Litlajentå, Obelix og Stumpen te Kånå …

Litlajentå har siden bursdagen sin i fjor masa om å få et kjæledyr, bursdagspengene har vært trygt plassert under madrassen, i påvente av at ønsket skulle gå i oppfyllelse. Så slo denna forferdelige pandemien inn over landet, skolene ble stengt og me foreldre har endt opp innestengt sammen med Flokken vår. Og Fatter’n blei igjen utsatt for intenst kjæledyr mas.

Et par dager ut i denna ufrivillige “isolasjonen” sammen med våre barn, starta nemlig Litlajentå ein hardbarka kampanje om å få seg ein hamster …

“Alle” jentene i klassen hennas hadde jo fått hamster, nåke som i ettertid har blitt kraftig nedjustert te kun fire. Fake News e definitivt ikkje nåke Donald Trump har funnet opp, eg vil nok tru det e ett virkemiddel barn har brukt i evigheter, for å få gjennomslag for sine ønsker og ideer, uansett tidsalder. Så kan man jo diskutere om påstanden min om Trump, kanskje e feil, sett med tanke på hans særegne oppførsel …

 

” Men, sånn uansett … Den siste uken så har Litlajentå smelt med dører, kjefta i hytt og pine og hardnakket stått på sine krav om at sine penger kan hu bruka på ka hu vil … Basta bom …

 

Det har blitt hengt opp sjølskrevne flyers over alt. På toalettet over skylleknappen, ved knaggen kor arbeidsjakkå mi henge, ved siden av tv’en, oppover hele trappen. Ja, rett og slett over alt. ” Jeg SKAL ha en HAMSTER ” … ” Kan jeg få en hamster ? Pleeeiiss ” … ” Hvis jeg IKKE får en Hamster, FLYTTER jeg ut ” … ” DU skal kjøpe hamster til meg, IDAG !!! ” …

Det har vært såpassa intenst og målrettet utført, at igår når det endelig var helg og Fatter’n skulle nyte ein god kopp kaffi i sofaen, ble det for mye når Litlajentå satte inn ein siste taktisk triumfmanøver …

Der hu stod på gulvet og hoppa opp og ned som ein illsint lemen, gråt sine bitre tårer før hu trampa ned trappene og kauka ut at eg va verdens VERSTE pappa … Tjera vena meg … Eg makta rett og slett ikkje meir … Krukkå med bursdagspengene blei tømt, Fatter’n trampa ned trappene nett som Litlajentå nettopp hadde gjort, før eg raste ut dørå og opp på dyrebutikken …

 

” Den koselige jentå i butikken, hadde heilt klart sett mange slike som meg komma brasende inn dørene, i det sista. Der hu loste meg gjennom handelen på rekordtid …

 

Obelix blei plukka ut blant tre-fire andre hamstere, der han søvndrukken og rolig myste opp på oss, når jentå løfta opp hyttå hans. Bur og tilbehør ble plukka ut, sakene blei betalt og plutselig va me blitt eigere av ein lett korpulent hamster med rykte om ett godt lynne … Gud bevare meg vel … Me, som aldri sko ha et kjæledyr i heimen igjen, etter den fortrengte perioden med undulat i heimen …

Den undulaten som me foreldre med auger fulle av krokodilletårer, begravde sammen med ein sorgtung Flokk, før me spretta Champagnen te kvelds og feira natta gjennom …

Me har igjen gått på ein smell. Me, eller nei, det blir jo feil. EG har gitt etter for ei manipulerende og intens Litlajenta, som absolutt ikkje har landa langt fra stammen, med tanke på kim som e hennas mor. Men forhåpentligvis, så blir det ikkje lika forferdelig som undulat-perioden, kor me fikk eit kaklande udyr som fanken meg ikkje kunne holda kjeft og oppførte seg som ein vaskeekta landstryker …

 

” Eg e sikker på at dei som solgte oss den undulaten, feira lika mye som oss når den daua, lika etter me hadde tatt den med oss ut av butikken … Heilt klart …

 

Men, ein hamster e jo ett nattdyr som sove mesteparten av dagen, og liksom romstere litt rundt i buret på nattestid, leste eg på nettet. Ett sosialt lite kosedyr som var lett og temme, og mest sannsynlig ville gi meir glede te Flokken, enn ein skvaldrande plaga av ein undulat. Den holdt fanken meg ikkje kjeft sjøl om kasta ett teppe over buret, den undulaten våras, om mulig så kjefta og smelte den endå meir då …

Ein hamster, den laga jo nærmast ikkje lyd den, tenkte eg … Og fikk forsåvidt rett til ett visst punkt, der den blei mottatt med euforisk og hysterisk glede igår, når den entra heimen og blei oppdaga av Litlajentå …

