, så blei eg rett og slett nåke letta.. Det virka som om et eller anna har fått reimå te å hoppa av, og fått akslingen te motoren te å dunka i karosseriet..

Det va heilt klart det som hadde laga rabalderet..

Eg fikk retta karosseriet, sjekka om nåke va laust inni der før eg fikk reimå på igjen.. Den såg nåke flussete ut, så det e nok bare te å kjøpa ei ny.. Men maskinen kunne ihvertfall brukast, itte eg kjørte den på sentrifugering når eg va ferdig..

Kånå fikk beskjed om å holda seg på 800 omdreiningar, når hu vaska klær te den nya reima e på plass..

Og ein sørgelig tirsdagskveld, blei tross alt nåke meir oppmuntrande.. Komfyren våras tok jo kveld rett itte jul, oppvaskmaskinene i fjor høst så det hadde jo passa “midt i blinken” om vaskemaskinen hadde klikka nå..

Sjøl om det gjerna hadde blitt ein garanti jobb, ville me jo vært uten vaskemaskin ei stund.. Og det hadde jaggu meg vært krise, her i heimen..

Jaja.. Igjen så gjekk eg på ein smell, når eg endelig trudde lykken stod meg bi.. Og litt kvalitetstid stod føre meg.. Men, alt i alt så gjekk det nå i likaste laget då, når man oppsummere kvelden..

Kånå pleie jo å bli imponert av mine “Handy man” kunnskaper..

Så kanskje det e andre former for kvalitetstid som vil manifistera seg, foran ein nåke småskremt Fatter’n.. Som nesten trudde det va atom krig i heimen, når reimå hoppa av..

Nå gjelde det bare å spela kortene rett, resten av kvelden.. Så blir det kanskje Julakvelden, før man vett ordet av det..

Men, veien mellom suksess og katastrofe, den e kort, lunefull og humpete.. Det e nok best å ikkje ha for store eller feil forventningar..

Som Lærer Gundersen (Dag Schreiner) så trudde han sko på Rep-øvelse i Somalia, og hadde kledd seg itte forholdene.. Men, så viste det seg at det bare va te Soma Liå han sko.. Utenfor Stavanger..

Legge den ved under her eg.. Og tusen takk for ikveld, Folkens..

Kånå for ut på vift ikveld så eg fikk ansvaret med å få Flokken i seng, nåke som forsåvidt ikkje e den største utfordringen man kan få, sånn egentlig.. Men, det har ikkje alltid vært sånn, at kidsa nærmast legge seg sjøl.. Sånn som det e nå.. For all del, det hende man møte på utfordringar nå te dags og, men heilt andre utfordringar enn det man møtte tidligare.. Når man gjerna hadde ein Mini som oppførte seg meir som ein fullblods Formel 1 bil, som stod på startstreken når det nærma seg loppekasse tid..

Og spant blårøyk ut fra startgropå, så snart man nevnte ordet leggetid.. Gudhjølpe meg, guten va jo nærmast vaksinert mot å legga seg..

Men, det har komme seg med årenes løp.. Idag f.eks, så va det meir han som la meg, enn eg som la han.. Når me rusla inn på rommet hans itte tannpussen på badet, og eg trudde me sko lesa litt i ei bok og synga ein sang.. Neida, då sko gutalarven leka litt med bilar i sengå, og kommanderte meg ner på magen, danderte et teppe øve ryggen min og laga seg nåken fine billøyper på teppet.. Mens eg slokna hen der i sengå hans.. Og vakna ikkje før Litlajentå kom inn, og lurte på om ikkje hu sko få litt kveldsmat..

” Hu hadde blitt sendt på rommet sitt itte ein liten rampastrek i kveldingå, og utrolig nok tatt seg ein liten høneblund.. Eg trur hu trengte den, itte ei travel helg..

Og nå hadde hu vakna og va skrubbsulten.. Mini’en sov om ein stein på siå av meg, med ein bil i kvar hånd.. Så sånn alt i alt, va jo oppdraget der vellykka.. I hans yngre dager lå man gjerna med guten i armkroken, og turte ikkje lea på storatånå eingang, i tilfellet fjotten sko våkna.. Og rusa motoren, før han lot hestekreftene løpa løpsk, og nærmast dreiv sine foreldre te det glade vanvidd, langt utøve nettene.. Jaja, nå sov han ihvertfall og Litlajentå va sulten, så me gjekk opp på kjøkken og fant litt kveldsmat..

Siden jentungen hadde sove ein liten time og to, så tenkte eg det gjerna ikkje blei lett å få hu i seng med ein gang, itte ein ittemiddags kvil..

Men, hu gikk fint ner på rommet sitt når hu hadde spist opp, tok med seg i-paden sin og lurte på om det va greit at hu såg litt på Nrk Super.. Så, eg lot jentå få lov, eg rekna ikkje med at hu sovna med eingang.. Eg landa i sofaen å satte meg ner med laptopen, og tenkte eg sko skriva ett innlegg om ett eller anna.. Det e ikkje alltid lika lett å få ordå ut av hjernen, sånn egentlig.. Og idag va ein sånn dag kor hjernebarken gjekk i sirup, mens andre dagar så e det nesten så eg ikkje klara å stoppa, når eg sette igang..

” Det e ein heilt merkelig følelse når fingrane fyke øve tastaturet, man tenke nesten ikkje under prosessen og plutselig så har man skrevet ett knakande godt innlegg eller historie, som eg lika å kalla det..

Kanskje har eg til og med klart å fått te ein avslutning med ett drivande godt poeng, uten at eg hadde planlagt det eingang.. Eller formulert ein setning på ett eller anna finurlig vis, som lokka fram latter hikst fra Lindesnes i sør te Sør-Varanger i nord.. Eg har gjerna bare fortalt om hendelsane som har skjedd i heimen den dagen, og ikkje tenkt så voldsomt på at det ska væra morosamt.. Eg bare fortelle det som det skjedde, eller ihvertfall sånn som eg såg det skjedde.. Fra Fattern’s synspunkt..

Som den gangen når eg trudde Han eldste eg har fra før og bror min, bar opp smørbrødene feil vei, i barnadåpen te Mini’en..

Og i ett øyeblikk av sinnsforvirrelse snudde isoporboksane med smørbrød, fordi det hang ein merkelapp med “Opp”, på sidå av de.. Som endte opp med Laks med Rødbetar, Rekesmørbrød med stekt løk og Karbonadesmørbrød med Sitron på.. Herreguud, Kånå klikka jo i vinkel og trudde heile barnadåpen gikk i dass, men iherdig ommøblering fra meg og brødrene mine, redda smørbrødene.. Eller, når eg litt for mange ganger på rad klarte å bruka opp alt varmtvannet i heimen, før Kånå sko dusja eller ta seg et varmt bad..

” For all del ikkje planlagt, bare ein serie av uheldige omstendighetar satt i system, på ein merksnodig måte.. Ein virkelig Helt av Dårlig Timing..

Ein gang når Mini’en fikk omgangssjukå, og Kånå kommanderte meg te å finna ei bøtta.. Men, kor eg istedet blei totalt handlingslamma, og stod som ei is-støtta mens krapylet spydde øve heila hu.. Eg huska det ennå som det va igår at mens Mini’en spydde som ein gris, stod eg der å tenkte at eg absolutt burde ha henta den bøttå, når Kånå sa det.. Og når me hadde vaska opp alt oppkastet, fått Mini’en i sengå si igjen dandert med håndklær og Kånå begynte å kle av seg, for å ta ein dusj..

