Eg skreiv denna i vinter.. Når eg gjekk på ein smell med både Kånå og flunså.. Og syns rett og slett den fortjente ein liten reprise..

Eg satt ivertfall å hiksta litt av latter sammen med Kånå, når eg leste den høgt for na her i kveld.. Tjera vena meg.. Alt eg finne på å dela med dåkke.. Eg må jo ha hatt feber når eg skreiv detta og.. =D

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Jaja.. Les i vei..

Manflu..

Eg e sjuk idag.. Skikkelig sjuk..  Så sjuk at eg fader meg ikkje klarte å gå på jobb..

Eg sjangla ut på badet i dag morgens, som ein pjuskete hannkatt med pelsen på vrangå.. Tømte tanken og skvatt te himmels, når eg så meg sjøl i speilet..

Ein tilårskommen uteligger hadde vært meir representabel, enn mitt raggete utsjåande..

Augene stirra mot meg som 2 utståande pipestilkar, omtrent som E.T ..Nasen va raudare enn ein innbarka alkoholikar sin, og tett som ein overfylt støvsugar pose.. Kroppen kjentes ut som 40 teppebankerar hadde gått laus på den..

Eg skalv av feber og rista av kulde.. Ingen god combo, når man prøve å pussa tennå..

 

Itte å ha høytrykkspylt andletet for tannkrem rester, så hadde tatt turen fra øyra te øyra.. Fekk eg trødd på meg arbeidsklærnå, itte ein anstrengelse uten like.. Hjølpe meg.. Eg måtte bare innsjå at dagen idag, ikkje kom te å gå av seg sjøl, det va nå ivertfall heilt klart..

På vei te kjøkkenet prøvde eg å kvela ei hosteria.. Og blei nesten ei stund engstelige, for at den eina lungå lå igjen, i albuen..

Eg stod å lytta ei stund, for å sjekka at eg ikkje hadde vekka halva huset.. Eller, å sei at eg stod e vel gjerna ikkje heilt sannferdig.. Ei ensom fåra på ein fjelltopp i storm, hadde nok stått stødigare enn meg.. Der eg stod å svaia på golvet..

Det va musastille i heimen, så eg hadde tydligvis ikkje vekka nåken.. Eg luska meg bort te kaffimaskinen, skrudde den på og gjekk for å henta ein kopp i skapet.. Men holdt på å gå rett i bakken, når eg strekte meg opp.. Jaja, sikkert ingenting ikkje ein Ibux eller 2 kunne fiksa..

Men for sikkerhetsskyld sjangla eg ut på badet, og fant febermålaren..

Oops.. 39,6.. Best å ta ein Ibux te, tenkte eg.. Og gjekk samma rutå tebake te kjøkken, trykka på kaffimaskinen og kom akkurat på at koppen fortsatt stod i skapet.. Tjera vena meg, i forfjamselen når eg sko skyndta meg å henta koppen, skalla eg hovudet i den åpna skapdørå..

Dørå smalt igjen med ett brak, og eg gjekk rett i bakken..

Kånå kom springande fra soverommet i bare truså, og fant E.T liggande strekk ut på gulvet, kaffien rant ut i lausa luftå og eg såg Melkeveien komma mot meg, i lysets hastighet..  Kånå skvatt ett par meter bak over, når hu skrudde på lyset og såg min vakre fremtoning, denna morgenen..

– Ka i helsikke e det så foregår her inne.. ? .. Kauka hu ut..

– Eg sko bare …  Rakk eg bare å begynna..

– Herreguuuud.. Du ska alltid bare nåke du… Avbrøyt hu, mildt sagt irritert..

 

Hu kikka på kaffimaskinen, så vrei dei siste dråpane av kaffi ut av kapselen.. Mens det flomma over fra beholderen i bunnen, og ut på kjøkkenbenken..

Så kikka hu på meg igjen.. Og fekk ett nåke mildare utrykk i andletet..

– E du sjuk… Spurte hu..

– Neeeida, bare litt dett i dasen.. Svara eg.. Så overbevisande så mulig..

Kånå la håndå si på pannen min..

– Hjølpe meg.. Du e jo kokvarme jo.. Sa hu bekymra..

– Neida, hadde bare 37,9.. E ikkje meir enn ka eg jobba av meg det.. Prøvde eg meg med..

 

Men Kånå treiv febermålaren ut av nevane på meg, og skrudde an på igjen.. Og 39,6 lyste mot hu, så fullmånen på ei stjerneklar natt..

– Forbaska dust.. Du kan bare glemma å gå på jobb idag.. Sa hu strengt, og durte ut på soverommet igjen..

 

Eg karra meg opp fra gulvet igjen, og fant mobilen.. Mens eg prøvde å finna nåken andre grunnar, enn at Kånå ikkje lot meg få gå på jobb, å sei te kjøreledaren min.. Men fant ut at det e som oftast best, å sei sannheten.. Så eg sa sjølsagt at eg hadde feber, og sannsynligvis måtte melda pass idag..

Eg nevnte ingenting om Kånå sitt forbud.. Tjera vena meg..

Får vær måte på kor mye sannhet man fortelle.. Og forbante meg sjøl øve å ha skalla i kjøkkenskap dørå.. Hadde eg ikkje gjort det, kunne detta gått nåkenlunde bra detta.. Og eg kunne vært på vei te jobb nå.. Men, sånn så formen utvikla seg, e eg vel glad eg måtte bli heima..

Eg tippa såvidt 40 tallet, før feberen gjekk sakte men sikkert nedover igjen..

Man ska jo ikkje gå på jobb, når man e sjuk.. Men man legge automatisk terskelen litt høgare, når man drive for seg sjøl.. Enn om man bare e ansatt.. Alikavel, så va det vel likagodt eg va heima idag.. Sett oppførselen min denna morgenen, i betraktning..

