– Ed trur Mamma va trøtt idag, Pappa…

 

Klokkå va halv sju idag morgens når helge ritualet slo inn, midten av sengå endte opp som lekeplass og ryggen min blei dandert med ett knippe drager.. Mini’en har blitt hekta på Dragetreneren, og har higra seg te ett lite arsenal med drager, som nærmast følge han over alt.. Han e sånn Mini’en.. Når han går inn for nåke, så e det med heila seg, og litt te.. Han har ein tendens te å bli fryktelig glad i lekene sine, nåke som for all del e fint det altså, men det e når nåke plutselig e “missing in action”, at man forstår kor mye de betyr.. Som sverdet som forsvant på bakeriet i Sandnes sentrum, kor Fatter’n endte opp på alle fira, for å leita itte ett 3-4 cm stort sverd på gulvet..

 

Eller alle gangene me har endevendt bilen vår, fordi Mini’en har mista ein figur, nåken deler eller ett eller anna, ner mellom setene.. Og e fullstendig oppløst i tårer og mest sannsynlig utrøstelig dei neste tri timane.. Om saken ikkje blir funnen..

 

Eller, som idag.. Når han fikk oss sparka lukst ut av loppekassen med stil, lika øve klokkå sju, fordi den minste dragen som han hadde fått av Farmor igår, va forsvunnen ein plass, der i midten.. Og guten satte i ett skingrande hyl, nett som når sjølvaste Lothepus kauka ut “Varsku Her”, før han fyre av ein salve.. Gudbevaremegvel.. Salven gikk av den, det va det ihvertfall liten tvil om, der Kånå steig opp fra plassen sin.. Eg varta nesten litt skremt idag morgens, litt meir enn normalt meina eg, for hu minna nærmast om sjølvaste Kraken.. Ett sånt monster som me såg på ein film igår, der hu med dynå øve seg, auger som nærmast lyste raudt og ein kjeft som såg alt anna enn blid ut, liksom vokste opp mot taket..

 

” Før hu med ei skremmande mørk og hes røst, kommanderte oss te helsikke ut av rommet, så hu kunne få søvnen sin.. Skjønnhetssøvnen, som så mange seie..

 

Her i heimen, har me begynt å kalla det humørsøvnen, istedet for skjønnhetssøvn, for hu ser jo akkurat lika smashing ut, uansett kor lenge hu sove.. Men humøret, det har heilt klart ein sterk sammenheng, med mengde søvn om morgenen i helgene, sånn med tanke på Kånå.. Det tok ihvertfall ikkje mangen sekundane, før både eg og Mini’en hadde forlatt loppekasså, itte ein kjapp, men suksessfull leiteaksjon, itte den lille dragen.. Og spant opp trappene for å ikkje bli slukt av Kraken monsteret, som hadde manifistert seg øve på Kånå si sida, i sengå.. Tjera vena meg, vett du.. – Ed trur mamma va trøtt idag, pappa.. Sa Mini’en forsiktig, når me endelig satt trygt planta i sofaen..

 

– Mmm, det trur eg du har heilt rett i.. Svara eg.. Før eg sa te meg sjøl, at hadde du passa bedre på lekene dine, så kunne eg og fortsatt fått nåken minuttar te, nere i loppekassen..

 

Men hjølpe meg, det e nå greit å starta dagen tidlig og, få i seg ein rykande varm og god kopp kaffi, mens Mini’en sitte å kikka på barne-tv.. Man kan liksom ikkje nåke anna, med ein fjott i heimen, som ikkje e heilt som oss andre i familien, ennå.. Der han stort sett starta lørdagsmorgenen, som ei putrande sørlandssnekka på vei ut fjorden, mens solå dukka saktmodig opp i horisonten.. Der han stort sett ligge i midten og leka seg med ett eller anna han har dratt med seg inn i midten.. Før saligheten sjølsagt skifta form, tempo og volum, som oftast når man gjerna forventa det minst, og plutselig fremstår som ein fullblods racingbåt, med fri eksos..

 

” Der han kanskje forsøke å få liv i Fatter’n, leken tar gjerna ein ny vending eller som idag, når den lille dragen forsvant i dynå, og han trudde den hadde fordufta i lausa luftå..

 

Ingenting e så deiligt som når det e helg, lørdagsmorgen og ein Mini i toppform klara å få oss forvist, fra loppekassens lykksalige favn..

