Ein tekst fra når eg me jevne mellomrom gjekk amok på Facebook statusen min.. Den dukka opp som minner på Facebook idag.. Så det e vel på dagen ca nåken år siå eg skreiv den..

Artigt å se kossen skrivekløen har utvikla seg.. Hverken meir eller mindre.. Men gjerna helst te det bedre..

Litt frista te å redigera den.. Men så tenkte eg det va lika greit å la den vær som den e.. Bare for å minna meg sjøl på kor ting starta, på ein måte.. ???

 

Ein hvilken som helst lørdag, egentlig..

Lørdags måren igjen…. våkna tidligt idag, av ein tyfon i sengå…..nei nei, ikkje kånå…… tjera vena….
men Mini’en…. Kånå hadde vore å hente an på rommet, lagt an inn i våres seng, for så å sende an øve på mi sia. Sett fra hennas sia ein liten genistrek….. sett fra mi sia, meir ein sånn Catch 22, sende eg han tebake, så e det vel lukst i bodå og lar eg han vær så e det lika godt å stå opp… For ikkje bare va an utålmodige me å komma te denna verden, men alt han finne på bere preg av utålmodighet, ramp og fantastrekår fra ein aen verden…

Skifta bleia f.eks, det må helst vær unnaggjort på 15-20 sek, å har du ikkje har fått renska avløpet for kloakk innen tidsfristen, så e det fram me moppen ittepå og spyla syndaren i dysjen. Har du fått renska kloakken men ikkje fått på bleiå innen fristen, e det ett reint helsikke å få beinå trødd gjennom rett hål i bleiå, å når du endelig har fått den eine neri, å begynne på den andre, kan du ta deg fanden på at an har klart å få det fyssta beinet ut av når du e ferdig med det andra… sukk….
Folk se komme på besøk begynne jo sikkert å lure når me fyre igang “bleieskift prosedyren” … alt må ligga innen rekkevidde, så det kan nås innen ein kolibri har slått 5 vingeslag, e du så uheldig å finna fast kloakk når du kun rekna me rennande, og våt serviettar e utenfor rekkevidde……. gudhjølpe meg….

Itte bleieskift, golv vask og ein rask dusj, så må jo krabaten få kler på seg… gubbevaremegvel… Det e akkurat se å kle på ett hyperaktivt villsvin se synge Van Halen på fullt volum, ikkje aent enn ett totalt kaos, e ikkje få ganger eg har funne ut at body’en e bak fram, på vrangå ellår grisete av kveldsgrøten fra dagen før, når eg e ferige… for så å kikka litt på guten, mens eg tenke “pytt, pytt”…. an har jaffal kler på seg.. Eg hadde før gått på glødande kull enn å begynt på an igjen….Ein gang, når eg sko ta på utedressen, så har eg begynt på ny, for glidlåsen gjekk ikkje igjen på skrå, va visst ein fot i armen, og omvendt ….

Her ein dag, itte frokost, så sette eg an på golvet for å leka…. Å det va nesten se å sjå han der Roadrunner figuren fra tegnefilmen, se spant rundt på golvet me sånn fartstripa itte seg…full fart inn i lekegrindå, alt fyke i hytt og pine, lekår, kler og andre ungar ….ut av lekegrindå igjen, strak kurs mot Litlajentå, se sitte å kose seg me dokkene, 20 sek seinare sitte eg å trøste Litlajentå ” Såså, Pappa ska lima håret og armen på dokkå igjen, han…” for så å prøva å fanga syndaren…. ut på terrassen, blomster blir skalpert og parasoll fot blir te klatre stativ….inn igjen, oioioi, ein fjernkontroll innen rekkevidde, full krise blant storebrødrene i stuå, an har skifta kanal mitt i Lego Chima…..Pappa skifte tebake te rett kanal, noen har glemt å lukka grindå i trappå, heldigvis opp, Mini’en blir fanga halveis opp te loftet…. Littlajentå må tissa, har slutta me bleia (yey, kun ein bleieunge igjen!!!!), hu blir plassert på pottå….. ferdig…. pappa komme og hjelpe…. ryggen te pottå…. Badda bom… !! golv vask igjen, + Mini må ha nye kler… Jippi….!

Middag, det har an egentlig ikkje tid te, men alle me andre må ha påfyll av energi…. det nya nå, itte å ha funne mangfoldige nye måtar på å få maten ut av munnen, itte å ha tatt an inn…. e at nå sitte an så fint, skjeiå komme mot munnen, og akkurat når du trur det e Touch down, Home run og Scoring på ein gang, snur trollet kinnet te, helst me litt av skjeiå innforbi leppene, så maten fyke veggimellom, han har funne ut at det gir størst spredning av maten rundtomkringfallera, om skjeiå e såvidt innafor…
Det versta me detta, e at det e ikkje no fast syklus på når det skjer… det e ikkje kvar gang, kvar tredje gang ellår nåke sånt…. det e ALLTID når du trur at han har slutta me det, og du slippe opp litt på det å fylla med….e akkurat se an har innebygd radar for når det e best å slå te…. !!

Heldigvis , så har an funne ut at soving ikkje e det aller versta i verden, men at då kan han lada seg opp, fundera ut nye fantastrekår ellår rett og slett gjedna bare sova litt …

Dei stundene der, dei e blitt gull verdt… då e det å kosa seg me ein kopp kaffi….. mens du tenke over alle mulige scenarioer for resten av dagen, og prøva å vær litt i forkant av alle spilloppene se har blitt oppfunnen mens an har vært i ladeboksen….

Men, me 3 andra rakkerungar i flokken, så går me stort sett alltid på ein smell, uansett kor forberedt me trur me e… 😉

Å det e jo litt gøy o…

=D

Plutseligt så va huset heilt tomt for ungar idag.. Søster mi og maen hennas kom og henta dei 2 eldste, og kjørte for å spilla mini-golf.. Sammen med kidsa te bror min som bor i Bodø.. Dei to minste stakk foreldrene mine av med lika ittepå og gjekk i dyreparken på Karmøy.. Igjen satt to forfjamsa foreldre, som ikkje visste hverken opp eller ned, sånn med tanke på ka de sko finna på..

Eg hadde tuttla litt på utforbi rett itte kidsa forsvant, og når eg kom opp i stuå.. Så satt Kånå meir eller mindre totalt malplassert i sofaen, med ei snodig grimasa om kjeften..

Eg trur ikkje Kånå heilt visste kor hu sko gjør av seg, itte ein sumar med ungar i heimen heila tiå.. Me har jo ikkje hatt dei 2 minste i barnehage siå slutten av Mars.. Så hu har hatt de trøande rundt seg siden.. Hu har ein stoffskifte sjukdom, og opererte det eina kneet i vår, så hu e fortsatt under medisinsk behandling.. Derfor styrte me ikkje på med nåke barnehage, før nå te høsten.. Litlajentå ska forsåvidt begynna på skulen og, så me tenkte det va lika godt å spara dei kronene..

 

Eg e usikker på om Kånå hadde gjort det samma igjen.. Men ittepåklokskapen får man aldri diplom for..

