Endelig… Så e det julaferie… Itte litt over ein månad med fullstendig kaotiske tilstander på jobb, så har eg endelig parkert i sofaen.. Totalt utslitt itte å ha kjørt villmann med pakker og varer te butikker og privat kunder..

Det e alltid litt ekstra press på jobb før jul, i transporten..

Men i år har det eksplodert.. Man ante jo litt ugler i mosen ukå før Black Friday, for alle kjedene starta jo på mandagen.. Black Friday liksom… Når endelig fredagen kom, så va man jo så hjernavaska og overeksponert av alle deia her “gode” tilbudene..

At hadde man gått i butikken for å handla nåke på tilbud, så blei man ett lett bytte for ein erfaren lurifaks selgar.. Så uansett kor mye du hadde tenkt å kjøpa ett produkt så gjerna va på tilbud, så i grunnen egentlig ikkje va på tilbud.. Me forbrukerar bare trur det, fordi det har stått i utallige reklameblader..

Så ende man alikavel opp med å handla ett dyrare produkt, enten fordi de ikkje hadde fleire igjen.. Eller fordi selgaren klarte å overbevisa deg om at du bare måtte ha den, istedet for det billigare produktet..

 

Eller så kjøpte man det så va på tilbud, f.eks ein tv, og gjekk fornøyd ut av dørå, kjørte heim og hengte herligheten opp på veggen..

E sikkert mange så sitte å angra nå.. Fordi den nye tv’en så henge på veggen og man kjøpte “sinnsykt billigt” på Black Friday.. Den kjøpte naboen i høst for ett par tusen mindre, enn tilbudet på Black Friday.. Prikk lik tv til og med..

Flauaste følelesen i verden vett du…

Når man finne ut at man har gått på tidenes Black Friday smell, og ikkje bare har man ydmyket seg sjøl øvefor naboen.. Tv’en man bar ner i kjellaren eller opp på loftet, hadde jo liksom ikkje slutta å virka..

Så sånn i bunn og grunn trengte man gjerna ikkje ny tv.. Eller datamaskin.. Eller kanskje vaskemaskin..

Man hadde bare blitt hjernevaska te å tru at man gjorde ein kanon deal, og måtte ha det..

 

Jaja.. Blei visst ein liten digresjon igjen der.. Eg har ivertfall hatt meir eller mindre spinhakka pine sprø jobbdagar siå den ukå.. Siden me har sånn post i butikk tjeneste hos speditøren eg jobba for, tok mengden med småpakker heilt av..

Økningen va sikkert på langt over 100% .. Garantert..

Fra å sortera og lasta sånn ca ein plass mellom 100-150 kolli på normale dagar, spratt antall kolli lasta på bil langt over 300.. Nesten kvar einaste dag..

Eg har på mine 20 år i distribusjons kjøringå, aldri vært borti ett så inn i granskauen kaos så det blei i år..

 

Så te alle så lura på kor eg har blitt av dei siste vekene, så får dåkke meir eller mindre svaret her.. Eg klarte gjerna å skriva eit lite innlegg, på dagar kor eg såvidt klarte å få hovudet øve vannet..

Men så va det slutt igjen.. Eg vakna gjerna neste morgen og suste avgårde på jobb, man planla for det versta men håpte på det besta..

Og endte opp med ein Tsunami av varer i fleisen, når man gjekk inn porten..

Planlegging, håp og tro blei kasta av skipet, og det va bare å hoppa i havet av varer og gjør så godt man kunne.. Så aldri e godt nok alikavel, uansett kor flink man e i denna bransjen…

Det e alltid nåken så ikkje e fornøyd..

Enten det e avdelings sjefar så ikkje forstår koffår man har brukt halvannen time lengre på å lasta, men sjøl har satt inn ekstra folk på terminalen for å klara å holda unna, men alikavel nesten ikkje komme i mål ..

Eller kunder så ikkje får varene te normal tid, og klikka i vinkel fordi de i deiras auger e den einaste kunden eg levere te.. De ser ikkje dei andre 50-60 kundene eg e innom i løpet av dagen..

Alikavel må eg bare smila å beklaga.. Det e jo dei eg leve av,

Så når man komme heim fra jobb, får spist litt middag og avløyst Kånå litt fra Flokken.. Så va lysten te å nappa fram laptopen, å brodere fram nåken nye anekdoter fra vår livlige heim ganske så laber..

 

For all del.. Stoff har det vært meir enn nok å ta av.. Bodå har vært fryktelig nærme, både titt og ofta.. Mini’en har fortsatt rakettmotor.. Eldstemann og Han i Midten har ikkje begravd stridsøkså..

Og Litlajentå blir meir og meir lik Kånå… Grøsss……

Men… Der mange andre bloggerar gjerna mana te familie tid og tilside legging av mobil, nettbrett eller pc.. Så går eg i mot denna høytiden vel vitande, om at detta e høysesong for kaotiske hverdags bruduljer her i heimen..

Så nåke vekk legging av pc og kreative “poff” øyeblikk, det blir det ikkje her i heimen.. Vil eg tru..

 

Så følg med… Plutselig har eg tråkka i salaten, Mini’en tatt knekken på ett eller anna eller Litlajentå funne på nåken nye krumspring..

Men, sånn ellers…

 

Ha ei riktig god jul alle sammen….

Endelig…

=D

 

https://youtu.be/JzEHbHgrslo?t=9s

//Innlegg i samarbeid med Yuma Sun

 

Eg satt i sofaen her ein kveld, når det tikka inn ein melding i innboksen.. Det va fra ein kar eg traff i sumar, på kulturhelg arrangementet te Aibel..

Gitaristen te Yuma Sun..

Ett band så eg aldri hadde høyrt om før, og absolutt ikkje hadde nåke formeining om kor va plassert, sånn sjangermessigt.. Så når Darude sin Sandstorm runga øve høytalerane, som intro musikk.. Så stod eg og den faste trubaduren på arrangementet å lurte litt på ka i all verden så kom nå..

De va på ein måte ikkje akkurat kledd som nåke techno band, dei her karane i Yuma Sun..

 

Men når technoen stilna og bandet sette igang med første sang, så va det bare oppover bakke resten av konserten.. Og for ein start på showet det va.. Eg meina sangen hette “Give me fever”, og man blei bare dratt inn i ett suggerande rocke inferno av dimensjonar..

Og derifra og ut så va ivertfall eg solgt..

Det e sånne opplevelsar så for musikk elskerar bare e heilt fantastiske.. Når man ikkje har nåke som helst forventningar te ka så komme, og blir blåst av banen av ett sinnsykt samspilt band.. Med ett djevelsk driv og trøkk fra start te slutt..

 

Man ligge totalt utslitt borti ett hjørna av lokalet, itte den eine sangen itte den andre har massert øyrekanalane te det ugjenkjenneliga..

Rockefoten dirra av melkesyrå, så strømme som strie bekkar i beinmuskulaturen.. Og stemmen e hes som stemmen te ei innrøykt bordellmamma, itte man har sunget med på refrengene..

Scene showet va absolutt fabelaktig med ein vokalist så ose av karisma og selvsikkerhet, der han jumpa ner av scenen..  Og tar seg ein runde rundt i teltet, ruslande på bordene..

Gitaristen trylle fram dei fetaste gitar riffene, uten at man føle å ha høyrt det før.. Ja, heila bandet levere så det holde, man merke at detta e ett band så trives live..

 

Det e alternativ dommedagsrock krydra med glimt av country trøkk.. Det e som om Nick Cave og Jace Everett har vært donor, og Kaiser Orchestra har båret “barnet” fram..

