En hver fordel i livet blir som regel avløst av en bakdel, slik som glede gjerne blir etterfulgt av sorg, eller som natta avløser dagen … Yin og Yang osv, osv …
Håndfaste faktum som man enkelt og greit ikkje kommer foruten, hverken mer eller mindre …
Slik som når Kånå klaga seg over sin manns manglende evne til å vær romantisk, og han får et prangende innfall om å gjerna gjør noe romantisk for si kjære Kåna …
Som f.eks å tenne et stearinlys på stuebordet når Flokken er sendt i seng eller på sine respektive rom, fordi mor og far ska ha en romantisk hyggestund foran tv’en, akkompagnert av Allsang på Grensen …
Men, i sin iver etter å vise en ny side av seg selv, går Fatter’n amok og danderer like så godt hele stuebordet med alle stearinlysene han finner både i stua og ute på kjøkkenet …
Før han tenner på kalaset og stua blir like opplyst som en flombelyst fotballbane i skumringen …
En Fatter’n som virkelig føler han har scoret en soleklar innertier på romantikk skalaen, og helt klart imponert en noe indignert Kåna som kanskje trodde de romantiske tidene var over …
Men … Av og til er gjerne litt mindre egentlig mer enn nok, og for mye blir kanskje så alt for lite …
Eller omvendt …
For, etter en liten stund med i overkant romantisk stemning i rommet, har en lett temperert stue blitt forvandlet til den rene Spa saunaen, hvor både Fatter’n og Kånå holder på å forgå av hete og en god plan har muligens gått bitte litt skeis …
Så, Fatter’n ser seg nødt til å blåse stearinlysa ut …
I seg selv, burde dette for så vidt ikkje vært noe særs problem, om man gjerne bare hadde tent ett par stearinlys på bordet, istedet for en hel hærskare av dem … Slik Fatter’n hadde gjort denne kvelden …
En koselig kveld i romantikkens tegn … Liksom …
Her i fra og ut, gikk mer eller mindre resten av Fatter’n sin plan lukst til bloksberg, når et lite dusin utblåste stearinlys røykla stuekroken, og både Kånå og sofaen forsvant i en gedigen røyksky …
Gudhjølpe meg, og Herrens trofaste Hærskare i Himmelen …
Kånå fikk et hosteanfall av sjeldent kaliber, og så gikk røykvarsleren av … En slik seriekoblet sak som snakker med alle de andre røykvarslerene i heimen …
Og kaoset var plutselig helt komplett …
Småfolket i første etasje ble vekka på behørig vis, og løp instinktivt mot utgangsdøra, akkurat slik som vi har øvd på, under interne brannøvelser i heimen. Han i Midten kom sjanglende ned trappa fra tredje etasje, med henda over ørene mens han kauka ut – Ka i huleste e det som skjer !!??
Kånå ilte ned i kjelleren og fikk stoppa småfolket før de løp ut på parkeringsplassen i bare pysjen, som er satt som designert møtepunkt, under brann …
Mens Fatter’n sprang ut på kjøkken, fant en stol og satte igang med å deaktivere røykvarsleren. I den grad Fatter’n kunne springe, med en rygg som har meldt pass den siste uka, og sendt ham ned i knestående som en krokete gammel mann …
En krokete gammel mann, som sikkert var ett urkomisk syn der han stod halvskeiv opp på en kjøkkenstol, og forsøkte å nå knappen på røykvarsleren … Herreguuud …
Med ett smertehyl som nesten overdøva den ulende røykvarsleren, klarte Fatter’n å desarmere tåkeluren, før han sank sammen som en sekk på gulvet …
Kånå og småfolket kom ruslende opp trappa, for å sjekke om det fortsatt var liv i den krokete gamle mannen på gulvet … Han i Midten rusla opp på rommet sitt igjen … Før Eldstemann kommer hoppende ned trappa med ett glass i hånda, som om ingenting har skjedd. Han skulle bare hente seg et glass saft. Og lurte på hvorfor Pappa lå på gulvet ?!? …
Fjotten hadde sittet på rommet med hodetelefonene på og spilt et spill, uten å hverken høre røykvarsleren eller Fatter’n sitt smertehyl …
Kanskje bør vi installere lysvarsling inne på rommet hans, slik at guten gjerna får med seg slike varsler ! … Kånå fikk hjulpet Fatter’n bort i sofaen, småfolket sendt ned i loppekassen igjen og til slutt senka roen seg over vårt eminente rekkehus … Det var heldigvis bare falsk alarm, denne gangen … Fordi en overivrig Fatter’n skulle imponere si kjære Kåna, med litt romantisk stemning i hverdagen …
Helt fantastisk … Og eg gjentar som nevnt ovanføre …
Av og til er gjerne litt mindre egentlig mer enn nok, og “litt” for mye blir kanskje så alt for lite … På eit merksnodig vis …