[su_animate type=”fadeInUpBig” duration=”3″ delay=”1.7″]Det e egentlig litt stort det… Å ha klart å hanka inn ein såpassa stor Aktør te samarbeid med Bloggen… Men, så igjen.. Det e jo ett lite tegn, på at bloggen vår e av god kvalitet, interessant for annonsører og populær blant sine leserar … Og om eg kan få lov te å sei det… Så e eg ikkje så reint lite stolt idag… Men…. Det e dåkke leserar eg kan takka detta for, fordi dåkke lese, like og dele så mye som dåkke gjør… Så 1000 millionar takk, te dåkke … Ja …. DU.. Som lese bloggen min… Dåkke e supre altså… Ps.. Meir om detta samarbeidet, komme heilt sikkert, i nærmaste framtid… =D [/su_animate]
[su_divider text=”Gå til toppen… ” size=”6″ margin=”20″]
Ellår eg såg ivertfall på tv… Kånå satt me nasen ner i laptopen sin……
Men, itte ei stund, så oppdaga eg, at eg satt og såg på Disney Channel… Mi dyrebara voksentid, brukt på barne tv… Miles from Tomorrow….
Eg prøvde å tenka tebake, på koffår eg ikkje hadde skifta kanal, men det va bare ett stort hål i hukommelsen.
Sannsynligvis, har eg hatt ein liten “Restart” … Fysst full “Shutdown”….. Så ein “System Reeboot”
Kan ikkje forstå nåke aent.. ..
Alle med meir, enn mot normalt med ungar i heimen, kan nok relatera seg te det…
Trur eg…..
Det e akkurat se ein sånn “Jordfeilbrytar” se slår inn, før det blir full “Breakdown” i operativsystemet…
Ei litå “Hjernen er alene” stund…..
Ellår “Lyset e på, men ingen e hjemma” øyeblikk om du vil..
Det e sunt med sånne små justeringar av og te, ellår nesten påkrevd…
Hvis ikkje kunne man endt opp med formatert harddisk, og gjedna blitt henta av dei med kvite frakker …
Men, det kan faktisk vær ganske så skummelt, med sånne “øyeblikk” innimellom og….
F.eks hvis man har ei pratesjuke Kåna.
Då kan det vær på grenså te farligt, om man ikkje passe seg…
Alle har vel “slukt lyset” ein gang, mens Kånå e inne i ein laaaaaang avhandling om nåke, for henna, infernalsk viktigt.
Men for deg, totalt uinteressant.
For så og våkna te ett spørrande fjes, rett føre deg, se vente på “rett” svar…
Ett svar, se du ikkje har den fjernaste aning om ka bør vær…
Du prøve å skru tiå tebake, men det e tomt…
Uansett kossen du prøve å komma deg ut av den knipå , så går du på ein smell av uante dimensjonar….
Men gjennom årenes løp, har eg opparbeida den rutinen, at eg lagre stikkord underveis, når Kåna sette igang med, for meg, meiningslause tirader av informasjon, i ny og ne…
Og når det plutseligt blir stillt, å hu har satt det spørrande fjeset imot meg…
Klara eg for det mesta og svara på tenærma korrekt vis….
Men tebake te igår…
Eg satt altså i sofaen, og lurte på kor eg hadde vært, den sista stundå…. Kånå va det ingen vits å spør, hu va heilt opppslukt me pc’en…
Miles from Tomorrow va opptatt, ein eller aen plass i universet… Ungane sov…. Jaja…..
Eg tenkte at eg burde gjedna oppdatera bloggen… (E gale og, EG bloggar…..Eg har jo meir ellår mindre tatt ett omdømmemessigt selvmord i Yrkessjåfør miljøet..)
Men det va tomt…..
Abslolutt null skrivekløa…. Kikka litt på nettet itte ide’ar, men fant ingenting….
Klara ikkje å skriva nåke , bare for å skriva hellår….
Lurte litt på om eg va “tømt” for kreativitet itte “reeboote”n” …
Om det rett og slett hadde forsvunne nåken “drivere” te den “hardware’en” …
Men så slo det meg….
Ka har skjedd idag…. Eller i går då, forsåvidt….
Eg våkna, sto opp og gjekk på jobb…… Blei ferdig på jobb…. Kjørte hjem…… Spiste middag….. Hjalp litt te med lekser….
Spiste kveldsmat…. La ett par ungar…. Sette meg foran tv’en…. Blackout…..
Det hadde absolutt ikkje skjedd nåkenting….
Ingen Mini vekkt om morgenen…
Ingen ravsinte Kåner….
Rett og slett ingenting , utover normalen…. Eller unormalen…
Det har bare ikkje skjedd nåke av betydning, se har vekka inspirasjonen i meg….
Hjølpe meg….
Men sånn alikavel… Eg har ikkje heilt truå på at det e vedvarande….
Itte ei helg fullt opp med tannverk, sjukdom og all slags aent dritt og lort.. Så va det godt å komma seg på jobb igjen.. Jaja, me blei invitert te foreldrene mine på middag, på søndagen. Så då va me nødt te å bytta pysjen ut med kler, men me slapp nå tross alt å laga middag. Så alt har ikkje vore svart.
Men, i helgå har det vært svært lite inspirasjon som har kommen dansande forbi meg, kan du sei.