Obelix, som den kjapt ble døpt grunnet sin litt runde form og godt lynne, såg ut til å trives med en gang den blei sluppet løs i buret. Der han lett forfjamset fløy rundt i buret sitt, for å gjøre seg kjent med sitt nye hjem. Men, etter en liten stund fant seg ein liten krok, kor den rigga seg te med ett slags reir. Han kom te Flokkens store lykke frem noen ganger, og myste litt ut i luftå, gjespa litt og strekte på bein og armer …

 

” I hamster verdenen, så var visst dette gode tegn på at krabaten trivdes i sitt nye hjem, med slike fakter … Før den tissa og bæsja litt i ett hjørnet og gikk og la seg …

 

Kånå, hu blei jo forsåvidt også nåke betatt av denne lille krabaten, og etter at Flokken hadde gått til sengs var hun flere ganger nede ved buret, og godsnakka med Obelix … Til Fatter’n sin store glede … Hvorfor, kan man jo gjerne se på det midterste bildet øverst i innlegget … For eg klarte ikkje å dy meg når Kånå lå med stumpen te værs, og pludra som om me nettopp hadde fått ein ny baby i hus …

Eg tok ett bilde av oppsynet, la det ut på Facebook siden te bloggen, og første meldingen i kommentarfeltet lød omtrent som dette … – Der røyk du nok lukst ut i Boden ikveld … 

Og jauda … Når kvelden kom, lå liggeunderlaget, soveposen og nøkkelen til Boden fint dandert, foran soveromsdørå våras … Jaja, tenkte eg og flirte litt for meg sjøl … Kanskje ett lite Jack Nicholson flir … Før eg skrudde lyset av i gangen, åpna dørå på vidt gap inn til Kånå og lista meg så stilt på tå ut i Boden … Kor eg sov som ein stein nattå gjennom, både på tross og tvers av kulde og edderkoppskrekk …

 

” Obelix hadde nemlig funnet hjulet sitt og spant rundt oppe i stuå … Dump, dump, dump … Dump dump … Dumpetidumpete dump … Et lydlaust hjul som ikkje var så lydlaust, allikevel, når fire poter løp for livet …

 

Ein gullhamster kunne raskt løpa tusen meter i løpet av ein natt, det hadde eg og lest på nettet, men kor lang tid bruke ein liten gullhamster, på omtrent tusen meter … Sånn egentlig … Det stod det ingenting om …

Svaret fikk eg vel egentlig tidlig i dag morgens, når Kånå banka iltert og iherdig på Bod dørå, og kommanderte meg lukst opp i stuå med Mini’en …

 

– Herreguuud, Frode … Eg har knapt sovet så mye som et sekund inatt, på grunn av den fordømte Hamsteren og hjulet hans … 

 

Ei straff e aldri så fæl, at den ikkje e god for noe … Vil eg tru …

 

 

Når ein Xbox mista Wifi tilgang …

 

Ein Xbox mista “tilfeldigvis” kontakt med Wifi’en i heimen idag, omtrent et halvt minutt seinare, så satt ein mildt oppskjørta Han i Midten nede på kjøkkenet. Ein bohem og livsyter som i sine foreldres auger, hadde tatt livsmottoet sitt litt vel langt, denna helgå. Derfor blei det tatt ein avgjørelse på øverste nivå i ettermiddag, og Fatter’n drog med seg Han i Midten ut i skauen, for litt rekalibrering av både humør og frisk luft behov …

Når man har ein flokk på fire mildt sagt viltre barn, e det ikkje alltids lika lett å få alle unisont med på alle aktiviteter, som me voksne finne på …

Derfor hadde Han i Midten sneket seg litt under radaren denna helgen, og brukt litt meir tid oppe på rommet, enn me forsåvidt syntes var fornuftig. Ein gut som satt på kjøkkenet og absolutt ikkje var fornøyd med, at den einaste måten Xbox’en fikk tilbake Wifi tilgang, det var om han blei med Fatter’n på tur i skauen. Tjera vena meg, me måtte jo forstå at han måtte få slappa av i helgå, og ikkje minst så hadde han vært ute å dunka litt med basketkurven, på lørdag …

 

Fjotten demonstrerte sin misnøye med utpressing avtalen, der han marsjerte nåken meter foran meg, oppover mot skogen. Men, etter ei stund så begynte humøret å snu, og te slutt så trur eg guten kosa seg glugg ihjel der me satt, og spiste nudler kokt på stormkjøkken, te kvelds …

 

Det har vært ei stund siden me brukte det sist, man jaggu meg fikk me det te … ;-D

 

Vannet blei kokt opp og nudlene gjort klar …

 

Litt gjevt var det jo å få ansvaret for å laga maten, sjøl om det bare var nudler … 😀

 

 

 

