Eg fikk litt pes idag.. Eg måtte ta meg i sammen, sa Henning på Tess Kårstø.. Hu nikka samstemt Bente og, sjefen te Henning.. Han va visstnok nåke vanskelig å ha med å gjera der inne, når det ikkje va kommen nåke nytt i “føljetongen” min.. Henning, Bente og Arthur som jobba på Tess Kårstø har blitt faste leserar av bloggen, itte eg tipsa de om denna her siå mi, øve ein kaffikopp og litt lett konversasjon øve bordet..
Det blir ofta ein kaffikopp og ein liten drøs, når eg e innom der å levere..
Men, det e visst meir så foregår mellom himmel og jord der inne.. Så eg gjerna ikkje alltid får med meg, eller kanskje ikkje tenke så steikje mye øve.. For det ein kjennsgjerning at yrkessjåførar har mye kjekke saker i lastebilen, nåken har gjerna kjøleskap, microovn og kaffitraktar i bilen.. Eg har faktisk ingen av dei tingene i bilen, men så kjøre tross alt eg distribusjon på dagtid.. Så behovet e jo ikkje akkurat så stort, sånt sett..
Jaja, ett lite kjøleskap hadde forsåvidt vært praktisk..
Men det e ein ting eg trur få yrkessjåførar har i lastebilane sine her i Norge, og det e toalett.. Eg har f.eks ei svær køya bak seteryggen i bilen min, som eg bare har brukt ein gang.. Når eg va på langtur te Bergen.. Herreguud, langtur te Bergen ? .. Andre yrkessjåførar ler seg vel skakk nå men som distribusjonssjåfør på Haugalandet, blir ein tur te Bergen forsåvidt ein langtur for meg..
Ein liten digresjon der.. Men det eg ville fram te va at eg som oftast gladelig hadde bytta ut den køyå, med ett lite toalettavlukke..
Spesielt itte eg stakk innom Tess Kårstø her ein gang tidligare i vår.. Eg hadde vært inne i Hervik og levert hos den lokale rørleggar høvdingen, kor de og har begynt å følga litt med på bloggen, itte denna her famøse tv-opptredenen.. Eg sko egentlig tømma tanken der, men kom i hug at på siå av pissuaret står det ein liten advarsel.. Ett eller anna om at hvis man bomma på skålå, så va straffå 25 piskeslag på stumpen..
Småstressa og skjelven som eg va, så tok eg ikkje sjangsen på det.. Det e tross alt forskjell på å vær toskjen og idiot.. Og så pissetrengt va eg jo ikkje..
Men… Det hadde jo sjølsagt endra seg i løpet av dei neste kilometerene.. Eller gjerna nesten momentant itte eg hadde forlatt forrige sted kor det va mulig å lata vannet, nemlig Hervik Rør.. Då blei eg fader meg plutselig så inni svarte pissetrengt, at eg nesten holdt på å forgå inne i lastebil hyttå.. Eg vridde og vrengte på meg, satt forsåvidt å småhoppa litt i setet og pressa knærnå imot kvarandre.. Mens eg holdt pusten, for ikkje å ryka lekk..
Nærmare sjølpålagt tortur trur eg ikkje man komme.. Eg hadde nettopp hatt muligheten te å letta på trykket, men avstod pga frykten for nåken usselige piskelslag..
Men.. Nå hadde eg nærmast gladeligt tatt 25 piskeslag, bare for å få slippa detta umiskjenneliga presset i lysken.. Det va ein så ubehagelig tilstand at bare ein bitteliten glipp i konsentrasjonen, fort kunne endt med ein liten skvett i truså.. Eg manøvrerte som ein tulling utøve krøtterstien fra Hervik, mens eg febrilsk unngikk dei verste humpane.. Små dump som igjen ga ett bittelite press på blærå, ville nok medført litt ufrivillig skvetting det og..
Så når lastebilen rulla inn foran Tess Kårstå, jumpa undertegna ut av hyttå med ein euforisk lykkefølelse i hovudet.. Katastrofen va sannsynligvis avverga..
