Eg havna i ein diskusjon her på jobb i slutten av ukå, kor me diskuterte detta med hjelp/uhjelp og service eller mangel på service, når man gjerna skulle handla seg nye hvite varer. Og, då kom eg på denne opplevelsen eg og Kånå hadde, når me måtte gjennom akkurat detta her. På et av de store elektro utsalgene, her i byen …
Vaskemaskinen …
Me skulle ha oss ny vaskemaskin, for ein god del år siden, da den gamle slitaren vår sang på sista verset. Den fungerte for så vidt ennå, men stakkaren hadde begynt å avgi lyder som ikkje kunne tolkes som anna, enn at detta kom te å gå galt før eller senere. Mest sannsynlig mye mer før enn langt senere …
Eg har strengt talt lite kunnskap om vaskemaskiner. Fatter’n blei bannlyst fra vaskerommet for all fremtid, etter en fiaskovask dagen før Santa Lucia feiring i barnehagen, for mange år siden …
Når hvite kjortler endte opp som lyserosa og Kånå eksploderte, fordi Fatter’n ikkje sjekka skittentøys korgen godt nok. Og ikkje la merke te ein lekker smekker litå rød tanga trusa blant all hvitvasken. Egentlig, når eg tenke på det den dag i dag, så e det snodig og nesten på kanten te sensasjonelt, at eit så lite plagg kunne skapa så mye hurlumhei, på kun kort tid …
Eg minnast ennå godt kor ilter, forbanna og fortvila Kånå var, når fadesen te Fatter’n blei oppdaga, da hu kom heim fra kveldsskift og skulle kasta tøyet inn i tørketrommelen …
Men, Kånå kan vaskemaskin … Hu hadde allerede funnet ein ny maskin, på nettsiden te et av våre flotte elektromarked, her i byen. Ein som jaggu meg var på tilbud. Et kjempe godt tilbud, ifølge Kånå. Eg kunne jo ikkje anna enn vær enige i hennas hardtslående argument, om at det var bedre å handla i forkant, enn å stå uten vaskemaskin på verst mulig tidspunkt …
For det e jo det som skjer når slikt går i stykker … Det skjer alltid ti minutter ut i juleferien eller ein halvtime etter stengetid, onsdagen i påskeuka … Nærmast uten unntak …
Eg og Kånå jumpa inn i bilen, kjørte opp på butikken og rusla inn i vaskemaskins avdelingen. Kånå finne raskt detta vidunderet fra nettsiden og urimelig kjapt, tatt i betraktning ka butikk det var snakk om, komme ei salgsdame for å tilby sin hjelp. Og her oppleve me et lite fenomen, man neppe vil oppleva i ein bruktbil butikk …
For, i ein bruktbil butikk. Der vil man som regel bare få solskinns historier, om den bilen man gjerna har stoppa opp med. Fra ein selgar som mest sannsynlig vil gå over lik, bare for å gjerna bli kvitt akkurat den bilen …
Man kan til og med, om man e lika lur som den mest utspekulerte bilselger, klara å få litt avslag på prisen …
Men, her stod altså me, eg og Kånå, midt i vaskemaskins avdelingen. Kor me kikka på ein flett ny vaskemaskin, som at på til ikkje hadde gått ein einaste km, men allikevel va på tilbud. Men, fikk ikkje anna enn ekstremt dårlige anbefalinger, på akkurat denna maskinen på tilbud. Joda, det stod jo at kapasiteten var på åtta kg, men det betvilte salgsdamå sterkt at den klarte, i hvert fall i lengden …
Det var jo bare å kikka inne i trommelen på den, så ville man mest sannsynlig forstå det … Mye mindre luka hadde den også, enn den som stod ved siden av, som for så vidt kosta det dobbelte …
Ikkje minst, så hadde hu store mistanker te at den på tilbud brukte mye meir strøm, enn den dobbelt så dyre maskinen. Selv om begge hadde samme energiklasse. Så pris forskjellen ville me sikkert spara inn, i løpet av ein ti års periode. Og med fira barn, nei då var me nok bare nødt te å kjøpa den dyraste, meinte salgsdamå …
