Lille Juleaften, viltre Barn og ein uventa Sangfugl..

Me e to dagar inn i julaferien og allerede har ragnarok regjert i heimen, både tidlig og seint.. Det e Litla Juleaftå, Grevinnen og Hovmesteren har rulla øve skjermen og me sitte som nåken slakt i sofaen, eg og Kånå.. Alt e som normalt, med andre ord.. Småfolket, som har vært i toppform dei siste dagane, dei slokna før de traff putå ikveld, itte nest siste kapittel va lest, av Snøsøsteren.. Det gikk nåke bedre idag, enn igår, med julekalender lesingen våras.. Då eg med fare for å gjenta meg sjøl igjen, va ett gripande kapittel igår, med Julian og Hedvig i hovedrollene.. Eg har prøvd å ikkje røpa nåke særlig, fra denne fantastiske bokå, men hjølpe meg..

Tørkepapir blir nok obligatorisk ekstrautstyr, når me neste år rigga oss te første Desember.. Det e høg emosjonell berg og dalbane faktor, i denna historien.. Heilt klart..

Dagen i dag, på sjølvaste Litla Juleaftå, den starta som den som oftast starta her i heimen når det helg, med ein spinnvill røyskatt på tokt i midten.. Som med alle midler forsøke å få ein av oss foreldre, te å stå opp, og som regel ende opp med ein stakkars Fatter’n som ledsager, opp trappene te stugo.. Men, hjølpe meg.. Det e heilt greit, egentlig.. Kånå tar baugen om morgenen nærmast heila året, så at eg må te pers i helgene, det e nok ikkje meir enn mildt rettferdig.. Og eg lika jo å stå med fjotten, sjøl om det gjerna høyrast dramatisk ut, somme ganger.. Men, det ska vel gjerna vær sånt i ein massebarnsfamilie, litt dramatisk liksom, nåke anna ville jo vært kjedelig..

 

” Og ingenting e meir tilfredstillande, enn å få ei utkvilt Kånå, som te slutt komme tuslande opp trappå, itte endt skjønnhetssøvn, strengt tatt..

 

Det va ikkje nåke unntak idag heller, kor Kånå te slutt kom ruslande opp trappå, trylla frem ein nydelig frokost før hu slokna på sofaen, igjen.. Hu har godt sovehjerta hu der Kånå mi, men hu har nok fortjent det.. Hu hadde nevnt nåke om at me sko kjøra opp på Amanda Senteret idag, før hu koksa på sofaen, så eg tenkte at kanskje hu glemte det ut, om hu fikk sova litt te.. Eg ska ikkje vær verre enn å innrømma, at ein tur på kjøpesenter absolutt ikkje stod øverst på mi “to do” lista idag, heller tvert imot.. Eg kunne glatt kosa meg her i heimen, resten av dagen, sjøl om eg gjerna såg at Flokken trengte ein luftetur, mildt sagt..

Der de styra på med hyttebygging av sofaputer, paraplyer og tepper, te den store gullmedaljen.. Me har jo egentlig lagt ner veto, mot sånt nåke oppe i stugo, men det va jo Litla Juleaftå.. Litt må de få ta seg ut, syns eg..

Men, Kånå hadde hverken glemt det ut, eller unnlatt å observera min avmakt mot ett kjøpesenter besøk.. Så istedet for å la meg få sjansen te å argumentera imot, tok hu dilemmaet i nakken, og gjorde kort prosess med heile saken.. Kidsa sko luftast, eg sko vær med og sånn blei det med den saken.. Eg fikk ikkje komma te ordet eingang, der Kånå tok drepen på alle mine motargument, i ein alle tiders motivasjons tale, som sjølvaste Barack Obama ville misunt na.. Alle mine planlagte argument, blei skutt i filler med ei mitraljøse av gode årsaker, og Fatter’n rusla te slutt slukøra ut i bilen, og satte kursen mot Amanda..

 

” Kånå har heilt klart lært sin kjære mann å kjenna itte mange år sammen, på livets landevei, og va nok fullt klar øve ka som ville komma, og hadde heilt klart ein slagplan klar..

 

Me parkerte utenfor Amanda og gjekk inn i samla flokk, det sko væra et slags show der idag, som Kånå hadde tenkt ville gjør dagen nåke kortare for Flokken.. Egentlig, så ville det jo gjør det lettare for oss foreldre og, men det e ikkje alltid så lett å innse det, når man sitte godt planta i den sedvanlige sofakroken sin, med ein god kopp kaffi.. Men, Kånå hadde gitt klar beskjed om at det fantes kaffi, oppe på Amanda Senteret og, som me kunne kosa oss med, mens ungane kikka på showet.. Så, itte litt kikking rundtomkringfallera i butikkane, rigga me oss te på ein kafe, lika ved der showet sko vær.. Kånå kjøpte kaffi, is og ein liten godbit, mens dei to minste gikk å satte seg foran scenen..

Mot all formodning, så blei det i skikkelig kosestund, kor eg rett og slett fant litt roen, sjøl om eg satt på ett kjøpesenter fullstappa med travle mennesker, som ilte rundt i siste liten..

Plutselig, så sperra Kånå augene opp som to kulerunde julatrekuler, og kikka med vantro blikk på meg.. Eg kjente ingen alarmar som gikk av, og forstod egentlig lite av Kånå sine grimaser.. Før ein velkjent stemme runga øve høytalerane.. – Maximilian, hette eg.. – Maximilian ja, og ka ska du gjør da, synga eller fortella ein vits.. Spurte konferansieren, te detta showet.. Og eg satte det samma blikket som Kånå hadde satt i meg, tebake te hu.. Mini’en, fryktløs som han e, hadde meldt seg frivillig te å synga ein sang oppe på scenen, uten at me foreldre hadde fått det med oss.. Tjera vena meg.. Snakka deg om å bli tatt på sengå..

 

” Fjotten stod stolt som ein hane oppe på scenen, og nappa te seg mikrofonen fra konferansieren, så snart han fikk sjansen.. Og satte igang med “Bæ bæ, lille lam” ..

 

Herreguuud.. Den guten e jaggu meg ikkje sanne, der han sang i vei og vaia fra sida te sida, med ein selvfølge uten like.. Som om detta va nåke han gjorde kvar dag.. Både eg og Kånå spratt opp, for å foreviga detta øyeblikket, på våre respektive smart telefoner.. Har du Snapchat, så kan du sjekka ut karen på Snap kontoen te bloggen, med brukernavn Gikkbareiboden.. Teksten blei glemt litt ut, det kunne gjerna vært nåke tydeligere men Gudhjølpe meg og Herrens trofaste Hærskare.. Bare det å tørra å melda seg, sånn på sparket, te å jogga opp på scenen og synga.. Med ein skokk med mennesker som hadde rigga seg te, rundt scenen..

Eg gikk jo å grua meg i nesten ett halvt år, før eg sko opptre på bLEST litteratur Festival, kor eg klarte å rota meg inn i å avholda ett slags Stand up show..