Itte å ha døyvt smertende fra fredagens tannlegebesøk, med ett par iskalde, to sterke små kvite og depressiv musikk.. Drittvær, sure ungar og lite godt humør, i heimen. Men sånn e det, nåken dagar e verre enn andre, å denna helgå, då va det våras tur.. Men det e vel som det ska vær, me har det drit innimellom me og..
Det e ikkje te å komma foruten, at sånne periodar dukka opp, kor man slite med å vær positiv, smilande og sjå humoren i hverdagen…
For det e ikkje løye…
Når du står på toalettet, dagen e dritt og man står å nynne på ein Jan Eggum sang.. Så høyre du nåken som står å kviskra på gangen, før Mini’en komme spankulerande inn på badet, med hendå på ryggen.. Og rusle så veslevoksent forbi deg, der du står i ein tungsinding tilstand, mens mårenkaffien renne utav dg, og ner i doskålå.
Mens Mini’en kikka på deg med ett blikk, som lyse av fantaskap.
Sneipen strekke roligt håndå ut, og før du har fått tenkt deg om, har han kleisa dasslokket ner, før han spinne ut av badet, se ett prosjektil. Mens du høyre dei andre ungane spør an, om an gjorde det..?? Lamslått av ka som nettopp har skjedd, prøve man å få hjernen ut av hvilemodus, skrua av springen og åpna dasslokket.
Og ende opp med å feila, i absolutt alt, strålå går i hytt og pine, badet ser ikkje ut og jækelungane lere seg nåken nye ord, altfor tidligt..
Kånå komme springande, hu har jo høyrt bannskapen hu og.
Å når hu runda hjørna, ser meg som ligge på alle fira, med bukså på knærnå å “vaska” golvet, dassen og veggane med dasspapir, så dette hu om på golvet i latterkrampe, når eg får forklart hu hendelsesforløpet.
Så .. Nei.!! .. Då syns eg ikkje det e løye, ikkje i det heila tatt….
Me har 2 ungar i barnehagen.. Ein heilt fantastisk barnehage kor ungane stortrivest, og då gjør me foreldre det og.. I denna barnehagen får de alle måltidene, nåke som rett og slett e heilt ideelt for oss med ein skokk med ungar.. Men for ei litå stund siå så va eg på ett sånt felles foreldre møte.. Ett infomøte om barnehagens filosofi, forebygging av sjukdom og diverse andre praktiske ting.. Men det va ein ting te.. De hadde begynt med nåke som hette “Smart Mat”..
Smart Mat e grønnsaker, vann, reine råvarer og mindre ferdigmat.. Detta sko bidra te at ungane våras utvikla seg og lærte på best mulig måte..
Detta hørtes jo heilt fantastisk ut.. Me har jo i ett heilt tiår kava med å få grønnsaker og reine råvarer, inn i kostholdet te Flokken våras med vekslande hell.. I ein nåke meir enn normalt travel hverdag, så må eg jo bare innrømma at lysten, iveren og overskuddet te å ta opp kampen mot ett knippe litt øve gjennomsnittet viltre barn.. Som overhodet ikkje har lyst på betasuppa eller lignande, te middag.. Ja den e ikkje alltid så himla stor.. Så at barnehagen plutselig hadde bestemt seg, for at de ville ta den kampen for oss..
” Det blei rett og slett mottatt med stormande jubel og trampeklapp.. Gudhjølpe meg..
Men nå, så e eg ikkje lika sikker på om eg e så entusiastiske som eg va i starten.. For all del, det e jo kjempe bra at de får mye god og sunn mat.. Hjølpe meg.. Det e ikkje det.. Men det e jo ein kjennsgjerning at får du nåke inn i den eine enden, så e det alltid ein liten hake i andre enden.. Og nåke meir bokstavligt enn det, trur eg ikkje at eg får sagt det.. For i den andre enden så bobla det formelig over, pga av inntaket i den eine enden.. Og te dei så endå ikkje har forstått heilt sammenhengen her..
Litlajentå og Mini’en, har rett og slett tatt opp kampen med Fatter’n, om å vær “Promponautkongen” i heimen.. Det e ikkje måte på kor go gang denna “Smart Mat’en” har fått på gassproduksjonen, te dei to små trollå våras..
Ein dag her i vekå, så hadde de hatt “Hjemmelagd Gulasj suppa” te lunch i barnehagen.. Seinare på ittemiddagen så satt eg, Litlajentå og Mini’en å lekte med Duplo’en deiras, på rommet te Mini’en.. Plutselig smelle det så kraftigt at eg nærmast trudde ett batteri ellår nåke lignande, hadde eksplodert der inne.. Men så oppdaga eg Mini’en i forfjamselen, som står midt på gulvet med eit stolt flir om kjeften, og forkynne.. – Eg fist….Eg fist høøøgt..!! .. Eg kunne ikkje anna enn å humra og le litt..
” Så smelle det igjen rett bak meg.. Kor Litlajentå står med ett bestemt fjes nett som Kånå, og proklamere høgt.. – Eg fiste høgare !! .. Med stolthet i stemmen.. Tjera vena meg..
At det smalt, det va nå ein ting.. Men ka i all verden som va ingrediensene i denna “Hjemmelagde Gulasj Suppå”, det trur eg ikkje eg vil vita.. For den sneken som begynte å bre seg i rommet, den va nåke av det versta eg har kjent.. Når eg va med Farmor i fjosen å spadde kumøkk, va jo det som å bada i parfyme, i forhold te dei stinkbombene her.. Det nytta jo ikkje å lufta ein gang, for det va som om luktå limte seg fast i lausa luftå.. Den hang igjen i nasen, som smaken av tran sitte igjen i kjeften..
