Sørfylket Ekspedisjonen – Akt 2 …

Itte Kånå kom med nåken velmeinte råd og meiningar om denna skrivekløå mi, og at det gjerna ikkje trengtes å smella av all kruttet på eit innlegg, så e dette Akt 2 av vår lille ekskursjon ut av heimen og ner te Sørfylket, og Sandnes.. Så, om man ikkje har fått med seg Akt 1, bør gjerna den lesast først, og den finne du her..

 

Kvadrat – Kåna sin Våte draum, og mitt lille Mareritt, eller ?

Me hadde kommen oss velberga øve fjorden og bilen suste av ferjå, med ein mett og god Flokk, ei Kåna i storform og ein nåke forundra Fatter’n ombord.. Morgenen hadde mot alle odds gått ufattelig mye bedre, enn nåken gjerna kunne sett føre seg på forhånd når ein vilter Flokk ungar og to smånervøse foreldre, ska ut på tur.. Men, med Kånå sin stramme regi hadde det mesta gått på skinner, så langt, der stemningen i bilen va på topp og litt allsang regjerte kupe’en.. Bilen suste nedover motorvegen, mens den malte som ein katt, og det samma gjorde Kånå når me parkerte utenfor Kvadrat..

 

Kånå kikka fornøyd på klokkå når svitsen blei vridd om, og bilen stoppa, meir eller mindre på sekundet med tanke på skjemaet hu hadde lagt opp te, denna dagen.. 

 

Ei Kåna som smørblid og fornøyd hadde lagt ein strategi for dagen, som te nå hadde fungert aldeles utmerket, men mest sannsynlig stod føre sin største prøvelse.. Nå, som me stod foran porten te alle mannfolks store skrekk, men alle Kåner’s store våte draum.. Kvadrat, regionens desidert største kjøpesenter.. Der kor einkvar mann kjapt kan gå på ein smell, mens Kånå går amok med eit rødglødande bankkort.. Skjønt eg, eg va mest bekymra for Flokken, og når dei gjerna kom te å gå amok, eller ihvertfall Han i Midten..

 

” Han som har eit “lite” snev av høysensitivitet, og raskt kan bli ein liten utfordring, når det dukka opp mange nye impulser på ein gang.. Som på ett mega stort kjøpesenter.. 

 

Tjera vena meg.. Eg trengte jo ikkje venta så lenge før det svaret kom, der me stakk innom ei elektronikk sjappa, på leit itte ein Xbox One kontroll han ønska seg.. Han hadde nettopp feira bursdagen sin, og gevinsten fra familieselskapet, den hadde brent i lommå på guten.. Der han hadde vært med Kånå opp på Amanda senteret, her i byen tidligare i ukå, og endt opp med å kjøpt seg ein kontroll.. Sjølsagt, uten å sjekka med hverken meg eller Kånå, ka slags konsoll den høyrte te, før han reiv opp emballasjen å nappa den ut av, når de kom heim..

 

Den han hadde kjøpt va te Playstation 4, og virka te hans store skuffelse ikkje på Xbox’en.. Han hadde jo glemt å sjekka slikt, når han fant den han ønska seg..

 

Flaks i uflaksen, så virka den på Eldstemann sin Pc, så han overtok den, men som betydde at me måtte på kontroll jakt på Kvadrat.. Og akkurat det, det gikk jo som det måtte gå, med ein gut som har kronisk aversjon mot tålmodighet.. Me hadde ikkje kommen inn i butikken ein gang, før guten va som sunken i jordå, og Fatter’n begynte å få nerver.. Kånå gikk rundt i ein euforisk tilstand av shoppingtraume, og va jo ikkje snakkande te, der hu fløy som ein liten Tingeling fe mellom reolane og kikka..

 

” Mini’en ønska seg på sedvanlig vis alt han såg, som appellerte te han, mens Litlajentå va mildt sagt små irritert.. Hu ville på klesbutikk.. Nå..!

 

Eg forstod kjapt at det kun va eg som savna Han i Midten, men va nåke bekymra øve å forlata småfolket, med ei Kånå som ikkje heilt hadde bakkekontakt.. Herreguuud.. Både eg og Kånå, me va på generell basis enige om at budsjettet for dagen ikkje va stort, då kontingenter for både det ein og det andra, nettopp har blitt betalt.. Men, det blei raskt tydelig klart for meg, at det gjerna ikkje alltid måtte shoppast så mye, for at Kånå e i syvende himmel.. Bare å vær her inne på Kvadrat, det hadde heilt klart satt fart i visse kjemiske reaksjoner, i Kånå sitt lekre smekre legemet..

 

Der hu va lite mottakelig for mine bekymringer, og meinte at guten sikkert snart kom te rette, han va jo tross alt ikkje nåke småtroll meir, han e jo blitt elleve år..

 

Eg må jo bare innrømma, at i alle dei årene som eg og Kånå har hatt barn sammen, så har eg vært den størsta “hønemorå” av oss begge.. Men, eg skjønne jo kjapt koffår det gjerna e viktig, at kanskje me mannfolk e akkurat det, i slike scenarioer som detta.. Når Kånene svinne hen inn i shoppinglivets fristelser, og glemme heilt ut at de gjerna hadde barn med seg inn på senteret.. Det e ikkje tilfeldig trur eg, at det som oftast e mor som blir etterlyst, når høytalerne i taket etterlyse foreldrene.. Fordi barnet såg sitt snitt te å stikka av, når ett par “Salg” plakater distraherte ei ivrig mor..

 

” For all del, eg seie ikkje det e årsaken kvar gang når slikt skjer, men det e muligens ikkje langt i fra.. Kanskje bare i nittini komma to prosent, av tilfellene..

 

Plutselig, så dukka heldigvis Han i Midten opp igjen, sur som ei potta, fordi han ikkje hadde funnet kontrollen han ønska seg.. Det va det han hadde løpt avgårde for å sjekka.. Eg pusta letta ut, og forsøkte å fortella Kånå den gode nyheten, men det va som å snakka te nåken i trance.. Hu va blitt heilt hypnotisert av atmosfæren inne på senteret, og høyrte lite eller ingenting av det eg sa te hu.. Så eg ga opp.. – Oi, sjå der da, dei e jo på ett kjempe tilbud jo.. ! Kauka eg ut, te Han i Midten, når eg oppdaga nåke me trengte..

 

– Åhh, sjå dei ja.. Ja, sånne trenge me jo virkelig.. ! Eg skvatt te av Kånå sin stemme, lika ved meg, hu hadde reagert på ordet tilbud og ilte te stedet der eg stod..

 

Jaja, då va ihvertfall ein måte å få kontakt med mennesket oppretta, så eg informerte Kånå om dei siste hendelsane, før me rusla videre inn på senteret.. Kånå kom over ein sånn typisk Kånebutikk, og forsvant inn, mens eg og Han i Midten speida itte fleire elektronikk butikker, men fant ingen på detta nivået.. Så me satte oss heller ned på ein benk.. Då kom Mini’en løpande mot oss, og ville heller vær med oss.. Kjekt å sjå at guten kom te fornuft, og lot kvinnfolkå kikka på denna interørsjappå aleina, men så oppdaga han ein bokbutikk med litt leker og forsvant inn der med Han i Midten..

 

” Eg såg Kånå kom ut fra kvinnfolk sjappå, men sjølsagt gikk feil vei, så eg nappa opp telefonen for å gi beskjed kor me va.. Forsåvidt fånyttes.. Hu høyrte ikkje mobilen sin eingang.. Då e det gale..

 

Te slutt så fant hu meg, og eg spurte kor hu hadde gjort av guttane.. Eg klarte såvidt å skjula ett lite flir, når Kånå sperra opp augenbrynå og kikka på meg med ett merkelig blikk.. Eg såg hu hadde lyst å spør om de ikkje va med meg, men og, at hu ikkje va heilt sikker på, om de hadde vært med henna.. Før Mini’en kom løpande te med Han i Midten på slep, og redda Kånå ut av knipå, augenbrynå sank ner igjen, mens eg fikk ett bryskt blikk.. Eg tar ikkje den igjen, med det førsta, betydde det blikket.. Før Kånå fortalte meg, at hu meinte å ha sett hu der Hilde Selvikvåg, inne på butikken..

 

Hu der syngedamå som synge på jærdialekt, og har hatt mange sanger inne på hitlistene dei siste årene.. Eg likar hu, eg og.. Og det at man kan synga på dialekt, og alikavel bli anerkjent, i disse tider..

 

Nett som eg gjerna skrive på dialekt, skjønt uten sammenligning, sånn suksessmessig sett da.. Men, plutselig.. Jaja, nok om det.. Litlajentå som hadde hengt i halen på Kånå begynte å bli utålmodig, så når me hadde ein liten pit stop midt inni senteret, kom eg på ein god ide om at me kunne jo dela oss opp.. Mannfolkå for seg sjøl, sånn at kvinnfolkå fikk stilna sine klesbehov kikking aleina, uten at me guttane stod i vegen å masa.. Eit forslag som Litlajentå tok imot med åpne armar, og drog med seg Kånå før hu fikk summa seg..

 

” Igjen stod eg med Han i Midten og Mini’en, kor me hadde ett kjapt strategi møte, før me trålte alle elektronikk butikkane på senteret, itte denna Xbox kontrollen, uten å finna den..

 

Han i Midten sank sammen på ein benk, og va virkelig blodskuffa, der han virkelig hadde sett føre seg å finna den idag.. Men, stemningen steig tilsvarande, når eg fant den på ein nettbutikk, og bestilte den der.. Sjøl om den ikkje manifisterte seg foran guten med ein gang, så blei det forsåvidt godkjent, uten dei store scenene.. Guttane fant seg kvar sin ting på ein lekebutikk, før me gikk for å møta jentene, te avtalt tid.. To jenter, som virkelig hadde kosa seg sammen, aleina inne på det størsta kjøpesenteret, som Litlajentå nåken gang hadde sett.. Minst..

