Det e bare å erkjenna at Mini’en sin hang te smokken, har blitt vanskeligare å bli kvitt en me først trudde.. Den fjotten e ikkje lika lett å lura, som våre andre troll i Flokken har vært..

Men igår fikk me litt hjelp utan i fra..

For itte me har flytta te byen igjen, og detta her rekkehuskomplekset.. Så har Mini’en og forsåvidt resten av Flokken, fått mange nye (og gamle) lekekompiser.. Mini’en og nabogutten, som bor vegg i vegg med oss.. Dei har blitt som erteris, og på kort tid “bestevenner” ..

Mini’en seie ivertfall så.. ” – Han e bestevennen min, han..”

 

Så når nabogutten ringte på dørå igår, og lurte på om Mini’en ville vær med ut.. Hadde ikkje “kosen og tutten” heilt blitt parkert for morgenen.. Han pleie ikkje å bruka de på dagtid, det e som oftast når han legge seg han finne det fram.. Jaja, å sei “han” finne det fram e vel å ta hardt i, det e vel meir kommandering om at me voksne må finna de.. Kosen og tutten..

– Koffår bruka Maxi tutt.. ?  Lurte nabogutten på..

Eg tenkte for meg sjøl at akkurat detta kan Mini’en få svara på sjøl..

Men han stod der, med kosen i neven og tutten i kjeften, og va totalt i villrede.. Han fikk ikkje fram ett ord, og man kunne formeligt sjå at hjernen gikk for fullt.. Normalt så har han alltid ett kjapt svar på lur, nesten som om kjeften hans e ein sånn Pez dispenser for snop.. At ein haug med forskjellige svar ligge allerede klar for bruk, ittekvart som man trenge de..

Nåke han må ha arva fra Farmor mi, trur eg..

 

Hu hadde alltid ett svar, uansett anledning.. Til og med i bryllupet te søster mi når Toastmasteren drog ein vits, slo hu te.. Toastmasteren sko dra ein liten historie om Bruden, altså søster mi, og fikk vel nærmast ikkje begynt ein gang, før han fikk svar..

Ett skikkelig svar.. Itte han hadde såvidt va ferdig med innledningen, og slengte ut følgande påstand..

– Ja, for når Bruden va yngre, så va hu skikkelig korte i hovudet..

Så kom det sporenstreks fra Farmor..

– NEI, Det va hu IKKJE…

For dei så ikkje vett betydningen av “Kort i hovudet”, så betyr det “lettare dum” på ein måte.. Toastmastern meinte jo sjølsagt ikkje detta bokstavligt talt, men meir for å laga litt lått og løye.. Likadan litt seinare på kvelden, når han sko dra ein anna vits, og begynte med følgande setning..

– Det var ein gang når de Tre Vise Menn sko….

Lengre kom han ikkje, før Farmor kontant kommenterte..

– DEN har eg høyrt før..

Ubetaleligt vett du..

 

Men… Mini’en va tom for “drops” i “Pez-dispenseren” .. Der han stod mållaus og vrei seg.. Før han nappa tutten ut og slengte både den og kosen bortover gulvet i gangen.. Og lo ein nåke smånervøs latter, og fant jakkå si..

Jøje meg, tenkte eg for meg sjøl..

Va det så lett..!? .. Mini’en gjekk forsåvidt kjepphøgt ut resten av dagen igår, og va rett og slett ferdig med tutt.. Både eg og Kånå måtte bare smila litt øve denna standhaftige holdningen han hadde inntatt.. Men hadde vel vår tvil, om han va lika standhaftig ved leggetid..

 

Og uheldigvis så fikk me rett.. Mini’en satt tøff som få i sengå itte tannpussen, og trengte sjølsagt ikkje tutt han.. Va storegutt akkurat så nabogutten han nå..

Men ikkje lenge itte me hadde lest ei bok, sunget litt nattasanger og eg hadde lukka dørå på gløtt..

Så va det ein nåke bedrøva og lengselsfull fyr inne fra barnarommet, så lurte på om han ikkje kunne få tutten.. Kosen hadde han allerede..

 

Jaja.. Bare nåken veker te nå med litt anti-smokk propaganda fra den samme nabogutten, så kanskje Mini’en te slutt klara å manna seg opp..

Te å endelig bli kvitt detta smokkestyret..

Det e ivertfall lov å håpa…

 

Goe søndagen, Folkens.. =D =D

 

 

Eg kom heim fra jobb idag og møtte ein heim, så meir eller mindre såg ut som ei okkupert sjappa i Oslo, midt på 80 tallet.. Sko, jakker og diverse lå henslengt overalt nere i gangen.. Det såg ut som ein flokk hybelkaniner hadde hatt swinger party, og formert seg fra gangen og opp i stuå..

” I stuå lå 3 medlemmer av “Family-Blitz” og kula an på sofaen..

Stubordet va bedekt av glass, ansjetter og tomme youghurt kartonger.. Ein kasse lego va snudd på hovudet oppå ett teppe, men mesteparten lå utforbi teppet.. Eg kikka på slubbertane i sofaen med hovudet på skakke, og armane i strengt hoftefeste..

Men før eg slapp ut det så låg på tungespissen, røyk det ett røykteppe av Deja-vu øve netthinnene.. Bare omvendt..

 

Altså.. Eg såg meg sjøl i sofaen og forstod raskt at eg nå va Kånå.. Sjølvaste ypperste sjef her i heimen, så stod klar te å bruka mi sylskarpa tungå te å spre eder og galle øve slubbertane i sofaen.. Heldigvis, klarte eg å besinna meg, og istedet for å kasta melkespann i glasshus.. Så holdt eg kjeft..

” Det stod heilt klart for meg at her har det skjedd et slags ham-skifte.. Et slags Vica-Versa greier..

Itte bare 2-3 dager med ein heim så bare blei verre og verre, sett med ett slags husmorblikk.. Så måtte eg bare innrømma øvefor meg sjøl, at Kånå jaggu meg gjør mye meir enn eg gjerna va klar over.. Det har aldri sett sånn ut før, ikkje i nærheten ein gang..

Og med ei Kåna med slørete trekant-tablett blikk på krykker, så va det heilt klart eg.. Sjølvaste Kåne-vikaren, så uten tvil ikkje heilt holdt mål..

 

Eg minnast at eg igår sko gjør ett lite skippertak, før eg la meg.. Men heller blei sittande te klokkå 01:00 å skriva forrige innlegg.. Det gikk ett grøss øve meg, når eg innsåg at mor mi hadde vært innom i detta grisahuset og henta Mini’en og Litlajentå, idag tidlig.. Eg fekk bare håpa at brillene hennas va mildt bedugga av morgentåkå, når hu va innom..

Så istedet for å slenga ut min nyvunnet vrede, øve et hus i fullstendig forfall.. Slapp eg hoftefeste nåkenlunde diskre, retta på hovudet og lista meg ner trappå..

Og gjekk te verks nere i gangen, inngangsportalen te tidenes rotehus deluxe.. Det va på ingen måte nåke smart trekk, å gjør den store generaltabben akkurat nå.. Som å la slubbert gjengen i sofaen få gjennomgå for forfallet, når den som va satt te å holda styr på heimen, va meg sjøl..

” Ikkje minst e det jo som oftast eg så ligge henslengt på sofaen, itte eg har kommen heim fra jobb..

 

Så eg tok etasje for etasje.. Rydda først gangen før eg tok rommet te Mini’en, der de tydligvis hadde hatt popcorn party i sengå hans idag morgens.. Eg hadde glemt å gjemma den halvfulla skålå med popcorn før eg la meg igår.. Som sjølsagt Mini’en og Litlajentå hadde smugla ner på rommet hans, og gumla i seg.. For det va popcorn overalt.. Til og med oppe i lekekassen hans va det popcorn..