Litt kjølig var det, men det blei virkelig ein koselig tur og Han i Midten trippa smilande og blid og så lett på tå, nedover igjen …

 

Bildet tatt med litt meir ekta lys, for å fanga stemningen, liksom … ;-D  … Goe søndags kvelden, Folkens …

 

 

Midt imellom Stjernetåker, Kometer og Sorte hull … 

 

Eldstemann kom sprettande nedover trappene idag, ikkje så lenge etter at eg kom heim fra jobb, og lurte på om hu mor va klar for tur. Eg hadde akkurat spist middag og inntatt hvileposisjon på sofaen, når Kånå reiste seg, og svarte bekreftande te Eldsteguten. Det nesta som skjer, det e nesten slikt som bare skjer når alle planetene i vårt solsystem, står sirlig plassert lineært etter kvarandre …

Altså, meir eller mindre aldri. Eller kvart femtusende år, om man ska tru på Lara Croft, i den første Tomb Raider filmen …

Eg sprette lukst opp fra sofaen og tilbyr meg lynkjapt å gå tur med Eldstemann, mens Kånå uten nåke særlig betenkningstid ramla ned i sofaen igjen, og lar meg få lov. Kånå var sikkert lika overrasket over mitt tilbud, som eg var over at hu ga seg, med ein gang. Eller, for å sei det på ein litt anna måte. For ein gangs skyld, gjorde eg nåke som var såpassa utypisk meg, at hjernebarken te Kånå blei satt sjakk matt …

 

Normalt sett, så vil eg tru at Kånå gjerna hadde lukta luntå, og sett heila bildet lenge før meg, og dermed reagert deretter …

 

Men idag, så gikk rett og slett det stora bildet lukst forbi Kånå, slik at sakens gang dundra inn til min favør. Kånå e slikt bygd opp at hu lika å ha oversikt, for har man oversikt så har man kontroll. Idag lå det heilt klart ett tett tåketeppe over Kånå sin dømmekraft. Alt skjedde jo så fort, og når det forsåvidt var over satt Kånå igjen på sofaen, og lurte nok på ka i himmelens navn som hadde skjedd.

Der hu gjerna satt og venta på ein fortsettelse som aldri kom, fordi eg og Eldstemann allerede hadde forlatt åstedet og va halveis på veg opp til Kringsjå Seteren …

Når man “på ein måte” har valget mellom å gå ein tur i frisk luft, sammen med Eldstemann i ro og fred, kontra det å sitta heima med tre mega-krapyl som begynne å få brakkesjukå. Då reagerte underbevissheten til Fatter’n lenge før han sjøl gjorde det, og akkurat såpassa kjapt at Kånå sin underbevisshet fortsatt stod fast på “gå tur”, og ikkje tenkte på dei tre andre i Flokken …

 

Og dermed så slo Kånå sin dømmekraft inn på at detta godt mulig var til hennas favør, før hu heilt klart og definitivt alt for seint innså at Fattern’s lynkjappe manøver, hadde satt dømmekraften hennas ut av spill …

 

Nåke som sjølsagt kun skjer, omtrent kvart femtusende år … Når planetene nesten står lineært etter kvarandre, midt imellom stjernetåker, kometer og sorte hull …

 

Fantastisk … Bare så synd det e så lenge te neste gang …

 

 

 

Jesus feis og – Litt humor e viktig, i disse tider …

Ting tar jo heilt av idag, med eit hav av lesere igår, men eg føle liksom at lesartallet, det e høgt av ein årsak som eg ikkje synast nåke om …

Det hadde vært ufattelig mye kjekkare om eg va der oppe, på grunn av alle mine elleville epistler fra ein heilt “normal” hverdag med fire barn og ei ilter, småsint men stort sett snill Kånå …

Derfor, så dele eg ei litå historie fra tidligare for å illustrera litt ka denna bloggen handla om, te det havet av nye følgere som har tatt turen inn … 

Og, ikkje minst for å spre litt latter og glede, i disse mørke tider … Kos dåkke, Folkens …

 

Jesus feis og …

Me har 2 ungar i barnehagen.. Ein heilt fantastisk barnehage kor ungane stortrivest, og då gjør me foreldre det og.. I denna barnehagen får de alle måltidene, nåke som rett og slett e heilt ideelt for oss med ein skokk med ungar.. Men for ei litå stund siå så va eg på ett sånt felles foreldre møte i barnehagen.

Ett infomøte om barnehagens filosofi, forebygging av sjukdom og diverse andre praktiske ting.. Men det va ein ting te.. De hadde begynt med nåke som hette “Smart Mat”..

 

Smart Mat e grønnsaker, vann, reine råvarer og mindre ferdigmat.. Detta sko bidra te at barna våras utvikla seg og lærte på best mulig måte..