 

Å sei at denna dagen gikk lukst te helsikke, som eg hadde frykta, det ville nok vært å øvedriva kraftig.. Det e faktisk lenge siden me har kosa oss såpassa, når me har vært ute på ein liten kjøpesenter tur..

 

Flokken va storfornøyd, Kånå satt som ett einaste stort glis og alle mine dystre antagelser, dei hadde jaggu meg blitt gjort te skamme.. Eg vett ikkje, men om det va denna nyvunnet iveren øve at me og, faktisk kan fremstå som ein harmonisk gjeng, ute blant folk.. Som gjorde at me stakk innom Sandnes sentrum, på leit itte ein plass me kunne kjøpa oss ein liten matbit, før selskapet.. Det e ikkje godt å sei.. Men, som eg nevnte i starrten, så va detta ein nåke regntung lørdag, med ein flau vind som beit i nakken..

 

” Og denna planen min om å gå ein tur i gågatå, nere i Sandnes sentrum, for å kjøpa oss ein liten matbit.. Den trur eg me godt kunne vært foruten.. Mildt sagt..

 

Han i Midten som hadde oppført seg nærmast eksemplarisk på Kvadrat, lot nå lite vær igjen te fantasien, der han kauka ut sin misnøye med å gå i det tunga duskregnet, midt i gågatå.. Fatter’n traska traust fremover på leit itte ett dugande sted, Mini’en begynte å frysa, Litlajentå ville ha is og Han i Midten va sulten.. Skrubbsulten.. Kånå, som forsåvidt hadde vært positiv te forslaget mitt, hu hadde tippa øve på Flokken sitt lag, og ga meg det glatta lag der eg gikk i fortroppen.. Det e ufattelig mange massasje-sjapper i Sandnes, fant eg ut, men jaggu meg ikkje mange kafe’er, kor maten ikkje e i øvekant eksklusiv.. 

 

Ihvertfall ikkje i gågatå.. Te slutt, så måtte eg bare gi tapt, og stupte mannsterke inn i eit bakeri, kor praten rundt bordet nærmast stilna på sekundet, idet me traska inn dørene..

 

Det va nett som når man går inn i ein sånn Biker Bar, kun for egne medlemmer, der me stod som nåken vasstrukne julanek og hutra å frøys.. Mens gjestene kikka merksnodig på oss.. Me følte oss gjerna ikkje akkurat så smarte, men stilte oss nå med disken og bestilte nåken kanelsnurrer te Flokken, og nåken boller med sånn gul Vanlilje krem på, te meg og Kånå.. Praten rundt bordene gikk tebake te normalen, men me fant ut at me bare spiste i bilen, det va ikkje ledige bord allikavel.. Nett når me sko gå, så satte Mini’en i å strigråta, han hadde mista sverdet te figuren han hadde kjøpt seg..

 

” Herre jesus.. Akkurat som eg hadde sagt te guten, at om han tok det med, så kunne han fort mista det.. Og hadde forsøkt å få han te å legga det i bilen.. Men, neida.. Det sko vær med..

 

Katastrofen va ett faktum, og om gjestene hadde kikka på oss når me kom inn, så kikka de ihvertfall nå.. Der Mini’en stod å grein i fistel, mens Kånå fortvila prøvde å trøsta han og eg lå på alle fira med rævå te værs, og leita itte sverdet på gulvet.. Han i Midten gikk ut fordi detta blei for flaut.. Litlajentå lurte på ka som skjedde, hu hadde ikkje fått med seg nåkenting.. Men, peika rett mot gulvet innte disken, når Kånå oppdaterte hu.. Og jaggu meg.. Der låg sverdet.. Ett bittelite sverd på tre cm.. Litlajentå, hu e ein mester på leiteaksjoner, og har ett blikk som ei havørn..

 

Hu e virkelig god å ha når man ska finna små saker og ting, når man tenke på at Fatter’n må ha mobilen ein halvmeter fra nasatippen, for å kunna tyda teksten i nettavisene..

 

Me skunta oss ut te Han i Midten som hadde trødd hettå langt over hovudet, sikkert for å ikkje bli gjenkjent, før me jogga bort te bilen og spiste bollene våras.. Stemningen va nå gått fra meget høy, te meir under middels laber.. Men, det e vel sånn man må rekna med, når me e ute på tur.. Ett eller anna, det går som regel te helsikke, og stort sett gjerna når man venta det minst, eller fordi man strekke strikken, litt for langt.. Eg starta bilen og kjørte mot der bror min og familien hans bodde, kjørte inn bak bobilen te foreldrene mine, som camperte der for anledningen..

 

” Eg hadde tenkt å tappa på fløytå ett par ganger, bare for å liksom sei “her er vi”, men klarte såvidt å avverga ein ny katastrofe..

Sofie lå trolig ute å sov i vognå si, og det så eg i siste liten..

 

Det hadde virkelig toppa heile skitten, om eg hadde skremt vettet av litlajentå te bror min, som lå og sov så søtt.. Selskapet gikk føre seg som selskap stort sett gjør, for oss med i øvekant mange barn, man bruka mest tid på å holda sånn nåkenlunde kontroll.. Mens man gjerna forsøke å konversera og mingla litt..

 

Eg trur det gikk i likaste laget.. Ingenting blei knust, bursdagsbarnet va i storform og me voksne kosa oss skikkelig..

 

Ein roadtrip te Sandnes, med innlagt tur på Kvadrat og ein liten stikkar innom gågatå i Sandnes, før ett realt selskapskalas, det va over.. Og når eg igår kveld te slutt datt ner i mitt sedvanlige sofahjørnet, godt fornøyd me dagen, itte at Flokken va sendt i loppekasså..

 

Så sko eg te å senda Kånå det sultna blikket, og rekna med strålande applaus og ett sultent blikk tebake.. 

 

Men, istedet for litt “ild i torvå”, møtte eg ei ravsnorkande Kåna, som lå strekk ut på sofaen med teppet godt tredd rundt seg, som sov som ein stein der hu låg..

 

Jaja, det va sikkert lika godt, når eg tenkte meg om.. Eg va faktisk nåke trøtt sjøl og.. Neste helg, kanskje.. Burde, burde..

 

Goe søndagskvelden, Folkens.. Nå blei det jaggu meg litt maraton lesning, allikavel..

Jaja, la notå gå.. Det e søndags kveld..

 

 

Ekspedisjonen te Sørfylket – Akt 1 …

Planen te Kånå

Eg våkna av ei mildt oppspilt Kåna igår morgens, klokkå null sju null null, ei Kåna som allerede hadde vært i dusjen, og va klar som ett egg for ein liten ekspedisjon sørover.. Ikkje så langt sørover, men langt nok te at hennas ubestridte shopping gener, dei dirra av ubrukt energi.. Me sko kjøra te Sandnes i selskap te Sofie, Litlajentå te bror min, og Kånå hadde nok planlagt denna dagen i mange uker, vil eg tru.. Der hu satt på sengekanten og rista lett i skulderå mi, med ett flir som gikk fra øyra te øyra.. – God morgen, Frode.. Nå må du stå opp, idag ska me te Sandnes, vett du.. Sa hu, med ein stemme så fløyelsmyk, som den finaste silke.. 

 

Eg varta nesten litt skremt der eg lå og blei vekka, på denna aldeles utypiske måten, av ei Kånå som minna meir om ein engel fra himmelen, enn sitt sedvanlige “jeg”, ein lørdagsmorgen.. 

 

Ingen velplasserte albueslag som fikk sideflesket te å rista av skrekk, ikkje antydning te ett kne i lårmuskulaturen som ville gitt meg ett gyngande ganglag i morgentimane.. Og når man fikk ein såpassa silkemyk englestemme i øyra, kontra dei glefsande, blodfrysande og monsterlignande kommandoene, som stort sett dukka opp, ein tidlig helgemorgen.. Ja, då blir man nesten meir urolig enn man gjerna skulle trudd.. Eg måtte nærmast klypa meg litt i armen, bare for å sjekka, at eg ikkje hadde strøket med i løpet av nattå, og havna i Kånehimmelen.. Før det slo meg ka som gjerna va årsaken, te Kånå sin smørblide fremtoning, ein grytidlig lørdagsmorgen.. 

 

” Me sko jo avgårde te Sandnes idag, ja.. Og Kånå hadde lagt inn ein tur på Kvadrat i programmet, før me sko i selskap sånn omtrent i to tiden.. 

 

Gudhjølpe meg, og Herrens trofaste Hærskare.. Eg hadde nærmast grua meg lika lenge, som Kånå gjerna hadde gleda seg, te denna turen.. Kor eg sko ta med meg ein spinnvill Flokk og ei ilter, småsint men stort sett snill Kåna, avgårde på Kvadrat.. Sørfylkes desidert største kjøpesenter.. Og Kånå hadde definitivt bestemt seg for å få maksimalt ut av turen, med tanke på timane som va tilgjengelig, før me sko møta opp i Sofie sitt selskap.. Min plan va jo gjerna litt motsatt av Kånå sin, kor eg hadde planlagt å drøya det maks av ka eg trudde Kånå ville tåla, uten at det gjerna blei mistenkelig.. 

 

Men, den planen trur eg hadde blitt gjennomskua for mange uker siden, der Kånå med stø hånd, styrte både Fatter’n og Flokken lukst i bilen.. Som ein fullblods prisvinnande gjetarhund, med heila skapet fullt av pokaler.. 

 

Før eg visste ordet av det så satt me i bilen på vei te ferjekaien, heile gjengen, med ei fortsatt overfornøyd Kåna, som på mesterlig vis hadde fått saker ting akkurat som hu ville.. Eg vett ikkje, men om det va hennas smørblide fremtoning som nærmast lamma både meg og Flokkens ellers gode egenskaper, te å stikka kjepper i hjulet for Kånå sine planer.. Det e ikkje godt å sei.. Muligens, så kan det faktum at hu hadde latt Eldstemann få vær aleina heima, som igjen ga Han i Midten ein mindre å erta på seg, i bilen.. Rett og slett ha vært ein godt kalkulert ingrediens, som igjen la ei fin ramma for resten av dagen.. Dei to, dei e jo som hund og katt, når de sette igang.. 