Eg sprang mot inngangen og forserte dørå, omtrent som Kramer i Seinfeld.. Før eg spurta øve gulvet som ein fullblods Usain Bolt, og klatra opp trappene raskare enn ein panter.. Så, når eg endelig står og sleppe ut ett saligt sukk, mens ei halv kaffikanna renne ner i pottå.. Høyre eg ett fæla rabalder nere i butikklokalet, kor ein samstemt skogglatter fylle lokalet..
Tjera vena meg.. Ka i alle dager kan det væra så fremkalle så kraftig krampelatter..
Eg kan ikkje huska å ha høyrt lignande, siå eg tok ett par knebøy i den gamle fotballknickersen min.. For å liksom mjuka den litt opp.. Men endte opp med at heile dritten sprakk fra navlen og rundt te halabeinet, og både Kånå og Flokken så stod nere i gangen.. Ramla på gulvet i gangen, i unison krampelatter.. Hjølpe meg, nok ein gang hadde Kånå krympa klærnå mine.. Ikkje nåkenting kan eg ha i samme form og størrelse, som sist gang eg brukte det.. Som sikkert va nåken år siå..
Men eg hadde ikkje fotballknickersen på denna gangen, ikkje hadde eg tatt ein knebøy når eg entra butikken heller.. Då hadde eg garantert måtta ha vaska gulvet på Tess, ivertfall.. Og kjøpt meg nytt undertøy og arbeidsbuksa..
Eg rusla fornøyd og avslappa nerøve trappene, mens eg lurte på ka som hadde forårsaka detta latteranfallet der nere.. Det kunne nå ikkje vær meg ivertfall, eg hadde jo hverken sagt eller gjort nåkenting før eg føyk opp trappå te litlahuset.. Men, når eg runda hjørna og igjen åpenbarte min tilstedeværelse, så braut heile gjengen nærmast ut i ett nytt latteranfall, samtidig..
Herreguuud.. Tenkte eg for meg sjøl.. Ka i allverden e det dei har hatt oppi kaffien idag da.. ?? ..
Eg hadde egentlig tenkt å lura meg te ein liten kopp, men blei litt i tvil akkurat der og då.. Kor eg stod som ett stort spørsmåltegn og forstod absolutt null, niks og nada av denna her merkelige oppførselen.. Eg prøvde å spør ka det va, men det førte bare te endå sterkare latterhikst med tårer som spratt hytt og pine.. Det va rett og slett nesten så eg bare snudde om og dreit i å levera, og bare kjørte videre..
Men så… Innimellom nåken litt mildare lattehikst, så klara Henning og Bente å forklara heile årsaken te oppstyret..
De hadde nemlig observert at eg kom fykande bortøve veien, og bråstoppa så røyken stod utforbi.. Så mens eg ramla meir eller mindre ganske så lite grasiøst ut av hyttå, hadde Henning spurt dei andre ka oddsen på at eg spant inn dørå og lukst opp loftet va.. Kor eg endte opp i ett lite øyeblikk med å fremkalla alle gangene eg hadde stukket innom i det sista, og ka eg hadde gjort først..
Og det va nok ikkje så løye at kommentaren te Henning hadde fremkalt denna unisone latteren..
Eg hadde vel ein liten tendens te å ha meg ein tur på loftet, kvar gang eg kom innom.. Eg har gjerna kjørt halva Tysvær rundt når eg endelig komme te Tess, uten å hatt mulighet te å letta på trykket tidligare.. Så eg såg jo at det ikkje va så merkelig at eg ofta måtte gjør det der..
Men, det la sikkert ikkje ein dempar på latterkicket akkurat denna dagen, når eg va såpassa pissetrengt som eg va..
Og nærmast kom hjulbeint inn dørene, og spurta opp trappå med knærnå samla… Eg ser den..
Men men.. Å vær årsak te litt latter og glede i ein sikkert ellers travel hverdag, det ska eg jaggu meg tåla..
Og sjøl om eg e klar øve situasjonen nå..
Ville eg ikkje gitt Henning så høg odds.. På at det ikkje komme te å skje igjen.. Men gjerna ikkje med ein gang, kanskje eg ska holda meg ett par minutt, ivertfall..
Før eg gjerna forsøke å ubemerka lista meg opp på litlahuset..
=D