 

Men.. Uten ein einaste fra Flokken i heimen, blei det plutselig litt tomt.. Eg kjente jaggu meg litt på det sjøl og.. Tiå med småbarn e som ein virvel, ett dragsug man konstant blir dratt inn i.. Og når man då fra ett minutt te ett anna, plutselig sitte der i sofaen uten Flokken.. Då blir man liksom litt rådlaus og vett ikkje heilt ka man ska ta seg te.. Og ende gjerna opp med å sitta å kikka på kvarandre, med fårete blikk..

Me ikkje vant med å vær aleina.. Ivertfall ikkje meir enn 2-3 dagar i året, når me lura oss ut på Aibel sitt SildaJazz arrangement..

Men då har me stort sett hatt barnavakt i heimen, så me har jo hatt kidsa rundt oss, på ein måte.. Det e litt som ett innlegg eg skreiv tidligare, “Kaos e mitt Dop” .. Man blir avhengig av å ha litt sjau og baluba rundt seg og når det forsvinne, sitte man tafatt i kvar sin krok og stirra meiningslaust ut i luftå..

 

Te slutt så sa Kånå at me kunne nå ivertfall stikka te byen, å bytta den Tv-Dekoderen og modemet som ikkje funka skikkelig.. Så fikk me ta resten der i fra..

 

Som sagt så gjort.. Og ittepå så kjørte me ner te sentrum, parkerte bilen og vandra tilsynelatande uten mål og meining gjennom gågatå..  – Me ska ikkje bare gå på kafe da.. Seie Kånå te slutt.. – Jojo, det kan me jo sjølsagt gjør .. Svara eg.. Og va sjeleglad for at Kånå hadde tatt ett initiativ.. Me gjekk inn på første og beste kafe me traff på, midt i gågatå og bestilte kvar vår kaffe.. Eg ein svart, Kånå ein Mocca.. Og sette oss med vinduet..

Tiå går seie nåken, før den har vært der og forlatt oss igjen.. Tiå komme seie kineserene, for den ligge foran oss..

Men eg syns rett og slett at tiå sto stille, som ett gråsvart tjern midt inne i ein tett og skummel granskog.. Kor overflaten va dekka av eit uhyggelig slør av tåka.. Hverken eg eller Kånå har vært på tomanns hånd i denna settingen, på mangfoldige år.. Me e rett og slett vant med totalt kaos rundt bordet, gjerna på ein McDonalds eller Pizza restaurant.. Nåke finare tør me ikkje gå på.. Ivertfall ikkje itte at bloggen har tatt sånn av.. Det kunne jo vær me blei gjenkjent..

 

Det va som om me kikka inn i den bunnløse fortvilelsen hos kvarandre, som om begge ikkje hadde den reinaste fanaring øve ka me sko foreta oss.. På ett sånt kafe besøk.. Aleina.. Uten Flokken..

 

Te slutt så fikk me nå praten igang, og snakka både om det eina og det andra.. Mens me kikka litt småforelska og løye på kvarandre, igjen.. Som to mennesker som nettopp hadde truffet kvarandre, og følte seg litt fram om ka den andre likte å snakka om.. Eller interesserte seg for.. Det va jaggu meg ein merksnodig opplevelse, at man går i samme settingen år itte år.. Det eina tar det andra og te slutt har man glemt dei små magiske øyeblikkene, når man får lov te å bare vær kjærester igjen..

Om så bare for ei stakket litå stund.. På ein kafe, midt i gågatå..

Det e som om man tumle seg gjennom livet i småbarnstiå, og kava seg mot leggetid før man ende på sofaen som ett slakt.. Og tar man seg ikkje nåken sånne stunder, som me plutselig fikk idag, innimellom.. Så enda man vel opp som oss idag.. 2 mildt sagt småforvirra foreldre uten Flokken sin, aleina på kafe og totalt uvitande om kossen me sko klara å nyta det.. Me fant ut av det te slutt.. Såvidt..

 

Og om man sko henta litt lærdom ut av opplevelsen idag.. Så må det vel vær, at her har me heilt klart ett stort forbedringspotensial..

 

I akkurat det å ta oss nåken friminutt fra småbarnstidens umiskjennelige kvern.. Som langsomt men energisk tar oss inn i alderdommens rekker..

Eg trur ikkje det blir så steikje lenge te neste friminutt..

Nå som me har fått smaken på det gode liv, omsider.. Det e ivertfall heilt sikkert..

=D

Litlajentå har hatt bursdag idag og itte lørdagens selskap, hadde hu spart opp nok penger te sykkelen hu ønska seg.. Kånå hadde planlagt å kjøra strake veien opp på butikken, og kjøpa den sammen med Litlajentå idag.. Mini’en va akkurat lika klar som Litlajentå, for han sko svi av litt av bursdagsfangsten sin han og..

Og sjølsagt så passa det jo absolutt perfekt at Fatter’n i heimen, hadde glemt å slå av lysene på bilen igår kveld.. Så den va jo lika dau som ein stein..

Eg trur ikkje eg lyge hvis eg seie min popularitet som far, meir eller mindre nådde ett bunnpnkt idag.. Flaks i uflaksen så va akkurat Svigerfar på vei innom, eg trur han hadde ei høna å plukka med meg.. Itte bursdagsinnlegget med sugerør kaffi drikkingå, i helgå.. Men eg fikk kjapt distrahert han med bilproblemene, så han suste heimøve i ein fart for å henta bilbatteri ladaren sin..

Og når han kom tebake, tok han Litlajentå og Kånå me seg opp for å handla denna sykkelen.. Mini’en fikk heller venta litt, så eg distraherte han med ein film..

 

Eg e litt usikker på om det va rett prioritering å setta Mini’en på vent, istedet for Litlajentå.. For itte tutten røyk så går jo kjeften hans i ett sett.. Og den gjekk ikkje nåke mindre når han visste at han va lurt opp i stry, mens Litlajentå fikk handla det hu sko.. Men det va kampanje på sykkelen te Litlajentå nå, så det hadde sine grunnar at hu blei prioritert..

Sjøl om det va ei litå trøst når eg satt der heima, med ein misfornøyd klagesyngande Mini..

På toppen av kransakakå, va han ikkje akkurat i sitt besta humør idag.. Ein blanding av seint i seng og tidligt opp, la nok grunnlaget der.. Og maset om ka tid han sko få handla, det avtok ikkje utøve dagen heller, mildt sagt.. Bilen måtte jo stå å lada seg ei stund, for å ikkje ta knekken på batteriet.. Så det blei jo langt på dag, før me kom oss avgårde..

Og somme ganger når me e ute og kjøre bil, heile gjengen.. Så kan det nærmast føla som om man har 25 av verdens mest travlaste og fullstappa flyterminalar.. Inne i bilen..

 

Bare ein liten 5 minuttars tur opp på Raglamyr, kan nesten føles som ein fullblods biltur te Danmark.. Når dei rette forutsetningane slår inn, på ein gang.. Man tar ei oppspilt Litlajenta som har fått bestemt middag idag, som sjølsagt blei Maccie(McDonalds).. Ein pottesur småsulten Mini.. Ein skrubbsulten Han i Midten, som ikkje spiste frokost.. Og te slutt ein mildt sagt irritert Eldstemann, som blei dratt ut fra rommet sitt, og Pc’en..

Og man har garantert fått oppskriften på ett komplett haraball i bilen..

