Eg kom heim fra jobb idag omtrent når klokkå akkurat bikka seks, itte et privat-levering maraton, uten like.. All denna her mega tilbuds styret, med Black Friday, Black Week og Black November, kulminerte i at sonen våras på jobb, den såg meir eller mindre ut som ein fullbods butikkreol.. Kor det bugna over av stereoanlegg, flatskjermer og lignande, som sikkert hadde vært på salg.. Tjueto privatkunder va eg innom idag, som eg lasta på itte eg hadde kjørt den vanliga rutå mi, eller våras.. Kånå e jo med å drar lasset hu og, så det e vel best eg skrive våras.. Ellers, så får eg vel det sedvanliga trampet i gulvet, peikefingen som sprette opp i horisontal stilling og peika mot Bodå før Kånå sette isblikket sitt i meg..

Jøje meg.. Eg sko bare skriva at eg kom nåke sliten heim idag, også klarte eg å lira ut av meg et heilt avsnitt. om nåke heilt anna.. Herreguud..

Men, eg kom altså nåke sliten heim, tusla stillferdig inn dørene og datt sammen på sofaen.. Kånå hadde tatt seg ein tur te foreldrene sine med småfolket, mens Han i Midten va på trening.. Så det va bare eg og Eldstemann som va heima.. Han satt oppe på rommet sitt, heilt sikkert djupt hensunket i dataspillverdenen, så det herska ein dørgande stillhet i heimen.. Kun duren fra varmepumpå, brøyt den gjennomtrengande stillheten, som omslukte meg.. Akkurat idag, så va det som balsam for sjelå, det å ramla sammen på sofaen, uten ein bataljon med ungar som kjempa om Fatter’n sin oppmerksomhet..

 

” Eg leste litt i ei bok, om katten Knut – Nobody’s Baby, som e ein slags biografi om både Unni Lindell, og katten hennas Knut.. Men, la den te side, når det begynte å murra litt i pannebrasken..

 

Eg hadde mest sannsynlig stressa litt på jobb idag, og då komme denna her murrande følelsen, med begynnande hovudverk.. Så eg nappa te meg laptopen og surfa litt på nettet heller.. Jada, eg vett det.. Den begynnende murringen ville heilt klart ikkje bli bedre av det, men nå gjorde eg nå det.. Eg satt egentlig der i sofaen, og lot peikefingen bla opp og ner, uten nåke mål og meining.. Når det slo meg at eg ikkje hadde høyrt nåke særs, om Vixen Influencers Awards ennå.. I fjor, så va det jo ett oppstyr uten like med diskvalifikasjoner, sure bloggere som klaga seg og som te slutt endte opp med å få vær med, allikevel..

Eg meldte meg på Vixen for ein del år siden, men måtte vel bare innse at eg nok va litt i lettaste laget, den gangen.. Og i fjor, tenkte eg det sikkert va best å holda seg klar..

Men, i år.. Så hadde eg ein plan om å gi det ein sjanse, for å se om det gjerna gikk an å bli nominert, ihvertfall.. Så eg søkte opp Vixen for å sjekka kossen det låg an, med tanke på å skriva ett sånt innlegg, som eg skrive nå.. Og liksom mobilisera dåkke leserar, te å gi jernet og stemma “Boden” inn i nominasjons runden.. Men, Gudhjølpe meg og Herrens trofaste Hærskare.. Trur dåkke ikkje nomineringen te årets Vixen Awards, den hadde starta allerede for ei uka siden.. !!?? .. Og att på til, så blir den stengt 1 Desember.. Tjera vena meg.. Eg e allerede på itteskudd, før eg forsåvidt har satt igang nåke stemmesanking.. Så nå haste det litt, rett og slett..

 

” Og i år, så har Vixen jaggu meg laga ein ny kategori, som på ein måte passa min blogg, som hånd i hanske.. Nemlig Underholdnings kategorien..

 

Årets influencer underholdning (NY!):  Årets influencer innen underholdning vet å underholde enten det er innen gaming, musikk eller hverdagsliv. Humor er et viktig stikkord her. Dette er personen eller personene man aldri får nok av – enten man sitter klistra til skjermen, har det på øret eller ler av deres humoristiske tekster med skråblikk.. 

Og akkurat den siste setningen der, e vel som å beskriva akkurat denna bloggen.. – Humoristiske tekster med skråblikk.. 

Ein anna årsak, te at eg synast at så mange som mulig kaste seg rundt, og stemme i vei som galne.. Det e at Kånå har lova å vær med, om det sko dra seg te og bli ein slags suksess, detta her nominerings greiene.. Og at me te slutt ende som finalister, nåke Kånå heilt klart ser på som totalt urealistisk, siden hu har lagt hovudet på hoggestabben.. Med å stilla seg tilgjengelig, om me må på Blogg galla..

 

” Det e enten det, eller så har hu sett muligheten for nok ei helg, uten Flokken hengande rundt øyrene, og litt kjæreste tid i Tigestaden, sammen med meg..

 

Så vett du ka.. Om dåkke vil vær med å nominera denna bloggen min, som dåkke titt og ofta lese, kommentere og gjerna ler ein skvett av.. Så trykk på linken eg legge inn under her.. DEL med alle dåkke kan.. Bedriv litt vervekampanje om dåkke vil.. Få venner, familie og kjente, te å væra med å stemma.. Stem, stem og stem… Alle som ein

Det hadde jo vært litt kjekt om ein blogg om hverdagen, sånn som den e, og ikkje et glansbilde av den, fikk komma frem i lyset.. Endå meir enn den har gjort te nå..

Så vil du se Kånå i ein flott kjole, meg i ein altfor liten dress eg kjøpte i Tyrkia, men har “vokst” ut av og senda oss på kjæreste tur te Tigerstaden.. Så trykk på linken under, og gi gass.. Nå, må me skunta oss, Folkens..

