Igår, så va det tirsdag, ein tirsdag som nesten va som alle andre tirsdager i året, hos ein småslitt massebarnsfamilie som jaga mot det det vanliga målet, i ein stort sett strabasiøs hverdag.. Man står opp og tar morgenstellet, nister blir smørt, ungar blir skyssa avgårde på skole og barnehagen før man rushe opp på jobb.. Dei daglige gjøremålene blir gjort unna, før man spinne heimover igjen te den evinnelige ittemiddags kjøret.. Middag må lagast, noen i Flokken ska på trening, andre ska ikkje, klær må vaskast, hengast opp før de blir bretta sammen igjen..

Det e som han der svensken sang eingang midt på åttitallet, det e ein makalaus evighetsmaskin.. Ett maskineri som sjelden går som smurt, spesielt ikkje hos oss..

Igår va det Kånå som føyk ut dørene med Litlajentå på slep, for ein god omgang med Rg-lek.. Mens Fatter’n holdt fortet heima og hadde fått ei oppgåva, nemlig å laga middag, itte eg briljerte med å laga middag i forrige uka, har Kånå funnet meg kompetent nok, te å forsåvidt utføra den jobben.. Ett punkt te på den famøsa listå, te ein Fatter’n med kronisk forbedringspotensiale, har blitt strøket.. A small step for Fatter’n, but a giant leap for Familien Vandrende Kaos.. Men, det holdt på å gå gale igår når Fatter’n tok ein liten høneblund på sofaen, mens Mini”en brukte meg som sofaunderlag, der han satt å kikka på ein film..

 

” Eg sko setta middagen på klokkå ti på seks, men snorka som eit sagbruk, når Eldstemann kom kaukande inn dørene itte fotball trening..

 

Klokkå va blitt litt meir enn den burde vær, men allikavel ikkje så mye, enn at Fatter’n ikkje burde klara å redda skinnet.. Så eg spratt opp som ein ungkar i vårspretten og dekka bordet, skar opp litt salat og satte maten i ovnen.. Dei sprø fiskapanettene sko stå litt lengre enn pomme frits’en, så eg satte dei inni først, og fyrte igang ein alarm på ovnen, så den peip når resten sko inni.. Eg rakk til og med å laga meg ein kopp kaffi og ta meg ein tur ner i carporten, for å lufta “bikkjå”.. (Far min sin slang, for å ta seg ein sigarett) .. Og stod der å dampa, når Kånå kom heim og begynte å rygga inn..

Fristelsen blei for stor, så når Kånå nesten va kommen heilt inn, drylte eg håndflatå inn ett par ganger i veggen, og panikk bremselysene kom på..

Før Kånå kom tumlande ut for å sjekka ka hu hadde kjørt over, mens eg fikk knekken i knærnå og blei tatt av latterkrampen.. Kånå sitt forfjamsa andletet når hu runda hjørna på bilen, det e alltid ubetalelig, og stort sett verdt inngangsbiletten.. Før hu blir nåke småfornærma og skjelmsk, fordi hu gjekk på denna fantastreken, nok ein gang.. Oppe på kjøkken stod bordet så flott dekka og maten snart ferdig stekt, trudde eg, men når Kånå åpna ovnen hadde eg satt pomme fritsen over fiskapanettene, så dei va jo fortsatt så smått frøsne inni..

 

” Note to self : Ska man ha to brett med mat inni ovnen, når man steike fiskepanetter og pomme frites på ein gang, bruk varmluft..

 

Tjera vena meg.. For ein gangs skyld så va vreden fra Kånå mindre enn Eldstemann sin vrede, der han skrubbsulten vandra hvileløst øve gulvet, og forbante sin uduglige far.. Ein sulten tenåring kan fort vær som ein flokk forskremte lemen på fjellet, heilt klart.. Men, ett kvarter seinare va fadesen te Fatter’n glemt, mens han gumla i seg livretten sin.. Fish & chips e alltids ein vinnar hos den guten, mens dei andre i Flokken va nåke meir reserverte, fisk e fisk og aldri populært som middagsrett.. Sjøl ikkje dandert med pomme frits..

Litlajentå meinte at den komboen absolutt ikkje høyrte heima ein plass, og argumenterte sterkt for at hu ikkje va engelelskmann, når Kånå informerte at detta va nasjonalretten i England..

Enkel barnalogikk kan man sjelden argumentera mot, så jentå spiste pomme fritsen, og lot fisken ligga igjen på kanten av tallerkenen.. Mini’en guffla i seg som ein breiflabb der han satt, og brydde seg fint lite om maten sin nasjonalitets opprinnelse.. Han har ikkje kommen inn i matopportunistens rekker ennå, sjøl om eg frykta den tiden snart komme.. Han i Midten va heldigvis ikkje heima, han kan ikkje fordra fisk, uansett om den e kamuflert som panetter.. Tiden kor man skamlurte den guten, med at det va nuggets, den e nok forbi..

 

” Som foreldre, e man nødt te å ta i bruk nåken små gråkvite løgner innimellom, for å få sunn og god mat i kroppane deiras..

 

Ingenting va så godt som brokkoli, når man kalte det kinatrær, istedet for ett grønnsaknavn.. Jaja, ittemiddagen rauk unna og før man visste ordet av det, så va kvelden kommen og to stykk foreldre satt godt planta i sofaen.. Eg forsøkte meg med Hank Moody blikket på Kånå, men blei bruskt avvist og sendt på kjøkken itte hovudtabletter istedet, før hu slokna sakte inn borte i hjørna sitt.. Nåke glør i torvå va nok langt utenfor rekkevidde ikveld, som alle andre nesten heilt vanlige tirsdagskvelder.. Ka du trur, liksom.. !? .. Ild i torvå på ein tirsdag.. Jauda..

Eg satt å glodde på boksen ei god stund, før det slo meg at kanskje ein dusj ikkje hadde vært heilt feil.. Så eg lot Tornerose ligge i fred, og rusla ner trappene..

Det e ikkje så ofta man rekke ein sånn luksusting, som ein god og varm dusj itte ein hard dag på jobb, med ein påfølgande hektisk ittemiddag.. Man ende som oftast opp i ein slags komatøs tilstand, der man sitte å glor i boksen, når kvelden endelig e kommen og Flokken har tatt kveld.. Så detta sko jaggu meg nytast, tenkte eg for meg sjøl, mens klærnå datt på gulvet og carporten lyste mot meg, i badespeilet.. Hmm, kanskje detta her treningsgreiene muligens hadde vært på tide allikavel, der ein liten gryande kulemage skinte mot meg, i lyset fra speilet..

 

” Eg vurderte å ta nåken armhevinger og litt sit-ups, før eg kom på bedre tankar.. Det e lenge te sumarkroppen ska takast i bruk, litt intensiv arbeid i mai/juni holde sikkert..

 

Så eg slo det glatt ifra meg og skrudde heller på dusjen, og spratt umiddelbart ein meter bakover.. Eg hadde flytta den hyllå med sugekoppar te ein i mine auger mye meir praktisk plass, sist eg dusja og den plutselig ga opp kampen med å suga seg fast i veggen, og braste i gulvflisene med ett smell.. Men, nå traff dusjstrålå hyllå og sendte ein dualige sprut iskaldt vann, rett på carporten.. Nok ein gang, denna nesten vanlige tirsdagen, fant eg ut at teoretisk tenkning ikkje alltid e forenlig i praksis, sånn som med middagen..

Note to self 2 : Flytt sugepropp hyllå tebake te der den stod, før neste luksus dusj blir iverksatt..