Då va eg ikkje sein om å jogga lukst i Bodå, når Kånå kvein fra Badet.. – Froooooode…!!.. Har du F…en meg brukt opp alt varmvannet igjen..

Gudbevare meg vel, den lange og goe dusjen eg hadde tatt meg itte jobb, den fikk vel ein slags liten bismak ja, heilt klart.. Åsså har man alle smellane eg har gått på om morgenen, når eg ska på jobb.. Og som regel har gjort alt eg har kunna for å vær musestille, men på ett eller anna uforklarlig vis har klart å vekka Mini’en eller Kånå, alikavel.. Som når eg har lista meg ut på badet, stelte meg stille som kjettå og lurte meg forsiktig ut dørå.. Bare for å komma på at eg har glemt nåke, og trampa inn dørå igjen småstressa og med skornå på..

” Og blei belønna med ein fullkommen Van Halen konsert fra Mini’en, når fadesen blir oppdaga.. Det e ikkje få ganger eg har sprunget i vill panikk ut av heimen, i ett håp om at ihvertfall ikkje Kånå har høyrt at det va min feil..

Den eg huska best, det e når eg hadde terrorisert Kånå med alarmen min i ein halvtime, når eg sko opp klokkå halv fira.. Og hu te slutt karate sparka meg ut av sengå, for å få fred.. Eg klarte forsåvidt å vær stille, heilt te eg sko ut dørå.. Det hadde blåst opp te storm i løpet av nattå, så når eg eg åpna ytterdørå og sko tre ut av heimen.. Så glapp eg håndtaket.. Og dørå rauk rett i gelenderet med ett smell, så det rista i heila huset.. Eg stod på trappå og kikka på dørå i 4-5 sekund, før tannhjulå i hjernen fikk tak i kvarandre igjen..

Eg høyrte føttene te Kånå som smalt i soveromsgulvet, før eg kleiste igjen dørå og la på firsprang bort te bilen..

Og spant opp bakken som ein vaskekta dragrace sjåfør, mens eg tenkte at denna morgenen, då hadde eg jaggu meg lagt gull egget.. Tjera vena meg.. Eg må nesten humra å le litt her eg sitte, mens eg gjenoppleve gamle innlegg, eg har skrevet.. Ballongspøken som gjekk te helsikke, når eg måtte tenka utenom boksen fordi Kånå hadde låst dørå te badet.. Eg hadde fått et tips av svigerfar om å slippa ein oppblåst ballong inn på badet, når Kånå lå i badekaret.. Og måtte improvisera, når Kånå hadde låst dørå..

” Men, tok ikkje høyde for kor mye luft som gikk ut av denna her pumpå, og sprakk ballongen med et astronomisk smell, istedet for ein sånn vill fisedans i luftå, som va planlagt..

Herreguuud.. Eg trur ikkje eg har sett Kånå så sinte før.. Eller jo, det har eg.. Den gangen når hu ikkje kom seg opp bakken, med den gamle Grand Voyageren vår.. Og hadde havna litt på skeivå, oppe i veien.. Og eg satte meg inn i bilen, rygga tebake te der hu hadde starta og suste opp bakken som ett skudd, uten så mye som et lite spinn eingang.. Fri og bevare meg vel, då va hu sinte då.. Hadde blikk kunna drept, så hadde eg falt om på stedet..

Man sko jo gjerna trudd at eg leve sammen med et fullblods krigsskip, sånn som eg gjerna beskrive Kånå, innimellom..

Men, med tanke på ka hu har å slita med, med tanke på både Kidsa og meg.. Så e det vel gjerna ikkje så merkelig at hu fyke i taket, innimellom.. Eg syns egentlig at den måten eg pleie å beskriva Kånå, egentlig e ganske så presis og forsåvidt innafor, meir eller mindre.. At hu på ein måte e ei småhissige, ilter men stort sett snill Kånå.. For hu e jo det.. Stort sett snill.. Eller kanskje alt for snill.. Eg kan jo ikkje anna enn sei at eg har vært heldige med Kånå, heilt klart..

 

” Sjøl om me har endt opp som ein massebarnsfamilie, så har hu stort sett stålkontroll på det aller mesta.. Eg slite jo som ein gal sjøl, når eg gjerna må ha ansvaret aleina, ein dag eller to..

Men, gu kor mye løye me har hatt det.. Eg, Kånå og Flokken.. Det må eg jaggu meg sei, når eg satt her ikveld og leste ein haug med gamle innlegg..

Eg e jaggu meg glad eg har begynt på detta bloggprosjektet..

For mange av dei episodane eg har skrevet om, dei hadde me gjerna glemt ut, itte nåken år.. Då e det jaggu meg kjekt å kunna stikka innom bloggen, leita litt i arkivet og le seg skakk ihjel, av alle eskapadene våre..

Hverken meir eller mindre.. =D

– Me ska værra glad ikkje kyrnå flyr..

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Detta sitatet brente seg inn i hjernebarken, ein gang tidelig på -90 tallet.. Me va ein gjeng fra barndommen som va på ferie ner øve vårt vakre sørland.. Om eg ikkje huska feil, så va me ein liten svipptur innom Danmark og, men av forskjellige grunnar så e det lite eg huska akkurat fra den turen der.. (Absolute Lemon??)

Men det som skjedde når me kom i land igjen, itte vår første utenlandstur sammen, det e opptakten te når eg høyrte detta sitatet..

Me fant bilane våras igjen i et parkeringshus i Kr.sand, og satte igang på leit itte campingplass.. For me va på camping tur med telt.. Det va sånn ferie stort sett blei utført på den tiå.. Sydenturar og hytteferie, det va stort sett for Direktørar, Statsminister og Kongefamilien den gangen.. Teltet me hadde med oss va nå forsåvidt av kongelig kaliber, for det va mine foreldre sitt “hustelt”

” Ett reint helsikke og setta opp, men stort nok te å romma heile gjengen på 6-7 stykk..

Og itte nåken overfylte campingplasser, et par der de ikkje slapp inn ungdommar så fant me te slutt ein kor me fikk lov og campera.. Teltet blei satt opp, litt kveldsmat blei laga før me hadde oss nåke godt i glasset.. Me våkna neste måren klar for nye eventyr.. Det hadde vært ein “liten” regnskur om nattå, så midt i gjennom teltet gjekk det nå ei litå elv.. Dei fleste hadde gått klar den strie strømmen, men et par av oss som gjerna hadde endt opp mest snøblinde, kvelden før..

Dei hadde havna midt i elva leiet og endt opp med søkkvåt sovepose.. Herlig..

Itte at soveposar va hengt opp te tørk så gjekk nåken av oss ner i butikken på campingen, for å handla frokost.. Og kom tebake meir eller mindre nåke oppspilte og hadde ein liten overraskelse te oss andre.. De hadde oppdaga at me ikkje akkurat hadde havna på ein heilt vanlig camping plass, men meir ein sånn “Tema-Camping.. For midt på plassen nere ved butikken, stod det ein svær rubbhall.. Med et svært kors på midten øve inngangspartiet..

” Me hadde rett og slett havna på ein kristen campingplass..