 

” Det hang ihvertfall ein slags djerv og mystisk aura øve Kånå, akkurat denna dagen, der hu med stålkontroll hadde ført hendelser og tilfeldighetane, nett der hu ville ha de.. 

 

På ferjå fiska Kånå opp nistepakker, som igjen forklarte Fatter’n sin forundring, øve at Kånå hadde droppa frokosten, om morgenen.. Eg hadde tenkte under kjøreturen mot ferjekaien, at alle gode planer har ett svakt punkt, og at Flokken trolig ville gå amok, uten mat i kroppen, enten før eller seinare.. Mest sannsynlig før.. Men, plutselig satt heile gjengen med ett rundstykke trødd i kjeften, smørt med omhu og kjærlighet, slik at heile gjengen satt å gumla maten i seg, i sendrektig og euforisk nytelse.. Alle hadde fått sitt favorittpålegg på rundstykkene, inkludert Fatter’n, og blitt satt fullstendig i sjakk matt, igjen.. Istedet for å gå absolutt amok.. 

 

Mens Kånå satt og lyste opp som ei alvedronning som dansa i måneskinnet, i ferjesetet sitt, ei alvedronning som nettopp hadde holdt ei forestilling som hadde trollbundet heile forsamlingen.. 

 

Og nå, så ska eg ta te meg ett lite tips fra Kånå, som sjølsagt har sine tanker og meininger om denna her bloggingen min.. For det e ikkje få ganger hu har slengt ut ein kommentar, om at eg gjerna har overgått meg sjøl, i min iver itte å gjerna fortella om vår elleville hverdag.. Men, gjerna har dratt det litt langt.. Og då meir eller mindre bokstavlig talt.. For eg skrive jo så masse, seie Kånå, at hu nærmast ikkje klara å få med seg alt eg har skrevet, uten å ha ei litå maratonlesing stund, borte i sofakroken sin.. Eg burde jo ta inn over meg at ett stort flertall av mine leserar, dei e nettopp det samma som hu, Kåner rundt omkring i Norges langstrakte land.. 

 

Kåner som gjerna har mange andre ting å gjera i løpet av ein dag, foruten å lesa min blogg, som f.eks å bretta klær, vaska heimen og gjerna laga middag blant andre huslige ting..

 

Derfor, så blir detta på ein måte Akt 1, fra vår lille ekskursjon øve fjorden og ner te sørfylket, på ein regntung lørdag.. Alle bloggere som oppnår skremmande suksess og når toppen på blogg himmelen, dei legge jo opp te at leserne deiras liksom bare må komma tebake, eller trykka seg inn.. Med skingrande overskrifter som man ikkje klara å la vær å trykka seg inn på, ukesvis med teasere om nåke de absolutt må fortella, men som gjerna aldri heilt blir fortalt eller bilder som strengt talt ikkje forlate så mye igjen, te fantasien..

Mens eg derimot, ifølge Kånå sine godmodige tips og meininger, meir eller mindre brenne alt kruttet med ein gang, og kvar gang.. Sånn skrivemessig, altså..

 

Med mine maratonaktige anekdoter om spinnville hendelser, fra vår hverdag, som regel krydra med mye humor, sjølironi og hverdagslige hendelser fra ein anna verden.. 

 

Så.. Itte å ha tatt Kånå sitt lille tips te etterretning, har dåkke nå nettopp lest gjennom Akt 1, av vår ekspedisjon te sørfylket.. Akt 2, den vil bli påbegynt rimelig kjapt og utgitt på etaren, i løpet av ittemiddagen.. 

Med tanke på Kånå sine ferdigheter, når hu virkelig vil oppnå fullstendig suksess.. 

Så trur eg at det å lytta litt te hennas råd og tips, muligens ikkje trenge vær så steikje dumt, sånn egentlig.. Mest sannsynlig, om denna planen lykkast.. Så vil eg definitivt enda opp med ei Kånå, som sitte hovmodig i sofakroken sin, og seie – Ka va det eg sa..!!?? 

 

Men, det får man tåla.. Hu e jo tross alt ein slags lesar hu og, så då e det gjerna ikkje så steikje dumt, å følga nåken synspunkt fra den kanten.. Sånn egentlig.. 

 

Så.. Følg med videre idag, Folkens.. 😀😀👍

 

Lamborghini har seks seter.. !!

 

Igår hadde eg og Han i Midten ein interessant samtale, når eg sko kjøra han på trampett treningen.. Ein konversasjon som nesten kunne minna litt om Wesenlund sin tannlege samtale, når de diskutere kor mange forgassere ein Volvo har.. For Han i Midten lurte først litt på ka bilen me kjørte hette, som va ein Ford Custom.. Ein sånn varebil med 3 seter og stort lasterom..

 

Den som Kånå kjøre på jobb.. E jo nesten som ein sportsbil detta vettu, sa eg.. Med bare 3 seter..

 

Då, lurte jo guten litt på ka eg meinte med sportsbil, for gutane våres foruten Mini’en.. Dei har egentlig aldri brydd seg så mye om bilar og ka de hette og sånn.. Mens Mini’en e heilfrelst.. Jaja.. Det e vel gjerna mest lastebilar Mini’en har hengt seg opp i, men han lika ivertfall bilar litt meir enn sine brødre.. Så eg svara at sportsbilar som regel hadde 2 seter og va laga for at folk med masse penger sko kunna kjøra fort..

 

” Sånn som Ferrari og Lamborghini f.eks..

 

– Men Lamborghini, dei har jo seks seter pappa.. Komme det plutselig fra guten.. Og gudhjølpe meg, så godt som eg kjenne denna guten sin standhaftighet, så burde eg jo bare spelt med og holdt kjeft.. Istedet for å gjør som eg gjorde.. For sjølsagt har ikkje Lamborghini 6 seter, ihvertfall vett ikkje eg om ein sportsbil med meir 2 seter, spesielt ikkje ein Lamborghini.. De har gjerna ei seterad bak, men der e det ikkje plass te meir enn ei underernært supermodell.. Maks..

 

Så i god Fatter’n stil, trør eg ut i salaten og seie meg uenige i guten si gode tro.. Ei tro som eg nesten trur kan flytta fjell, når den e på sitt versta.. Eller besta..

 

” Tannlege Wesenlund og Han i Midten e ganske like der, rimelig sta, har ei sterk tro på sin sak og kan mildt sagt irritera ein stein te å oppløsa seg te finkorna støv i lausa luftå.. Med letthet..

 

Joo.. Lamborghini har 6 seter, pappa.. Det vett eg.. Respondere guten, itte eg har meldt min uenighet..

 

– Nja, eg har ihvertfall aldri sett ein med 6 seter.. Men, me kan jo sjekka internett.. Svara eg, og tenke nok med finne ett svar der..

 

– Åhhh, Pappa.. Du e så toskjen.. Det e ingen vits å sjekka internett.. Lamborghini har SEKS seter.. Kauka guten ut, sikkert lika klar over ka svaret vil bli som meg, Men, i god Wesenlund ånd så gir man jo ikkje opp..

 

Eg tenke at kanskje ein avledning e på sin plass, og begynne å fortelle om kor tøff eg syns Lamborghini Diablo va, når eg va på hans alder.. Og jaggu meg så ser det ut te å virka.. Ordet Diablo fanga interessen hans, og me ende opp med å diskutera litt om gamle dager og min interesse for bilar.. Når me komme inn på parkeringsplassen kor han ska av, så søke me til og med opp ein Diablo.. Så han kan få se kossen den ser ut..

 

Og han kikka imponert på sportsbilen, og seie seg ganske så enige i at den rett og slett va råtøff..

 

Me finne både nåken heilt nye Diablo’er og ett par sånne fra tidlig 80′ tallet, når eg va på hans alder.. Ett par andre Lamborghiniar dukka og opp og eg tenke i mitt stille sinn, at guten klara vel å resonnera seg te at det umulig kan vær 6 seter inni i dei små fartsvidunderene, som me ser på bildene.. Han i Midten e heilt oppslukt av dei tøffe bilane, men slenge ett skjeivt blikk på klokkå i bilen.. Og akkurat når eg ska te å basunera ut dei harde fakta, og høyra om guten har skifta meining..

 

Så vrenga han opp dørå og kasta seg ut i ein vilter fart.. Med ett glitrande lurt glimt i auga, og akkurat rett før dørå smellet igjen, så seie han..

 

– Eg må stikka eg pappa, må rekka treningå.. MEN, Lamborghini har 6 seter… !!

 

Dørå smalt igjen, guten labba bortøve plassen og eg satt igjen med munnen full..

 

Sjakkmatt..

 

” Fortærande og.. Den guten begynne å bli altfor lik mor si….

 

 

Helga som gikk, dei der fem Minuttane igjen, vett du..

 

Vips, så va helgå over igjen for denna gang, og man dure avgårde på jobb og te alt det den hektiske hverdagen bringe, den evige runddansen med å komma i mål, kvar dag.. Denna helgå, den hadde sine utfordringer med Mini’en som sko på fotballcup, men ellers så va det lite på tapetet, for ein gangs skyld.. Kånå durte avgårde litt ut på formiddagen denna lørdagen, med ein Mini som va blodklar for sin første fotballcup, mens eg kjørte Han i Midten te ein kompis ute på landet, der me bodde før.. Litlajentå ville vær med Fatter’n denna dagen, siden hu hadde fått seg nye rulleskøyter, og gjerna ville testa de ut litt

 

Omtrent sånne rulleskøyter som hu Luna i favorittserien hennas har, rosa og kvite sko med gule hjul.. Men, alt i alt, ei nåke meir bedagelig helg enn når heimen står på hovudet, fordi man ska rydda og laga te med selskap eller lignende..