 

 Trykk her for å nominere Boden, til Vixen Influencers Awards… 

Husk å velg kategorien for Underholdning, og navnet mitt ( Frode Skogøy) i influencer rubrikken øverst… 🙂  🙂

 

//Reklame – Annonse

Me har lenge tenkt på å gjør noe med toalettet våras på loftet, og rommene te dei to minste, i første etasje.. Men, eg ska ærlig innrømma at eg har vært ein mester på å komma på unnskyldninger, for å slippa å setta igang.. Man e liksom ikkje akkurat blodmotivert, te slikt arbeid, når det vrimla med ungar rundt beinå på deg, i hverdagens tjas og mas.. Når det stundar mot heftige tider på jobb, med ett julerush og kaosdager, i kjølvannet av Black Friday, eller Black Week.. Ja, kanskje har det nesten vær Black Month.. Så klara man nesten ikkje å sjå, at det ska væra tid te sånne utskjeielser..

Men, Kånå visste råd.. Når Farmor og Bessen ville ha dei 2 minste ei helg, og Svigers stakk av med Han i Midten, samma helgå.. Og Eldstemann endte opp som enebarn..

Då fyrte hu meg opp, og meinte at nå va det på tide eg fikk litt gang på denna kommersielle biten av det å blogga, og fikk meg ett samarbeid som kunne hjelpa oss litt på vei.. Eg vett ikkje, men eg har ikkje hatt overskudd det sista året, te å hoppa på akkurat den biten.. Men, nærmast hatt nok med å holda liv i bloggen, uka for uka, med nye innlegg fra vår elleville hverdag.. Eg meina hu sa nåke sånt som at om eg ikkje tok meg sjøl litt i nakken, og brukte akkurat denna biten, med å fremma bedrifter som ville gjør samarbeid.. Ja, då kunne eg jo lika godt legga ner heila greiå.. Litt måtte eg jo få igjen, for all den tiå eg bruka på det..

 

” Tjera vena meg.. Itte eg fikk kommen meg litt av sjokket, og meir eller mindre forstod at det lå ett skjult ultimatum, i Kånå sine ord.. Så va eg jo forsåvidt enig med hu..

 

Det blir for dumt å ikkje gjera nåke meir med det, når man gjerna har skapt ein arena som folk lika og kjenne seg igjen i.. Ikkje minst, så har eg vel gjerna ein viss troverdighet å fara med og.. Då eg i all den tid har holdt meg for god, te å reklamera for antirynkekremer, slankepiller som ikkje virka og lignande.. Eg har vært ganske bevisst, når eg har valgt bedrifter eg har samarbeida med, i at dei gjerna gjenspeile litt den følgarskaren eg har.. At det eg fremme, e av interesse for dåkke leserar, på ein måte.. Og at eg kan gi litt tebake te dåkke leserar, i form av konkurranser eller tips..

Så.. Med tanke på dei 3 rommene me hadde planlagt å gjør noe med, så stakk eg innom Fargerike Aksdal og hadde ein liten prat med han Anders, og om han kunne tenka seg et lite samarbeid..

Og sjølsagt kunne han det.. Fargerike Aksdal sponset maling og materiell, mens eg fikk frie tøyler te å gi ein tebakemelding på ka eg synast om produktene, og om servicen på butikken.. Når sant ska seiast, så vil jo mange tru at uansett ka eg skrive, så e eg liksom kjøpt og betalt.. Men, det ska eg seia dåkke folkens, at kjekkare folk enn inne på Fargerike Aksdal, det ska man leita lenge itte.. Med eksepsjonell kundeservice, gode kunnskaper og masse flotte produkter.. Her får man god hjelp te fargevalg og produktvalg, om det e vegger eller gulv man ska te med..

 

” Trenger man hjelp te utførelsen av arbeidet, kan Fargerike Aksdal også hjelpa med håndtverksavdeling, med Malermester Langelandsvik..

 

Akkurat i vårt tilfellet, så hadde Kånå valgt seg ut farger for lenge siden, og hadde sikkert hatt ett bilde i hjernebarken lenge, om kossen resultatet ville bli.. Men, når eg va inne med fargekodene, og Sverre som jobber der fant ut at basen til den eine fargen, den var kalt tilbake pga produksjonsfeil.. Ja, då va gode råd dyre.. Man tulla liksom ikkje med Kånå sine fargevalg, sjøl om eg har gjort det ein gang før.. Det blei nåke hett rundt øyrene den gangen, kan dåkke sei, men itte nåken uker så måtte Kånå motvillig innrømma, at eg gjerna hadde hatt et poeng, med å gå ein nyanse lysare enn det hu hadde valgt..

Alikavel, så turte eg ikkje å legga hovudet på hoggestabben, ein gang te, og stod nåke rådvill der i butikken.. Men, om eg va rådvill, så va Sverre meir vill av råd.. Eller gode løysningar, som Kånå ikkje ville merka..

For, når me stod der å tenkte høgt litt, kom me inn på kim i all verden som bestemme ka alle fargane ska hetta.. Liksom.. Minty Breeze, som Kånå sko ha på toalettet, der har navnet liksom ikkje det spor med fargen å gjør, spør du meg.. Eller Silky Pink, som va den fargen med baseproblemet, der har jo heller ikkje navnet nåke rot i fargen.. Eg og Sverre, me va vel skjønt enige, om at dei fleste fargane heilt sikkert får navn, under ei rotbløya av stort kaliber, hos dei her malingsprodusentene.. Kor de finne på navn i mild komatøs tilstand.. Som Sølvgrønn, Tropisk Natt og Grønt Glass.. Gudhjølpe meg..

 

” Nåken fargar, dei komme de sikkert på dagen derpå og.. Som Stille Grønn, eller Stillhet.. Hjølpe meg, me endte jo nesten opp i mild latterkrampe der, på leit itte ein farge lik den Kånå sko ha..