Ikkje det at eg eller nåken av oss andre hadde nåke imot det, me gjekk jo på søndags skulen sammen i vår kjære barndom, heile gjengen.. Men det va jo ikkje akkurat sånn me hadde tenkt å feriera, og eg va nåke usikker på om de ville ha oss der, sånn egentlig.. Jaja, me fikk nå spisa frokost før me pakka sammen og fant oss ein litt meir passande plass..

Maten blei funnen fram, brød blei skjært opp og me va godt inne i frokosten, når det skjer..

Ein flokk måker på tokt har gått inn i bane øve hovudene våras, sikkert pga maten.. Ei voksen måka går inn i ein litt lavare bane, og suse plutselig rett imot oss, nett som ein Japansk kamikaze pilot.. Ikkje så steikje langt øve oss legge den øve te eina siå, og brekke av angrepet sitt.. Men, akkurat når den e i ferd med å stiga te værs igjen..

Så slippe den ein saftige salutt fra hekken..

Ein av oss får om ikkje alt, men ihvertfall “litt”av salutten, midt i planeten.. Han sprette opp i ståande og starta på ein tirade, som sjøl den mest hardbarka ateist ville vært stolt av.. Skivene hans fyke te skogs..

For det va ikkje bare Nugatti på dei meir..

Nåken av dei andre camping turistane som ligge i telt rundt oss, holde for øyrene på ungane sine.. Men, ein glad kristen Hippie-Fatter’n som sitte med familien sin i teltet ved siden av, har fått med seg hendelsen..

Og kikka bort på oss med ett flir om kjeften, før han lattermildt utbryte..

 

” Jaja, me ska værra glad ikkje kyrnå flyr…

=D

Man kan vel sei at hverdagen har innhenta oss ganske så hardt denna ukå, itte ei helg på tokt i Bergen med kjekke ativiteter på løpande bånd.. Mandagen va beinhard, men og nærmast som balsam for ei utslitt Fatter’n sjel, kor han endelig fikk litt aleinatid.. Eg trur ikkje Kånå syns det va feil med litt egentid i varebilen sin heller.. For all del, det e ikkje det at man ikkje kosa seg sammen med kidsa, men det må vel vær lov å setta pris på den tidå man får for seg sjøl også..

For det blir jaggu ikkje så mange minuttane man får for seg sjøl underveis, i småbarnlivets strabasiøse ferd mot evigheten..

Så sjøl om det va i øvekant travelt på jobb i starten av denna ukå, trur eg me nøyt litt fritid fra Flokken, både eg og Kånå.. Men på onsdag, så sank godsmengden mange hakk og det såg ut te å bli ein heller rolig dag på jobb.. Det mesta av godset va sortert, bilen min va nesten full og eg hadde akkurat gjort klar det mesta av det Kånå sko ha med seg, når hu kom joggande inn på terminalen.. Det va kun ei litå korg med småpakkar som sko sorterast før ihvertfall eg va klar for avgang..

” Kånå hasta inn å henta håndterminalen sin og ein kopp kaffi te meg, så mens hu sorterte resten tok eg meg ein pust i bakken..

Det e viktig å ta det nåkenlunde rolig dei dagane når det e nåke mindre gods, sånn at man har øveskuddet klart når det smelle te igjen.. Sånn som me gjorde nå på onsdag.. Så, eg rusla muntert ut te lastebilen itte eg hadde fått godspapirene og hentelappane av kjøreledaren min, og såg fram te ein dag med litt mindre løping enn ellers.. Ja, kanskje fikk eg tid te å vaska lastebilhyttå mi innvendig og, huska eg at eg tenkte, når eg satte meg inni og vridde om nøkkelen..

Droget starta som vanlig og eg slapp opp håndbrekket og rulla litt fram, sånn at eg kunne lukka liften igjen.. Men, eg hadde ikkje kommen manngen metrane før lastebilen plutselig daua hen..

Hmm.. Ka e detta da, tenkte eg for meg sjøl å sjekka dieselmålaren.. Pilå stod rett te værs, eg hadde jo fullt opp tanken dagen før så diesel va det ihverfall på tanken.. Eg vrei om tenningå og bilen starta fint igjen, eg følgte med på ryggekameraet mens eg fortsatte å lukka liften.. Og begynte å rulla fremover.. Men, då begynte lastebilen humpa og rista før den kvelte seg igjen.. Svarte salte bananer, altså.. Displayet begynte å blinka i hytt og pine med alt slags alarmar og beskjedar..

” Tjera vena meg.. Den eine meldingen som kom opp va dynamoen, men bilen lada som bare det når eg sjekka målaren.. Så begynte Adblue systemet å blinka, før ett sånt motorlys manifisterte seg midt i displayet..

Eg prøvde litt forskjellig, men måtte te slutt kapitulera og ringa verkstedet som sendte ein mekaniker bort te terminalen, i ein fart.. Han blei ikkje så mye klokare enn meg med ein gang, men me blei enige om å skifta dieselfiltrene siden det kunne virka som den ikkje fikk nok diesel.. Men, den forbaska drittbilen daua fortsatt itte nåken sekundar, når me prøvde den igjen.. Te slutt fant mekanikaren ut at eksosbremsen slo seg inn og ut heila tiå, og te slutt kvelte maskinen..

Så han kobla ein slange av den, og fyrte bilen igang igjen.. Funka detta, så kunne eg gjerna levera det lasset som stod på bilen ihvertfall, før eg kjørte på verksted..

Og jaggu meg, så starta lastebilen og mol som ei fornøyd kjetta ittepå.. Jippi, sa eg høgt te meg sjøl, både inni og utenpå, trur eg.. Eg takka mekanikaren for hjelpen, jumpa inn i hyttå igjen og satte kursen innover.. Men, eg kom ikkje opp i rundkjøringå ovanføre Obs Bygg eingang, før eg forstod at her e ikkje alt som det ska vær, nå heller.. For eg hadde null kraft i fremdriften og seig såvidt framover, sjøl om eg hadde flat pedal på høyrefoten.. Herreguud..

” Eg hadde allerede mista ein time av dagen, men turte ikkje å entra motorveien med denna farten.. Så eg tok ein u-sving i rundkjøringen med Esso og satte snuten mot verkstedlokalene..

2-2,5 time seinare va feilen lokalisert, men delene kom ikkje før neste dag.. Eg kunne kjøra med bilen ut dagen, men ville ikkje ha fullt trøkk i den.. Siden det va aktive feil diagnosesystemet, så ville bilen ikkje ut av nødmodus.. Ein rolige dag på jobb hadde utvikla seg te å bli ett reint mareritt.. Sko eg fått tak i ein  leigebil å lasta om så ville eg aldri rekka å tømma bilen,før dagen va omme, men eg va usikker på om det va noe bedre å rulla rundt i distriktet i sneglefart, med lastebilen..

Eg valgte alikavel å gi det ett forsøk med bilen sånn som den va, nåke va eg uansett nødt te å gjør.. Og av alle ting eg kunne gjør, va nok detta det som ville gå snarast..

Allerede i førsta krysset så angra eg som ein hund, der lastebilen såvidt gjekk på fram og andre trafikanter begynte å tuta på meg.. Det e som eg har sagt før forskjell på å vær Toskjen og Idiot, og akkurat då så tenkte at denna ideen glatt tippa øve i idiot skålå.. I panikk så vippa eg pinnen te automat giren nerover, så den fant ett lavare gir.. Kanskje det ville hjelpa.. Og på ett mirakuløst vis fikk eg fart på droget igjen, ihvertfall gjekk den bedre enn den hadde..

