I min jobb kjøre eg mye bil, eg e liksom litt nødt te det. Eg levere varer for ein av de største speditørene i Norge. Og når man kjøre bil trenge man litt tilfredsstillende stimuli.

Slik som radio. Gjerna med at man høyre på et kjekt program, musikk eller har sin nisje kanal som man lika.

Eg likar å høyra på litt forskjellige kanaler der eg gjerna surfe gjennom kanal listå, og bestemme og ombestemme meg underveis.

I den lille lastebilen vår. Der har eg ikkje den muligheten.

 

For det første, så e det ein orginal radio uten DAB som står i den. Ein slik oldtids FM radio. For det andra så har den null bluetooth, aux eller Usb inngang.

Og for det tredje, og det som har blitt min største lille utfordring.

Det e at den tar bare inn Radio Haugaland sånn på stabil basis. Av de tilgjengelige lokal radiokanalene på FM nettet. Søke eg gjennom frekvensene, så har det hendt at Radio 102 også komme inn.

Men, bare for ei kort stund og temmelig skurrete.

 

Og nå ska eg passa meg voldsomt for å nedsnakka ein lokalradio.

For de spille jo masse fin musikk. Det som te tider irritere vettet av meg, det e når eg ikkje kan skifta kanal, fordi eg e drita lei av jabbet til den eller dem som snakka mellom sangane.

Det e på ein måte lite variasjon hos Radio Haugaland. Det va to damer ei stund som hadde ei kul greia på gang.

Men, dei forsvant sjølsagt.

Når nåke blir bra, då tar med det vekk. Typisk.

 

Og nå for tiden, då e det to personer som nærmast går igjen heile dagen.

Og dei jabba nåke så innforjævlig av og te, at om man e heima når damene har klubb eller glemme å ta på seg setebelte i bilen og alarmen pipe.

Så e den støyen nærmast som balsam for øyrene, sett sånn i forhold, innimellom.

 

Det e ikkje det at eg ikkje lika det de snakke om, eller e uenige i det de jabba om heila tiå. Eg har ingen problem med å vær enig om å vær uenig eg eller høyra på ting som ikkje interessere meg.

Av og te, så e det ustyrtelig morosamt også. Mens andre ganger e det skremmande kleint.

Men, eg lika å ha valget te det å velga sjøl ka eg høyre på. Jammen, bare skru av då tenke sikkert mange. Og det kunne eg jo sjølsagt gjort.

Problemet der, det e jo at hjernen går opp i høygir å spinne i vei som ein dampveivals, fordi det e ingenting som avlasta eller distrahere tankene mine.

Det e grenser for kor mye eg orka å høyra på mine egne tankar også. Sånn egentlig.

 

Utpå ittemiddagen så komme det ein fyr å har nåke sånn om årstall og spesielle begivenheter. Han bør jo ta et kurs i det å uttale utenlandske navn, ganske så raskt.

Til og med far min har lært seg bedre engelsk uttale enn han.

Heath Ledger ble uttalt som Het Ledger. Når det meir korrekte e vel Hith Ledger. Jøje meg, altså. Akkurat den biten der, den underholde meg litt meir enn den irritere meg.

Åsså kjøre de på med nåke de kalle Hot or Not, heilt te slutt i seansen.

Det e endå ingenting som har blitt Not. Alt e visst Hot.

 

Du må jo bare kjøpa deg ein Dab radio te bilen, meina sikkert mange nå, og akkurat det trur eg at eg må. Hverken meir eller mindre.

Og det e jo ikkje fordi eg ikkje lika kanalen. Eg har liksom bare blitt “litt” metta.

Eg trenge litt meir variasjon i de som snakka i mellom sangene. Til og med Egil Houeland har eg blitt lei av, men itte ei stund så høyre eg kanskje på han igjen.

Slik er det bare.

Eg trur det e nok Radio Haugaland for ei stund nå … … . .

Enkelt og greit …

 

Andre som har ein lokal radio som de elske, men også irriteret fettat av deg ?