Det kunne jo tross alt gått verre, og det hadde jo ikkje vært ett spor bedre det.. Sånn egentlig..

Ihvertfall når Fatter’n forsåvidt vett, koffår Kånå va trøtt idag, på ein måte… Juhhuuuu.. ;-D

 

Ha ein strålande lørdag, Folkens.. Og ei nydelig helg..

 

 

Gulrotkakå…

Bildet fra www.godt.no

 

Me vil sjå film ropa de fra baksetet.. Me va på vei te byen i selskap med den “nye” gamle bilen vår.. Flokken digge den, eg har skrudd meg ihjel på an og Kånå bare klaga på gliset.. Sjøl om hu ikkje har kjørt den ennå.. Det e ein -97 mod. Grand Voyager med kaptein stolar og dvd spelar i taket, det e den flokken lika.. Men den e mørkegrønn metallic, har kremfarga interiør og ein bulk både her og der.. Nåke eg ikkje e heilt sikker på at Kånå e så fornøyd me.. Men hjølpe meg, me ska ikkje vinna konkurransar med den, den ska tross alt bare frakta oss fra A te B.. For all del, eg ska ikkje legga skjul på at det gjerna ikkje e nåke smykke av ein bil..

 

Men an starta kvar morgen ( Te nå…) , går så ei klokka og bruka masse bensin.. Sånn e det.. Man kan ikkje få alt man vil ha i ein bil, som ska romma både meg, Kånå og heile Flokken..

 

Men, me sko jo i selskap og det va det eg sko fortella om, eller ikkje akkurat om selskapet då, for det foreløp seg som alle andre selskap pleie å gjør, for vår del.. Stort sett ganske kaotiskt, hverken meir eller mindre.. Men det gjekk forsåvidt øverraskande greit igår, egentlig.. Flokken va ikkje heilt på styr, sikkert fordi me mangla Eldstemann, som va på ferie hos Farmor og sikkert nyte ungkarslivet.. Jaja, me hadde jo nesten ikkje kommen inn dørene hos bror te Kånå, før min kjære Svoger begynte å skryta, om kakå han hadde laga.. Gulrotkaka til og med..

 

” Det følgte jo med ein heil forklaring om koffår han hadde baka denna her kakå, nåke om loddtrekning og jobb.. Eg fekk det ikkje heilt med meg…

 

Nesten før han hadde begynt denna her stolte beretningå om kakå, forstod eg kossen resten av kvelden kom te å bli, for meg.. Et evigt -Jaja, Frode… Sjå ka han der svoger’n din kan !! Både i vokabulær og blikk form, fra Kånå.. Og eg hadde ikkje tenkt på det eingang, før det kom.. – Ja, han kan det, han der svogeren din Frode.. Sa Kånå .. – Kan ikkje huska at du har baka, dei siste 10 årå ..?  Gneldra hu videre.. Eg satt der me kjeften full, men det rant heldigvis ikkje øve, det kunne fort blitt stygt.. Når man har høyrt på ein tirade fra heimante og te byen, om denna her “Bilen” hu ikkje e heilt fornøyd med ,så kjente eg det begynte å bli varmt i toppen, på ein måte..

 

Men, eg har jo “blikk” eg og, så eg sendte Kånå ett blikk som betydde  – Hvis ikkje du tia nå, så blir det ikkje julakvelden på deg på leeeeenge..

 

Som sjølsagt virka akkurat lika godt, som eg hadde trudd, for eg fikk kjapt et blikk i retur.. Nakkahårå reiste seg, hjernebarken frøys te is og frostrøyken stod nærmast ut av kjeften på meg, mens tennå fekk ein sånn klapperslange lyd.. Når eg kom te hektene igjen, gjekk eg og satte meg ved kakebordet, langt fra Kånå.. For sikkerhets skyld.. Eg havna ved siden av Svoger min, som va i god gang med å legga ut om denna her berømta Gulrotkakå si, igjen.. – Ja, gjekk med ein kg gulrøtter vettu.. Fortalte han ivrigt øve bordet, te Tantå te Kånå.. Svigerfar satt på siå av hu igjen, og fulgte sånn halveis med..

