Gårsdagen føyk avgårde i ett heseblesande tempo, som vanligt.. Eg suste på jobb i 05 tiå for å kjøra morgenrutå våras.. Og kom tebake te terminalen i 9 tiå.. Så sprakk det rundtomkringfallera, og alt sto på hovudet.. Men itte litt hektiskt telefonaktivitet, ordna det mesta seg.. Og te slutt kunne eg setta snuten heimøve.. Med følelsen av vel utført arbeid, den dagen og..

Å sei at eg hadde illusjonar om at ittemiddagen i heimen, kom te å bli mindre hektisk enn jobb, det hadde eg ikkje.. Men man har alltid ett håp..

Minuttet itte eg hadde parkert bilen å klatra opp trappå heima, så stod velkomst komiteen klar i gangen… Mini’en og Litlajentå tok imot Fatter’n på behørig vis, som alltid.. Kånå låg henslengt i sofae’en, Han i Midten traff eg på sykkelen når eg parkerte og Eldstemann stod utpå plenen å dunka ein ball i husveggen..

Han ska bli fotballproff, og bruka einkvar anledning te å trena.. Denna ukå e han på fotballskole, så når han komme heim e det rett ut på plenen for å øva på det han har lært..

Eg va rimelig sleten, itte den tidlige starten på dagen, så eg slengte meg ner på sofaen for litt oppladning av batteriene.. Når Kånå allerede ligge der, pleie det å vær trygt med ein sånn risikofylt manøver.. Alle med nåke øve gjennomsnittet med ungar og ei ilter men snill Kåna, vett ka eg snakka om her.. Man lærer av sine feil, for å sei det mildt..

Det handla om å lesa situasjonen…

Mandag f.eks, då va det stikk motsatt når eg tråkka øve dørstokken itte jobb.. Flokken va i toppform og Kånå føyk rundt i huset som ett prosjektil.. Og nåke aent enn å hoppa rett inn i “tornadoen” og gjør sin plikt va ute av bildet.. Men igår, va risikoanalysen såpassa tilfredstillande at eg slokna på sofaen.. Kånå tok til og med, flokken med seg på lekeplassen..

Mens eg sov som ein stein på sofa’en..

Og vakna te ein myriade av ungar rundt meg…  Mini’en satt på ryggen min og leka, Litlajentå styla håret mitt mens Han i Midten øvde på nye c-momenter i turn, ved siå av oss …

Dunk…. Dunk …… Dunk…

Og Eldstemann kvalitetsjekka fortsatt kledningen på huset.. Kånå stod og mekka i hop nåke middag, svenske kjøttboller og potetstappa.. Ein kulinarisk opplevelse uten like.. Herifra og ut, tok det av.. Middagen blei fortært i ett tempo Usain Bolt hadde misunt, ein kompis ringte på te Han i Midten.. Og dei for opp på loftet.. Mini’en og Litlajentå gjekk amok med Duplo’en på rommet hans..

Dunk…. Dunk … Kling…

Eldstemann bomma på kledningen, og laga ei nydelig ballrosa på vinduet.. Og klaga på den ujevne plenen.. Te sitt forsvar.. Han i Midten og kompisen føyk forbi og ut vaskeroms dørå, itte å ha alliert seg med Litlajentå og Mini’en .. Plutselig va det full vannkrig utforbi, med vannballongar..

Litlajentå hadde tatt ett av sine hundrevis klesskifter i løpet av ein dag og funnet badedrakten, Mini’en hadde blitt truffen av ein fulltreffar og hadde kasta pyjamasen han nettopp hadde fått på seg, som nå va søkkvåt.. Og spurta rundt på plenen i bare bleiå..

Han i Midten føyk forbi igjen, og opp på loftet.. Før han kom i retur, kun iført badebuksa han og.. Og suste som ett prosjektil ut på plenen igjen, te det fullkomna kaoset, der ute…

Tjera vena meg….

Eg og Kånå, satt i sofaen med kvar vår kaffikopp.. Ett blikk møttes… Ett nikk blei utveksla.. To kaffi koppar tatt på styrten.. Leggetid.. Ut på plenen for å hanka inn galskapen….

Mini’en va i ekstase.. Litlajentå veksla mellom frydefulle hyl og skrekkslagne skrik, alt itte om det va hu ellår dei andre, så fekk lada ballongane først.. Eldstemann hadde gitt opp treningå, av frykt for vannballong krigerane.. Og gått på rommet sitt…

Mini’en fekk seg ny bleia, pyjamas på og servert kveldsmat, for så å bli plassert i ladekassen..

Litlajentå og Han i Midten likeså.. Eldstemann såg det som trygt å komma ut av rommet og ned i stuå igjen.. Han i Midten slokna før an traff putå trur eg, Litlajentå bedrev leggeterror og “Sko bare” ett eller aent, ein gang for mye..

Kånå sprakk, men Litlajentå holdt ut…

Eg gjekk på loftet for å ta ein “veps” , så Litlajentå va livredd… Traff ei traktor flua som tapte, itte ett bikkjeslagsmål av bibelske proporsjonar, mens Litlajentå hylte av latter.. Men sova ville hu ikkje, ikkje tal om.. Te slutt for Kånå opp med støvsugaren, Litlajentå sitt siste påfunn va at hu kunne jo ikkje sova i detta rotet..

Mini’en hadde sølt popcorn på rommet og i lofts stuå…

Me hadde vært musastille og hatt Tv volumet nesten av for å få hu te å sovna, uten suksess .. 4 minutt med støvsuging, og jentå sov som ein stein.. 

E det mulig… ?  

Eldstemann fekk rødt kort og marsjordre, leggetid for han og..

Kånå og eg, satt i koma på sofaen.. 

Eg vurderte 2 paracet og ett glass vann trikset, men slo det ifrå meg, te helga kanskje..

Så eg gjekk å la meg.. Og tenkte før augene datt igjen… Imårå… Då…. Blir det bedre…

Man må alltid ha ett håp …… … ..