Denna seinsumar kvelden når eg oppdaga Yuma Sun, den va som ein åpenbaring..

Og nå fekk eg jaggu meg ein melding fra gitaristen..

Så lurte på om eg kunne promotera konserten deiras på Flytten Pub 2 Juledag, og gjerna kjøra ein liten konkurranse med å lodda ut 2 billettar ..

2 billettar og ei 7″ vinyl plata.. Jaja, alle så forhåndsbestille billettar får forsåvidt ei 7″ vinyl plata..

 

Og som dåkke ser, så kunne eg jo sjølsagt det.. Eg trengte ikkje akkurat å bli bedt 2 ganger om å gjør det, for å sei det mildt.. Eg har absolutt ingen problemer med å anbefala detta bandet, for folk så ønske seg ein live opptreden uten like..

Men ska man lodda ut 2 billettar te Yuma Sun konsert 2 Juledag, på Flytten Pub.. Så må man jo ha ett spørsmål.. Og det blir som følger..

 

Ka hette det nyaste albumet te Yuma Sun  ??

 

Enkelt og greit… Skriv svaret enten her på bloggen, eller på Facebook sidå.. Og du e med i trekningå av 2 billettar te konserten 2 Juledag, på Flytten Pub..

 

Eg tenke me tar trekning i løpet av kvelden, 1 Juledag..

E du redd for å ikkje få billett, kan man og bare trykka på banneret under eller ved siden av artikkelen og bestilla der..

Eg ska ivertfall på denna konserten.. Det e sikkert så banken, komme du og??

 

=D =D

 

 

//Innlegg i samarbeid med Yuma Sun

 

 

Denna helgå.. Då, ska eg jaggu meg få fart i bloggen.. Ja, då ska eg fader meg setta av tid te å skriva nåken skikkelig gode innlegg, oppdatera flittigt og væra aktive..

Også går det som det gjekk, alle dei andre helgene i det sista..

Eg får nesten ikkje ut ett einaste innlegg.. Dagane flyr avgårde så ett F16 fly på tokt.. Og det e såvidt eg klara å henga med i svingane..

 

Denna helgå f.eks, så sko me ha selskap for Kånå.. Hu e så “heldige” å ha bursdag rett før jul og seie alltid at eg trenge ikkje kjøpa bursdags presang, det holde med presang te jul..

” Joda.. Og det vokse sjølsagt hår på plastalina ..

Man tar bare det bokstavligt ein gang, før man på den harde måten lære at man absolutt burde kjøpt begge deler..

Kåna snakka ikkje te meg før julakvelden det året, og hadde eg ikkje lagt både Visakortet og sjel i julapresangen.. E det vel ein viss fare for at det hverken hadde blitt ein Flokk, eller blogg for den slags skyld..

At eg måtte leva på vann og brød i ett par månader ittepå, va vel egentlig verdt det..  Tjera vena meg..

Sjølsagt va det verdt det.. Kan skjønna ei ilter, kortlunta men stort sett snill Kåna og ein Flokk med minst 4 ungar.. Va akkurat det ein rutinert ungkar ønska seg for ca 15 år siå..

Ka du trur.. =D

 

Jaja.. Det mesta har ein tendens te å gå godt te slutt..  Det e ein øvegang, så far min alltid seie.. Han pleie å ha rett i det.. Nåke aent ville jo vært ulogisk..

Har ikkje han hatt rett, har man enten strøket med.. Eller ikkje kjøpt bursdags presang.. Forsåvidt nesten samme sak..

 

Men det e steikje meg travelt i denna førjuls tiå.. Med avslutningar i hytt og pine, handling av presangar og all slags anna førjuls pjatt man må te med..

Eg og Kånå va å handla preasangar te Flokken her for ei stund siå.. Og då begynte eg å lura litt på koffår eg egentlig va med på detta her..

For når Kånå fant nåke og viste det te meg.. Korpå eg gjerna nikka samtykkande at joda, den der va nok midt i blinken..

Så kikka Kånå på saken ein gang te, før hu rista på hovudet og la tingen på plass igjen.. Nåke så gjentok seg te det kjedsommeliga, før man itte ein helsikkens rundgang i butikken..

Plutselig endte opp med å kjøpa det man hadde kikka på først, alikavel …

 

Og på vei te kassen så veksla eg misunnelige blikk, fra andre fedre.. Så nettopp hadde starta på rundturen eg akkurat va ferdig med..

Kor eg med tynnslitte nerver, øvebelasta kropp og snart tom lommabok, kravla itte Kånå..

For eg har jo for lengst funnet ut koffår me mannfolk, absolutt ska vær med på detta.. Det e jo bare for å bæra varer og dra kortet.. Enkelt og greit..

Nåken mannfolk kan i lystigt lag, gjerna sei at de kosa seg med Kånå si, på dei her handleturane.. Men dei e enten 1 reis guttar så ikkje vett bedre, eller lystløgnerar.. Uten unntak..

 

Ingen fedre med meir enn 2 hjerneceller, klara å få nytelse ut av i lommabok med hål i, ei Kåna i ett blodigt shoppingmodus og springa halvmaraton på kjøpesenter i førjuls tiå…

” Det nekta eg å tro på…

Jaja.. For all del.. Man har jo dei stakkars nyforelska, så dilta håndholdande rundt med stjerner i augene sammen med si utkåra.. Men dei e forsåvidt unnskyldt, med at de meir eller mindre e å sjå på som sinnsyke i øyeblikket forseelsen blir utført..

” Te slutt vil man komma ut av psykosen..

Å innsjå ka mareritt man har blitt manipulert te å måtta væra med på, kvart år..

 

Og har endt opp med å bli ein av oss.. Oss mannfolk, med Kånår og gjerna ein Flokk.. Så med innbitt flakkande blikk, stålsatte nerver og rødglødande Visakort..

Trava rundt så nåken hjernedøde zombiar..

Itte våre kjære Gudinner av de Fortaptes Rike, så holde sjelå våras fanga i sine respektive jernhender..

 

Me vett alle at det e heilt andre “Julakvelder” enn akkurat denna eine, så står på spill..

Om man ikkje spille kortene rett…

I denna travle førjuls tiå..

 

=D =D =D

 

 

Igår så va me på Jula avslutning for Karate Klubben.. Me tok bare med oss Mini’en og Han i Midten, siå det på ein måte e dei to så har vært der..

Han i Midten har trent, mens Mini’en har lekt og eg har hatt friminutt fra heimen..

Det gjekk nå egentlig veldig greit, sjølsagt kom me litt for seint.. Nåke aent ville jo vært urutinert.. Men det va ikkje så veldig mye for seint, bare nok te at det så svart ut, sånn angåande sitteplass..

 

Og siå det blei servert grøt og gløgg, hadde det vært greit å hatt plass med ett bord.. I siste liten fekk me plass ved bordet te ein anna familie, nåken koselige folk viste det seg.. Det e ikkje alltid man e så heldige..

Me kunne jo vært fulltallige, altså eg, Kånå og heile Flokken..

Jaja, sjøl om me kun hadde 50% av Flokken med oss, betyr det på ingen måte at all fare for kaos e over.. Eg har som nevnt tidligare, sagt at alt komme an på sammensetningen, og Han i Midten pluss Mini’en kan fort bli hektiskt..

Så både eg og Kånå hadde te ein viss grad litt nervøs spenning i kroppen..

 

Men det va heilt ubegrunna, for begge to oppførte seg eksemplarisk heila avslutningen.. Og som sagt, flaks for dei me kuppa bordet te.. Sjøl om eg trur det gjekk greit, me va ikkje så skrekkelig påtrengande så me pleie…  Trur eg..