Eldstemann og Litlajentå stod bare å måpa, øve karen som stod oppe på scenen, mens me stod å filma som om me va hans største fans.. Som me jo forsåvidt e.. Når han va ferdig så fikk han premie, og kom løpande te bordet våras, for å visa frem ka han vant.. Uten å visa så mye som ett fnugg av frykt, for ka han nettopp hadde gjort.. Eg har nesten ikkje ord, for kor mye den karen der kan overraska altså, i ein ellers travel hverdag.. Og idag toppa Mini’en rett og slett heila kakå.. Mildt sagt.. Han elske jo å synga, men at han sko vær så fryktløs og tøff, det hadde eg ikkje trudd, hverken eg eller Kånå..

 

” Me spiste opp is og godbiter, drakk opp kaffien før me bestemte oss for å kjøra heim.. Det va forsåvidt nok overraskelser for ein dag, detta her..

 

Jaja, kanskje har me ein kommande entertainer i heimen, som kanskje trør frem i lyset om nåken år.. Eg blir ikkje overraska øve det, itte dagens eskapader fra den kanten.. Men, itte me hadde spist middag og va på vei bort i sofaen, for å spilla ett spill sammen, så slengte Han i Midten et blikk bort på hyllå te Rampenissen.. Han hadde itte Mini’en si meining gjerna ikkje gjort nok inatt, når han “bare” hadde tatt nåken egg, å strødd O’boy oppå de.. – De har blitt te sjokolade egg.. !! Kauka Han i Midten forbløffa te.. Mini’en nappa te seg ein stol, å klatra opp for å sjekka.. Han trudde ikkje heilt på Han i Midten.. Han har blitt lurt av den karen før..

Reaksjonen, den har dåkke gjerna allerede sett, i forrige innlegg her på Facebook siden, eller på Instagram kontoen.. @jeggikkbareibodenentur .. Om ikkje, så legg oss gjerna te, eg har fått litt svingen på Instagram nå..

Mini’en, han har virkelig lagt sin elsk på denna her Rampenissen, her i heimen, gjennom adventstiden.. Eg hadde egentlig ikkje tenkt å gjør så mye ut av det, men liksom la det vær ei greia me gjorde for kidsa, og hadde for oss sjøl.. Men, så la eg ut stuntet med kjøkkenstolane te Kånå, på Instagram og Facebook, og så hadde me det gåande.. Himmel og hav.. Langt øve 300 stykk trykka liker på innlegget, og Mini’en va solgt.. Iveren og gleden øve ka denna “krabaten” hadde funnet på, den ligge jaggu meg tjukt utanpå guten, der han jogga opp i stugo, for å sjekka ka villnissen har funnet på, kvar dag.. Som oftast ittefulgt av ett – Herreduuuud.. 

 

Men.. Nå e snart adventstiden over.. I morgen e det juleaftå, og eg trur Rampenissen ska få seg ein velfortjent kvil, før han gjerna dukka opp igjen, te neste år.. Ei herlig førjulstid, den e snart over..

Og det e ikkje så mye meir å sei, egentlig.. Anna enn God Jul, gjerna..

Så, Folkens.. Kos dåkke glugg ihjel imårå, spis med måte og nyt dagen sammen med familie og venner.. Her komme ett rungande GOD JUL fra oss, te alle dåkke der ute.. Som leser om vår livlige hverdag..  🙂

 

God Morgen, Folkens..

Forsåvidt ett arkivbilde.. 😉

 

Eg vakna idag morgens.. Nei.. Eg vakna inatt, av ein sprellemann som kom jumpande inn i midten, mildt panisk og nåke oppskjørta, fordi Rampenissen hadde blitt observert inne på rommet hans.. Uten tvil, ein meget oppkonstruert og godt planlagt unnskyldning, for å komma inn i midten te mor og far.. All den tid me brukte før leggetid igår, på å få innprenta i hjernebarken te Mini’en, at han sko sova i si egen seng heilt te morgenen.. Den hadde vært forgjeves.. For Mini’en har heilt klart lagt ein plan, på kossen han kunne få innpass te sin sedvanlige plass, i vår seng.. Nemlig liggande i midten som ein røyskatt på speed, som holde Fatter’n våken, resten av nattå..

Kvar gang, når eg nesten hadde falt inn i søvnens lune favn, så snudde den fjotten på seg.. Ein arm kom gjerna slengande og traff Fatter’n midt i snyteskaftet, eller gjerne kom ein fot trødd rett i solar plexus..

Det e nærmast komplett umulig å få ei god natt sammenhengande søvn, når man har denna apekatten liggande i midten.. Ikkje kunne me bæra han inn heller, får då va det full krise og ei høylytt jamring, om at rampenissen va inn på rommet hans.. Hjølpe meg.. Eg kunne jo sagt at det faktisk va Rampenissane han forsåvidt kom inn te, og at han ihvertfall ikkje va inne på rommet hans.. Men, eg hadde neppe blitt trudd.. Mini’en har trykka villnissen te sitt bryst, og e 110 % sikker på at det e han som styra på, her i heimen.. Forresten, så har han plutselig trødd seg øve på mi sia, når han komme inn, istedet for på Kånå si, som han har pleid å gjør tidligare..

 

” Mon tro om ikkje Kånå har ein finger med i spillet her, at hu rett og slett har manipulert småtrollet, te å la det gå ut over Fatter’n istedet for hu.. Det hadde ikkje forundra meg..

 

Jaja.. Det har omsider blitt julaferie her i heimen, og me står foran ei begivenhetsrik tid, det e ihvertfall heilt sikkert.. Idag, så ska eg og Eldstemann få tatt skalpen.. Me ser ut som to høysåter, begge to.. Eller lykketroll.. Og Kånå har lagt ner veto, at om ikkje me klippa oss, så kunne me bare holda oss heima på jul..

Så nå e det snart avgårde te frisøren, og sjølsagt har me ikkje ordna oss med time, nåken plass.. Så det blir vel dei her galningane som har sånn “sydenklipp”, ner i byen..

Der e det jo på ein måte 50-50 sjans, for om det blir ein nåkenlunde ok frisyre, ut av det.. Men, det e Kånå som sende oss ner der, så då får hu bare væra fornøyd med resultatet.. Hverken meir eller mindre.. Det e jo uansett bare hår det e snakk om, det vokse jo ut igjen, før eller seinare.. Og har me max uflaks, så blir det jo sikkert nåken julabilder, som heilt klart skrive seg inn i historien..

 

Ha ein fantastisk lørdag, folkens.. Og nå vil eg tru det blir litt action, her inne på bloggen..

Sånne høytider som detta, det e jo som skapt for litt fullkomment familiekaos, fra ein anna verden.. Vil eg tru.. =D

 

Julaferie, pynting av Tre og Familien Vandrende Kaos…

 

Nå nærma det seg med stormskritt julaferie, og eg kjenne litt på følelsen, at eg både glede og grue meg litt.. Eg gruglede meg.. Nett som Petra og Karsten, i barnebøkene, før de ska begynna i barnehagen.. Me har fått fri i romjulen i år for første gang på mangfoldige år, men eg vett ikkje heilt kor smart det e, på ein merksnodig måte.. Det har jo vært litt ok det å komma seg ut av heimen litt, itte nåken intense dager med julafeiring, selskaper og lignande.. Men, så kjennes det nydelig ut å vita at man ikkje ska på jobb igjen, før te neste år.. Men, så kjenne eg litt på det at det e litt skremmande, det å vita at man ska tilbringa nesten halvanna uka, sammen med Familien Vandrende Kaos..