 

Detta hørtes jo heilt fantastisk ut.. Me har jo i ett heilt tiår kava med å få grønnsaker og reine råvarer, inn i kostholdet te Flokken våras med vekslande hell..

I ein nåke meir enn normalt travel hverdag, så må eg jo bare innrømma at lysten, iveren og overskuddet te å ta opp kampen mot ett knippe litt øve gjennomsnittet viltre barn..

Som overhodet ikkje har lyst på betasuppa eller lignande, te middag.. Ja den e ikkje alltid så himla stor.. Så at barnehagen plutselig hadde bestemt seg, for at de ville ta den kampen for oss..

 

” Det blei rett og slett mottatt med stormande jubel og trampeklapp.. Gudhjølpe meg..

 

Men nå, så e eg ikkje lika sikker på om eg e så entusiastiske som eg va i starten.. For all del, det e jo kjempe bra at de får mye god og sunn mat..

Hjølpe meg.. Det e ikkje det.. Men det e jo ein kjennsgjerning at får du nåke inn i den eine enden, så e det alltid ein liten hake i andre enden..

Og nåke meir bokstavligt enn det, trur eg ikkje at eg får sagt det.. For i den andre enden så bobla det formelig over, pga av inntaket i den eine enden.. Og te dei så endå ikkje har forstått heilt sammenhengen her..

 

Litlajentå og Mini’en, har rett og slett tatt opp kampen med Fatter’n, om å vær “Promponautkongen” i heimen.. Det e ikkje måte på kor go gang denna “Smart Mat’en” har fått på gassproduksjonen, te dei to små trollå våras..

 

Ein dag her i vekå, så hadde de hatt “Hjemmelagd Gulasj suppa” te lunch i barnehagen.. Seinare på ittemiddagen så satt eg, Litlajentå og Mini’en å lekte med Duplo’en deiras, på rommet te Mini’en..

Plutselig smelle det så kraftigt at eg nærmast trudde ett batteri ellår nåke lignande, hadde eksplodert der inne.. Men så oppdaga eg Mini’en i forfjamselen, som står midt på gulvet med eit stolt flir om kjeften, og forkynne..

 

– Eg fist….Eg fist høøøgt..!! .. Eg kunne ikkje anna enn å humra og le litt..

 

” Så smelle det igjen rett bak meg.. Kor Litlajentå står med ett bestemt fjes nett som Kånå, og proklamere høgt..

– Eg fiste høgare !! .. Med stolthet i stemmen.. Tjera vena meg..

 

At det smalt, det va nå ein ting.. Men ka i all verden som va ingrediensene i denna “Hjemmelagde Gulasj Suppå”, det trur eg ikkje eg vil vita..

For den sneken som begynte å bre seg i rommet, den va nåke av det versta eg har kjent.. Når eg va med Farmor i fjosen å spadde kumøkk, va jo det som å bada i parfyme, i forhold te dei stinkbombene her..

Det nytta jo ikkje å lufta ein gang, for det va som om luktå limte seg fast i lausa luftå.. Den hang igjen i nasen, som smaken av tran sitte igjen i kjeften..

 

Ein anna gang, når eg i ittetid fant ut at de hadde hatt “Hjemmelagd Blomkålsuppa”.. Så satt me heile familien og kosa oss med ein film, i sofaen.. Men, plutseligt sprette Kånå te værs..

 

– Frooooode !! Du sitte ikkje her å fise meg nærmast rett i fleisen ? .. Kauka hu iltert ut, mens hu grein på nasen..

 

Eg.. Va faktisk heilt uskyldig for ein gangs skyld, men eg forsto jo glatt koffår Kånå mistenkte meg, først.. Eg hadde jo ei syndelista lika lang som Norges land, bak meg..

Men då va det Litlajentå som hadde sendt avgårde ein sånn “Snikande Sidevind Uten Lyd”.. Heldigvis for meg, va Litlajentå lika stolt som på rommet te Mini’en, og satt i sofaen med ett flir om kjeften, Jack Nicholson fliret sitt..

Mini’en slengte seg sjølsagt på, med ein brakfis.. Alle må jo få lov.. Til og med de to eldstegutane måtte rømma stuå.. Og te slutt så satt dei to “Promponautane” aleina igjen i stuå, og holdt på å le seg i hjel..

 

Mens me andre sto ute på trappå og gispa itte frisk luft.. Eg e sikker på at hadde dei to vært statistar i “Dr.Proktors prompepulver”.. Så hadde de ikkje trengt spesialeffekter, vil eg tru..

 

” Og når eg prøvde meg med ein liten formanande tale, om at detta gjerna va ein uting.. Så utbryte det litla trollet våras kontant..

– Jesus feis og..

 

Nåke hu tydeligvis hadde plukka opp av meg ein gang, når eg sikkert rettferdig gjorde luktå eg hadde spredd rundt om meg..