Ein anna gang, når eg i ittetid fant ut at de hadde hatt “Hjemmelagd Blomkålsuppa”.. Så satt me heile familien og kosa oss med ein film, i sofaen.. Men, plutseligt sprette Kånå te værs..
– Frooooode !! Du sitte ikkje her å fise meg nærmast rett i fleisen ? .. Kauka hu iltert ut, mens hu grein på nasen..
Eg.. Va faktisk heilt uskyldig for ein gangs skyld, men eg forsto jo glatt koffår Kånå mistenkte meg, først.. Eg hadde jo ei syndelista lika lang som Norges land, bak meg.. Men då va det Litlajentå som hadde sendt avgårde ein sånn “Snikande Sidevind Uten Lyd”.. Heldigvis for meg, va Litlajentå lika stolt som på rommet te Mini’en, og satt i sofaen med ett flir om kjeften, Jack Nicholson fliret sitt.. Mini’en slengte seg sjølsagt på, med ein brakfis.. Alle må jo få lov.. Til og med de to eldstegutane måtte rømma stuå.. Og te slutt så satt dei to “Promponautane” aleina igjen i stuå, og holdt på å le seg i hjel..
Mens me andre sto ute på trappå og gispa itte frisk luft.. Eg e sikker på at hadde dei to vore statistar i “Dr.Proktors prompepulver”.. Så hadde de ikkje trengt spesialeffekter, vil eg tru..
” Og når eg prøvde meg med ein liten formanande tale, om at detta gjerna va ein uting.. Så utbryte det litla trollet våras kontant..
– Jesus feis og..
Nåke hu tydeligvis hadde plukka opp av meg ein gang, når eg sikkert rettferdig gjorde luktå eg hadde spredd rundt om meg.. Så der stod eg.. Totalt utspilt av mitt eget utsagn.. Mens det gradvis opparbeida seg ein unison krampelatter, ute på trappå.. ” Jesus feis og ” Ubetalelig, vett du.. Og eg må jo få sei at eg slite jo litt med å springa i all beskjedenhet te barnehagen, å klaga på denna her “Smart Maten”..
Det e jo sunt og godt for ungane våras, og det e jo ikkje sånt at det skjer kvar dag.. Takka Jesus for det..
Så Tusen hjertelegen takk, kjære barnehage.. For at dåkke tenke på kostholdet te ungane våras.. Men ein gang ,når dåkke minst venta det, då ska eg jaggu meg ta hevn.. Og laga den “Hjemmelaga Gulasj suppå” te frokost , og servera te kidsa.. Før me levere de i barnehagen..
Talefeil e sjarmerande når dei små vokse te… Og Litlajentå våras e ikkje nåke unntak.
Me har opp te fleire ganger blitt sjarmert i senk av hennas vetlevaksne utsagn, kryddra me vokalar og konsonantar som komme litt i hytt og pine… Men nåken ord, må eg få sei at gjedna ikkje passe heilt i samen med ei tale yre, vetlevaksen og nysgjerrige litå tulla på 3 år, me ein bitte liten smule tale feil…
F.eks så har F ein tendens te å bli te P når di komme foran diverse vokalar og konsonantar… Som oftast går det jo fint (pint), og me syns jo hu e flinke (pinke), som prøve så godt hu kan å utrykka seg muntlig om det mesta… Men så e det deia her i utgangspunktet uskyldige ordå då, som får ein “litt” aen betydning, bare pga ei litå jenta sine “sjarmerande” talefeil…
Eldstemann hadde f.eks store problemer med å forstå koffår han absolutt måtte sei Svalereir, istede for “fugle”reir, når me va i Danmark i sommar…
Og Svaleungar istede for “fugle”ungar… Han kunne jo ikkje vita om det va Svale, stær ellår stork, så då meinte jo han at det va best å sei fugl…
Prøva og forklara koffår, va på ein måte heller ikkje nåke valg, liksom…. Også har du detta me omvendt psykologi, får man ikkje lov te no, ja då ska me jaffal gjør det….
Hjølpe meg, ka hadde me vikla oss inn i….
Heldigvis kom det ein eldre vaktmester kar på hyttå, han sko fjerna alle Svalereirå, så det ikkje kom så møkje Svaleungar….
Så fekk me forsåvidt løyst den floken… Men då sko jo vår eldstefødte sjølsagt ut på sommar”fugl” jakt…. Tjera vena meg, så va det på an igjen…. Eldstemann sprang rundt me håven, og Littlajentå for itte å hylte sommar”fuuuugl”, på sitt litt småvulgære vis…Gubbevaremegvel….
Jaja, eg får sei som an far min alltid seie…
“Det e ein øvegang, Frode” …..”Det e ein øvegang”
Men an seie aldri om det e te det bedre, ellår verre….
Mye blir skrevet og sagt om barne oppdragelse, den eine pedagogiske flotte måten, itte den andre.. Eg har ett inntrykk av at mange sånne bøker e forfatta av foreldre som kun har 1, 2 ellår ingen.. Og då meint for det samma, deiras perfekte lille småtroll.. Som aldri gjør ramp, alltid lye sin foreldre og aldri e i opposisjon mot sine skaperar..
Satt litt sånn på spissen..