Halvanna uka med potensielle kruttønner som høg på livet, julå og sannsynligvis kjekke gaver, heilt klart vil gå amok ein eller anna gang, i løpet av denna tidå..

Flokken og Kånå e som gamle udetonerte granater som ligge skjult i jordsmonnet, itte diverse verdenskriger, og bare venta på ein mulighet te å få lov te å gå av.. Men, tjera vena meg.. Eg vett jo at det blir mange fine øyeblikk og, som vil manifistera seg i hjernebarken for mange år fremover, som med julesokken på morgenen på juleaftå.. Ein pose med flybensin, som garantert vil setta fyr på ein flokk ungar, og virkelig kickstarta julå.. Eg foreslo for Kånå at me kunne jo pakka inn sånne minigulerøtter, litt sukkererter og andre sunne alternativer, oppi dei her snopeposene, istedefor “flybensinen”..

 

” Det ville jo vært et ubetalelig syn å sjå Flokken rota fram julasokkene, også finne de bare grønnsaker oppi.. Jøje meg, det ville nok vært ett definerende øyeblikk, i vår tid som foreldre, ja..

 

Det versta e jo at Kånå faktisk satt å tenkte litt på det, før hu liksom rista det av seg, og sa at nei, så fæle foreldre vil me ikkje vær.. Og hu har jo heilt rett.. Hjølpe meg.. Eg vett jo det eg og.. Det høyre jo liksom med te julå det å få litt snop om morgenen, te å kosa seg med mens me kikka litt på Donald & co, spille litt Uno eller andre koselige ting man kan gjør sammen, som familie.. Eg gleda meg ihvertfall halvt ihjel te avslutningen av Snøsøsteren, bokå me lese her i heimen som ein alternativ julakalender.. For den tok ein uventa vending her igår, eller egentlig i forgårs, men me måtte ta to kapitler igår, siden kidsa va litt lenge oppe, den dagen..

Eg har hatt ein liten følelse av at det va nåke spennande som kom te å skje lika rundt hjørna, i dei siste kapitlene.. Og bokå skuffa virkelig ikkje..

Dei to minste satt som klistra innte meg, når spenningen begynte å dra seg te igår, og når avsløringen kom høyrte me alle ett høylytt gisp, ute fra vaskerommet.. – Åhh.. Ed trur det va Rampenissen.. Sa Mini’en, og kikka vaktsomt ut i gangen.. På barnaskolen så hadde me ei lærerinna som leste Mio min Mio for oss, med ein innlevelse som fikk oss ungar, te å sitta som forheksa, mens me lytta intenst te kvart eit ord hu leste.. Eg har forsøkt å gjera det samma, for småfolket, nå når me lese Snøsøsteren.. Det virka uten eit fnugg av tvil på Kånå, ihvertfall.. Men, eg merka at dei små plutselig begynne å følga ekstra med, når det gjerna drar seg te, med litt spenning..

 

” Då slutta de å tutla med det gjerna gjør, mens Fatter’n lese, de krype litt sånn ubemerkelig nærmare og sitte lika stille som ein katt, som gjerna væra ett eller anna i luftå..

 

Og det begynne virkelig å dra seg te nå, i denna fantastiska bokå te Maja Lunde, som har bergfesta både meg, småfolket og “Rampenissen” ute på vaskerommet.. Kjekkare julakalender trur eg ikkje me har hatt i heimen, siden Flokken kikka på Jul i Blåfjell, for første gang.. Eller siden eg for første gang såg Skomakergata med skomaker Andersen og Tøflus.. Me prøvde oss på den ett år med Flokken, itte me kjøpte den på dvd, men det e bare å innsjå at teknologien og kvaliteten på barne-tv, den har kommen langt siden den gang..

De datt av lasset ganske tidlig i første episode, og det va jaggu ikkje lett å få de foran tv’en, te dei neste.. Sjette eller rundt sjuende episode, så ga me opp..

Egentlig ett godt eksempel på at det me foreldre den gangen såg på som ein fantastisk tradisjon, gjerna ikkje fungere lika godt i nåtiden.. Og som eg va inne på i ett tidligare innlegg, her i adventstiden, så e det viktig å gjerna laga nye tradisjoner, for våras egne barn.. Hverken meir eller mindre.. Man må følga med i tiden, på ein måte.. Og det trur eg jaggu meg at har funnet, med Snøsøsteren, der småfolket har latt seg fengsla av denna fantastiske historien, sammen med oss voksne.. Jauda, men sånn ellers, så har me faktisk brutt ein anna tradisjon me har hatt, i mangfoldige år, nettopp detta med å pynta julatreet på litla juleaften..

 

” I år så maste småfolket sånn på når julatreet sko komma opp, siden mange andre, allerede hadde fått det opp, og pynta det te den store gullmedaljen..

 

Jøje meg altså, nåken flenge jo opp treet allerede 1 Desember, men det synast eg e nåke tidlig.. Men, tredje søndag i advent så stod julatreet ferdig pynta, heima i vår stua og.. Hverken for tidlig, eller for seint, synast eg.. Sjøl om det alltid har vært litt av kosen på litla juleaftå, det å pynta treet før Hovmesteren og Grevinnen.. Litlajentå tok oppgaven som julatresjef på strak arm, der hu svinsa rundt og hengte opp kuler og engler, retta litt på det Mini’en hengte opp og flytta litt diskre, på det dei to eldste slengte på treet.. Hu e luren den der jentå, og vett det gjerna ikkje e smart å gjør sånt nåke, når f.eks Han i Midten får det med seg..

Men, pynten ska jo ikkje henga i hytt og pine, det må væra ein viss symmetri øve det, det har til og med Litlajentå fått med seg.. Der hu tok ett par tre kuler Han i Midten hadde hengt opp, og flytta de litt rundtomkring på treet..

Han i Midten va mest opptatt av kim så sko henga opp stjernå på toppen, så Litlajentå sitt stunt, det forsåvidt ubemerka hen.. Og igår, så baka me pepperkaker for fulle mugger i heimen, Litlajentå hadde ei venninna på besøk, mens Mini’en va på besøk hos ein kompis.. Så jentene baka og pynta først, før Mini’en og dei to eldste tok øve ittepå.. Så nå begynne me vel å nærma oss klar te jul, vil eg tru.. Det e bare kromkakebakingå te Fatter’n som gjenstår, men det får me ta te helgå, tenkje eg..

 

Så, ha ein strålande dag, Folkens.. Og kos dåkke dei siste dagane på jobb.. Nå e det snart høytid, for familieforviklingar på høgt nivå, i dei fleste hjem i Norges langstrakte land..

Eg tvila på at det bare e me som står foran ei tid, med hemningsløs galskap, og kaos fra ein anna verden.. Heilt klart.. 😁😁😃😃

Nå har Rampenissen tatt Kakå, bokstavlig talt…

 

Mini’en kom luskande inn i loppekassen våras, og jumpa opp i midten, eg slengte dynå øve krabaten med ein gang.. For den fjotten hadde jo lagt ut i barnehagen, at årsaken te at han va blitt forkjøla, det va fordi Pappa ikkje delte nok dyna med ham.. Tjera vena meg, vett du.. Så det va vel  best å holda Mini’en varm, så eg ikkje fikk skyldå fleire ganger.. Han sovna faktisk ganske kjapt idag, og lå forsåvidt å slumra te klokkå halv sju, før han begynte å masa om Kånå sin telefon.. Eg va fortsatt halveis inne i drømmeland, men fikk med meg det evinnelige maset hans, heilt te Kånå ga itte og fant den frem te masekoppen..

