Me har som dei fleste har fått med seg, fire barn i Flokken vår, fire barn fra seks til fjorten år. Det betyr at me har opplevd ein del epoker, med forskjellige barne-tv serier, som har rulla nonstop på skjermen. Alt etter kor populære de har blitt i heimen, til oss foreldre store glede, irritasjon og frustrasjon … ‘

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Eg minnast ennå perioden til Eldstemann med gru, når Nysgjerrige Nils va favoritten, og Fatter’n nærmast gikk fra konseptene kvar gang ein ny episode starta …

Eg har nærmast ikkje ord for kor irriterande eg synast at den introen er, det e som når noen drar ein falsk tone på ein fiolin, og holder den … Leeeeenge … Tjera vena meg … Det er det nærmaste man komme tortur av foreldre, spør du meg, med slike gjentakende barne-tv melodier som klistre seg fast i hjernebarken.

 

Slik at man går i evigheter å gjerna nynne på den samme melodien, som komme trykkande nedenfra underbevissheten.

Sånn egentlig, så e ikkje introen te Nysgjerrige Nils så fæl å høyra på, det e bare det at den komme så ofta. Fordi episodene vare bare fem-seks minutt. Når Dvd’en me hadde varte i halvannen time, så seie det seg sjøl at man te slutt får nok, som foreldre … Men … Det gjorde jo ikkje Eldstemann … Han elska Nysgjerrige Nils … Lykken var stor, men kortvarig … Når ein ny helt inntok heimen …

Nemlig Mekke Mikkel … Den blei kjøpt inn når me lånte bobilen te mine foreldre, og suste østover på ferie, med kun Eldstemann og Han i Midten i bagasjen.

Herreeeeguuud … – Mekke Mikkel mekke kan, Mekke Mikkel Jesper og Dan … Meir eller mindre på repeat, i minst ett minutt … Eg har fortsatt senskader etter den serien, og vil helst gå forbi den i stillhet. Gamle sår i sjelen trenge seg oppover, fra eit mørkt sted langt inne i hjernebarken. Det e nesten som om traumatiske øyeblikk fra min egen barndom, nesten komme te overflaten …

 

Når me blei skremt livskiten ut av, fordi Pompel og Pilt plutselig dukka opp på skjermen, og ein isnande følelse bredde seg i nakken på oss barn, som satt og så på …

Det har vært mange forskjellige barne-tv serier, som har regjert her i heimen, etter som årene har gått. Små Einsteins, det va og ein av Eldstemann og Han i Midten sine favoritter, forsåvidt ikkje alt for fælt å se på. Så hadde me ein lang periode me Mikkes Klubbhus … Tjera vena meg … Den va tøff …

Eg forsøkte jo med jevne mellomrom å prakka på våre barn, slike koselige serier som Postman Pat eller Fragglene, som eg kjøpte på Dvd … Men, omtrent to minutt ut i dvd’en, så va som oftast kidsa forsvunnet …

Men idag morgens, så kom ein gammel favoritt tebake her i heimen, med ein heilt spesiell helt som virkelig tok Eldstemann og Han i Midten med storm … LazyTown, og Sportacus … Jøje meg, når den gikk på morgen Barne-tv i helgene, så va det faktisk litt kamp mellom meg og Kånå, om å komma seg først ut i sofaen og godplassen, for å få med seg neste episode …

Og nå, eller forsåvidt igår kveld, så fant Mini’en denna serien på Hbo’en sin barnekanal, som me har gjennom Altibox … Og har meir eller mindre blitt komplett oppslukt …

Det e så gøy å se igjen, at eg tar meg sjøl i å mysa litt opp, mens eg sitte her og skrive … Og i disse virus og karantene tider, så finnes det jo mange serier både for barn og voksne, som man kan kosa seg med … Når andre aktiviteter mista oppmerksomheten …

Har dåkke leserar nåken gode, traumatiske eller interressante barne-tv episoder, å fortella om i kommentar feltet på blogg eller Facebook .. Fritt valg !?!

Som dåkke vil dela med omverdenen … Det kan vel umulig bare vær meg som har opplevd heila følelsesregisteret, mens man forsåvidt har sett på barne-tv med kidsa … Eller ein barne-tv serie fra egen barndom …

Fortell ein god historie, så har me noe å kosa oss med i disse dager …  Me trenge litt latter og glede også, i disse spesielle tidene me har nu …

Ikkje sant … !?!