Eg satt å leste litt i ei sånn bok, så Kånå hadde fått tak itte me fekk Eldstemann, igår kveld.. Altså.. Eg leste litt i bokå igår kveld.. Eldstemann fekk me for ti år si.. I denna bokå står jo absolutt alt om kossen du ska oppdra ungane dine på best mulig måte.. Sånn at man gjerna slippe å snakka med barnehagestyraren, om at din håpefulle ikkje har lov te å klatra øve gjerdet i barnehagen, for å gå på butikken..
Men e alt du lese i dei bøkene, muligens bare ein illusjon av ein virkelighet, som kanskje ikkje finnes.. Ein mal fra det perfekte ståsted..
Tidsklemma..
For eg trur at sånn e det gjerna ikkje.. Ikkje i det heila tatt, eingang.. Ivertfall ikkje hos oss med 4 ungar i hus, på 3,5,9 og 11 år.. Det gjekk stort sett flott itte me fekk Eldstemann og for så vidt når Han i Midten kom og. Men så begynte det.. 3 og 4 mann kom.. Klokka begynte å gå fortare, sjøl om det va dei samme batteriene som stod i..
Mens alt aent gjekk seinare.. Fryktelegen møkje seinare.. F.eks når man ska få på ungane kler om morgenen,.
Og du har ett sånn noenlunde tidskjema og følga, for å ikkje komma for seint på skole, barnehage og jobb. Så finne Litlajentå (Frøken Vil Ikke Mer) ut at hu ikkje ska ha den kjolen på idag.. Alikavel.. Det retta då, i følge bokå e å setta seg ner på huk i samme høyde som barnet og ha ein fin samtale, kor man lytte te barnets ønsker, uten og avbryta..
For så og svare, lika fint og roligt, at idag e det du som har bestemt.. At det e disse klærnå me ska ha på idag.. Med det resultat, at barnet lytter tilbake og godtar beskjeden din.. I følge bokå..
Men “in real life” får du ett skingrande “NEEEEI”, tebake… Uansett kor pedagogisk korrekt du prøve å legga fram beskjeden.. Man kunne jo tatt diskusjonen kvelden før, så hu fikk bestemma seg for klær då.. Men, tjera vena meg.. Då har hu jo fått ei heile natt te og ombestemma seg på. For det gjør hu uansett.
Og det står hellår ingenting, i bokå, om ka du ska gjør med Mini’en..
Som stikke te palings bortøve veien for å leka på lekeplassen, uten lua, jakka og sko på.. Mens du pedagogisk korrekt prøve å snakke med Litlajentå.. Samtidig har dei to eldste utnytta den plutselige pausen, te å ta av seg ytterklærnå for å se litt meir barne-tv.. Og tidskjemaet e sprengt allerede.
Eg fant ivertfall ingen kapittel om det i den bokå eg hadde..
Skjenning på barnet..
Igjen ska du ner på huk så du komme inn i barnet’s verden, få øyekontakt, for så å snakka roligt om at detta har di ikkje lov te. Beholda roen når barnet gjør uønska handlinger for å få oppmerksomhet. I mange tilfeller e ingen reaksjon, den beste reaksjon.. Står det i bokå.. Eg kunne jo nesten vært enige, og det høyres jo fornuftigt ut.
Eg syns bare det e ufatteligt vanskelig å setta seg ner på huk, få øyekontakt og sei te Mini’en.. At han ikkje har lov, på ein rolig måte, eller la vær å reagera..
Når du egentlig trenge gardintrapp for å henta ner igjen klatremuså..Som henge i gardinstangå opp unna taket, og hyle av fryd.. Høge på livet som ein bavian på speed.. Mens du prise deg sjøl lykkelige, for at du ivertfall har skrudd seksjonen fast i veggen.. Klart du kan gjør det ittepå, men det stod i bokå at det va viktigt og gjør det mens ulovligheten foregikk..
For ellers kunne det vær vanskelig for barnet og forstå koffår det fikk skjenn, og virka mot sin hensikt.. Yeah, right..
Spising og lignande…
Når barnet finne ut at han ellår hu, ikkje lika maten man lag te de meir.. Då ska man, ifølge malen i bokå, ikkje øvereagera.. Og heller lå barnet spisa den maten de ønske, resten av måltidet.. For ellers kan det bli ein negativ sak, og måltidet blir ein arena for konflikt.. Der og, så e eg tilbøyelig te og vær ganske så enige..
Men begynne 1, så smitte det øve på andre. Og så har man det gåande.
Han i Midten lika plutselig ikkje Lasagne meir, sånn heilt uten videre.. Så mens eg gjør mitt besta for å ikkje øvereagere, lika plutselig ikkje Mini’en Lasagne heller.. Kånå sitte og øveraegere så lite som hu kan, men totalt fånyttes.. Litlajentå lika heller ikkje Lasagne lengre, sjøl om det va livretten hennas i forrige uka..
Eg prøve og øvereagera endå mindre enn eg allerede har gjort, men så e det ein kjennsgjerning, Eldstemann e heller ikkje så glad i Lasagne meir..
Alle i flokken våras, har på 35 sekund, plutseligt tatt avstand fra Lasagne. Jaja, de får spisa den maten de ønske resten av måltidet då, men me har jo bare Lasagne.. Masse Lasagne..
Ikkje ein plass står det i bokå, kor du ska gjør av all Lasagnen, som e te overs ….
Utagering på butikk og andre offentlige steder..