Neste gang guten fikk ett akutt maseanfall, så va det meg det gikk utover.. Det va på tide å stå opp, åpna kalender og sjekka ka Rampenissen hadde funnet på..

Me lot alvedronningen få sengå for seg sjøl, og Mini’en jogga ut på rommet sitt der han fant kalenderen sin, mens eg satte meg på rammå.. Det va ennå ein forholdsvis vennlig morgen, og ikkje ein sånn spiss som nærmast klore augene ut av deg.. Ein mjuk morgen som høflig tok oss inn i dagen.. Mini’en åpna kalenderen, mens eg tømte tanken før me sammen rusla opp trappå.. Det e ett herligt skue når Mini’en komme opp trappå, og kikka ikring seg, på jakt itte ka Rampenissen har funnet på.. Somme dagar så løpe han rett opp, og kauka ut ett eller anna.. Andre dagar som idag, så lista han seg forsiktig opp dei siste trinnene, som om han e litt bekymra, øve ka Villnissen har funnet på..

 

” Først, så såg det ut som om Rampenissen hadde tatt seg ein kviledag, og eg pusta letta ut.. Det har jaggu meg vært arbeid, å rydda opp itte mange av påfunnene hans, mildt sagt..

 

Så oppdaga me det.. Kakeboksen som Fatter’n hadde fullt opp igår, den stod under hyllå der Rampenissen har flytta inn.. Lokket lå fint inn te boksen.. Mini’en kikka på meg, og eg kikka på Mini’en.. Eit kaldt gufs kom over meg.. Mini’en som hadde begynt å legga sammen puslebitane, lista seg bort te kakeboksen og kikka oppi.. – Herreduuuuud, han har spist opp ALLE kakemennene, faktisk.. Det e bare nåken smular igjen, pappa.. Utbrøyt han, mildt sjokkert.. Gudhjølpe meg, og Herrens trofaste Hærskare.. For all del, det e andre “rampenisser” i heimen, som har klart akkurat den bragden før, men gjerna ikkje dagen itte boksen e fullt opp..

 

 

Eg kan ikkje anna enn å sei, som han her figuren te Rune Bjerga, som sannsynligvis e inspirert fra Karmøy.. – Kan dåkke tenka dåkke.. !!??.. 

Her tok Fatter’n ansvar igår, når både Kånå og Flokken rømte heimen, og stod i mangfoldige timar med baksten.. Så tar den fjotten av ein Rampenisse, og gumla i seg heile boksen, i løpet av nattå.. – Han har jo ikkje fått tjukke mage eingang.. Kauka Mini’en ut, og hadde heilt klart rekna ut volumet på boksen, men og sett den lille Villnissen, som fortsatt såg unektelig slank og nett ut, der nere i boksen.. Hjølpe meg, og eg som hadde gleda meg te ein liten “cowboyfrokost” idag, med ein god kopp kaffi og ett par kakemenn attåt.. Kanskje litt meir.. Også har denna forbaska Rampenissen forsyne meg, spist opp alt sammen..

 

” Tjera vena meg, altså.. Det finnes ikkje rettferdighet igjen, her i verden, når man blir frarøva den herlige stundå, ein søndagsmorgen.. Itte ett bake kakemenn bonanza uten like, dagen før..

 

Eg sendte nåken iltre tankar, te den personen som muligens hadde kviskra Rampenissen i øyra, og nå lå og lo for seg sjøl, nere i loppekassen.. Som heilt klart visste om Fatter’n sin forkjærlighet te kakemenn, og som nå hadde gjort den perfekte rampestreken.. Som på mange måtar satte Fatter’n i sjakk matt.. Eg kunne jo liksom ikkje gå på leit itte kakemennene heller.. Dei hadde jo Rampenissen angivelig spist opp.. Eg vett ikkje, men på mange måtar så har vel gjerna Karma innhenta ein Fatter’n, som muligens har inspirert Villnissen, te fleire halsbrekkande stunt, den sista tidå..

Det blir vel ei tutta som komme ruslande opp trappå idag, med skadefryd malt øve heila andletet.. Og som godta seg øve sin “lille” spøk, som ikkje bare va for Flokken, men og ein kakemenn glad Fatter’n..

Jaja.. Eg får ta det som ein mann, og håpa det e rom for litt kakemenn spising, seinare idag.. Det må jo vær det.. Ellers, så har det vært ein morgen av sjeldent kaliber, her i heimen idag.. Epoken med når Mini’en kom luskande inn i loppekassen, og først lå der i midten som ei sørlandssnekka på vei ut fjorden, før han slo inn afterburneren og spant rundt i sengå, som ein røyskatt på speed.. Den e heldigvis over.. Og idag, itte sjokket øve kakemennene hadde lagt seg, så satt Mini’en og Han i Midten og spilte ett spill sammen på gulvet, i fred og fordragelighet.. Eg holdt nesten på å få hjerteinfarkt, men måtte jo bare gjør som det snøa..

 

Mini’en og Han i Midten kosa seg, med ett spill..
Litlajentå og Han i Midten spille Uno…

 

” Uansett kor kjekt man som forelder synast det e, at kidsa finne på ting sammen, så må man for all del aldri gi det te kjenne.. Då kan man ta fanden på, at leken kjapt går øve alle støvelskaft..

 

Det e ein kunst av astronomiske dimensjonar, det å klara å ignorera kidsa, når de endelig kosa seg sammen, i frydefull og harmonisk lek.. Og heller la gleden spre seg på innsiden, istedet for på utsiden, sånn at kidsa ikkje merka sine fornøyde foreldre.. For e det nåke kidsa lukta lika godt som snop i kjøkkenskapet, så e det fornøyde foredre som nyte ett øyeblikk, av idyll og fullkommen harmoni i heimen.. Då e det nærmast garantert om man uforvarande gir uttrykk for sin nytelse av øyeblikket, at kidsa rotta seg sammen.. Og lar ragnarok igjen skylla øve heimen, som ein tsunami av ramp, fantaskap og sjau.. Uten unntak..

Tro meg, eg vil meir eller mindre sei at eg vett ka eg snakka om, akkurat når det gjelde denna saken.. Der eg meir enn ein gang, har gått i fellå, men med tidens løp har lært meg kunsten med ignorering, te rett tid..

Sjøl om man aldri så mye, ønska å la sin beundring gis te kjenne, øve barn som overraske.. Hverken meir eller mindre.. Så idag, har eg kosa meg i sofaen og latt Flokken ta seg ut, uten dei heilt store konfliktane.. Sjølsagt, så har det vært nåken episoder, som uten ett strengt blikk fra Fatter’n, raskt kunne utarta seg.. Men, alt i alt, så har det vært ein meget god morgen.. Om man ser bort ifra denna hersens Rampenissen.. På toppen av alt, så e det tredje søndag i advent idag, og kun ei intens og strabasiøs jobbuka står igjen, før me tar ut julaferie her i heimen.. Gudhjølpe meg, ka eg gleda meg te litt grenseløs julafeiring, kos med kidsa og alt som følge med..