Det kunne jo gått skikkelig gale, om eg hadde fortsatt i samme duren, på jobb.. Forsåvidt..

Så eg har tilbringt dagen strekk ut på sofaen, unna ett varmt teppe.. Med vekslande periodar med nåkenlunde oppegåande form.. Bare for å bli sendt rett ner i kjellaren igjen, når neste feber ria sette inn.. Det e jaggu meg ikkje ofta eg må ner i “kjellaren”, og eg e sjeldent sjuk..

Men, i ny og ne.. Så blir eg jaggu meg skikkelig utslått av flunså.. Denna her såkalte “Manflu’en” ..

Det går som oftast 3-4 eller 5 år, mellom hver gang.. Og nå va det visst min tur igjen.. Skikkelig god timing, i kaoset med flytting, litt oppfriskning av rekkehuset og det å ha ein Flokk med 4 galne ungar i heimen..

Men plutselig, så e eg heilt sikkert frisk igjen..

Eg ska ivertfall ikkje måla feberen imårå.. Før eg går på jobb.. Når eg tenke meg om, så ska eg bare lura meg ut dørå, med ein gang eg står opp..

Så mulighetene for å gå på ein smell, e minst mulig..

Heilt klart… =D

God lørdag Folkens.. Det e ein regnfull og trist lørdag me har fått, itte nåken uker med ein liten smak av sumar.. Ivertfall her på det gode Vestland.. Eg hadde forsåvidt mange planer for helgå, men sjekka værmeldingå hadde eg jo sjølsagt ikkje gjort.. Ikkje det at det gjerna hadde vært te så mye hjelp.. For her på Vestlandet kan me fort få sol, når det e meldt regn.. Og omvendt..

Ein gang når me sko beisa gulvet på terrassen våras, itte me hadde kjøpt vårt første hus.. Og både Yr og Storm meldte strålande sol heila helgå.. Så åpna himmelen alle sine sluser, ca 2 minutt itte me va ferdig..

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Ei litå men høyst effektiv ittemiddags byga, vaska vekk 4-5 timars hardt arbeid på 15 minutt.. Mildt sagt fortærande.. Men sånn e det her.. Man må nærmast rekna med at man kan få oppleva alle årstider, i løpet av ein dag.. Det e sikkert litt av sjarmen med å vær Vestlending, og gjør at me strømme som pissemaur te strandå.. Når man plutselig får litt uventa sol.. Og lika snart suse me heimover igjen, når sumaren lika uventa stenge dørene.. Før me står i full oljehyra og grille middagen, fordi grillmat ska me jaggu meg ha..

Det e jo tross alt sumar ifølge kalenderen..

Så må eg bare bøya meg ydmykt i hatten, og takka nåke så inni granskauen for tilbakemeldingane og engasjementet på det forriga innlegget.. Hjølpe meg, altså.. Ikkje i min villaste fantasi hadde eg trudd at det sko ta sånn av.. Det har jo nesten vært rødglødande i kommentar feltet på Facebook siå.. Eg va jo sikker på at nå hadde eg lagt hovudet på hoggestabben, og tenkte at detta blei for drøyt.. Ka i all verden e det han gjør på, liksom.. Eller trur han e.. Og va jo pisseredde for å bli så te de grader jekka ner..

Men den gang ei.. Det va jo så mange flotte og varmande ord, at eg nesten blei rørt der eg satt og kikka gjennom igårkveld.. Så Tusen Hjertelig Takk..

Forsåvidt va planen å skriva ett innlegg igår kveld.. Men eg makta rett og slett ikkje å få nåke ner på “papir”, så overvelda va eg nærmast.. Eller va det Halle Berry sine eskapader i Catwoman, som effektivt og presist avleda oppmerksomheten min mot boksen på veggen.. Der hu smaug seg rundt i minimale kleshabitter, sendte sultne blikk i alle retningar før hu vandra inn i solnedgangen med ein bakende som vugga såpassa forførerisk, at eg nesten blei sjøsjuk..

Eg e usikker.. Men til og med Kånå rista på hovudet, når eg satt som hypnotisert og vugga hovudet i takt med stumpen te Halle Berry, i slutten.. Før hu mildt irritert reiste seg og proklamerte at hu gjekk og la seg..

Hu la te ett mindre mildt – Herreguuuuud.. Når eg hverken gjorde mina te å svara eller reagera på det hu sa.. Sjøsjukå ga seg lika fort som den va kommen, og eg va tebake te min egen verden.. Kor “Kjettå” stod og gneldra misfornøyd i trappå.. Tjera vena meg.. Kvinnfolk e egentlig litt som kattar, man vett jo aldri kor man har de.. I det eina øyeblikket kan de ligga og mela fornøyd i armkroken din, før klørnå plutselig sprette ut i full blomst.. Uten at man han fanaring om koffår, før man får tenkt seg om..

Bodå frista svært lite igår kveld, så eg fant fjernkontrollen i ein fart.. Sendte Halle Berry sin digitale forheksande stump inn i flatskjermens svarte hull.. Og jogga nerøve trappå mens hjernen jobba for fullt, med å finna på ett comeback av avgjørande kaliber..

Kånå stod med vasken og pussa tennå, tannkrem tøyt ut av kjeften og augene i speilet såg trøtte og oppgitte ut.. Itte nok ein heisatur i ein heseblesande småbarnshverdag.. Eg lente meg forsiktig inn te dørkarmen, og betrakta amazonen min i stillhet.. Som har satt 4 barn te verden, styre hverdagen med stø hånd og heilt sikkert har sin fulle hyre med å håndtera sitt 5 barn.. Nemlig meg.. All verdens Halle Berry stumpar, hadde slitt med å følga denna damå sin innsats, hjerterom og sødmefulle omtanke for sin familie..