Unngå handleturer når du eller barnet er lite opplagt.. Forbered barnet på ka man skal handle og ikkje handle.. Hold ditt eget humør oppe. Vær fokusert på barnet for å kunna avleda og skapa god stemning.. Står det i denna bibelen av ei bok om barnepedagogikk.. Sjølve fasiten te kossen man får kontroll på dine barn..
Men e det ein fasit for slikt.. For detta e ikkje lett.. Alt kan vær fryd og gammen når me sette ut på ein handle-ekspedisjon..
Alle e enige på forhånd om at me bare ska kikka og e godt preppa på forhånd, f.eks på ett kjøpesenter.. Heilt te man i ett komatøst øyeblikk, glemme seg ut og går forbi lekebutikken i vanvare.. Så spør gjerna Litlajentå om og få nåke, men man svare fint nei.. Hu blir mildt sagt pisse sur.. Alikavel, gjør man gjør alt for og holda humøret på topp..
Mens man forsøke å avlede oppmerksomheten hennas øve på nåke anna, som hu garantert ikkje lika…
Men det sko man ikkje gjort, for det har Eldstemann lyst på.. Så e han i gang.. Ein ny avledningsmanøver blir satt igang, på nåke man e bombesikker ingen vil ha.. Men på siå av den tingen, står det nåke Han i Midten har ønska seg i lang tid..
Herrreguuud….
Man tar med seg flokken på vei ut igjen som de fikk beskjed om på forhånd.. Men då får Mini’en øye på nåke han har lyst på, så har man 4 herlige små som skrike høgare enn ett skrubbsulten fuglereir stappfullt med måkekyllingar.. Folk kikke og lura jo på ka i granskauen som foregår her, kor fæle foreldre man e..
Humøret har sunket te frysepunktet, man prøve og holda maskå, og forsøke på alle mulige måtar å lokka flokken med seg ut i bilen.. Mens man lura på kor i alle dager detta skar seg..
Bilkjøring….
Bruk tid på forberedelser.. Barn liker å være forberedt på ting som skal skje.. Planlegg reisen sammen.. Snakk om alt det morsomme dere skal gjøre underveis, og la bilreisen bli mer enn en transportetappe.. Selg inn bilkjøring med å skape en sammenhengande serie gode minner.. Ta mange, korte turar, og parker mens stemningen e på topp..
Detta e i korte trekk ka denna berømta boka meina man kan gjør..
Bara å få de ut i bilen e jo problemet her.. Dei 2 minste går gjerna fint.. Dei to eldste e håpløse.. “Kom igjen, nå ska me gå!!!” rope man fortvila.. Gjerna itte de allerede har fått 14 beskjedar om å gjør seg klar.. Her har man gjerna nesten tapt før man har begynt.. Men itte man har fått alle i bilen, så e det som oftast roligt.. I omtrent 1 minutt.. Så har Han i Midten irritert på seg Eldstemann..
Man snakke rolig og beherska te han, for det har me lært i kapittelet om skjenn..
Øyekontakt e jo livsfarlig, for man må jo se kor man kjøre.. Han i Midten ignorere deg totalt, han e fullt klar over at man e hjelpesløs som forelder bak rattet.. Eldstemann tar igjen, så man prøve skjenne metoden på han og.. Resultatet e lika håplaust der.. Man prøve å ikkje øvereagera og ikkje reagera i det heila tatt.. For å se om det går over av seg sjøl..
Då klara garantert duoen å egla Litlajentå opp Litlajentå og Mini’en og.. Så begynne hu og laga sjau og..
Kaoset e komplett og i baksetene har ragnarokk slått ut i full blomst.. Ta mange korte turar e jo heilt uaktuelt.. Og sko me parkert kvar gang stemningen e god, hadde me ikkje kommen oss opp bakken her heimante ifrå ein gang..
Konklusjon..
Neeida, det e jo ikkje akkurat sånn me har det.. Kvar gang.. Som oftast så går det greit, eller ivertfall innimellom.. Men det e litt sånn eg ser det for meg, om me sko etterlevd alle “gode” tips i fra denna bokå. For som eg skreiv innledningsvis, så trur eg mange sånne bøker e skreven med tanke på, eller av foreldre med 1 eller 2 barn, eller gjerna ingen..
Med ein ny flott diplom på veggen, itte endt utdannelse..
I ein massebarns famile som me e, så må man læra underveis.. Man finne fort ut ka virkemiddel som virka kor, og på kim.. Plutselig må man improvisera langt utover det man trudde man va i stand til.. Man finne ut at man kan bruka omgivelsane te sin egen fordel, så lenge man tar hensyn ta kidsa sin sitauasjon..
Så må man ta lærdom av dei feilå man gjør som foreldre, for feil det komme man te å gjør uansett.. Akseptere man det for seg sjøl ganske tidlig, har man kommet langt..
Man må nok lesa miljøet man e i blant, samt humøret te Flokken og handla itte forholdene.. Me har funnet vår måte som fungere for oss, men det e ikkje sikkert den fungerer for andre.. Men me har vår greia som ikkje e basert på normer, rammer og definisjonar som e påtrykka fra omverdenen rundt oss..
Men heller egen egen erfaring av ka me har gjort feil, og ka som har fungert..
Eg trur ikkje på at det e nåke som e pedagogisk korrekt.. Utfordringen ligge i å ha truå på seg sjøl som foreldre i dei fleste situasjoner.. Å ta egne valg som man meina e best for sin egen Flokk.. Uavhengig av ka alle andre påvirknings krefter rundt seg meina.. Skapa gode og varige relasjonar mellom seg sjøl som foreldre og ungane sine, samtidig som man ønske det besta for kvarandre..