 

” Sjøl om eg e fullt klar øve, at når det igjen stunder mot jobb, itte julaferien, så kan eg heilt klart ikkje komma meg raskt nok tebake på jobb..

 

Så, nyt denna tredje søndagen i advent, Folkens.. Nå e det jaggu meg ikkje lenge igjen, før litt uhemma og hemningsløs julefering står foran oss..

Og har man nåken ærend igjen, så e det nok på tide å få de gjort, raskare enn svint..

Denna ukå komme garantert te å fly avgårde, som ett jagarfly på tokt med jetmotoren på full guffe.. Eg trur, me nesten e i boks her i heimen, men kjenne eg oss rett, har me definitivt glemt, ett eller anna..

Ha ein fantastisk søndag, Folkens..

 

 

Småfolket, Fatter’n og ein Sniklyttar på Vaskerommet…

Illustrasjon : Lisa Aisato

 

Me lese som mange gjerna har fått med seg, Snøsøsteren her i heimen for tiden, som ein alternativ Julakalender i år.. Litt fordi Kånå falt pladask for denna bokå, eller ihvertfall bildene, bokå trur eg neppe hu komme te å lesa.. Men, hu e fryktelig flink te å sniklytta, når eg lese for småfolket om kvelden, denna her Kånå mi.. Der hu svinsa rundt nere i gangen, og liksom har masse som må gjerast, akkurat når me lese bok.. Eg lese litt ekstra høgt, eg då.. Sånn at eg vett Kånå får det med seg og.. Det e jo tross alt snart jul.. Sjølsagt ska Kånå, som e så inni granskauen glad i jul, få lov te å høyra på oss.. Hjølpe meg..

Eg e ikkje vanskelige eg og kan Kånå som forsåvidt kjøpte bokå, få litt glede av høgtlesingå mi for småfolket, så ska hu jo få lov te det.. Og for dei som har tenkt å lesa bokå, så komme det gjerna nåken få spoilere her..

Det har virkelig vært trivelig og koselig lesning, der me har blitt kjent med Julian, Hedvig og nå i dei siste to kapitlene Henrik, ein eldre mann som drive et lite trykkeri.. Men, det sista kapittelet, som me leste ikveld.. Det va jaggu meg ein liten utfordring, både for Fatter’n, småfolket og sniklyttaren ute i gangen.. Når eg skrive at det har vært ei trivelig og koselig bok å lesa, så har det allikavel vært ein litt dyster bakgrunns stemning, i og med at Julian hadde ei søster som døde.. Og lever med ein familie, som gjerna ikkje heilt har kommen seg itte sjokket, av søsteren hans sin død.. Men, det har på ein måte ikkje vært så mye i fokus, før i detta kapittelet.. Kapittel nr 14..

 

” For i detta kapittelet fortelle Julian om søsteren sin død, te Hedvig, itte at Julian har konfrontert Hedvig, om nåke anna.. Og på ein måte føle han at Hedvig e den rette, te å åpna seg litt te..

 

Illustrasjon : Lisa Aisato

 

Mini’en satt og fulgte med, mens augene blei nåke blanke, itte kvart som kapittelet skred fram.. Litlajentå, som gjerna sitte å tutla med ett eller anna, mens me lese, krøyp plutselig inn i armkroken te Fatter’n.. Lydane fra Kånå sine sysler, hadde stilna ute på vaskerommet, og Fatter’n sleit litt med stemmen.. Søsteren te Julian, som hette Juni, hadde vært ei skikkelig gladjenta, men plutselig uten at man fant årsaken, hadde Juni visnet hen, og fått ein sterk tristhet over seg.. Som te slutt førte te sykehusinnleggelse, kor Juni fikk lungebetennelse og døde.. Alle sa at det ikkje ville skje, men allikavel skjedde det..

Det blei ein rørande slutt på kapittelet, uten at eg ska røpa for mye, men kanskje har eg vel allerede gjort det.. Det fantes ikkje ett tørt auga, i heile 1 etasjen våras. og eg syntes eg høyrte ett hikst, fra vaskerommet..

Mini’en va rimelig spak når me va ferdig å lesa idag, og Litlajentå sprang kjapt inn på rommet sitt, før hu lukka dørå.. Eg kjente litt på ein påtrengande bedrøvelig følelse sjøl, som eg ikkje har kjent på mange år.. Ikkje siden Farmor døde.. På ein måte, så mista eg vel Farmor to ganger.. Først te alzheimer, så te døden, mange år seinare.. Eg va ikkje så flink te å besøka Farmor, itte hu flytta i omsorgsbolig.. I ittetid, så har eg tenkt at det va dumt av meg, men eg ville huska Farmor sånn som hu va, før hu blei sjuk.. Det va ett valg eg tok, og det kan eg ikkje anna enn stå for.. Man får ikkje gjort nåke, med det som har vært.. Sånn e det bare..

 

” Eg sa natti te Mini’en som va unormalt stille ikveld, han hadde vel fått litt å tenka på.. Kånå hadde gått inn te Litlajentå, og eg høyrte de sang ein sang..

 

Eg synast det e fint at ei sånn bok, som rett og slett e for alle, gjerna tar føre seg litt triste ting.. Sjøl om det e ei julabok.. Både me voksne og dei små har godt av å lesa om at livet kan væra skjørt, og at man aldri vett ka som kan skje rundt neste sving.. På livets landevei.. Hjølpe meg.. Det blei visst et djupt innlegg detta her, men det va ett vakkert kapittel me leste ikveld, som satte sine spor..

Maja Lunde har skrevet ei nydelig litå bok, og illustrasjonene te Lisa Aisato e herligt levande.. Det e nesten som eg ser litt av Litlajentå, i nåken av tegningane av Hedvig..

 

Illustrasjon : Lisa Aisato

 

Det har vært kveldar kor eg nesten har tatt bokå med meg opp, bare for å lesa videre, så eg får vita ka som skjer videre.. Spesielt igår, så røyk eg nesten på ein smell, men eg klarte å holda meg.. Eg kan absolutt ikkje sei, at me angra på at me valgte detta, som Julekalender for småfolket i heimen, i år.. Istedet for å se på ein av dei som går på tv..

For ungane ser ut te å storkosa seg, sammen med Fatter’n og sniklyttaren ute på vaskerommet, eller i gangen.. Det å lesa ei bok i advents tiden, det va rett og slett ein genial ide, fra Kånå.. Den ska hu jaggu meg ha..

 

Men, nå e det nesten kveld her i heimen, men for mangen e det snart frokost, når dåkke lese detta.. Uansett.. Ha ei riktig god helg, Folkens.. =D

 

Har Rampenissen ett skjult Budskap..!!?

 

Itte gårsdagen øvehaling fra Kånå, tok eg ein liten alvorsprat med denna her viltre krabaten, som gjør livet surt for Kånå.. Me klarte å vri oss unna Boden igår, men kun med ett lite hårsbredd av margin.. Det va ein avgjørande fotballkamp, som absolutt måtte sjåast.. Og igår hadde denna her “vill”nissen satt heile seansen, på spill, men litt godsnakking med den ubestridte Herskerinnen i heimen, så fikk me dispensasjon te å sjå kampen.. Med et ultimatum om å gjerna dempa rampestrekane, ett lite hakk..

