Eg gikk sånn nåkenlunde tidlig te sengs igår, itte ei jobbuka hinsides all fornuft.. Strengt tatt, så har det vel vært nåken beinharde uker, heilt siden alt detta her hersens Black month/week/Friday begynte.. Men, me vett jo at det blir sånn i dei 2 siste månadene før jul, så det va jo ikkje nåke overraskelse, sånt sett.. Alikavel, så kjennes det jo på legemet, at man har jobba litt meir intenst, enn tidligare på året.. Så når Mini’en kom luskande inn, tidlig i dag morgens, så va eg meir eller mindre utkvilt.. Mini’en va på tross av at han kom tidlig inn, forsåvidt rimelig raus av seg, og lot Fatter’n få ein liten halvtime te, før han ville opp og åpna kalenderen..

Og ikkje minst, så va han meget spent på ka Rampenissen hadde funnet på, for Mini’en har virkelig trykka denna krabaten te sitt bryst.. Men, det e gjerna ikkje så merkelig, de e jo på ein måte to alen av samma stykke, dei 2 der..

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Det e jo liksom meiningå at Kånå ska få seg litt ekstra skjønnhetssøvn, når eg står opp med kidsa, og nåken ganger så går det greit.. Men, som oftast enda det med ein eller anna katastrofe.. Som idag, når Han i Midten blei i øvekant ivrige mens han spilla Fortnite, og ikkje hadde lukka dørå inn te rommet sitt.. Og i fortvilelsen øve å sikkert ha gått på ein smell, kauka te der oppe på loftet, så gaulingå gjalla nerover trappehålet.. Nærmast samtidig, fant Mini’en på at han sko testa trappetrollet han hadde kjøpt på lekebutikken igår, og sendte det nedover trappene.. Herreguud.. Eg såg føre meg ei Kånå som kom trampande opp trappene, med vreden nærmast på utsiå av seg sjøl..

” Men, heldigvis gikk det bra.. Ihvertfall ennå.. Ingen Kånå kom marsjerande opp, eg fikk lukka dørå te Han i Midten og gitt Mini’en nåken formaninger om, at man ikkje kjørte trappetroll i trappå, før hu mor hadde stått opp..

Ellers, så har me ein føljetong gåande på Instagram og Facebook nå, med alle påfunnene te Rampenissen, som har flytta inn i ei hylla oppe i stuå.. Og eg fikk litt pes fra ei dama på Aksdal senteret igår, som hverken hadde instagram eller Facebook.. Men, hadde blitt oppdatert av datterå si, om ka som foregikk i heimen våras.. Det va rett og slett ikkje rettferdig, at dei som ikkje har sånne sosiale medier, liksom sko bli utelukka.. Gudhjølpe meg og Herrens trofaste Hærskare.. Eg, som liksom helst trivest i anonymitetens kamuflasje klær, eg blir gjenkjent som “Han i Boden” i både tide og utide, til og med i arbeidsuniform og med caps på topplokket..

Hjølpe meg.. Eg kunne ikkje anna enn å vær enig med denna damå, som stoppa meg midt inne på Aksdal senteret, og la ut om kor kjekt hu syntes det va med bloggen min..

Men, som ikkje syntes det greit, at dei som ikkje va på sosiale medier, ikkje sko få med seg alle påfunnene, te Rampenissen.. Eg hadde strengt tatt ikkje tenkt øve akkurat den biten, når detta begynte å ta av.. Ikkje hadde eg tenkt å gjør så mye ut av det heller.. Men, det eina har liksom tatt det andra.. Og nå forvente både Flokken, Kånå og dåkke leserar, nye helsprø påfunn, fra ein spinnvill Rampenisse.. Ein Rampenisse, som nesten begynne å få litt prestasjonangst, vil eg tru.. Når nye påfunn må iverksettast, i løpet av nattens mulm og mørke.. Jaja, man får jo bare la notå gå, og la det stå te.. Så, foruten om den med Pepperkakehuset, som forsåvidt starta heila greiå, her på bloggen..

” Legge eg med alle innleggene fra Instagram og i kronologisk rekkefølge, under her.. Altså, dei gamlaste først, og dei nyeste te slutt.. Så har alle rett og slett fått muligheten, te å få sett ka Rampenissen våras holde på med, her i heimen..