Itte ei strålande loddtrekning, kor me va så heldige og vant absolutt ingenting..

Så gjekk me te bilen igjen.. Eller det vil sei, eg gjekk ner litt i forveien.. For Mini’en begynte å bli trøtt og grinete og då e det bedre å væra føre var, enn etter snar.. Ittepå kan fort vær for seint.. Eg komme tebake te det..

 

Han i Midten hadde fått seg ei T-Skjorta og skuffelsen øve loddtragedien, hadde lagt seg.. Me sko innom søster te Kånå å henta dei resteranda 50% av Flokken, så hadde kosa seg der mens me va på avslutning..

Det blei ein liten disputt mellom Litlajentå og Han i Midten når me kjørte..

Han i Midten hadde krøpe bak på Litlajentå sin plass, og stukket av med Lucialyset hennas.. For det va jo hans.. Og han hadde forsåvidt rett i det, for 4-5 år siå..  Men nå hadde nå Litlajentå arva det

Det va Han i Midten ikkje enig i.. Men itte at Kånå hadde betrygga de om at det blei null Jul, om de ikkje ga seg.. Så roa de seg..

 

Endelig…For ein gangs skyld… Så hadde me klart å finna på nåke kjekt med kidsa.. Uten at ein eller aen sprø hendelse skjedde ut i fra det blå.. Fantastiskt vettu..

Tenkte eg for meg sjøl, mens eg rygga “Gliset” våras inn i gårdsplassen heima, og parkerte.. Og hadde nesten ikkje tenkt meg ferdig, før det smalt..

Litlajentå måtte tissa…

Og ikkje sånn “Hei.. eg må tissa..” .. Neida.. Meir sånn “EG MÅÅÅÅ sånn tissa .. NÅÅÅ!! … ”

Kånå fekk skyvd opp dørå bak, mens eg sprang opp trappå for å låsa opp dørå.. Og då komme Eldstemann å må tissa han og, på akkurat samme måten..

Hjølpe meg…

 

Det så skjedde videre har eg ikkje heilt klart for meg.. Men omtrent sånn se detta..

Litlajentå spratt opp og ner så ei fjellgeit på speed, i tissetrengthet på utetrappå.. Så eg hadde visst sagt te Eldstemann, at han fekk bare tissa i skogen.. For me har bare ett toalett..

Og mens eg streva med å låsa opp dørå, og får Litlajentå inn dørå og på do.. Fyke plutselig Kånå ner trappå og bort te Car-Porten.. For der ligge Eldstemann å hyla av smerte..

Herrreguuud..

Han hadde i mørknå og forbannelse øve at han måtte pissa ute.. Sprunget rett i planken eg har satt opp mellom 2 søyler og hengt postkassen på.. Tatt ein baklengs salto og fått seg ein durabelige Donald Kul i bakhåvet og endt med ein forslått rygg..

Tjera vena meg…

 

Han i Midten og Litlajentå har igjen begynt å krangla om detta hersens Lucia lyset..

Helsikke altså… Koffår feire de Lucia forresten.. Fortelle dei barnehageansatte ungane det ?? .. Eg håpa ikkje det..

Eg gir de klar beskjed om at nå e det nok, og sende de i seng..

Då har Mini’en plutselig tilta øve.. Når han blir øvetrøtt så blir han ikkje sløv og gjerna litt grinete.. Neeeida.. Då slår Turbo, Overdrive og Jetmotor’en inn på samma tiå, og alt e morosamt.. Absolutt alt…

Han fyke rundt i heimen så ein reinspikka Roadrunner fra tegnefilmen.. Den der strutslignande greiå vettu, kor man ikkje ser beinå når den springe..

Den eine fantaskapet itte det andra… Guuuudhjølpe meg…

 

Kånå komme rasande ner i fra loftet, men blikket og snakketøyet milna litt når hu ser ka eg strir med.. Der eg akkurat har fått hukka tak i bleiå te Mini’en, og klare å tippa han øve ende.. Heldigvis holdt tape’en på bleiå, og Mini’en har blitt nøytralisert…

Ein gang slapp tape’en med smekkfull bleia, det va ikkje vakkert..

Men ikkje så gale så den gangen når Kånå grabba Litlajentå ut av hendå på meg, før eg fekk advart hu.. Og sprengte ei diarebleia nett så ein vannballong, midt i trappå.. Eg glemme det aldri..

 

Men endelig hadde eg fanga Mini’en og losa han inn i sengå.. Kånå ga tebakemelding om at det tross alt, gjekk bra med Eldstemann.. Troligt bare ein Donald kul og litt forslått kropp…

Men e det ikkje typiskt da…

Endelig.. Så har me meir eller mindre krøpet oss gjennom ein dag, uten dei heilt store fadesene..

Men på målstreken… Ja, lika før me har fått alle heim og te sengs.. Så slår alle sluser seg opp og full baluba e ett faktum..

Herligt vett du… =D

 

 

 

Det “Glade Vanvidd” på Julekosetur til Byen

 

Igår va med ein tur i byen og kikka på Pepperkake byen, med ein påfølgande tur på Julamarknaden.. Eg å Kånå tenkte me sko kosa oss litt med Flokken, og komma i litt julastemning..

Og 3 søndag i advent leverte så det holdt..

Med ett strålande stabilt vestlandsk julavær, 10-12 grader, flau vind og ett tindrande duskregn man blir dassblaut av på bare 2 minutt..

 

Itte ein overraskande flott morgen, kor Flokken ikkje våkna te live før litt over 08:00.. Så gjekk det i ett med ein god frokost, stelling av ungar og klargjøring te bytur..

Alt i alt, så gjekk det så knirkfritt så det kunne gått, tatt i betraktning at det va oss det va snakk om..

I bilen på vei te byen satt eg å Kånå å kikka småfornøyd på kvarandre, og såg fram te litt herlige julekos med Flokken våras.. Sjøl om været ikkje va nåke aent enn mot normalt, så såg me lyst på det..

 

Men sjølsagt, når me foreldre endelig har fått hovudet over vannet, så ser me jo ikkje isfjellet så ligge å ulma under overflaten.. Og gjekk på den saftigaste smellen på lenge..

Me hadde kosa oss og kikka på alle dei flotte Pepperkakahusene, så stod utstilt før me fant ut at tiå va inne for å forflytta oss.. Og gå opp te Julamarknaden..

Regnet pøste ner når me gjekk ut fra Slakthuset, kor Pepperkakebyen stod utstillt..

Utenfor hadde de laga ein liten labyrint, med ein rutsjebane som endte på ein dassblaute palle.. Flokken vil absolutt ta denna, men me hadde jo ikkje akkurat kledd de itte forholdå..

Me sko jo bare kikka på Pepperkakebyen og Julamarknaden, ikkje hoppa i søleputtar og skli på våte rutsjebanar.. Men me kunne jo ikkje sei nei te Flokken, når et dusin med andre foreldre stod der og..

Foreldre så hadde kledd ungane sine og hadde paraply med seg..

Men te slutt måtte me jo bare gå, det e grenser for kor lenge me klara å være pedagogisk korrekte.. Å la Flokken få utfolda seg i litt fri lek, uten at me blanda oss inn..

 

Då gjekk sjølsagt alle sikringane te Litlajentå på ein gang, hu sko jo bare ein gang te.. Men det va tredje gangen hu sko det nå, og både eg å Kånå hadde fått nok av “siste gangen” lovnaden..