Det går egentlig heit greit, så lenge man e klar over der.. Eg e vel gjerna stort sett det, men eg trur Kånå har ein sånn “romantisk draum” om at ein dag.. Ein dag så sette me oss i bilen i full harmoni og idyll.. Uansett kor me ska.. Men, den dagen va ivertfall ikkje idag.. Bare itte 250 meter, va det full fyr i baksetene.. Eg skrudde hørselen av, og kikka på omgivelsan rundt meg.. Det ein slags mekanikk eg har utvikla, itte åravis med sjau i bilen..

Stort sett funka det greit, men nåken ganger klara de jaggu meg å vippa meg og av pinnen.. De klarte det ikkje idag, men det va ikkje langt ifra.. Men guuuud for ein sjau det va..

 

Kånå hadde snakka om å kikka litt på Amanda senteret, itte me hadde spist middag.. Men det blei kun med lekebutikken, heldigvis.. Sjøl om Han i Midten pleie å vær rolig, rett itte han har spist.. Så har det skjedd mye dei siste dagane.. Kånå såg heldigvis faresignalene, derfor kjørte me heller ned på den store lekebutikken på raglamyr, med mindre folk på..

Mini’en fikk handla det han sko, og svidde nesten av heile bursdagsfangsten.. Men for ein gangs skyld på nåke han ivertfall komme te å leka med.. Til og med dei andre i Flokken, sette seg rundt han, når me sette det han hadde kjøpt opp..

Ellers har dagen stort sett gått strålande, itte ein litt traurig start.. Flokken har falt te ro, Kånå kjørte ut for å handla og eg har funnet fram godplassen i sofaen.. Eg lova jo å lyge heila tiå, om at nå ska eg komma meir igang og posta meir regelmessig.. Men så går eg på ein smell kvar gang.. Så eg trur ikkje eg ska ta opp den tråden meir..

Det får bli som det blir og komma når det komme… Dåkke leserar strøyme jo på så det skine jo nesten øve..

 

Og det e rett og slett super gøy.. Det e derfor eg alltid komme igjen.. Og ikkje legge bloggen på is, sjøl om det skorta litt på tiå innimellom.. Dåkke leserar som lika det eg skrive, komme tebake gang etter gang og trykka liker og kommentere på innleggene mine..

Dåkke e jo lika my drivkraften te å fortsetta med detta, som den eg har inni meg..

Den brennande lysten te å underholda dåkke litt, få ut litt damp i hverdagen og gjerna komma med nåken gode tips i ny og ne.. Eg har vel aldri angra på at eg begynte med denna her bloggen, men eg slutta aldri å bli overraska øve kor godt den har blitt tatt imot..

 

Det ska dåkke jaggu meg dåkke leserar ha ein skikkelig stor takk for.. Hverken meir eller mindre..

Så ha ein strålande mandags kveld videre, og Tusen Hjertelig Takk Folkens…

Eg likar dåkke… =D

 

Det har vært ei steikje travel uka med fullt program fra morgen til kvelds.. Ei uka som te slutt kulminerte med selskap i igår.. Me tok ett samla selskap for meg, Litlajentå og Mini’en igår, for Kånå sin familie.. Neste helg diska me opp for min familie.. Me har godt befolka familier på begge sider, så det e som oftast greiast å dela selskapene opp..

Ellers kan det bli ganske så trangt om saligheten her i heimen.. Det eminenta rekkehuset våras tåla mye, men begge familiane våras her på ein gang, kan nok bli i mesta laget..

Men det e jo typisk meg å gjerna begynna med slutten, og slutta med begynnelsen når eg sette igang med ein liten hverdagsanekdote.. Sånn sett e det sikkert lika greit eg ikkje har skrevet ei bok, ennå.. Det e muligens litt idiotisk å avsløra slutten, før man har kommen igang med starten.. Om man ikkje har ein slags uomtvistelig vri på plottet, i løpet av fortellingen..

 

Sånn at slutten i begynnelsen, som man trudde hadde hoppa over både innledning og midtparti, ikkje va begynnelsen på slutten.. Men starten på begynnelsen, alikavel..

Men, alt som ligge i forkant for selskapet får me ta seinare idag, eller nåke lignande.. Eg fikk ett tips av ei kreativ bloggvenninna, om å tenka på ett innlegg som ett julatre.. Altså, tråden i det eg gjerna ville fortella om, e stammen på julatreet.. Så har man alle digresjonar og sideting man fylle på med, for å få litt fyldighet i historien.. Nett som greinene på ett julatre gjør..

Og te slutt så legge man gjerna te litt pynt på treet, som man gjerna strør øve innlegget.. Litt humor, artige småting og lignande ting som gjerna gir sjølva innlegget det lille ekstra..

Jaja.. Det va detta selskapet då som la seg som ein fin ending, på denna heseblesande ukå.. Eg holdt på med nåke utforbi når Kånå i siste liten komme susande fra butikken, hu hadde handla det sista me trengte te selskapet.. Og liksom bare for å gni det inn, bokstavlig talt.. Så dingla hu ein pose med dasspapir foran augene på meg, der eg satt på huk og styrte på..

 

Ein pose med Elegance SuperSoft Dasspapir.. E det mulig, her har eg sletet med detta “sandpapiret” i fleire uker, men med ein gang me ska ha gjester.. Då ska me ha Rolls Royce modellen av dasspapir i hus..

 

Gudhjølpe meg..

Eg vurderte ei litå stund å sabotera denna planen hennas, med å bytta te tebake te økonomi papiret før gjestene kom.. Men, men.. Man fikk bare gleda seg te nesta tur på dass heller..

Eg trudde eg va ferdig med ukå sine planlagte gjøremål, og hadde pakka vekk verktøyet før gjestene kom.. Og va på vei ut på badet for å ta skjegget som hadde fått gro, i ei god uka nå.. Men, eg hadde ikkje fått lukka dørå te Bodå eingang, før Kånå kom hoppande med nåken nattbordlamper.. Dei lampene eg sko hatt hengt opp for lenge si..

Eg tenkte at me sko nå ikkje ha selskap på soverommet våras.. Men eg kom ikkje klar.. Lampene sko opp..

Så det va bare å snu tvert om og rota fram verktøyet igjen.. Sjøl mine formaningar om gipsstøvet som kom te å dukka opp.. Når eg sette i gipsankerene, hjalp ikkje på Kånå sin besluttsomhet.. Eg måtte ikkje tenka på det eg, Kånå sko tørka det opp hu.. Så det va bare te å setta igang.. Det va vel best hu fekk viljen sin, tenkte eg med meg sjøl..

 

Og ikkje minst, så va det jo ein ting te strøket fra den langa listå mi, av ting som absolutt sko vært gjort for lenge si..

Skjegget fikk eg ikkje tid te å ta ittepå og istedet for ein dusj, så blei det ein kjapp kattavask unda armane.. Når eg gjekk forbi speilet i gangen ittepå, la eg merke te at håret va fullt av sagmugg itte all kappingå med gjærings sagå.. Tjera vena meg.. Ikkje bare e det begynt å bli litt gråtonar her og der.. Men nå lå det ett slags gulgrønt skjær øve topplokket.. Eg gjekk ut i carporten og rufsa skikkelig i håret, og tenkte at detta sikkert såg supersmart ut..