 

” Eg helte kaffi oppi te meg sjøl, og sendte kannå videre te Svigerfar, sjølsagt kunne eg spurt om han ville ha, og skjenka oppi te han, men det har eg gjort før for nåken år siå …

 

Den gangen smila han så fint te meg og sa – Ja. takk ska du ha… Du e nå flinke og du Frode.. – Jojo, takk takk og værsego.. svara eg, litt øverraska av detta uventa komplimentet.. – Ja .. Du hadde vært ett godt kåneemne te ein homo.. repliserte han.. Mens latteren humra heilt fra tærnå og opp te pappskallen.. Så itte den gangen, får han skjenka seg kaffi sjøl.. Eg e enkel sånn, eg finnes ikkje langsint, det e bare te pass te den der fjotten.. Skoyar han der svigerfar.. Men Svoger min satt altså der å la ut, om baking, fremgangsmåte og oppskrift med Tantå te Kånå.. Som følgte interresant med.. Hjølpe meg, her sitte han å diskutere bakverk, som om han e reine mesterbakaren..

 

Det e jo tross alt bare ei Gulrotkaka.. Kor vanskeligt kan det vara da?? .. Det e vel ikkje nåke hokus pokus, nåken ingridienser oppi ei bolla, litt omrøring før man skuffa kakå inn i ovnen..

 

Sko jo trudd det va årets begivenhet, men det e jo ikkje det, alle vett jo at han e flinke i heimen.. Det hadde vært ein mye større sensasjon, om eg hadde surra i hop ei kaka, som ikkje har baka på minst 10 år.. Ihvertfall om man ska høyra på Kånå.. Då burde man liksom fått litt “kred” for å ha fått te nåke, når man gjør nåke uventa.. Jaja, det ska jo ikkje alltid handla om meg, det må jo gå an å tåla at andre og fremsnakka seg sjøl litt.. Det e jo ikkje som om eg og svoger min har nåke konkurranse om å vær best liksom.. Ikkje i det heila tatt.. Uansett har eg slått han ner i sokkane, når det gjelde å laga ungar.. Så nåke e nå eg og best i… Uten tvil..

 

” Mens eg tok ett stykke av denna her allerede godt fremsnakka gulrotkakå.. Han legge jo liksom listå høgt og då, sitta der å legga ut om denna kakå, som han har baka…

 

Fallhøgden blir jo bare større og større, jo meir han legge ut om denna helsikkens gulrotkakå.. Spør du meg.. E jo lov å fremstå med bare litt ydmykhet.. Men, eg satte skjeiå i kakestykke mitt og putta den i kjeften, og begynte å tygga.. Gudhjølpe meg og herrens hærskare.. Eg fikk nesten umiddelbart ein sånn euforisk smaksopplevelse i munnen, kakebiten smelta som smør på pannå i kjeften, eg sleit kraftig med å skjula at denna kakå smakte fantastisk.. Aldri før har eg smaka ei gulrotkaka, som smaka så godt, kremen på toppen satt perfekt te resten av kakestykke.. I iveren klarte eg ikkje å hindra, at nåken godlydar slapp ut, mens eg kakestykke blei fortært..

 

Hu smaka så godt, at eg turte nesten ikkje sjå opp eingang, åsså eg som egentlig ikkje e så glad i gulrotkaka, eingang…

 

– E det godt, Frode.. Spør svoger min.. Eg kunne prøvd å lata som om kakå va heilt middelmådig, men kvart muskeltrekk i fjeset hadde fortalt sannheten..

Det va ikkje anna å gjera enn å ta nederlaget som det va.. Og rett og slett innrømma at den gulrotkakå, den va nåke av det besta eg har satt tennå i, på lang, lang tid..

Og innimellom fjuskingå te “godbilen” på vei heimøve, mens Paw Patrol rulla øve “storskjermen” i taket mens flokken begynte å siga inn i dvalemodus.. Då tinte Kånå opp igjen og, der hu satt og kikka mismodigt på det kremgula interiøret.. Når eg snudde meg mot hu, smilte og sa..

– Eg bare tulla med det “Julakveld” blikket , altså..

 

Jauda…

 

 

Side, Tyrkia – Four kids !?? .. You’re Crazy man…

Kånå.. <3

 

Eg satt her i sofaen ikveld og kikka på gamle feriebilder, og havna innom Tyrkia turen vår i 2013, når me fant vårt paradis på jord.. Me reiste te samma hotellet året ittepå, og eg meina eg har skrevet om det før, for lenge siden.. Nå e gjerna ikkje Tyrkia det mest populære stedet å reisa te, og eg vett nesten ikkje om ville reist der sjøl, med tanke på urolighetene i landet.. Men, å drømma seg bort å kikka på gamle feriebilder, det må væra lov, og det e ihvertfall hundre prosent sikkert.. Egentlig, så e det vel gjerna ikkje nåke meir skummelt å reisa te Tyrkia, enn andre steder, det kan jo fort skje nåke kor som helst nå te dags.. Man kan nesten ikkje tenka sånn..