Hu sette seg på bakbeinå og hylte så ein stukken gris, om kor fæle foreldre me va..

Eg kan ikkje akkurat sei eg syntes synd på hu, men gudhjølpe meg for ein konsert.. Me trødde Mini’en i vognå, fekk hanka dei 2 eldste inn og tok “Mariah Carey” på fullt volum med oss ut porten..

Det varte ikkje så lenge, men ikkje før hu hadde stoppa så va Han i Midten igang..

Me hadde egenetlig “bestemt” at denna turen sko vær Pokemon fri, men i ett svakt øyeblikk hadde Kånå gått på ein glipp.. Og gitt Han i Midten telefonen sin nere på Slakthuset, så han kunne fanga litt Pokemon..

 

Han i Midten hadde sagt at Eldstemann fanga Pokemon med sin telefon, og då ville sjølsagt han og.. Med Kånå sin telefon, han får ikkje ha telefon endå.. Så Kånå hadde gitt itte, sjøl om hu va småforbanna for at Eldstemann hadde brøte avtalen..

Men Eldstemann blei jo kanon fornærma..

Koffår sko Han i Midten få lov, når ikkje han fekk.. Og alt forseint forstod Kånå at Han i Midten hadde rundlurt na.. Så sjølsagt måtte jo begge få lov då..

Tjera vena meg….

 

Hu hadde forsåvidt fått mobilen igjen, før me gjekk fra Slakthuset.. Men Eldstemann hadde oppdaga ein “sjelden” Pokemon, og då ville Han i Midten ha an tebake..

Kånå sa nei og Han i Midten sprakk…

Herrreguuud, for ein herlige kosetur… Kåna ga opp og me rusla ivertfall i tilsynelatande full harmoni, opp te Julamarknaden..

Dei to eldste forsvant, og Mini’en oppdaga karusellane.. Ein med masse forskjellige ting så gjekk i rundt, og ein med sånne koppar man snurre i rundt.. Og om rutsjebanen va våt, va dei her om muligt endå våtare..

 

Me prøvde å gå videre, men i fare for å dra imot oss all oppmerksomhet fra marknaden.. Siå Mariah Carey og Van Halen hadde kjørt igang med ein duett, så snudde me tvert om..

Men me måtte jo kjøpa billettar, og me hadde ikkje penger på oss..

Eg kikka irritert på Kånå og mumla ett eller anna, om at me kunne jo tatt ut når me gjekk forbi på veien opp.. Men fant fort ut av blikket så kom i retur, at enten gjekk eg rett i Bodå eller så sprang eg i minibanken og tok ut kontanter.. Nå..

 

Som sagt så gjort, hundrelappane blei spytta ut og eg spurta opp igjen.. Fekk kjøpt ett par billettar og stilte oss i kø.. Der klara eg å lira utav meg ett par meiningar om Kånå sin slepphendhet, angåande Pokemon greiene..

Men enda kun opp med ei endå hissiagare Kåna, å eg rykka sporenstreks rett fram te Rådhusplassen.. Bokstavlig talt..

Eg forstod at ett skeivt ord te nå, betydde strake veien lukst i Bodå.. Eg snudde meg heller, fiska fram mobilen og knipsa nåken bilder av “gladlaksane” i karusellen..

I striregnet hadde Mini’en paradoksalt nok, satt seg oppi ein båt.. Litlajentå på ei svana i alle regnbuens fargar.. Og itte å sett litt på dei 2 sjarmørane så kosa seg glugg ihjel, blei både eg og Kånå i bittelitt bedre humør..

 

Når karusellen va ferdig traff me på dei 2 eldste, og fant ut me sko ta ett bilde av de.. Det va ein sånn stand med ein plakat de stappa hovudene inn i, med julamønster..

Men akkurat når Kånå sko te å knipsa bildet, va telefonen hennas tom for strøm.. Sannsynligvis itte ein heseblesande Pokemon jakt, med Han i Midten..

Så sjølsagt ikkje ville bli avbilda, når han forstod at mobilen va tom for strøm..

Altså, eg hadde jo fått foto oppdraget, siå Kånå ikkje hadde meir batteri.. Det va det han blei pissesur for, og blånekta å vær med på ett koselig familie bilde.. Siå ha ikkje kunne fanga meir Pokemon nå..

Typiskt..

 

Så nå va han i toppform, igjen.. Og når Eldstemann lika ittepå fiska opp sin mobil, bruste Han i Midten kraftigt med fjærå.. Detta va jo brutalt urettferdig, Eldstemann kunne jo ikkje få lov når han ikkje hadde mulighet..

Svarte salte bananer, og sirup i suppå.. Snakka om Deja Vu..

Kånå va på randen av raserianfall og eg holdt på å konfiskera alt så hette mobiltelefonar, for å kasta de i fontenå.. Heile koseturen te byen, holdt på å bli ein farse uten like..

 

Det e heilt utroligt kossen dei her små, kan på ett uvirkelig vis snu ein nåkenlunde flott dag.. Om te ett durabeligt mareritt uten like, kan me liksom ikkje gå nåken plass uten at ragnarokk ligge å vente rundt kvar ein sving.. ??

For all del, me kunne jo bare latt de ta heilt av, og ikkje brydd oss..

Mens Flokken sprang villmann rundtomkringfallera, og raserte heile Julamarknaden på Rådhusplassen.. Men tjera vena meg, me har jo litt sunt folkavett innabords..

Om ikkje me syns at alt ska vær pedagogisk korrekt, har me tross alt grenser de må forholda seg te.. Det e bare det at nåken ganger, så e det totalt umuligt å klara å komma seg ovanpå..

Når heila “isfjellet” under overflatå, komme te synet på ein gang..

 

Det va bare å innsjå at detta va ein av dei dagana, ein opp ner isfjell dag.. Så me pakka i sammen Kidsa, og sette snuten strake veien mot bilen..

15 – 20 minutt med harmonisk julekosetur nere på Pepperkakebyen, va alt me klarte å få te idag..

Men for all del.. Det e ikkja så steikje gale det, om man tenke seg om sånn i ittetid.. Ein gang gjekk det rett i dass på Amanda senteret itte 5 minutt, når me ikkje ga itte å gikk på McDonalds med ein gang..

Eller den gangen når me sko rusla ein tur i byen ein flott sumar dag, men ikkje kom oss ut av bilen eingang.. Før Flokken va i full borgarkrig i baksetene, og mekling ikkje førte nåken vei..

 

Så tross alt.. Så lova det godt før me ska feira jul hos Svigers i år.. Kanskje klara me å holda fasaden i ein halv time – time då.. ? ..

Det e ikkje godt å sei,  aent enn at livligt.. Det blir det garantert..

Vil eg tru…

 

Ein ting e ivertfall sikkert.. Om eg ikkje har vært så aktive her på bloggen, i det sista..

Me e fortsatt “still going strong” her i i heimen..

Det e ivertfall utenfor einkvar tvil…

 

=D =D =D

// Innlegg i Samarbeid med Karmsund Kyokushin Karateklubb

 

Han i Midten har som nevnt i ett tidligare innlegg begynt på karate, og for omtrent 2 uker siden va det gradering te nytt belte.. Nåke han hadde gått og “grugleda” seg te i ei litå stund..

Han har gått inn for akkurat denna her aktiviteten, med stor entusiasme for og sei det mildt..

Men, det e ganske så forståeligt og, for han e ein liten skrue denna guten her. Og me har prøvd litt andre aktiviteter med vekslande hell, som trampett og fotball..