Det trur eg e vel så viktig som å gjør alt “itte bokå” ..
Men for all del, man får mange nyttige tips i sånne bøker.. Og eg trur hemmeligheten te å mestra småbarnstiå, gjerna e å kombinera alt man oppleve, erfare sjøl og gjerna lese i sånne pedagogikk bøker..
Man må ikkje tru at man har feila som foreldre, fordi man ikkje får te det som bokå meina man som foreldre ska gjør..
Bruk det heller på ein anna måte då heller.. Og nåken ganger e man rett og slett bare nødt te å bruka utestemme, inne.. Sånn e det bare.. Det betyr ikkje at det e feil for det.. Så lenge man ikkje gjør det heila tiå..
Sunn fornuft, egen erfaring og ein liten dråpe pedagogikk bøker, det komme man nok langt med..
Og ikkje minst det med å ha truå på seg sjøl, at man e god nok som mamma eller pappa..
Dagen idag, eller igår… Alt itte ka tid eg blir ferdig med innlegget… Har vært som å gå ut av dørå og rett inn i ein tornado…. Ett fandenivoldsk tempo fra start til ende…
Det begynte egentlig før eg våkna, med ein mobil se lå på nattbordet og peip og rista se ett uvær… Eg sko opp før fuglane feis idag, og kjøra ei morgenruta på jobb… Eg har ikkje nåke problem med å stå opp om morgenen, men eg har ett problem med å stå opp med ein gang… Te Kånå sin inflammatoriske irritasjon… For eg må ha 4-5 alarmer på, itte kvarandre. For å overhodet komma ut av søvnens herlige koma… Med påfølgande 3-4 sånne snooze på kvar alarm…
Idag, siå det va lørdag og eg sko opp klokkå 0400, rakk eg bare 2 av alarmane, før ett karatespark av høg kvalitet fra venstre, sendte meg lukst ut av sengå… Kånå hadde tydligvis fått nok… Eg lista meg ut, men fekk med meg ka hu sa..
– Forbannade idiot altså, ååååhhhh…. Kvein det i frå sengå, før hu rista det av seg og la seg te rette igjen…
Eg forstod at her va det best å gå stille i dørene, så eg klarte jo sjølsagt å glippa taket i utedørå, når eg gjekk… Og å sei at det va vindstille idagmårens, nja… Det ville vært å lyga… Så dørå føyk i 140 km\t , rett i karmane så heila huset rista…..
I 5 sekund sto eg å kikka på dørå, før hjernen begynte å virka…. Og eg la på firsprang bort te bilen, heiv meg bak rattet og spant fortare enn ein Dragrace bil oppøve bakken…. Og tenkte for meg sjøl, at idag… Så har eg lagt gullegget øve alle gullegg….
Tjera vena meg….. Pinsen og 17.Mai i Bodå… Jaja, 17.Mai sko eg øvelevd… Men hadde nå litt planer i Pinsen da….
Men men…. Itte eg hadde lasta varene på, og kommen meg avgårde så kjente eg at frykten for tidenes øvehaling, begynte å gå øve… Hadde smellet vekka heila huset, hadde hu vel ringt te nå…
Men det hadde ikkje Kånå… For hu hadde sendt melding istedet, hu…. Det sto bare “tusen takk” ….
Nå kunne man tatt det bokstaveligt, og skrevet “værsego” tebake…. Nåke se sannsynligvis hadde detonert ei atombomba i Sveio, og lagt halva Hordaland i grus…. Men eg visste bedre….. Eg visste akkurat ka dei to små ordå betydde….
Det va heilt klart, at sko eg ha nåke håp om å tilbringa pinsehelgå heima, måtte ett eller aent gjerast… Ett eller aent så sinnsykt imponerande, at neste stasjon nærmast va Nobels Fredspris…. Det nytta ikkje med litt roser og smiskesnakk idag… Det va ivertfall heilt sikkert….
Eg hadde forsåvidt gått på nåler på fredag’en og…. Men ikkje for ein aen grunn enn at det va den 13, Fredag den 13…. Men den foreløp strålande den… Det va lørdag den 14, se blei min Fredag den 13…. Alt gjekk på tverke … Paller velta, returen føyk vegg i mellom og på toppen av det heila, hadde eg allerede vekka vreden te Demonenes Presterinne….
Hjølpe meg…..
Alikavel, klarte eg på mirakuløst vis, å få Kånå fra det absolutte minus punktet, te nåke varmare enn ein normal vestlandsk sumar…
Alt se sko te va litt vasking av hus utvendig, maling ståande klar og at eg tok med meg Han i Midten på ein liten svipptur innom mine foreldre… Og når Kånå kjørte for å henta Eldstemann i selskap, og eg slutta av utejobbingå. For å ta meg ein varm dusj å tina den iskalde kroppen …. Så gjekk eg inn for å sjekka Mini’en, se eg rekna med sov..
Men sjølsagt sov an ikkje…. Han hadde fått lov te å legga seg i våras seng, og der satt an… Midt i sengå våras, med ett sånn minidisco lys på golvet se lyste opp rommet i alle regnbuens fargar… Og ein million bingo kuler, fint fordelt utøve madrassen…. Han hadde vært inne i “Walk in closet’en” te Kånå, og henta detta bingospelet, dei to minste ikkje har lov å leka med aleina… Og nå prøvde han febrilsk å få kulene oppi der de sko…
Det va ikkje aent å gjera enn å skyssa an fint i si egen seng… Rydda i hop alt detta rotet, og setta meg ner å nyta resten av laurdagen….