 

Hotellet me forelska oss heilt i hette Sunwing Side Beach, og ligge på østsidå av Side by, kor det ikkje e så mange hoteller.. Hotellet ligge faktisk litt for seg sjøl, ein 10-15 minutts lett gange fra Side by..

 

Bilde tatt fra veien ned te stranda…

 

Her hadde me to av våres aller beste ferier, vil eg tør å påstå, for begge gangene me va der så storkoste me oss.. Og Side e ein fantastisk by å feriera ved, med sin lange strandpromenade på vestsiden, kor me gikk mange turer.. Førsta gangen me ferierte der, så va Kånå gravid med Mini’en i ca sjette månad, og vralta rundt i varmen med denna kulen på magen.. Man kunne nærmast se på hovudene te tyrkerene, at de telte ungane våre, ein, to, tre.. Før de kikka på magen te Kånå, og rista på hovudet, og sa – Four kids ??, youre crazy man.. Sett sånn i ittekant, så fikk han vel på ein måte rett i det, man må jo nesten vær ein smule smågal.. For å få fira barn..

 

Kånå og Flokken, i gamlebyen i Side…

 

Kånå nyte litt skygge på terrassen..

 

Litlajentå kosa seg i bassenget..

 

Eldste gutane kosa seg i sofaen på rommet..

 

Frokost på det me trudde va den ekstra store terassen, som me hadde bestilt på forhånd..

 

Men, det va jo denna, som va gjemt bak om noen svære gardiner inne på rommet, og som me ikkje oppdaga, før neste dag.. =D

 

Kosa oss me middag oppå ett tak, nede i gamlebyen i Side.. Gjorde aldri det meir, før der oppe va det jaggu meg dyrt.. Men god mat va det, det ska de ha.. =D

 

Kånå, før maten kom.. Nåke småfurten og hormonell, fordi maten tok litt tid.. Hjølpe meg.. ;-D

 

Litlajentå kosa seg med ein is.. 😀

 

Sandslottet mitt.. Som sjølsagt gjekk lukst i dass, itte øve ein time med intens bygging.. Så, på omtrent 10 sekund, raserte ei tidevanns bølga heile skiten.. Typisk.. =D

 

Ein spinnvill servitør, som virkelig kunne kunsten med å underholda kidsa..

 

Side kebab, fra Mehmets grill på hotellet, ein sjukt fantastisk rett.. Nam nam..

 

Fatter’n slappa av, rett før me ska reisa heim, itte to uker i himmelen..

 

Oppe te høyre, der dåkke ser såvidt ein parasoll, der va terrassen vår..

 

Gudhjølpe meg, altså.. E det løye man ønske seg tebake da, når man kikka på så mange koselige bilder, som bringe fram masse kjekke minner.. !? .. Fantastisk sted, kor alle i familien virkelig fant seg te rette, med topp fasiliteter på alle fronter.. Og me fant oss ei koselig litå gata, ikkje så langt fra hotellet, kor me kunne handla meir eller mindre i fred..

 

Og i samma gatå fant me vår favoritt restaurant, i ein som hette Hawaii Bar og Restaurant, med ein gjeng spinnville servitører og nydelig mat..

 

Nei, uff altså.. Nå blei eg så syden sjuk at eg nesten ikkje klara meir, sjøl om det blir Norge ferie i år, både av budsjettmessige årsaker og at Eldstemann ska te Norway Cup.. Men, ein gang.. Då ska me jaggu meg tebake te detta stedet, det e ihvertfall heilt sikkert.. Der kor de huska oss igjen året ittepå, og alle måtte hilsa på Mini’en, som hadde tilbringt forrige ferie der, inni magen te Kånå..

 

Goe kvelden, folkens.. Håpa dåkke har kosa dåkke med litt koselig bilder..

 

 

Man kan Bare ikkje bli Drept av ein Sånn.. Gudhjølpe meg.. !!!