Når 1 etg va rydda sklei eg øve gulvene og trappå med støvsugaren.. Og tok meg sjøl i å ha lystige tankar mens eg fornøyd så skitten forsvinna..

Oppe i stuå måtte eg ta legoen først, før stuebordet, kjøkkenet og sofaen blei tatt.. Både Kånå, Eldstemann og Han i Midten kikka perplekst på meg, der eg svinsa rundt og gjorde Kåne ting, mens eg nynna på ein munter sang..

Ein gammal Travis klassikar..

” Why does it always rain on me.. ? .. Even when the sun is shining, I can’t avoid the lightning..”

 

Herreguud.. Ka e det så foregår !? .. Eg så e verdensmester i å ikkje få med meg ka så må gjerast rundtomkring i heimen, hadde plutselig fått ett “ørnablikk” for rot.. Og gjekk rett og slett drastisk te verks.. Jaja, eg ska ikkje ta heila skyldå for at eg gjerna e middels dårlig på å lokalisera rot, for så og ikkje gjera nåke med det..

Fordi Kånå e jaggu meg verdensmester i å rydda og..

Men hu e jo ute av drift for tiå itte operasjonen, og ligge med slørete blikk på sofaen.. Jaja hu laga faktisk middag tidligare og bada dei 2 små når det va kveld idag.. Med god hjelp fra Eldstemann og Han i Midten.. Mens eg hadde ett nevrotisk rydde anfall..

Tjera vena meg..

 

Men.. Det e vel gjerna sånn det blir, når man te slutt vassa te knes i rot, overalt.. Man e bare nødt te å iverksetta visse deler av hjernen, så normalt sett ligge i dvale..

For Kånå si skyld får eg jo håpa at det kanskje vedvare litt, gjerna itte hu e blitt oppegåande og..

Og som eg skreiv tidligare i vekå, så har eg nok ett nåke uforløst potensiale akkurat når det gjelde husarbeid i heimen.. Men det har muligens fått sin rennesanse nå, og vil fortsetta å oppdaga nye ting som kan leggast inn i Cv’en..

Te ein ilter, nåke småhissige men stort sett snill Fatter’n…

=D

 

Hjølpe meg.. Nå begynne det å røyne på her i heimen, med galne ungar, altfor masse å gjør og kaos overalt kor eg snur meg.. Det e som om eg av og te trør inn i ei sentrifuga, og blir spytta ut som ett slakt.. Alle planer går i vasken og kaoset e komplett..

For all del, morgenen gjekk igjen strålande idag.. Men derifra og ut kom smellene på løpande bånd..

Først tok dei 2 små heilt av itte dei eldste gjekk på skolen.. På ett tidspunkt kunne man ikkje finna gulvet igjen på rommet te Mini’en.. Og begge sprang rundt i hans sumar kler, Litlajentå i Batman drakten hans, ein sånn UV-drakt.. Og Mini’en i Bahamas shorts og singlet..

De lekte syden.. Fekk heldigvis stoppa de når de sko ut og bort på lekeplassen for å henta sand, te strandå.. Tjera vena meg..

 

Mor mi kom heldigvis å henta de, litt utpå morgenen.. Så eg fikk tatt meg ein liten tur på jobb, vikaren trengte litt hjelp med nåken småleveringar.. Herreguuud, det va som balsam for sjelå å bare surra rundt og levera litt varer igjen.. Det e jaggu meg harde bud å vær husmor, men eg visste jo forsåvidt det..

Når eg trødde inn dørene heima igjen, va dei 2 eldste kommen heim..

De satt fint i sofaen og såg litt på tv, Kånå lå som ett slakt i sofaen.. Den der snøballen av ei Kånå hadde laga ein skinkepai, og va nå heilt ødelagt.. Det e fortærande vett du, til og med når hu e tilnærma handicappa ska hu styra på og ordna med middag..

E det ein plass det heilt klart hadde vært på sin plass med sånne tvangs selar, for å sikra seg at hu tar det med ro.. Så e det i detta tilfellet her.. For den der nepå av ei Kåna, hu klara ikkje å ta det med ro..

 

Han i Midten fikk besøk av ein kompis, og ikkje lenge ittepå styra de på med nåke nye greier på Pokemon Go.. Det va ett helsikkens skrik og skrål innimellom, når de oppdaga ett eller anna.. Og full krig, når den eine fikk te nåke den andre ikkje gjorde.. Gudhjølpe meg, hadde eg hatt den fyren så fant opp Pokemon Go foran meg idag, hadde eg sikkert kaldkvelt han..

Meir fandenskap og grobunn for konflikt i heimen, har me ikkje hatt siå me bare hadde 1 tv.. Og dei 2 eldste hadde kvar sin filmfavoritt.. Lynet McQueen vs Rorry Racerbil..

Det e fader meg ikkje mye positivt eg kan dra fram om det der spillet, de blir jo heilt hjernevaska og tenke ikkje på anna.. Men der igjen, kuå må huska at den har vært kalv, og eg va vel gjerna ikkje nåke bedre i mine yngre dagar eg heller.. Bare med andre spill, på ein høyteknologisk Commodere 128.. Hakket vassare enn Commodere 64..

Men ikkje så mye at man merka det..

 

De roa seg te slutt dei her gutane, når de holdt seg på kvar sine respektive rom.. Så då fikk eg ivertfall rydda Mini’en sitt rom, som såg ut som ett herpa hønsahus itte han og Litlajentå hadde hatt Beachparty.. Det e heilt utroligt kor mye 2 småtroll kan klara å rota, mens det meir eller mindre e heilt stille rundt de..

Men det e jo då bjellene burde begynt å ringa, når stillheten blir for trykkande..

Men som foreldre, så velge man som oftast naivitetens smale sti, og håpa at det ikkje e fantaskap de finne på.. Men går på ein kraftig smell, meir eller mindre kvar gang.. Spesielt Litlajentå har utvikla Ninja skills innen fantaskap uten lyd, det e ikkje få ganger man har trudd hu sitte fint å kosa seg med leker..

Så sitte hu gjerna å lakka neglene sine, med Kånå sin neglelakk.. Tok lika så godt å lakka heilt opp te albuene, og halve gulvet med det samma.. Typiskt..

 

Itte eg hadde rydda rommet te Mini’en, stakk eg inn å henta dei små hos mor mi.. Der hadde de storkosa seg, hjulpet Bessen i garasjen, huska på føysene og laga penger..

” Eg trur eg e rike eg nå.. Sa Litlajentå, mens hu holdt ein neve med 50 lapper..

Så va kopierte og printa ut på printeren.. De hadde sikkert leka butikk eller nåke lignande..

Eg fekk de i bilen te slutt og sette snuten heimover igjen.. De fikk sitta heilt bak, for eg hadde tatt ut setene i midten, når eg hjalp vikaren min.. Og det va heilt storveis, e til og med vinduer de kan lukka opp og igjen der.. Elektriske..

Tok heilt av vett du.. Skjønne egentlig nå, koffår ofta elektriske vinduer ikkje virka bak, på godt brukte familiebiler.. Om ikkje dei voksne hadde ein sånn låseknapp framme..

 

Når me kom heim va det rett i loppekasså med småtrollå, de hadde fått kveldsmat og va klar for sengå.. Eg tok Mini’en, men Kånå måtte absolutt legga Litlajentå.. Hu hadde ikkje gjort det på nåken dagar..

Så når endelig heile Flokken va i sengå, ikveld..

Konkluderte eg med ein ganske så enkel konklusjon.. Eg og husarbeid e ikkje akkurat som hånd i hanske.. Eg kan heilt sikkert bli mye flinkare og har nok mye potensial innesperra..