 

Trampett gjekk egentlig ganske så greit, i og med at det og e ein meir individuell sport enn f.eks fotball.. Men det hadde sine utfordringer, med tendenser te litt kødannelse som igjen ga grobunn for litt spilopper av ein annen verden..

Og e det nåke våre ungar kan, så e det spillopper.. Så te de grader og Han i Midten e ikkje nåke unntak..

Og i fotball som då e ein lagidrett, der fant han aldri heilt roen.. Enten om det va trening eller kamp, så klarte aldri guten og vær akkurat der han burde vær.. Enten konsentrert med øvelsen de sko gjør.. På den plassen han fikk beskjed å spilla.. Eller holda seg ved trenaren når han va på innbyttar benken..

Neida, enten så va han fullt opptatt med å turna på trening enn å følga med på ka trenaren sa.. Springa rundt i skogen istedet for å stå klar på sidelinjå.. Og på banen fant han aldri heilt ut av ka han sko gjør..

Men men, sjøl om det va tungt for Fatter’n sitt gamle fotball hjerta, va det bare å innse at fotball ikkje va for denna guten..

Fotball e faktisk ikkje nåke så passa for alle..

 

Derfor va det med stor spenning eg, Kånå og Flokken møtte opp på Hemningstad bydelshus for å bivåna graderingen.. Me hadde jo ikkje fått med oss treningane, siå Kånå va på barnadans med Litlajentå og eg stort sett va opptatt i lekerommet med Mini’en når Han i Midten trente..

Så me hadde absolutt ingen anelse om kossen detta kom te å enda..

For all del, trenaren hadde bare kommen med goe ord om guten, itte treningane.. Så me va ikkje heilt ute i det blå, om kossen detta sko komma te å foregå.. Men sjølsagt va me veldig spente på ka Han i Midten hadde lært, og kossen han kom te å klara seg..

 

Og det kom nærmast ein åpenbaring bare itte nåken minuttar, og Kånå klarte ikkje å snakka om nåke anna heile kvelden ittepå.. For før de sette igang med øvelsar, så sette de seg ner på golvet for å gjør seg klar..

Det e sikkert ett ord for detta, men eg har ikkje heilt fått det med meg ennå..

Men de satt altså på knærnå med armane inntil kroppen, før trenaren ga ein kommando og alle sammen lukka øyenene.. Til og med Han i Midten.. I nåke seg for oss opplevdes som ein evighet, men i “real time” kun va ett lite minutt..

Tenka seg te.. Han i Midten sitta stille uten Ipad, Tv eller andre lignande ting.. Det va heilt utroligt…

 

 

Etter denna uvirkelige seansen så sette de igang med å visa alle øvelsane de hadde gått gjennom og lært, på treningane te nå.. Og det va heilt fantastisk å se kor konsentrert alle sammen va. Og spesielt vår egen energibomba som stod konsentrert, og gjorde dei øvelsane de sko gjør..

Me blei jaggu meg skikkelig overraska øve kor flink te å følga med, å gjør dei øvelsane de sko guten vår va..

Mini’en, så satt med Kånå va og heilt klart imponert.. Der han skyggeboksa og herma itte ungane på golvet.. Det ser ut som om han og e ein potensiell utøvar av akkurat denna aktiviteten, så ivrige så han va..

 

Når de hadde gått gjennom alle øvelsane så tok trenaren ordet, og forklarte at nå va tiden for å gradera kommen.. Og måten det blei utført på va og ein skikkelig fin opplevelse.. Først så fekk alle sammen beskjed om å ta av dei gamle beltene, for så å legga de ned på gulvet foran seg..

Der etter blei de sendt ut på gangen for å venta litt, mens trenerane fant fram dei nye beltene og diplom..

Man sko jo trudd at detta ville utløysa ett skikkelig haraball, men jaggu meg gjekk det meir eller mindre ganske så roligt for seg.. Både når de gjekk ut og når de kom inn..

Alle sammen stilte seg opp bak sitt gamle belte og venta, før trenaren gjekk rundt og knytta det nya beltet på de.. En etter en og utleverte ett diplom te kvar..

 

 

Det va ein fin opplevelse og få vær med på detta, og man kunne formeligt sjå stoltheten så lyste ut av augene te ungane..

Ei stund fylt med verdighet, tradisjon og stolthet..

Me har aldri opplevd Han i Midten så i harmoni med seg sjøl, så han va akkurat på denna graderingå.. Og det va ikkje langt ifra at det dukka opp nåken tårer i augene, når guten va ferdig og stod så stolt med nytt belte og diplom som bevis ..

Det e ingen tvil om at detta e nåke så passa midt i blinken, for denna guten vår så e så full av energi.. Og han gleda seg ikkje mindre heller, te treningå kvar tirsdag..

Noen barn passa inn i lagsport, mens andre passa bedre i meir individuelle idretter.. Sånn e det bare..

 

Og i Karmsund Kyokushin Karateklubb e det virkelig fokus på at ungane ska trivest og ha det gøy men og læra seg disiplin, sjølbeherskelse og få mestringsfølelsen..

Eg trur den e nåke av det viktigaste.. Mestringsfølelsen..

For den kan fort utebli i ein lagsport, kor man gjerna ikkje får det til eller ikkje heilt forstår.. Mens i karate på detta nivået, kan alle få ein slags mestringsfølelse og kjenna litt på at de oppnår ett resultat..

Det trur eg e viktigt for barn.. Eller, det vett eg e viktigt for barn.. Kuå må huska den har vært kalv..

 

Så tusen takk te Karmsund Kyokushin Karateklubb og Kjell Håkon Falch, så tipsa oss om akkurat denna greiå.. For oss har denna idretten vært midt i blinken, for ei energibomba av dimensjonar.. Så absolutt trenge å føla litt på at han mestra ein ting..

Og te slutt her, komme det ein liten bildebonanza fra graderingen..

Av alle dei flinke ungane så har stått på og trent, siå rett etter sumaren..

 

 

// Innlegg i Samarbeid med Karmsund Kyokushin Karateklubb

 

Det nærma seg jul med store skritt når kalenderane har blitt spretta, adventslysene har blitt fyrt opp og Kånå har gått inn i ein sånn trance lignande julemodus..

Det e ivertfall ikkje langt ifra at det kan vær ein fullgod beskrivelse, av Kånå sin glede øve jul og alt så følge med.. Eg derimot, har nok vært ein smule meir avbalansert te heila greiå med jul.. Det e ikkje det at eg ikkje gleda meg, for all del..

Men itte 12 år som distribusjons sjåfør i Haugesund sentrum fra ’95 te ’07, med juladekorasjoner, julamusikk og nissefigurar i alle former øve alt. Mens man kjørte villmann gjennom gatene for å få levert varene te butikkane, varer som de helste sko hatt for 2 uker siden..

Så e det gjerna ikkje nåke overraskelse at eg som oftast va i overkant metta av jul, lenge før juleaftå..

 

Det va liksom ikkje nåke pusterom og få heller, når man kjørte sentrum i julå. Man kjørte 20m så stopp og levera, 20-30 m te så stopp og levera, mens man brøyta seg vei gjennom folkahavet av julahandlande mennesker..

Så trengte seg fram overalt, som ein fryktinngytande flokk med zombier..

Innimellom fekk man seg ein “langtur” øve Risøybruå og inn på Aibel og rakk 10 inn og utpust.. Og fekk tuta når eg passerte vinduet te svigerfar, og såg at bowlingkulå blei bytta ut med to smått forvirra auger øve ein streng bart..

“Så spratt ut av “jobbsøvnens” umistelige favn..

Det tok ei stund før svigerfar huska kossen lastebilen min såg ut, sjøl om an va “bittelitt” profilert, på ein måte..