 

Og te slutt så landa me på ein hverken eg eller Sverre såg forskjell på, men som altså hadde forskjellige navn, men såg ut som Silky Pink begge to.. For å ikkje vekka vreden te Kånå med vilje, kom Sverre på den geniale løysningen, med å ikkje skriva navnet på fargen, på lappen som sko på malingspannet.. E det detta me kalle kundeservice, som strekke seg litt lengre enn mot normalt.. Det e ikkje eg i tvil om ihvertfall.. Makan te meir oppfinnsom salgshjelp enn Sverre, det trur eg man ska leita lenge itte.. Og i ferden mot å gjør vårt nåke “sterile” heim, som e dominert av hvitt, den va igang..

“Sammen gjør vi hus til hjem” , det e slagordet te Fargerike Aksdal, eller Fargerike kjeden.. Og jaggu meg, så har de på ein måte rett..

For itte ei intens helg, på kanten te randen av galskap, så flytta me ut leker, møbler og klær.. Sparkla i vei som galne på fredagen, for å gjera det klart te maling på lørdagen.. To foreldre, som endelig hadde ei helg nærmast for seg sjøl, og sikkert kunne gått ut og spist sammen, vært litt kjærester og hatt litt kvalitets tid i lag, me tok heller av i heimen, for å gjør rommene te småtrollene, meir innbydande.. Ut på søndagen, så begynte deadline å nærma seg, rommene va langt fra klar,  og gangen nere i første etasje, den såg ut som ei slagmark.. Detta kom te å gå på minuttane laust, om me sko bli ferdige før dei små kom heim..

 

” Ei lampa sko opp på Litlajentå sitt rom, sista strøket på Mini’en sitt rom måtte tas, og møbler, leker og klær måtte inn igjen.. Herreguuud…

 

Men, omtrent 5-10 minutt før kidsa kom løpande inn dørene, så va me meir eller mindre ferdig.. Kun litt småknask stod igjen, før prosjektet va ferdigstilt..

Det føltes nesten som om me hadde vært med i ein episode av et sånt interiørprogram..

Kor de alltid slite med tidsfristen, og løpe som om de e galne, i slutten av programmet, for å holda tidsfristen.. Me klarte det me og, og to småtroll va storfornøyd med ny oppussa rom..

Igjen, så må eg få takka Fargerike Aksdal, for strålande service og glimrende produkter.. Og ikkje minst for muligheten te detta samarbeidet.. Nedenfor, så komme det litt bilder, med både før og etter bilder.. Mest etter, forsåvidt.. Og fargekoder.. Eller navn..

 

Så, får du lyst te å gjør ein liten innsats i heimen, før jul.. Eller planlegge litt vill og hemningsløs oppussing i romjulen, så vil eg anbefale Fargerike Aksdal, som hjelpe deg med alt.. Til og med iltre, småsinte men stort sett snille Kåner.. Om man slite litt med fargekoder.. 😉 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 



Det e fredag, det e snart helg.. Og i den forbindelse, så vil eg dela ett dikt.. Ett dikt med djupe proporsjonar, som virkelig sette tankerekkå igang, og gjerna lar det vær rom for litt ettertanke, når man har høyrt ferdig..

Eg kunne skrevet det ner og, men eg har på følelsen, at detta må høyrast, akkurat sånn som det ska bli fortalt..

Ett dikt om laust og fast.. Sykler på loftet, solur og bukser uten lommer.. Man ska gjerna vær forsiktig, med å la seg falla hen te fristelsen, med å tolka detta.. Og heller bare la seg riva med, i denne følelsesladde fremførelsen, fra ein stor diktar..

Kos dåkke med detta diktet, Folkens.. Og la stemningen fra når det e ferdig, følga deg inn i helgå..

God Helg… 😁😁😁

//Reklame – Annonse

Nå når høst går mot vinter, og me går mot mørkere tider, e refleks viktigare enn nåken gang.. Derfor tester me ut konturskåret refleksmerker fra Markmaster.no, som me har limt på skolesekkene te Kidsa.. Rett og slett et enkelt og smått genialt produkt, som man og gjerna kan klistra på sykkelhjelm, regntøy eller andre lignande ting, også, .. I design-editoren på nettsiden, kan man laga sitt eget personlige refleksmerke te sine håpefulle, sånn at de lyse enda litt meir opp i detta halvåret som står foran oss..

Igjen, så e det vel nærmast bare fantasien som sette begrensinger, te kossen man kan utforma sitt heilt eget personlige refleksmerke..

Merkene e laget av mykt materiale, som forma seg itte underlaget.. Markmaster va de første på markedet, med sånne etiketter kor kunden selv velge utforming.. Og kidsa her i heimen, syntes det va kjempekult, med heilt unike refleksmerker.. Å la barna selv, gjerna få væra med å laga merkene, gjør det gjerna litt meir kult, å ha refleksmerker som gjør de meir synlige i mørket.. Og har man de på f.eks ryggsekk, sykkelhjelm eller lignande, e det ikkje noe man må ta ut av lommå, eller lignende..

 

” Som barn gjerna fort glemme å ta ut, om de har ein standard refleks, som henge i tråd fra jakkelommå..

 

 

 

At refleksmerkene lyse lika godt opp, som refleksene som e på sekkene, e ikkje vanskelig å se..

 

Stikk innom på Markmaster.no og design dine egne heilt personlige refleksmerker, sammen med barna.. Markmaster levere over hele landet, rimelig kjapt.. Vi fikk våre i posten i løpet av 2-3 dager.. 

Ett genialt lite produkt, som absolutt ikkje koster mye.. 1 merke til alle våre 4 barn, kom ikke på mer enn en 50 lapp.. 

 

 

 

 

 

Itte e meir eller mindre nydelig helg, va det nitrist på jobb idag.. Bikkjekaldt idag morgens, tåkå lå tett øve Haugalandet og formen va nå så som så.. Man blir liksom ikkje superoptimistisk, av sånne dagar.. Tungsinnet komme sigande fra langt bak i hjernebarken, jekketrallå blei ekstra tung å dra på og kvart eit smil man dro fram hos kundene.. Dei va blytunge å mana fram.. Akkurat idag, så va det deilig å bli ferdig på jobb, parkera lastebilen og susa heim te sofaen.. Kor man kunne finna seg ein kopp kaffi, fikk ett par minutt med sjelefred før ein ny kaos ittemiddag med kidsa, åpenbarte seg..