Men å ta alt ut på ein gang, det va gjerna å dra det litt langt..

=D

//Sponset innlegg i samarbeid med GigiBloks.com

Her før jul så fikk eg ein mail fra Latvia, om ein forespørsel om å samarbeid med ett firma.. Men ved første øyekast så forsvant den mailen rett i søppelkassen.. Eg suste videre rundt på jobb, men fikk det ikkje heilt ut av skallen..

Så eg stakk innom Google og sjekka detta greiene opp..

For mailen skilte seg jo litt ut ifra mengden av søppelmail, så komme i løpet av ein dag.. Det va f.eks ingen lovnad om hverken å tjena store penger eller andre lignande ting, som det ofta gjør i sånne utenlandske mailer.. Men det virka faktisk som om detta va seriøse greier, så eg manna meg opp og skreiv tebake..

Eg har jo allerede nevnt at detta firmaet holdt te i Latvia, så min meget eminente engelsk kom nå virkelig te hjelp.. Problemet va at å snakka engelsk, ikkje e det samma som å skriva engelsk.. Men eg fikk nå stottra i sammen ein svar mail, så ikkje såg altfor toskjen ut..

Firmaet så tok kontakt hadde navnet GigiBloks.com..

 

Og jaggu meg fekk eg ett seriøst svar tebake, og itte litt korrespondanse over mail.. Så blei me enige om at eg sko få ein pakke i posten, og testa detta ut på Flokken.. Men, itte den siste mailen så gikk detta litt i glemmebokå for meg, og eg tenkte at det gjerna hadde gjort det for GigiBloks og..

Men, plutselig så fikk me ein pakke i posten med GigiBloks.. Den store versjonen, med 100 stk i..

Me fikk ikkje testa det ut med ein gang, siå det va full visningsmodus i heimen.. Men nå har me virkelig testa det ut.. Og tjera vena meg, kor kjekt detta greiene her va.. Me med ungar vett jo alle kor ofta eskene på juleaftå, e kjekkare enn det så e oppi.. Eller når man har handla nye kjøkkenstolar, og kidsa går amok med pappeskene de va emballert i..

Og litt sånn e det med GigiBloks og.. Flokken i heimen tok heilt av, innbefatta Fatter’n..

Det e jaggu meg lenge siå me har hatt det så inni granskauen kjekt sammen, med lekene te kidsa.. Det satte virkelig fart i dei kreative evnene, både hos Flokken og meg.. Og te Kånå sin store fortvilelse produserte me den eine kreasjonen, itte den andre.. Til og med alfabetet kan man øva på, med Gigi bloks..

 

Eg trur ikkje eg har hatt det så gøy, på år og dag.. Me prøvde å laga ein iglo og, men fant ut at då sko me hatt ei eska te med sånne blokker.. For me hadde ikkje nok te taket.. At detta e nåke eg mildt sagt kan anbefala på det sterkaste, det e nok ikkje å ta det for langt..

Det e jo bare papp så hvis nåken vil setta litt farge på de, e det bare å mala de i forskjellige farger..

Kvaliteten på kossen det e satt i sammen ser også ut te å vær bra.. Ikkje va det vanskelig å setta de sammen heller, men det tok bittelitt tid.. Eg aleina, brukte vel ca ein liten time på å få alle hundre GigiBloks’ene ferdig..

 

Som dåkke ser, e det ikkje nåke hokus pokus å setta de i sammen.. Man klure litt på dei første men så har man funnet linksen, og resten går som ein drøm.. Siden de e laga av papp, så tåle de ikkje at man sitter på de.. Kanskje dei aller minste, men ivertfall ikkje større barn..

Men ingen av våres bloks har ennå tatt nåke skade av å bli leka med..

Ka man vil bygga sette egentlig bare fantasien stopp for, og tilgjengelige Gigi Bloks.. For all del, eg trur ikkje detta e for alle.. Men gu kor gøy me har hatt det med deia.. Til og med Han i Midten på 8 år, har virkelig utfolda seg med mangfoldige kreasjoner..

Men det e spesielt Litlajentå på 5, så virkelig har trykka detta te sitt bryst.. Der hu har fått laga seg ein kiosk, og har solgt popcorn te sine brødre og meg..

Hvis noen syns detta virka som noe de kunne tenkt seg, så stikk inn på nettbutikken deiras.. Eller hvis dåkke e litt sånn usikker og ikkje heilt trygg på sånne utenlandske selskap.. Så kan man kjøpa de på Adlibris..

 

Sinnsykt gøy va det .. Å leka med dei her Gigi bloksene..

Det e ivertfall heilt sikkert.. Eg legge ved nåken ekstra bilder unna, fra Gigi Bloks sine nettsider.. Med andre kreasjoner man kan bygga..

 

 

Så heilt te slutt.. Kjenne dåkke noen så kunne hatt glede av detta, del det med de.. Del og lik over ein lav sko faktisk.. Så får gjerna eg litt skyldå for at detta slår te, her i Norge og..

Men forvent ikkje meir enn det dåkke ser.. Det e papp, og med røff behandling så vil det jo fort gå i stykker..

Men itte massa lek her i heimen, så e alle Gigibloks’ene fortsatt lika heile.. Og vår Flokk e ikkje akkurat verdens mest forsiktige, når de leke…

 

 

//Sponset innlegg i Samarbeid med GigiBloks.com

Det blei ikkje nåke overnatting i “Bodå” i bitande minusgrader og sammen med fryktinngytande kjempe edderkoppar.. “Boden” blei aldri nominert te nåke Vixen “stjerneskudd”..

Ikkje at eg trudde det va så skrekkeligen stor sjangs for det, at bloggen sko bli nominert liksom..

Så skuffelsen va forsåvidt minimal når det ikkje skjedde, mindre enn minimal til og med.. For eg hadde jo ikkje dei store forhåpningane på forhånd.. Eg har jo ikkje akkurat holdt på så steikje lenge heller.. Det va vel derfor eg tenkte denna “Stjerneskudd” kategorien passa best..

Sånn med ein gang…

 

Men Kona Til vant den prisen, og det va ganske så fortjent og.. Ikkje at eg har så mye kompetanse te å sei så mye anna.. Det va bare hennas eg hadde lest, av dei 3 så blei nominert.. Og den kategorien eg plutselig fant ut eg gjerna passa best inn i, der hadde eg jo ikkje hatt nubbesjangs alikavel..

Der stakk Pappahjerte av med seieren, vel forunt det og.. Itte alle år med nominasjoner, men ingen pris..

Eg ska ikkje lyga å sei det ikkje hadde vært jevt å blitt nominert, men i ittetid så har eg tenkt litt på det.. Og eg fekk ein liten sånn åpenbaring her i heimen.. Ett lite lyst øyeblikk kor alt bare stod heilt klart for meg..

For det blei ein himla oppslutning te denna her stemmegivningå, for å bli nominert..

 

Dåkke leserar tok jo heilt av med meldingar om at dåkke hadde stemt, og godord om bloggen.. Eg va jo ikkje nåke anna enn ett svært flir, her eg satt i sofaen og leste.. Mens eg prøvde å svara så godt som eg kunne..

Det e det så e kjekt.. Når dåkke engasjere dåkke i hopetall.. I samla flokk..

Når eg gjerna har skrevet ett innlegg så mange kjenne seg igjen i, og komme med herlige kommentarer fra dåkkas liv.. Om ting som dåkke har opplevd.. Og det va då det slo meg så ett lyn fra skamblå himmel…

Ingen pris i heile verden, kan slå den følelsen av å treffa nåke hos dåkke…

 

Nåke så vekke minner fra ei fordums tid.. Fra dåkkas barndomsverden, småbarnstidå dåkkas eller andre episodar dåkke kjenne dåkke godt igjen i.. Å får dåkke leserar te å gå amok i kommentar feltet på Facebook sidå, eller inne på bloggen..