Jauda.. Rett ska væra rett.. =D =D

Ha ei strålande helg, Folkens.. Og kos dåkke med dei elleville fantastrekene te Rampenissen, under her..

 

Se dette innlegget på Instagram

 

– Kan du ikkje ta ansvaret for han Rampenissen, før du legge deg.. !?? .. Sa Kånå, og rusla ner trappene for å legga seg.. – Sjølsagt kan eg det.. Svara eg muntert, og kikka videre på tv’en.. 😁😁 Eg kan vel trygt sei eg ikkje overdrive, om eg trur at Kånå ikkje va videre imponert.. Når hu kom opp på jobb, igår.. – Stolane kunne eg bare rydda sjøl, når eg kom heim.. Sa hu med lyn i blikket.. Flokken måtte spisa frokost i sofaen.. 😄😄 – Eg.. ?? .. Svara eg, og gjorde meg toskjen.. – Det e vel strengt tatt rampenissen som har gjort det, sånn forsåvidt.. Kånå satte blikket i meg, og eg snudde meg å tenkte at det holde nå.. Av og te, så slår Kånefilteret inn i tide og redda meg fra ein taktisk katastrofe kommentar, som heilt klart ville vippa saken i feil retning eller over streken.. 🤣🤣🤣 .. Det gikk i likaste laget igår.. Men, eg flira litt for meg sjøl, der eg stod med ryggen te Kånå… – Å tørk av deg det fårete fliret, din tosk.. Kvapp det te, bak ryggen min…😱😱😱 Jauda.. 😂😂🤣🤣 #rampenissen #advent #jul #moro #ramp #humor #kjøkken #rot #stoler #tårn

Et innlegg delt av Frode Skogøy (@jeggikkbareibodenentur) Des. 5, 2018 kl. 1:15 PST

 

Se dette innlegget på Instagram

 

Når sant ska seiast, så elska jo Flokken denna kjøkkenstol fantastreken te Rampenissen..Der de lo seg skakk av påfunnet hans.. Ein av dei som lo høgast, lengst og best, det va Han i Midten.. 😁😁😁 .. Der han syntes Rampenissen hadde overgått seg sjøl.. (Det gjorde tydeligvis dåkke leserar og) .. 😂😂 .. Men, man har et lite ordtak, som seie at den som ler sist, den ler best.. Og når Mini’en kom opp i stuå igår, kikka han med svære auger, på Rampenissen.. Som satt med Xbox’en te Han i Midten på fanget, og flira så godt.. Man kunne nesten høyra latteren te Rampenissen, som runga lydlaust mellom veggane, på ein måte.. – Oi, nå komme Leander te å bli sint.. Va det førsta Mini’en sa.. Itte å ha observert fantastreken litt.. 😃😃😂😂 .. Men, sånn kan det gå.. Når man kanskje ler litt meir, enn man heilt klart burde.. Han va litt øvgidde, Han i Midten, når han fant det ut.. Mildt sagt.. 😂😂🤣🤣 #rampenissen #ramp #advent #gøy #kidsa #xbox #latter #lærepenge #gøyal #humor #haugesund

Et innlegg delt av Frode Skogøy (@jeggikkbareibodenentur) Des. 5, 2018 kl. 10:48 PST

 

Se dette innlegget på Instagram

 

Jøje meg.. Love is in the air.. ❤❤❤ .. Det e vel som oftast ein årsak, te at folk, fe, og gjerna Rampenissar, muligens e nåke rastlause.. 😁😁😁 .. Men, at det gjerna va fordi Rampenissen rett og slett va på friarferd, det hadde eg ikkje tenkt på.. 😱😱😱 .. Hjølpe meg.. I løpet av nattens mulm, har krabaten tydeligvis saumfart rekkehuset våras, på leit itte nåken å dela livet med.. Rampenissar blir vel gjerna ensomme i denna adventstiden, kor mangt og mye e forventa av de.. 😍😍😍 .. Så at han tar seg ein liten biltur med hu Barbie, i ein klassikar av ein bil.. Det e han vel gjerna vel forunt.. Kånå e nok heilt sikkert fornøyd, vil eg tru, med at fjotten har andre ting å tenka på, enn å rampa te saker og ting, for hu.. Tjera vena meg.. At Rampenissen våras va ein reinspikka Casanova, det hadde eg ikkje trudd.. 😂😂😂 .. #rampenissen #casanova #biltur #barbie #kjæreste #humor #love #date #partner #null #ramp #fornøyd #kåna #caravelle #pudding #klassiker