Eg kan nok, med ti knivar i hjarta, våga å påstå at når Flokken va i seng denna kvelden her, så nøyt eg kvart sekund..

Kånå lå i sofaen å glodde på mobilen sin, landskampen rulla øve skjermen og eg satt meir eller mindre i ein slags komatøs tilstand, og kikka ut i luftå.. Ikkje såg eg på kampen, eg kan vitterlig meg ikkje huska at eg tenkte på nåke spesielt og det va som om lyden fra tv’en, gikk gjennom vann før den nådde øyrekanalene.. Det va som graut.. Eg lot bare meg sjøl få synka litt hen, inn i denna tilstanden, som eg trur va høyst nødvendig, akkurat idag.. Det blei ein liten “Reset” av operativ systemet, på ein måte, nett som når pc’en bare slukna eller fryse.. Og man må starta den på ny..

 

” Og ittepå, når maskineriet hadde fått starta opp igjen, gjerna sortert “hard-disken” ein liten smule.. Så fungere man mest sannsynlig tilnærma mot normalt igjen..

 

Kånå hadde funnet seg ein pose med chipsrester, mens eg henta meg ett glass brus før eg landa på goplassen i sofaen.. Når ein liten ordveksling mellom meg og Kånå, tok ein uventa vending.. Jaja, uventa og uventa.. Alt e relativt her i heimen, vil eg tru..

– Va visst god den chipsen.. !? .. Seie eg te Kånå..

– Nja, den va vel heilt grei.. Svara Kånå, og lar dei siste smulane falla fra posen, og inn i kjeften.. Som ein vaskeekta chipsoholikar..

Før hu slengte posen nonchalant inn under stuebordet..

– Eg tok visst ein Frode eg.. Sa hu, og kikka på meg med ett strengt blikk, og flirte.. Ett Jack Nicholson flir..

Og før eg fikk tenkt meg om, liksom latt informasjonen gli gjennom Kånefilteret, før kjeften snakka.. Så svara eg lynkjapt..

– Jaja, det va nå smart ihvertfall, vil eg tru.. De forsvinne nå alltids der ifra te slutt, dei der chipsposene.. 

 

Kånå kikka på meg, som om eg va spedalsk.. Eg derimot, hadde nettopp logga meg på verden igjen, itte reset’en.. Uten at “virus-programmet” hadde starta opp.. Så nå, nå ska eg snart trø på meg ein ullstilongs, ullundertrøya før eg tar pyjamasen på meg, og rusla ut i Bodå med liggeunderlaget og soveposen..

Ein kald, tung og tåkete mandag, slutta nett som den begynte..

Men det e sikkert lika greit.. Så e eg gjerna ferdig med den slags, for ei litå stund.. Både tungsinn og kanossagang ut i Bodå.. Jauda.. Det går seg vel te.. Både været og humøret, itte som ukå stige fremover.. Dåkke får ha goa nattå, Folkens.. Så ska eg hilsa te alle edderkoppene i Bodå, som sikkert gleda vettet av seg, te å skremma det samma av meg..

 

” Og ikkje minst… Husk konkurransen som foregår på bloggen denna ukå.. Kor 4 gavekort pålydende 500 ,- kroner ligge i potten.. Stikk innom det forrige innlegget, og se kossen du kan bli med i trekningen..

Natti natt..

 

 

 

Reklame/Annonse/Konkurranse

I forrige uka, så va eg i ett trivelig møte med tanke på samarbeid, sammen med Markmaster AS.. Ett lokalt firma her på Haugalandet, som har spesialisert seg på merking av eiendeler, i ett mangfold av former.. Eg va faktisk ikkje klar over at me hadde ein bedrift, som dreiv med med akkurat detta, her lokalt.. Egentlig av forståelige årsaker, då de nettopp har ansatt ei kjekk dama te å ta seg av markedsføring, og som fant meg på sosiale medier.. Akkurat det med markedsføring, det hadde man gjerna ikkje tenkt så mye på, før i år.. Når man gjerna la merke te at man hadde havna litt bakpå, i forhold te konkurrenter.. Derfor, såg de heilt klart behovet for å ta i bruk sosiale medier, for å følge med i tiden..

Markmaster e ett familie drevet selskap, som har vært i bransjen i mange år, men med navnet Markmaster AS, siden 1998.. Men, hadde før det, drevet i mange år med merkelapper..

Eg må jo bare få sei, itte å ha kikka litt på nettsiden deiras, at mulighetene og pris, virkelig va konkurranse dyktige.. Når man også har så mange år med erfaring innabords, e det produkter med høg kvalitet, te meget gode priser.. Navnelapper til klær f.eks, kan man handle hos Markmaster, til halv pris sammenlignet med de største i segmentet.. Markmaster høster også meget god kritikk, for sine øl-etiketter, til hjemmebryggere.. Ingenting e så tøft, som å laga sine egne etiketter, når man har brygget seg en god ladning.. Og nå, når kveldene blir mørkere, kan man også handle refleksmerker, som man kan lime på sykkelhjelmer, ytterjakker eller lignende.. Og mulighetene for design, e nærmast uendelige, det e jo nesten kun fantasien som setter begrensninger, i designfunksjonen på nettsiden..

 

” Noe av det mest geniale med Markmaster AS, det e at man sjøl bestemme kor mange merker man vil ha.. Det e ingen begrensinger, hverken nedad eller oppover, når man bestille..

 

Om man e ein bedrift eller privat person, så finnes det mange gode løysninger, hos Markmaster.. Men, ein ting som eg har planer om å testa ut, det va å laga meir personlige pakkelapper, te julepakkene i år.. Kor kjekt hadde det ikkje vært å limt på ein til-fra lapp, med familiebildet og ønske om god jul, te foreldre, besteforeldre eller kanskje ein god venn.. Ein anna nyhet nå i høst, det e Minilapper.. Små lapper man kan klistre på sine egne eiendeler på kontoret, heima på rommet eller kanskje bare på tannkostene på badet..