Og nåke motvillig, blei me enige om ett par dagers mild våpenhvile.. Det va alt Rampenissen hadde å tilby..

Eg nevnte og for denna fjotten, at han kanskje kunne forsøka å gjør ting, som kunne bringa frem litt ettertanke, i ei strabasiøs førjulstid.. Setta ting litt i perspektiv, på ein måte.. Og ikkje bare gjør sånne ting, som satte meg i ett dårlig lys, øvefor Kånå.. Hu har jo fått ein slags vrangforestilling, om at eg har ein fing med i spillet her.. Tjera vena meg.. Kånå, som e så glad i julå, hu har ikkje heilt troen på at det e Rampenissen sine genuine påfunn.. Kan dåkke tenka dåkke..!!??..

 

” Så, når me vakna idag morgens, og rusla opp i stugo med Mini’en i fortroppen, som føyk opp trappå, som ett lyn..

 

Før han kauka ut ett forbausa – Herreduuuud.. Ka har du gjort nå da, Rampenissen.. Så fikk eg litt bange anelser, om fjotten hadde høyrt itte.. Rampenissen altså, ikkje Mini’en.. Mini’en elska jo alle dei her viltre påfunnene, te ein spinnvill Rampenisse.. Nåke som sjølsagt ikkje e så vanskelig å forstå, dei to e jo som sagt to alen av samma stykke, hverken meir eller mindre..

Eg runda hjørna på toppen av trappå, og så Mini’en som stod lett betenkt foran tv’en.. Det va gjerna ikkje så vanskelig å sjå koffår..

 

 

Rampenissen, han har heilt klart tatt te seg detta med å setta ting i perspektiv, sånn med tanke på førjulstiden.. Det va på ein måte enkelt å sjå.. Der han hadde murt inn tv’en, med deia her Gigi bloksene våras i papp, og stengt all mulighet for å kikka på barne-tv.. Mon tro om denna krabaten meina, at man gjerna kan gjør litt meir sammen nå i adventstidå, og gjerna la tv’en få kvila seg litt.. !!?? ..

Jøje meg, det va godt fotballkampen va igår, og ikkje idag, tenkte eg for meg sjøl..

Mens Mini’en stod nåke betutta foran mesterverket te Rampenissen, og kikka.. – Ed sko jo sjå på tv, ed.. Sa han, nåke muntert bedrøva.. Flaks i uflaksen, så sko Mini’en sitta på med meg te barnehagen idag, siden han måtte komma litt tidligare idag.. De sko ut å hogga julatre, te å ha på avdelingen.. Så det gikk seg forsåvidt raskt te..

 

” Eg va litt imponert øve Rampenissen eg og.. Egentlig.. For, det va jaggu meg ett godt perspektiv, fjotten hadde funnet på..

Det med å gjerna skrua tv’en litt av, og finna på ting sammen.. Nå når det stundar mot jul..

 

Han e nok ikkje bare full av ramp, denna her krabaten.. Somme ganger, så har han gjerna litt å melda og.. På ein merksnodig måte.. 😉

 

 

Småfolket, tradisjoner og Snøsøsteren..

 

Endelig, så va dei to minste i seng.. Klokkå tippa såvidt åtta ikveld, men det va mest fordi me måtte lesa to kapitler ikveld.. Det va klasseavslutning for Han i Midten igår, og me va å skøyta i ishallen.. Litlajentå va med, mens Mini’en kosa seg heima hos Mormor og Besse, derfor blei det ikkje tid te å lesa, før leggetid igår.. Eg kjenne forsåvidt på kroppen idag, at eg gjerna ikkje burde tatt sånn av på isen, som eg gjorde igår.. Men, det e som om eg blir ti år i hovudet igjen, når eg får skøyter unna beina, og trur eg e lika flink, som den gangen.. Så e man jo sjølsagt ikkje det.. Kidsa va jo tusen ganger bedre enn meg, og dei hadde jo knapt stått på skøyter før..

Det gikk seg te, itte ei litå stund.. Og eg brukte ein unnskyldning, med at eg va mest vant med langdistanse skøyter, og ikkje sånne korte hockeyskøyter..

Det va nesten som om minnene fra det islagte vannet, der eg vokste opp først i barndommen, bobla frem fra innerst i hjernebarken.. Der dei voksne hadde målt at isen va trygg, brukt snøskuffer te å laga skøytebane og lagt ut granbar te baneskille.. Så hadde me ein konkurranse mellom alle oss ungar der inne på Hundsnes, kor alle fikk diplom, men ingen vant over Yrkje gutane.. Det va som om de alltid hadde ett ekstra gir, og tok innersvingen på oss i svingane.. Det lugga alltid litt når eg sko inn i svingen, eller på vei ut igjen, eg klarte aldri å få ein heil sving te perfekt.. Mens Yrkje gutane, dei fløy inn og ut av svingane, grasiøse som nederlandske verdensmestre..

 

Uansett, kor mye bedre me va på langsidå, så skaut de fra oss som rakettar i svingane og sikra seg som regel seieren.. Me burde nok hatt ein bane med ekstra lange lengde sider, og pinnkorte svingar, sko me hatt ein sjangs..

 

Så gikk eg på langrenn når snøen kom, rundt og rundt, på ekrene hos hu farmor.. Mens eg fantaserte at eg va Oddvar Brå, i kamp med ein eller aen russer, målgang va alltid inn foran Farmor sitt hus.. Kanskje kikka hu ut stuevinduet, av og te, når eg kom stakande inn te seier før eg jubla hemningsløst og vilt..  Hjølpe meg, eg følte det va vinter i mangfoldige månader eg, når eg levde i min barndoms verden.. Nå te dags, så det jo gjerna tre-fire år mellom kvar gang ett vann fryse te, og e trygt nok te å skøyter på.. Og snø, det har man sjelden lengre enn i ei uka og to, den sista som oftast med dassblaut våt slaps/snø..

Så, eg må sei det va kjempekjekt å gå i ishallen, for å friska opp litt gamle kunstner.. Litlajentå og Han i Midten, dei gikk jo på skøyter som om de aldri hadde gjort nåke anna.. Litlajentå for første gang, Han i Midten har vært der to ganger, med denna..

Jøje meg, det va litt av ein avsporing, når det va nåke heilt anna eg hadde tenkt å ta føre meg, ikveld.. Det begynte vel med forklaringen på koffår me ikkje leste igår, og måtte ta to kapitler ikveld.. Også tok det litt av.. Men.. Kånå gikk te anskaffelse av Snøsøsteren før adventstidå, ei bok av Maja Lunde, som hu tenkte me sko lesa for småfolket, som ein slags julekalender.. Hu gleda seg jo ihjel, Kånå.. Te å lesa denna bokå.. Men, det va jo sjølsagt eg som endte opp som førstelesar, som forsåvidt e heilt greit det.. Det e vel ein kjensgjerning at eg heilt klart, e nåke meir glad i å lesa bøker, enn Kånå..

 

” Og for ei bok det har vært å lesa for småfolket, med fantastiske illustrasjoner, og ein historie som e morosam, spennande og så smått gripande..

