Detta va egentlig bare ein kommentar te Kristin.blogg.no sitt innlegg om kreativitet og kossen man kan øva seg te å bli bedre.. Som eg skreiv igår kveld..
Men så syns eg nesten det fortjente å bli ett innlegg..
For om ikkje eg tar feil, sjøl om det bare e litt “kommentarlek” gjerna, som hu så fint pleie å kategorisera meg inn unna.. Så klarte muligens det innlegget hennas å nappa meg ut av hengemyrå..
På ein slags forskrudd måte.. Les og døm sjøl unna her..
BESTEMORS KJØTTBOLLER OG EIN BEGRAVELSE
Av ein eller anna merkelig grunn, så dvele eg meir ved bare ein setning i detta innlegget.. Enn heile teksten.. Faktisk så har den limt seg fast bak pannebrasken, og gått på repeat i timasvis nå..
” Jeg spiste bestemors kjøttkaker, men bestemor begravde vi jo i fjor.. “
Eg får ikkje den setningen ut av tankerekkå, og kvar gang eg prøve å fortrenga den.. Så dukka den plutselig opp igjen, itte ei stund.. Hjernen går så ei kvern og ein eller anna prosess e igang.. Men det e lagg på linjå mellom den kreative hjernedelen og fingertuppane..
Eller e det rett og slett ein forstoppelse i nervetrådane?? ..
Eg vett ikkje, men den setningen har liksom bitt seg fast.. Eg får av og te sånne episodar.. F.eks ein tittel på ein deLillos sang, så sitte lika godt fast nere i hjernens hengymyr..
“Tapetser meg i gangen når du går..”
Eller fra favorittbokå mi te Saabye Christensen, Bernard Hvals Forsnakkelser..
“Vi vil helst gå i fred, men påkaller oss uavlatelig oppmerksomhet.. “
Nå drar eg gjerna strikken litt langt, med å blanda din limbefengte setning inn i selskapet med sånne store ordkunstnerar.. Men, den satt som ei kula den setningen..
Men alt eg klare å tenka på e at den blei oppbrukt på feil måte, liksom.. Ein sånn strålande bruk av ord, satt sammen te ein setning av euforisk kaliber hadde fortjent så mye meir..
Altså..
Burde me ikkje fått vita meir om koffår bestemors kjøttkaker, blei spist itte hu va begravd.. Va kjøttkakene fryst ned og spart te ei siste minnestund, eller ein slags kulinarisk bestemors minnemiddag..??
Fordi man ikkje hadde forsont seg med at bestemor va begravd..
Eller satt man gjerna på ein restaurant og spiste kjøttboller, som plutselig smakte akkurat som bestemor sine.. Som igjen burde vært umulig, siden bestemor allerede var begravd..
Kanskje hadde bestemor kjøpt kjøttbollene sine her, på denna restauranten..
Men i alle år solgt de inn som bestemors hjemmelagde, servert med nydelige søtpoteter og heimalagd ertestuing..
Va bestemors fantastiske heimalagde kjøttbollemiddag, rett og slett bare eit bedrageri av episke dimensjonar..
Kan virkelig bestemødre av den stoiske generasjon virkelig vær ein kjøttbollemiddag sjarlatan..?
Eller har eg bare fått ett heksaskudd for baugen, og blitt spilt ett lite puss av kreativitetens uransaklige veier..
Fordi vekstvilkårene for min kreativitet nådde nye høyder, itte å ha blitt utsatt for denna leksjonen som lovte ein eim av tyttebær, seier og suksess..
Og går denna kommentaren under konstruktiv kritikk, spam eller kommentarfeltlek..
Eg undras til og med litt sjøl..
Kanskje bør eg rett og slett bli bedre kjent med meg sjøl, eller andre .. Og har eg nå bedrevet ei kreativ treningsøkt, uten at eg forstod det sjøl..
Pga av bestemors kjøttboller og ein begravelse..
