Det e spennande tider for Jeg Gikk Bare i Boden en Tur.no.. Ikkje bare har bloggen figurert i Sveiobladet, Haugesunds Avis og nå nyligt på TvHaugaland.. Men i kjølvannet av tv opptredenen, så har eg blitt invitert te å vær me på bLEST Litteraturfest i Tysvær..
Ein litteraturfestival så e på det ellevte året og vel etablert.. Ein Festival som tidligare har hatt besøk av Gunnar Staalesen, Torkil Damhaug og Vigdis Hjorth.. For å nevna nåken..
Store prisbelønna forfatterar med ei lang rekka av bøker bak seg.. Tjera vena meg, altså.. Når eg liksom tok te meg detta så Karin Berndtsson sa, at hu ein gang tidligt i livet bestemte seg for å sei ja, te alle utfordringar hu møtte på..
Så hadde eg ikkje akkurat trudd at utfordringane sko dukka opp så snart..
Nå e denna invitasjonen rimelig fersk, så ka min rolle oppe i det heila her blir, det ana eg ikkje.. Eg trur nok ikkje det blir nåke hovedrolle i denna festivalen, men det e litt stort å bli invitert med på detta her.. Ikkje minst så e det ein bitte liten annerkjennelse på ein slags merkelig måte, at eg som blogger blir invitert med..
All den tid bloggerar på ein måte ikkje e heilt stuereine, i det litterære landskapet.. Spesielt om man ikkje har skrevet ei bok ennå, ivertfall..
Man blir vel sett litt på som “såpeopera-skuespillerar”, satt opp mot dei store anerkjente forfatterene.. Det finnes mange skrekkelig flinke “såpeopera-skuespillerar”, som blir skikkelig populære for rollen sin.. Men som aldri får dei store filmtilbudene, fordi såpeopera stempelet kanskje henge for tungt øve de..
Sånn som bloggerar gjerna blir sett litt i det samma lys, fra det etablerte forfattermiljøet.. Man e jo ikkje ein “skikkelig” forfatter, når man bare e ein bloggar..
Derfor syns eg det e litt stort eg, å bli invitert med på bLEST Litteraturfest.. Sjøl om eg ikkje ana ka eg ska vær med på, men som dei i komiteen sa te meg.. Me finne ut av det underveis, kor eg kunne passa inn.. Og heldigvis har eg lang tid på å grua meg, for bLEST Litteraturfest e ikkje før 20-24 Oktober..
Eller grugleda meg som Karsten gjør, i bokå te Litlajentå og Mini’en.. Karsten og Petra – Blir Bestevenner, så eg trur den hette..
Hjølpe meg..
Man kan ikkje anna enn å ydmykt seia tusen takk, for denna muligheten man får te å “utfordra” seg sjøl litt.. Eg har som sagt te det kjedsommeliga tidligare, aldri trudd at denna bloggen sko ta sånn av, så den har gjort.. Kvar gang Facebook siå har tippa ein ny milepæl, så har eg tenkt at nå.. Nå har man møtt toppen.. Men, så fortsetta det bare strake veien oppover.. Herregud..
Og ikkje minste e man litt stolt, fordi man får invitasjonen mest pga teksten, innholdet og måten man får teksten “levande” fortalt, på ein måte..
Og te slutt.. Grunnen te all denna oppmerksomheten, den komme jo ifra ett eller anna.. Og det “ett eller anna” .. Det e jo dåkke leserar så klikke dåkke inn og lese, dåkke leserar så blir engasjert og legge igjen ein kommentar og gjerna dele innleggene videre.. Eg kan ikkje anna enn å sei Tusen Millionar Takk.. For at dåkke igjen og igjen, komme tebake..
Eg storkose meg med alle dei herlige kommentarene dåkkas.. Kanskje legge dåkke igjen ein liten historie om det samma temaet eg har skrevet om..
Så eg somme ganger holde på å le meg skakk av.. Nei, dåkke e supergoe folkens, det ska dåkke jaggu meg ha.. Og nå har me altså blitt invitert med på ein Litteratur festival, det e heilt spinnvilt vett dåkke.. Kim i granskauen hadde trudd det, når eg begynte detta eventyret her.. For det e jaggu meg det, ett realt eventyr av astronomiske proporsjonar..
For ein enkel massebarns pappa, så dele sine betraktninger om småbarnslivet..
Rett og slett..
=D