Så utrolig masse fint har dåkke skrevet te meg, både om dåkke sjøl og om bloggen..

Somme kveldar, så sitte eg bare å scrolle nedover og lese alt det fantastiska dåkke har skrevet, om igjen.. Eg trur nesten med håndå på hjarta, at eg ikkje kan minnast ein einaste negativ kommentar.. Det e jo heilt fantastisk..

At ein blogg om hverdagslivet te ein “massebarnsfamilie”, med litt øve gjennomsnittet hektisk liv.. Ska bli så godt likt..

Eg har prøvd å besvara kvar einaste ein, av alle så har kommentert, utenom nåken av konkurranse innleggene..

 

Og eg har bare ein ting å sei om all denna fantastiska oppslutningå.. Det e det så e å vinna, det å få dåkke leserar te å engasjera dåkke og meir eller mindre enstemmig kommentera positivt..

Skamløst positivt..

Og om eg ein eller anna gang i framtidå, sko bli nominert eller nåke lignande.. Så må man bare vara ydmyk nok te å innsjå, at uansett hadde det vært umulig uten dåkke..

Det e dåkke leserar så e “Pokalen”, “Prisen” eller “Gullmedaljen” om du vil..

 

Og kvar og ein av dåkkas herlige kommentarer, “trumfe” følelsen av ein nominasjon rett ner i sokkane, vil eg tru.. Man trenge jo ikkje nåke meir bekreftelse på at det man skrive og dele, e godt som gull.. Ja, endå meir enn godt som gull…

Når dåkke e så enstemmig samstemde i meinigå dåkkas om bloggen..

Itte eg la te den funksjonen kor dåkke kunne vurdera Facebook sidå, og forsåvidt bloggen.. Har det kommen inn nærmast 30 vurderingar.. Og alle å ein kvar e femmere… På skalaen 1-5,… Kor 5 e best..

Tjera vena meg…

 

Til og med når Kånå e ute på farten aleina, så får hu titt og ofta tebakemeldingar om denna her bloggen.. Det og tar heilt av.. Eg har blitt gjenkjent nåken ganger eg og, men eg e heilt klart mest komfortabel med å gjømma meg litt unna caps’en, på jobb.. Og susa rundt litt sånn inkognito..

Her i forrige veka hadde me ein fine episode..

Kånå hadde solgt nåke på ei av dei her kjøp og salg sidene.. Og når hu så hadde kjøpt det, kom og henta det.. Så va det ett sværande spetakkel ute på trappå, eg satt i stuå å så på fotballkamp.. Så eg la ikkje så voldsomt merke te det..

Men plutselig kom Kånå ruslande inn igjen, med ett fårete flir om kjeften..

Hu damå så henta hadde lurt på om det va her, han der i Bodå bodde.. Og overøst Kånå med lovord om bloggen, og det førsta hu sko gjør når hu kjørte.. Det va å ringa hu Gunn for å fortella kor hu nettopp hadde vært..

Det e det galnaste vett du.. =D

 

Både eg og Kånå satt lenge og humra itte den episoden.. Men gu kor herligt da.. At det e sånn ett engasjement.. Det gir virkelig motivasjon te å fortsetta.. Virkelig..

Ikkje det at eg har tenkt på å slutta av.. Hjølpe meg..

Men man får jo ett ekstra gir, innimellom.. Når man gjerna slite litt med å finna inspirasjonen, men plutselig oppleve sånne episodar.. Det hende eg har nåken perioder med mindre innlegg..

Men eg har funnet ut at det e det besta for meg..

Eg kan ikkje bare skriva for å skriva, skrivingå blir som oftast trigga av ein eller anna episode her i heimen.. Det blir mye impulsiv historiefortelling.. Ofta e det dei så eg har brukt minst tid på, så blir best tatt i mot av dåkke leserar..

For då har eg gjerna fanga essensen i historien, på ein forbilledleg måte..

 

Så te alle dåkke engasjerte fantastiske leserar og følgerar..

Tusen, tusen hjertelig takk… 

 

Dåkke e mine vinnerar… Mine pokalar og gevinstar, eller heder og ære.. Kvar og ein av dåkke…

Og det å vær ydmyk nok te å innsjå det..

Det e større enn all verdens gevinstar…

 

 

Og te alle dåkke så lure på koffår eg ikkje ligge å sove søtt i loppekassen, midt på nattå.. Så har Mini’en fått krupphoste, Kånå ligge full i feber og eg springe villmann rundtomkringfallera i heimen og leke sykesøster…

Jippi…

 

 

Har forsåvidt ikkje hatt tid te å skriva innlegg i dag.. Men har lagt ut Grand Voyager’en for salg..

Ærlighet varer som oftest lengst, tenke eg då..

Når eg laga teksten for å beskriva bilen… =D

 

http://m.finn.no/car/used/ad.html?finnkode=89458877

Trykk på bildet eller link…

Og hjelp vår kjære Grand Voyager med å finna ein ny heim..

Før Kånå tar livet av han…

 

 

Litlajentå har blitt ein kløppar i Uno og får ikkje nok av detta kortspillet.. For itte ei heidundrande helg med full krig om I-pader, tv-spill og Pokemon Go, så gjorde eg å Kånå kort prosess, rett itte nyttår..

Me pakka vekk alt, og la inn forbud mot Pokemon Go..

For både eg og Kånå hadde diskutert fleire kveldar her tidligare, om det virkelig ikkje va andre ting me kunne aktivisera Flokken med.. Enn alle deia digitaliserte underholdnings dippeduppane..

For all del, de sitte ikkje med de heila tiå..

Men ofta når de gjør det, så har det så lett for å bli idiotiske uoverensstemmelser.. Krangling om ting så e så dumt, at eg nesten ikkje tør skriva om det ein gang..

 

For når 2 stykk gutar på 8 og 11 år, komme styrtande ner trappene fra loftet.. Og klokkå e nesten over leggetid, til og med te å vær i ei helg.. Og klikka i vinkel, blir sure så sitroner og øsa seg opp, øve at de har verdens verste foreldre..

Fordi de ikkje fikk lov te å løpa ut i nattemørke, for å fanga ein sjelden Pokemon..

Eller når Litlajentå og Mini’en havna i full krig, øve den “store Ipad’en.. Så sjølsagt Litlajentå hadde først, men gikk i fra og gjerna sko på dass.. Så såg jo Mini’en sjangsen og stakk av med den, te Litlajentå sin store fortvilelse når hu va ferdig..

Og man hadde ett hylekor verre enn ein fjellvegg full av skrubbsultne måkeungar, så stod i reirene sine og gapa itte mat..

Då blei veien te denna brutale aksjonen kort..

 

Men… Det har gått urovekkande bra.. Eg ska ikkje stå her og sei at detta e nåke alle må gjør, for det må dåkke ikkje.. Men me måtte.. Me blei nødt te å innsjå at digitaliseringå av heimen måtte begrensast..

Netflix, Pokemon Go og alskens tv-spill måtte vika for nåke anna..

For andre kan detta nok fungera heilt topp, men våras flokk måtte avdigitaliserast litt.. For all del, me ser fortsatt på Netflix og spille litt tv-spill ennå.. Men Uno har inntatt heimen med storm…

Spesielt Litlajentå falt pladask for detta ufattelig triveliga spillet..

 

Og hu har tatt det på ein usedvanlig imponerande måte.. Her den eine kvelden eg og hu satt å spilte, trur eg hu stakk av med seieren minst 5 ganger før eg såvidt klarte å ta ein seier..

Kånå stod bak na under den eine seansen, og fulgte med på ka kort hu hadde på hånd..