Det sto jo Linjegods meir eller mindre rundtomkring heile bilen..

 

Jaja, ein liten digresjon der.. Men denna avmaktslause følelsen for julå, den kom seg litt når eg slutta å kjøra sentrum.. Og ikkje fekk detta eviga julamaset trødd i trynet gjennom heile arbeidsdagen.. Men heller litt meir periodevis, alt itte ka ruta eg kjørte..

Men julastresset fra dei 12 årå satt godt igjen i kropp og sjel, sånne høgt traumatiske inntrykk påført øve lang tid e vanskelige å bli kvitt i ein håndvending..

Altså, eg e jo oppvokst i ein heim kor me omfavna julå, og storkoste oss i akkurat denna høgtiå.. Og eg har masse gode minner fra allsang med familien, besteforeldre og onklar og tanter mens me valsa rundt julatreet og alt det så følge med julå..

“Så det e ikkje det at eg ikkje lika jul, det har vel heller vært meir at eg blei ein smule lei av alt hurlumheien rundt..

 

Men så traff eg Kånå.. Så va i stikk motsatt ende av skalaen, av det å gleda seg te jul.. Det tok jo heilt av når hu sko pynta te jul, i første leiligheten me kjøpte sammen.

Man måtte formeligt slåss seg både inn og ut av stuå, gjennom jungelen av julapynt..

Og i årå som har følgt etter det, har eg opplevd mangt og mye sammen med Kånå.. Som har fått denna avmaktslausheten te å forsvinna inn i skyggenes dal, og latt julå komma fram på sin rettvise måte igjen..

For å ikkje glemma alle slags små hverdagsøyeblikk, så bare i seg sjøl har slått ein spiker inn i denna avmaktsfølelsen. Og nærmast tvunget meg te å tenka annerledes på kor kjekk førjulstiå e..

 

F.eks når man på ett kjøpesenter før jul, ende opp i fosterstilling på gulvet. Fordi man trudde at 3 års trasset bare va nåke andre foreldre sleit med..

Sånn at man i god tro bøyde seg pedagogisk korrekt ner i kneståande, for å irettesetta sin mildt sagt infernalsk sinte sønn.. Så ikkje har tenkt å venta te jul, for å sjå om han får det han ønske seg, men heller vil ha det nå..

“Då fortelle man barnet i roligt og beherska tonefall, at nå får poden bare vær stille og venta te juleaftå..

Så ende Fatter’n opp med ett realt ballespark, så Bjelleklang ule over heila senteret.. Og huske for evigt og alltid at man aldri, ALDRI blottlegge seg sånn for ett kruttsint barn igjen.. Pedagogisk korrekt liksom, joda..

 

Eller den gangen Kånå hadde store planer om kossen åpning av pakker sko foregå, med fint opplesning av kim, ka og kor så alle huska og fekk med seg ka man fekk av kim og koffår, og lignande..

Sånn at det blei ei skikkelig koselig jul, med rolig oppakking av gaver, litt lett applaus og tusen takk i opp og mente..

Men… Så i stedet ente opp med tidenes gaveoppakking kalas, kor gaver føyk i hytt og pine, Flokken gjekk nærmast amok og Mini’en ei litå stund va “missing in action” men heldigvis blei funnen oppi ein pose med brukt julapapir.. Gudskjelov…

 

Og for all del.. Eg kan jo ikkje komma foruten den julå når mor mi tok ein trippel salto med skru, når hu bar inn Dronning Maud puddingen te kaffien..

“Tjera vena meg, og himmelens hærskare…

Hu kom seilande inn i stuå med ei pudding skål i kvar hånd, men hekta foten fast i ein julapakke tråd så låg på golvet..

Gjekk inn i ein spinn og mista balansen, så Dronning Maud pudding skålene fauk te værs.. Mens hu mor gjekk ner med flagget te topps..

Heldigvis landa skålene på nåke mjukt og rett vei så desserten va redda.. Ja, begge to.. Den eina oppe i eskå vår med sengatøy me fikk te jul, og den andra på ett pledd..

Men hu mor stakkar, hu endte opp med ei forslått kneskål og gjekk resten av kvelden på krykker..

 

Lika itte denna episoden, altså på samma juleaftå.. Og ganske så sikkert fordi hu va mildt sagt forskrekka øve piruetten te hu Farmor, så tok jaggu meg Litlajentå ett svalestup og..

“Og besvimte rett foran nasen for oss..

Heldigvis så kom hu seg fort itte sjokket, både Litlajentå og hu Farmor.. Ein ting e ivertfall heilt sikkert, det blir stort sett livligt kor enn me feire jul.. Av ein eller anna merkelig grunn…

 

Så nå… Itte at eg å Kånå har vært sammen i sikkert 14-15 år, sånn ca.. 4 galne ungar har me fått sammen, og mange juleafter har me feirt ilag..

Så kjenne eg nesten at julastemningå e på vei, altså..

Hjølpe meg.. All avmaktsfølelse for jul e nærmast forsvunnen, og i år har eg til og med kjøpt litt lys te å pynta huset.. Det e det galnaste vettu..

“Så blir det jaggu meg snart jul i år og… Vil eg tru…

=D

 

Det merkast på jobb at det går mot jul, for dagane i transportbransjen går unna i ett tempo uten like og det e ein smule travelt, kan man sei..

Heima e det og travelt…

Det e såvidt eg får hilst på både Kånå og Flokken, før det e leggetid.. Jaja, her ein morgen så fekk eg forsåvidt truffet Kånå då, på ein måte..

Eg e ikkje akkurat av den typen så sprette opp når alarmen går om morgenen, så hu e rimelig oppgitt av den endalause rekkå av alarmar..

Det så e litt finurligt e at eg må setta den første alarmen ganske mye tidligare enn eg ska opp, for å liksom begynna å slumra meg ut av søvnens djupe hengemyr…

 

Men av ein eller aen merkelig årsak, så stod eg opp ved første forsøk på onsdag.. Eg lå der i sengå med vidåpne auger, så eg forstod kjapt at her va det bare å flytta på sjelå…

Sånt nåke skjer ikkje så ofta så eg lista meg så stillt på tå ut på badet, i håp om at Kånå sko få litt mindre å klaga seg ellår diskutera øve, seinare..

Det e ikkje det at eg e så redd for å skapa nåke nytt å diskutera om, for all del.. For når me havna i ein diskusjon, e me vel omtrent så Hellbillies på konsert, eg å Kånå..

Me starta som oftast opp med nåke nytt, før gjerna begge to slippe opp for argument og svitsja over på “The Greatest Hits” .. Bokstavlig talt..

Me e enkle sånn, men det kjeme seg..

 

Men, eg hadde kommen meg velberga ut på badet uten å vekka de, for Litlajentå hadde lurt seg inn i midten..

Og nå lå de å snorka i kor der inne..

Mens eg pussa tennå så stille så muligt , før eg sneik meg ut på kjøkkenet og fyrte igang ein kopp kaffi.. Eg fant fram jakka og skornå å gjekk nesten på ein kjempesmell, når stumptjenaren fekk slaggsida og holdt på å gå i golvet med ett brak..

Gudhjølpe meg.. Det hadde jo vært  populært å vekka heila huset, før eg stikke ut dørene og på jobb..

Då måtte eg ivertfall hatt stukket på jobb, i ein helsikkens fart.. I tilfellet “Meteornedslag” ..

 

Kaffien va ferdig og eg rusla opp te lastebilen, sette koppen i midtkonsollen og starta maskineriet.. Men eg kom bare 30m ner i gatå før eg kom på at lommabokå lå i boblejakkå mi..

