Itte ei uka kor det virkelig har gått i høygir, både på jobb og her i heimen.. Så va det ingenting anna enn rein og skjær nytelse, å parkera lastebilen for helgå, og kjøra heim.. Eg sang med på ein godsang som fylte kupeen, og gleda meg te ei helg med Kånå og Kidsa.. Man gjere som regel det, sjøl om man gjerna vett bedre.. Men, det e viktig å ha et håp, om at akkurat denna helgå så har alle toppformen inne, sånn at helgå blir fylt av idyll og familieharmoni.. Istedet for et reinspikka kaos fra fredags ittemiddag, te søndagskveld.. Men, men.. Familien Vandrende Kaos klara som regel å finna på et eller anna sprell, i løpet av ei helg..

Nåke anna ville rett og slett forundra meg.. Og om ikkje nåken i Flokken finne på nåke fantaskap, så går eg vel i fellå sjøl på et eller aent tidspunkt..

At det tidspunktet sko bli før, istedet for seinare, det såg eg forsåvidt ikkje heilt komma.. Men, itte eg hadde henta Mini’en i barnehagen, og parkerte heima i carporten, så stakk den fjotten som stod opp klokkå 0500 idag morgens, ut og lekte med ein gang.. Mens eg tok sekken hans med meg og rusla mot inngangsdørå, og åpna porten te sodoma og gomorra, eller ka det hette for nåke.. Herreguud.. Det såg nærmast ut som ei slagmark nere i gangen, der skolesekker, sko, jakker og lignande lå å fløyt i hytt og pine.. Eg har sett det gale før der nere i gangen, men idag hadde de tatt kakå..

” Som ei slags krona på verket lå ein badeball på toppen av ein haug med jakker, og glinsa i spotlighten fra taket.. Nett som om den geipa tunga te meg, med motivet fra Spiderman..

 

Eg sukka oppgitt der eg stod og liksom tok det litt inn, før eg tuppa te denna badeballen med tåtippen på høyrefoten.. Tjera vena meg.. Du vett, at nåken ganger i livet så får tingene man gjør eller seie ringvirkningar, på ein måte.. Altså, det man gjere sette igang hendelser som man rett og slett ikkje e herre over sjøl meir, og man kan ikkje anna enn stå på sidelinjå og observera, det man gjerna har satt igang.. Ein slags domino effekt, på ein merksnodig måte.. Så, der stod eg og observerte ein badeball som skaut fart innover gangen, og fikk mye meir høyde og fart enn eg hadde rekna med.. Mon tro om ståltånå på verneskornå, muligens hadde nåke med den saken å gjør..

Som i sakte film, suste badeballen rett mot hyllå eg hadde hengt opp i gangen.. Den hyllå Kånå masa i mange veker på at eg sko henga opp, men som hu ikkje oppdaga på fleire dagar, når det va gjort..

Men, når hu endelig fikk det med seg, så danderte hu den med ein figur, nåken pyntegreier og 2-3 sånne Kahler hus, som hu va så glad i.. Og heilt klart va ganske så redde for.. Gudhjølpe meg og Herrens trofaste Hærskare.. Badeballen fikk ein underlig skru rett før den traff, og tippa figuren så den datt te venstre.. Og landa rett bak det eina Kahler huset.. Sjølsagt det høgaste.. Detta huset tippa sakte men sikkert fremover, og mot et stup på ca 1,5 te 2 m rett ned i flisegulvet.. Å tru at detta sansynligvis ville gå bra, og at et Kahler hus ville tåla sammenstøtet med gulvet, det hadde eg litå tru på..

Men, hjernebarken hadde ikkje heilt tatt tak i impulsene, som forsåvidt ulte alarm fra alle nervetrådar i min kropp.. Katastrofen va et faktum, trudde eg..

Så, heilt uten at eg kan forklara koffår og absolutt ikkje med vilje, heiv eg meg fremover i ett tigersprang til og med Bruce Grobbelaar, ville misunt.. Om det va mine gamle kunster som keeper i barndommen, før målene på fotballbanen vokste i fra meg, og eg fant ut at det gjerna va bedre å bli utespillar.. Det vett eg ikkje.. Kahler huset tippa øve kanten og suste med aukande fart mot gulvet, mens eg fløy som ein fullblods keepergud  mot målet.. Sannsynligvis har impulsen fra nervetrådane nådd muskelsenteret, og alarmsignalene har reagert impulsivt.. Med å senda meg ut i et svalestup, som neppe kunne enda godt..

Men, på et uforklarlig vis nådde fingertuppane frem, og redda huset i siste sekund.. Før eg traff gulvet og sklei med skallen lukst i veggen, og ei mitraljøsa av smertesignaler, nådde hjernabarken..

Kahler huset te Kånå va redda, men skallen min hadde måtta betalt prisen, sammen med ei mørbanka skulder og smått forslåtte lår.. Badeballen, som hadde gått i retur lika øve meg midt i tigerspranget mitt, landa borte med dørå, og la seg te ro.. Heilt klart med et flir om kjeften.. Eg kom meg på beinå og lytta forsiktig om nåken heima hadde høyrt rabalderet, som nettopp hadde utspilt seg.. Men, eg høyrte bare duren fra Tv’en oppe i stuå, og ikkje 3 par med barnaføtter som kom ilande te.. Så, eg kan vel meir eller mindre sei, at helgå den har allerede starta med sine krumspring, fra ein anna verden..

 

” Og eg har heilt klart begynt reisen mot søndagskvelden, kor eg sitte i sofaen og gleda meg te mandagsmorgen, og jobb..

Jaja.. Helgå e innvia, Fotball VM e igang og eg har om eg sko fått sagt det sjøl, allerede gjort VM’s beste redning.. Så, kos dåkke glugg ihjel i helgå, Folkens.. Med eller uten Fotball, Badeball eller andre lumske utfordringar..

=D