Og te å vær 5 år, så hadde hu nåken imponerande evner te å spara på dei rette kortå.. Spilla Fatter’n ut i ulykkå og ta seieren heim på triumferande vis..

Det blei ein del Jack Nicholson flir, for og sei det mildt..

Til og med når hu tapte, så gjorde hu det på det mest utspekulerte måten man kan tenkja seg.. Der hu satt og bare flirte lurt imot meg, på andra siå av kjøkkenbordet..

” Jaja, pappa… Du må jo få vinna litt du og.. Ellers gidde du vel ikkje spilla meir mot meg.. Slapp hu bare flirande ut av seg..

 

Ubetalelig vett du..

 

Den forsvunnede Diamant har me funnet fram igjen, og så kjøpte me ett nytt.. Ticket to Ride, ett slags brettspill kor man ska fullføra jernbane ruter på ett brett..

Skummelt avhengighets skapande.. Eg ska komma tebake te det spillet, i ett seinare innlegg.. Te helgå sikkert..

Men.. Overgangen frå ein digital, te ein nåke meir analog hverdag har gått overraskande bra..

 

Eg satt til og med å tenkte, at Uno nærmast kan sammenlignast med livet her i heimen, på ein måte.. For det e jo akkurat lika lite forutsigbart, som ein halvgalen massebarnsfamilie fullada med energi..

F.eks når man sitte med få kort igjen på hånd, og ser triumfen ligge lika rundt hjørna.. For så og få ett knyttneveslag av eit kort, midt i fleisen av ei strålande opplagt Litlajenta.. Trekk 4 kort og sjølsagt vrir hu te den einaste fargen eg ikkje har..

3-4 rundar seinare sitte man med halve kortstokken på hånd, og Litlajentå legge vinnarkortet ner på bordet…

 

Akkurat som når man ein laurdagsmorgen, sitte i ro og mak å nyte ett lite sjeldent øyeblikk av harmoni i heimen..

Og trur det e trygt å ta seg ein tur på “Litlahuset”, for å “blesa tu belgen” .. Men man har ikkje satt seg på rammå og kommen halveis i “rørleggingå” eingang, før harmonien har blitt forvandla te ett komplett haraball, inne i stuå..

Og før man har rukket å tørka avløpet, har Kånå trampa ut av soveromsdørå.. The Queen of Darkness har blitt vekka fra skjønnhetssøvnen, og leite itte ein stakkars Fatter’n å slippa sin skrekkinngytande vrede på..

 

Eller når man heilt uvitande bare sitte og ana fred og ingen fare, med heilt greie kort på hånd.. Ja, til og med gjerna ganske gode kort, men plutselig ut av intet blir spillet snudd.. Istedet for at eg kunne satt Kånå i problemer, med “trekk 4 kortet” mitt..

Og triumfert inn te sier med ett enkelt “Vri farge” kort igjen..

Så får eg ikkje legga det..

For Litlajentå snudde spillet rett før det va min tur.. Og sjølsagt har Kånå og ett sånt “trekk 4 kort” kort på hånd.. Hu hadde til og med 2 sånne på hånd, og eg endte opp i uføre igjen.. Uten å heilt vita koffår..

 

Sånn så når man i virkeligheten komme heim fra ein knallhard dag på jobb, og gleda seg te ein god middag.. Kanskje ein halv-time på benken, før ein god kopp kaffi ved kjøkken bordet..

Og treffe “Frøken Bare Bittelitt stressa, itte ein Heil Dag Aleina med Kidsa” i dørå .. Så bare tar imot deg, gir deg ett kyss på kinnet og seie så fløyelsmykt..

” Hey, gutten min.. Liggen ein frossen pizza på kjøkkenbenken, Mini’en har nettopp sprengt bleiå, Litlajentå e pottesur og Han i Midten må gjør lekser, masse lekser..

Eg stikke ein tur ut eg… Kosa deg .. Taadaa…

Typiskt min flaks, på ein måte.. Både i kortspill og in real life..

 

Ja, det e rett og slett morosamt kossen man kan trekka sånne finurlige sammenligningar, sånn i bunn og grunn..

Men, sånn uansett så har livet itte nedgraderingå av digitale underholdningsartikler i heimen, meir eller mindre vært ein suksess..

Me har pir sure ungar i ny og ne ennå, så oppføre seg som hund og katt..

Men det e ivertfall ikkje fordi den eine har fanga ein Pokemon, den andre ikkje har.. Eller fordi begge dei to minste vil ha Ipad’en, på samma tiå..

Me hadde forsåvidt 2 sånne “store” Ipad’er her tidligare..

Men den eine tok turen te de evige jaktmarker, itte ein disputt med ei banan… Han i Midten fikk ikkje viljen sin, og sylte avgårde ei banan ner i sofaen.. Og sjølsagt midt på Ipad’en…

Den Ipad’en så eg hadde mista i gulvet utallige ganger.. Den så hadde vært med på 3-4 sydenturar, og overlevd flyplass sjauerane sin “varsomme” behandling både inn og ut av flyet.. Til og med ein Tsunami av Cola hadde an øvelevd…

Men ei banan midt i planeten, det takla den ikkje… Fortærande og…

 

Herreguudd… Nå har eg tatt heilt av igjen… Sko bare skriva om kor kjekt det va å sitta med Flokken og spela Uno..

Også enda det opp med detta her… =D =D …

 

Jaggu meg e det leggetid og..

Jaja… Sånn kan det gå..

=D

 

Me tok oss ein tur i akebakken idag siden det va kommen såpassa snø, at det faktisk gjekk ann å aka litt.. Flokken ville igår, men då va det såvidt det va snø på bakken..

Sjølsagt va eg klar så ett egg te denna aktiviteten, itte å ha måka gården for snø..

Ein pasifist tvungen i skyttergravene, kunne ikkje vært meir klar enn eg va.. Hverken meir eller mindre.. Men, Kånå brukte den stemmen man ikkje diskutere med, og det e jo tross alt laurdag.. Man har jo alltids ett håp te kvelds, kanskje vara julå heilt te påske..

 

Kånå og Litlajentå stakk i forveien, eg og Mini’en kom luskande i baktroppen.. Eg må jo innrømma at Mini’en sin overstrømande glede, smitta litt over..

Og når me tippa ein liten bakketopp, og sette utfor på veien bort te bakken.. Så kom gamle minner fra ein fordums barndom tebake, kor me tok heilt av i den “store” bakken foran Farmors hus..

Ein gang, itte eg hadde forlatt min barndoms verden og som voksen kjørte forbi bakken.. Så va an forsåvidt blitt nåke mindre..

Men, fortsatt huska eg dei “laaange” skihoppene me presterte der.. Med lika vakre nedslag så Olav Hansson..

Det va tider det..

 

Men me suste utfor bakken og fekk ein skikkelig god fart, Mini’en ulte av fryd.. Eg kan ha ytra nåken gledeshyl sjøl og, det va ivertfall gøy..

Mens me gjekk videre opp mot akebakken, sa eg te meg sjøl at det gjerna va best å ikkje gjenta tabben fra ifjor..

Når eg slapp Mini’en aleina nerøve ein bakke, men knekken i øvegangen te flatå va i øvekant krapp.. Og Mini’en stupte øve rattet på brettet, og buklande i laus snøen så ei sky av nysnø stod te værs..

Kånå kom løpande te, og eg fekk “E du ikkje rektige i hovudet” blikket..

Heldigvis gjekk det bra, itte me spadde Mini’en fram igjen..

 

Så eg la nå det bak i minne, mens me tusla den siste biten opp på toppen av bakken.. Kånå og Litlajentå va i full gang, men itte første turen sin.. Kor hu blei slengt av akebrettet, fordi hu svinga litt brått på flaten..