Ein dag med Flokken hadde forvandla kvinner fra uovervinnelige filmgudinner, med forlokkande stumpar.. Te skjelvande vrak som tumla gjennom livet, i ein konstant frykt for å bli avslørt.. Vil eg tru..

Men ikkje Kånå.. Hu tar hverdagen på strak hånd, uten så mye som ett ukvemsord.. Man kan ikkje anna enn beundra ein sånn hengivenhet og utrettelig hverdagsvilje.. Så eg endte sikkert opp med ett fårete, men smått sjarmerande og beundrande smil.. Der eg stod og betrakta denna fantastiska damå.. Så når Kånå oppdaga meg, der eg stod innte dørkarmen og kikka på na, med hovuet litt på skakke.. Då sa nok ett blikk meir enn ord nåken gang kunne gjort..

– Ka e det.. ? .. Spurte hu skjelmsk .. Itte nåken gnistrande sekund..

Nåken ganger komme comebacket av seg sjøl, uten ord og andre vel utprøvde virkemidler.. Kånå smaug seg forbi meg som ein Puma.. I ei utvaska t-skjorta, håret i hytt og pine mens hu sendte meg blikket.. Det samma blikket man av og te får, når man ikkje har spist på lang tid.. Og ein mitraljøse av følelsar ilte gjennom kroppen min, som ein stim av elektriske ål.. Catwoman va meir eller mindre detronisert ut av Fatter’s tankerekka.. Av ei småslitt, trøtt og heilt vanlig 4 barns mor..

For alle verdens Catwoman liknande skapningar, med ett utsjåande man blir slått i bakken av.. Når ikkje ei uovervinnelig Kåna med ein Flokk på 4 te knærnå eingang.. Når man bare får tenkt seg litt om..

Det e ivertfall heilt sikkert…

=D

Me har vært å bada idag, på strandå inne hos Søster mi.. Me har forsøkt i 3 dagar nå å komma oss inn, men ett eller anna har kommen i veien.. Mandag kom regnet, igår kom eg for seint heim fra jobb men idag sto lykken oss bi.. Og me fikk endelig kommen oss ut på badetur, igjen.. Flokken va rimelig klar, itte å ha blitt skuffa dei 2 første dagane i ukå..

Når eg kom heim idag itte jobb, så va eg egentlig klar øve at me sko avgårde å bada.. Men eg hadde det forrige innlegget på tungå, og stupte bort i sofaen for å få det ut, itte at middagen va fortært..

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Somme ganger når ting ligge å murra i hovudet, så må eg bare få det ut så kjapt som mulig før eg har mista tråden i det.. Så eg tenkte det va best å ivertfall få starta på det innlegget, før me sette avgårde på badetur.. Eg satt vel litt i min egen verden og fikk ikkje heilt med meg Kånå, som hasta rundt i heimen og masa på meg om å få rævå i gir og lignande.. Så før Kånefilteret slo inn hadde eg sluppet ut ein kommentar, som ikkje akkurat gjekk heim.. Mildt sagt..

Kånå sendte meg ett blikk, men snudde utrolig nok tvert om.. Og eg vendte oppmerksomheten tebake te pc’en, kor fingrane fløy over tastaturet.. Meir eller mindre totalt oppslukt av detta forriga innlegget..

Ei litå stund seinare va det blitt bemerkelsesverdig stille i heimen, innlegget va nærmast ferdig så eg reiste meg opp for å kikka itte Kånå og Flokken.. Eg vett ikkje heilt koffår, men eg kikka tilfeldigvis ut stuevinduet der eg stod.. Og der nere på veien kjørte plutselig Kånå forbi, mens hu kikka meg rett i kvitauga fra bilvinduet.. Om ikkje nakkahårå har gått rett te værs av skrekk før, så gjorde de det ivertfall nå.. For å sei at det blikket meir eller mindre va morderisk, det e ikkje å ta for hardt i..

Han i Midten va sjølsagt “missing in action” når me sko gå, og det va det hu hadde forsøkt å gi beskjed om før hu ba meg om å få rævå i gir.. Når eg sjølsagt plumpa ut på djupt vann, med ein nåke småhissig kommentar tebake..

Hu hadde då bare resignert og tenkt at skitt au, då får bare den snåtten hu hadde av ein mann bli heima.. Og kjørt på leit itte Han i Midten, som hu forsåvidt hadde ein mistanke te kor va.. Itte at sjokket hadde gitt seg og nakkahårå va på vei ner igjen, fant eg ut at her va det best å handla raskt.. Så eg spurta ner trappå, trødde i skornå og sprang som ein ungkar bort te veien.. Og håpte at Kånå kom denna veien igjen..

Eg såg hu kom litt borte i gatå itte ett minutt og to, og av ein eller anna grunn slengte eg opp tommelen og skrudde på sjarmørblikket og håpte på det besta.. Eg såg meir eller mindre på Kånå at hu sterkt overveide om hu sko kjøra videre, eller stoppa..

Heldigvis stoppa hu.. Igjen hadde eg redda meg inn i siste øyeblikk, med ein eim av Bodlukt hengande øve meg i kupe’en.. Eg tenkte det va best å holda kjeft på veien inn te strandå, og heldigvis laga Flokken såpassa sjau i baksetet.. At Kånå så ut te å ha begravd stridsøkså, det va iverfall ikkje meg det gjekk utover.. Der hu manøvrerte oss stødigt innover, mens hu kauka kommandoer te galskapen i baksetet.. Det va faktisk ganske så avslappande å sitta der i passasjersetet framme, og for ein gangs skyld vær den som ikkje kjøre..