” Så resten av turen kjørte eg på manuell gir, istedet for automat.. Så lenge eg hadde litt turtall på maskinen, klarte eg å holda følge med trafikken.. Istedet for å laga kø fra Frakkagjerd te Byen, som eg hadde frykta..

Kånå hadde vært tidlig ferdig med sin tur, og heldigvis fikk hu tid te å kjøra ut dei 2-3 pallane eg hadde ståande igjen på terminalen.. Før hu kom inn te Aksdal og hjalp te der.. Eg drog av pallane som sko inn på senteret, hu lånte ei jekketralla av Morten på Jernia og mens eg peiste avgårde te byen for å levera bilen på verksted.. Så drog hu pallane inn te butikkane som sko ha varer.. Alt detta måtte me få gjort før klokkå tippa 15:00.. For då sko me på foreldresamtale med læraren te Litlajentå..

Gudhjølpe meg, altså.. Ein nåkenlunde rolige dag på jobb kor eg hadde tenkt å “lada opp batteriene” litt, og gjerna vaska bilen inni..

Den endte med ett kaos uten like kor både eg og Kånå, sprang som nåken ville præriehundar for å komma i mål med dagen.. Men, me klarte den denna onsdagen og, tross utfordringen som traff meg midt i andletet, når eg sko starta på rutå mi.. Det e løye ka man får te når man rett og slett e nødt te det, og må tenke litt utenfor boksen.. Me rakk foreldresamtalen te Litlajentå med ett halvt minutts margin, ein samtale som forsåvidt gjekk i likaste laget..

Og sammen med Litlajentå kjørte me i barnehagen og henta Mini’en.. Ein kar som hoppa i taket når både eg, Kånå og Litlajentå kom for å henta han..

Det e lenge siå eg har slokna før hovudet traff putå, men igår kveld trur eg ikkje det va langt unna.. Men, men.. Sånn e det i denna bransjen, utfordringane komme stort sett når man minst venta det..

Man må bare glemma problemene, sjå itte løysningar og gjør så godt man kan..

Så går det seg stort sett te.. Men, når man står midt oppe i det og topplokket koka øve, då e det ikkje alltid så lett å tenka rasjonelt og løysningsorientert.. Då blir man gjerna redde av flaks, som eg med girspaken på onsdag..

Om man tenke seg om så e det nesten som småbarnslivet, det å løysa utfordringane på jobb..

Øverraskelser og utfordringar komme som regel imot oss, som ett løpsk godstog i ny og ne.. Og man kan ikkje anna enn løysa de som godt man kan, for å komma seg videre..

Sånn e det bare.. Goe torsdagskvelden Folkens.. =D

Det sko vær torsk te middag idag.. Kånå hadde forsåvidt varsla detta igår, og heilt siden hu nevnte det i ein bisetning.. At det blei torsk te middag, så har hjernen gått på høygang for å finna ein plausibel årsak, te å slippa unna dagens middag.. For man kan ikkje bare sei man ikkje lika middagen som man får, med ein Flokk på 4 i heimen.. Det går bare ikkje.. Man ska jo som voksen gå foran som ett eksemplarisk eksempel, og spisa det som blir satt på bordet..

Ikkje e det at eg ikkje lika fisk sånn generelt altså heller, eg e bare ikkje så glad i torsk..

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Som gjerna har sitt utspring i far min sin store favoritt middag, nemlig ein god porsjon saltsprengt torsk.. Og med tanke på at eg og far min stort sett va å finna på sjøen, når han va heima fra jobb.. Så va tilgangen te torsk ikkje så reint vanskelig heller.. Det va fanken meg som eg kjente smaken fra barndommen fylte kjeften, bare når Kånå nevnte torsk igår.. Saltsprengt torsk, poter og smelta smør.. Gudhjølpe meg.. Kvalmen kom som ett skudd fra magaregionen og det va hakket før eg brekte meg igår.. Mens skrekkminnene fra kjøkkenbordet på Hundsnes strømte fram..

” At mor mi sikkert seie at nå skrøna eg nå godt, når eg seie me sikkert hadde saltsprengt torsk anna kvar dag, så får hu bare gjør det.. Det føltes ihvertfall nesten sånn..

Legge man te ein knallrød kjøkkeninnredning med psykedelisk tapet på veggane, med farger og mønster som tapetdesigneren sikkert klarte å mana fram i ekstatisk LSD rus, tidligt på 70 tallet.. Mens eg sitte rundt bordet å forsøke svelga ner denna blautfisken med smelta smør, som nærmast vokse som ferskt byggeskum i kjeften, sammen med sjøldyrka poter.. Ikkje turte eg å la vær heller, for i min barndom turte man ikkje å skippa middag.. For det va ikkje kvelds før i 7 tiå..

Og spiste man ikkje middagen man fikk i min barndom, så fikk man ikkje mat før det va kvelds.. Enkelt og greit..

Så man nekta ikkje å spisa så mange ganger, før man fant ut at det luraste va å tvinga det ner.. Før man raste ut av heimen med ein uggen mage, og rapte torsk te langt ut på kvelden.. Tjera vena meg.. Det e sant som dei seie, at ei lukt kan senda deg lukst inn i ett sterkt minne.. Bare at i detta tilfellet va det ein matrett.. Minne om ein matrett som man helst ikkje vil huska.. Så på sånt generelt grunnlag har eg skydd torsk som pesten, siden barndommen..

” Foruten ein gang, når eg og Kånå miksa i hop ovnsbakt torskefilet rulla i bacon, krydra med koriander og laga ein god fiskasaus te.. Det va faktisk jysla godt.. I motsetning te saltsprengt torsk..

Men, det va ett eingangs tilfelle, og det va ikkje det Kånå sko laga idag.. For Kånå sko laga det nærmaste man kom saltsprengt torsk, nemlig ein pakke med kokt torsk, smelta smør og poteter.. Eg kunne fornemma blikket te Kånå igår, når eg sikkert sank i sammen i sofaen, itte hu hadde kunngjort dagens middag, igår.. Kor eg levde meg inn i min barndoms bunnlause fortvilelse, sittande med kjøkkenbordet på Hundsnes.. Tiden leger alle sår e det nåken som seie..

Men, eg har aldri glemt dei kvalmande munnfyllane som blei svelgt, ved det bordet..

Alikavel, så kan man jo ikkje sei det når man e på leit itte gode unnskyldningar, for å slippa unna ein grusom torska middag.. Som man frykte vil bringa marerittaktige scener fra ei fordums tid, tebake.. Kanskje ville eg vær så heldig at det va masse varer på jobb idag, sånn at eg måtte jobba lenge og kjøpa meg nåke mat.. Huska eg at eg tenkte, før eg la meg igår kveld.. Men, den draumen brast i fillebitar når eg gikk inn dørene på terminalen idag..

” For der va det ikkje meir varer å kjøra på enn at om eg virkelig drog det ut, så ville ikkje klokkå tippa 14:00 eingang..