 

Eg trur me trengte detta, akkurat denna helgå.. Det å senka tempoet litt, ha litt kvalitetstid sammen med kvar våre barn, Kånå med Mini’en og eg med Litlajentå.. Mens Eldstemann hadde reist te Odda på fotballcup med laget sitt, og Han i Midten va på besøk hos ein kompis.. Kånå sendte meg litt oppdatering fra Mini’en sin første cup, mens eg og Litlajentå leverte Han i Midten ute i Sveio, og stakk innom detta mini senteret de har der ute, med ett knippe av butikker og ein dagligvarebutikk.. Eg tenkte hu kunne få seg ein liten ting, når me først sko kosa oss litt sammen, så me kjøpte oss ein is og kikka litt i lekebutikken der ute..

 

” Jentå plukka seg ut ein liten Lego Friends sak, og me satte kursen heimover igjen, kor me bygde litt lego før jentå fløy ut på rulleskøytene sine..

 

Midt innimellom regnværsbøyene som regjerte denna lørdagen, ein lørdag med ett heilt normalt vestlands vår vær.. Itte ei stund kom Kånå og Mini’en heim, ein Mini som hadde fått sin første medalje, og sprada rundt i heimen som om han hadde vunnet sjølvaste Verdensmesterskapet.. Han hadde til og med scora ett mål, i den eine kampen, så det va liten tvil om at den karen va fornøyd.. Kånå mekka seg ein kopp kaffi, mens eg fikk ett lite refarat fra kampane te Mini’en, før Kånå lurte på om me ikkje bare sko gå på Obs å handla te helgå, i sammen.. Eller alle sammen.. Eg, Kånå og dei to minste..

 

Gudhjølpe meg, tenkte eg først for meg sjøl, me har jo nærmast ikkje handla sammen på mangfoldige år, og aller minst på sjølvaste Obs’en..

 

Me, eller ihvertfall eg, har skydd det å handla som pesten, itte diverse heisaturer på Obs, kor me på ein måte virkelig har vist igjen.. Når me i vanvare drog med oss heile Flokken, og trudde det sko gå bra.. Men, muligens endte opp med å vær årsaken te, at ein stakkars liten gutt på omtrent to år, mest sannsynlig vil enda opp som enebarn.. Itte ett par nærmast såg med vantro på oss, i det øyeblikket Flokken gjekk amok, kjekkspyramider raste i bakken og det glade vanvidd manifisterte seg lika foran de, i form av Familien Vandrende Kaos på handletur.. Jøje meg, vett du.. Man kunne nesten sjå det i augene deiras, at alle deiras diskusjoner om andremann, nettopp blei lagt på is..

 

” Gjerna ikkje bare lagt på is, men meir eller mindre skrinlagt i all overskuelig fremtid, kun på grunn av vår hodeløse avgjørelse.. Om å ta heile Flokken med oss på handletur..

 

Det va itte den episoden eg og Kånå forsåvidt blei enige om, at akkurat det å handla, det kunne gjerna Kånå ta som sitt ansvar.. Så kunne eg heller holda fortet heima med Flokken, istedet for at omdømme våras som familie, virkelig ville fått seg ein knekk.. Om neste gang, gjerna hadde tatt endå meir av når me sko ut på handletur, nåke eg ikkje hadde tvilt ett sekund på.. Så at eg blei nåke betenkt, når Kånå foreslo at me sko stikka opp på Obs å handla med Flokken på slep, det va vel ikkje merkelig.. For all del, det va bare femti prosent av Flokken, men me hadde jo Mini’en med oss.. Sjølvaste The Prince of Mas og Tjas, når man e på butikk eller kjøpesenter..

 

Me har gitt klar beskjed om at man ikkje får nåke, kvar gang me e på butikken med Flokken våras, og at de heller kan sei at de ønske seg nåke.. Så får me noen tips te bursdager eller jul, f.eks..

 

Men, det har jo tatt heilt av når me på ein lekebutikk, for då ska jo Mini’en visa oss heile butikken, og ønske seg meir eller mindre alt.. Tjera vena meg.. Den planen om at de kunne visa oss ka de ønska seg, den har jo slått heilt feil, sånn med tanke på Mini’en ihvertfall.. Det versta e jo at eg e nåke engstelig, for at fjotten virkelig trur at han komme te å få alt, som han ønske seg.. Då vil det heilt klart bli full katastrofe på neste bursdag, det e ihvertfall ganske så sikkert.. Men, eg må jo bare få sei at alle mine dystre spådommar, dei blei virkelig gjort te skamme, der småtrollene virkelig oppførte seg eksemplarisk..

 

” Jaggu meg, så klarte me å få handla uten dei store eskapadene å skriva heim om, der både Mini’en og Litlajentå gikk å tutla sammen med oss voksne..

 

Den største hendelsen oppe på Obs’en, det va vel når me traff Karin Berndtsson svinsande rundt mellom reolene, og eg fikk ein skikkelig bamseklem.. Og Kånå fikk klar beskjed om å gi ett vink, om eg tilfeldigvis sko bli “available”.. Gudhjølpe meg, altså.. Hu der Karin Berndtsson, hu e jaggu meg ikkje sanne.. Men, gu for ei herlige dama da, det finnes jo ikkje filter, vett du..

 

Så, eg trur nesten eg kan sei me har kommen te ett lite epoke skifte, sånn med tanke på handleturer igjen, der me kan la dei største væra heima..

 

Mens me gjerna tar med oss dei minste, og begynne å handla litt meir ilag igjen.. Det va jo på ein måte litt av kosen det, når dei to eldste va heile Flokken vår, og småtrollene ennå ikkje va påtenkt.. Det å gå og handla sammen, kanskje gå ein liten tur på kafe, før man tusla seg heimover igjen.. Dei største bryr seg jo forsåvidt nada, om å væra med å handla, dei vil heller vær heima og kosa seg..

 

” Så.. Det kan godt vær me plutselig blir å sjåast litt oftare, ute i offentligheten, enn me gjerna har gjort te nå.. Kor me nærmast ikkje har turt å visa oss, i frykt øve ka Flokken gjerna ville funnet på..

 

Det blei ihvertfall ei skikkelig avslappande helg, kor batteriene forsåvidt fikk lada seg litt, tempoet sank mange hakk og småtrollene i heimen fikk kosa seg litt, med oss foreldre..

Det gjere godt, for to foreldre som gjerna går rundt med konstant dårlig samvittighet, for at ikkje alle får nok oppmerksomhet..

Neste gang, så e det gjerna dei eldste som får litt ekstra kos i ei helg, om de har lyst då, nåke eg på ein måte e nåke usikker på.. Jaja, Han i Midten seie nok neppe nei, te litt ekstra kvalitetstid med Fatter’n..

Det e vel verre med Eldstemann, og gameren i heimen, der trur eg gjerna eg hadde kommen te kort, mot hans kjære datamaskin..

 

Hverken meir eller mindre..

 

 

Fortnite – Hva er greia, Liksom .. ?

 

Eit kvart heim i Norge’s landstrakte land med ein øve gjennomsnittet spill interessert jypling i heimen, har foreldre som rive seg i håret øve avkommet sin fasinasjon for detta spillet, vil eg tru.. Oss foreldre i denna heimen inkludert.. For der Minecraft, PokemonGo og nåken andre spill gjerna tok litt av i ny og ne, så mista barna interessen for dei, itte ei litå stund.. For all del, ei intens litå stund, men dog liten.. Men, det sista halva året har me kjempa ein liten kamp, for å riva Eldstemann ut av guttarommet..

 

Og vekk fra datamaskinens hule grep.. For guten e heilt oppslukt i detta online spillet, Fortnite.. Kor de kjempa om heder og ære i dataverdenen..

 

Tidligare, når ett nytt spill inntok guttarommet, så gikk det gjerna bare nåken dagar før interessen dalte, og guten sosialiserte seg med oss andre i familien igjen.. Men, itte detta spillet blei installert, så har det rett og slett tatt heilt av.. Me visste nærmast ikkje ka me sko gjera, for så mye styr har me ikkje opplevd, når det gjelde ett spill.. Ein gang gjorde Kånå kort prosess for å få guten ut i frisk luft, og slo av heile WiFi’en i heimen.. Gudhjølpe meg og Herrens Hærskare..

” Man sko jo trudd at man hadde ødelagt resten av livet te guten vår, der han klikka i vinkel på Kånå sin manglande dømmekraft..

 

– Om hu va klar øve at nå ville alle kompisane hans tru, at han svikta de midt i ett oppdrag nå..!!?? .. Kauka han ut midt i stuå, mens han va så sint som eg aldri har sett Eldstemann før.. Det va som om alle genene han har itte mor si, kom fram på ein gang.. Me hadde vel aldri vært meir “Verdens Verste Foreldre”, enn itte akkurat den episoden der.. Det va eit så intenst oppgjør, at me blei enige om å gjerna setta oss litt meir inn detta spillet, for å forstå guten litt bedre..

 

Eg har jo falt for spill både i barndommen og forsåvidt i voksen alder sjøl, så forståelse for guten, det hadde eg jo..

 

Men, det betyr jo ikkje at han kunne strekka strikken, langt over det me hadde blitt enige om, sånn med tanke på kor lenge han får lov te å spilla.. Der eg gjerna sto fast i ett spill, eller gjerna va i øvekant hekta.. Så innsåg eg jo sjøl at det då kanskje va på tide å ta ein pause.. Og den forståelsen har me hatt at Eldstemann og hadde, med tanke på seg sjøl.. Men, det va før Fortnite kom inn i heimen.. For itte å ha lest meg litt opp på detta fenomenet, så forstod eg jo litt meir av Eldstemann sin fasinasjon..