Et innlegg delt av Frode Skogøy (@jeggikkbareibodenentur) Des. 6, 2018 kl. 10:41 PST

 

Se dette innlegget på Instagram

 

Itte ein liten romantisk avsporing, med ein koselig biltur med Barbie.. 🤩🤩🤩 .. Så va Rampenissen tebake på sporet igjen.. Tjera vena meg.. Mini’en visste ikkje heilt om han sko le eller gråta.. Det va jo utvistelig morosamt, men så va jo utsikten te tv’en sperra.. Ein liten catch 22.. 😂😂😂 .. Dilemmaet løyste seg sjøl når Han i Midten, som ikkje alltid virka som om han e klar øve sin egen størrelse, sko krypa inn i hulå som Rampenisse hadde laga seg.. Huset ramla sammen og fri sikt te barnetv, det va igjen oppretta.. 😃😃😁😁 .. Når sant ska seiast, så e det ikkje bare ramp med denna krabaten, som har flytta inn.. For han har tydeligvis oppdaga, når alle sofaputene va stabla foran tv’en, at det trengtes ein real omgang med støvsugaren, i sofaen.. 😱😱😱 … Så jaggu meg hadde fjotten støvsugd og.. Nei, det e det eg seie.. Det e som regel aldri så gale, at det ikkje e godt for nåke.. Sjøl med ein Rampenisse i hus.. 😄😄😄 #rampenissen #sofa #puter #ramp #gøyal #humor #kidsa #elsker #fanteskapet #mor #fortviler

Et innlegg delt av Frode Skogøy (@jeggikkbareibodenentur) Des. 8, 2018 kl. 12:19 PST

På mandag, så pynta me pepperkakehuset som Rampenissen va så generøs å gjør ferdig, for Kånå.. Hu ga opp, som mange gjerna har fått med seg, itte ein intens, kraftfull men kort kamp, på søndagskvelden.. Men, i nattens mulm så tok Rampenissen ansvar, og ferdigstilla detta prosjektet ,som Kånå meir eller mindre hadde kondemnert.. Apropos denna her Rampenissen, så hadde eg ærlig talt ikkje tenkt å dra han inn, her på bloggen.. Det går liksom litt for mange “føljetonger” om denna her krabaten, rundtomkring på diverse blogger, Facebook sider og lignande.. Det va bare nåke me styrte med for Flokken si skyld ifjor, og som liksom bare sko vær for oss..

Det e godt å ha nåke, som ikkje alle andre vett eller har lest om, inne på denna her famøse bloggen min.. Me trenge litt som bare e våras, på ein måte..

Men, så skreiv eg nå detta innlegget om pepperkakehuset, og så tok det eina, det andra.. Og plutselig, så tok detta litt av.. Spesielt idag, itte eg la ut ett bilde på instagram, som eg og delte på Facebook sidå te bloggen.. Og vipps, så tikka langt over 200 likes inn, og ein haug med kommentarer.. Kun fordi Rampenissen hadde snudd kjøkkenstolane te Kånå, som hu e så glad i, på hovudet og samla de i ein haug.. Jaja, det hadde gjerna litt med den lille snutten eg skreiv te bildet også, om Kånå sin reaksjon på fantaskapet.. Så kanskje ende man gjerna opp med ein liten føljetong, her på bloggen.. Med Rampenissen sine små (og store) fantastreker, her i heimen..

” Men, ikkje forvent at han dukka opp kvar dag, plutselig så tar han seg gjerna ein fridag og to.. Det e travle dagar for ein stakkars Rampenisse og, nå når det nærma seg jul..

Ellers, så e det jaggu meg travle dager hos familien Vandrende Kaos og, med førjuls forberedelser, jobb og avslutninger på alle kanter.. Når ein massebarnsfamilie stunder mot jul.. Julegave ønsker ska hanskes inn, før de behandles og går te innkjøpsavdelingen.. Gaver må pakkest inn, julekort må bestilles for så å sendes videre og masse andre ting, som høyre med te denna tidå.. Det e ett reinspikka haraball uten like, for å sei det mildt.. Men, me begynne jo å bli litt vant med det, på ein merksnodig måte.. Når man leve med kaos lenge nok, så kjenne man liksom ikkje te nåke anna.. Då e det harmonisk familie idyll, som på ein måte blir atypisk..