 

Ein fortelling om Julian som har mista storesøster si, to foreldre som ikkje heilt e seg sjøl og ei spinnvill jenta som hette Hedvig.. Småfolket sitte som i transe, mens Fatter’n lese, og man kan nesten ta og føla på stemningen.. Ein kveld lese me på Mini’en sitt rom, den neste på Litlajentå sitt rom, og de passa skikkelig på kim sitt rom me ska på.. Kånå går å vimsa nere i gangen og liksom gjør ting og tang, men eg mistenke sterkt at hu luska rundt, for å sniklytta.. Og det e jo detta det handla om i ein familie, det å skapa sine egne tradisjoner og små øyeblikk, i tiden mot jul.. Laga minner for våre egne barn, istedet for å mimra om minnene me har, fra samme tid..

Og gjerna har ett ønske om at dei ska få oppleva, det me liksom minnast som ei koselig og god førjulstid.. Men, ikkje alt kan dras med inn i nåtiden, som me gjerna huska best, fra fortiden..

Ting forandre seg, og me foreldre e nødt te å gi slipp på noen gamle tradisjoner, for å tepassa oss og skapa nye, te våre egne barn.. Jul e først og fremst for dei små, sånn e det bare.. Det e for dei me laga te og finne på masse kjekke ting, både nå i førjulstidå, på juleaftå og i romjulå.. Som f.eks det å lesa denna bokå te Maja Lunde.. Me kunne sjølsagt sett på ein eller anna julekalender på tv, men då e man på ein måte litt bunden, te klokkeslettet den går.. Også har det kommen så mange forskjellige julakalender serier, at man gjerna ikkje knytta seg te ein spesiell, som blir den man huska inn i voksen alder..

 

” Sånn som eg huska Skomakergata eller brødrene mine, som så på Jul i Blåfjell.. Nå e det jo så mange julekalender serier, at man nesten ikkje klara å bestemma seg for ein..

 

Eg synast me e på god vei, heima hos oss, med akkurat det å skapa egne familietradisjoner.. Kor me besøke julamarkedet og pepperkakebyen, og kikka litt i byen før jul.. Me har ei bakehelg, kor me tar heilt av og bake julekaker, te den store gullmedaljen.. Får me sjanse te det, så går me alltid på ein kinofilm med Flokken, før jul.. Og nå i år, så har me fått denna bokå om Snøsøsteren, som eg nesten allerede ser føre meg, at vil bli ein fin tradisjon i adventstiden, i mange år fremover..

Eg storkosa meg ihvertfall kvar einaste kveld, når me sitte på rommet deiras og lese, og det e eg sikker på at dei to små og synast..

Me går opp ein ny sti, me foreldre nå, og må gi slipp på nåken av våre egne minner og tradisjoner.. For å skapa gode minner, for neste generasjon.. Noen tar me med oss videre, andre passa best i minnebanken, sånn e det bare.. Det viktigaste e at det blir såpassa minneverdig, at våres små minnast denna tiden, på ein fin måte.. Og kanskje tar nåken av dei tradisjonene me laga med seg videre, når tidå komme te at våre småtroll, stifte sine egne familier..

 

” Og me foreldre, får lov te å ta del i deiras idear og julatradisjoner, som dei gjerna finne på eller tar med seg fra sine respektive partnere..

Jul, det e nok mest for ungane, og kosa dei seg, så kosa me voksne oss også.. Det e ihvertfall heilt sikkert..

 

Har Rampenissen dratt Fantaskapet for langt..??

 

Det kan nok i første omgang se besynderlig uskyldig ut, den siste fantastreken te Rampenissen, der han sitte lett henslengt inn te kjøkkenbordpynten, te Kånå.. Men, eg kan lova dåkke, Folkens.. At Kånå absolutt ikkje såg lett på nattens siste påfunn, fra ein Rampenisse som gjerna har dratt strikken litt for langt, og muligens har sendt seg sjøl lukst ut i Boden ein tur.. Når han igjen har infiltrert seg ute på kjøkkenet, som på ein måte e Kånå sitt imperium.. Der ute e hu liksom universets ubestridte herskerinne..

Når Rampenissen hadde laga ett slags “julatre” av kjøkkenstolane te Kånå, så va hu sjølsagt rimelig lite fornøyd, med sprellet te fjotten..

Men, idag morgens.. Så e eg usikker på om ein overdose med solskinnstabletter, ville hjulpet på Kånå sitt humør, itte at hu oppdaga fantaskapet.. De lærde seie at ein arbeidsmaur, kan bæra 10-50 ganger sin vekt.. Og om man kan trekka sammenligninger med Rampenissen og ein arbeidsmaur sin styrke, itte nattens eskapader på kjøkkenet.. Det kan man nok gjerna ikkje se bort ifra.. Og om Kånå dukka opp på jobb med lyn og torden i blikket, itte at kjøkkenstolane hennas, hadde endt opp i ein haug på gulvet..

 

” Så va det ihvertfall ikkje nåke mindre uvær øve hennas inntreden på jobb idag, der hu med sjølsikkerheten te ein velfødd Barracuda, skritta imot meg, i morgens..

 

– Det e heilt greit at du har laga litt oppstyr, sammen med denna Rampenissen, på bloggen din.. Begynte Kånå, mens hu snakka som om kvart ord blei dratt ut av flytande tjære.. Og man vett alle ka det betyr, når Kåner snakke seint, men ekstremt tydelig.. – Og eg kan itte nåken dagar, til og med sjå litt av humoren, i detta julatreet “dåkke” laga av kjøkkenstolane mine.. Fortsatte hu, mens eg begynte å vri meg litt smånervøs, der eg satt på ein palle, med kaffikoppen i neven.. – Men, nå har dåkke jaggu meg gått for langt, i detta vaset dåkke holde på med..  

Nå tok Kånå ein liten kunstpause på nåken sekundar, mens hu granska meg nøye, liksom for å sjå itte reaksjon eller ihvertfall kanskje ett lite snev av anger..

Men, ærlig talt og akkurat der og då, så syntes eg Kånå overreagerte nåke grassalt, øve detta “lille” påfunnet te Rampenissen.. Det e viktig å ha stor takhøyde i heimen, når man stundar inn i førjulstiden, med alt det som følge med i ein massebarnsfamilie.. Og å hissa seg opp i mente, øve ett “lite” sprell fra ein flittig liten arbeidsmaur av ein Rampenisse, det syntes eg rett og slett va unødvendig.. Stakkars Bogdan, som te daglig lasta i porten ved siden av oss, han flykta jo åstedet, itte at han hadde høyrt Kånå sitt tonefall og måten hu snakka te meg på.. Tjera vena meg, detta begynte å bli flaut..

 

” Både blikket og den intense monotone stemmen te Kånå, begynte rett og slett å skremma meg, der eg satt.. Og eg tenkte for meg sjøl, at nå e me nok lika nærme ein saftig tur i Boden, både eg og Rampenissen..

 

Så, eg tenkte at det heilt klart va klokt å holda kjeft, før eg sa med eit nåke skingrande tonefall.. – Jammen, ka du tror.. !? .. Meina du at eg har nåke med denna Rampenissen å gjera,..!??.. Herreguud.. Ett insekt i min situasjon som gjerna hadde innsett at det va umulig å unnslippa, ville nok holdt kjeft.. Og hadde mest sannsynlig folda beinå sammen, å spilt død.. Eg kikka i gulvet, når eg sa det.. Men, når eg kikka opp og ser det forbløffa andletet te Kånå, forstår eg kjapt at mitt så smått konstanterande spørsmål, va ein taktisk katastrofe…

Livet e nok vanskelig nok som det e, og nå gjorde eg det vel minst dobbelt så vanskelig, for meg sjøl.. Og ein tur i boden va som meisla inn i stein..