Eg hadde jo vært på karatetrening dagen før..

Om eg må få sei det sjøl så va eg faktiskt litt stolt, så kom på at eg mangla lommabokå før eg va kommen te byen.. Det va bare å bøya seg i hatten, for seg sjøl.. Rett og slett..

Så eg trødde på bremså og stoppa lastebilen, snudde den automatiske gir velgaren te revers og rygga oppøve igjen.. Eg stoppa når eg hadde kommen langt nok og gjekk inn for å finna lommabokå..

Med alle dei mekaniske, hydrauliske og pneumatiske lydane så høyre te.. Klink… Ptyysjjj.. Broooom… Ptyyyssjj..

 

Men så blei eg truffen av ett meteor nedslag, alikavel..

Kånå hadde våkna av lastebil lydane og spruttet opp av sengå, hu hadde trudd det va bossbilen.. Og va bombesikker på at bossdunkane ikkje va satt ut te veien..

I hurlumheien med å komma seg ut av sengå, få på seg klær og jogga ut dørene.. Hadde hu vekka både Litlajentå og Mini’en.. Og når eg åpna dørå sprang hu meg nærmast rett ner..

“Ka dag e det idag.. ? Sa hu andpustent, meir forvirra enn hissigt..

“Det e onsdag vil eg tru.. Svara eg, nåke småsjokkert..

Eg hadde jo liksom ikkje sett føre meg at hu hadde jumpa ut av sengå, så snart eg kom meg ut dørå.. Så det tok litt tid før eg fekk summa meg, og forstod at Kånå gjerna hadde gått på ein liten smell…

Bossbilen komme jo ikkje før i mårå…

 

Forresten så trur eg bossbil sjåføren hadde fått seg litt av ett syn, der Kånå hadde kommet halsande ut dørene i pyjamas buksa, sumarjakkå mi og nåken skikkelig fluffy tøffler..

 

“Svarte helsikke, og nå har eg jo vekka heila huset.. Sa hu, mens hu kikka mistenksomt på meg..

“Hadde ikkje du gått du..? .. Spurte hu videre..

“Neeeei…

Men igjen såg eg at svaret hadde kommen for kjapt, for nå va ikkje Kånå mistenksom meir.. Nå va hu på sporet av nåke..

“Ka du hadde glemt nå da…?.. Spurte hu videre, mens augene begynte å gnistra..

“Hadde ikkje glemt nåke eg.. Sko akkurat te å gå.. Bare gå å legg deg igjen du.. Smilte eg så fint eg kunne te na.

“Koffår står lastebilen og går da? .. Kontra Kånå..

“Eg bare starta den så an blei varm..

“Har ikkje du sånn kupevarmar da, og koffår står an midt i veien og går..?

 

Nå va ikkje Kånå på sporet meir heller, hu hadde heilt klart bestemt seg for kim si skyld det va, at halva huset va blitt vekka.. Inkludert hu sjøl..

Og eg va tom for argument.. Og heilt klart syndaren..

Så eg nappa te meg lommabokå ifra boblejakkå, hukka tak i Kånå og ga na ett øverraskande smellkyss.. Før eg raste ut dørå fortare enn på lenge..

Det e jo lett å vær smart egentlig, man bare tenke på nåke idiotisk og seie det motsatta.. Sånn e det med handling og, for eg va tom for ord og hadde stått mållaus i gangen.

Og tenkte at nå høyre eg ka du seie, men forstår ka du meina..

For så å innse at det smartaste eg kunne gjør nå va å legga alle kortå på bordet og sei unnskyld..

 

Men istedet, så stakk eg ut dørå .. Akkurat det kysset ana eg ikkje kor kom ifra, eg improviserte vel bare..

Det hadde ivertfall virka.. Kånå hadde stått mållaus igjen, Litlajentå hadde flirt fjollete og Mini’en stod og kauka..

“Pappa sussa mamma.. Pappa sussa mamma… ÆSSjj.. Ekkelt…

 

Og eg har ikkje høyrt nåke snakk om Bodå i ittetid.. Og nå e det jo Lørdag.. Men men.. Man vett aldri når Karma slår te, så det e vel best å holda seg på godsiå.. Te helgå e over…

=D  … Ha ein fantastisk Lørdag, Folkens..

 

 

Eg hadde egentlig lova meg sjøl at denna siå ikkje sko vær så voldsomt meinande om så mye, f.eks om politiske krumspring, kjendisar eller kanskje om me bør ha kongehus eller ikkje..

Det va ikkje derfor eg starta ein blogg liksom, det å vær ein belærande, provoserande eller debattskapande blogg..

Eg ville bare samla mine hverdagshistoriar fra Facebook, på ein plass eg.. Så man slapp å scrolla nerøve heile “veggen” min for å gjerna lesa den på ny..

 

Men dei siste dagane har muligens troen på norsk politikk, fått seg ei kraftig skrapa i lakken, ivertfall for meg.. Når voksne folk så e medlemmer av den politiske elite, ja til og med så sitte i minister poster på stortinget..

Går ut i full offentlig skittentøy vask, itte å blitt provosert av ein skuespillar, ein organisasjon og ein anorakk..

Då kan man jo begynna å lura på om nivået i det politiska miljøet her i Norge, rett og slett har fulgt rentekurven dei siste årå.. Og nå nærmast truffet nullpunktet..

Og når ein medpolitikar i regjeringå henge seg på, for å liksom vær morosam i ett harselas.. Så vett han ikkje forskjell på NOAS og NOAH, eingang..

Gudhjølpe meg..

Har de ikkje rådgiverar så gir de gode råd, om god skikk og bruk av sosiale medier, så hjelpe de om de sko vær usikre på nåke eller ivertfall med å sjekka fakta..

 

Til og med eg lærte meg nokså tidligt i livet, at nåken ganger når man blir provosert så må man ikkje svara.. Man kan velga og gjør det, men då som oftast ivertfall itte å ha sove på det ei natt..

For det komme stort sett ikkje så mye godt ut av lite gjennomtenkte spontane svar..

Det e som oftast best å la det ligga litt, så svaret gjerna ose av litt gjennomtanke, klarhet, og ikkje minst fakta.. Det e jo lett i ittepåklokskapens navn og sei at man “skreiv feil”eller lignanade..

Men uansett kossen man snur å vende på det, så får man ikkje Diplom for å vær ittepåklok.. Har eg høyrt..

 

Så Sylvi Listhaug, Andreas Anundsen og til og med Kristoffer Joner.. Vær så snill å tenk dåkke bare bittelitte grann om, før man tar stuten ved hornå og peisa igang på sosiale medier..

Eg huska når eg lurte meg te å kikka på sånne politiske debatter i barndommen, når Gro Harlem Brundtland og Kåre Willoch havna i nåken av sine legedariske ordvekslingar..

Kåre Willoch va ein mester te å provosera Gro Harlem Brundtland, med sine overjordiske vokabulare evner, ofta krydra tjukt med humor av diverse formar.. Som oftast sarkastisk, men og mye lun og fin humor..

Men hu Gro va ikkje verre enn at hu stort sett klarte å ro seg iland, på ett eller aent vis.. Hu kunne snakka for seg hu og, for all del.. Men uansett kor fandens uenige dei to kunne vær, så blei det aldri skittentøy stygt..

Det gjekk stort sett høflig for seg, sjøl om det kunne bli oppheta.. Der har nok nåtidens politikerar nåke å lera..