Der eg stod i selskapsklær og rufsa sagmugg ut av håret.. Men eg trur eg fikk det mesta ut, det va ivertfall ingen så bemerka nåke om det i selskapet..

Men skjegget derimot.. Det fikk skikkelig gjennomgå når både Svigermor, Svoger min og resten av bøtteballetten hadde det skikkelig morosamt på min bekostning.. Sjølsagt ikkje meir enn eg bør håndtera, eg e liksom ikkje akkurat dydsmønsteret sjøl, sånt sett.. Med tanke på litt godslig humoristisk utlevering av slektningar..

 

 

Eg har vel lagt hovudet såpassa på hoggestabben, at litt pes tebake må man bare rekna med..

 

Sjølva selskapet gjekk unna som ett nysmørt maskineri, ivertfall når Han i Midten heller stakk ut.. Istedet for å slå hjul inne i stuå.. Det e liksom ikkje heilt risikofritt når man har huset fylt av gjester, med ein villstyring som turna rundtomkringoveralt.. Men praten gjekk laust rundt bordet, og maten Kånå hadde diska opp med gjekk ner på høygang..

Eg fekk lurt meg ut ett lite øyeblikk med Svoger min, for eg lurte på nåke med detta her prosjektet eg holde på med.. Men, det tok ikkje Kånå langa tiå å lokalisera meg..

Me måtte kjøra på butikken og handla is te kaffien og eplekakå.. Me hadde visst glemt det.. Eg tenkte forsåvidt at Kånå burde sagt at hu glemte det, siå det va hu som hadde handla.. Men eg skjønte tegningen.. Me betyr meg, og ikkje hu.. Så enkelt e det med den saken, så eg kjørte sjølsagt å handla is.. Det e forskjell på å vær toskjen og idiot.. Og det e alltid greit å spara idiot delen te nåke mye viktigare.. Nåke så telle..

Når eg kom tebake, satt alle fint rundt bordet igjen.. Kånå hadde fyrt igang kaffien og eg fant plassen min.. Før Kånå formante meg lukst opp av stolen igjen, eg måtte ta bilder når kidsa blåste ut lysene..

 

På ein måte litt flaks i uflaksen.. For eg satt jo med kameraet i nevane, når eg oppdaga at Svigerfar holdt på med nåke merkverdig.. Nåke ikkje eg hadde sett før ivertfall.. Eg lurte litt på om me allerede va kommen te den tiå, når det e vår tur te å ta oss av våre foreldre igjen.. Altså, den andre enden av livssyklusen.. For satt vitterlig ikkje Svigerfar der og drakk kaffi med sugerør, eller hadde Kånå most sjokaldekaka te han, blanda med melk.. Eg va usikker..

Og me så endelig va ferdige med bleieungar….

Andletet mitt uttrykte heilt sikkert sterk forbauselse.. Men det la seg når eg såg blikket te Svigerfar.. Ett blikk så lyste av ungdommelig fantaskap.. Og ikkje minst latteren te Svoger min, så hadde fylt koppen te sin far, heilt te randen..

Eg stjal akkurat det øyeblikket med ett fotografi.. Foreviga eit av hverdagens mange blinkskudd, som man ikkje alltid får med seg.. Svigerfar som klaga litt øve å bli nevnt her på denna bloggen, men innerst inne trur eg han lika det litt og.. Det ein kar som klara å skinna litt i spotlighten det, uten tvil.. Og itte denna her gangen når eg helte oppi kaffi te han, og fikk te svar eg va ett godt Kåneemne te ein homo..

Så e det jaggu meg greit å sitta på ett bilde, kor han drikke kaffi med sugerør.. Meir feminint enn det kan man vel ikkje drikka kaffi, eller..?

Ellers så forløp selskapet seg som selskap flest.. Man kosa seg med god mat, kaker og kaffi.. Prata om laust og fast og prøva å ha nåkenlunde kontroll på saker og ting.. Skjønt, eg begynne å lura litt på om Kånå har begynt å rutla litt.. For eg hadde satt kaffitrakteren igang for fjerde gang, og hadde nettopp sjekka at den va halvferdig.. Når Kånå lika ittepå komme hoppande med ny kanna.. Hu hadde tatt trakteren allerede..

Og når eg meinte den ikkje va ferdig, så meinte sjølsagt hu motsatt.. Då e det godt at ein staut kaffitraktar me fikk te jul for mange år siå, avslørte kim som hadde rett..

For når me kikka bort på den, stod den fortsatt og putra og gjekk.. Og nærma seg halvfull igjen.. Eg prøve som regel å vær smart.. Og meina mest av alt det som gir størst gevinst, og som oftast e det å meina det samma som Kånå.. Men akkurat denna gangen tenkte eg det va trygt å meina nåke anna, når eg både hadde bevis og ein skokk med vitner.. Men når eg snudde meg, kjente eg ein mitraljøse av støt i nakken.. Og eg kunne fornemma blikket, igjen..

Kånå sitt iskalda krenkeblikk, og støtene va sannsynligvis dei infrarøde målsøknings lysene te Scud-Rakettene.. Som nå sikta seg inn..

 

Eg turte ikkje snu meg igjen og tenkte at nå e det best å holda kjeft.. Men kjeften tok av som om eg ikkje hadde kontroll meir.. Og la ut om når hu hadde laga grøt i ukå, og hatt salt på grøten te Litlajentå.. Istedet for sukker.. Det va som om nåken hadde dratt ut støpselet mellom meg og kjeften min.. Og eg angra heilt klart på at eg ikkje hadde brukt opp idiot-delen, i det berømta ordtaket eg nevnte tidligare..

For den stoppa ikkje før eg hadde fortalt, at Kånå strengt formante Litlajentå te å spisa maten sin.. Sjøl om det smaka annerledes.. Hu fant det ikkje ut før hu smakte på sin egen.. Og oppdaga fadesen..

Den forføreriske kjeften min hadde igjen løpt foran meg, og det va ikkje stort meir å sei.. Nakken min gløda som ein fullblods vulkan i fullt utbrudd.. Eg reiste meg ittepå og tenkte nå e det best å lura seg ut litt, men Kånå stod i veien.. Te slutt va beinå mine smartare enn hennas og eg fekk lurt meg forbi, med unnskyldningen om å gå på do..

 

Og eg prisa meg lykkelige øve dei lampene eg skrudde opp på soverommet, før selskapet.. For det va visst det einaste så redda meg fra ei surmaga natt i Bodå..

Det va ivertfall det Kånå sa te meg, før me la oss igårkveld..

Men eg lå med ett auga åpent, heilt te eg høyrte Kånå hadde blitt fanga av søvnens sødmefulle svøp.. Og pusta sakte men regelmessig ved siå av meg..

=D

Det blei ei lang natt sammen med Eddisane i Bodå inatt.. Kånå fikk dessverre med seg innlegget om dasspapiret igår.. Så når eg sko legga meg utpå kvelden lå det bare ein lapp utenfor rommet våras.. Om at hu hadde redd opp ute i Bodå te meg.. Det va forsåvidt ikkje det faktum at eg hadde lagt ut om detta hersens dasspapiret..

Men eg trengte vel ikkje akkurat dela i det vida og det breia, om kossen man tørka seg i rævå..