 

” Det handla ikkje bare om å løpa rundt med ein fiktiv spillfigur, å skyta i hytt og pine.. Det va mange ting som gjerna gjør at detta har blitt ein hit for Eldstemann, og andre på hans alder..

 

Og istedet for å setta foten ner, fant eg å Kånå ut, at det va bedre å forstå litt meir av hans verden.. Og heller setta oss ner for å veia negative ting opp mot positive, med denna her spilldillå.. Joda, det handla om å skyta dei andre spillerane, og gjerna stå igjen som seierherre te slutt.. Men, spillet har og samarbeids modus som når Eldstemann spille sammen med kompiser i klassen, for å gjerna ta ut ett anna lag.. Og man sko bygga baser og måtte gjerna tenka taktisk..  Så, hadde me detta med inkludering, eller ekskludering.. Hvis me nekta guten å spilla, så tok me jo vekk litt av det sosiale nettverket hans..

 

For alle kompisane te Eldstemann spille jo detta spillet, og kommunisere sammen via headsett med mikrofoner..

 

Det e faktisk mange gode sider med detta å spilla, men det e enormt viktig å finna ein balanse oppe i det heila.. Dei største negative konsekvensene med detta spillet, det e gjerna meir, når me foreldre ikkje forsøke å forstå, eller setta oss inn i ka det går i.. At man faktisk e sosial med venner og klassekompisar, sjøl om man sitte oppe på guttarommet.. For vår del, så handla det nok mest om å bli enig med guten, om både det med grensesetting, og ikkje minst etterkomma beskjeder me ga om at nå va det gjerna nok spilling..

 

” Derfor satte me oss ner med guten og blei enige om visse retningslinjer, som forsåvidt gikk litt begge veier..

 

Me måtte lova å aldri kutta internettet meir når han va midt i ett spill, mens han lova å slutta når han fikk beskjed.. Og ikkje lura seg te ein runde og to te.. Me blei og enige om når Eldstemann va midt i ein runde, så sko me respektera detta.. Sånn at han gjerna fikk avslutta spillet, uten å ødelegga for dei andre, som han samarbeida med i spillet.. Ett anna poeng va at han måtte ha ein aktivitet å gå på, som fotballen han e med på.. Og at dataspill alltid komme etter lekser, fotballen og forsåvidt familien..

 

Eg trur det e viktig at me foreldre nå te dags, bare må innsjå at barna som vokse opp nå, aldri komme te å ha det sånn som me hadde det, når me vokste opp

 

Og at barna nå te dags kommunisere og samhandle med kvarandre, på andre måtar enn me gjorde som barn.. Det e jo synd at nesten ingen barn leker “Spenn på boks”, gjemsel eller andre lignande leker sammen.. Men, det trur eg bare me foreldre må finna oss i.. Faktisk, så lekte Flokken gjemsel heima hos Svigers på lørdag, når eg tenke meg om.. Så det e kanskje ikkje så heilsvart som me trur.. Me har ihvertfall funnet ut at istedet for å nekta guten å spilla meir, så har det vært meir “fruktbart” å heller setta oss inn i hans verden..

 

” Kånå trudde jo at det va ett steingale spill, basert på grusom vold, og te dels gjorde eg og det.. Men, når me såg den tegneserie aktige grafikken, så finnes det jo verre spill med 6-7 års grensa, enn Fortnite, som har 12 års grensa..

 

Og man kan jo forsåvidt sei at barn på ein måte havna utafor, om de ikkje e med på fotball eller andre aktiviteter, på fritiden.. Men, sånn e det gjerna med spill og, å det trur eg e viktig for oss foreldre, å ta inn over oss.. Det at barna faktisk snakka sammen, og e sosiale på litt andre måtar, enn det me sjøl va.. Det e nok meir viktig å bli enige med avkommet sitt, om grensesetting, adlyde beskjedar og gjensidig respekt, enn å setta foten fullstendig ner.. Når det gjelde detta fenomenet med Fortnite, eller gjerna andre online spill også.. 

 

Man kan forsåvidt få for mye av det goda av fleire ting, både av fritidsaktiviteter ute som inneaktivitet som dataspill..

 

Me fant ut at det va viktig å finna ein balanse, mellom det me voksne meine og det Eldstemann ønske.. Og gjerna heller se dei positive aspektene med det å spilla.. For guten e jo blitt eksepsjonelt god i engelsk, har i øvekant gode datakunnskaper og e flink te å samarbeida med andre.. For all del, ikkje alt ska tilskrivast det å spilla data, eller akkurat Fortnite.. Men, om me foreldre sko satt oss heilt på bakbeinå, og blånekta videre spilling så trur eg ikkje det hadde hatt så positive ringvirkningar.. Faktisk, så kan gjerna barn som muligens hadde havna litt på sidelinjen, bli meir inkludert med andre, fordi de gjerna ikkje va med på fotball, håndball eller andre aktiviteter, som mange andre på i fritiden..

 

” Eg trur det e lika viktig at me foreldre sette oss grundig inn i barna sin verden, som at me forvente barna ska respektera og adlyda oss voksne..

 

Men, i tilfeller kor spill blir alt oppslukande og går på bekostning av skole, venner og sosialt samvær.. Der trur eg man heilt klart bare må søka hjelp.. Då har man kryssa ei grensa me som foreldre, gjerna ikkje aleina klare å løysa..

Me enda ikkje der, mye pga at me snakke med guten vår, og forstod litt meir, av ka det gikk i..

Og blei enige om visse kjøreregler, fra begge leire.. Både hans og våre egne.. Eg vett ikkje, det kan godt vær eg tar heilt feil, men me synast at me har funnet ein god løysning, på nåke me egentlig såg på, som ett voksande problem..

Men, nå heller ser på med litt andre auger.. 

 

Ka seie dåkke Folkens..? .. E det andre som har hatt lignande utfordringar, eller har andre måtar å løysa ein detta på??

Ellers, god kveld i stugo, fra oss i Boden.. =D

 

 

Stille før Stormen …

Litlajentå ser på Luna, med dei nye rulleskøytene på seg, eg trur nesten hu har sovet med de på.. ;-D

 

Eg registrerte ein liten fjott som kom inn i midten, grytidlg idag morgens, han lå ei stund og leka med nåke han hadde dratt med seg inn i midten, før han iverksette planen sin for å få Fatter’n ut av loppekassen.. Ein plan som sikkert e lika genial, som den e enkel, om man e ein liten tasse på fem år.. Der han først begynne å kviskra i øyra på oss foreldre, gjerna Kånå først, som igjen legge sin oppmerksomhet øve på meg.. Derifra og ut, så e egentlig utfallet forutbestemt og alt handla om kor tidlig eg reagere, om eg ikkje vil ha ein albue i sideflasket, eller ett kne i låret.. Som regel, så reagere eg ikkje i det heila tatt, og går gjerna å hinka litt, eller tar meg litt i siå, lørdagsmorgen..

 

Det e som regel best å stå opp med Mini’en då, om man ønske seg ein fin og vennlig morgen, og ikkje ein sånn spiss ein, som nærmast klore ut augene dine..

 

Ellers kan man fort enda opp med ei Kåna, som bjeffa mot deg som ein illsint garabikkja gjør, te bilane som kjøre forbi.. De seie at frykt og motgang har ein lammande effekt, men her i heimen vil eg nesten påstå det e omvendt.. Det e ingenting som får Fatter’n kjappare ut av sengå, enn to tette i badehettå, samt Kånå sin hese stemme om morgenen.. Som djervt, uredd og strengt, med ein intensitet i stemmen som levne liten tvil, om at nå ska Fatter’n stå opp.. Men, hjølpe meg, eg synast jo forsåvidt det e litt kos og eg, det å stå opp med Flokken i helgene, når man tenke på at Kånå tar de, dei fem andre dagane i ukå..

 

” Strengt tatt, så e det vel ikkje meir enn rett og rimelig, at Fatter’n tar sin del av morgenstellet i helgene, når familie livets ubestridte herskerinne, tar dei andre..

 

Det e jo litt sånn her i heimen at på jobb så e me liksom på min heimabane, mens her heima, det e heilt klart Kånå sitt imperium.. Hennas arena kor eg som oftast må lyda ordre, og gjera som eg blir befalt, om man vil beholda ro og fred i heimen.. Allikavel, så går eg jo på ein smell i ny og ne, og må rusla fortjent men betutta ut i Bodå.. Nett som Kånå gjør på jobb, der hu meir eller mindre uten unntak, stille pallane midt i vegen for meg, når hu ska stabla godset hu ska ha med seg, opp på pallene.. Eller sortere eskene te Felleskjøpet, på Wurth pallen, slik at eg må ein ekstra tur innom Felleskjøpet, kor eg gjerna nettopp hadde vært..

Eg begynne jo å lura på, om det e ett slags rituale som går inn i ett større mønster her, at det på ein måte e ein underordna plan, som Kånå styra på med..

 

At hu rett og slett tar litt igjen for min udugelighet, her i heimen, og gjere sitt for at får kjenna på det litt på jobb.. Det eg gjerna gjere mot hu, her heima, på ein merksnodig måte..

 

Som det med å setta verktøy i veien for henna, nere på vaskerommet, eller gjera stikk motsatt av det hu seie, som når hu ber meg henga opp ei hylla, nåken bilder eller lignande, men utsette det gjerna te neste helg.. Eller helgå itte der igjen.. Mens me kneggande sitte å flire for oss sjøl, kvar for oss, itte me har slengt kjeppar i hjulene for kvarandre.. Nei, tjera vena meg, detta kan jo umulig ha ein sammenheng, men der igjen, somme ganger så kan sjøl dei paranoide ha rett.. Det e vel ett av livets paradokser, at man blir blinde for det som gjerna e mest synlig.. Og kanskje e akkurat det sikkert lika godt, at man ikkje alltid ser det stora bildet, oppe i det heila..

 

” Me e vel i den grad det e mulig, som kjærester, foreldre og jobbkolleger, stort sett på bølgelengde.. Det e når uforutsette dønninger slår inn over oss, at koblingen av og te blir brutt..