 

Eg e ikkje heilt ferdig med detta støvsugar greiene, for det blei vel ikkje lagt nåke skjul på, at eg absolutt ikkje e nåken stor beundrer av sentralstøvsuger.. Når me sko velga tilvalg te boligen vår, ville eg heller bruka nåken ekstra kroner på finare gulv i stuen, enn ein sentralstøvsuger.. Men, som eg skreiv tidligare idag så va Kånå heilt frelst, og ikkje te å rikka ein millimeter, med tanke på sentralstøvsugaren.. Fikk hu ikkje den, så kunne det vær det samma, då ville hu ikkje ha rekkehuset.. Og alle som kjenne Kånå vett kossen hu e, når nåke har satt seg i hjernebarken..

 

Det hadde sikkert vært enklare å få den mest hardbarka Liverpool supporter, å konvertera te å bli United supporter, nåke som strengt talt e umulig..

 

Så, det blei jo heller standard gulv og sjølsagt sentralstøvsugar i heimen, og ei Kånå som utad tilsynelatande va storfornøyd, men som med tidens løp muligens begynte å angra seg litt.. Nåke som Kånå heilt klart aldri viste for det blotte auga, men det va jo ikkje vanskelig å forstå, at hennas meining forsåvidt hadde endra seg.. Der man oftare for kvar månad som gikk, høyrte diverse ukvemsord om skiten, når Kånå trudde eg ikkje høyrte hu.. For min del, så toppa det seg itte ein episode, som nærmast holdt på å ta drepen på meg, der eg i vanvare gikk på ein kraftig smell.. Som Kånå, så tenke nok mange at det e så steikje praktisk, det å bare dra med seg detta røyret, rundtomkringfallera i heimen..

 

” Som eg har skrevet før, ein kvar fordel i livet vil som regel bli avløyst av ein bakdel, eller omvendt.. Lys av mørke, yin og yang og bla bla bla.. Men, i detta tilfellet så e det i aller høyeste grad sant..

 

For itte nåken år med ein sentralstøvsuger i heimen, så blir man så eitrande lei og forbanna på denna slangen, at eg har nærmast ikkje ord.. Man treffe på detta forbaska udyret overalt, om morgenen, somme ganger midt på dagen, som oftast på ittemiddagen eller kvelden.. Og i ny og ne, gjerna midt på nattå når man kanskje må på toalettet, og klara å vikla beinå fast i slangen, som ein eller aen eller til og med seg sjøl, har slengt i fra seg.. Istedet for å henga den opp, der den ska, inne på vaskerommet.. Og ende opp med å stupa kolbøtta nere i ein mørklagd gang, fordi man i nærmast komatøs tilstand ikkje såg slangdyret, som lå og kveila seg i mørket ved gulvet..

 

Av og te, så har eg nesten mistenkt den forræderiske slangehelv..ten, for å våkna te livet i nattens mulm og mørke, og liksom med vilje legga seg i vegen.. Slik at Fatter’n ryke lukst i gulvet, når han e ute på ein liten natteferd.. Svarte salte bananer, altså..

 

Men, episoden eg tenkte på i starten av innlegget, den skjedde midt på dagen for ein del år siden, når både lys og sikt absolutt va te min fordel.. Eg hadde støvsugd loftet ferdig og satte igang nede i stuå, mens Kånå satt i sofaen og amma Mini’en.. Men, det tok ikkje langa tiå før eg blei kommandert te å heller ta første etasje, siden Mini’en holdt på å sovna, og om eg fortsatte så ville eg vekka han.. Resten av Flokken va ute i finværet å lekte med venner, så eg gjorde som Kånå ga beskjed om, og begynte nåke slukøra å rulla inn den helsikkens slangen.. For den e det, ein helsikkens drittslange som vrir og bukta på seg, og føles nærmast som ein levande Anaconda..

 

” Fryktelig uhamselig å dra med seg, man miste gjerna taket litt i ny og ne under flytting og somme ganger så henge den seg fast.. Kanskje bare fordi man har glemt å ta den ut av støpselet..

 

Eller, som når eg i vanvare hadde vikla heile slangen sammen, og slengt den øve skuldrene, nett som man gjerna gjør med ett tau f.eks, når man ska ut på ekspedisjon.. Denna dagen når Kånå amma Mini’en, og eg va på sentralstøvsugar ekspedisjon.. På vei bort te trappå så datt ein liten runde av skulderen, derfor så slengte eg den øve hovudet, så den sko henga skikkelig.. Mens eg jogga nerøve trappene.. Men, midt i trappå ner te første etasje, så e det plutselig full stopp, og eg blir slengt lukst ner i trappå med ett smell.. Slangen stramma seg te rundt nakken, nett som ein fullblods Anaconda når den har fanga byttet sitt, og eg holda støvsugarhovudet rett ut i fra kroppen..