Så der stod eg.. Totalt utspilt av mitt eget utsagn.. Mens det gradvis opparbeida seg ein unison krampelatter, ute på trappå..

 

” Jesus feis og ” Ubetalelig, vett du..

 

Og eg må jo få sei at eg slite jo litt med å springa i all beskjedenhet te barnehagen, å klaga på denna her “Smart Maten”..

 

Det e jo sunt og godt for ungane våras, og det e jo ikkje sånt at det skjer kvar dag.. Takka Jesus for det..

 

Så Tusen hjertelegen takk, kjære barnehage.. For at dåkke tenke på kostholdet te ungane våras.. Men ein gang ,når dåkke minst venta det, då ska eg jaggu meg ta hevn..

Og laga den “Hjemmelaga Gulasj suppå” te frokost , og servera te kidsa.. Før me levere de i barnehagen..

 

Mvh abdisert PromponautKonge..

 

 

Dag 1 : Med heimeskule og Kånå som Lærerinne …

 

Når eg kom heim fra jobb idag så var småfolket heima i full gang med å perle. At de ikkje har blitt lei etter helgens utallige kreasjoner, det e meg komplett uforståelig. Men, for Kånå si skyld så e det nok greit at de klare å sysselsetta seg sjøl. Eg var forsåvidt meir bekymra for Kånå idag, som skulle debutera som lærerinna, for 4 klassetrinn på ein gang …

Det e definitivt litt av ein ildprøve når man tar i betraktning, at Kånå ikkje akkurat var den som “elska” skulen mest, i sin egen barndom.

Det svirra heilt klart mange forskjellige scenarioer rundt, oppe i hjernebarken, mens eg gjorde mi plikt på jobb idag. Mens Kånå skulle bedrive heimeskule for Flokken, ein flokk med barn i første, tredje, sjette og niende trinn … Tjera vena meg … Å eg slite litt med å bare fiksa lekser med guten på sjette trinn, og her sko Kånå hjelpa te på fire trinn …

 

Men, tjera vena meg … Kånå fiksa denna oppgaven idag, som om hu aldri hadde gjort nåke anna. De hadde til og med hatt tid te ett lite friminutt oppe på Kringsjå, mellom skolearbeidet, husarbeid og andre sysler som fortsatt må gjøres …

 

Litt hjelp hadde Han i Midten fått øve ein videosamtale, sammen med si orginale lærerinne. Og sjølsagt, midt under denna samtalen så hadde Mini’en mista ei leka i gulvet, så ett smell av sjeldent kaliber runga mellom husets fire vegger. Kånå skvatt, Mini’en skvatt og fra dataen te Han i Midten høyrte man bare

– Oiii.. Ka va det .. ?? Fra lærerinnå te Han i Midten …

Heldigvis, så e denna lærerinnå godt informert om kor mange som leve her i heimen, og at saker og ting ikkje alltid går som planlagt. Så det hadde blitt litt latter øve linjå. Men, sånn ellers, så høyrtes det ut som om Kånå hadde klart brasene med stor bravur. Eg e sterkt usikker på om eg hadde prestert å levert varene, lika bra som Kånå gjorde idag …

 

Men … La oss for all del ikkje selga skinnet før bjørnen e skutt … Detta va tross alt bare dag en, med Kånå som fire trinns lærer … Både på småbarnstrinnet, mellomtrinnet og ungdomskulen …

 

Kudos te Kånå ikveld, altså … For ei dama …

 

 

Eg, Mini’en og ein Pokemon Drage … Trur eg …

 

Nå e eg litt stolt, hverken meir eller mindre … Mini’en har blitt hekta på perling og tar heilt av her i heimen, men nåken av kreasjonene han vil ha, dei e av den meir avanserte sorten. Då gidda han ikkje sjøl, og lempa oppgaven øve på Fatter’n. Etter ein liten halvtime så skjønne eg raskt årsaken. Noen farger e fanken meg nesten umulige å plukka ut, i mylderet av alle dei andre fargene …

Men, har man sagt A, så får man si B … Og fullføre det man har satt igang …

Og nå, etter halvannen time med iherdig perling, så er kreasjonen endelig ferdig … Godkjent av Mini’en og klar til å bli kasta under strykehjernet … Eg vett ikkje, men ska eg vær heilt ærlig med meg sjøl, så va det litt balsam for sjelå. Det å bare glemma alt av nyheter, Korona-virus og det som skjer her i landet nu … Og bare la kreativiteten få regjera ei litå stund …

Me får prøva å leve så normalt som mulig, i disse unormale tider, skjønt normalt blir det vel gjerna aldri … Her hos Familien Vandrende Kaos.