Eg satte meg på rammå å tømte tanken mens vannet blei varmt, før eg smaug meg inn i den heite dusjen.. Herreguuuud.. Det va ein euforisk opplevelse av stort kaliber, og eg lot det varma vannet gli nedover mitt mildt forfalne legemet.. Koffor i all verden gjør eg ikkje detta kvar kveld, før eg legge meg, tenkte eg for meg sjøl mens eg nøyt opplevelse av ein glovarm dusj.. Men, så slo det meg koffår.. For, lika kjapt som når nåken stoppa vannet i hagaslangen, med å knekka slangen sammen i nevane, og vannet stoppa på sekundet.. Så stoppa tilførselen med varmt vann heima hos oss, når varmtvannstanken e tom..

 

” Nåke Kånå har fått kjenna på kroppen, både titt og ofta, når hu har unna seg litt luksus i hverdagen.. Med ein dusj te kvelds..

 

Men.. Nå va det min tur.. Og der Kånå kauka ut sin vrede som ein velvoksen moskusokse, skreik eg te med ett kvinnehyl som fikk dusjveggane av glass te å dirra i takt med hylet.. Kånå kom trampane ner trappene og treiv opp dørå, av frykt for å møta ein tragedie av uante dimensjonar.. Men, møtte ein stakkars Fatter’n i ståande fosterstilling, som nettopp hadde fått skrudd av vannet, og stod å hutra inne i dusjen.. Alt anna enn ett imponerande skue, mildt sagt.. Det gikk nåken sekundar før Kånå oppfatta situasjonen, men gikk sporenstreks ner i kneståande når hu forstod ka som nettoop hadde skjedd..

Latterkrampen tok hennas småsøvniga oppsyn, der hu datt om på badegulvet, og lot latteren bølga gjennom kroppen..

Det formelig lyste skadefryd ut av kvart fiber i hennas legemet, mens eg bare måtte innse, at eg gjerna endelig hadde fått smaka min egen medisin, itte gjenntatte tømmingar av varmvannet, før Kånå hoppa inni.. Og blei utsatt for det samma sjokket som eg nettopp hadde fått.. Ein nesten vanlig tirsdag va nærmast omme..

Den makalause”Evighetsmaskinen” av ein hverdag i småbarnsfamilen, fortsette å levera te ellevill begeistring..

Middagen kom te slutt på bordet og Fatter’n fikk omsider smaka sin egen medisin, med ein reall kalddusj av sjeldent kaliber.. Teori e sjeldent forenlig med praksis og Kånå fikk sin etterlengta hevn.. Alt e som dåkke nettopp har lest, meir eller mindre nesten mot normalt, her i heimen.. På ein nesten heilt vanlig tirsdag..

Og med det, takka eg for meg, igjen.. Ha ein fortreffelig dag, Folkens.. 😃😃😁😁

 

 

Eg satt å surfa på nettet her i helgå, og datt innom nåken andre bloggerar.. Eller, eg stakk innom Konatil, siden hu tydligvis følte for at ein eller aen hata henna litt, og at hu muligens va skyld i heila greiå.. Altså, når ei dama innrømme at nåke muligens e hennas feil, då tar rett og slett ein manns nysgjerrighet over.. Ka i all verden e det som har foregått hos The Kihlman’s, liksom.. Men, jøje meg.. Plutselig så fant eg ut at SupporterFrue og va involvert.. Og då begynte fantasien å spilla meg ett lite puss.. Har man ett trekant drama seilande opp, der øve på det gode østlandet.. !!?? …

Eg har tydeligvis sett litt for mange episodar av “That 70’s Show”, i det sista, og muligens fått ett snev av det samma som Fez lide av.. Nåken må få fyr i nåken gamle glør snart, så ilden blåse opp i torvå..

Herreguuud.. Men, joda.. Eller, neida.. Faktisk, så va det va bare sånn fatt der øve på østlandet, at Peter PappaHjerte og den godeste SupporterFrue, dei sko begynna å trena.. Og hadde hyra inn ein treningsblogger som PT (Det e forkortelse for Personal Trainer, har eg høyrt).. Ting hadde heilt klart gått over alle støvelskaft, både før, under og sikkert itte jul.. Og dermed balla ting på seg, og man ende opp med ein oppblåst fluesopp kropp.. Detta hadde Konatil, som tilfeldigvis hadde havna på ett kaffemøte med Desirèe som har bloggen Fitfocuse, på ein måte skyldå for.. Då de hadde begynt å snakka om ett treningsprogram..

 

” Kan dåkke tenka dåkke..!!?? .. For ein tilfeldighet, altså.. Men, eg satt nå her ikveld, og tenkte på denna saken.. Og må jo ærligt innrømma at rivningstillatelsen, på Carporten øve litlekaren.. Den har eg absolutt ikkje sett nåke te..

 

Om nåke, så begynne det jaggu meg snart meir å minna om ein fullblods garasje, enn ein sjarmerande søt liten carport, ska eg væra hundre prosent ærlig.. Gudhjølpe meg.. Burde kanskje eg og begynna å tenka i de samme baner, som de faktisk har gjort øve på østlandet.. Altså, det e viktig å tenka på helså, hverken meir eller mindre.. Eg varta nesten litt inspirert, itte eg kikka innom både Supporterfruen og Pappaen sine blogger, for å lesa om deiras planer.. Det hadde jaggu meg ikkje vær ein så dum tanke det, det å gjerna gjort ett lite forsøk på å komma i form.. Heilt klart..

Men, så va det ett eller anna som plutselig begynte å murra i bakhovudet, mens eg satt å strøyk handå gjennom skjeggstubbane under hakå.. Hadde ikkje eg fått ett sånt innfall her tidligare, eingang.. !!??

Jauda.. For omtrent halvanna år siden, så fikk eg ett lite treningskick, men fant ikkje treningstøyet mitt.. Eller, eg fant tightsen min forsåvidt, men ikkje t-skjortå eg hadde kjøpt.. Så det blei litt ivrig improvisering, itte litt surfing på nettet og mimring fra treningsfilmar eller lignande.. Og det endte jo med ei Kånå som fikk knekken i knærnå, og datt ut i krampelatter.. Og lovte meg dyrt å hellig, at om eg gikk slik ut å trente, så trengte eg ikkje bekymra meg for Bodå meir.. Då ville eg ha heila huset for meg sjøl.. Eg trudde jo nesten ikkje mine egne øyrer, der eg stod, skjeina opp i nymotens treningsmote, med ett “nåke” nostalgisk preg..

 

Men så, tebake te nåtiden og ikveld.. Og når inspirasjonen hadde fått glidd litt lengre bak i hjernebarken, så leste eg på nettet at det va ein periode med sprengkulde, lika rundt hjørna.. Og som alle med litt sunn fornuft vett, så virke sjølsagt bittelitt øveskudds fett, heilt klart isolerande for ein ellers skjør skrott.. Så, den der plutselige inspirasjonen for litt trening, den har jo absolutt ingen hast, sånn egentlig..

Det kan jo heilt klart væra smart, om det sko røyna på utover vinteren, med både sprengkulde og iskald vind fra Sibir, flagrande rundt øyrene.. Å gjerna ha ett halvslakt isolerande lag, utenpå dei vitale organene..

 

” Derfor, så lot eg notå gå.. Eg knappa heller opp ein knapp i bukså, slengte beinå på bordet og kosa meg med kveldsmaten, som Kånå hadde diska opp med.. Pizzabaguett, eit glass brus og ein pose Mexican Fiesta.. Mmmm..

 

Puuh.. Der gjekk eg nesten på ein smell, gitt.. Det sko jaggu meg tatt seg ut, om eg hadde begynt å trena nå.. Og gått å frøse meg sjuke på jobb, i ittetid..

But, no worries, Folkens.. Den saken løyste seg sjøl.. Cased closed.. Enkelt og greit.. !!

 

 

Ha ein strålande kveld, Folkens.. Det litla som e igjen av den..