Eg holdt nesten på å sei det høgt, men klarte heldigvis å holda kjeft i siste liten.. Eg hadde vel forsåvidt sagt nok idag som hadde rykka meg nærmare Bodå, så det va ingen vits å utfordra skjebnen..

Itte me hadde parkert i gården hos søster mi og rusla ner te strandå, så fikk Han i Midten ett lite anfall.. Han ville at me sko rigga oss te på plenen bak om sjøhusene, for det va allerede litt folk på strandå.. Han får sånne små innfall av og te, når han gjerna ikkje e heilt i laget.. Når det ikkje gjekk heilt som han hadde tenkt, så tok det litt av ei litå stund før han fekk kjølt seg litt ner med ett bad.. For det va ikkje akkurat så steikje mye varmare i vannet idag, enn sist me va her inne..

Det va ett sånn slengtau som henge i ett tre der og, så litt energi fikk han brukt opp der og.. Me prøve jo liksom å ikkje ta så mye plass, når me e på sånne offentlige plassar..

Men av og te har eg ein følelse av at ting bare blir verre, når me prøva å kontrollera villskapen litt.. Stort sett e det besta å bare spela med, å heller overse litt av fantastrekene.. Det har ein tendens te å gå seg te då, og heldigvis så gjorde det idag og.. Han i Midten og Eldstemann slo seg sammen om å fanga krabbar, Litlajentå og Mini’en storkosa seg mens de vassa rundt og leka.. Og Kånå begynte på ett sandslott..

Eg lurte meg te å skriva ferdig detta her innlegget eg hadde begynt på, sjøl om eg fikk nåken småolme blikk fra Kånå..

Så når eg va ferdig reiste eg meg kjapt, å gjekk for å hjelpa Kånå med sandslottet.. Eg klara jo ikkje å stoppa når eg begynne med sånt nåke.. Ein gang når me va på Mallorca tok det heilt av, og slottet blei så inni granskauen svært og flott.. At folk som gikk forbi begynte å spør om de kunne få ta bilde av det.. Tjera vena, vettu.. Det blei ett sånt ambivalent øyeblikk, kor man va både stolt og flau.. Men mest flau, trur eg..

Så når ei dama som hadde kosa seg på strandå, kom gåande forbi og lurte på om hu ville havna i innlegget ikveld, hvis hu tok fart å hoppa opp i slottet me hadde bygd.. Så va det litt samme følelsen..

Det som om man hadde blitt tatt på fersken på ein måte, både som “Han i Bodå” og for å vær overstadig barnslig.. Sjøl om man “liksom” gjorde detta sammen med Kidsa.. Kidsa som te slutt nesten ikkje får lov te å leka med det Fatter’n holde på å laga.. Det e så gale vettu.. E lika jo at folk lika bloggen, men e jo og glad i anonymitets tilværelsens kamuflasje.. Man blir liksom litt forbausa av å bli gjenkjent, og e ikkje heilt vant med det..

Men tross alt burde eg gjerna ikkje bli så forbløffa, når me e inne på strandå hos Søster mi.. Dei fleste der vett vel kim eg e, alikavel..

Te slutt så fant me ut det va på tide å pakka sammen.. Me sko ein tur innom foreldrene mine med ein presang, så for at det ikkje sko bli så seint måtte me rusla.. Det ville jo ikkje dei 2 eldste, som for ein gangs skyld kosa seg sammen.. Eldstemann hadde akkurat fanga eit svært beist av ein krabbe, te å vær i strandkanten.. Som de satt og beundra oppe i bøttå.. Den va nesten så svær at den klatra ut av bøttå.. Te Mini’en sin store glede..

Men te slutt fekk me hanka de inn, og luska oss avgårde..

Mor mi diska opp me kaffi, lapper og is te kidsa når me kom.. Så “kveldsmaten” va i boks.. Flokken sprang rundt og brukte sine siste krefter, mens me foreldre fikk ett lite friminutt..

De holde seg stort sett rett rundt dørene, hos foreldrene mine..

Så man kan slappa ganske så godt av.. Man har liksom augene i de, uansett kor de e.. Når man sitte på terrassen deiras.. Og når me kom heim ikveld, så slokna dei 2 minste meir eller mindre før de traff lakenet..

Forsåvidt dei to eldste og, når det va deiras tur..

Så dagen i dag, den har meir eller mindre vært så vellykka som den kan bli.. Litt fantaskap, mye kos og bading før den blei avslutta i sofaen.. Som alltid..

Meir eller mindre utslitt.. Men mange minner rikare..

=D

Ein kompis la ut ein video på Facebook, av når datter hans scora ett flott mål med pannebrasken i Dana Cup igår.. Eg fikk det ikkje med meg før idag, men når eg kikka på videoen kom minnene fra ei fordums tid opp.. Den gangen eg va aktiv fotballspelar og “briljerte” i 6 divisjon for Falkeid IL .. Eg spilte stort sett spiss, men vikarierte litt på vingane og, alt itte ka formasjon me spilte..

Detta va jo i storhetstiden te norsk landslagfotball, med Drillo ved roret.. Så 4-5-1 blei flittig brukt.. Egentlig ein ganske så fleksibel formasjon, som fort kunne bli te 4-3-3 og..

Men, det va ikkje nåke taktikkforedrag eg sko ta føre meg nå.. For detta eminenta hovudstøtet vekka minner om ein gang eg scora, med hovudet.. Det e vel sikkert den einaste gangen eg har scora med hovudet, som igjen nok e årsaken te at eg huska det.. Me sko ivertfall spilla toppkamp i 6 divisjon på bortebane, langt inne i ryfylke mot Jelsa.. Me hadde ikkje så enorme forventningar te kampen, for Jelsa hadde virkelig vært i støtet denna sesongen..