Man kan plutselig sitta med ein kriblande følelse, heima i sofaen, av at ett eller anna e fullstendig galt.. Nakkahårå reisa seg, alle alarmer i hjernebarken går av og man kikka litt fryktsomt omkring seg..

Men, så e det bare kidsa som plutselig leka sammen, eller aleina, på sine respektive rom.. Ingen gutar som leke full krig, oppe på loftet.. Mini’en har gjerna funnet nåken leker, som han ikkje har sett på ei stund.. Og Litlajentå sitte kanskje på rommet sitt, å tegna eller farga litt, i ei eller anna tegneblokk.. Det e då, når man gjerna har lista seg ner trappene, for å sjekka koffår heimen e omfavna, av ein mystisk stillhet.. At man innser den taktiske katastrofen, man nettopp har gjort.. For, ikkje før man har stukket hovudet inn dørå, på Mini’en sitt rom, så blir man sjølsagt oppdaga.. Man hoppa gjerna ett godt skritt bakover, når man innser at poden bare leke med bilane sine..

” Før man liste seg musestille mot trappå igjen, og håpa inderlig at man klarte å gli ubemerka ut av synet igjen.. Men, neida..

Mini’en komme løpande ut fra rommet, Litlajentå løfta hovudet opp fra tegneblokkå mens man forbanne seg sjøl, øve at man ikkje klare å nyta ett sekund eller to, med fullstendig ro i heimen.. Uten å tru at et eller anna, e spikk spenna galt.. Plutselig, så har man ein kakafoni av bråk, nere i gangen, fordi Mini’en vil at Fatter’n ska leka med han.. Mens, Litlajentå blir sur og klaga seg huden full, fordi Fatter’n ikkje ville hjelpa hu med å fargelegga.. Fordi han sa ja te å leka med Mini’en, først.. Ett høylydt sukk komme rungande nerover trappeoppgangen, og man vett at Kånå har oppdaga tabben, som man nettopp har gjort..

Ei småsliten Kånå, som nettopp hadde blunda litt på augene, under ett teppe på sofaen.. Hu har fått litt etterlengta kvalitets kviletid avbrutt, fordi Fatter’n ikkje takla ro og fred..

Så, man kan ikkje gå opp i stuå igjen på ei stund, uten å få passet påskrevet.. Det e ihvertfall heilt sikkert.. Småfolket har begynt å krangla om kim som spurte itte Fatter’n først, så uansett kim man velge der, så blir det garantert “urettferdig”.. Det som frista mest det e jo bare å låsa seg inn på badet, kor man stappe dasspapir i øyrene, mens man setter seg på dasslokket og fundere øve koffår man gikk ner, i det heila tatt.. Men, lykken e som regel kortvarig når man gjør det og, sjøl med dasspapir tytande ut av øyra.. Man vett ein tsunami av eder og galle e på i vente, når det høyres ut som ein flokk flodhester e på vei ner trappene, før badedørå rista som om den va besatt..

” Nåke den på ein merkelig måte e, når man tenke på den demonisk irriterta Kånå, som står på andra siå.. Og kauka itte Fatter’n, som ødela ett potensielt himmelsk kvardags øyeblikk..

Gudhjølpe meg, og Herrens trofaste Hærskare.. Nei, vett du ka.. Livet som ein småbarns Fatter’n, det e ikkje alltids lika lett.. Men, man kan ikkje anna enn å gjør så godt man kan, sjøl med ei lett demonisk firebarnsmor, hamrande på badedørå.. Som forsåvidt blei rimelig kjapt desarmert når man låste opp dørå, og man hadde glemt å ta ut dasspapiret fra øyrene..

Klara man bare å sjå passe komisk ut, e det morosamt kor fort ei småhissig Kåna, kan tippa øve på rett sida igjen..

Der hu fikk knekken i knærnå, og falt sammen i krampelatter, nere i gangen.. Jaja, man får bjuda på seg sjøl, meina nå eg.. Om det så e litt ufrivillig.. Men tross alt, så fikk me nå pynta detta pepperkakehuset ferdig, på mandag.. Litt kvardags idyll gikk i vasken på tirsdag og Rampenissen fikk virkelig fart i dåkke følgerar, på onsdagen..