 

 

 

 

 

Så va det blitt mandag og jobb igjen, snøen som kom før helgå regna vekk igår, men frosten dukka opp i løpet av nattå og har glasert veiene, her på Haugalandet.. Så idag e dett glatt gitt.. Kaffien har kommen i koppen, og eg sitte bak i bilen min her, å planlegge dagen og ka som må lastast først.. Det har gått rett te værs med varer igjen, itte nyttår, og sonen våras e godt full.. Men, det e kjekkare når det e sånn, enn ei halvfull sona.. Dagen på jobb går nåke raskare då, enn når man har mindre gods, og man bruka ikkje så lang tid på fundera ut ein plan, det e bare å hoppa i det.. På ein måte..

Når man har lite gods å kjøra ut, så blir man fort litt i villrede øve ka som e det smartaste å gjør, av ein eller aen merksnodig årsak..

Men, det e sjeldent me har den utfordringen, nå for tiå, det bugna jo over med gods som må kjørast ut.. Og utfordringane komme på løpande bånd, med stengte fjelloverganger, havarerte lastebiler som ikkje komme frem og mange andre finurlige årsaker.. Ein gang, når me stod å venta på ein semi-trailer med siste rest av godset fra østlandet, endte me opp å venta i øve ein halvtime, fordi han fikk ikkje te å rygga inn te lasterampen.. Tjera vena meg, vett du.. Og når han endelig nesten klarte det, så sklei det litt ut for sjåføren i slutten, og han endte opp med å flytta ei solid betong søyla, nåken cm bakover..

 

” Denna her importen av sjåfører fra diffuse land i øst-europa, den e ikkje alltids heilt på topp.. Men, stort sett så går det bra..

 

Det kunne vore værre, tenke eg alltids då, og det hadde ikkje vært nåke bedre det.. Det e sånn det e blitt i denna bransjen eg har lagt livsverket mitt i, det e jakten på profitt som regjere, og alt ska helst gjerast på billigast mulig vis.. Dei som går her og trør på gulvet, og me distribusjons sjåfører, me får gjort lite med det.. Trøstå får væra at det ikkje e nåken som e bedre enn andre, av dei store speditørane, det e stort sett likt for alle.. Men, det va nåke kjekkare i “gamle dagar” når eg begynte med detta her.. Då va det lov å gjerna tjena nåken kroner då.. Jaja, eg ska ikkje klaga meg ihjel, me har jo ein jobb å gå te, tross alt..

Når man har drevet for seg sjøl med eget selskap, meir eller mindre siden seint på nitti tallet, så har man vært gjennom nåken bauger..

Man har opplevd både opp og nedturar, og lært at det bare e å stå på fra fuglane fise om morgenen, te kvelden omsider dukka opp igjen.. Det finnes ingen aen måte, enn hardt arbeid og godt med pågangsmot, ska man trivast i denna bransjen.. Og det gjør eg jo.. Av alle jobbar eg har hatt, så e det denna eg har blitt minst leie av, for lei det blir man av alt, te tider.. Det e bare å stå på i dei tøffe periodane, og nyta livet i dei gode.. Det e ein øvegang, som far min alltid seie.. Og som oftast har det ein tendens te å gå godt, fortsette han som regel.. Han har vel stort sett rett, han der far min.. Sjøl om mor mi sikkert ikkje alltid e enige i det, vil eg tru..

Koffår ska han ha det bedre enn alle oss andre, tenke eg då.. Og flira litt for meg sjøl..

Det går seg sikkert te idag og, kan eg tenkja meg.. Så kos dåkke på jobb idag, Folkens.. Og vær glad for det man har..

Graset e alltids grønnare på den andra siå, men bare te den første slåtten.. Det sa alltid hu Farmor..

Goe mandagen.. 😃😃😃

 

 

 

Det har blitt søndag, frokosten har blitt fortært og me sitte her i stugo og kikka på Dyrepasserne.. Me ska ha oss ei uka på Sørlandet i sumar, og besøka Dyreparken, siden Mini’en aldri har fått oppleva den.. Leilighet e bestilt og ordna, så nå har me allerede begynt å gleda oss.. Og litt Dyrepasserne som oppvarming før det ska opplevast i levande livet, det e jo alltids kjekt.. Me har jo vært mange ganger i Dyreparken, men siste gangen me va der, det va i påsken det året Mini’en blei født.. Så det har blitt ei stund siå me har besøkt parken, og Mini’en e i full fyr allerede her han sitte og kikka på dyrene..

Nå ønske han seg ein giraff baby, ett par skilpadder og ein lemur, som kjæledyr.. Spesielt denna lemuren som ikkje blei heilt godtatt av Flokken, den kunne jo få bo på rommet hans, meinte han..

Eg vett ikkje heilt om det hadde hadde vært så smart, strengt tatt, eg føle på ein måte at det e nok med ein apekatt, nede på det rommet.. Ein spinnvill Mini apekatt som virkelig har berika livet vårt.. Man kan ikkje anna enn gleda seg, te sumaren endelig står for dør, og me ska avgårde på tur igjen.. Åsså gru man seg litt.. Grugleding, det e nok ett godt dekkande ord, akkurat om den saken.. Eg minnast ennå turane me har hatt i Dyreparken tidligare, spesielt den gangen når Kånå va gravid med Litlajentå i åttende månad, og vralta rundt i parken som ein godslig flodhest.. Den gangen med hadde leigd ei hytta på Paltosken, i 2011..

 

 

 

Det va jaggu meg ein nydelig tur den sumaren, kor me virkelig storkosa oss i skjærgården mellom Kristiansand og Søgne.. Hyttå va forsåvidt ei gammal hytta fra femti tallet, som hadde blitt bygd på med ein funkis del, med ein fantastisk utsikt utover skjærgården.. Me måtte gå ett lite stykke fra parkeiringsplassen, før me kom ned te hyttå, men jøje meg for ett fantastisk sted.. Den gangen, når eg og Kånå kun hadde dei to eldste gutane sammen, og Litlajentå va på vei.. Så va det ett kjærkomment avbrekk fra livet heima.. Det å komma seg avgårde på ferie, og nyta roen, stillheten og denna nydelige plassen..

Det fulgte til og med ein båt som me disponerte, så eg og Eldstemann va ute å fiska nesten kvar kveld, og fiksa litt middag te resten av gjengen..

Me opplevde mye den turen der, med to dager i Dyreparken, ein tur te Mineralparken på Evje og sjølsagt måtte me ut te Lindesnes, ein liten tur å kikka.. Mineralparken oppe på Evje va faktisk nåke eg kan anbefale, te familier med barn på 5-6 år og oppover.. Og e det fint vær, så e det ein nydelig badeplass lika ved inngangen te parken, kor man kan bada.. Men, når me va der så kom det ein skokk med hundafolk, som slapp bikkjene rett ut i vannet, te Kånå sin store forargrelse.. Min og, forsåvidt.. Det va ein haug med barnefamilier der, og eg synast virkelig ikkje det e greit å slippa laus hundane sine, på den måten..

 

 

 

 

 

 

 

 

Det va jaggu meg kjekt å kikka litt på gamle bilder, og mimra litt om ei fordums tid, den gangen me ikkje hadde ein spinnvil Flokk på fira.. Men, kun hadde to små og ei bolla i ovnen.. Det har jo vært ein rivande utvikling i familien våras, siden denna ferien her, når man tenke på at Flokken har blitt fordobla.. Det har gått i fra å vær nåkenlunde håndterbart den gangen, te nå å vær meir eller mindre ett kalas av uante dimensjonar, det å reisa på tur på med fira i Flokken, kontra to.. Te stor fortvilelse for oss foreldre, innimellom, men sikkert stor glede for dåkke leserar.. Som har fått og sikkert får fleire reisedokumentarer, fra Boden på tur..