Så nekta Litlajentå å renna meir.. Men Mini’en va klar, det va det absolutt ingen tvil om..

Me sette utfor og fikk ein heidundrande fart, Mini’en formeligt rista av fryd.. Og når me skeinte te sides i bunnen av bakken, va han heilt i ekstase..

” Jiiippiii.. Det va sempegøy, pappa.. Kauka han…

” Me kjørte bånn gass…

 

Sånn fortsatte det ei god stund, eg fekk til og med Litlajentå igang igjen med å visa hu ein litt mindre bakke, likaved.. Mini’en styrte og på der litt, heilt aleina..

Før han bestemt sko utfor den store bakken, uten meg sittande på..

Eg kikka på Kånå og det virka ikkje som om hu hadde nåke imot det, så eg slapp Mini’en utfor.. Det begynte bra kor han svingte unna Han i Midten, så va på vei opp igjen..

Men så…

Så, gjekk det lukst te skogs, bokstaveligt talt.. Mini’en holdt ikkje i rattet, men i tauet..

 

Mini’en bare fortsatte te venstre itte å ha svingt unna Han i Midten, og styrte nå strake veien mot skogkanten.. Kånå sette i ett lite hyl..

Eg stod som paralysert..

Mini’en va for langt nere i bakken, te at eg hadde rukket å innhenta han.. Så eg stod egentlig bare der, og håpa på det besta men planla allerede for det versta…

Kånå kom garantert ikkje te å ta lett på detta, siå hu forsåvidt hadde nevnt episoden fra ifjor før me gjekk..

Eg kjente Bodluktå som sneik seg sidelengs inn i neseborå..

 

Men… Som ved ett under bomma Mini’en på ett tre med minimal margin, og dundra inn i skogen.. Akkurat der det va ei litå lomma, uten så mange trær..

Eg vakna fra paralysen, og sprang fra Bodluktå..

Mini’en hadde ikkje rukket å begynna å grina ennå når eg kom fram, så eg oppfatta kjapt at her va det håp.. Eg tok ein sjangs og sett igang med å gi han komplimenter..

” Hjølpe meg da mann, du e jo steine galen du…

” Kjørte jo kanonfort du jo, Maxi også rett te skogs da.. Sa eg te han, med øvedreven iver..

 

Mini’en va sterkt usikker på om detta va rett reaksjon, fra Fatter’n.. Men heldigvis, stogga det gråten.. Då har han ivertfall ikkje slått seg, tenkte eg for meg sjøl.. Mini’en e ein tøffing så når han har skada seg, e det som regel ingen tvil..

Man høyre det kjapt på hans gråt, når det har gjort vondt..

Eg fekk nappa han opp, for han hadde forsåvidt tatt ett svalestup øve rattet, denna gangen og.. Men igjen hatt flaks og landa der snøen har blåst seg te ett lite fonn..

Eg slapp ein liten nervøs latter, mens eg kikka opp mot Kånå.. Mini’en svara kontant…

” Detta va isje løye, altså.. Seie han bestemt..

 

Kånå har akkurat den samme reaksjonen innabords, men hu står med ei så jobba i barnehagen.. Så hu nøye seg med “Isblikket”.. Bodluktå kom snikande tebake, og ryggraden frøys te is..

Eg spør Mini’en om ikkje me ska kjøra ilag ner denna turen, han nikka å seie seg enige..

Her e det nok best å rømma åstedet, før eg klara å gjera meir ugagn.. Å planlegge ein liten motivasjonstale te Mini’en, om ikkje me ska heim nå.. Når me komme ner..

 

Sjølsagt måtte det gå så det gjekk…

 

Mini’en ville styra sjøl, så eg hadde ikkje nåke å holda meg fast i.. Og det e faktisk ein ganske bra akebakke detta, kor me får rimelig bra fart..

Mini’en e igjen i sitt ess, og svinga som Alberto Tomba der me suse nerover.. Først te høyre, så te venstre..

Eg har min fulle hyre med å henga med.. Puhh, me e nesten nere nå ser eg.. Når Mini’en tar ein kraftig kontrasving te venstre, lika itte ein krapp høyre..

Eg kjenne eg letta fra brettet og fyke ut i luftå te høyre..

Mini’en fortsett ca ein halv meter te, før han igjen tar ett svalastup øve rattet.. Foten min har hekta seg opp i tauet te akebrettet..

 

Gudhjølpe meg…

 

Nå va det ivertfall ingen problem å motivera Mini’en te å gå heim.. Der han illsint kjefta på det dumma akebrettet, så tydligvis i hans auger e skyld i detta..

Eg prøve å få han oppå igjen, så eg kan dra han heim..

Men ikkje kul om han ska sitta på akebrettet meir.. Ikkje når eg prøva å legga kortå på bordet, og forsåvidt sei det va Fatter’n si skyld.. Så vil han ikkje oppå igjen..

 

Så me gjekk heim, nåke betutta begge to.. Det kom seg når me kom heim, og eg fant litt chips og brus og satte på RiveRolf.. Så e hans nye favoritt film..

Mens eg satt i sofaen og stålsatte meg te Kånå kom heim, og tordentalen eg heilt klart kom te å få..

Men heldigvis, så blei hu fra barnehagen med heim te oss på kaffi.. Så akkurat der og då slapp eg unna.. Bodå e fortsatt tom, og eg sitte inne i varmen..

 

Men det e fortsatt ei stund te leggetid..

Så eg har planlagt for det versta, men håpe jo forsåvidt på det besta..

Man vett aldri med småsinte, iltre men stort sett snille Kåner..

 

Ha ein fortsatt fantastisk lørdagskveld, Folkens..

Og takk for idag.. =D =D

Så va det blitt laurdag og eg har nettopp blitt ferdig med skubba snøen vekk fra innkjørselen.. Det va ikkje sånn all verden med snø, men eg tenkte at det va bedre å vær føre var, enn etter snar..

” Me vett alle kim sin feil det e, hvis Kånå sette seg fast..

Annonsørinnhold

Topp 50 geniale, nyttige og morsomme duppeditter

Men sjølsagt, ca 15 sekund itte eg har dytta den sista skuffå med snø vekk, og akkurat har satt meg ner med ein kopp kaffi ved kjøkkenbordet.. Så slippe værgudene slusene opp og ett nytt teppe med snø legge seg over innkjørselen vår..

Typiskt..

 

Men eg får vel bare se det positiva med heila greiå, for det e jo skikkelig god trening i å måka snø.. Og ikkje minst, så e det ein perfekt anledning te å få litt tid for seg sjøl.. For e det ein ting Kånå hata så pesten, så e det å måka snø..

Man kan sikkert se det på mils avstand, når snøen har lava ner og eg pakka meg inn med vinterklær..

Og gjør meg klar te denna strabasiøse jobben med å måka innkjørselen.. For det e ikkje te å legga skjul på at eg lika denna aktiviteten her, kor eg i full legitimitet kan forlata ein ka som helst plikt i heimen.. For å få innkjørselen fri for snø..

Det e viktigt med litt Hms i heimen .. Spesielt med ei Kånå så e som Martin Schanche bak rattet.. Og ja, eg meina ikkje bare kjøreferdighetene te han Martin, men temperamentet og..

 

Det va egentlig ein heilt genial sammenligning det, Kånå og Martin Shcanche.. Begge e proppfulle av energi og temperament, men mangla nåken filter her og der så holde ting og tang under kontroll..

De e herlig godlynte og generøse som barn på ein solskinnsdag, men kan slå sprekker i ein kvar vinterstorm med sine eksplosive utbrudd innimellom..

” De e som blottlagde nerver i ei ødelagt tann..