 

Men guuuud, altså … Det va litt godt å tømme hjernebarken, nullstille hovudet litt og rett og slett kosa seg med Flokken …

God søndag, Folkens … Ta vare på kvarandre, og følg retningslinjene fra myndighetene …

Det har ein tendens te å gå godt, seie alltid far min … Me får bare tru han på akkurat den …

 

 

Brettspill, barn og kjedsomhetens klamme hender …

 

Etter å ha spillt utallige omganger Millionær sammen med Flokken, har Mini’en gått av med seieren omtrent lika mange ganger … Nå e det ikkje den heilt vanlige versjonen av spillet, men Millionær for barn, kor det forsåvidt e lagt opp til raske omganger. Ein meget forenkla versjon av spillet slik at det absolutt e mindre sjanse for søskenfeider.

Slike feider som eg og søster mi gjerna hadde med den ekta versjonen av spillet, i vår barndom … Og ikkje minst, så e kim som gjerna blir den største eiendomsmagnaten sånn i grunn, overlatt litt til tilfeldighetenes spill, i barneversjonen …

Allikavel, så stikke den fjotten av med mest gater i løpet av kun kort tid, og drar inn for fulle mugger på straffeleie, når me andre spilldeltagere dumpa ned på gatene hans … Til og med sjanse kortene går i hans favær, kvar forbaska gang, som i forrige omgang når han drog inn dei to dyreste gatene med å få de gratis fra sjansekortene …

Og slengte både Fatter’n og Han i Midten, lukst ut i konkurs, på meir eller mindre rekordtid … Tjera vena meg …

 

Yatzy, Ludo og Uno blir også flittig brukt her for tiden, for å sysselsette barn som kjemper mot kjedsomhetens klamme hender …

 

Jøje meg, altså … Brettspill har virkelig fått sin nyvunnede rennesans her i heimen, og te kvelds e planen å gjerna spille Ticket to Ride eller Risk, sammen med dei to eldste … I slike tider som nå, så e det nok viktigere enn nåken gang å vedlikeholde og kanskje skapa endå bedre samhandling på kryss og tvers, her i heimen …

Skjønt, det blir litt skrik og skrål om både juks, dårlige/gode vinnere/tapere og lignende … Det ska væra litt lyd og, hos ein massebarnsfamilie.

Blir det for mye av det gode, sette me de i “karantene” foran boksen med Netflix og ein god film, mens me foreldre får litt egentid på toalettet. Eller andre egnede steder … Vaskerommet f.eks, kor eg tok Kånå på fersken i å sitta på ei bøtta, mens hu satt og surfa på mobilen sin … Man får som foreldre finne sine egne finurlige steder, når saker og ting begynne å røyne på, kor man kan få to-tre minutt med sjelero …

 

Eg har jo Boden min … Det kan godt vær den blir et lite frivillig tilfluktssted, om ting begynne å eskalere i fremtiden … Om ikkje den blir offer for myndighetenes restriksjoner …

 

Husk å følge restriksjonene som er lagt ut av de rette instansene, la ikkje barn samles i større forsamlinger, sprit hender før man går inn på butikken eller bruk hansker og hold avstand til kvarandre …

Følg karantene bestemmelsene, og om man er enda strengere enn det myndighetene sier, så skader selvsagt ikkje det heller …

Det er gjerne som mange både sier og skriver, me e i krig, men ikkje mot hverken andre land eller vesen fra det ytre rom … Men rett og slett for å få en mest mulig lik fremtid, som den fortiden me holder på å forlate …

 

Ha en fortreffelig lørdags kveld, Folkens … Detta ska me jaggu meg klara …

 

 

Han i Midten har Bursdag … Juhuu …

 

Han i Midten har bursdag idag … Tolv år har det gått siden livsnyteren og bohemen i familien kom te verden. Tolv år med uendelig mye moro, mange helsprø påfunn og diverse filosofiske gullkorn av sjeldent kaliber …

Slik som den gangen han hadde funnet ut at han måtte få seg kjæreste, for ellers kunne han ikkje få ungar, også måtte han jo ha penger slik at han kunne kjøpa seg ein jobb …

Ei tankerekka som Fatter’n sleit litt med å forklare, at muligens va tenkt i litt feil rekkefølge, men forsåvidt va jo tanken god … Eller den gangen han gikk amok i Gravity Trampoline park i Sandefjord, og sammen med ein lesar te slutt klarte å lura Fatter’n ut i ulykkå …

Ein herlige gut med energi på nivå med ein toppidrettsutøver, og som aldri e redd for å forsøka nåke nytt …

Foruten i matvegen da, der har han vært meget tradisjonell …

Men, den sumaren eg og han va på bobiltur aleina, for å følga Eldstemann i Norway Cup, då skulle han jaggu meg ha seg ein kebab … Fatter’n blei blåst av banen, men tenkte det va best å smi mens jernet va varmt så me stoppa i Bø for å leita opp ei kebabsjappe …

 

Å sei det va ein heilt tradisjonell kebab, ville nok vært å strukket strikken litt langt ..