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Men me hadde ikkje vært så aller verst sjøl heller, og lå lika bak Jelsa på tabellen, før detta møtet..

Eg huska me tok ein sånn skyssbåt fra Nedstrand øve te Jelsa, før me gjekk fra kaien og opp te banen.. Lagoppstillingen blei lest opp i garderoben, og eg fikk beskjed om å starta på topp.. Trenaren vår hadde som regel klare føringar for ka me sko foreta oss på banen, og siå eg ikkje akkurat e verdens høgaste person.. Va ein av mine oppgaver å forstyrra motstanderen sin keeper, på offensiv corner..

Sjølsagt hadde jo eg glemt ut det, ved første anledning.. Og stod å spente forsiktig i graset, ved 16m ringen når me fikk vår første corner..

Trenaren stod å kauka som ein gal på sidelinjå og prøvde å få meg på plass, men eg fikk det ikkje med meg.. Sannsynligvis stod eg vel å drøymte meg heilt vekk, der eg stod.. Men når ein medspillar nappa meg i armen, så kom hørselen på igjen.. Og eg spurta inn der eg hadde fått beskjed om å stå.. Og støyinfernoet på innbyttarbenken roa seg.. Men, å prøva å forstyrra denna her keeperen va lettare sagt enn gjort..

For han va ganske så svær, mens eg va heller liten.. Ivertfall sånn sett i forhold te kvarandre..

Så når corneren gjekk ga han meg ein dualige dytt i brystet.. Så eg fauk bakover mot 5m streken, og han stod igjen aleina på streken.. Fortumla og meir eller mindre i ubalanse snubla eg bakover, og forsøkte febrilsk å gjenvinna balansen.. Mens eg løfta blikket opp for å nåkenlunde orientera meg.. Eg rakk såvidt å sjå nåke svart i horisonten, før det smalt i pannå.. Det smalt så hardt at eg trudde nåken hadde gitt meg ein kilevink, så eg stod egentlig bare der å kikka forundra ikring meg, ittepå..

Det blei ett sånt “Hjernen e aleina” øyeblikk.. Jelsa spelerane stod å kikka forbløffa på meg.. Og eg tebake på dei..

Før ein skokk av medspillerar takla meg rett i bakken i ellevill jubel.. Eg hadde visst scora mål uten at eg fikk det med meg sjøl.. Ka hadde eg vore me på, som eg hadde gått glipp tå, som han i Vinskvetten synge.. Ballen hadde altså dalt ner i pannebrasken på meg, i ein perfekt bue.. Truffet optimalt midt i pannå mi, før den skaut fart rett i motsatt hjørna.. Og i mål..

Eg har vel egentlig aldri heilt sagt detta før, men ett av mine flottast mål noensinne.. Scora eg altså uten at å ha fanaring på ka eg gjorde..

Det e egentlig ganske så morosamt at eg, ivertfall ein gang her i livet har klart å væra på rett plass i rett tid.. Forsåvidt uten å væra klar over det sjøl..

Når kampen va over stod det heile 0-4, og me hadde gått seirande ut av toppkampen..

Eg kjenne jaggu meg at det kribla litt i gamle fotballbein, når man ser sånne videoar.. Men eg e ganske så overbevist om at den tiå e over for min del..

Man kunne jo spilt Old-Boys eller Bedriftsfotball, men eg trur gjerna det e tryggare å la vær..

Fallerte fotballspillere med timingproblemer og ambisjoner som aldri blei realisert..

E lika farligt som å gå på rulleskøyter med 3 i promille.. Minst..

Så det får bli med minnene… ???

Det å lima sammen det nya legohuset Litlajentå hadde handla inn, for bursdagspengene som formelig brant i lommene.. Det va ein meir møysommelig jobb enn eg hadde trudd.. På bildet ovanføre har klokkå blitt 23:00 og eg hadde fortsatt 5 poser med lego igjen.. 5 store poser.. Av dei 11 kraftige posene som detta hotellet hu hadde kjøpt inneholdt.. Grand Hotell..

Sjølsagt hadde Fatter’n sagt, at joda.. Eg sko ha huset klart te neste morgen eg..

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Men eg måtte kapitulera itte at andre etasje va bygd, igår, litt lengre enn på bilde altså.. Klokka tippa 01:00, og eg begynte å bygga så mye feil at lim ikkje akkurat va det optimale å holda på med.. Det blei litt vanskelig å retta opp igjen ein vegg som stod to knepp feil.. Så eg tok ein sjefsavgjørelse itte ett flygel, ein frokostdisk og ein 2 hotellrom akkurat va ferdigstilt..

Hadde eg fortsatt med byggingå, e eg redd det gjerna ikkje hadde blitt det resultatet Litlajentå hadde forventa..

Det med å lima Lego’en sammen, det tenkte eg når eg holdt på at eg absolutt sko begynt med for lenge siå.. Når man ser på dei 2-3 og gjerna 4 baljene med Lego, som dei 2 eldste gutalarvane har maltraktert te det ugjenkjenneliga.. Det e sikkert Lego for astronomiske summar som ligge i tusen knas, fint fordelt i dei forskjelllige baljene..

Opptjent på utallige bursdager, juleaftener og lignande.. Lego som dei 2 minste kunne ha kosa seg med nå..

– Jammen, me har jo alle tegningane te de.. Sa Kånå.. – Så me (les du) kan jo bygga de opp igjen, og lima de sammen då.. 