 

Som om det e sjølvaste kjeften te detta blodtørstig rovdyret.. Når eg røyk ner på rævå i trappå, så stramma slangen seg endå meir te, rundt halsen.. Og eg får ikkje ut eit ord.. Ikkje ett lite hest hjelp, ein gang..

 

Eg prøve å ta spenntak for å reisa meg igjen, men spinne bare i resten av den sleipe slangekroppen, som ligge strødd under meg i trappå.. Ei løkka av slangen har sjølsagt hengt seg fast i den øverste stolpen, som gelenderet te trappå henge fast i, og eg har ikkje sjanse te å nå den.. Detta e fanken meg ikkje tull eingang, men eg begynte fader meg å sjå stjerner.. Sko livet mitt enda midt her i trappå, drept av ein glupsk sentralstøvsugar slange, som tydeligvis trudde den va ein Anaconda..!!?? Herre Jesus, altså.. De fleste ulykker skjer i heimen, joda, men ein forbaska støvsugarslange.. Man kan bare ikkje bli drept av ein sånn.. Gudhjølpe meg..

 

” Heldigvis, så hadde Kånå høyrt ett lite dump i trappå, og lagt Mini’en i lekegrindå før hu gikk for å sjekka ka som foregikk i trappå..

 

Og møte jo ett syn hu garantert aldri hadde sett før, eller forsåvidt trudd hu sko få se, der eg ligge midt i trappå og slåss med støvsugarslangen.. Kånå fikk jo akutt knekk i knærå, men hadde såpassa handlekraft, at hu fikk nappa løkkå av, som hang fast i stolpen.. Plutselig, så slippe Anacondaen taket og luft strømme ner i lungene igjen, og i basketaket som videre oppstår, sklir eg av slangen..

Og dumpa ett par trinn ner i trappå.. Kånå, hu har falt om i ein hemningsløs latterkrampe, der oppe på toppen, og vise ingen antydning te å sjekka om det går bra med meg..

Eg tar ett par laaange magadrag, for å få pusten igjen, før nappa te meg den helsikkens støvsugarslangen, og trør den inn på vaskerommet.. Før eg låse dørå.. Ikkje fanken om eg sko falla i bakhold, for den der, ein gang te denna dagen.. Dagens støvsuging va definitivt over og eg gikk opp i stuå igjen, der Kånå hadde vekka Mini’en, med latterkrampe anfallet sitt..

 

Så der ser dåkke ka eg leve med.. Ei sta og standhaftig dama, som får krampelatter når maen hennas, nærmast stryka med.. I et basketak med ein lumsk støvsugar slange..

Derfor.. Så va det ein herrens gledelig dag idag, når Kånå bestemte seg for at det der udyret sko ut av heimen..

Og eg kan endelig pusta letta ut.. Nå trenge eg ikkje lengre vær redd for å havna i bakhold, av ein morderisk støvsugarslange, som heilt klart ikkje likte meg, nåke meir enn eg likte den..

 

Enkelt og greit.. Punktum…

 

 

It’s not the Fart that kills you, it is the smell …

 

PetterPirk (Muligens Petter’n sjøl !? ;-D ) gjorde meg oppmerksom på, at min avslutnings sitat fra Støvsugar innlegget, den va rett og slett feil.. Og itte ein liten kilde sjekk, så kan eg ikkje anna enn i beste Sophie Elise stil, legga meg fullstendig flat..

Eg har begått ein brølar av stort kaliber, og rett og slett tatt ett Nils Arne Eggen sitat, men latt Petter Solberg få æren.. Sjølsagt, så burde eg heilt klart gjort mye bedre research, og passa på at eg ikkje legge ord i munnen på folk, som absolutt ikkje har sagt det eg påstår at de har gjort..

Det har blitt ein skikkelig oppvask i redaksjonen her idag, kor mediesjefen i speilet, ga klar beskjed om at slike feilsiteringar kunne fått katastrofale følger..

 

Litt lett lesning i diverse nasjonale medier, kor sjølvaste VG har gått på ein smell, med å bruka sitater som kilden sjøl, meina de ikkje har sagt.. Førte nesten te hoderulling på øverste nivå..