Skremmande fryktsomme når noe går galt, men forløysande herlige når man får fiksa opp.. Det e derfor eg egentlig e ganske så fornøyd med Kånå sitt temperament, sånn egentlig.. For man får klar beskjed når det smelle, men det går som oftast fort over..

Også blir det jo ufattelig mye morosamt ut av det mesta.. Hu har jo ein fanastisk raus og flott sans for humor, for ellers hadde nok denna bloggen blitt lagt ner for leeeenge siå..

 

Men det va denna her snømåkingå då, så eg nevnte trumfa det mesta av anna husarbeid.. Og som Kånå aldri komme te å begi seg utpå, foruten om hu va heilt nødt..

Og akkurat der, så e eg på ein måte litt enige i han der Lothepus sin karakteristikk av arbeid..Så han meir eller mindre motvillig la ut om inne på Farmen ..

At det på ein måte e nåke så e mannfolk arbeid og nåke så e kvinnfolk arbeid.. Man må jo gjerna ikkje akkurat gi det dei betegningane, men på generelt grunnlag så vil eg sei mange arbeid passa best for jenter, mens anna arbeid passa best for guttar..

Og så Lothepus seie, sånn e det bare.. Det sitte i oss fra ur-alderen.. Det har alltid vært sånn..

 

Men alle normer og regler har unntak, og sjølsagt e det nåken jenter så passa te gutta arbeid og omvendt.. Me har til og med kommen så langt at man kan ikkje nekta for at man trenge begge kjønn.. Blanda rundtomkring i dei to stablane av “arbeids sjangere” sånn kjønnsmessig sett..

Man trenge guttar i barnehagar, som sykepleiere og mange andre kvinnedominerte yrker.. Akkurat så me trenge jenter i meir mannsdominerte yrker..

Sånn sett, på denna her store disputten, mellom Kari Jaquesson og sjølvaste Lothepus inne på Kjendis Farmen.. Så har jo forsåvidt begge to egentlig rett..

Men de har jo ikkje fanaring om kossen man kan få kvarandre te å forstå budskapet sitt.. Eller i det minsta respektera det både den eine og den andre står for..

 

Og der, sjølsagt med forbehold om kossen Tv-2 har klippa det te, så komme vel Lothepus “bittelitt” bedre ut av det, enn Kari Jaquesson.. Så både inne på Farmen og forsåvidt utafor e kompromissløs i sin tankegang..

” Og fremstår så ei bitter rødstrømpa så ikkje har fått laurdagssnopen sin..

Forsåvidt e jo Lothepus og det, kompromissløs..  Men på ein mye meir folkelig og humørfylt måte.. Me vett jo alle me så e mannfolk, at det sjølsagt må vær ein grunn te at Lothepus e så mye ute på reis i jobben sin..

Han har garantert ei ganske så ilter, sint men stort sett snill Kåna heima, han og..

Så eg har absolutt ingen problem med å forstå både arbeidsfordelingssyn og iver etter å gå på jobb.. Tjera vena meg, man gjør det man e mest flink på og fordele arbeid mellom kvarandre deretter..

Klara man å å bli enige om det, e man kommen langt.. Og hvis man til og med uten å føla det som ett ett nederlag, kan klara å spør kvarandre om hjelp.. Før det ende med at den eine eller den andre e utbrent, så e forutsetningane for ett godt forhold sammen lagt..

 

Eg e håplaus te å vaska klær og mye anna husarbeid men eg gjør det om eg må.. Akkurat så Kånå e håplaus på å måka innkjørselen eller anna “maskulint” arbeid i heimen, men så hu sjølsagt hadde gjort om hu hadde måttet..

Eg forstår ka Kari Jaquesson meina, men eg blir forbanna og provosert av måten hu legge det fram på..

Har man tatt ett standpunkt, og står for det.. Så må man kunna respektera at andre har ett anna syn på saken, så dei står for.. Istedet for å stå som ein tordnande prost fra 1800 tallet på talar stolen, og fordømma ein stakkars liten “pusekatt”..

For at han har ei anna meining enn det man sjøl har..

Snakka om barnslige greier.. Igjen med forbehold om kossen Tv-2 har klippet det til, så kan man jo se at Lothepus ikkje egentlig ønske å dra det lengre..

” Men hu gnage jo bare videre, så ei innpåsliten gardabikkja på jakt itte kos..

 

Om man kan og forsåvidt uten sammenligning, så e det vel ein slags likhet mellom mine fortellingar og Lothepus sin fremtoning.. Det komme ut akkurat sånn som det e, uten at det blir forsøkt forskjønna eller filtrert..

” Det e den virkeligheteten man leve, og ikkje ein illusjon man vil at andre ska sjå..

 

Gudhjølpe meg.. Alt detta bare fordi eg sko prøva å fortella, at eg syns snømåking e ein ypperlig aktivitet for litt aleina tid.. Litt tid kor man tenke over saker og ting, eller gjerna man ikkje tenke i det heila tatt..

Og bare har litt “Hjernen er alene” tid..

Nå har eg vel fader meg lagt hovudet på hoggestabben og, med å meina litt om Kvinnfolk arbeid og Mannfolk arbeid.. Jaja, det får nå bare stå sin prøve..

 

Men husk at alt e relativt, og ingenting e sikkert som banken..

 

Sånn e det bare..

=D

 

Eg har alltid gått litt å gleda meg te helgene, for då hadde eg så mye bedre tid enn i vekedagane..  Tid te å skriva ett innlegg, få i seg ein kaffitår og gjerna ein liten halvtime med ro og fred.. Mens Flokken fortsatt va interessert i tv’en..

Men det har ikkje blitt sånne helger, så det va før..

Idag f.eks, så hadde me glemt ei skål med smågodt på stuebordet, før me la oss igår.. Eller rettare sagt hadde visstnok eg glemt det.. Eg fyrte meg opp, før eg kom på at Kånå hadde rett.. Men då va det for seint..

Og i retur fekk eg Kånå sin herlige vrede, midt i fleisen.. Og 2-3 mildt sagt upspeeda unger på sukker rush..

Himmel og hav…

 

Det e som ein Toastmaster fortalte i bryllypet te søster mi, når han sko beskriva kossen far min møtte sjølvaste mor. For far min va som ett staut og flott seilskip, så seilte rundt på verdens hav i ro og fordragelighet..

Som mange andre enslige seilskip, på kjærlighetens hav..

Så plutselig etter mange fine år, og rundt ein sving.. Møtte seilskipet på ett myndig og strengt krigsskip.. Mor mi.. Så med fast og hardt grep tok kontroll over seilskipet, og levde lykkelig alle sine dager..

An sko visst kor nærme sannheten han va, denna her Toastmasteren.. Så sikkert dro samme vitsen i kvart bryllup han va vert for..

 

Eg vil jo nesten sagt, som far så sønn.. Når eg stod opp med Flokken på laurdag, laga litt frokost og tok livet rimeligt med ro, itte forholdene.. For all del, eg måtte varma kaffikoppen i microen 2-3 ganger..

For Mini’en dreit 2 ganger, Litlajentå føyk i tottane på Han i Midten osv osv..

Men det mesta foregikk i ett bedageligt tempo, igjen sett etter forholdene.. Ein familie med ett barn og 2 hadde gjerna fått bakoversveis av tempoet, men her i heimen va det som å sjå på som normale tilstander..

Ja.. Gjerna nåke under gjennomsnittet, i forhold te normalt og..

Så stod Kånå opp..

 

Det skjer ikkje kvar helg, men det e enklare å tella dei det skjer, enn ikkje.. For når Kånå står opp skjer det ett temposkifte, så treffe oss andre i familien.. Så ett godstog i ansiktet, kvar gang..

Der har me har kosa oss, krangla og styrt på, i vårt eget tempo..