Jaja, man kan jo alltids håpa på ett mirakel, sjøl om man vett bedre.. Og mens ett skred av tankar har skylt gjennom hjernebarken, som ein tsunami idag.. For å løysa denna torskaflokå.. Så kan eg jo ikkje anna enn sei at det va nåke muntert bedrøvelig, øve heile situasjonen.. Muntert, fordi eg såg jo det komiska i heila greiå, der eg som staut far sjølsagt ska spisa middagen, som blir laga.. Bedrøveligt, fordi eg va småengstelig for at det kom te å enda med ein katastrofe..

Når smaken av torsk blanda med smelta smør og poteter, gjorde marerittet te virkelighet..

Men, eg måtte jo te slutt innfinna meg med, at det bare fikk stå sin prøve.. Det va bare å stålsetta seg, ta så lite som mulig på tallerkenen og om mulig bare dunka torsken med ketchup.. Sånn som eg gjorde nåke seinare i barndommen, når eg plutselig likte ketchup, og hadde det på alle middager eg ikkje va så glad i.. Så, når Kånå kom heim fra jobb og fyrte igang laging av torskamiddagen, begynte eg å mota meg opp så ikkje kidsa sko oppdaga min avsky mot torsken..

” Itte ei stund så va middagen klar og Kånå hadde dekka på bordet, Mini’en kommanderte meg te å følga han bort te kjøkkenbordet..

Det va som om dei kvite veggane på kjøkkenet vårt, plutselig blei som den psykedeliske LSD tapeten fra kjøkkenet på Hundsnes.. Kjøkkenskapene i kvit høyglans blei raude som blod.. Og eg kjente ett gufs fra fortiden skylla øve meg, når eg satte meg ved bordet.. Gudbevare meg vel.. Kossen i alle dager sko detta gå, tenkte eg for meg sjøl mens nakkahårene reiste seg te værs..

– Ka e det Frode.. Spør Kånå bekymra..

– Du ser jo ut som om du har sett ett spøkelse.. Fortsatte hu..

– Det e ingenting.. Svara eg, tappert.. Mens eg tenkte at hu sko bare visst kor nærme sannheten hu va.. På ein slags merkelig måte..

” Eg gjorde som planlagt og tok så lite som mulig på tallerkenen.. Kånå hadde diska opp med sånne Kinatrær(Brokkoli), gulerøtter og litt stekt bacon, som tilbehør..

Som eg raust øste øve torsken.. Kan eg ikkje bruka ketchup, så får eg dunka torsken i andre smakar, og håpa det virka.. Eg lot det smelta smøret vær i fred.. Grøss og gru.. Det va det som hadde vært det versta, det smelta smøret øve den saltsprengte torsken.. Snakka deg om å ødelegga nåke som allerede va ødelagt.. Men det gjorde smelta smør for meg, til og med poteter smakte verre med smelta smør på, for meg.. Eg vett ikkje heilt koffår, det har bare alltid vært sånn..

– Ska du spisa maten uten smør eller saus på.. Spør Kånå forundra..

– Eg trur det.. Svar eg, forsiktig.. Så ikkje eg sko sei nåke som kidsa kunne bruka mot oss, ved ein seinare anledning..

– Jammen, eg har jo laga sånn goe fiskasaus som du lika så godt.. Pludra Kånå videre.. Og sendte meg ei gryta med saus..

Sausen lukta vitterlig ganske så godt, så eg kjørte på med litt saus på tallerkenen.. Før eg førte nervøst ein gaffel mot munnen, og gapte øve den.. Eg begynte å tygga og forventa liksom at brekningane sko begynna.. Men, det smaka jo jaggu meg godt jo.. Faktisk, så smaka det ikkje bare godt, men det va rett og slett som om eg fikk ein kulinarisk åpenbaring.. Eg hogg te meg ein gaffel te bare for å sjekka om den og smaka godt, som den sjølsagt gjorde..

” Nett som når nåken klype seg i armen, for å sjekka om de e våkne.. Når nåke heilt ubeskrivelig skjer..

Plutselig va tallerkenen tom og eg kikka forbløffa ner, før eg kikka på Kånå.. Hu hadde oppdaga at andletet mitt uttrykte sterk forbauselse, og spurte..

– Va det godt, Frode.. Før hu skjulte ett lite flir, i munnviken.. Ja, nesten som ett lite Jack Nicholson flir..

– Mmmm.. Svara eg, mildt sagt øverraska.. Før eg grådigt forsynte meg eingang te.. Det va jo ikkje bare godt, det va himmelsk godt.. Spesielt med den sausen på.. Men, torsken va jaggu meg og goe, og va absolutt ikkje sånne geleaktige klumpar med torskabiter, som eg hadde begynt å minnast, igår..

Og før både eg og Kånå visste ordet av det, så va nesten heila skåla med torsk forsvunnen.. Eg va sikkert lika mette som trollet som kappåt med Askeladden.. Og formelig kjente carporten voksa, der eg satt bakoverbøyd på kjøkkenstolen med nevane på magen..

Gudhjølpe meg og Herrens Hærskare, kor god denna middagen va..

– Der ser du Frode, det e godt med torsk ser du.. Sjøl om du tydeligvis ikkje har trudd det.. Seie Kånå, mens man nærmast kunne sjå at hu hadde gleda seg te detta øyeblikket.. Eg har jo mang ein gang blånekta på, at kokt torsk nåken gang ville smaka godt..

” Og ingenting gleda Kånå meir enn muligheten te å gni det inn, at eg gjerna har tatt feil..

Men… Det e heilt greit det.. Akkurat det med den gledingå øve at man gjerna tar feil.. Den e så gjensidige atte.. Så sjøl om eg gjekk på ein skikkelig torskasmell denna gangen, får eg nok muligheten te å ta igjen snart.. Vil eg tru..

Heilt klart… =D

Eg leste ett innlegg på Kristin Gjelsvik sin blogg idag, og endte opp med å skriva ein kommentar.. Som eg igjen itte å ha posta den, raskt innsåg at heilt klart lika så godt kunne vært ett innlegg.. Hu sko på langrennstur i helgå, og virka nåke engstelig øve «no skills» på detta området.. Eg derimot, kom i hug mine manglande skills på snowboard.. Og skreiv detta i kommentar feltet te Kristin.. Som nå enda opp som ett innlegg ..

SNOWBOARDET…

Uff.. Snowboard.. Det bringe fram dårlige minner fra når eg trudde eg sko bli ein «hipster på snowboard».. Og sammen med Kånå gjekk te innkjøp av brett og utstyr, som me ga te kvarandre på jul, det året.. Detta va før me fikk vår «lille» flokk med ungar.. Så når julå va over og me fikk ein passande anledning, reiste me te fjells.. Sånn at eg endelig kunne ta fatt på min nye «karriere» som kul snowboard kjørar.. Istedet for dei «kjedelige» slalom skiene..

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Eg hadde enorm tro på meg sjøl, og huska eg tenkte at kor vanskelig kan det vær da, liksom..

Men, aldri før har eg vel tatt meir feil, enn då.. Jaja, når eg sa te Kånå at 4 ungar, umulig kunne vær så mye verre enn 3, e vel gjerna den største feiltakelsen.. Så detta snowboard greiene får ein goe annenplass.. Vil eg tru.. For Gudhjølpe meg og Herrens Hærskare.. Nåken e heilt klart naturtalent for detta..

» Eg e definitivt ikkje ein av de..