 

Eg, eg har heldigvis fått ein ny sjanse av mediesjefen, om eg bare tok te fornuften, la meg flat og beklagde på det sterkaste.. Av erfaring og itte å ha lest resultatet av andre som har gått på samme smellen, så kan man ikkje anna enn å gjør det retta, i ein sånn alvorlig sak..

Seks månaders suspensjon ville rett og slett tatt knekken på heile bloggen, om eg ikkje hadde tatt sjølkritikk og beklagd denna feilsiteringen..

Sitatet ” There is hope in a hanging snor “ , det e sjølsagt Nils Arne Eggen sitt legendariske tilsvar, under ein pressekonferanse i Mesterligaen.. Det burde jo sjølsagt eg ha visst, fotballinteressert som eg e..

 

” Men, at man gjerna blanda Petter Solberg og Nils Arne Eggen, sine sitater på engelsk, det kan gjerna forstås.. Om man ser litt nøyare på deiras tidligare eskepader, fra diverse pressekonferanser og intervjuer..

 

Kor de begge har hatt ett lite knippe øve middels humoristiske tolkninger, fra norsk te hovedsaklig engelsk, men og andre språk, som forsåvidt får litt aen betydning enn det som gjerna va meint, når man blande nåken norske ord, inn i setningen..

 

Petter Solberg :

I have some problems with steinsprut on my frontrut!

I drived and it was a sving and a sving så a stein and pang! i drived rett in the juletræ..

It is not the fart that kills you.. it is the smell..

 

Nils Arne Eggen :

Æ habe ein hexenchoss bekommen og habe grosse problem.. 

We play with 2 stoppers and 3 spisses..

There is hope in a hanging snore..

 

Så kjære PetterPirk, eg legge meg flat, flat som ei pannekaka, og beklage min henvisning te feil person, som eigar av sitatet.. Eg har ingen ønsker om å enda opp som ein falskner, som feilsitere i hytt og pine eller finne på nåke som passa slik eg ønska.. Sjøl om det muligens lett kan forvekslast mellom dei to typane.. Eggen og Solberg..

Og bare for å sikra meg dobbelt her, så kan kanskje nåken av Solberg sitatene nevnt ovanføre, tilhøyra Henning Solberg.. Petter’s bror..

Men, i så tilfellet.. Så får eg sei som KLM i Miami Vice parodien, når de blei innestengt i bunnen av ein yacht, og den eine sa te den andre.. – Det einaste som kan redde oss nå, det er et mirakel.. Så går den låsta dørå opp, og to bikini damer komme inn, og den eina seie.. – Hei, jeg heter Rakel.. 

 

KLM som henholdsvis Crocket og Tubbs, kikka på kvarandre, og den andre seie – Det er så nærme, at det får vi godta.. 

 

 

Støvsugaren …

 

Då va det opp og avgjort.. Itte åtta år med sentralstøvsugar, endalause turar opp og ner trappene med den helsikkens slangen på slep.. Tre etasjer med utslitte trappetrinn, fordi man ikkje gidda å rulla den sammen i ein kveil.. 

 

Då har endelig Kånå kapitulert, når hu løfta ei litå eska her på jobb, ei fjørlett eska, med ein lekker smekker støvsugar oppi.. 

 

Og bestemt seg for, at slangen ryke te bloksberg ut av heimen, og ein sånn lekker liten fjørlett sak, den e heilt klart på vei inn.. Alle mine forsøk når me sko bygga, på å argumentera bort ein sånn sentralstøvsugar, dei blei blankt avvist, fordi detta va ifølge Kånå, bare heilt fantastisk.. 

 

Nå har hu snudd, itte kun åtta år med dekelskapen i hus.. Jøje meg, altså.. 

 

På randen te å vær ny rekord detta, vil eg tru.. Sånn med tanke på at Kånå jenka seg litt, og e nåke lempferdig med standhaftigheten sin.. 

 

” There is hope in a hanging snor.. ” .. Så fint sitert av han Petter Solberg.. 

 

👍👍👍

 

 

Myggen …

 

 

Gammalt visdoms ord fra Karmøy, som eg høyrte fra han Kristian Valen.

 

” Det e ikkje før ein mygg landa på rognpåsen, ein mann forstår, at ikkje alt kan løysast med vold, her i verden.. “

 

Ha ein strålande tirsdag, Folkens