Men, når bølgene har lagt seg og småbarn livets hav igjen ligge flatt, så finne me stort sett ein slags harmoni igjen, sammen..

 

Som når Kånå får ett par ekstra timer med søvn, om morgenen i helgene.. Som når eg får ei litå stund for meg sjøl, med ein kaffikopp på sofakanten, mens ett par småtroll kosa seg med barne-tv..

Som idag, når Mini’en sin plan om å få ein av oss voksne ut av loppekasså, så han kunne få stå opp tidligast mulig, blei vellykka..

Og eg har kosa meg med ein kaffikopp og to, skrevet detta innlegget, mens man i sideblikket har passa på at småtrollene ikkje har tatt heilt av, og vekka Kånå.. Litlajentå med sine nye rulleskøyter, som hu nærmast ikkje har hatt av beinå, itte me henta de på posten igår..

Eller Mini’en, som veksla mellom å leka med Paw Patrol lekene sine, midt på gulvet, og se på barne-tv..

 

Det e helg.. Det e fortsatt ein godmodig og fin stemning i heimen, kor idyll og harmoni ennå regjere.. Eller som me massebarns foreldre så fint seie, heilt klart av levd erfaring..

Det e stille før stormen.. Det e lørdagsmorgen.. Det e helg.. 

 

 

Ukå som Forsvant, Coop’en i Føresvik og ein snodig Sjef …

Føresvik på Bokn, og Coop’en ligge bak det grønna huset..

 

Gudhjølpe meg, altså, for ei uka det har vært, både på jobb, i heimen og forsåvidt med tanke på bloggen.. Ei uka som nærmast forsvant..  Om eg starta med jobb, så har pilå bare peika ein vei siden mandag, og det e oppover.. Kor mandagen starta omtrent midt på treet, og ikkje bydde på dei heilt store utfordringane, men låg på det jevna.. Om man ser bort i fra hovudverket eg kom heim med, og som indirekte sendte meg lukst i bodå, itte eg brukte opp alt varmtvannet før Kånå sko dusja.. Så kom tirsdagen, og eg skreiv detta innlegget som tok litt av om bloggbråket, og som til og med blei delt på Side2 si Facebook sida.. 

 

Eg som pleie å ha mellom null og gjerna fem-seks leserar, sånn midt på dagen, eg hadde plutselig femti-seksti leserar, i fleire timer litt ut på ittemiddagen.. 

 

Eller, det va jo forsåvidt på onsdagen, tjera vena meg, innlegget blei skreven på tirsdags kvelden, men tok skikkelig av utover onsdagen.. Ein onsdag kor det skaut i været med varer på jobb, og Kånå måtte ringast opp på jobb sjøl om hu hadde fri, for ellers så hadde eg aldri blitt ferdig.. Me sko egentlig ha klassebursdag for Han i Midten, denna dagen, men siden klassekompisen han sko feira med blei sjuk, så blei den utsatt te neste uka.. Derfor hadde foreldrene mine henta småtrollene på onsdag, tatt de med seg på Biltema å kikka litt, før de hadde spandert på seg eit kafebesøk der, og spist ein gourmet middag.. 

 

” Ihvertfall meinte småtrollene det når eg kjørte inn å henta de hos foreldrene mine, litt ut på kvelden, når de snakka i munnen på kvarandre og sko fortelle at de hadde spist verdens beste pølsa i brød.. 

 

Siden bursdagen blei avlyst tok me med oss Han i Midten ned te byen, planen va å finna på nåke kjekt itte han hadde klippa seg.. Me hadde endelig klart å få overtalt guten, te å ta litt av skalpen, siden han snart ikkje va å sjå bak alt håret.. Ett besøk som endte i full katastrofe, og om mulig så komme vel neppe den guten, te å gå te frisør, med det førsta.. Eg trur, at siden guten e så inni granskauen glad i skalpen sin, så ska me spandera skikkelig frisør på guten, for fremtiden.. Om me klara å få han te frisøren igjen då.. Eg hadde egentlig sett frem te ein nydelig kveld i sofaen, denna dagen, siden bursdagen blei utsatt, men den planen gikk jo lukst i dass.. 

 

Forsåvidt story of my life akkurat det, det med å se planen sin gå opp i røyk, lika foran augene sine.. Men, hjølpe meg.. Eg begynne å bli godt vant med det, sånn egentlig.. 

 

Så kom torsdagen, og godsmengden på jobb nådde ny høgder, eg trudde knapt ikkje mine egne auger, når eg kom opp på jobb.. Kor sonen vår va stupfull og dei på terminalen hadde måtta tatt i bruk ein container, som ekstra sone, då det meir eller mindre ikkje va så mye som ein kvadratmillimeter igjen med plass, på sonen.. Men, jaggu meg så fikk me tømt sonen for gods, denna dagen og, tross mine dystre tankar om det ville gå godt.. Heima så va det full oppstandelse, for Eldstemann sko avgårde på fotball cup i helgå, så Kånå styra på med pakking, eg sjekka at luftmadrassen virka og småfolket va høge som fjell.. 

 

” Sett sånn bloggmessig på det, denna ukå, så har eg vel vært meir aktiv på ei uka, enn ka eg gjerna har vært på ein månad, den sista tiå.. Men, siden eg har bytta plattform og rømt heim te Blogg.no, så sko det jaggu meg gjerast med bravur.. 

 

Mange har nok merka at det har blitt reposta ein del eldre innlegg, men det va ein liten kalkulert plan, for å skapa litt engasjement denna ukå og for å få litt fart på nettsiden igjen her på Blogg.no, så kjapt som mulig.. Og for første gang på lenge, så må eg faktisk innrømma at det virkelig e kjekt å setta seg ner å skriva litt igjen, at det liksom ikkje e ett ork.. Man går seg jo litt tom i ny og ne uansett ka man holde på med, men eg va rett og slett møkk lei det å styra på med design, vedlikeholda og fiksa problemer som oppstod, på mitt eget domene.. Det e ufattelig mye enklare nå, som igjen gjerna bringe frem skrivelysten.. Vil eg tru.. 

 

Så blei det fredag då, og undertegna fikk hakaslipp igjen, når eg kom på jobb.. Ein av oss måtte jo rekka heim te Eldstemann, som måtte leverast før de sko avgårde te fotballcupen, sånn ca klokkå tre..

 

Nåke eg hverken hadde tru eller håp om at me klarte, med tanke på godsmengden idag og, men jaggu meg så fikk me det te, på ett eller anna mirakuløst vis.. Sista stoppet mitt va ute på Bokn og Coop’en i Føresvik, kor eg blei vitne te at butikksjefen sjøl, hadde ein merkverdig måte å handla på, om eg så må få lov å sei det.. Der han sprang skytteltrafikk mellom hyllene og kassen, mens nasen va trykka langt ner i ei handlelista på mobilen.. Herreguuud, vett du.. Eg måtte nesten le litt sammen med hu bak kassen, som kikka oppgitt på sin egen sjef, som først måtte henta melk, før han fant ut egg også mangla, på samlebåndet.. 

 

” Eg vett ikkje, men om alle hadde fulgt hans eksempel, vil eg tru ett grenseløst kaos rimelig kjapt hadde regjert, i denna butikken.. Men, det blei jo litt morosamt, for oss andre ihvertfall, der han vimsa rundt i butikken.. 

Artige fyr han der sjefen.. 

 

Han lurte meg forresten trill rundt ein gang, sjefen på Coop’en ute på Bokn, her i fjor sumar ein gang.. Eg hadde lagt ei brus på kassabåndet og sjefen tok den gjennom kassen, før han kikka morskt på meg og sa..

 

– Ja, det blei åttasytti kroner, takk..  

 

Eg stod som paralysert å kikka på ham, itte at han forsåvidt hadde skrytt Kånå opp i skyene, og meir eller mindre klaga seg huden full, øve meg.. Siden Kånå leverte varene inne i butikken, ved siden av skapet de sko inn i, mens eg sette varene ute på varemottaket, som eg alltid har gjort.. Men eg vakna te livet, øve den stive prisen, for ei ussel flaska med brus..

 

– Tjera vena meg… Åttasytti kroner for ei brus ? .. Svara eg, heilt perpleks..

 

– Ja, det har blitt så dyre frakt i det sista, at ein plass så må jo me her i utkantane ta det inn og, så me lar utlendingane få svi.. Svara sjefen, nå med nåken merkelige rykningar i munnvikane..

 

Tannhjulene i hjernebarken som hadde mista litt kontakten, fant kvarandre igjen, og maskineriet begynte igjen å sveiva seg igang.. Og ikkje så mange sekundane seinare, gjekk det opp for meg, at eg nettopp hadde blitt utsatt for ein heidundrande god spøk.. Me har jo alltid hatt ein god tone, eg og sjølvaste Coop sjefen.. Så eg tok det med ett smil, hjølpe meg, eg ikkje verre på det eg.. 

 

Det kan fort bli mye lått og løye, når man e ute på Coop’en i Føresvik og levere, det e ihvertfall heilt sikkert.. 

 

Men, endelig så har det blitt helg, nå ska me snart kosa oss med The Voice, på opptak.. Siden Kånå har styra på med å fått småfolket i seng, mens eg har klapra i vei på tastaturet her.. Det e jaggu meg lenge siden ei helg har vært så etterlengta, som den har vært denna ukå, men det skrive eg kanskje kvar fredag, eg vett ikkje.. 

Uansett… Ha ei aldeles fantastisk helg, Folkens.. Og kos dåkke grenseløst.. Det ska eg.. 

 

 

Hva er det mest utfordrende med å være forelder i dag ?