Eg vil rett og slett bare anbefale både bedrifter og privat personer, te å ta ein titt innom nettsiden deiras, for å se om det e nåke man trenge..

Navnelapper i høy kvalitet, til halvparten av prisen, i forhold til de store i segmentet, her i Norge.. Det må jo vær motivasjon nok, te å sjekka opp Markmaster, nesten bare det.. Markmaster sender sjølsagt over hele landet.. Tjera vena meg.. Eg ser virkelig frem te detta samarbeidet, kor mulighetene innen merking, nærmast e uendelige.. Og i den forbindelse, med tanke på detta ferska samarbeidet, så har eg fått gleden av å dela ut gavekort pålydende 500 ,- kroner, te 4 personer.. Alt man trenge å gjør for å vær med i trekningen, det e å kommentera i kommentarfeltet på Facebook, eller her inne på bloggen.. Så e man med i trekningen.. Lik gjerne Markmaster på Facebook også..

 

Skriv ka du vil, eller ka du gjerna kunne tenkt deg.. Dei 500,- kronene man vinne, kan man bruka fritt inne på nettbutikken, te Markmaster..

Trekning vil bli tatt neste fredag, den 23/11-2018.. Sånn ca klokken 20:00..

Og følg med videre.. Det vil heilt klart komma fleire godbiter, fra denna kanten..

 

 

Kånå orka ikkje laga mat idag, så hu lurte på om ikkje eg kunne ta den jobben ikveld.. Hu har sett nåke sleten ut i det sista..

Så, sjølsagt kunne eg jaggu meg fiksa nåke mat eg.. – No problemo, senorita.. Sa eg..

Og jogga lettbeint ut på kjøkkenet, fant lommabokå, bilnøklane og suste ner trappene.. Før eg kjørte ned te byen og laga middag..

Chop suey med stekt ris te Kånå, og ein habbis te meg sjøl..

 

Ha..! Ikkje brukande på kjøkkenet, liksom.. 😁😁

 

 

//Sponset innhold/anonnse

 

Eg har lest ei bok de to siste ukene, og merk deg dei siste 4 ordene der, de 2 siste ukene.. Fordi, når eg lese ei bok som gjerna fanga interessen min, litt over gjennomsnittet, ja då blir den mest sannsynlig lest fra perm te perm samme dag, eller ihvertfall maks i løpet av to dager.. Eg forsvinne hen i bokå sitt univers, og e te Kånå sin store fortvilelse, meir eller mindre totalt bortreist.. Arne Schrøder Kvalvik si bok, “Å leve, lever, har levd” hadde motsatt virkning.. Men, av alle andre grunnar enn man gjerna sko trudd, når eg skrive akkurat det.. For fra første stund, når man begynne å lese denna bokå, så blir man genuint fanga inn, av måten den e fortalt på, og ikkje minst persongalleriet man blir kjent med..

” Rigmor ser ut som ett spørsmåltegn. Har fortsatt ikke klart å ta inn over seg, ser det ut til, at jeg kunne utbasunere noe så dumt som at hun, av alle, har tid til overs.”

Og Rigmor e nok på ein måte drivkraften, eller den røde tråden, gjennom heila bokå te Arne, som strengt tatt e ei sakprosa bok.. Men føles som alt anna enn det..  Det e lett å dra konklusjonen om at det e ei lettlest bok, om man ikkje lese mellom linjene, i fortellingen te Arne.. Akkurat derfor, så slo det meg 49 sider ut i bokå, at denna bokå måtte lesast med andakt.. At eg måtte ta meg tid te å oppdaga nyansene, mellom forteller, persongalleri og historiene som blir fortalt.. Det e ikkje ei bok kor man skumleste ett avsnitt, noen sider eller et kapittel, fordi man fant det mindre interessant.. Tvert imot, så blir alt meir interessant, jo lengre man komme ut i bokå.. Man blir omtvistelig meir ettertenksom, om akkurat det å bli eldre.. Tanker og syn man har om alderdom, får gjerna ett nytt syn..

 

” På ett godt år kan ei stor eik produsere opptil 50 000 eikenøtter, og alle skal de falle til bakken, en etter en.. Mange av dem blir samlet eller spist av fugler eller dyr mens andre bare blir liggende..

 

Ikkje minst, så får man ett innblikk i Arne sitt liv, hans tanker og endring av fordommer og forståelse om alderdom.. Ein nåke introvert fyr med telefonsamtale angst, som gjennom møtene med Rigmor, sms’er med sin Farmor og samtaler med Torvald.. En av Nesodden’s eldste beboere.. Muligens får bearbeidet nåken indre demoner, som gjerna har ligget som et slags tåkeslør, langt bak i hjernebarken.. En trebarnsfar som lever og ånder for sine tre døtre, som man på ein fin måte blir litt kjent med, gjennom hans skildringer.. En far, en sønn og ett barnebarn i en og samme person, som med Rigmor som katalysator, gjerne tar store skritt i det og favne om sin familie og kjære.. Å holde kontakt med familie, når man bor på hver sin del av landet, kan fort bli en utfordring..

” Mamma og Pappa har rundet seksti. Og om de lever i tjue år til, noe som gjerne er å ta hardt i, og jeg og jentene mine treffer dem to ganger i året, så har vi toppen 40 møter igjen..

Eg trur, itte å ha lest bokå sakte, omhyggelig og med andakt.. At Rigmor betyr mye meir for Arne, enn Rigmor betyr for bokå, på ein inderlig og fin måte.. Men, måten Arne har fletta inn Rigmor, sin egen familie og Torvald, i denna fortellingen, gjør at man bare vil lesa videre.. Man blir genuint interessert og lar seg riva med, spesielt av Rigmors smittande engasjement, for det at de eldre ikkje ska “legge seg til”.. At Rigmor gjerna har ein forløsende og terapeutisk virkning, på Arne, merker man etterhvert som møtene de imellom, strider frem.. Man får nok ein liten a-ha opplevelse sjøl, mens man lese bokå.. Om at man kanskje bør ta te seg litt meir av all kunnskap og visdom, fra de som har levd, og som de kan gi te  alle oss som nå lever.. Noe møte med Torvald i siste del av bokå, virkelig vise fremragende, ihvertfall for meg..