Det va visst detta her med å ikkje dela alt som snurra rundt oppe i skallen min, igjen.. Kånå e jo ganske så overbærande med meg, akkurat når det gjelde denna bloggen.. Men hu har sine grenser hu og.. Eg kjøpte egentlig ikkje heilt årsaken hu oppga, for nederst på lappen hadde hu og skrevet.. At om eg va så forbanna misfornøyd med den typen dasspapir me hadde i heimen..

 

Så kunne eg dra den feita rævå mi ut av sofaen, og handla sjøl..

 

Akkurat det med den feita rævå, skreiv hu forsåvidt ikkje på lappen.. Men eg syns det høyrtes mye meir slagferdig ut, når eg la det te.. Ikkje e hu så feit heller, itte at dasspapiret meir eller mindre har slipt vekk halve skalkane.. Rumpå altså.. Men eg har sjølsagt ikkje lyst te å enda opp med å vær designert innkjøpar, for heile familien..

Så eg trur eg ska tenka meg om, ein gang og to.. Før eg nåken gang tar opp ett lignande tema, i fremtiden..

Dog, eg trur ikkje me ende opp med det samma dasspapiret fleire ganger.. Eg e ganske så sikker på, at hu ikkje e heilt fornøyd sjøl heller.. Eg trur heller det ligge litt i kortene, at Kånå va heilt klar øve at detta va ett bomkjøp.. Men såg seg nødt te å ta affære når hennas tjenestar te heimens felles beste, blei krenka av ein irritert og smågretten Fatter’n..

 

Hu blei rett og slett nødt te å markera reviret sitt, på ein måte..

 

Så, Kjære Kånemor.. Protest og markering e notert.. Og eg satse på at Petter Edderkopp og Slektå hans, kan få sova aleina inatt..? ..

 

Eg sette meg ner med laptopen og tenkte eg sko skriva ett innlegg.. Ett innlegg kor eg gjerna tok føre meg ett eller aent.. Så kom eg på at hvis eg sko skriva ett innlegg kor eg tok føre meg ett tema, så kunne eg fort enda opp med å måtta meina nåke.. Og alle som både lese og skrive blogg, vett at med ein gang man meina nåke, uansett om det e det eina, eller det andra temaet..

Då kan man fort gå på ein smell.. For plutselig har man ikkje tenkt over alt før man trykka publiser, alikavel.. Og ett kobbel med nett-troll står skremmande klar, for å gi deg beskjed om det du ikkje hadde tenkt på..

Eg vett ikkje eg, men det e gjerna derfor eg heila tidå som forfatter av denna bloggen,.. Nesten uten unntak ikkje har lagt meg ut på lange avhandlinger, om nåke eg meina.. Men heller fortalt historiar om både det eina og det andra, både om vår hverdag, ferieturar og kanskje ting eg har opplevd tidligare.. Gjemt bakom ett tåketeppe av humor, sjølironi og andre hjelpemidler for å gjerna gjemma ei meining..

Så.. Når eg ikveld tenkte eg sko finna ett eller anna å meina nåke om, så tenkte eg det va best å gjør skikkelig research.. For å ikkje havna i fellå, og vekka all verdens troll som sitte klar med fingrane på tastaturet..

 

Problemet va jo bare å finna ett tema å meina nåke om, som eg igjen kunne forsikra meg om at eg kunne nok om.. Sånn at ingen andre kunne arrestera meg, på nåke som helst vis..  Tjera vena meg, eg surfa nettavisene opp og ner i mente, for å finna ett eller anna aktuelt å skriva om.. For å virkelig tilfredstilla algoritmer, aktuelle søkeord og alt som trigge dåkke leserar.. Te å stikka innom mi sida..

Sånn at eg får dåkke te å lesa akkurat detta innlegget, fordi eg har lurt dåkke inn med alskens hotte søkeord og lignande..

Kanskje sko eg trø te med ei saftige overskrift og.. Ein tittel som bare skrike av sensasjon, tragedie eller virkelig saftige saker.. Som f.eks “Kånå og Flokken har forlatt meg for en annen”, kor leserane får sjokk og tenke jo sitt ..  Men.. Så va det bare fordi de sko på kino og se den nye Knerten filmen, kanskje.. Eller “Kånå knuste bilen idag”, kunne eg jo skrevet.. Og folk tenkte stakkars Kånå.. Men, så va det egentlig mest synd på Han i Midten, fordi Kånå mista legobilen hans i bakken.. Så den gikk i tusen knas..

Eg kunne jo gjort det, men det e jo ikkje min stil, ikkje i det heila tatt.. Men så tenkte eg meg litt om igjen, både fordi eg måtte på dass nå nettopp.. Og fordi eg ikkje fant nåke å meina nåke om, i nettavisene..

 

Men heller blei sykt irritert på Kånå..

Rett og slett såpassa irritert at eg nesten ikkje har ord.. Eg har egentlig irritert meg øve detta lenge, ja nesten i ei uka.. Men så har det gått i glemmebokå.. Så kom eg på det igjen.. Fordi eg va på dass.. Og når eg va ferdig og sko gjør det man gjør, før man forlate rammå.. Så va det jo med detta her forbaska dasspapiret som Kånå handla sist.. På Tilbud..

Ett helsikkens papir som føles meir som sandpapir, enn mjukt og godt dasspapir.. Som mildt og skånsomt gjør det som det e lagd for å gjør..

Mens det papiret Kånå har kjøpt på Tilbud, nærmast kjennest ut som steintøff hudpeeling på ein stakkars stump.. Det finaste sandpapiret eg har ute i Bodå e jo mildare mot huden, enn detta drittpapiret Kånå har handla.. Ikkje bare har hu handla litt heller vettu, men ein sånn svær økonomi pakke som sikkert komme te å vara i ein månad og to.. Kunne nesten lika så godt brukt piggtråd..

Herreguud..

 

Det e nesten så eg vurdere å smugla inn sånn Lambi Ultra Soft papir, og gjemme det inne i badeskapet.. Unna toalett veskå mi.. Ett eller anna må eg gjera.. Før eg ikkje har meir hud igjen på rævå..

Det e så forbanna dårligt og det der papiret, vettu.. At det e ikkje måte på..

Nå før helgå, når det gjerna va litt travlere enn normalt.. Og eg kom nåke småsvett heim og hadde glemt å gå på dass på jobb.. Men svåsvett og klam sette meg på rammå, og kvitta meg med overskudds energien.. Uten å tenke meg om..

Og når eg sko te med detta dasspapiret, så hang det seg fast øve alt.. Fordi rævå va bittelitt svett.. Helsikke vettu.. Man får ikkje te den der rutinemessige fine gliden der bak, om dåkke forstår ka eg meina..

 

Nei.. Nåken ting kan man ikkje spara penger på, når man handla.. Det e ivertfall heilt sikkert.. Men eg kan ikkje gå te Kånå og bare forlanga nytt, før eg har ein plan med det gamla..

Så inni granskauen fortærande vettu..

 

Eg trur ikkje hu går med på å kasta ein svær rull med “økonimi dasspapir” sånn uten videre.. Kanskje eg kunne arrangert ei slags ulykka ute på vaskerommet, sånn at resten av papiret blir ubrukelig.. ?? ..