 

Animated family playing tug of war
Licensed from: Wavebreakmedia / yayimages.com

 

Detta e ett innlegg eg skreiv te ein konkurranse, om ka man meinte va den største utfordringen med å vær foreldre nå te dags, men som eg aldri turte å senda inn.. Mini’en va 2 år, hverdagen va meir eller mindre kaotisk, ikkje det at det e så mye mindre kaos nå, men det e gjerna litt meir system i kaoset.. Ikkje minst, så har me foreldre litt meir erfaring, i det å vær massebarnsforeldre.. 

Men, detta innlegget e gjerna ett lika viktig innlegg nå, te andre foreldre rundtomkring, som det va den gang.. 

Åsså skreiv eg teksten på bokmål, siden det egentlig va ein tekst som skulle sendast inn, te denna konkurransen.. Og endte opp med ett kommentarfelt som i all hovedsak, tok for seg at det ikkje va skreven på dialekt, og eg fikk ein del pes fordi eg hadde skrevet på bokmål.. Det e det galnaste vett du.. Men, men, her komme det igjen.. 

Goe kvelden, Folkens.. Og god lesning, denna gangen på bokmål, så e alle advart.. 

 

Hva er det mest utfordrende med å være forelder i dag ?

Det er nærmest som å spørre ett barn om hvem som er best av foreldrene. Nærmest umulig å svare på og ufattelig ustabilt. Det kan være alt fra å stå opp om morgenen til å få barna i seng, eller det og få økonomi, samliv og være en god forelder til og fungere i ett harmonisk samspill. Eller bare det å få kabalen mellom jobb og familieliv til å gå opp, uten alt for mange knuter på tråden. Men, jeg tenker at det og være foreldre, uten og hele tiden strebe mot å leve opp til alle forventningene fra omgivelsene rundt oss. Det er en av de største utfordringene, vår tids foreldre møter.

Det å være pedagogisk korrekt, som jeg tenker er ett uoppnåelig luftslott i himmelen, en illusjon av en perfekt virkelighet som ikke finnes.

Man kan nesten ikke åpne en nettavis, uten en artikkel om hvordan man skal opptre som de «perfekte» foreldre. Slik at våre barn får en best mulig barndom. Man får det inn med teskje på foreldremøter i barnehagen, etter at personalet har vært på kurs, eller lignende. Og alle tidsskrifter med respekt for seg selv, har alltid en story på hva vi nåtidens foreldre gjør feil. Eller hvordan vi skal gjøre det, for og mestre det riktig. Med støtte fra en eller annen «ekspert» på området. En «ekspert» med ett hav av utdannelse innen foreldre og barn, men som ikke har barn selv. Det fikk man ikke tid til, for man studerte jo.

 

” Jeg tror en av våre største utfordringer som nåtidens foreldre, det er å stole på at du gjør rett. At den måten du har valgt å oppdra dine barn på, er god nok. Ja, gjerne mer enn god nok, selv om man ikke gjør alt slik andre mener man skal gjøre.

 

Slik naboene oppdrar sine barn, som fungerer aldeles utmerket for de, men som er helt utenkelig for deg. Slik svigermor mener man skal oppdra barn, som man vet at gjerne kunne fungert strålende. Men som man likevel aldri kommer til å etterkomme, kun på trass. Man finner sine egne metoder for å få barna til og fungere i ett harmonisk samspill, som generelt sett fungerer. Men som noen ganger likevel er fånyttes, så må man improvisere og bruke andre metoder. Kanskje til og med kombinere flere metoder man har lært av egen erfaring, for å håndtere en situasjon.

Det mener jeg er en skikkelig forelder utfordring nå til dags, det er å finne sine egne metoder som fungerer, og stå for dem. Tro på at man gjør det riktig.

Det er ingen fasit på hvordan man skal oppdra sine barn, det er gjerne en mal man kan jobbe ut i fra. Men som forelder må man kunne lese hver enkelt barn i «flokken» som ett enkelt individ og handle deretter. Ingen barn er like, det er ikke noe som heter A4-Barn. Vi har alle vært barn, og fått utdelt forskjellige doser med vilje, selvtillit og forståelse. Jeg tror ikke man kan gå ut ifra at en enkelt metode virker på alle barn. Vi har 4 små i heimen på 2,4,8 og 10, og kan absolutt skrive under på at det ikke er en bestemt mal som fungerer på alle. Alt handler om å lese omgivelsene rundt deg, humøret til barnet ditt og handle etter forholdene.

 

” Bruke omgivelsene rundt deg til din fordel som forelder, men som også tar hensyn til barnets situasjon. Ta lærdom av de feilene man gjør, for feil det gjør man som foreldre.

 

Aksepterer man ganske tidlig, at det er greit og gjøre feil, da er man kommet langt. Spesielt hvis man også klarer og lære av de. Vi har funnet vår måte som fungerer for oss, vår greie som ikke er basert på normer, rammer og definisjoner som omverdenen rundt oss trykker på oss. Men heller egen erfaring av hva vi har gjort feil, og hva som har fungert. Å være forelder i nå til dags, det er en utfordring på så altfor mange områder. Men det mest utfordrende synes jeg, er å ha troen på seg selv som foreldre. At man kan ta sine egne valg som man mener er best for sine egne barn, uavhengig av alle andre påvirknings krefter som finnes rundt en.

Klare og skape gode relasjoner mellom hverandre som foreldre, og barna. Å ønske det beste for hverandre, samarbeide om den oppgaven man har som forelder og ta gode beslutninger etter det.

Det mest utfordrende med og være forelder i dag, det er rett og slett bare og være forelder, så godt som man vet man kan. Uten og begynne å tvile pga. all påvirkning fra omgivelsene rundt oss. Og innse at det er lov og gjøre feil, så lenge man lærer av dem.

Det er jaggu meg en utfordring det.

 

Skift fokus, tenk positivt og Pay it Forward ..

 

Somme ganger når man sitte å surfe på nettet, så dette man innom ett eller anna, som sette igang ei tankerekke, man gjerna ikkje komme heilt ut av.. Eg hadde ein sånn opplevelse idag, når eg satt å surfa, og kanskje i kjølvannet av Bloggbråk innlegget mitt.. Te min store glede opplevde å finna mange innlegg fra forskjellige bloggere rundtomkringfallera, som har omfavna begrepet “Man e god nok” .. Innlegg som kan vær med på å gjør ein liten forskjell, uansett kor stor eller liten, arenaen man fremme budskapet på e..

 

Eg satt å leste Lene Elisabeth Tårnes sitt innlegg, eller dvs. eg blei fanga litt av overskriften på innlegget hennas, ” Kan vi ikke skifte fokus ? ” .. Når mi tankerekke begynte å spinna avgårde.. 

 

Og la oss tenka at bransjen som drive med Skjønnhetsprodukter og Kosmetiske inngrep, samt dei som gjerna fremme slike produkter og verdier, som igjen e med på å skapa nye komplekser, dei e sjølva problemet.. Så vil eg prøva å komma med ei slags løysning, på kossen me alle, gjerna bare kan gjera litt, for å gjør problemet mindre.. 

 

For akkurat det som Lene-Elisabeth skrive, det e så sant som det e skrevet.. La oss virkelig skifta fokus nå, om det nå e øve på at me e alle e gode nok, akkurat som me e, uten alskens kosmetiske inngrep.. Eller bare øve på at det snart e sumar, som Lene-Elisabeth skrive.. La oss tenka positivt, og ikkje henga oss så inni granskauen opp i alt det som e negativt, spesielt ikkje det negative man meine andre gjør, står for eller fremme.. Om man virkelig brenne for ein sak eller ett tema, men blir så opphengt i problemet, at man ikkje klara å sjå løysningar, då e man gjerna inne på feil spor.. 

 

Henvisningar te tall, ekstrem belysning av det man meina e problemet og debatt uten substans kor man ikkje tør å spør dei vanskelige spørsmålene, det løyse absolutt ingenting..

 

” Som oftast, når problemet overskygge og tar opp alt fokus, ser man gjerna ikkje løysningen som henge å dingla rett foran nesetippen, lika enkel som den e genial.. 

 

For eg trur, at somme ganger så e løysningen såpassa enkel, at den blir avfeid som ett virkemiddel som absolutt ikkje vil fungere, akkurat fordi den e så enkel.. Så enkel som det Lene-Elisabeth skrive i overskriften sin, “Kan vi ikke skifte fokus ?”.. For, om man vil få bukt med problemet, så e man pukka nødt te å skifta fokus, og man e nødt te å gjør det sjøl.. Alle som ein, må først starta med sitt eget fokus, før man kan forventa at andre gjerna vil vær med, på ett fokus skifte på sin egen arena.. 

 

Så lenge man fore ett problem med oppmerksomhet, vil aldri problemet slutta å få føde for det man fremme, og ilden vil heller aldri slukka.. Sånn metaforisk sett..

 

Men, om man skifte fokus og heller ignorere det som e problemet, og legge all sin oppmerksomhet øve på det som e positivt, då kan man gjerna få nok kraft, te å slukka flammen.. Ett mangehodet monster av ett problem som akkurat denna bransjen for Kosmetiske inngrep e, vil aldri slutta å vær ett problem, før det ikkje får meir oppmerksomhet.. Til og med negativ oppmerksomhet, e bedre enn ingen oppmerksomhet, for slikt.. Men, om me alle skifte fokus og begynne først med oss sjøl, så kan man gjerna få stor nok kraft sammen, slik at dei som fremme slikt, gjerna slutte..

 

” Fordi føden te det som holde liv i problemet, det har blitt tatt bort, og gir ikkje lenger grobunn for å holda liv i hverken den som fremme det, eller seg sjøl.. 

 

Me må slutta å henga oss opp, i dei som e med på skapa komplekser, om de e nye eller gamle, og heller gi det positiva i hverdagen oppmerksomhet.. Skryt av dei rundt deg og det de e flinke te, men ignorer deiras feil, ikkje la noen få ein grunn te å synast dårlig om seg sjøl.. Om det e bestevenninnå di, ein arbeidskollega eller til og med Sophie Elise, eller Kristin Gjelsvik.. Alle som ein har me gode egenskaper og det e dei me må få fokuset øve på.. Det e det positive i kvar og ein av oss, som må få føde, og la oss voksa som mennesker.. Mennesker som bygge kvarandre opp, istedet for å dra kvarandre ner.. 