 

” Vi har så mye å gjøre, så mye å føre, at nærheten til de eldste forsvinner litt på veien. Og kanskje skal vi passe oss for å skape en kløft mellom gammel og ung.. 

 

Å Leve, lever, har levd.. Det e ei gripende, ettertenksom og te tider lattermild bok.. Ei lettlest, men samtidig djup bok, som får en til å reflektere.. Over livene som blir levd i alderdommens rekker, oss som lever i livets midtparti og dei som har levd.. De som har falt til bakken, som eikenøttene fra ett stort eiketre..

Det e ei muntert bedrøvelig bok, som tar tak i ett tema mange gjerna legge litt til siden, men som man plutselig får det travelt med å forholde seg til, før det på ein måte e for seint.. ‘

Ska du kjøpa ei bok te dine foreldre, eller te dine voksne barn.. Kanskje te besteforeldre, eller barnebarn.. Så kan eg på det absolutt sterkaste anbefale Arne Schrøder Kvalvik si bok, ” Å leve, lever, har levd “.. For det e jaggu meg lenge siden eg har lest ei bok, som eg har kost meg så inn i granskauen med, som denna..

 

” Og om eg avslutningsvis, ska trilla ett terningkast øve denna bokå, så ende den på ein sterk femmer.. Den einaste årsaken, te at den for meg ikkje får seks..

Det e fordi den tok slutt, så altfor tidlig.. Eg ville lesa meir, om Rigmor, Arne og  ein av Nesoddens eldste beboere, Torvald..

Løp og kjøp… Del og lik.. Enkelt og greit…

 

 

 

 

Akkurat nå.. Så sitte eg egentlig her i sofaen å lure på, om det besta gjerna bare hadde vært å gått å lagt seg.. Med ein gang.. For idag, så har det vært ein sånn dag, kor ting som har hatt potensiale te å gå galt, liksom bare har gått galt.. Hverken meir eller mindre.. Hverdagens trivialiteter har virkelig kasta sin glans av kaos, øve ein heilt vanlig tirsdag, og nådd nye topper på kaos skalaen.. Det starta egentlig med ein forholdsvis mjuk morgen, som tok meg høflig imot.. Der eg luska ut av sengå tidlig idag morgens, og gikk i ein slags komatøs tilstand ut på badet.. Der eg satte meg på rammå for å lata vannet, mens eg tenkte glade tankar for å få hjernen igang..

Tannhjulene i hjernebarken hadde såvidt grepet tak i kvarandre, når Mini’en komme spurtande inn og starta den reinaste krigsdansen, fordi Fatter’n har okkupert dassen..

Me har ikkje akkurat nåke stort bad, men guten spant rundt i ring der nere, mens han tviholdt seg te skrittet med den eina håndå og kauka ut nåken infernalske krigsrop, mens den andra hånda veiva te værs.. Nett som ein flokk indianere rusa på peyote, som dansa ein euforisk soldans rundt leirbålet.. Herreguuud.. Det va ikkje anna å gjera enn å slippa galskapen te, så fikk eg heller tømma resten av tanken på jobb.. Det hadde sneket seg inn ein liten følelse, om at det gjerna kunne væra smart å komma seg ut av heimen, heller før enn seinare.. Når guten allerede før han nærmast har våkna, flyr lavt øve gulvet som ein røyskatt på speed..

 

” Eg trur ikkje Kånå hadde trudd meg, om eg hadde fortalt at denna indianeren på badet, som dansa soldansen i euforisk tissetrengthet.. Va det som vekka resten av heimen..

 

På jobb gikk det forsåvidt greit.. Eg fikk gjort det eg sko og kvelva i meg ein kopp kaffi, før Kånå entra terminalen.. Det såg ut som om det hadde gått i likaste laget, der heima, siden Kånå virka å vær i forholdsvis godt humør.. Og ting såg egentlig ut te å gå seg te.. Så ringte telefonen litt utpå formiddagen.. For vaskemaskinen våras, som ikkje e meir enn tre år, den stod å hoppa som ein våryr kalv, her på lørdag.. Den skremte nesten vettet ut av oss, der me satt i ro og fordragelighet å spiste middag på lørdag, før det høyrtes ut som ett helikopter tok av på vaskerommet.. Både eg og Kånå spratt nerøve trappene, som to fjellgeiter på friarferd, med Flokken som ein hale itte oss..

Fri og bevare meg vel.. Der stod vaskemaskinen å hoppa, som om den ville kvitta seg med tørketrommelen, den hadde på ryggen.. Men, tørketrommelen hang fast som ein klegg, det ska den jaggu meg ha..

Det va nesten så eg ikkje turte å strekka håndå inn, mellom kamphanene og veggen, for å nappa ut stikk-kontakten.. Men, det gikk bra, heldigvis.. Derfor hadde eg sendt ein mail te produsenten på søndag, som man nå ska gjera, istedet for å klaga der man har kjøpt den.. Og forventa vel egentlig ikkje nåke svar, før om nåken uker, kanskje tidligast om ei uka.. Men jaggu meg, så va det faktisk vaskemaskin reparatøren som ringte, og lurte på om me va heima nå.. Tjera vena meg.. Snakka deg om effektivitet.. Eg hadde jo vitterlig kryssa av på tirsdagen, som va den første tilgjengelige dagen eg kunne velga.. Men, eg trudde jo ikkje de kom, allerede då..

 

” Så sjølsagt va ingen heima.. Flaks i uflaksen, så kunne reparatøren ta ein anna jobb, før oss.. Sånn at eg fikk snudd å kjørt heimat, låst opp dørå og rydda litt på vaskerommet..