 

For guten sko bare ha kebabkjøtt og ost på, nåke som norsk-inderen med mest indiske gener i seg sånn språkmessig sett, hadde meget vondt for å forstå, men itte litt heftig kommunisering på tegnspråk fikk guten viljen sin …

Og satt te slutt i bobilen og spiste kebab og måtte stolt ringa heim te hu mor, for å fortell om denna store begivenheten …

 

Jøje meg … Han i Midten … Ett fyrverkeri av ein fyr, og i dag har han bursdag …

 

Hipp Hipp Hurra … 😃😃😃

 

 

 

Søndag, fotballcup og Coronaviruset …

Ein trist søndag, med tanke på været … Regn, regn og atter regn …

 

Det har blitt søndagsmorgen. Faktisk sent søndagsmorgen, nesten på kanten te å vær søndags formiddag, her i heimen. Eg vakna aleina nede i loppekasså denna morgenen. Kånå hadde hverken kjørt Yamashita slaget sitt med albuen, eller Van Damme kickboxer kneet i ryggen på meg, for å jaga oss ut av sengå. Meg og Mini’en. Faktisk så har eg ingen minner om at nåke spesielt skjedde, sånn tidlig på morgenkvisten idag.

Mest sannsynlig så har Mini’en sikkert masa hål i hovudet på Kånå, fordi han sikkert va sulten, som han alltids e om morgenen. Sulten som ein ulv …

At den skrotten kan trø i seg fire-fem skiver om morgenen, det e nesten et lite under, for det vise jaggu meg ikkje så godt igjen. Men, der igjen, og med tanke på aktivitetsnivået hans, så skjønne man jo at fjotten må ha drivstoff. Masse drivstoff. Han e forresten litt skuffa idag, for i utgangspunktet skulle guten på fotballcup, men den blei avlyst av frykt for Coronavirus smitte. I mine auger ein fornuftig avgjørelse, sjøl om beskjeden gjerna kom litt sent. (Fredags kveld) …

 

” Sosiale medier gikk jo amok, og mange meinte det va på kanten te hysteri og at då måtte man vel stenga skoler, badehaller, bedrifter, butikker, kjøpesenter etc. etc. … Tjera vena meg, altså …

 

Paradokset oppe i det heila her, det e at dei samme som forsåvidt gaula høgast om kor hysterisk detta va, mest sannsynlig hadde vært dei som hadde hengt ut både kommune, idrettslag og lignende, om det hadde endt med ett stort smitteutbrudd, pga denna cupen … Det e som ein del skrive i diverse kommentarer, gå på jobb, handle i butikken og forsåvidt gå på skolen, det e slike ting som man må.

Ein fotballcup kan man greit leva med at det ikkje blei nåke av …

Eg syns meir synd på idrettslaget som hadde styrt på for å laga te denna cupen, med utallige dugnadstimer, det e jo dei som blir den største taperen her, på sett og vis …

Ikkje me foreldre og barna våras. Me burde vært glad for at nåken faktisk tok denna avgjørelsen, slik at man kanskje klare å begrense utbruddet her i distriktet. Det e jo ikkje alltids at me voksne vett det besta for oss sjøl, sjøl om me faktisk e voksne, men heller oppføre oss som kranglevorne småbarn på sosiale medier. Gudhjølpe meg altså … Mini’en, han tok avgjørelsen med stoisk ro, sjøl om han blei skuffa …

 

– Jaja pappa, det va nå lika godt at de stengte cupen, for han der Coronavirusen vil ikkje eg treffa … Sa guten, og dermed va han ferdig med den saken …

Og det e forsåvidt eg og. Det va virkelig synd at cupen blei avlyst, men det e ikkje verdens undergang. Punktum …

 

Nei … Nå e det vel på tide å begynna å virka litt her i heimen … Me ska i selskap idag, og det kan jo alltids bli ein livlig affære, med tanke på våre tidligere eskepader … Været ute e bitrist, heimen ser forsåvidt heilt allright ut, men nåke må sikkert gjerast ein eller anna plass, kjenne eg Kånå rett …

Det e vel best å begynne valsen med å finna på ett eller anna, slik at det ser ut som om eg gjere nåke fornuftig …

På den måten, så slippe eg gjerna klar det Kånå kanskje meina e fornuftig bruk av tiden, ein sein søndags morgen, eller tidlig formiddag … Kanskje eg ska ned å rydda i Boden, f.eks … Det e fryktelig lenge siden eg har sett innsiden av den, sånn egentlig. Det har vært fryktelig travelt både på jobb og i heimen, så eg har liksom ikkje gått på dei største smellane, i det sista …