Det starta allerede på vei opp trekket, kor eg hadde min fulle hyre med å komma meg heilskinna opp.. Hadde det ikkje vært for at Kånå , som har ei fortid som hardbarka skater, hadde eg aldri kommen meg opp.. Der hu kauka bak te meg ka eg sko gjera, for å ikkje ramla av.. Hu hadde til og med stått på snowboard før hu.. Og det va vel gjerna ikkje tilfeldigt at hu tok kroken foran meg, og ikkje bak..

Eg huska eg va så sliten når eg kom te toppen, at eg lurte på kossen i all verden det så sko gå nerøve..

Og for å gjør ei lang historia nåke kortare enn eg normalt pleie å få te, så brukte eg meir tid på rævå enn på brettet i løpet av ferden nedover.. Herrejesus altså.. Man ramla gjerna litt når man står på slalom og, men då e det ikkje akkurat nåke problem å komma seg på beina igjen.. Men, å reisa seg itte ett fall på snowboard..

 

» Det e fanken meg verre enn å løpa 60 meter’n øve ei søkkvåt hengemyr, med ein ryggsekk fylt med murstein på ryggen..

 

Eg trur Kånå, bror hennas og svigerinnå mi sikkert rant opp og ner, 3-4 ganger før eg kom meg te bunns første gangen.. Og når eg endelig kom meg ner itte ein ferd kor skjellsord, forbannelser og lignande, kom på løpande bånd.. Vrengte eg av meg den nyinnkjøpte «torturplanken», og gjekk rasande mot ein grønn søppelkasse for å kvitta meg med fandenskapet..

«Heldigvis» kom Kånå ilande te og fikk øvetalt meg te å prøva litt te.. Men, å sei at eg hadde stor fremgang den dagen, det e nok å ta hardt i..

Det e vel den første og einaste gangen, eg brukte det snowboardet.. Før det blei stua bakerst i Bodå, og samla støv fram te Kånå solgte det, te slutt.. Så for meg, så e det «no skills» på snowboard.. Men, langrenn kan eg gjerna gå på lange turar, uten problem.. Jaja, med den Flokken våras så blir det vel aldri problemfritt da..

Eg har ihvertfall litt skills på langrenn, kontra snowboard.. Og måtte vel den gangen innsjå at nåke «Hipster på Snowboard», det kom eg aldri te å bli..

Itte ein heseblesande dag med fotballcup, fulla huset i ungar når eg kom heim og ei småstressa Kånå som styrte på med bollebaking og lignande.. Så roa det seg litt utpå kvelden, når besøket te kidsa hadde gått heim og ein slags ro begynte å senka seg øve huset.. Eg skrive ein slags ro, for stille blir det aldri hos ein massebarnsfamilie så lenge Flokken e våken.. Mini’en hadde masa om ett spill han ville me sko spilla, og når me plutselig satt der aleina i stuå, så fyrte me igang..

Eg trudde det va sånn bildelotto han hadde funnet fram, eller nåke lignande.. Men når eg satte meg ner med guten og kikka på reglene, så va det jo ett sånn mime\imitasjons spill..

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Ett mimespill om dyr som generelt va enkle og gjetta seg te, altså man sko trekka ett kort og prøva å mima eller imitera bevegelsar og lydar te detta dyret.. Og så fikk man flytta fremover på brettet med spillbrikkå si, om den andre klarte å gjetta ka man va.. Jaja, detta kan jo bare bli artigt, tenkte eg for meg sjøl.. Ein koselig liten spillkveld med Mini’en kan jo ikkje vær den største utfordringen, her i livet.. Nei, det va jaggu meg på tide at eg og han fikk oss ei litå kosestund for oss sjøl..

” Men, me hadde ikkje rigga oss te på gulvet der, før Han i Midten og Litlajentå kom hoppande opp i stugo, å ville vær med.. Jøss, kan skjønna dåkke ska få vær med sa eg te de, mens de slengte seg ner på gulvet med meg og Mini’en..

Detta mimespillet med dyr va jo ikkje akkurat verdens vanskeligaste, så detta kunne vel ikkje gå så gale tenkte eg videre.. Ingenting e så kjekt som å kosa seg litt med kidsa, og så lenge det ikkje e Monopol det handla om, så går det sikkert greit.. Eg har blanda minner om Monopol spilling med mine søsken fra barndommen, spesielt gjerna med søster mi.. Der me spilte detta famøsa spillet med våre foreldre, som igjen sikkert tenkte som oss når me starta ett spill med Monopol, sammen med dei 2 eldste i vår flokk..

Og trudde det sko bli ein koselig familieaffære kor me knytta bånd mellom kvarandre og kosa oss, men endte opp med ein blodig og intens krig om Ullevål hageby, Bastø fergå og andre verdifulle gateseriar..

Gud hjølpe meg.. Den som laga det spillet tok garantert ikkje høyde for konkurranse instinkt, mellom familiemedlemmer.. Ihvertfall ikkje te søsken som hata å tapa for kvarandre, sånn som meg og søster mi.. Eller Eldstemann og Han i Midten.. Og som gjerna endte opp med ekstatiske latteranfall fulle av skadefryd, når ein av oss havna på frikort plassen og trakk sjangse kortet, “Alle dine hus og Hoteller brenner” .. Herreguuud, ingenting va meir oppmuntrande enn når søster mi såg ein soleklar ledelse, gå opp i røyk..

” Men, det va ikkje nåke forrædersk Monopol eg sko te med nå, kun litt koselig mimespill med enkle dyr, sammen med kidsa.. Så eg frykta jo ikkje sånne tilstander, ikkje i det heila tatt..

Og ikkje endte eg opp med det heller, ikkje i nærheten eingang.. For det gikk rett og slett i likaste laget å spilla detta spillet med kidsa, foruten når Han i Midten juksa litt i starten eller når Mini’en røpte ka slags dyr han prøvde å mima.. Han e jo liksom ikkje så voldsomt flink te å holda på ein hemmelighet, mildt sagt.. Har man lyst at alle i familien ska få vita nåke, så kan man bare sei det te Mini’en og legga te at det e ein hemmelighet.. Då vett garantert heila huset det innen 5 minutt, maks..

Då løpe han rundtomkring te alle med ett fårete og lurt flir om kjeften og kviskra de i øyra, at han har ein hemmelighet og ka det e for nåke.. Ubetaleligt vett du..

Det samma va det når han sko mima elefant idag, eg holdt nesten på å daua av latter når han trakk kortet og kikka på det.. Og endte opp med ett mildt sagt fortvila andletet.. Me visste jo ikkje ka som va problemet, akkurat då.. Men me lurte jo fælt på ka i all verden han prøvde å mima, der han trampa kraftig rundt på gulvet og gjorde seg så svær som mulig.. Ikkje minst når han gjorde nåken løgne bevegelsar fra nasen med håndå, liksom i ein bue nedover og så opp igjen..

Me fatta absolutt ingenting, før guten reiste seg oppgitt opp.. Men så, så va det akkurat som om man såg lyset komma på oppe i topplokket hans.. Og han løp bort te trappå og trampa oppover på sitt sedvanlige vis, før han snudde seg og liksom kikka forventningsfullt på oss.. Eg forstod ingenting, men så….

 

” – Elefant .. Kom det kontant fra Litlajentå.. – For dåkke seie jo alltid at han trampa som ein elefant i trappå.. La hu te..