 

Eg vett ikkje.. Men som dåkke forstår.. Så har eg større utfordringar her i verden, enn å skriva om nåke meiningsfylt, finna sensasjonelle overskrifter og lignande..

Eg må finna ut ein slags metode, for å bli kvitt verdens verste dasspapir på..

 

Itte nåken dager med nåkenlunde ok vær, så kom søndagen i all sin prakt og Vestlands-Sumaren va tebake.. Regnet øset ner fra ein trøstesløs himmel og alle planer om videre husmaling e utsatt.. Så nåke positivt har det jo kommen ut av detta begredelige været.. Mini’en som ei ein ukuelig optimist, vimsa rundt i stuå her i pyjamas og sumarhatten sin..

Kidsa sov lenge idag.. Eg trur klokkå va langt over 09:00 før det va full fyr..

Så me stod ikkje opp før langt på dag, sånn for oss å rekna.. Sånn alt i alt, har det jaggu meg vært ei god helg.. Fredagskvelden va me på Reker og Vin hos naboene i rekkehusblokkå vår, som va riktig så koselig.. Det blei høg stemning og masse lått og løye.. Ivertfall når Kånå te det eina paret fant ut de sko ta Fjordline båten te Danmark imårå, og fikk ett lite referat av kossen vår tur heim va..

 

Eg sitte nesten her med litt dårlig samvittighet, øve at eg ikkje klarte å holda kjeft.. Men det går sikkert bra.. Det har ein tendens te det, seie alltid Far min..

 

Lørdagen va jo så som så, men kunne tross alt vært mye verre.. Eg hadde hatt vet nok te å takka pent for meg i 02:00 tiå, kvelden før.. Kånå hadde kasta inn håndkle litt tidligare.. Så hvis eg spelte kortå rett når eg lurte meg inn på soverommet, kunne det jo vær lykken stod meg bi.. Men.. Eg hadde ikkje kommen meg unna dynå eingang, før to velkjente småbarnsføtter sparka meg i magen..

Å flytta fjotten inn på rommet sitt va nyttelaust, for Mini’en kauka te som ein stukken gris, når eg prøvde..

Kånå vakna og freste som ei trua kjetta som forsvarte Flokken sin.. Så eg fant ut det va best å bare legge seg på dei 20-25 cm eg hadde te rådighet.. Mini’en e ikkje store karen, men han gjør seg flid med å kompensera i radius.. Armar og bein går i hytt og pine, så det e stort sett lika godt å holda seg ute på kanten.. Om ikkje man vil våkna med blåveisar både her og der..

 

Eg e blitt ein rein mester på akkurat det, å balansera mitt legemet på kanten av stupet, mens eg sove..

 

Ellers gikk lørdagen te å få litt maling på vårt eminente rekkehus.. Som me itte ett mislykka og ufrivillig opphold som “Eiendoms-Baroner”, har flytta tebake te.. Det må seiast at me faktisk trives godt her i byen igjen, sjøl om det va herligt å ha ett hus på landet med stor tomt, litt bedre plass og fantastisk utsikt øve ein nydelig natur.. Men, når ting blei som det blei, får man bare gjera det besta ut av situasjonen..

Etterpåklokskapen får man aldri diplom får.. Sjøl om man aldri så mye sko ønska det..

Og sakte men sikkert begynne man å komma seg nåkenlunde på rett fote igjen.. Det blei gjort nåken grep her i heimen for å auka trivselen, og om eg sko fått sagt det sjøl så har me lykkast i det.. Til og med denna her blåfargen Kånå ville ha på stueveggen, har vokst på meg.. Eg syns rett og slett den e fin nå.. Kidsa har funnet seg te rette igjen, og oppretta ett omfangsrikt nettverk av venner og venninner..

 

Så sista kronå på verket e å få malt utvendigt detta året.. Og me e jaggu meg kommen godt igang..

 

Igårkveld, så blei eg sittande å tuttla med bloggen, og fikk meg nåken artige overraskelser i løpet av kvelden.. Kristin.Blogg.no kjørte ein liten Facebook live sesjon, og tok føre seg ein liten kommentar eg hadde lagt igjen på ett av innleggene hennas.. Kommentaren min kan du lesa her, på detta innlegget hennas..

Hennas hengivenhet øve min blogg, e lika gjensidig fra mi sia.. Me har hatt nåken grenselause artige kommentarvekslingar innimellom.. Og har vel muligens samme idiotiske sans for humor, rett og slett.. Når det te slutt kulminerte i både ein liten pokal og denna her famøsa Facebook Live sendingå hennas, igår kveld.. Så satt eg te slutt å bare humra litt for meg sjøl..

Kristins debut med Facebook Live va rett og slett ubetalelig..

Det som rett og slett la ein liten dempar, på gårsdagens skrekkelig morosamme bloggkveld..

Det va at Juliafrika, som e ein anna artig litå bloggperla eg har følgt nesten siå eg starta å blogga.. Også kjørte ut ett innlegg om sine 10 personlige bloggfavoritter..

Uten meg på listå i det heila tatt.. !! .. Ikkje ein random sisteplass eingang…

Kan dåkke tenka dåkke.. ?? .. Eg som har prisgitt denna artige, nisjefrie og spinnville bloggen hennas, i ny og ne..

Jaja, man får bare gleda seg øve det man kan, også håpa at Julia te slutt tar te vet.. Og sjølsagt finne ut ka som e Norges beste Familie slash Pappa blogg.. Til og med skreven på dialekt..

Og sprekkfull av sjølironi, humoristiske anekdoter og historiar fra ein massebarnsfamilies reise gjennom småbarnstiden..

 

Men, eg får sei som Tone Damli Aaberge.. Eg likar deg, Julia.. Sjøl om du ikkje fant plass te meg på listå, hadde du jaggu meg tatt med vår eminente felles venn.. Nemlig Kristin.Blogg.no.. Kudos te deg for den..

 

Nei.. Det e vel på tide å begynna å tenka på, ka me ska fylla denna søndagen med.. Sjøl om været ikkje akkurat e med oss.. Kanskje me får ta oss ein liten søndagstur, eller nåke lignande..

 

Me sjåast.. Og ha ein flott søndag, Folkens.. =D

Eg sitte nå her på ein laurdagskveld og glor på denna her boksen, kor nåken galne karer har konsert fra Seljord.. Kånå sko absolutt sjå Vassendgutane konserten på Nrk1 ikveld, men hu har fordufta.. Så då sitte eg her aleina då, med ei kalde ei i glaset og høyre på musikk eg normalt ikkje pleie å høyra på..

Eg helle vel litt meir øve på rock sjangeren, når det gjelde musikk.. Men e forsåvidt alt etande, så lenge det finnes ein slags melodi i komposisjonen..

Så heilt gale e det ikkje med dei her Vassendgutane.. Men det e jo fortærande då, for skifta eg kanal nå, øve te nåke eg kunne funnet på å sjå på ein laurdags kveld.. Cobra på Tv2Zebra f.eks.. Ein gammal klassikar med Stallone.. Så komme hu vel hoppande fram fra ein eller aen krok, og klikka i vinkel fordi eg har skifta kanal..

Jaja.. Nå va visst konserten slutt.. Kånå fikk med seg dei 2 siste sangane.. Kor hu spratt rundt på gulvet her, som ein apekatt.. Då gjekk det plutselig opp for meg, at ikkje alt kan skyldast på meg..