Om det har vært weekend turer, sydenferie eller Danmarksturer, så har det som regel fulgt med uventa hendelser, som virkelig har engasjert og underholdt dåkke leserar..

Det e bare å søka på søkefunksjonen inne på bloggen, på “ferie”, “Tyrkia”, “Danmark” eller lignande.. Så dukka det nok opp ett mangfold av lesverdige innlegg.. Ein av mine favoritter, det e jo det innlegget fra heimturen med baljen te Fjordline, i stiv kuling.. Kor Kånå gjerna va i øvekant stressa.. Det kan dåkke trykka “her” på, så får dåkke heilt klart ein livaktig gjenfortelling av ein heisatur av sjeldent kaliber.. Og kanskje ein god latter.. Ferie med Kånå og Flokken, det har ein tendens te å by på ett mangfold av humoristiske episoder.. Man ler gjerna ikkje akkurat der og då, men litt i etterkant, når støvet forsåvidt har lagt seg.. Ja, då klara til og med både eg og Kånå, å humra litt øve galskapen som oppstår..

Som den gangen når eg gikk på ein liten kakesmell, nede i gamlebyen i Side, på tur te Tyrkia.. Les den her..

 

Te slutt.. Så komme det ein liten bildebonanza, fra den gangen me hadde halvparten så mange barn i Flokken.. Og kosa oss skikkelig i Dyreparken, med masse lek, kos med dyrene og kjekke opplevelser.. Og nå har me begynt å gleeda oss, te nok ett eventyr i sumar..

Goe søndagen, Folkens..

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Itte ein bemerkelsverdig rolig dag, kor Litlajentå va i selskap og Kånå tok Mini’en med te søsterå si, så steig både tempo og lydnivå i heimen, utover ittemiddagen.. Først med ein thriller av ein fotballkamp, kor Liverpool te slutt trakk det lengsta strået.. Med ein så smått engasjert Fatter’n i sofaen.. Så kom Kånå heim å begynte på middagen, mens eg og Mini’en stakk ut for å aka litt.. Eg takka litt dei høgare makter for et det dukka opp litt snø igjen, siden Mini’en ikkje fikk gå ut her tidligare i ukå, når det og dalte ner nåken snøfnugg.. Han hadde fått litt føling med ein øyebetennelse, så me fikk holda oss inne sa eg te han då..

Sjølsagt, så forsvant snøen te neste dag, når eg hadde lova han at me sko aka sammen.. Han satt med middagsbordet den dagen, og satte nåken bitre auger i meg, mens han klaga sin såre nød øve at han ikkje hadde fått aka, dagen før.. Nå va det jo for seint..

Men, ikveld fikk me oss ei god økt, og storkosa oss ute i akebakken ved lekeplassen her.. Itte ei stund så kauka Kånå at det va middag, og Han i Midten fikk besøk av ein kompis, som sko ligga over.. Litlajentå hadde hatt besøk av nåken venninner, og Mini’en va i full fyr itte aketuren.. Så, eg kan trygt sei at det va nåken hektiske timar med høgt tempo i heimen, før me fikk samla oss te middag, besøket blei sent heim og roen begynte igjen å senka seg litt i stugo.. Te slutt så va småtrollene plassert i ladekassane sine, og me foreldre hadde parkert foran tv’en.. “Hver gang vi møtes” programmet har jo begynt igjen, ett program som me stort sett har sett frem te..

 

” Men.. Eg vett ikkje heilt eg altså, om dei som har hatt casting ansvaret for artister, har truffet så steikje godt med sammensetningen, denna sesongen her..

 

Trine Rein, Maria Haukaas Mittet og Bettan, dei e jo på ein måte bankers.. Folkekjære artister som nesten alle har ein stor katalog med melodier og album å ta av, med unntak av Haukaas Mittet.. Som gjerna ikkje har den største samlingen med album, men tar det igjen med bøttevis av talent.. Melodien hu sang ikveld den va jo bare heilt fantastisk, med ein nerve i fremførelsen som sneik seg under huden, og lokka frem litt gåsehud.. Men.. Så har me dei her andre som e med då, og det e her det blir kleint for meg.. Spesielt med tanke på Tom Mathisen og han der Katastrofe fyren.. Med all respekt for begge så e de heilt i toppen, innen sin sjanger..

Men, når man ska vær med i detta programmet, så bør man vel gjerna ha ett visst talent, innen både meloditolkning og sangstemme.. Og der falle det heilt i fisk, for begge to, både ikveld og forrige uka.. Ihvertfall for meg..

Der Vinni, Onkl P og Tshawe briljerte med fantastiske prestasjoner, blir det totalt magaplask for Katastrofe og Mathisen.. Igjen, for min del.. Det kan godt vær andre synes detta e storveis, men det blei bare heilt feil for meg.. Skomaker bli ved din lest, e det ett ordtak som hette.. Eg trur det gjerna hadde vært best for dei to karane der.. Unnskyld, men sånn føles det rett og slett bare for meg.. Men, det e jo fleire som e med.. Sol Heilo og Lars Bremnes.. Hu e i fra Katzenjammer, han e bror te Kari Bremnes.. Og begge e heilt sikkert superflinke, for all del, men eg har liksom ikkje nåke forhold te de, fra før.. Eg visste jo nesten ikkje kim de va eingang, før denna sesongen starta..

 

” Uten å vær respektløs for nåken av de, for de har faktisk levert heilt greie fremførelsar, for all del.. Spesielt gjerna Sol Heilo forrige lørdag..

 

Men, det blir for langt ut i Norges musikk katalog, te at ihvertfall eg klara å bli så voldsomt begeistra.. Når man då slenge på dei to “humoristane” som sikkert gjør sitt besta, så blir eg litt skuffa eg, altså.. Eg hadde aldri trudd at Onkel P sko passa inn, endå mindre Vinni, men begge tok programmet med storm, med sine imponerande tolkninger.. Og fikk ein ny schwung øve karrieren sin, itte programmet va ferdig.. Tshawe leverte og te stor beundring, men imponerte mest med sin gripande ærlige historie, når det va hans dag.. For meg, så blir det på ein måte litt respektløst fra Tv2 si sida, å putta Trine Rein, Bettan og Haukaas Mittet, sammen med denna gjengen..

De hadde gjerna fortjent artister som passa nåke bedre inn i programmet, enn det som de har klart å funnet frem te, denna sesongen.. Men, det e jo mi meining da, det kan jo vær andre publikummere jubla villt og hemningsløst ..

Det virke jo som om man har sluppet opp for interessante artister, itte så mange sesonger, når man tar med Mr. Mathisen og han der Katastrofe fyren.. Som for meg, virkelig leve opp te navnet sitt.. Full Katastrofe.. Sjøl om han leverte nåke bedre enn Mr. Mathisen idag.. Herreguud.. Eg vett ikkje eg.. Men, eg ser ikkje frem te neste lørdag, på samme måte som tidligare sesonger.. Det ein merksnodig samling av artister de har plukka ut denna sesongen, må eg få lov te sei.. Ikkje akkurat min “cup of tea”, hverken meir eller mindre.. Så, sånn e det med den saken..

 

” Det spørs om me ikkje får finna nåka anna å sjå på, når lørdagskvelden komme.. For eg klara ikkje heilt å sjå at detta ska gå veien.. Og dra seg te som ein super sesong, sånn som med mange av dei andre sesongene..

 

Eg trur rett og slett at Tv2 har mista ein sjåar og to, når lørdagsunderholdningen ska velgast ut her i heimen.. Litt synd, rett og slett.. For me har mang ein lørdag, gleda oss te detta programmet, her i heimen..