Akkurat der og då nikka eg samstemnd te Kånå.. Men klokkå 01:00 inatt, va eg ikkje lika overbevist om at det va ein god plan.. Ein ting e at det går litt tregare for seg når man lime sammen ett heilt nytt sett.. Men eg trur fremdriften vil bli betraktelig meir laber, når man må finna deler fordelt på alle baljene med Lego..

Og når man tar med i betraktningen at eg klarte å forsova meg såpassa kraftigt idag, at kjøreledaren min måtte ringa og vekke meg.. Då trur eg man skjønne at detta ikkje e ein aktivitet man sette igang med i ei arbeidsuka, ivertfall..

Når ein palle med papir plutselig finne ut at den vil gå komplett i oppløsning bak i bilen, og måtte stablast på ny..

Og man kjøre ståltånå på verneskornå rett inn i ett lite trinn, når man ska skunta seg inn te ein kunde.. Og nærmast flyr på hovudet rett i dørå, kun redda av ein umenneskelig manøver.. Som garantert komme te å setta kraftige spor i ein nåke mør beinmuskulatur, om ett par dagar..

Då skjønne man at det ikkje akkurat e min dag idag..

Det å bygga Lego kan fort sammenlignast med når eg begynne på ei god bok, for eg forsvinne heilt fra denna verdenen.. Og blir heilt oppslukt av det eg holde på med.. Heldigvis vett både Kånå og Kidsa detta, så de lar meg bare vær i fred.. Ivertfall med Legobygging..

Med boklesning kan eg fort gå på ein smell, og plutselig bli reven ut av fantasiens oppslukande verden..

Av ein knyttneve i skulderen fra Kidsa eller ett brøl fra ei smått irritert Kåna, som har prøvd å få kontakt i ett par timar.. Jaja.. Det går som oftast bra.. Sjøl om eg gjekk på ein smell idag morgens + moms..

Og det e heldivis bare 3 poser igjen med Legobygging, når eg komme heim idag..

Av dei 11 eg starta med igår..

???

Idag blei me velsigna med ein fantastisk sumardag, ein sumardag me ikkje har sett lignande av på lange tider.. Me sko egentlig inn å bada med strandå hos søster mi, men idag morgens ringte bror min å lurte på om me ikkje sko kjøra inn te Notholmen.. Egentlig ikkje ein holme, men meir ei litå halvøy med 2 små strender som møte kvarandre i midten..

Min og bror min sin barndomsplass kvar einaste St.Hans kveld, der me gjekk og bada når me va små og fanga reker og krabbe..

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Sjølsagt syns eg det va ein strålande plan, i detta nydeliga været me vakna te.. Me har vært der ein gang før.. Eg, Kånå og Flokken.. Når eg sko gjennomføra denna her utfordringen som gjekk som ein farsott på Facebook, for nåken år siden.. Kor eg jumpa ut i vannet tidligt i Mai, og holdt nesten på å stryka med når eg traff isvannet..

Men idag så sko de få oppleva Notholmen på sitt besta, med godt øve 20 varmegrader og strålande sol fra ein blå himmel..

Me pakka kjeks, husholdningssaft og solkrem, stua Flokken i bilen og suste innover mot min barndomsplass.. Der eg bodde fram te eg va 10 år, og grunnlaget for min barndomsverden blei lagt.. Midt i fjorden mellom Hervik og Skjoldastraumen, der Borgøy begynne eller slutta.. Alt itte kossen man ser det.. Me parkerte på vår egen Katthult, ei litå ekra som blei brukt te campingplass, fotballbane og andre lignande ting.. I gamle dagar..

Før me rusla nerover sjøbakken og svingte te venstre ner mot Notholmen..

Bror min og familien fra Bodø og mine foreldrene va allerede kommen.. Og Tante Marit, naboen våras i barndommen.. Itte ei litå stund kom både Tante Elin og Onkel Øyvind, begge på litt utradisjonelle fremkost middel.. Tante Elin hadde sykla og Onkel Øyvind kom i trebåten sin, med Kånå og dei 2 gutane deiras.. Det blei rett og slett nesten som ett lite slektstreff, der nere på Notholmen idag..

Ja, til og med søskenbarnet mitt Bjørn Olav kom nerom, han og familien har øvetatt Gurihuset som me kalla det..

Gurihuset, kor søster mi og bror te Bjørn Olav, dunka Onkel Ola med ei mugga vann.. Når han satt i fred og ro og ana ingen fare, og leste aviså på utedassen.. De hadde lurt seg opp på loftet, løfta litt på ein takstein og helt ei full mugga vann rett i pappen på Onkel Ola.. Det e nesten så eg huska brølet ennå.. Når Onkel Ola spratt dassvåt ut fra utedassen og hytte neven itte rampen, som stakk lattermilde te skogs..

Tjera vena meg.. Det va som om ein foss med minner flomma over idag, og overvelda ein småsleten Fatter’n.. Mens me kosa oss og bada..

Som den gangen eg og sønnen te Tante Marit, stod og lurte bak om naustet.. Når to sjøvante nabogutar kom inn vikå med den åpne gavlabåten deiras, på jakt itte makrell.. Kor me samla samen nåken skjeinesteinar, som me sendte utøve.. – Kast, Kast.. Brølte Edvin te Bjørn Egil, før me høyrte båten ga gass.. Me ramla fram i krampelatter for me klarte ikkje holda oss meir..

Og når me blei oppdaga, hytta de tolleknivane mot oss og lovte oss både det eina og det andra.. Men då va me allerede halveis på vei opp sjøbakken

Eller den gangen eg ramla på sjøen, inne ved naustet.. Sjølsagt med redningsvest på meg.. Men når far min sko dra meg opp, sklei han og på den sleipe kaikanten og stupte øve meg og rett i sjøen.. Te slutt måtte me svømma rundt naustet, og karra oss i land der det va ein liten slipp.. Tjera vena meg.. Det e nesten så eg huska dei søkkvåte tunge klærnå, mens me traska søkkblaute heimover te hu mor..