Med dei her aktive Kidsa våras, meina eg..

=D

Ha ein strålande kveld, Folkens..

Eg fant igjen ein status på Facebook sidå mi, som eg ikkje kan huska har havna på bloggen.. Då syns eg ikkje det e meir enn rett og rimeligt at den og får vær med..

Bittelitt revidert..

Så her e ein liten trudelutt fra ein konfirmasjon me va i.. Når Mini’en ikkje va så gammal og me fortsatt stort sett va enten i siste liten eller rakk akkurat det me sko ut på.. Nemlig konfirmasjonen te ei eg e Onkel te..

Konfirmasjonen..

Vært i konfirmasjon igår.. Igjen..

I ett fantastisk Mai vær samla me Flokken våras, fikk de i bilen og kjørte avgårde.. Ennå lykkelige uvitande om at bunadshuå te Littlajentå lå på kjøkkenøyå, kameraet i gangen og om strykehjernet va slått av..

Me sko i konfirmasjon te Søster mi si datter, altså ei eg e Onkel te..

Me parkerte sjølsagt i god tid, og entra kjerkå akkurat når klokkaren hadde ringt ferdig.. Me rakk akkurat å setta oss ner før konfirmantane marsjerte inn.. Årsaken te at me parkerte i god tid, men ikkje kom oss på plass før klokkaren drog i tampen.. Va ein liten leiteaksjon itte bunadshuå te Littlajentå, som eg fikk skyldå for at va “missing in action” ..

 

Eg va på nippet te å sei nåke lurt men eg kjente allerede Bodluktå i nasen, så eg holdt klokeligt kjeft..

 

Mens me hadde jogga opp bakken te kjerkå, hadde eg høyrt på ein tirade om kossen i all verden denna familien i det heila tatt øvelevde i fra Kånå..  Så kom sigande inn i det eina øyra, tok strake veien rett gjennom og ut det andra øyra..  Av og te har Kånå rett.. Ting går rett igjennom.. Eg seie det jo klokelig aldri te na, men det e vel sant..

Me havna oppe på galleriet lika ved kyrkjeorgelet og ein nåke øve middels god trompetist.. Te Mini’ens store glede..

At det sikkert va 70 grader oppe på galleriet, såg ikkje ut te å plaga organisten nåke særlig.. Der hu leverte den eine salmehiten itte den andre, men ein innlevelse sjøl Jim Carrey hadde slitt med å overgå.. Eg funderte litt på om eg sko dunka i Bror min så han og fikk organisten med seg, men så kom eg på at han av og te ler skrekkelig høgt.. Så eg lot det vær..

Så tenkte eg at eg sko gjør det alikavel, så Kånå kunne få med seg at andre og gjerna går på ein smell.. Men eg kom på bedre tankar, te slutt..

Det e tross alt forskjell på å vær Toskjen og Idiot.. Og eg hadde ikkje tenkt å vær idiot idag.. Kånå e ikkje så Toskjen enn at hu hadde forstått at Bror min ikkje bare plutselig braut ut i latter, heilt av seg sjøl..

 

Itte ei stund så gjekk Mini’en sin beundring for den nåke middels trompetisten over.. Altså,  at eg beskrive Trompetisten som nåke middels har ingenting med kvaliteten på spillet å gjør..  Tjera vena meg.. Om det vært Ole Edvard Antonsen som stod der og spilte eit nydelig stykke musikk, men kun klarte å få Mini “nåke middels” interessert..

Så blir det i mine auger ein nåke middels Trompetist..

Mini’en va trøtt og då blir han som regel heilt hyper, når han ikkje får sova.. Og det hadde ikkje akkurat blitt kjøligare oppe på galleriet, itte at kjerkå hadde blitt fylt te randen, heller tvert imot.. Så eg benytta anledningen, ga tegn te Kånå at e gjekk ner og ut med Mini’en..  Og spurta ner trappene, før Kånå fikk mulighet te å kuppa planen min, og lurt te seg litt frisk luft..

Av og te, så må man bare utnytta dei få sjangsene som byr seg, te egen vinning.. Eg har meir enn ein gang spurt Kånå om nåke smart, men endt opp som “Svarte-Per”.. Fordi Kånå va endå smartare..

Men ikkje denna gangen.. Ånei du..

 

Plassen Søster mi hadde leigd te å avholda selskapet itte kjerkebesøket, va ei nydelige perla.. Ein koselige fjos omgjort te selskapslokale, med ein stor plen som kidsa sprang rundt å leka på.. Eg hadde klart å lura meg ut i et ubevokta øyeblikk, litt ut i matgilde, og stod nå der ute og nøyt livet, mens tankane gjekk i alle retningar.. Mens me spiste hadde ett eller anna eg ikkje kunne setta fingen på, murra oppe i topplokket..

Og mens eg stod her ute i det nydeliga været og myste mot solå, prøvde eg å grava litt i hjernebarken for å gjerna få det fram i lyset.. Sjølsagt lika nyttelaust som alltid, men man har alltids ett håp..

Men så det blei plutselig litt oppstyr lika ovanføre meg, og folk kom strøymande ut fra lokalet og nerøve bakken.. Eg kvakk litt te når Kånå hadde lokalisert meg igjen, og kauka ut at nå fekk eg bare ordna med å tatt nåken bilder av konfirmanten.. Det va fotografering som hadde skremt godtfolket vekk fra maten.. Så eg rusla nerøve mot bilen for å henta kameraet, men midt i bakken løsna tåkå i hjernebarken.. Helsikke altså.. Kameraet.. Det va det eg hadde murra på under maten, for det hadde eg glemt heima i gangen..

Gubbevaremegvel..

Itte fadesen med bunadshuå te Littlajentå, som faktisk ikkje va mi skyld, men som eg alikavel tok på meg, for fredens skyld.. Så innsåg til og med eg, at nå låg eg tynt an.. Bodluktå begymte formelig å gå i sirkulasjon under neseborene..

 

Eg fikk heldigvis alliert meg med ein av Brødrene min.. De e tvillingar..  Mor våras seie de e toegga.. Men det e det ingen som trur på.. Sjøl einegga tvillingar e ikkje så like på kvarandre, eingang.. Men han sko nå sjølsagt brenna ein cd med nåken bilder på te oss.. Kånå slo seg nåke mismodig te lags med detta, men eg såg på blikket hennas at det muligens ikkje va øve ennå, denna øvehengande faren for å havna i Bodå..

Te slutt så va dagen over, ungane utslitt og leggetid nærma seg med stormskritt.. Så me pakka saken sammen, fekk Flokken i bilen og durte heimover..

Mens me kjørte hadde eg fortsatt denna følelsen av nåke ugjort murrande i hovudet.. Som om det va nåke anna me (les eg) hadde glemt.. Den følelsen hadde ikkje forsvunnen heilt, sjøl om kameraet hadde blitt lokalisert, heima i gangen.. Forsøket på å grava siste rest av grums ut av hjernebarkens uransaklige stier, gjekk lika dårlig som tidligare.. Så eg slo det fra meg og konsentrerte meg om kjøringå, og ikkje minst om å vær obs på at autopiloten fanga opp viktige ting, mens Kånå gneldra om ett eller aent i passasjersetet..