Tjera vena meg, tenkte eg nesten høgt for meg sjøl. Me ska jo ikkje vaska Flokken inni den, bare klærnå deiras. Og den vara jo bare e fem år og seks og halv månad, ikkje i ti år … Så me ville jo bare spart inn halvparten …Før eg oppdaga et nesten ikkje va nesten, men at eg faktisk hadde sagt det eg tenkte, ut høgt …
– Nja, nå var det nå den andre der, me hadde tenkt oss da. Fortsatte eg, mens salgsdamå fortsatt kikka litt snurt på meg, etter den forrige kommentaren min, som egentlig bare var te meg sjøl …
– Joda, men dåkke får jo mye meir for pengene, i den litt dyrere maskinen. Kontra salgsdamå kjapt …
– Jammen, de e jo akkurat lika store !? Datt det ut av meg, før eg blei nesten lamslått øve min egen hardtslåande logikk …
Då blei det stille fra damå, mens hu kikke nåke merksnodig på meg, sikkert lika lamslått som meg over litt idiotisk logikk humor … Men, gudhjølpe meg altså, det blir litt for dumt at man nærmast ikkje ska få lov te å kjøpa den varen, som man selv vil ha. Og muligens litt for åpenbart at tilbuds varen kun e lokkemiddel, for å få deg inn i butikken, slik at veldrevne salgspersonell ska lure deg trill rundt …
Det e jo heilt klart mange som ikkje synast det e kjekt heller, når de komme heim med tilbudsvaren, å treffe naboen når man e ferd med å ta den inn i heimen …
– Kjøpt dåkke ny vaskemaskin ? Spør sikkert naboen då …
– Ja, men den e ikkje å anbefala altså, den klara ikkje å vaska åtta kg eingang, har alt for liten trommel, å bruka masse strøm ! Svara man gjerna då, som salgsdamå sa …
Kan skjønna mange heller kjøpe den dyre då … Bare for å slippa den ydmykelsen, liksom … Hjølpe meg …
Men, me fikk jo lov å kjøpa den på tilbud, te slutt. Salgsdamå drog den ikkje lenger etter logikk fadesen. Me kjøpte til og med ny tørketrommel. Tørketrommel med varmepumpe teknologi. Det nyaste av det nya, og visstnok revolusjonerende innen tørketrommel segmentet … Det var jo nødt te å bli ein slager, når me står på lekeplassen å skryte øve den nye tørketrommelen …
– Ja, åsså har den varmepumpe teknolog ! Kan man liksom si, sjøl om man hverken forstod eller har fanaring om ka det innebar, på ein måte … Det e det galnaste, vett du …
Men sjølsagt, og når man står ved kassen kor salgsdamå plotte inn maskinen på dataen sin, så sukka hu sjølsagt beklagende, legge hovudet unnskyldende på skakke og seie.
– Ja, akkurat ja … Nå ser eg jo at me ikkje har den på lager, den maskinen dåkke ville ha. Ikkje før om fire-fem uker. Meeen, den eg viste dåkke ved siden av, den har me faktisk fleire av på lageret, altså !? … Og kikka på deg med eit triumferande glis, som om hu liksom har sluppet århundrets trumfkort, og nå ska hanka inn gevinsten …
– Fabelaktig, det passa jo absolutt perfekt det. Svara eg litt tilgjort oppgitt, å legge inn ein liten kunstpause, mens eg ser salgsdamå begynne å sletta det hu har skrevet inn … Sikkert for å slå inn den andre, som va dobbelt så dyr …
– Me trenge den sikkert ikkje før om fem-seks uker, så då har me jo litt å gå på. Sa eg fornøyd, venta litt på bekreftelsen av ordren å gikk fornøyd ut av butikken, sammen med Kånå …
Somme ganger, så gjør det ingenting at Kånå gjerna har rett, i det at man muligens bør ordna ting, litt i forkant …
I hvert fall ikkje, når man liksom føle man får ein seier, ein anna plass …
Sånn oppsummert sett på saken …
Uansett … Ha ein flott lørdag, Folkens …