 

Puuh.. Resten av dagen gikk greit på jobb, uten dei store utfordringane.. Me kom oss heim, fikk henta Mini’en i barnehagen og spiste ein god middag.. Kånå stakk avgårde på Rg-Lek med Litlajentå itte maten, Eldstemann føyk ut dørene på fotballtrening mens eg og resten av Flokken kosa oss med ein film.. Jaja, Kidsa såg film, mens eg satt å fiksa litt på denna her bloggen.. Eg følte det trengtes litt oppfriskning på hovedbildet, både på Facebook siden og her på nettsiden.. Det e kjekt å liksom friska det litt opp, innimellom.. Men, man må ikkje gjør det for ofta, vil eg tru.. Folk e vanedyr, og om ting gjerna ikkje e sånn som det va i går, kan det fort forsvinna nåken leserar..

Eg hadde akkurat laga ett nytt bildet te Facebook siden, når messengeren plinga.. Det va trenaren te Eldstemann.. Stakkars guten satt utenfor å hadde ikkje blitt henta..

Gudhjølpe meg, og Herrens trofaste Hærskare.. Men, hadde ikkje Kånå sagt at han blei kjørt begge veier idag da, rett før hu kjørte avgårde med Litlajentå.. Tjera vena meg.. Eg slengte ett svar tebake, og sprang som ein ungkar ut i bilen.. Klokkå va jo allerede ein halvtime meir, enn når me pleie å henta han.. Og sjølsagt, som om eg ikkje har lært fra uendelige mange andre episoder, kor ting gjerna har utarta seg.. Så måtte eg ringa Kånå, liksom for å få stadfesta at hu hadde sagt feil, og eg rett.. Jaja, rett og rett.. Eg visste jo hverken bak eller fram, men eg va sikker på at Kånå hadde sagt han blei henta.. Blodsikker.. Minst..

 

” Det e nåken ganger, når eg ringe Kånå eller at hu snakke te meg her heima, som skremme livskiten ut av meg.. Mye meir enn når hu står å kjefta meg huden full, med fråden strykande ut av kjeften..

 

Og det e dei gangen hu har unaturlig lange mellomrom, mellom kvart ord som hu seie, med ett meget monotont stemmeleie.. Som hverken høyrest sint eller blidt ut.. Men, meir sånn nøytralt.. Og når Kånå e nøytral i stemmeleie, med lange pauser mellom ordene, som hu va nå idag.. Då e det som om hjernen te ein villfaren Fatter’n, som endelig trur han e ovanpå, går rett i nødmodus.. All skadefryd og tro på at nå ska jaggu meg skapet settast på plass ja, det forsvinne som dugg i plettfritt solskinn.. Jojo, sjølsagt kunne jo eg og ha sjekka kjøregruppå chatten.. Jaja, eg vett eg medlem der eg og.. Kan skjønna eg forstår at du e på turn nå, jaja..

Altså.. Koffer i helsikken går eg på den smellen, kvar einaste gang..!!?? .. Koffår må eg liksom bare trø ut av meg, at eg trur eller meina det e hennas feil.. !? ..

Når all sunn fornuft tilseie at eg stort sett, eller nesten alltid, sitte på akkurat samme informasjon som hu.. Det hadde liksom bare vært å fulgt litt med i timen, på ein måte.. Istedet for å tru at Kånå sitte på fasiten, te einkvar tid.. Men, når man e ein Fatter’n med kronisk forbedrings potensiale, så har man vel et slags rykte å holda ved like.. Eg vett ikkje, problemet mitt, det e vel gjerna at eg har for mange problemer.. Det va nesten så eg kunne fornemma Kånå sine tankar der eg satt i bilen, itte hu hadde kutta forbindelsen, og sikkert satt å lurte på kim som løfta på steinen, og hadde sluppet meg fri..

 

” Eg e gjerna lett og lika, men sannsynligvis ikkje heilt enkel å elska.. Og det nøytrala toneleiet hennas, vitna heilt klart om at heile telefonssamtalen hadde vært ein taktisk katastrofe..

 

Jaja.. Det gikk godt denna gangen og, sjøl om Eldstemann va lite imponert, øve sine foreldres kommunikasjons egenskaper.. Og eg satt nåke skjelmsk i sofaen når Kånå kom heim, og forsøkte forsåvidt å gjør minst mulig ut av meg.. Det gikk sånn nåkenlunde greit det og, sjøl om dei første blikkene fra Kånå, sendte iskalde frysningar nerover ryggraden.. Heldigvis, eller kanskje va det uheldigvis, så sklei Litlajentå i trappå med ett smell, og satte i ett hyl.. Eg ilte te i ein fart og fikk trøsta jentå, så godt som det kunne gjerast.. Det va visst bare ett par tær, som hadde smelt i spilene te trappegelenderet, som gjorde mest vondt.. Men, itte litt lett blåsing på skadestedet, så kom det seg..

Eg stod halveis nere i trappå, og gikk nåken trinn lengre ner, for å svara Kånå.. Hu kauka fra vaskerommet, å lurte på ka som hadde skjedd..

Eg hadde nesten ikkje snudd ryggen te Litlajentå, og Mini’en som også hadde løpt te åstedet, før 2-3 dunk komme fra trappå.. Der Mini’en komme seilande nerøve på ryggen, med hovudet først, når eg snur meg i lett panikk.. Flaks i uflaksen, så hadde han dratt med seg ett sofateppe ner i trappå, som verna hovudet for trappetrinnene.. Litlajentå som nettopp hadde stilna gråten itte sitt uhell, skreik te igjen, og styrta oppøve trappene.. Mini’en har ikkje heilt oppfatta ka som har skjedd, når eg får fiska han opp, før han suse forbi meg.. Men, kauka te som ett uvær når han forstår og får Kånå te å ta turen fra vaskerommet te trappå, på halvt anna skritt..

 

” Kånå overtar Mini’en, mens eg løpe opp for å trøsta Litlajentå, igjen.. Hu stokk jo lika mye som Mini’en, når han seilte ner over trappå.. Heldigvis, gikk det bra med begge to..