Mini’en jubla, og kom jumpande ner å flytta spillbrikkå si triumferande fremover.. Så va det min tur.. Eg hadde med stort hell allerede mima ein rev, ei ku og ein hane.. Eg trakk kortet, snudde det og kikka rett på ei geit, og sette igang å trippa øve gulvet..

– Esel.. Sa Han i Midten.. Men eg fortsatte mimingå.. – Rådyr.. Kom det ifra Litlajentå.. Fortsatt feil.. Mini’en heiv seg ivrig på.. – Dinosaur.. Sa han, skråsikkert.. Og eg stoppa nesten litt opp, hjølpe meg altså, ligna det meir på ein Dinosaur enn ei geit.. !!?? .. Eg spratt grasiøst opp på ein kjøkkenstol, og prøvde å ligna på ei geit som stod oppe i ei fjellhylla.. Kånå hadde fått med seg ka me spilte, og stod med den der forbaska knekken i knærnå igjen.. Og holdt seg for munnen mens hu gispa itte luft..

Hu hadde jo fått latteranfall igjen.. Av ein Fatter’n som febrilsk prøvde å imitera ei geit.. Herreguuud..

Eg spratt ner fra “fjellhyllå” og galloperte bortover “markå”, og hoppa opp i sofaen før eg fortsatte mitt strålande skuespill.. Prøvde å breka littegranna for å gjør det enklare for kidsa.. Fra kjøkkenet så høyrte eg bare ett brøl av latter og ett dunk, når Kånå datt om på kjøkkengulvet å lo så tårene trilla.. Det e takken vett du, for å ta seg litt av kidsa på ein fin søndags kveld.. Gudbevaremeg vel.. Men, ingen i flokken hadde den fjernaste anelse om ka det kunne vær eg prøvde å vær..

Flokken hadde til og med blitt smitta av Kånå sitt mildt sagt lattermilda anfall, og lå å vrei seg av latter på gulvet.. Mens eg stod på alle fira oppe på sofaryggen, og i mine auger drog ein perfekt geite imitasjon.. Tjera vena meg…

” Men eg måtte kapitulera og innsjå at slaget va tapt, når Han i Midten meinte tiå va ute.. Eg fikk ikkje flytta fremover..

– Åjaaa… Utbrøyt heile gjengen som begynte å komma te hektene igjen, når eg snudde geitakortet å viste ka eg hadde forsøkt å mima.. Hjølpes meg, det e lenge siå nåke har klart å fremkalla ein såpassa unison krampelatter i heimen.. Ikkje siå eg sko på fotballtrening for første gang på lenge, og tok eit par knebøy nere i gangen i ein nåke morken fotballknickers.. Og heile gjengen sjølsagt va innen rekkevidde, og fikk bivåna ein knickers som på tredja knebøyet revna fra buken, te der rumpå slutta og ryggen begynne..

Herre jesus altså.. Gu kor mye latter detta spillet hadde klart å lokka fram, i ein familie som ellers gjerna slite med å le i takt..

Ett par andre høydepunkt i løpet av denna spillkvelden, det va når Mini’en trakk sel kortet og drog seg øve gulvet itte armane.. Mens han kauka som ein grisakvalp som nettopp hadde blitt tatt fra mor si.. Han blei så fornærma når ingen av oss klarte å gjetta rett, at Kånå måtte øvetala han te å vær med videre.. Eller når Litlajentå sko imitera ein gjøk, men fikk totalt hjernteppe og høyrtes meir ut som ei småsjalu kråka som stod å yppa seg mot rivalen sin..

Fytta rakkeren altså.. Det va jaggu meg nåke av det mest morosame spillet eg hadde spilt med Flokken på lenge.. Og jaggu meg trur eg kidsa syns det samma, hverken meir eller mindre..

Ein strålande slutt på ei fantastisk helg med fullt program, nesten utført te 20 i stil og som sjølsagt endte med 2 fornøyde men utslitte foreldre.. Og når Kidsa va i seng, eg og Kånå satt i sofaen å glodde på skjermen, så kremta Kånå litt før hu med ett par tonn latter i emning spurte..

” – Du Frode.. Kan du ikkje ta den der geite imitasjonen din igjen.. Før hu datt om i ei latterkrampa uten like, igjen..

Typiskt vett du… =D

Lite ana eg om ka dagen ville bringa når eg kjørte på jobb idag morgens, og rusla inn på terminalen.. Søvnen hang fortsatt fast i augalokkå, sveisen gjemt unna ei lua og skornå hang å dingla på beinå.. Me hadde nesten forsovet oss litt idag morgens men blei vekka av Mini’en, som va skråsikker på at det va lørdag idag, og barnehagefri.. Han hoppa rundt i midten av sengå i vill jubeldans så både eg og Kånå nærmast blei sjøsjuke, mens han kauka at idag e det lørdag, på repeat..

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Han ga seg ikkje før eg trødde på meg arbeidsbukså å gjekk på badet, for Fatter’n jobba ikkje på lørdagen.. Det vett til og med Mini’en..

Det va vel gjerna derfor han trudde det va lørdag, fordi eg ikkje hadde stått opp før Kånå sin alarm begynte å ringa.. For når Kånå sin alarm går av så pleie eg allerede å vær på jobb, men idag så va eg langt inne i drømmeland og hadde ikkje ensa min egen alarm eingang.. Eller jo, når eg gikk ut på badet og kjente eg va nåke mørbanka på høyre sia av kroppen, så kom eg i hug at Kånå gjerna hadde sendt avgårde nåken durabelige slag, når eg hadde ignorert alarmen min..

” Eg pleie egentlig å vær kjapp med å slå den av, for å slippa akkurat den “mishandlingå” der.. Men, tydligvis har eg vært rimelig trøtt idag, og gått på ein smell..

Ei skingrande blå rosa hadde begynt å danna seg på den “muskuløse” overarmen min, når eg stod og betrakta meg sjøl mismodigt i badespeilet.. Jøje meg, hu har slått hardt idag Kånå.. Eg må ha ignorert meir enn ein alarm forstod eg, der eg kjente litt på den ømme armen.. For eg kan ikkje bare ha ein alarm på om morgenen eg.. Men, ein serie av alarmer som e stilt inn med 10 minutts mellomrom, og alle med full slumremodus.. Sånn at de ikkje gir seg før eg endelig våkna te liv..

Kånå e stikk motsatt og sprette opp som ett troll i eska når alarmen hennas går av, og irritere seg grenseløst øve detta alarm styret mitt..

Men det e det einaste som funka for meg, om eg ska komma meg opp om morgenen.. Eg har aldri trengt lika mye søvn som Kånå, men det betyr ikkje at eg e nåke A eller B menneske for det, så langt i fra.. Alikavel så står eg jo alltid tidlig opp, og legge meg som regel for seint.. Eg e vel ein slags krysning av A og B menneske, vil eg tru.. Ett sånt menneske som vil nyta kvelden lengst mulig, men stort sett e nødt te å stå tidlig opp.. Sjølsagt gjerna ikkje alltid verdens beste kombinasjon..

” Men eg kan ikkje huska at eg va så lenge oppe igår kveld, egentlig.. Så eg forstod ikkje heilt ka som va galt idag, når eg stressa ut dørene og tråkka oppi verneskornå..