Jaja.. Det e gjerna mange andre som jubla øve ensemblet av artister, men eg har ihvertfall meldt meg ut..

E det andre som gjerna har nåken tankar om detta.. ?? .. Eller e det bare meg som e nåke i øvekant kritisk, når det gjelde “Hver gang vi møtes” denna sesongen.. !!??

 

 

 

Tjera vena meg.. Så va det blitt lørdag igjen, og eg sitte her i sofaen med Mini’en ved min side.. Kaffikoppen står på sofakanten, Kånå ligge i loppekassen å nyte skjønnhetssøvnen og barne-tv dura fra boksen på veggen.. Alt ligge te rette for ei nydelige helg.. Solå skinne fra ein nærmast skyfri himmel, det ligge ett tynt snødekke på markå utenfor og dagen smile mot oss, her på Vestlandet.. Det va jaggu meg litt godt å komma igang igjen, med mine anekdoter fra vår hverdag.. Og alltid lika kjekt å sjå at dåkke leserar strømme te i kommentar feltet på Facebook.. Gamle leserar, som nye.. Og om det handla om brunost skiva med chips på, eller ein smell av gigantisk kaliber..

Ikkje minst, så har det vært ei begivenhetsrik uka, både på jobb og her i heimen.. Alle nyttårsforsettene e allerede brutt, og ting e på vei tebake te normalen, itte ein lang julaferie..

Eg laga til og med middag her ein dag i ukå, kor Kånå kom heim og sperra augene opp, nærmast i vantro.. Mini’en kauka fornøyd te alle som satte seg rundt bordet, at det va Pappa som hadde laga middagen.. Nåke som gjerna bare understreka min egen erklæring, om at eg e ein Fatter’n med kronisk forbedringspotensiale.. Men, eg synast det e viktig å ha den tilnærmingen te det å vær Fatter’n og eg, det at man ikkje trur man e på topp, og ikkje trenge å higra itte å bli bedre, flinkare eller meir hjelpsom, her i heimen.. Den dagen man sette seg godt te rette i sofaen, og e fornøyd med sin egen rolle og innsats i ein massebarnsfamilie, då trur eg man har tapt..

 

” Eg har mine lyter og feil, som eg sjølsagt e fullt klar over, men gjør så godt eg kan for at det ikkje ska bli for fremtredene.. I ein travel hverdag med Kånå og Kidsa..

 

Kånå har sine lyter og feil hu og, som alle oss andre levande mennesker, me e jo ingen feilfrie vil eg tru.. Sjøl om Kånå gjerna ikkje e langt ifra, ifølge sin egen tro om egne ferdigheter som menneske, mor og livspartner.. Hu har gjerna litt rett og, for all del.. Kånå e ett rivjerna av ei dama.. Nåke man gjerna e nødt te å vær, med 4 spinnville ungar i heimen, og ein så smått uregjerlig Fatter’n.. Men, det e nåken av hennas lyter og feil som eg aldri kunne tenkt meg å endra på, ting og tang som e med på å definera Kånå som person.. Og som ikkje minst e med på å kamuflera mine egne feil og lyter litt, så de ikkje komme så godt frem i lyset..

Og den eine lyten som gjerna falle meg nærmast hjarta, det e det at hu har fryktelig sterke meiningar om mangt og mye, sånn innimellom her i hverdagens strabasiøse ferd mot evigheten..

Om det e usympatiske gamle kåner i daglivarebutikk køen, eller kranglevorne kunder hu har leverte te.. Så e Kånå på tråden for å kringkasta sine knallharde meiningar, om ka hu synast om episodene som gjerna nettopp har hendt.. Og eg lytte som den gode lyttaren eg e.. Somme ganger, som livspartner og Fatter’n, så e det ekstremt viktig å lytta.. Ikkje sånn lytting kor man kun fange opp stikkord, for å ikkje havna i ulykkå, når Kånå plutselig mistenke at man ikkje følger med.. Men, briljere med å svara rett på ett sjekkpunkt spørsmål.. Neida, man må virkelig lytta te ka Kånå legge ut om, væra engasjert i samtalen og gjerna stryka Kånå med hårene..

 

” For slike ting, som når Kånå får for seg å la eder og galle gå ut over dei og det som nettopp har skjedd, det e med på å kamuflera mine egne lyter og feil..

 

Altså.. For å setta det litt i perspektiv.. Ein dag her i ukå så hadde eg glemt å ta ut av oppvaskmaskinen, før Kånå kom heim fra trening med Litlajentå, og fikk kalde føtter når eg høyrte de kom ramlande inn dørå.. Sjølsagt, så kunne eg løpt musestille bort på kjøkkenet, og satt igang, men det hadde liksom blitt for åpenlyst.. Så eg forholdt meg iskald, reiste meg sakte fra sofaen når de kom opp trappå og spankulerte nonchalant mot kjøkken.. Kånå kom halsande opp trappene med ett par handlaposer på slep, de hadde kjørt innom butikken på veien heim.. Litlajentå sendte meg ett mistenksomt blikk, der eg arrogant rusla forbi hu, før hu satte seg med kjøkkenbordet..

Ein “Lurendreier” kjenne fort igjen ein anna “Lurendreier”, sa de i ein film eg såg ein gang.. Litlajentå fulgte meg videre i min ferd mot kjøkkenbenken, med ett halvt auga, mens det andra kvilte på ett blad hu hadde kjøpt seg..

Kånå hadde begynt å setta på plass varene, mens eg diskre vippa opp oppvaskmaskinen, ittefulgt av ett gisp fra kjøkkenbordet.. Eg snudde meg kjapt å møtte blikket te Litlajentå, det gnistra i augene på hu, men av respekt for “Lurendreiar” nummer 2 i heimen.. Så holdt hu kjeft.. – Ka va det den kunden va så irritert for idag da..?? .. Sa eg lett, mens eg begynte å plukka ut av maskinen, og fortsatte nåkenlunde diskre å åpna kjøkkenskap, mens eg satte ting på plass.. Kånå begynte ivrig på ein langdryg tirade om denna kunden, mens hu styra på med varene, og akkurat når hu va ferdig, satte eg den siste tallerkenen på plass i skapet..

 

” Eg vippa elagant opp oppvaskmaskin lukå, rusla forbi “Lurendreiar” nummer 1 i heimen, og satte meg i sofaen igjen.. Uten at Kånå hverken la merke te, eller kommentere ka eg hadde holdt på med..

 

Eg fikk ett annerkjennande nikk av Litlajentå, når eg rusla forbi, den felles forståelsen for våre metoder, va fortsatt inntakt.. Man avsløre ikkje ein aen “Lurendreier”, når man står i fare for å røpa metoder man bruke sjøl.. Enkelt og greit.. Og det å få Kånå igang med denna lyten med å ha ei meining om det mesta, den har vel mang ein gang redda både meg og Litlajentå, ut av lignande kniper me sjølforskyldt har havna opp i.. Det e godt å sjå at avkommet somme ganger, gjerna plukke opp ting fra Fatter’n her i heimen og, og ikkje bare Kånå.. Kånå e som ein staut blekksprut, som holde oss medlemmer samla her heimen, med sine lange armer..

Mens eg og Litlajentå, gjør det me kan gjør for å ikkje bli fanga av hennas lange tentakkelarmer, mens me gjerna har ett eller anna fantaskap på gang..

Eller forsøke å komma oss ut av eit dilemma, som me gjerna har rota oss opp i, som oppvaskmaskinen her tidligare i vekå.. Som Fatter’n og livspartner, vil eg tru det e viktig å ikkje henga seg opp i alle lyter og feil, hos sin partner.. Men, heller bruka det for det man kan, te sin egen fordel.. Sjølsagt, så må man la Kånå få utløp for sin frustrasjon, innimellom, sånn at man ikkje blir avslørt.. Hadde man snodd seg unna kvar einaste gang, så ville man heilt klart vekka mistenksomhet, vil eg tru.. Men der igjen, med mine evner te å havna i ulykkå både titt og ofta, så e det vel heller sånne små episoder med suksess, som vekke mistenksomhet.. Streng tatt..