Så enda me opp så ein flokk forvirra ekorn på speed, så virre rundt i full forfjamselse øve alt Kånå kommandere oss te.. Plutselig ska me te byen, og har det så inni granskauen travelt, at det ikkje e sant..

Klær må kles på, pyjamaser må av, sko må finnast og Fatter’n e plutseligt stressa langt over uendeligheten.. Mens Kånå går å rista oppgitt på hovudet, av den manglande evnen te å følga hennas tempo..

Litlajentå e den einaste så får godkjent, men nåke anna va jo ikkje å forventa fra den kanten.. .. Judas..

 

Te slutt satt me i bilen og va på vei te byen, me slapp av Han i Midten så sko besøka ein kompis.. Og suste videre te neste punkt på Kånå sin plan, henta nåken klær hu hadde kjøpt..

Me andre hadde fått igjen litt av pusten, og sånn nåkenlunde fått kalibrert oss te Kånå sitt nivå..

Så eg satt forsåvidt heilt i mine egne tankar i bilen og kikka på landskapet, mens Grand Voyager’n slukte asfalt så den globertrotteren den e..

 

Når Kånå plutselige bryte ut i ett forskrekka skrik, sprette opp i setet sitt og begynne å vri hovudet rundt i vinkel..

” Helsikke Frode… Har du kjørt for fort igjen nå… Kvine hu te meg..

 

Eg har min fulle hyre med å få “Gliset” våras på rett kjøl igjen, itte at den første forskrekkelsen har lagt seg.. Og klare å avverga Kånå sitt forsøk, på å dra opp håndbrekken..

” Kor e han henne da ?? .. Kvine hu videre..

Mens hovudet hennas nesten går ut av ledd, der hu vrir det te alle kantar..

” Ka i alle dager e det du babbla om nå da .. ?? .. Får eg endelig sagt, mens eg lura på om det har tilta heilt for Kånå nå..

” Herreguuud.. Høyre du ikkje sirenene da, din tosk… !! Svar hu krasst ..

 

Det e då det går opp for meg, og eg får ein boblande følelse i magen så ikkje e te å stoppa.. Eg må nesten kjøra te side, av latterkrampå så e på vei.. Mens Kånå kikka på meg i rein og skjær forvirra forbannelse…

Sirenene Kånå reagerte så skrekkeligen på, komme i fra I-Pad’en te Litlajentå..

Hu satt og spillte et Lego spill med forskjellige utrykningsbilar, der iblant ein Brannbil.. Kånå va fortsatt nåke usikker på om detta stemte, og kikka fortsatt nåke småskremt rundt seg..

Men Litlajentå, så og hadde fått med seg opptrinnet, skrue sirenene på igjen mens hu flira det velkjenta fliret sitt.. Jack Nicholson fliret..

” Trudde du det va på ekta, mamma.. Seie Litlajentå bråkjekt..

 

Til og med Mini’en, så låg å døste i setet sitt, har slengt seg på latterbølgen i bilen.. Eldstemann ler så han rista i baksetet, og Kånå klara te slutt ikkje holda seg lengre hu heller…

Gudskjelov…

Det e som regel fleire endingar, på sånne hendelsar.. Og heldigvis bikka det i rett retning, på humørskalaen te Kånå idag.. Hjølpe meg.. Eg har vondt i magen endå, itte den latterkrampå der..

Men me kom oss videre, og sjekka ut neste linja på Kånå sin plan..

Nå va det videre te byen, kor hu hadde lovt Eldstemann ein Pokemon runde jakt.. Og så sko me kjøpa nåken nattbordlamper på ein butikk me Kånå hadde fått gavekort på te jul..

 

Men det hadde sjølsagt Kånå glemt heima.. Eg holdt på å sei at det ikkje va så løye, når hu hadde stressa heimen opp te det ugjenkjenneliga.. Men eg holdt klokeligt kjeft.. Dåkke vett, det e forskjell på å vær toskjen og idiot.. osv osv..

Men det va visst likagodt det lå heima..

Kånå likte plutselig ikkje lampene alikavel, og me gjekk slukøra ut igjen.. Då va Eldstemann fordufta, han hadde gått ut for å venta men va nå ikkje å se nåken plass…

Kånå fekk panikk og eg fekk min full hyre å hanskast med.. Men lika plutselig så han hadde fordufta, dukka Eldstemann opp igjen.. Han hadde bare oppdaga ein sjelden Pokemon nere i gatå, og stukket te palings itte den..

Tjera vena meg..

 

Me hadde vært innom butikken Svigermor jobba i, før me gjekk te nattbordlys butikken.. Så klokkå hadde gått litt i fra oss, hu prata jo som mot normalt og stappa både det eina og det andra i både Kånå og ungar..

Så midt i Pokemon stopp jakten, måtte me bare avbryta..

Det va på tide å henta Han i Midten hos våre gamle naboer i byen.. Og når me va der, fant Kånå ut hu sko levera ein presang te ein aen av våre x-naboer.. De hadde fått ein baby, nr 3..

Sjølsagt blei me bedt på kaffi, og Kånå satt me babysjuke auger å kikka på detta nya vidunderet deiras.. Og når hu fekk holda guten, holdt eg på å få hjerteinfarkt..

For hu fekk detta her fårete fliret sitt igjen, og ett velkjent glimt i augene..

 

Gode råd va dyre nå, men heldigvis ringte Eldstemann.. Han gidda ikkje å vær inne på besøk, og hadde gått på Pokemon jakt.. Og hadde nå gått så langt at han gidda ikkje å gå tebake..

Det må vel vær nåke av det einaste positiva eg har å sei, om detta Pokemon Go greiene.. De går mye nå..

Egentlig ga eg han streng beskjed om å bare gå tebake, men Kånå fekk nå rista seg såpassa ut av babyhypnosen.. At hu kikka på klokkå og fekk det plutselegen litt travelt..

Me sko jo handla og laga mat heima, så det va visst på tide å komma seg heim..

Så me takka for oss, fekk troppene i bilen og suste heimover.. Med ein liten digresjon innom Rema.. Kor eg måtte gå ut av bilen, mens Kånå va inne og handla..

 

Dei 2 eldste hadde installert Pokemon Go på Litlajentå sin Ipad, så nå va hu igang og.. Svigermor hadde gitt alle i Flokken kvar sin ting, men me hadde sjølsagt glemt Han i Midten sin..

Så det va full krig bak i bilen om ei robotgreia Mini’en hadde fått.. Han i Midten hadde jo ønska seg ein sånn te jul… Gud bedre meg..

Heldigvis kom Kånå tebake og me kunne legga ut på siste etappe heimover..

Og når me kom heim fant me ut at hu må nå ha handla i koma, eller sannsynligvis fullstendig babyhypnose tilstand.. For hu hadde handla alt me ikkje trengte, men ingenting av det me sko ha..

Fortærande vettu..

 

Heldigvis har denna her Babyhypnosen forsvunnet nå, itte tidenes middags kalas hos foreldrene mine idag.. Flokken va på topp, og Kånå fant glatt ut at 4 e heilt klart meir enn nok..

Så nåke 5 mann på hjulet hos oss, komme det nok aldri te å bli..

Men ei helg fullt opp med alt det man kan forventa, ifra vår kant e over.. Latter og vrede, kos og kaos i full utfoldelse gjennom heila helgå.. Som så ofta før..

Håpa alle andre også har hatt ei fortreffande helg, sammen med sine kjære.. Og e lika utslitt før nok ei jobb uka igjen e klar..

 

Endelig litt fri fra helgens strabaser..

Og litt tid for seg sjøl, før man komme heim te ett familiekaos uten like igjen..

Men det e litt kjekt og.. Masse strev, men mest av alt kjekt..

 

Det blir ivertfall aldri kjedelig… !

 

=D