Jaja, eg gjekk å fant håndterminalen min, mekka meg ein kopp kaffi og gjekk te sonå mi for å få ett lite øveblikk..  Eg må sei at det e litt deiligt at Kånå komme litt seinare på jobb, sånn at eg får den obligatoriske kaffikoppen for meg sjøl, mens eg legge ein slags plan for dagen.. Det e ikkje det at eg ikkje lika å jobba med Kånå, men det e viktig med litt egentid.. Og jobb har liksom alltid vært mi frisona, den plassen kor eg får litt “luft unna vingene” ..

Men, det e jo ikkje så lenge me jobba sammen, før me fyke te kvar vår kant for å levera varer.. Sånt sett e det ein optimal måte å jobba sammen, med sin bedre halvdel..

Dei siste dagane har det vært litt kaos på jobb, siden fjellovergangane og dårlig vær har skapt litt problemer for bilane, som komme fra Oslo.. Og dermed komme seint inn te oss i Haugesund, og idag toppa det seg skikkelig når me mangla 2 semitrailere med stykkgods, og sonå meir eller mindre allerede va stupfull, klokkå sju om morgenen.. Tjera vena meg.. Sånne dagar vett man nesten ikkje kor man ska begynna, men som regel må man bare hoppa i det..

” Så det va det eg gjorde.. Og når Kånå kom opp i halv ni tiå, så va nærmast alt sortert og min bil nesten ferdig lasta..

Kånå sorterte resten av varene mens eg hadde meg ein liten kaffitår, for Kånå finne alltid ein ny kopp kaffi te meg når hu komme opp.. Hjølpe meg, nåken fordeler må man jo ha som sjef, ikkje sant.. Og te slutt så hadde me sånn nåkenlunde kontrollen.. Kånå suste avgårde med varebilen og smågodset, mens eg heiv meg i lastebilen full lasta med paller.. Kånå hadde lasta alt på ett lass, mens eg måtte inn igjen og lasta ett lass te, litt seinare..

Og akkurat her i denna beretningen om dagen vår idag, så vil eg gå tebake te begynnelsen igjen.. Der eg søvndrukken rusla inn på terminalen og ikkje heilt visste ka denna dagen hadde å tilby..

For alt før det som skjedde nå, har egentlig bare vært ein oppbygning, te ett inferno av ein hendelse eg ikkje har vært ute for, på lang tid.. For itte eg hadde vært inne å lasta for andre gang, og kommen meg litt ut i rutå.. Så fant eg fram mobilen for å ringa te Kånå, for å høyra kossen det gjekk med henna.. Eg hadde ikkje høyrt ett pip i fra hu, og ville bare høyra om hu hadde kontrollen.. Eg va akkurat ferdig på Frakkagjerd og sko te å kjøra videre te Aksdal, når eg ringte..

” Kånå svara ganske så kjapt, og begynte forsåvidt å fortella om kor fornøyd hu va med seg sjøl, som nettopp hadde slått to fluer i ett smekk..

Hu hadde ein privatlevering mellom Aksdal og Slåttevik, men hadde funnet ut at han som sko ha det jobba et sted hu sko levera alikavel, og fikk levert privatleveringå der.. Som va et firma i Grinde.. Og om eg har tråkka i salaten før, med skor eller klogger på.. Så blir det barnamat i forhold te kor hardt eg tråkka i den nå.. Gudhjølpe meg og Herrens Hærskare.. Og litt te.. For når Kånå sa hu va i Grinde, så presterte jo eg å komma med ein kommentar som gjerna ikkje akkurat va gjennomtenkt.. Ikkje i det heila tatt..

– Grinde…!!?? .. E du ikkje kommen lenger.. Spurte eg Kånå, med ett nåke i øvekant perplekst tonefall, som eg sko angra på om litt..

– Ja.. Grinde ja.. Altså, eg hadde ganske mye idag Frode, å eg har stressa som ein gal.. Svara Kånå, med ett stigande crescendo og ein nåke irritert undertone..

Og sjølsagt hadde Kånå rett i det.. Hu hadde faktisk øve 50 leveringar idag, med esker i hytt og pine.. Så det eg burde gjort va jo å legga meg flat, og gjerna gitt Kånå ein tommel opp.. Joda.. Istedet for det eg burde gjort, så gjorde eg sjølsagt nesten stikk motsatt, og fyrte opp unna endå meir..

– Jammen, hadde du såååå mye før Aksdal idag da, klokkå e jo snart ett å du e bare i Grinde !!?.. Svara eg kjepphøgt, som om eg trudde det ville gjør saken bedre.. Og det va då crescendoet te Kånå, gjekk øve i fistel.. Hjølpe meg..

– Herreguuud.. Eg springe vettet av meg, kava som ein gal åsså ringe du meg å seie “Har du ikkje kommen lengre !!??” .. Du e fader meg ikkje lite frekke du, din fordømrande sosemikkel.. !!! .. Freste hu øve linjå som ein Panter som verna byttet sitt, før hu kleiste på røyret så trommehinnå mi nærmast sprakk i sjokket.. Og eg innså nettopp at om eg har gått på ein smell før, va det som småfjertar i badekaret i forhold te den vulkanen eg nettopp hadde vekka..

Og for andre gang, i min karriere som yrkessjåfør har eg blitt kaldt ein sosemikkel.. Sist gang va fra ein kar i Åkra Pinsemenighet, som va så sint at han nesten kom gjennom røyret, fordi eg i hans auger va altrfor seint ute med ei levering.. Og drog sitt verste skjellsord i sitt vokabulær.. Sosemikkel.. Eller suppehue, som dåkke gjerna seie på Østlandet..

 

” Ett ord som språkforskarane meina e utdøande, det e det eg får slengt itte meg, når eg går på ein smell på jobb..

Eg prøvde å ringa Kånå ett par ganger ittepå, men samtalane blei avslutta før det begynte å ringa.. Eg begynte å fundera på kossen i all verden eg sko komma meg ut av denna knipå, uten å tilbringa nattå i Bodå.. Men, det va lite eller ingenting som dukka opp i hjernebarken.. Null, Nada, Niks.. Eg hadde heilt klart tråkka for langt ut i salatåkeren, te at det va mulig å redda stumpane.. Toget va gått forbi stasjonen og hadde langt igjen te endestasjonen..

Heldigvis va laptopen min fullt opplada når eg kom heim, og tok liggeunderlaget, soveposen og data’en med meg ut i Bodå..

Sånn at eg kunne formidla denna lille episoden, fra vår hektiske hverdag på jobb.. Og som eg har skrevet så mange ganger tidligare og sikkert te det kjedsommeliga.. Kan eg gå på ein smell så gjør eg det og sjølsagt så skjer det som regel, når eg gjerna har begynt å føla meg litt ovanpå.. Men, men.. Det e som regel aldri så gale, at det ikkje e godt for nåke.. Eg fikk nå rydda bittelitt i Bodå her, og eg trur jaggu meg eg ska sjekka opp den ideen nåken eg levere te hadde..

” At eg gjerna burde installera ei hengekøy her ute i Bodå, så eg gjerna slapp å ligga på gulvet sammen med Ederkoppane.. Dei grusomme skapningane eg e pisseredde..

Yepp.. Det ska eg jaggu meg gjera.. Ei hengekøy i Bodå får bli neste prosjekt, definitivt.. Og ellers, så får dåkke rett og slett ha ei strålande helg Folkens.. Det ska ihvertfall eg.. Om Kånå te slutt tilgir meg, for min