 

Eg nekte å tru at nåken, uansett kim man e her i verden, føle seg bedre med seg sjøl, inni seg sjøl, itte å ha brukt all sin oppmerksomhet og energi, te å snakka negativt om andre.. 

 

Men guuud, kor god og varm i hjarta blir man vel ikkje, om man ser ett anna menneske lysa opp, fordi man har overøst de med positiv oppmerksomhet.. Me voksne, me har ufattelig mye å læra av barn, på akkurat det området.. Men, ein eller anna plass på veien fra me sjøl va barn, så går me oss gjerna vill på veien inn i voksenverdenen, og glemme litt ut det man syntes va viktig, som barn.. Eg sjøl e absolutt ikkje nåke unntak, og har heilt klart ett stort forbedringspotensiale, for i ein travel hverdag så glemme man ofta dei små tingene.. Dei små gjerningane som kanskje kan gjør ein forskjell.. 

 

” Ett ekstra smil te sin kjære om morgenen, før man går på jobb, ett klapp på skulderen eller bare ein svær bamseklem, te nåken man sette pris på eller e glad i..

 

Bare ein så liten ting som å skriva i ei tekstmelding te nåken, at man e glad i de, kan væra nok te at man utgjør ein forskjell.. Eg såg ein film ein gang, for mange år siden, som hette Pay it Forward.. Der ein lærer gir barna i klassen sin ei oppgava, ei oppgava om å finna på ein ide som kan forandra verden, for så setta ideen ut i livet..

 

Kor ein elev bestemme seg for å laga ein plan, om at alle burde gjør ein tilfeldig god gjerning, som den man gir den te, må gi videre te nåken andre..

 

Nåke som ende med ei endalaus rekka av godhjertede handlinger blant mennesker, gode gjerninger, som rakk langt utover det han hadde sett føre seg, eller på forhånd hadde håpa på.. Ein fantastisk fin film, kor eg endte opp sittande i sofaen og nærmast strigråta, i slutten.. 

 

 

Så kan me ikkje bare gjera nåke lignande, alle sammen..!? Me som gjerna e aktive i denna bloggverdenen, me som gjerna når ut te mange mennesker, me som kanskje har litt av skyldå for at dei som ser opp te oss, blir påvirka av feil verdier.. Eller kanskje alle andre også, for den saks skyld..

 

Pay it Forward.. 

 

Strø rundt om deg med positiv oppmerksomhet, ignorer det man føle som negativt, og vær med på å gjør ein forskjell.. 

 

Skift fokus….

 

 

Ballongen …

 

Eg traff mor te ein barndoms kompis idag, hu jobba på ein skole eg levere varer te.. Hu følge jo sjølsagt med på distriktets mest engasjerande blogg.. Hu lurte forsåvidt på om eg hadde grodd fast i “Bodå” i det sista, nåke som eg raskt tok som et tegn på at det gjerna va på tide å tørka støv av tastaturet..

 

Men, på ein måte så hadde hu litt rett og..

 

Me har overlevert huset på landet denna ukå, te dei nye eigerane.. Så helgå blei brukt te å tømma Bodå der ute, og flytta alt te Bodå i byen.. Orginal Boden.. Typiskt oss så va me ute i siste liten, og det hjalp heller ikkje på saken at Bodå i byen ikkje va klar for storinnrykket av nye saker og ting..

 

Derfor gikk helgå og mandagen te å ordna opp i den problematikken..

 

Alt som va plassert i Boden nere, her i byen.. Det sko egentlig opp i loftsboden, og det som kom fra Bodå på landet.. Det sko inn i orginal Boden.. Alt detta klarte eg jo ikkje å få synkronisert på rett måte, så alt me hadde henta måtte stå i carporten, te me hadde fått flytta alt det andra opp..

 

Ei rektige suppa om eg sko fått sagt det sjøl..

 

Så for å rettferdiggjør litt av mitt fravær fra bloggens uransaklige verden, så må det rett og slett vær at det har kokt litt rundt øyrene på meg, dei siste dagane.. Men nå e huset overlevert, ein ny familie har fått ein ny heim.. Og me e tebake i rekkehuset våras i byen..

 

Med nåken mindre bekymringar akkurat nå, men med mangen nye som sikkert vente foran oss, på livets landevei..

 

F.eks så har eg havna i Bodå igjen ikveld, og det va på ein måte Svigerfar sin feil.. Jaja, ikkje heilt sånn direkte då, men ivertfall kan det ikkje seiast anna enn at han sterkt indirekte va involvert.. For Svigerfar e ein liten skoiar, ein kar som sette pris på litt humor i hverdagen..

 

Og her for ei stund siå, kviskra han ein rett og slett genial “Practical Joke” inn i øyra mitt..

 

Eit så inni granskauen utspekulert plott, som eg ikkje klarte å legga i fra meg.. Og idag bød muligheten seg for å setta denna planen, ut i verden.. For detta va ikkje bare nåke eg kunne setta igang med, heilt sånn uten videre.. Forholdene måtte ligge te rette for det, visse forutsetningar måtte innfris og Kånå va nødt te å seg ett bad..

 

Og itte Kånå hadde henta Eldstemann ikveld, ymta hu frampå om at hu rett og slett tok seg ein tur i karet..

 

Eg kom ikkje på det heilt med ein gang, men plutselig slo det inn for fulle mugger.. Forholdene va perfekt, forutsetningane va innfridd og Kånå sko ta seg ett bad.. Nåken minuttar itte hu hadde gått på badet, lista eg meg ner trappå, stille som kjettå..

 

Eg hadde funnet fram det eg trengte, og gjorde meg klar for denna i utgangspunktet strålande planen..

 

Den som Svigerfar allerede hadde utført på Svigermor, når hu tok seg ett bad.. Der han hadde lurt seg bort te dørå, itte hu hadde hoppa i badekaret.. For så å blåsa opp ein ballong, før han lirka dørå musestille opp og slapp ballongen laus inn på badet.. Resten kan dåkke jo tenka dåkke..

 

Heldigvis har Svigerfar og ei Bod, eller ei Bu.. “BesseBuå” ..

 

Alle vanntette planer har som regel eit svakt punkt.. Min va ei låst dør.. Kånå gjør ofta det, og eg har absolutt ingen problem med å forstå hu der.. At hu låse dørå.. For ska Kånå få seg litt tid for seg sjøl, e hu nok pukka nødt te å gjør akkurat det.. Hvis ikkje kan det fort komma ein klåfingra froskemann inn på badet, eller ein flokk spinnville ungar.. 

 

Derfor va detta ett hinder eg forsåvidt hadde forutsett.. Problemet va at eg ikkje hadde testa min teori i praksis..

 

Der Svigerfar følsomt hadde lirka opp dørå, og lurt inn ballongen.. Der tok eg å skjøv ballongen inn under dørå, kobla den te den pumpå me bruka på luftmadrassen.. Og eg hadde lada beltet med ett lite skrujern, te å lirka ballongen av pumpe tuten..

 

Så langt hadde alt gått knirkfritt..

 

Men alt eg styra på med av goe planar, har stort sett potensiale te å gå lukst te helsikke.. Mang ein gang gjenfortalt her inne på Bloggen.. Så også denna gangen..

 

Eg begynte så stille eg kunne å pumpa på fotpumpå.. Både for å ikkje vekka dei to små, som har rom lika ved..

 

Og forsåvidt for at Kånå ikkje sko ana ugler i mosen.. Men det høyrtes ut som om hu styrte på med hårvasken, dermed va nok kysten klar..

 

Herifra og ut, så skar alt seg.. Kraftigt..

 

Enten så hadde eg funnet fram ein råten ballong, eller så pumpa eg for mye luft inn i den.. For skrujernet som sko lirka ballongen av tuten, det fikk eg aldri brukt..

 

Ballongen sprakk med ett helsikkes smell.. Og Kånå skreik te så veggane rista..

 

Eg skvatt fader meg sånn av ballongsmellet at rognpåsen vrengte seg, eg hoppa ein halv meter bakover og skalla hovudet i vaskeromsdørå, med ett smell..

 

Dei 2 minste bråvåkna og satte i å gråta.. Dørå blei reven opp av ei mildt sagt illsint Kåna, med bare ett vått håndkle rundt seg, fulla håret i shampoo og ett blikk som kunne drept på 1900 meter..

 

Eg lå på gulvet å klødde meg i bakhovudet, mens eg tenkte at det va godt eg hadde fått rydda i Bodå.. For sånn som detta hadde utvikla seg, va det heilt klart ingen vei utenom..

Ein absolutt strålande plan, sabotert av meg sjøl..

Eg tenkte ei litå stund på om eg sko prøva å fortella ka som egentlig sko ha skjedd, men fant kjapt ut at det sannsynligvis ikkje ville setta meg i nåke bedre lys..

 

Av og te, så lura eg fanken meg på ka du tenke med.. Freste Kånå, før hu jogga inn for å roa kidsa.. 

 

Eg lurte forsåvidt litt på det sjøl, mens eg tenkte på å legga kortå på bordet å skylda på Svigerfar.. Før eg tok meg i det.. Ein vaske ekta spøkefugl røpe ikkje sine kilder, sjøl om man går på ein smell..

Det e som sagt forskjell på å vær toskjen og idiot..

 

Men.. Der igjen.. Nå hadde eg gjerna vært begge deler, på ein gang .. Sånn strengt tatt..

 

Jaja.. Man får sjå på det positiva oppe i det heila.. Nå kan det forsåvidt bare gå oppover, mot helgå.. Om eg slippe ut før den e over da..

 

Og ka va det… Va det ein edderkopp så kravla borte i hjørna med haga slangen, mon tro..??

 

Grøss og gru….