Det va ganske så nostalgisk å bivåna gutane som bada og styra på idag, fanga krabbe og reker te den store gullmedaljen..

Akkurat som far deiras gjorde, for ett kvart århundre siå + moms.. Der nere på Notholmen.. Ein plass som ofta samla heile familien om sumaren, både te store og små begivenhetar.. Det va ein slags samlingsplass, kor me bada og grilla og feirte St.Hans..

Og eg trur både Kånå og Flokken storkosa seg der nere idag.. Nett som eg gjorde i barndommen..

Dei 2 eldste ville ikkje heim, egentlig ikkje dei 2 minste heller.. Men Kånå lokka de med Burger fra McDonalds te middag.. Så då gjekk det seg te, men det va jaggu meg såvidt det va godt nok.. Og då e det gale.. Men eg forstår de eg, kan skjønna eg gjør det..

For det va ein liten nostalgisk reise inn i min barndoms verden idag.. Både når me va der, og nå i ittetid..

Notholmen leverte ivertfall te 20 i stil idag.. På alle måtar…

Hverken meir eller mindre…

=D

Me blei forvist fra heimen igår, siå Kånå sko stella istand te selskap igjen.. Så me stakk ein tur te byen for å kikka litt.. Det va nå ganske så greit og egentlig, å tuttla rundt nere i gågatå.. Istedet for å vandra rundt på Amanda Senteret, f.eks.. Nå som lekebutikken har slutta av i sentrum, begynne det å minka på fristelser nere i sentrum..

Kontra Amanda, kor det som regel blir ein einaste masesjau om å få nåke, fra me komme te me går..

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Og man har detta evigvarande kjøpesenter surret, som krype inn i øyregangane.. Sånt sett e det greiare med sentrum.. Gå og kikka litt i byen mens man gjerna treffe kjentsfolk og kjøpa seg ein kopp kaffi og gjerna ein is te Kidsa.. Så kan man gjerna ta seg ein liten pust i bakken på ein benk, når beinå blir slitne.. Det e liksom litt meir avslappande, rett og slett..

Men, itte bare 10 m ut i gågatå, så komme det ei jenta med nåke konkurranse greier, og ein haug med ballongar, igår.. For å lura oss inn på ett av byens spisesteder.. Ein konvolutt eg bare kunne vinna på, hvis eg åpna den foran ein servitør på spisestedet.. Greit nok det, men dei der hersens helium ballongane, dei kunne hu spart seg for..

For sjølsagt ville jo både Mini’en og Litlajentå ha..

Men det e med ballongar som med sånne kjæledyr de gjerna masa seg te å få.. Itte ett gnål uten like i mange månader.. Men, når de endelig har fått utysket i hus, e det kjekt i ca 5 minutt før de blir foreldrene sitt ansvar, alikavel.. Sånn e det med helium ballongar og, som de absolutt ska ha.. Men det e eg som må slita med de, resten av byturen..

Nett som 17 mai, kor man brøyta seg fram i mylderet av folk, og spinndyre ballongar som kidsa ikkje fatta interesse for meir.. Ballongar som bare e i veien, og gjerna hindre sikten for ein fortvila Fatter’n.. Som prøve å navigera gjennom folkehavet armert med heliumballonger..

Av og te så forstår eg ikkje heilt meg sjøl, der e g går å passa på at småtrollå ikkje mista ballongane.. Istedet for å bare la det stå te, og heller la ballongane stiga mot verdensrommet ved første anledning.. Litt ramaskrik ville det nok blitt, der og då.. Men forsåvidt hadde man blitt kjapt ferdig med det.. Nett som sånn hårfjerning med voks..

Men, men.. Eg fant ein løysning på det te slutt.. Så eg ikkje fikk ballongane smella inn i andletet heila tiå.. Og knytta de te håndtaket på vognå, såpassa langt nede at de ikkje va i veien meir..

Jaja.. Foruten dei her hersens ballongene hadde me ein fin tur i byen.. Kjøpte oss litt is, handla lørdagssnop og traff på litt kjentsfolk.. Det va hverken for mye eller for lite folk i byen, og man har ikkje detta her støysurret konstant dirrande i øyra.. Te slutt rusla me te detta her klatrestativet i enden av gågatå, så kidsa fikk utfolda seg litt..

Eg blei nesten litt smånervøs av Mini’en, som føyk te topps på null komma niks.. Men, det gikk jo bra.. Den guten har kontroll på motorikken, kan man sei..

Itte me hadde funnet bilen igjen og egentlig va på vei heim, kauka Litlajentå te.. – Sko ikkje me leka på ein lekeplass og da, Pappa.?? .. Og vitterlig hadde jentå rett, eg hadde jo lova de det.. Så eg vrei bilen øve te venstre og inn ein sidegata, rett itte me hadde svingt opp i Skjoldavegen.. Og kjørte nesten heilt opp mot Karmsundgatå igjen..

Der lå det jaggu meg ein litå grønn lomma, med ein liten lekeplass på..

Ein lekeplass som for all del gjerna hadde sett sine beste dagar, men som Kidsa alikavel storkosa seg på.. Det eg gjerna savna va kanskje ein benk og to, som voksne kunne parkert på.. Mens småfolket leka seg littegrann.. For strengt tatt så va det ei litå perla av ein plass, på det ellers så lite sjarmerande Flotmyr området..

Så hvis nåken i kommunen sko finne på og lesa detta innlegget.. Så kunne kanskje nåken gitt denna plassen bittelitt stell, vedlikehold og kanskje ein benk og 2..