Julå rykka stadig nærmare, dagane blir fortsatt kortere og både eg og Kånå holde fortsatt koken.. Sånn nåkenlunde.. Ikkje minst, så blir det spennande å sjå, om denna mobiliseringå mot Vixen, bære frukter..

Men, eg har min tvil om akkurat den saken.. Eg e jo liksom ikkje ein typisk blogger, med store fordeler, som dukka opp i tide eller utide.. Ikkje anmelde eg julekalenderar episoder, som går på tv.. Tjera vena meg, me har ikkje sett Julekongen ein einaste gang i år, hverken me voksne eller kidsa..

At man skriva på dialekt om kvardagslige ting, har ett sjeldent stort engasjement og absolutt ikkje e hverdens beste fotograf, tippa vel heller ikkje rett vei..

Men, akkurat det med dialekten, meina nå eg ikkje burde holdast imot meg.. Ska man liksom utelukka youtubere, som ikkje snakka østlandsk og då.. Fordi bokmål liksom ska vær den einaste rette måten å skriva på..!!?? .. Eller snakka på.. Jøje meg.. Jaja, me får nå bare venta og sjå ka som skjer.. Uansett, så må eg bare få takka så ufattelig mye, for det fantastiska engasjementet dåkke leserar varta opp med..

Det tok jo heilt av.. Nesten 70 ganger, blei det innlegget delt.. Så.. Tusen hjertelig takk, Folkens.. Det varmast godt i ett hjarta, her på vestlandet, av det stora engasjementet dåkkas..

Heilt klart… Dåkke e fantastiske, Folkens…

Me sko setta sammen pepperkakehuset på søndag, sånn at Flokken sko få pynta det, før de la seg.. Det kan man jo sei at gjerna ikkje akkurat gjekk, sånn som man hadde sett føre seg.. Jaja, eg såg gjerna at det kunne bli ein utfordring, der eg satt å skreiv på lapper te konkurransen me hadde hatt gående, mens Kånå satt å putla med huset.. Det tok forsåvidt litt lengre tid å skriva ner navn, enn eg hadde trudd, men eg sa te Kånå at bare vent litt, så ska eg hjelpa te.. Men, det va heilt klart te døve øyrer.. Kånå hadde fått blod på tann, og ville heilt klart klara seg sjøl..

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Det endte jo egentlig nett som det va nødt te å gjera, med tanke på Kånå sine snekkerkunnskaper, og ikkje minst den strålande tålmodigheten hennas..

Kånå holdt på å fly ut av sitt gode skinn, der både “limen” og pepperkakehuset, te slutt bare va nåke forbaska drit.. Ett makkverk som sjølsagt ikkje kunne settast i sammen, fordi pepperkakehus delene va for blaute, og limen alt for hard.. Småtrollene hadde blitt sendt slukøra te sengs, mens restene av ett maltraktert hus, lå igjen på kjøkkenbordet.. Det va sjølsagt ikkje Kånå sin feil, at hu måtte gi opp, mens glosene flagra stille ut av to lydlause lepper.. Mini’en og Litlajentå forsøkte å sei at man ikkje måtte gi opp, mens mine formaningar om at eg sko hjelpa te, blei forsyne meg ignorert, på sedvanlig vis..

” Kånå, som te slutt slengte dei nedsunkne delene ifra seg, mens hu forbante seg øve driten, tok småfolket med seg ner å la de.. Mens eg og Han i Midten, holdt ei litå trekning..

Han i Midten hadde fått med seg at Eldstemann hadde trukket forrige konkurranse sin vinnar, og ville sjølsagt vær med å hjelpa Fatter’n med den neste.. Han måtte bare opp på loftet å fiksa håret først.. Han e nåke meir forfengelig, enn sin eldre bror, mildt sagt, den der guten der.. Men, me fikk nå jobben gjort, og han satt meir eller mindre mildt forbløffa å kikka på kor mange og kor fort den fikk visninger.. – Pappa, nå har jaggu meg snart 500 stykker sett videoen.. Kauka han ut, nærmast i fistel.. Før han fikk beskjed om å gå i loppekasså.. – Det va godt eg fiksa håret.. Sa han fornøyd, når han rusla opp trappå..

Kånå, hu lå nå mildt irritert på sofaen, itte pepperkakehus fiaskoen, og klaga seg øve den forbaska “limen”, som ikkje hadde spilt på lag med hu..