 

Men, det e viktig å nyta kvart eit lite sekund med suksess, når man har utført ett lite “Kvardagsbrekk” uten å bli tatt på fersken.. Det e ihvertfall heilt sikkert..

Goe lørdagen, Folkens.. Nok eit lite kapittel fra vår hverdag e kommen ned på “papiret”, og eg håpa dåkke sette pris på litt kvardagslig humor.. =D

Del og lik øve ein lav sko… 

Følg oss gjerna på Instagram : Her 

Eller Facebook : Her

Til og med Snapchat fra Boden, finnes det.. Med brukernavnet : Gikkbareiboden

 

 

 

Kom opp eit sånn “minne” på Facebook idag morgens.. Fra den tiden når eg nettopp hadde begynt med denna skrivekløå..

Å eg endte opp med å sitta her å humra litt for meg sjøl..

Jøje meg.. Eg kan ikkje få sagt det høgt nok, kor glad eg e, for å vær ferdig med akkurat den der bleie epoken.. 11 år, med bleieskift, det e i grunnen nok.. 😃😃🤣🤣😂😂

 

Eit lite minne fra ei fordums tid.. 

Logga inn på Facebook…. å der lyse det imot meg…!! “hva tenker du på?”

Jo det ska eg sei deg , kjære Facebook…. eg tenke kor heldige eg e se ikkje må stå opp aleina kl 06:30….. at eg ikkje sitte heilt ensom me ein kaffikopp og lese aviså, mens radioen fylle stuå me herlige måren musikk…men hellår springe intervall mellom kjøkkenet og stuå, me frokost te 4 galne ungar se skrike som små fuglaungar i redet sitt….

Eg tenke kor kjekt det e å skifta 2 kraftige dritbleier på rappen, megla mellom ka di ska sjå på tv og finna “rett” kjole te littlajentå…… istede for å kunna tatt seg ein dusj å fått stelt seg litt, ja gjedna hatt tid te å “blæse tu belgen” og, uten å måtta avbryta seansen halveis, me dopapiret hengande fra rævå, spurtande opp trappå for å skilla to kamphaner se har føke i kvarandre oppe stuå….

Eg tenke kor fælt det måtte vært å gjedna sova te klokkå 10-11, bare fordi du kan…. istede for å krypa ut av senga i ein fantastiske komatøs tilstand …kor du gjedna har vært oppe 2-3 ganger på nattå og, for å få Mini’en te å sova igjen…… tjera vena… søvn e oppskrytt seie bare eg…

Ja, tenk…!! … det tenkte eg ja, kjære Facebook….

 

😂😂😂

 

 

 

Gudhjølpe meg, kossen tiå går.. !!?? .. Nå har me jaggu meg tippa midten på Januar, og eg har ikkje skrevet ett innlegg siden nyttår, trur eg.. Det tok på å ha julaferie kjenne eg, kor me kosa oss med Flokken, va i julaselskap og endte med ein liten fjellferie kor me feira nyttårsaften.. Hverdagens strabaser traff oss ihvertfall med full tyngde, når me omsider kom oss heim fra fjellet.. Kidsa begynte på skolen, Mini’en i barnehagen og me på jobb.. Leksearbeid, fotball og turn/trampett trening satte igang igjen, og plutselig va halve Januar unnagjort.. Kor i helsikke blei dei to første ukene av..!!??..

Når man går fra tidenes sløveste romjul, foruten nåken økter på ski og litt snøhulebygging, te ett reinspikka kaos på kun kort tid..

Då følge heilt klart ikkje hjernebarken med i svingane, og går rett i nødmodus.. Det e skrekkelig lett å falla ner i tempo.. Altså, det å gå fra førjulskaos på jobb og i heimen, te sofaslaberas og koselige familieselskap.. Men, når man må snu den ligningen tvert om på ett døgn, så komme sjokket som ett godstog i full fart, og treffe deg midt i fleisen.. Me begynte ikkje på jobb før torsdagen itte nyttår, men hjernen va programmert inn på mandag, så når det va fredag dagen ittepå, med ei påfølgande frihelg, igjen.. Då trur eg systemet gikk i stå, oppe i hjernebarken..

 

” Prosessoren i topplokket klarte ikkje den kjappe omstillingen, og spant ut i ein runddans uten like.. Og, eg trur ikkje den kom seg heilt te hektene igjen, før tidligast igår..

 

Når dønningane fra taktskiftet itte nyttår, endelig begynte å legga seg.. Småbarnlivets umiskjennelige hverdag har innhenta oss, rutinene e begynt å komma seg sånn nåkenlunde i ruta og ein Fatter’n med kronisk forbedringspotensiale har igjen begynt jakten, på ett tilsynelatande uoppnåelig mål.. Eller igjen starta ein uungåelig ferd mot alskens elleville smeller av forskjellig kaliber, med ei småsint, ilter men stort snill Kåna i heimen, og ein hyperaktiv flokk med ungar.. Me e ikkje vant med sånne lange julaferiar sammen, og eg har vel ikkje akkurat klaga min nød, fordi eg måtte på jobb, ein dag og to i julå, tidligare år..

Men, for all del, det va rett og slett herlig å parkera lastebilen denna gangen, og vita at man ikkje sko på jobb, før te neste år.. Det va smellen når me begynte på jobb igjen, som va tøff..

Den såg eg ikkje heilt komma.. Ein dualige nyttårssmell, rett og slett.. Det e sånn som man forvente itte sumarferien det, men då e man jo sånn nåkenlunde forberedt på den.. Den smellen her kom jaggu meg som lyn fra klar himmel, hverken meir eller mindre.. Til og med Kånå og Flokken fikk kjenna litt på det, der Flokken gikk rundt som nåken zombier i ei ukes tid, og Kånå va som ei granat uten sikring med evnen te å gå av, i hytt og pine.. Gudhjølpe meg.. Hu har fri på onsdagene, men onsdag for litt over ei uka siden, så såg eg ikkje heilt kossen eg sko løysa arbeidsdagen, uten hennas hjelp..

 

” Eg hadde stressa sånn den morgenen å glemte heilt at Kånå hadde fri, så når klokkå nærma seg ni, og hu ikkje hadde dukka opp ennå.. Då ringte sjølsagt eg nåke oppskjørta, og lurte på kor hu blei av..

 

Å sei at det va ett sjakktrekk av den geniale sorten, det ville nok vært å dra det litt langt.. Kånå svara jo nåke forfjamsa at hu rekna nå med at hu hadde fri, det va jo onsdag.. Då kom “genialt” sjakktrekk nummer to.. Når eg svara “mildt” indignert og muligens i øvekant sarkastisk, at det va jo smart å gjør, akkurat i dag.. Herreduuuud.. Som Mini’en alltid seie.. Kånå sprakk, telefonen blei rødglødande og eg kom ikkje te ordet igjen på minst halvanna minutt.. Ein tirade av sjeldent kaliber strømte ut av telefonen, og inn i øyregangen.. Ein stakkars Fatter’n begynte å forstå at han hadde gått i baret igjen.. Itte ein tilnærma harmonisk julaferie..

Det va såpassa lenge siden eg hadde vekka Kånå sin vrede, og prosessoren va som eg nevnte tidligare, ikkje heilt kalibrert ennå.. Eg va nok ett lett bytte for ei skrubbsulten løvinna, som heller ikkje va kommen heilt i seget, itte julaferien..