Men det gjekk bare, heilt te Kånå fant ut at hu trengte strykebrettet…. Se sjølsagt ikkje va her …. Men i huset i byn, se me ska selga… Og når du får valget om du har lyst å kjøra te byn å henta det, itte den morgenen idag …
Då ligge det vel litt i kortene, ka eg valgte…. ;-D
Me gjekk ein liten tur te lekeplassen igår, i finveret se fordufta, te idag. Eg hadde vore i “Bodå” og henta sparkesyklane te ungane, ellår gjedna gjorde Kånå det og, eg huska ikkje heilt. Då e det best å ta det med, at hu gjedna henta sparkesyklane, så slepp eg å få høyra at eg har tatt æren for nåke hu hadde gjort.
Akkurat se denna her bloggen basere seg på at eg har tatt æren for nåke hu har gjort. Hadde eg gjort det, hadde ikkje hatt tid te nåke aent enn å skriva blogg. Det e nå ivertfall heilt sikkert. Eg blir jo andpusten bare av å tenka på alt det hu gjør, om eg ikkje sko tatt æren og skreve om det og.
Eg skrive jo egentlig helst om alt eg ikkje gjør, forsåvidt… Ellår det eg gjør feil… Ivertfall..
Men, nok om det.. Me va nå i ferd me å rusla avgårde. Litlajentå og Mini’en stod klar i innkjørselen våras, med kvar deiras sparkesykkel. Han i Midten ville og vær med, men itte å ha inspisert kles koden hans, blei han sendt inn for å kle seg litt bedre.
Ikkje det at det eg brydde meg, men eg vil jo tru naboane hadde begynt å lura på oss, når han kom sparkande i pyjamas buksa, ein alt for liten jakkegenser uten nåke unna, men ei Darth Vader kappe oppå og tøfler. Som forventa, va viljen te å gjør som me foreldre befalte, lik null.
Men itte litt upedagogisk kjøpslåeing, kor an har utvikla fryktinngytande gode forhandlings egenskaper, blei me enige. Så fekk me bare håpa at kravene me va gått med på, blei glømt i nærmaste framtid.
Endelig va me klar, og sette mot lekeplassen. Me bor i ein sving med oppøve bakke eine veien, og logisk nok nerøve den andre veien. Og snaraste veien te lekeplassen va nerøve.
Det hadde tydligvis Mini’en og tenkt.
For, før både eg og Kånå har tenkt oss om, så sleppe han seg nerøve bakken.
– Kan han med denna her sparkesykkelen i nerøve bakke ?? … spør eg Kånå…
– Eg vett ikkje… svara hu, mens hu kikka litt bekymra på meg…
– Svarte, salte bananer… seie eg… og sette i firsprang, itte fartsfantomet se e på vei i full fart nerøve bakken..
Mini’en, se e i reinaste ekstasen, der han suse se ett prosjektil oppå sparkesykkelen, har ivertfall ingen bekymringar om han kan detta ellår ikkje. Han leve itte mottoet “Alt må prøvast, Går det bra, så går det bra.”
Nåke hemningar eller sperrer, se forsåvidt Litlajentå på 4 år har, dei har ikkje han lært seg ennå. Og i mitt stille sinn, trur eg ikkje an har tenkt det, hellår.
Han hyle av fryd, der han akselerere nerøve, og som eg sa, så e det ein sving. Det tar ikkje Mini’en hensyn te, han har strake veien mot veikanten…
– Breeeeems…. ropa eg itte han…
han snur seg, og svara… Hæææ…??
-Sjå framøve, og breeems… Ropa eg, endå meir fortvila..
Nå begynne rattet på sparkesykkelen å vingla litt, og Mini’en har oppdaga veikanten.
Det e ikkje vanskeligt å sjå, der eg komme halsande i hælene på an, at nå e ikkje Mini’en heilt sikker på ka an ska gjera.
Men, så legge an bare elegant venstre foten i asfalten, se ei brems…. Legge ein liten sving på rattet te venstre, og skjeine så fint inn te full stopp…
Før han kikka tebake på meg, se komme galloperande, nåke mindre elegant itte an…
Sette opp ett tindrande stolt smil, med frydefullt blikk i augene.. Se bare ein på 2 snart 3 år kan….
og seie…. – Kuuuult… Sempe kuuuuult, pappa…..
Mens eg bare pusta letta ut, og sige i sammen av lettelse på siå av an…
Før Kånå og Litlajentå, komme spankulerande forbi…
– Gjekk jo bra det… seie hu, me ei lattermild mina om fjeset…
– Ja, an gjør det jo heila tiå det der… komme det i fra Litlajentå…
Det går nåken sekundar, før det går opp for meg, at her har jaggu meg Kånå kjørt ein liten spøk … Og har med fullt øvelegg, latt meg tru at detta kom te å gå te skogs… Ellår te sjø’s, siå han hadde strake veien mot tjernet se ligge nerforbi veien….
Eg holdt på å slenga ein kommentar, men tok meg i det. Av alle ting, så e det eg se har vært mest “hønemor” opp gjennom årå. Når me har vært ute på tur med ungane, og de begynne å klatra både her og der… Kånå såg jo ikkje faren i at de tross alt kunna detta ner fra den 40cm høge steingarden, og slå seg i graset….