 

Men, som dåkke gjerna har forstått, så trur eg gjerna det e best å la det gå troll i ord.. Det e vel gjerna best å finna loppekassen, før eg går på fleire smeller av solid kaliber..

Hverken meir eller mindre.. Den som sover synder ikke.. Vil eg tru..

Men der igjen.. Plutselig e det gjerna galt og.. Man vett jo aldri.. Jaja, eg som regel flinkest te å tråkka i salaten, heilt av meg sjøl.. Så eg har jo egentlig ingen andre å skylda på.. Strengt tatt..

=D

 

 

 

Så gikk eg på ein liten “smell” igjen, sånn med tanke på jevnlig oppdatering av denna her famøse bloggen.. Det e jo ett mangfold av unnskyldningar man gjerna kunne brukt, som påskudd for denna perioden med lite oppdatering.. Eg kunne jo latt det faktum at Kånå leverte inn oppsigelse på ein del stillinger, som jobbslave, husmorslave og koneslave tidlig i forrige uka, vær årsaken.. Då eg småstressa kom inn på terminalen itte første turen, og ikkje heilt hadde truå på kossen Kånå hadde fordelt resten av varene, sånn oss imellom.. Og endte opp med å slenga nåken kommentarer, som absolutt ikkje falt heilt i smak, på ein måte..

Det e som sagt før, forskjell på å vær toskjen og idiot, men den dagen presterte eg vel te å få tittelen kronidiot, med god margin.. Hverken meir eller mindre..

Så, når ein sms med oppsigelse tikka inn, ei litå stund itte Kånå hadde marsjert illsint ut av terminalen, og begynt på rutå si.. Då sank det vel inn hos sjølvaste Fatter’n, at han gjerna hadde vært i øvekant urimelig, i dommen øve Kånå sine disponeringar av godset.. Og eg fant vel fort ut at litt brannslukking, det va nok heilt klart på sin plass.. Så eg sendte ei melding i retur ganske kjapt, med ein påminnelse om at når man hadde vært “ansatt”, sjøl som “slave”, sammenhengende i over 10 år.. Så hadde hu ihvertfall minst 3 månader oppsigelse.. Eg kan vel trygt sei, at akkurat den formen for brannslukking, gjerna ikkje va nåke sjakktrekk..

 

” Sjøl om eg forsåvidt slengte på ein anseelig mengde med smilande emojis.. Ja, til og med ett par sånne slengkyss, tok eg faktisk i bruk, for sikkerhets skyld..

 

Uten at det la nåke særlig dempar, på Kånå sitt allerede galopperende temperament, eg unngikk forsåvidt Bodå med ein liten hårsbredd, den kvelden.. Mest fordi Han i Midten trengte leksehjelp med matte, enn at Kånå ville fremstå ettergivande, vil eg tru.. Men uansett, det va jo ikkje det som va årsaken te bloggtørken.. Heller ikkje det at eg gjerna ble i øvekant lamslått og ein liten smule starstruck, fordi Unni Lindell plutselig likte ett bilde og 2, eller 3.. På Instagrammen som e tilknytta bloggen.. Hjølpe meg, vett du.. Eg måtte jo ta ein liten skjermdump, som eg sendte inn på familiegruppa me har på Snapchat, for å brifa litt .. Det va jo litt kult, for ein enkel Fatter’n..

Det at ei forfatterinne av såpassa høgt kaliber som Unni Lindell, liksom sko finna frem te min lille Instagram konto.. Kanskje hadde hu til og med vært inne på bloggen og lest litt.. Det e jo ikkje godt å sei..

Alikavel, itte eg hadde gjenvunnet ein sjølkontroll i mild oppløsning, så kan eg vel med håndå på hjarta sei, at heller ikkje detta va årsaken te manglande blogg innsats.. Om eg gjerna bedrive litt grøftegraving i sjelå, så kunne det jo tenkast, at det va fordi eg fikk ei bok i forrige uka.. Ei bok skreven av ein eg har blitt “kjent” med, underveis på denna bloggreisen, og som eg fikk i oppdrag å trilla ein terning og 2 øve.. Jaja, itte å nesten ha lest den ferdig, så e eg vel nærmare 5 eller 6, enn 1 eller 2.. Eg hadde ikkje trudd at eg sko bli så fengsla, av ei historie om ei forhenværande pensjonistleder, ei farmor eller andre som e på god vei inn i alderdommens rekker..

 

” Men, eg kan nok ikkje legga skylden over på denna bokå heller, eg har jo hatt tid te å setta meg ner, å knota nåken ord ner på “papiret”, sånn streng tatt..

 

Nei, roten te at bloggen gjerna har blitt i øvekant forsømt, det kan nok ikkje tilskrivast nåke anna, enn at hverdagane virkelig har skutt fart, i det sista.. Med full oppstandelse fra morgen til kvelds, med lekser, fritidsaktiviteter og andre gjøremål som Fatter’n gjerna har på tapetet.. Somme ganger, som i det sista.. Så har eg gjerna havna litt på itteskudd, sånn energimessig..

Nåken lange timar med leksearbeid sammen med Han i Midten, kvar dag, det kan vær som å gå over Grønland, i full storm..  Det e definitivt ikkje nåke mild overdrivelse..

Men, når man endelig komme seg ut på tur igjen, sammen med kidsa.. Itte ein periode med null tiltakslyst, og skremmande lite turvær som frista.. Då dukka både øveskuddet og motivasjonen frem igjen, te å setta seg ner å skriva litt.. 2 helger på rad nå, har me kjempa oss opp og ut av sofaen, eg og Kånå, å dratt med oss Flokken ut, og på tur..

 

Innimellom, så e det jaggu meg ikkje så mye som ska te.. Før man finne frem både inspirasjon, motivasjon og andre lignande ting.. Som gjerna trengs.. Sånn at lysten te litt skriverier dukka opp, på ein måte..

Så endelig, og igjen.. Ha ein strålande mandags kveld, Folkens..