Eg hadde lite å svara med, og stod såpassa lamslått der oppe på jobb å kikka nåke skjelmskt i bakken.. Bogdan som laste ved siden av meg, kom til og med bort å lurte på om alt stod bra te, eg såg nåke bleik ut om nebbet, meinte han.. Kanskje va det då vendepunktet kom.. At prosessoren tok ein reboot, og brukte heilt te igår på å logga seg opp igjen, eg vett ikkje.. Kånå kom trampande opp på jobb den dagen, og trødde varene på bilen sin, meir eller mindre i euforisk sinne.. Eg hadde prøvd med litt skadebegrensing, men fånyttes.. Når Kånå har latt vreden slippa laus, vett man aldri heilt når det e øve..

 

” Somme ganger går det øve på nåken minuttar, andre ganger ein time og to.. Men, den onsdagen.. Då va hu nærmast ikkje snakkande te, før klokkå tippa elleve om kvelden..

 

Men, hjølpe meg.. Ingenting e så perfekt her på denna famøse bloggen, som å starta året med ein real smell.. Då vett man liksom kor lista ligge for året som komme, på ein måte.. Nå nærma det seg jaggu meg helg igjen, både eg, Kånå og Flokken har kommen i seget.. Mini’en scora mål på fotballtreningen idag, Han i Midten har gjort alle leksene sine uten alt for mye krig og Litlajentå går rundtomkring her i heimen, med ett lurt smil om kjeften.. Man vett aldri når hu har nåke fantaskap på gang..

Jauda.. Fatter’n e nok eingang klar for ett nytt år, med denna bloggen, sjøl om eg har hatt mine små rundar med meg sjøl, om kanskje det va på tide å legga den på is..

Men.. Plutselig dukka skrivelysten opp igjen, som den forsåvidt alltids gjør.. Det e vel gjerna ikkje nåke man kan skru av.. Den forsvinne vel gjerna litt, i ny og ne, men sånn e det vel gjerna for alle som har ein trang te å skriva.. Eller har ett ønske om å formidla ett budskap.. Og mitt budskap, sånn om eg virkelig sko stå for nåke med denna her bloggen min, så e det vel akkurat det med å ha truå på seg sjøl, som foreldre.. Sjøl om ting går te helsikke inninmellom, om kidsa ikkje adlyde eller andre heilt normale ting, som man møte på, som foreldre..

Man komme te å gjør feil som foreldre, kanskje dei samme feilene fleire ganger og.. Det betyr jo allikavel ikkje at man e mislykka eller dårlige foreldre, bare at man kanskje må finna ein anna måte å gjør ting på.. Man må læra underveis, tilpassa seg situasjonene som oppstår og bruka omgivelsane te sin egen fordel.. ‘

Man blir aldri utlært eller perfekt som forelder.. Men, man kan gjør så godt man kan, og stola på at det e godt nok.. Somme ganger går man et skritt fram, for så å ta to tebake.. Andre ganger går man mange mil, før man må ta nåken bakover igjen..

 

Så.. Om denna bloggen har ei meining, ett budskap eller et mål.. Så e det å visa ein hverdag hos ein massebarnsfamilie, akkurat sånn som den e.. Uten filter, krydra med litt humor og ein saftige dasj hverdagsgalskap..

Hverken meir eller mindre… ;-D

 

 

Sjelden har ein tur på jobb vært meir etterlengta, enn akkurat idag, itte nesten 14 dagars julaferie med Kånå og Flokken.. Misforstå meg rett, det har vært ein fantastisk ferie, men ingen ska ta æren fra ein kraftig kopp kaffi, eit iskaldt lasterom og endelig jobb igjen.. Det ska bli godt å komma inn i rutinene igjen både på jobb og i heimen, heilt klart.. Eg trur ikkje Kånå va nåke mindre klar enn meg, te å dumpa Mini’en i barnehagen, senda resten av Flokken på skulen og luska opp her på jobb te meg..

Hu såg i øvekant blid ut når hu kom valsande inn på terminalen, idag.. Sikkert litt fordi Rampenissen e pakka ner, te neste jul og..

Det spørs om han klare å holda koken oppe te neste år, vil eg tru, det ska liksom litt te å overgå eskapadene fra adventstidå i år, på ein måte.. Men jøje meg, for ett engasjement den fjotten klarte å skapa, med sine helsprø påfunn, te Kånå sin store fortvilelse og Mini’en sin begeistrelse.. Men.. Nå e det ett nytt år foran oss, med mange nye sprell som gjerna vil bli gjenfortalt her inne, på denna famøse bloggen vår.. Eg har liksom tenkt kvart år, at nå har me heilt klart nådd toppen, nå går det ikkje an å gjerna havna opp i så mye meir galskap, enn me gjorde året før..

 

” Men, kvart år så har mine tankar blitt gjort te skamme, ittekvart som månadene har gått forbi.. Eg trur ikkje det blir nåke annerledes i år..

 

Så, må eg få takka alle som blei med på forsøket te å bli nominert te Vixen, og det va jaggu meg ikkje få, sånn med tanke på min målestokk, ihvertfall.. Allikavel, så nådde ikkje “Boden” heilt opp i år heller.. Eg hadde gjerna litt truå, sjøl om eg gjerna ga utrykk for nåke anna, spesielt når eg såg den nye kategorien “Underholdning”.. Som eg meina bloggen passa perfekt inn i.. Men, der va det kun Youtubere nærmast, som blei nominert, eg trur ikkje det va ein einaste blogg i det heila tatt, som blei nominert i den kategorien..

Det syntes gjerna eg blei litt feil, så lenge man skreiv at tekster som engasjerte og fikk deg te å le deg skakk, liksom også sko vør med..

Men, men.. Sånn e det bare.. Eg kom gjerna alt for seint igang med å sanka stemmer, passa gjerna ikkje inn eller e rett og slett ikkje god nok.. Eg har nå liksom håpa på ett lite gjennombrudd i denna bloggverdenen, mens man bygge stein på stein og stadig får nye følgere og sånt.. Men, det lar visst venta på seg, akkurat detta gjennombruddet.. Man får bare smøra seg med tålmodighet, og fortsetta i samma sporet som man har gått, som forsåvidt har vært ein slags suksess te nå.. Eg har ikkje dei store “fordelane” å trykka frem på bloggen, enn tekstane eg skrive.. Foruten ein sjelden selfie av meg sjøl idag..

 

” Ein selfie som rett og slett gjorde meg 10 år yngre, når eg kikka itte, men det ska mobilkameraet få skyldå for, med ett eller anna filter..

Det va ikkje måte på kor glatte eg blei i huden, og alle mine rynker og spor, itte Flokkens ville påfunn opp gjennom årene, blei viska vekk på et lite blunk..

 

Det e det galnaste.. Kanskje det e det som ska te, for å bli tatt med i betraktningen te Vixen.. At eg gjerna rett og slett e for gammal..!!?? ..

Jaja.. Det kan eg ihvertfall ikkje gjera nåke med.. Anna enn juksa med mobil kamera filteret.. 😁😁😃..

 

 

 

Sånn går nå dagan, her oppe i fjellheimen.. Flokken kosa seg glugg ihjel i snøen og felte vel ikkje så mange tårer, øve at me ganske sikkert må bli ei natt te, her oppe i fjellet.. Jippi, va vel ett godt dekkande ord, som blei sluppet fra Mini’en, når me ga beskjeden.. Han har rett og slett storkosa seg her oppe i snøen, kor han har fått gått på ski, laga snøhuler og aka på rumpeakebrett te den store gullmedaljen.. Og såg heilt klart muligheten for litt meir tid, te å boltra seg i snøen her oppe.. Sammen med sine viltre søsken, som muligens ikkje grein øve ein ekstra dag oppe i fjellet, og ein mindre dag på skolen denna ukå, dei heller..