 

” Men, plutselig … Så går eg på ein taktisk katastrofe manøver, og ryke lukst avgårde nedover trappene, med liggeunderlaget og soveposen under armane …

 

Då e det jo gjerna greit at det e plass te meg, der nede, for det e det absolutt ikkje nu … Eldstegutane har nettopp vært på skidag, så i iveren itte å rota frem skisakene deiras, forlot eg åstedet i totalt kaos …

 

Ha ein flott søndag, Folkens … Nu må nåke gjerast …

 

 

 

Familien Vandrende Kaos – På Kafe …

 

Det kan heilt klart kjennes ut som ein heseblesende og travel epoke e over, og ein litt meir behagelig og saktegående har starta. For all del, misforstå meg rett, livet går fortsatt på flybensin. Men, det har dukka opp fleire landingsplasser igjen, slik som lørdagskos på Kafe. Etter at Familien Vandrende Kaos blei et faktum, utarta slike utskeielser seg nærmast som ekstremsport.

Der man fløy meir rundtomkring i Kafe’en og hanka inn spinnville barn på hemningslause sukkerkick, enn man satt på kafestolen og kosa seg med ein kopp kaffe. 

Eg gikk nærmast å grua meg te helgen, og for at Kånå sko komma opp med den “gode” ideen, om å gå på kafe … Akkurat på det området, så va Kånå ein ukuelig optimist, som alltids håpa at denna gangen, ja då ville det gå bra … 

Men … Det gjorde jo aldri det … Ikkje i nærleiken eingang … Til og med Kånå innså det. Te slutt …

 

” Fra Mini’en blei født og te litt sånn seint på høsten ifjor, så har slike besøk meir eller mindre blitt unngått. Med nåken få hederlige unntak som man sikkert kan tella på ei hånd … 

 

Nå for tiden … Så går slike ting som ein drøm. Fordi me har liksom blitt ein tobarns familie igjen, når me finne på å ta turen te byen eller på ett kjøpesenter. Dei to eldste vil som oftast ikkje vær med. De har blitt for store te slikt, tydeligvis. Så idag, då har me for tredje lørdag på rad, tatt med oss dei to minste småtrollene og virkelig nytt ei stund med harmonisk familietid …

Ikkje minst så har me voksne fått kosa oss med ein kopp kaffi, uten å løpa villmann etter barna og skjemt oss ut for gud og enhver mann … 

Bare det e omtrent hundre prosent forbedring, liksom. Det å ha barn som sitte fint med bordet, mens me voksne lar småpraten gå over bordet. Eller bare det å stikka innom ein butikk, kor Kånå gjerna ska kikka litt. Tjera vena meg … Man gikk jo rundt med hjarta i halsen, og va livredd for å gjerna enda opp med å erstatta halve butikken, fordi Flokken plutselig gikk amok … 

Idag, så endte eg opp i ett langt og kjempekoselig passiar, både med butikkeieren som eg leverte te og han som jobba der … Eg kunne faktisk stå der å prata litt, uten å vær redd for at ein utemma flokk sko riva ned sjappå … 

 

” Han Jarl som jobba der, han hadde eg faktisk jobba sammen med, når eg kjørte for Linjegods for øve to tiår siden … Han kjente meg igjen, men eg måtte ærlig talt innrømma at eg ikkje tok han igjen, før han sa navnet sitt … 

 

Te mitt forsvar akkurat om den saken, så va det rimelig heftig gjennomtrekk av ansatte i det selskapet Jarl jobba hos … Så det e ikkje alltids så lett å ta igjen alle man har jobba med, opp gjennom årenes løp … 

Men … Koselig va det jaggu meg … Akkurat det å kunna ha ein litt meir avslappe tilnærming, te det å gå på kafe, eller kikka i ein butikk … 

Og til og med kunna slå av ein prat med folk man treffe på … Eg kan rett og slett begynna å lika denna følelsen, trur eg, det å kjenna litt på at man faktisk har fått slappa litt av når man forsåvidt forlate heimen for å gjør akkurat det … Slappa litt av … 

Istedet for å komma heim totalt utmatta, etter at man har megla mellom hissige storebrødre, løpt galmann etter ein Mini på speed eller andre lignande øvelser som tappe foreldre for energi og krefter … 

 

Eg trur faktisk eg har kost meg dei siste gangene me har vært ute på luftetur, med dei to minste i heimen, men eg ska vær forsiktig med å tru at det gjerna blir vedvarende … 

Eg tar dei minnene eg har fått te nå, pakke de fint inn i sølvpapir og lagra de godt inne i minnebanken … 

Det kan raskt snu hos Familien Vandrende Kaos … E det noe som e sikkert som banken, så e det akkurat det …