 

Men, når eg rygga inn i carporten heima, og slukka maskineriet, så slo det inn for full styrke..

STRYKEJERNET..

Herreminguud og heile hans hærskare..

Eg spratt ut av bilen som ein ungkar, låste opp dørå i ein fei og føyk opp trappene raskare enn på lenge.. Runda hjørnet på kjøkkenet og fekk hjertestopp i 5 sekund..

Gudhjølpe meg..  Aldri har eg vore meir glad øve at eg tok feil, i nåke eg va sikker på eg hadde rett i..

Kånå og Flokken kom luskande opp og lurte på ka i all verden eg styrte på med.. For flaks i uflaksen, som alikavel va flaks.. Så hadde eg bare spunnet ut av bilen uten å sagt så mye som ett kvekk om ka eg hadde frykta.. Så eg sa ikkje nåke då heller, om det eg hadde trudd men som ikkje hadde skjedd.. Det såg rett og slett ut som om eg va på trygg grunn, hberken meir eller mindre.. Sånn med tanke på Bodå..

 

At eg då, i ett øyeblikk av rein og skjer glede seinare på kvelden, ikkje heilt klarte å skjula min øvebegeistrelse for budeiene i Polen sitt reale håndverks arbeid, under opptredenen deiras..

Og gjerna ga fra meg ein liten kommentar om fordelane som skvulpa i alle retningar, og nesten ut av utringningå på budeiebekledningen

Så endte eg med å nåke muntert bedrøveøig rusla ner i bodå, med øiggeunderlag og soveposen under armane..  Men, det va gjerna heilt greit, sånn egentlig..

Der får eg ivertfall sova heila nattå.. Om edderkoppane holde seg nåkenlunde i ro, og lar ein stakkars Fatter’n få vær i fred..

=D

 

 

Itte at tutten blei pensjonert og øyrene te Fatter’n og resten av familien, har blitt grundigt testa.. Va me så på glid med slutting av ting at me kjørte på med bleieslutt og.. Nåke så på generell basis må seiast at har gått rimelig greit..

Pjokken har ivertfall slutta å gå med bleier på dagen..

Og eg har gleda meg som ein hund te begge av dei her begivenhetane.. Endelig, itte 12 år som bleieskiftarbeidar, sko eg få legga mine eminente og erfarne bleieskiftkunnskaper på hyllå.. Og Mini’en sko trø inn i dei litt større barns rekker..

Du hendelse kor herligt detta sko bli..

 

Den første dagen gjekk som ein fryd, det va beint fram nesten ikkje ett einaste uhell.. Dag nr 2 likaså.. Så kom dag nr 3 og hukommelsen te Fjotten hadde begynt å virka.. Han stod foran Kånå med ett smil så forplanta seg øve heila andletet og som te slutt enda i tærnå..

– Ed sko få premie ed, når slutta med bleia.. Sant mamma.. Jaa.. Premie ja..

I sedvanlig stil nett som Kånå, så svara han på spørsmålet sitt sjøl.. Eller nesten som Kånå da, hu bare spør spørsmål hu vett svaret på.. Og lar det vær opp te meg om svaret e rett.. Usannsynlig utspekulert men sannsynligvis medfødt kvinnelist, vil eg tru..

Så lenge man har blitt klar over det, går det stort sett greit.. Det va verre dei 14 årå før man fant det ut..

 

Sjølsagt hadde gutalarven vært så rutinert at han tok detta opp med mor si, når de va og hndla på Amanda Senteret.. Han e ikkje født bak mål den guten der, litt har jo trollet itte mor si.. Sjøl om til og med eg gjerna må innrømma, at nærmare ein kloning av meg, det komme man ikkje..

Så sjølsagt kom guten løpande heim med premien som lovt..

Men.. Det e andre små ting han har plukka opp fra Kånå og, på ein måte.. Kommandering f.eks.. Den har på ein slags merkelig måte kommen snikande i det sista.. Snikkommandering.. På ett lika utspekulert vis som si mor.. Om eg ska få tørra å sei det.. For itte denna så beleilige bleieslutten, e ikkje guten så flinke med å beregna avstand og tid te toalettet eller pottå, kan man sei..

Det oppleves nåke urutinert på ein måte, eller kaldt beregnet.. Alt itte auga som ser..

 

For dei gangene han komme løpande inn fra lekeplassen, med ett vilt blikk om andletet og kauka..

– Ed må tissa, ed må tissa.. !!

Kor han ittepå nærmast spinne rundt sin egen akse, med eina håndå i været og den andra har ett godt grep rundt “avløpsrøyret”.. Og stadigt ser meir og meir fortvila ut..

Istedet for å bare løpa rett på rammå og sleppet trykket laust..

Dei ska eg la gå på kontoen for rein forglemmelse pga av aktiv lek ute.. Me kan til og med tåla ett lite uhell og då..

Men.. Når han sitte i sofaen og glor på Paw Patrol for hundrendeogfemtiende gang.. Mildt avslappa, med beinå på bordet og armana bak hovudet og nyte livet.. Men, plutselig utbryte at han må på do..

Det e i dei gangene eg meina han har ett eller anna, itte Kånå..

 

Der kor eg gjerna svara at han får gå på pottå, men får te svar at den ligge jo nere på toalettet..

– Gå og hent den då.. Seie Fatter’n..

– Nei.. Du henta den.. Svara trollet..

– Tjera vena.. Ska du på do, går du på do.. Vil du ha pottå opp, får du henta den sjøl.. Svara gjerna Fatter’n.. Mildt irritert..

Då.. Slår alle kreative evner inn hos Mini’en.. Og han begynne å vri seg som om han har ei fullblods maurtua i bukså.. Den meget avslappa posituren han for ikkje mindre enn 26 sekund siden, satt i sofaen med.. E forbytta med ett forpint andletet, håndå har funnet “røyret” igjen og han kauka ut at nå klara han snart ikkje å holda seg meir..

Gudhjølpe meg, altså.. Dramaqueen..

 

Kånå har fått med seg siste halvdel, av det sista halva minuttet og kikka irritert på meg.. Før hu gir klar beskjed..

– Spring nå å hent den forbaska pottå då, før guten tissa i sofaen..

– Jammen.. han…. .. Begynne eg..

– Bapp bapp.. Ikkje nåke jammen nå.. Sånn e det med ungar så nettopp har slutta med bleia.. Avbryte Kånå meg strengt..

Eg reise meg resignert fra sofaen og begynne å luska mot trappå.. Mildt sagt nåke fortørna øve både Kånå og den der fjotten så har slutta med bleia.. Og akkurat når eg komme te trappå, så kjenne eg det..

Eg fornemma ett blikk i nakken.. DET blikket som e så kjent, men ikkje hadde trudd sko komma fra den kanten..

 

For når eg snur meg og kikka mot sofaen igjen.. E Kånå igjen djupt fordypa i Iphonen sin.. Sikkert med ett eller aent kjøp og salg greier, på Facebook..

Men Mini’en har igjen funnet tebake te posituren han hadde før han blei tissetrengt..

Han kikka ikkja på Tv’en og Paw Patrol meir.. For han kikka rett på meg..

Med ett triumferande blikk.. Og ett flir..

 

Jack Nicholson fliret .. .. ..