Så det va vel ikkje meir enn ka se va fortjent…
Akkurat den..
Egentlig, så va det ganske morsomt… Sett sånt i ittetid…
Idag va det ein sånn “så der” dag på jobb… Det starta roligt med ein liten tur utøve Karmøy, med full bil forsåvidt men kun 2-3 leveringar. Når eg rulla inn på terminalen igjen, fekk eg ett oppdrag te så eg suste ner på Revmatisme Sjukehuset med ett lass med møbler.
Og itte endt dag satt eg sånn passe sleten i bilen på vei heim, te Kånå og Flokken.
Eg parkerte i gården og spankulerte roligt inn dørå, og fekk den vanlige velkomst komiteen rett i fanget itte 5 sek…
Mini’en skuffe aldri…
Høyre han bilen utforbi, så slenge an alt han har på gang, og fyke mot inngangsdørå. Og kasta seg rundt beinå mine i ein einaste stor omfavnelse når eg komme inn dørå… Før eg må løfta an opp for og motta ein hau med klemmar og suss…
Kånå for nå rundt og svinsa og svansa, som hu alltid gjør. Eg fekk i meg litt middag, før eg måtte gjør lekser med Han i Midten.
Ellår, det vil sei Kånå spurte meg fint, om eg tok leksene med han idag. Det va ikkje akkurat det eg hadde planlagt, siå eg hadde fått ett glimt av togbanen inne på rommet te Mini’en. Men blikket te Kånå når hu spurte, ga ikkje mye rom for diskusjon…
Jaja, togbanebygging fekk venta litt… Kor lang tid kunne litt lekser ta da ??
Men gubbevaremegvel, og vel så det….
For å sei at dei to eldste e like når det gjelde lekser, det e det lengsta man i det heila tatt, kan komma i fra sannheten. Der Eldstemann pliktoppfyllande jogga opp på rommet, og gjør lekser når han komme heim. Slenge Han i Midten seg ner på sofaen, finne fjernkontrollane og oppdatere seg på Disney XD….
Når han får beskjed om at nå e det leksetid, ska an bare sjå ferdig episoden. Sjølsagt glemme man ut å fylla med, så når man gir neste beskjed, har han begynt på ein ny episode. Te slutt e man bare nødt te å ta affære og skru av, og poden blir pissesur, allerede før me har begynt på leksene.
Idag va det mattelekser, fri og bevare meg vel….. Når humøret allerede e på nullpunktet før me starta, så hjelpe ikkje akkurat matte på, for og sei det mildt…
Og bare for og demonstrera, svar an feil i hytt og pine og gjør alt ein liten fjott på 8 år kan gjør, for å driva fatter’n te det glade vanvidd….. Eg e sikker på at å lera ei fjellgeit med AD/HD, dysleksi og kronisk inkontinens, kossen man legge i sammen einer’ar og tier’ar, hadde vært ein “walk in the park”, i forhold te Han i Midten, på vrangå….
– Hvis du har 4 tier’ar og 8 einer’ar, kor mye har man då… ??
– 51 ??….
– Nei…! … 40 + 8 = ….. ???
– Øhhh…. Det e jo.. ca … 84.. ???
– NEI, nei , nei… Du har 40 kroner…. og så får du 8 kroner te… kor masse har du då??
– Jammen pappa, du sa jo ikkje nåke om at det va penger…?? … Det e jo 48 kroner det, seriøst pappa… bare sei det sånn me ein gang då vel… ??!!
– Joda, eg kan jo det…. Men hvis du har 48 kroner, også får Fiboline 9 , kor mye har du igjen då??
– Ehh… dååååå … har du 57 ??? …
– Neeeeei…. Du gir Fiboline 9 kroner, så det må jo bli mindre….
– Jammen , heeeerrrreguuuud pappa, kunne eg vita det da!!!?? Du sa jo bare at Fiboline fekk 9, ikkje at det va fra mine penger…. !!?? …
Tjera vena meg….
Denna littla ordvekslingå her, va fra bare 1 av sikkert 25 oppgaver… Eg holdt nesten på å krypa ut av mitt eget skinn… Og itte ei god stund, måtte eg bare lukka auger, øyrer og munn, og bare tella te 10…… Seint….. 2 ganger… Minst…
Gutalarven satt med svære auger, når eg va ferdige og lurte på ka eg holdt på med… Pappa måtte bare resetta hjernen sin, for han hadde sikkert hengt seg litt opp… Forklarte eg han…
E jo ikkje løye det, meinte han… An e jo så gammale, at du burde vel fått deg ein nye snart…
Akkurat nå, så va eg så sleten både fysisk og psykisk at om an fornærma meg litt, så fekk det bara vær… Det va jo sikkert sant, alikavel…
Men, itte ein halvaen time’s kamp, va leksene ferdige og Han i Midten hoppa fornøyd i sofaen. Mens eg seig i samen øve kjøkkenbordet, eg va jo meir sleten i både kropp og sjel enn eg jaggu meg blir av jobb, nærmast. Eg ska glatt innrømma at dei siste oppgavene, bare sa eg ka an sko gjør… Ellers hadde me vel holdt på te i morgen.. Får væra måte på…
Men eg forstod heilt klart koffår Kånå hadde forskjøvet leksene te Han i Midten, øve på meg…
Ein plass må jo den guten ha arva utspekulerheten i fra……..