Kun fordi Rampenissen drog ein fantastrek, “bittelitt” lengre, enn normalt.. Og ihvertfall enn tidligare.. Men, Flokken.. Dei syntes det va kjempe kjekt, det å få lov te å spisa frokosten, borte i sofaen igjen..

 

Hjølpe meg.. Rampenissen hadde nå tatt duken på og pynta bordet itte seg.. Det va nå ikkje gale bare det.. 😉

 

Sjøl om bordet, forsåvidt står opp ned.. =D =D

Jaja, eg blir ihvertfall ikkje ensom, i Bodå ikveld.. Det e viktig å sjå det positiva, i det mesta.. På ein måte..

Goe tirsdagen, Folkens..

Flokken, Julemarked og ein Nydelig familiesøndag..

 

Idag har me vært på Julamarkedet her i heimbyen vår Haugesund, med heile Flokken på slep, itte ein intens kamp mot to Fortnite spillende krabater.. Som sjølsagt ikkje va nevneverdig interessert, i litt byvandring på ein søndags ittemiddag.. Men idag, så ga me oss ikkje.. Det kom ikkje på tale at gutalarvane sko få sitta inne, og bruka heile dagen, som de nesten gjorde igår, te dataspilling.. Det får væra grenser, rett og slett.. Alikavel, så e det ikkje lett å balansera mellom ka som e rett og galt, med tanke på dataspilling nå til dags.. Når de forsåvidt e sosiale med kompiser og venner, mens de gjerna sitte på rommet og spille..

Det e ein slags ny utfordring for oss foreldre av denna generasjonen her, det å finna ein slags sunn og fornuftig balansegang mellom dataspill og utelek..

Men idag, så va det ikkje snakk om nåke anna enn at heile gjengen sko avgårde, og vær med på litt kvalitetstid sammen, som familie.. Og te slutt så ga de opp begge to, når valget sto mellom å sitta heima, uten internett, eller vær med å kosa seg med oss andre, på Julamarked.. Det e ein liten tradisjon blitt her i heimen, at me har oss ein sånn dag, i julastresset som regjere i førjulstiden.. Ein dag kor me bare kosa oss glugg ihjel, kikka litt på julamarkedet og gjerna stikke innom Pepperkakebyen, før me avslutta med ein liten godbit te middag.. I ein massebarnsfamilie, så e det ikkje alltid lika lett å få te sånne dagar, i ett hverdagskaos uten like..

 

” Allikavel, så e det viktig å ta seg tid te kvarandre, og kosa seg litt sammen med jevne mellomrom.. Og eit Julamarked, det e jaggu meg ein perfekt anledning, hverken meir eller mindre..

Så, idag lar eg litt stemningsfulle bilder fortella kossen dagen vår har vært.. Kos dåkke, Folkens.. Og ha ei fortsatt god førjulstid..

 

 

Kånemor, i velkjent positur.. ;D

Ei Julebod.. Heilt klart.. =D

Mini’en har bestilt sukkerspinn.. Genial plan, det å kjøpa sånt nåke, med ein gang me kom.. ;-D

Gudhjølpe meg.. Her va det bare te å stålsetta seg, for ett sukkerkick av sjeldent kaliber.. =D

Han i Midten.. Flotte guten..

Denna hadde eg jysla lyst på, men klarte å la vær.. Ikkje alt som ser godt ut, smake godt.. Det lærte eg i Tyrkia.. =D

Snop.. Kånå klarte såvidt å gå videre.. Men, bare såvidt.. =D =D

Mini’en e fryktløs.. Hoppa rett opp på hesten, uten antydning te engstelse.. Galning.. =D

E vel ikkje nåke hemmelighet, at guten har kosa seg.. Det lyse vel nærmast av han.. =D

Litt meir skeptisk, hu Litlajentå.. Men, kunne jo ikkje vær verre enn Lillebror.. Og hoppa lett opp på, hu og.. 😉

Og, det kan vel ikkje avskrivast, at hu kosa seg og.. =D

The Crazy Gang… Med ledaren i forkant.. =D .. Og ein som forsøke å holda litt styr, i bakgrunnen..

Litlajentå.. Og Jack Nicholson fliret.. Heilt klart.. =D

Eldstemann trimma litt.. =D

Mini’en kjøre karusell.. Med halve sukkerspinnet rundt kjeften.. ;-D

Litlajentå posere.. Hu lurte på om ikkje detta kunne bli fint, te bloggen.. =D

Eldstemann… Herlige guten.. =D

Han i Midten.. Livsnytaren og bohemen våras.. =D

Mini’en, litt deppa øve at me sko gå fra Julamarkedet.. Han va ikkje ferdige med karusellane.. =D

Nissemor og Flokken.. ;-D

Pepperkakebyen.. Og ett pepperkake skip uten sidestykke.. Tjera vena meg.. Fantastisk.. ;-D

Mye flott i pepperkakebyen i år..

Nydelig..

 

Skikkelig forseggjort hus, hverken meir eller mindre.. ;-D

Men, eg falt for detta.. Kunne ikkje blitt meir perfekt, i mine auger.. 😀

Ein liten pause, før me gikk og spiste middag..

Eldstemann, klar for middag..

Søsken altså.. Herlige..

=D

Så, begynte Litlajentå med litt divers poseringer igjen.. Te bloggen.. =D

Undrende smil.. Kalte me detta.. =D

Kalkulert forbausa.. ;-D

Smelley Cat..?? .. ;-D

Ehh.. Nei.. =D =D

Denna klarte eg ikkje tyda heilt, på nåke hvis.. =D

Mini’en leka litt, før maten kommer.. =D

Litlajentå og Eldstemann.. 🙂

Han i Midten kosa seg hos hu mor… =D

Litlajentå posere litt, igjen.. =D =D

Julagatå i Haugesund…

Ha ein flott søndagskveld, Folkens.. =D

 

Litlajentå tok seg ein Svingom..

 

Eg satt i sofaen idag, og surfa litt på Facebook veggen min, når ein film fra Litlajentå sine tidligare år, dukka opp.. Småfolket satt ved siden av meg her, å det blei litt lått og løye.. Det va liksom ikkje måte på, kor konsentrert og utspjåka i ballett klær, Litlajentå va.. Me har ein del filmar fra den tidå, for Litlajentå hadde null problem med å holda ett lite show for oss, enten det va dans, sang eller lignande..

Eg trur ikkje det e så mye meir å sei, egentlig.. Anna enn at Litlajentå lurte på om eg ikkje kunne legga den filmen, inn på bloggen min..

Eg trur jaggu meg jentå e litt stolt, øve sine eskapader på stuegulvet, mens hu dansa litt ballet.. Eg e meir usikker på om hu vil dela videoen, fra når hu synge God Morgen Norge, akkompagnert av Vinni..

 

 

Ha ein strålande lørdagskvelde, Folkens.. =D =D