Kånå har i sedvanlig stil tråla alt av værsider, vegmeldinger og lignande som kan oppdrivast, inne på nettet.. For å vær sikker på at me tar rett beslutning..

Eg, for min del, eg gjør det enkelt og tenke praktisk.. Kolonnekjøring med mange timars venting, kombinert med ein vilter Flokk i baksetet, som stort sett går amok itte kun få minuttar i bilen.. Det hadde aldri funka.. Ein gang lika itte Mini’en blei født, så fiska eg fram ei bok som Kånå ga meg, når me fikk Eldstemann.. Ei bok me fikk om oppdragelse av barn, siden det va vårt første barn sammen.. I den så stod det et avsnitt om akkurat det med å kjøra bil sammen med barn, og diverse løysninger på kossen man mestra utfordringane, som kunne dukka opp.. Ei sånn pedagogisk korrekt bok..

 

” Og alle som har meir enn to barn har sjølsagt funnet ut, at sånne bøker ikkje e anna enn reinspikka tøv, ihvertfall i mine auger..

 

Pedagogisk korrekt oppdragelse, den fungere som regel bare ein gang, eller to, før kidsa har gjennomskua dine hensikter.. Som de forsåvidt også vil gjør om man ikkje oppdrar de korrekt, eller upedagogisk korrekt, men då har man ihvertfall ikkje brukt 399,- på ei bok som kun virka ein gang, eller to.. Når man leve som foreldre i ein massebarnsforeldre, då e man nødt te å væra fleksible, velga sine kamper med omhu og bruka fantasien og omgivelsane te sin fordel.. I bokå, så stod det mange fine tips, som gjerna kunne fungert i teorien.. Men, det e som regel forskjell på teori og praksis, både i arbeidslivet som heima i det strabasiøse småbarnslivet.. Eller værfaste oppe på høyfjellet..

Bruk tid på forberedelser.. Barn lika å væra forberedt på ting som ska skje.. Planlegg reiså sammen.. Snakk om alt det morosame man skal gjør, underveis..

Selg inn bilkjøring med å skapa ein sammenhengande serie av gode minner.. Ta mange, korte turar og parker mens stemningen e på topp.. Dei tipsene her, dei e nok ikkje mynta på kolonnekjøring på fjellet, men meir som generelle tips.. Ta mange korte turar og gi seg mens stemningen e på topp, det hadde jo medført at me bare kunne snudd, før me hadde kjørt opp på hovedveien.. Bruka tid på forberedelser, det har man ikkje tid te, for når kolonnekjøringen hadde starta, måtte man jo bare trødd kidsa i bilen, og sust avgårde.. Planlegg reisen og snakk om alt det morosame man ska gjør, underveis.. Jauda, eg vil tru det e minimalt med morosame ting, som foregår i ei kolonna, mildt sagt..

 

Ein serie av gode minner, det ville man aldri klart å skapa, med 4 spinnville røyskatter i bilen.. Som gjerna e i tottane på kvarandre, før man har kjørt..

 

Det å bruka fantasi og omgivelser te sin egen fordel, det ser eg på som ein vanskelig øvelse, inne i ein liten overfylt kupe.. Sprekkfull av barn, bagasje og lignande.. Det e då man skjønne at man ikkje e Houdini, men sannsynligvis vil sitta fast i denna tvangstrøyå, i 3-4 timar te.. Så må man tenka på blærå te Mini’en, som alltid e full sånn ca 15-20 minutt itte me har kjørt, uansett kor mye han har tissa på forhånd.. Hadde me tatt sjansen på å gått ut for å tissa, mens me stod i kø, kan man ta fanden på at det med vår flaks, akkurat blei bevegelse i kolonnen, når Mini’en slapp hagaslangen laus..

Me kunne jo tenkt at Flokken sannsynligvis ville sovna, itte ei litå stund, men der har me gått på ein smell før, når me sko på bilferie te Danmark og valgte å kjøra te Kristiansand om natten..

Ikkje ein av Flokkens medlemmer sovna, før me stod parkert på ferjekaien i Kristiansand, og knapt då klarte de å blunda på augene.. Så den planen, den va ihvertfall utelukka.. Gudhjølpe meg.. Det blei ein “trivelig” tur over Skagerak, den gangen, med ein overtrøtt Flokk, to foreldre i nærmast komatøs tilstand og ein skokk av utfordringer som kom på løpande bånd.. Eg har vanskelig for å tru at det ville gått bedre, i kolonnekjøring øve ein fjellovergang med heftig vær.. Så har man alle episodene kor ein eller aen av Flokkens medlemmer, egla på seg ein aen.. Og laga ett spetakkel uten like..

 

” Man kunne jo forsøkt nåken av metodene man hadde lest om, i fra avsnittet om skjenn, altså om kossen man sko skjenne på barna, for å oppnå best mulig resultat, fra pedagogikk boken..

 

Man kunne snakka rolig og beherska te dei som begynne sjauen, men øyekontakt ville jo vært livsfarlig, der man sitte som ein hauk og konsentrere seg om å følga bilen foran seg, i kolonnen.. Men, Han i Midten ignorere garantert Fatter’n totalt, han e jo fullt klar over at man e hjelpesløs som forelder bak rattet.. Ihvertfall oppå fjellet i dårlig sikt, og uten mulighet te å stoppa bilen, noen steder.. Man kan prøva å ikkje øveragera, eller ikkje reagera i det heila tatt, men då klara gjerna kamphanene å dra med seg fleire, inn i konflikten.. Og før man vett ordet av det, så har kaoset slått ut i full blomst, og det reinaste ragnarok e laust i baksetene..

Nei.. Tjera vena meg.. Valget mitt i akkurat detta dilemmaet, om man sko trø kidsa i bilen og satsa på at det gikk greit i kolonnekjøring, det va såre enkelt..

Når man har danna seg et bilde av sin egen Flokk med ungar, har erfaring fra tidligare bilturar av forskjellig kaliber og trekke ein kjapp konklusjon.. Så va ei natt te på hyttå den einaste rette avgjørelsen å ta, uansett ka ei pedagogisk korrekt bok seie, eller egne finurlige metoder som man har tillært seg, med årenes løp.. Eller ka Kånå gjerna fant ut itte utallige søk på nettet, om ka som foregikk oppe på fjellet, mulige alternative ruter og lignende.. Kånå va for ein gangs skyld, sjeldent enig i Fatter’n sin konklusjon.. Så me endte opp med ei ekstra natt her oppe i fjellheimen.. For sikkerhetens skyld.. Enkelt og greit..

 

Man lære seg, heilt uten hjelp av pedagogisk korrekte metoder, ka som e best for sin egen familie.. Uavhengig av eksterne påvirkningskrefter, som gode tips laga for familier med et eller te nøden to barn..

Som f.eks fra ei bok skreven av ein forfatter, som gjerna ikkje har barn ein gang.. Men, kanskje bare ett ferskt papir som pedagogisk ekspert..

Uansett, uvær på fjellet trumfe det mesta som finnes av slike tips, til og med egne metoder tillært seg av egen erfaring.. Då velge man det som e logisk fornuftig og heilt klart det enklaste.. Som å venta te det gjerna blir åpent her oppe, i morgen tidlig..

Eg hadde ihvertfall ingen planer om å frivillig utsetta meg sjøl, for 7-8 timars tortur, med steikje galne ungar i ein liten bilkupe..

Men, nå, e det loppekasse tid her oppe på fjellet, årets første innlegg e et faktum og litt underholdning te dei som sitte i kø der oppe, e produsert.. Kos dåkke, Folkens.. Med, eller uten barn, i kolonnekø eller fortsatt på hyttå, eller kanskje allerede heima i loppekasså si.. 😉