 

F.eks huska eg godt ein tv debatt når det blei stilt spørsmål te Kåre Willoch, om han va den borgerlige statsminister kandidaten.. Ellår huska godt va gjerna å ta hardt i, men eg kom ivertfall på det igjen, når eg så det på Youtube.. 😉

“Om det kan jeg vel si, at dersom jeg skulle bli spurt så ville jeg ikke kunne finne det riktig å svare nei.. Svara Willoch, med glimt i auga..

Og litt seinare i samme debatt, så går Gro langt i å konstantera at Kåre va den borgerlige kandidaten..

“Så er saken den at det er Høyre som er sterkt dominerende, og det er Kåre Willoch som er den borgerlige statsministerkandidat..

Hvorpå Willoch svara kjapt, te latter fra salen..

“Mente du det skulle være ett skremsel…?? ..

Det va sånn han heile veien forsøkte å bringa Gro ut av fatning, for det va vel ingen hemmelighet at Gro hadde ett lite problem med å styra temperamentet sitt..

Men det blei alltid gjort på ein høflig fin måte.. Arrogant og knallhardt, men ofta med mye humor.. Og nesten alltid fjes te fjes..

 

Ikkje sånn som nå… Kor man sikkert sitte på kvart sitt kontor, og slår laus på tastaturet så ville dyr på jakt.. Og ler rått av sine egne stygge utsagn om den andre, og når man spør rådgiverne sine om man kan skriva nåke sånt..

Så tør garantert dei ikkje anna enn å svara ja, med frykt for at jobben ryke om de svara nei..

At man sende motstridige signaler te den kommande generasjons politikerar, så nå lære på skolen at det e nulltoleranse for mobbing.. Ja, det ser det ikkje ut som at e så voldsomt viktigt..

Så lenge man får tøffa seg litt på Facebook og får litt meir “Likes” te profilen sin.. Tjera vena meg… Og detta e voksne folk så e valgt inn av oss, for å tjena folket på best mulig måte..

Man kan jo bli matt av mindre, vettu..

Hu kunne jo bare holdt kjeft, eller i det minsta på ein smått humoristisk måte bare gratulert NOAS med alle inntektene “hu” hadde anskaffa de.. Så hadde sikkert saken vært død for lengst…

 

Også har me han sjakk “dude’en” Magnus Carlsen, så e i vinden igjen, ein av “Idretts” Norges store yndlingar.. Men så ivertfall ikkje har lært seg å tapa med stolthet endå, og oppføre seg heller så ein 3 åring i trassalderen når det gjekk skeis her i ukå..

Snakka om å vær ett godt forbilde altså, man må jo vara mann nok te å svara for sine feil..

Sånn så Bjørn Dæhlie gjorde i sine glansdagar, når han gjerna gjekk på ett forsmedelig surt tap.. Eg kan ikkje huska at han stakk fra ein pressekonferanse for å furta på ett hotellrom..

Neida, han stod rakrygga og tok imot spørsmål, og sa gjerna at idag va eg ikkje god nok og tapte heilt fortjent..

Det e sånn man blir legendarisk i mine auger..

 

Ellår episoden med John Arne Riise her for nåken år siå, når han forsåvidt hadde begynt å bygga seg opp igjen itte alle skandalane opp gjennom årenes løp..

Men så fekk han forsåvidt gjennomgå litt i Claus Lundekvams sjølbiografi.. Og det blei ett mediehysteri uten like..

Det blei påstått i bokå at Riise hadde hatt besøk av 3-4 jenter på rommet, under ei landslagsamling.. Men Riise gjekk ut og benekta heile saken og påstod at det bare va tull..

Altså, der burde jo bare Riise kjørt på, istedet for å benekta.. F.eks så kunne han jo bare uttalt at Lundekvam, så ikke fekk med seg hverken spillermøter, treninger eller lignenede..

Umuligt kunne ha fått med seg at det ikkje gjekk 3-4 damer fra hans hotellrom på ein dag, men minst 8-9 damer og ett par menn..

Så hadde den saken sikkert blitt lagt død, før det hadde blitt ein sak i det heila tatt..

 

Ett par ordtak te den siste ukå’s begivenhetar, det må vel vær at “Hovmod står for fall” .. Ellår f.eks “Beskjedenhet er kunsten å se ydmyk ut når man forteller folk hvor dyktig man er” ..

Og bare for å ha det sagt..

Eg har hverken sverta, baksnakka eller hetsa nåken i detta innlegget… Kun kommet med velmeinte gode råd og observasjoner om ett par ting, så forsåvidt har bedekt media dei siste dagane..

Jaja, akkurat det om John Arne Riise va forsåvidt ett sånt i ittepåklokskapens navn råd da, men som sagt..

Man får jo ikkje diplom for det alikavel… =D

//Sponset Innlegg//

 

 

Det e ingen hemmelighet at det å fiksa kalendergaver ikkje akkurat e det man gleda seg mest te i førjuls stresset.. Så e det heller ikkje her i huset..

Og ein aen ting e jo at det jaggu meg begynne å bli rimelig dyrt itte kvart..

Spesielt med 4 små i heimen så har lyst på kalender.. Me har faktisk droppa heile pakkekalender greiene itte Mini’en kom te verden.. Fordi det blir altfor dyrt og sinnsykt tidkrevande..

 

Men, Flokken må jo få seg kalender.. Det e tross alt ein god tradisjon så skapa litt kos om morgenen, bygge opp spenningen og ikkje minst e med på å laga ein slags nedtelling te julekvelden..

I år har me vært så heldige å bli sponset av LitenGave.no sine 24 Kalendergaver pakke..

Og akkurat den modellen der e heilt genial.. De har kalendergaver te barn fra 3-10 år og i 2 pris kategorier.. Den eine kosta 299 ,- og den andre 500 ,- pr/stk.. Heile tanken bak detta e jo heilt genial..

Her kan man bare stikka inn på deiras nettsider, og bestilla den pakken man ønske.. Og vipps så va man ferdig med å lura på ka man ska kjøpa i kalender gaver te kidsa i år..

 

Og tar man ett søk på nettet for å sjekka pris på diverse andre kalenderar, syns eg absolutt ikkje det e nåke skremmande pris heller.. I forhold te ka man får i pakken..

Men uansett kossen man snur å vende på det..

Så blir det akkurat kor lettvint det e, så tiltale meg mest.. For all del, nå har me blitt sponsa for å skriva om detta produktet.. Men når me fikk pakken med kalendergavene, blei eg faktisk ganske overraska over kor mye man fikk for pengene…

Eg ska vær så ærlig å sei at me muligens ikkje hadde tatt oss råd te den dyraste pakken, ivertfall ikkje te alle.. Men begynne man å kjøpa ein liten ting her og ein ting der, for å laga ein pakkekalender sjøl.. Fordi man trur at det e billigare..

Så e det jo enkelt å rekna ut 24 ganger f.eks 50 kr.. i hver pakke, såpassa må man jo legga i det vettu.. Det e jo ikkje så mye penger kvar for seg, tenke jo garantert mange nå…. Men det e faktisk 1200 ,- spenn te sammens..

Kjøpe man den dyreste pakken hos LitenGave.no, te 500 ,- og deler det på 24 så blir det jaggu meg ikkje så dyrt som man tror.. Då har man ca betalt 21 ,- pr pakke ..

 

Overrasket nå ?? … Det blei ivertfall eg..

Og itte å ha sett ka man får i ein Kalendergave pakke, trur eg ikkje kidsa blir skuffa…

Pluss man slippe å gå å vasa i butikken, for å finna deia kalendergavene..

Heilt Genialt vettu…

 

//Sponset Innlegg//