Slenge med nåken bilder fra denna fine plassen, og ein koselig bytur heilt te slutt.. =D

Når man av og te går høgt ut, hende det at nedturen ofta e hard og brutal.. Å posta ett bilde av Ikea, uten å varsla Kånå om kor nærme man e..

Det va definitivt ikkje ett sjakktrekk..

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Sms’en kom ikkje meir enn nåken minuttar itte innlegget va posta.. Og somme ganger så vett man bare, at smiley’s med hjerter og slengkyss ikkje e anna enn kamuflert fandenskap i emning..

Når teksten e såpassa smørblid, at det blir for mye av det goa, og det går inflasjon i Kånå sin bruk av Smiley’s.. Så skjønne sjølsagt ein enkel kar, at man gjerna drog ein spøk “bitte” litt for langt..

Når Kånå har masa i lange tider om at hu absolutt sko hatt seg ein tur på Ikea, på ein måte..

Og når Fatter’n i heimen passere med 200 m avstand, og syns det va ein god ide å laga litt humor ut av det.. Så kan man gjerna ikkje forventa seg anna enn å få “silent treatment” resten av kvelden og må gå kanossagang lukst i Bodå, ved leggetid..

At eg aldri lære heller vettu… Det e nesten det versta…

Jaja.. Gonatt Folkens.. ??

På tur te Bergen med ett lass på jobb.. Når eg plutselig stivna te, begynte å kaldsvetta og fikk redselsfulle minner på netthinnå.. Før eg kom på at Kånå e jo ikkje med..

Puuuh..

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Det va nære på….. ??

Både eg og Kånå har vridd hovudet tørt, på ka me ska finna på for Kidsa i ferien.. Igår kveld så dalte me ner på telt-tur.. Me e begge vokst opp med biltur som dei første minnene fra ferie, i barndommen.. Så koffår sko me ikkje gi våre barn, ein liten smak på kossen me ferierte når me va små..

Stormkjøkken har me, ei luftmadrass og 2 finne me vel fram i Bodå.. Men så grunnstøtte planen våras, nesten før me hadde begynt å planlegga..

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Me har jo ikkje telt…

Herreguud.. Eg tenkte litt på foreldrene mine, for dei hadde ett skikkelig husttelt ein gang.. Men det må sikkert væra møllspist og moden for pensjonering.. Uansett va det ett helsikke å slå opp.. Det va bare mor mi som fikk det te, på mindre enn ein halv dag..

Ikkje trur eg nåken andre i familien har eit telt, så romma meg, Kånå og Flokken heller..

Så denna planen såg ut te å gå i vasken, før det egentlig va blitt ein skikkelig plan.. Men så seie Kånå, i ett lyst øyeblikk borte i sofahjørna sitt.. – Kan ikkje du se om nåken vil sponsa Bloggen din med ett telt da?? .. Eg kikka på Kånå for så å tenka at det va ikkje nåke dum ide..

Men så e det detta her med meg og selga både meg sjøl og bloggen inn te sponsorar då..

Eg har sendt litt mail rundtomkring innimellom, og snakka med bedrifter og butikkar eg levera te.. Som oftast har me gjerna øve ein kaffikopp kommen opp med ideen, om ett samarbeid.. Men sånn ellers, så trur eg at eg må vær Norges dårligaste bloggar på akkurat det å hanka inn sponsorer og samarbeidspartnere..

Eg e ganske så ukomfortabel på detta området og heilt sikkert altfor ydmyk, med tanke på sponsorer og samarbeid te bloggen.. Sjøl om til og med eg forstår at butikkar og bedrifter, har ein unik mulighet te å treffa nye kunder i beste “sendetid”, på ein måte..

Og gjerna i vårt tilfelle gjort med ein godslig og humoristisk vri, sånn at når man lese ei annonse eller reklameinnlegg på min blogg.. Så får man gjort det i samme pakken som dei fleste andre innlegg.. Og så ærleg og oppriktig som mulig.. Eg har og prøvd med dei eg allerede har hatt samarbeid med, å holda meg te noko som eg kan stå inne for..

At det på ein måte e nåke småbarnsfamilier kan relatera seg te og har bruk for..

Men eg liksom ikkje heilt typen te å gjør ein slik ting som å selga meg inn, sjøl om eg gjerna bare må innsjå at eg for lengst har passert kriteriene for sånne ting.. Med mengden av unike leserar, og ikkje minst alle våre følgerar på Facebook siå, med langt over 4600 staute følgerar..

Te at Bloggen e meir enn stor nok eller attraktiv nok for sponsorer og samarbeidspartnere..

Så detta innlegget får rett og slett vær ein invitasjon te ein eller anna som driver med telt.. Om dåkke vil sponsa vår spinnville litt øve gjennomsnittet store familie på 6, med ett dugande familietelt..

Så ska me ta det me oss på tur, og virkelig testa det te alle yttergrenser som finnes.. Det trur eg kan sei, med handå på hjarta..

Og sjølsagt skriva om både teltet og opplevelsane våre på tur.. Eg trur nesten oss på telt-tur komme te å vær ein høydare, sånn bloggmessig.. Det e nesten så eg ser forviklingane og utfordringane føre meg, allerede..

Før me hverkan har reist eller anskaffa oss telt..

Så e akkurat du ein butikk eller bedrift som drive med telt… Send oss ein mail på [email protected] då..

Og få teltet ditt testa te det ytterste.. Det trur eg ikkje e å øvedriva.. Og ikkje minst omtalt med mye humor, ærlighet og sikkert ein liten dose hverdagsgalskap..

Eller kanskje det retta orde då blir, feriegalskap..

??