Og itte ei stund, så trekte hu seg surmulande tebake, og gjekk å la seg, med ein plan om å handla inn skikkelige saker, te neste dag.. Eg satt oppe litt videre å kikka på ein film, mens eg slengte ett skeivt blikk bort på kjøkkenbordet.. Filmen va ikkje videre underholdande, og strengt tatt, så hadde eg sett den før.. Så, eg fikk ein liten åpenbaring, rusla ut på kjøkkenet og kikka litt på restene av kåken Kånå ikkje fikk te, når ein plan planta seg i hovudet.. Eg fant frem lesebrillene og leste på denna tubå med sånn melis lim.. – Må varmes før bruk.. Leste eg lavt for meg sjøl..

” Det, kunne eg nå ikkje huska at Kånå hadde gjort, og slengte tubene oppi ei skål med kokvarmt vann, før eg begynte å fjerna restene av størkna fugemasse, på pepperkakehusdelene..

Itte ei god stund, va rønnå klar for å settast i sammen igjen, og eg tok ett lite øveblikk, før eg satte igang.. Ting må gjerast i rett rekkefølge, når man bygge hus, til og med pepperkakehus.. Eg forstod rimelig kjapt, koffår Kånå gjerna hadde slitt med limen, som hu ikkje hadde forvarma, for nå va den heilt perfekt å jobba med.. Og man måtte sjølsagt ta den siste biten på tårnet, itte at taket va kommen på, for ellers ville ikkje taket ha nåke fundament å kvila på.. Det va vel gjerna der Kånå hadde bomma, tenkte eg for meg sjøl, mens eg flirte litt  for meg sjøl.. Ett lite Jack Nicholson flir..

Taket te tårnhuset, det satte eg sammen før, og ikkje mens man satte det på, for ellers ville man jo aldri fått det te… Sånn som Kånå hadde gjort..

Elementært, tenkte eg igjen for meg sjøl, og flirte ein gang te.. Det va gjerna lika godt at Kånå hadde lagt seg, ellers kunne det fort blitt stygt, vil eg tru.. Te slutt, så stod ett flott og staut pepperkakehus ferdig, og eg stod stolt å kikka på mesterverket mitt.. Det slo meg, at om eg bare lot det stå sånn som detta, ville det nærmast bli som den gangen når eg med fandenskap i blikket, kjørte den gamle Chrysler’en rett opp bakken.. Itte at Kånå hadde klikka i vinkel, fordi hu ikkje kom opp den samme bakken.. Det va ikkje populært.. Hverken meir eller mindre..

” Så eg lot Rampenissen våras få ta skyldå, å satte mesterverket mitt på gulvet, foran hyllå der Rampenissen har flytta inn..

Med Rampenissen sittande innte huset, med limtubene i fanget.. Genialt, tenkte eg for meg sjøl.. Og gjekk å la meg.. Nå, ville det bli vanskelig for hu mor å la vreden for hennas mislykka prosjekt, ferdigstilla av Rampenissen, gå ut over meg..

Hennas harme øve at eg har fått te nåke hu måtte gi opp, ville vær problematisk å gi te kjenne for Kånå..

Og, når eg henta Mini’en i barnehage igår, va han meir eller mindre heilt i hundre..

– Pappa, ga både du å mamma opp.. Med pepperkakehuset.. Gjorde dåkke det.. !?? .. Masa han, fra første stund, når me kom ut i bilen..

– Ja, me fikk det jo ikkje te, så me ga vel opp ja.. Svara eg, med et smil..

– Men Pappa, rampenissen.. Han ga ikkje opp.. For han har gjort det ferdig, faktisk.. Fortsatte Mini’en, med stor iver i stemmen..

– Han har fiksa heeeeeila huset han.. Faktisk.. Rampenissen, han gir aldri opp.. Sa han, godt fornøyd med å stadfesta at rampenissen, han va meir standhaftig, enn hans foreldre.. Heilt klart..

Kånå.. Hu sa ikkje så mye når eg kom heim, anna enn å senda meg ett nåke merkelig blikk, som oste av mild irritasjon, bak om ett mildt smil..

Tross alt.. Så hadde jo rampenissen ordna opp for hu, så sint kunne hu jo ikkje vær..

Ikkje litt eingang..

Men, ein smule irritert !!?.. Joda, det lå nok utvilsomt ein aura av mild irritasjon, øve hennas oppsyn..

😉😉😁😁😄😄