Kaffikoppen…

 

Det e onsdag.. Og eg e så trøtte at eg nærmast ikkje ser land.. Epoken med ein Mini som komme loffande inn i midten, den va definitivt ikkje over, for nå har han dukka opp kvar natt, siden før helgå.. Og inatt har krapylet meir eller mindre holdt meg våken, siden han kom inn i 4-5 tiå.. Eller va det “Løvetannen” som holdt meg våken, med all denna her sedvanlige uffingå si, øve besøket i midten..!? .. Det e ikkje godt å sei..

Våken og utkvilt, det e eg ihvertfall ikkje.. Her eg sitte bak i skapet på bilen, med ein varm kopp kaffi og venta på at de ska bli ferdig å lossa.. Den e viktige den koppen, og idag e den viktigare enn på lenge.. Når den koppen e knekt, komme eg gjerna lika over kneikå, og klara såvidt å fungera på normalt vis, her på jobb.. Vil eg tru..

Det e merksnodig og, kossen ein liten kopp med denna svarta væskå, klara å kickstarta eit slitent legemet.. Sånn at man våkna opp fra nattens dvale, og klare å fungera sånn nåkenlunde normalt.. Eg e nok definitivt ett sånt menneske, som ikkje fungere optimalt, før kaffien om morgenen e ett faktum..

 

Men, så trur eg det har litt med kosen og, det å nyta ein kopp med kaffi, mens man gjerna planlegge dagen litt..

 

5-10 minutt kor man lar sjelå få komma ut av hiet sitt, på ein rolig og fin måte, at den får nåken minutt med sjelefred før dagens strabaser må iverksettast..

Ka seie dåkke Folkens, e det fleire som har det sånn?? ..

Har dåkke leserar nåken sedvanlige rutiner man må gjennom, i øvegangen fra nattens mulm, te morgenkvisten umiskjennelige kvern.. !!?? .. E det fleire som gjerna e i dvale, før kaffien har inntatt legemet..?

Del gjerna i kommentarfeltet, her eller på Facebook..

Uansett.. Ha ein flott onsdag, Folkens..

 

Eg, Kånå og Kinasjakk slaget..

32-145-Gigant-Kinasjakk_851-600x521

 

Detta e forsåvidt et lett revidert innlegg, fra tidlig i min bloggkarriere.. Et eg satt og leste her ein dagen, og som eg syntes fortjente ein liten retouch.. Det e løye med det, men eg har vel gjerna oppdaga at skrivingå, den har nok fått et lite kvalitetsløft, itte som årene har gått..

Så her e den, kos dåkke Folkens.. =D

 

Eg, Kånå og Kinasjakk slaget..  

Det va ein stemningsfull kveld igår med stearinlys på bordet, varm kaffi i koppen og snill ungar i heimen.. Alt lå til rette for ein kveld fylt med harmonisk idyll.. Heilt te eg spurte om me ikkje ta ett slag Kinasjakk, som eg hadde funnet fram under rydding i Bodå.. Og jauda, det kunne Kånå glatt tenka seg, så me satte oss ner med kjøkkenbordet.. Eldstemann lå i badekaret, Litlajentå lekte med Duplo’en sin og Mini’en satt i vippestolen sin å så på Barne-Tv med Han i Midten.. Mens me voksne satt og småkonverserte lett øve spillet, kor eg satte Kånå inn i reglene te Kinasjakk..

Me kjørte ein prøveomgang og to før det blei ein liten pause, med foring av Van Halen (Mini’en), Eldstemann blei fiska opp av badekaret og Littlajentå fikk pysjen på seg, stellet sitt og plassert i ladeboksen..

Han i Midten satt fortsatt og kikka på barne tv.. Så va me fyrte igang et spill te.. Eg har vel aldri sagt te Kånå, at Kinasjakk, det har eg nærmast fått inn med morsmelkå.. For der Kånå gjerna satt og spilte Sega foran tv’en, i sin barndoms verden.. Va eg ofta plassert foran ett kinasjakk spel, med hu Farmor som motstander, i min barndoms verden.. Det fantes jo ikkje Tv-spill, når eg vokste opp.. For all del, det kan godt vær at Kånå sikkert og spilte sånne brettspill, når hu vokste opp.. Men, Kinasjakk, der hadde hu lite erfaring visstnok, hu sa ihvertfall så sjøl.. Eg valgte jo å tru på Kånå..

 

” Så, sjøltilliten den va på topp, og første spill “på alvor” va igang.. Itte nåken trekk så ser eg at Kånå har hatt ein bratt læringskurve, og har festa ett lite grep om spillet..

 

Hmm.. Nei, det e vel best å visa Kånå kor skapet ska stå, tenkte eg for meg sjøl.. Og gjør ett smart trekk, sånn lauseligt sett på det.. Men plutselig, så bruka Kånå dei fine stiene eg hadde laga klar, og flyr øve brettet i ein forrykande fart.. Eg prøve febrilsk å stoppa framgangen hennas, mens eg panisk ser at mine brikker stadigt blir blokkert.. Taktikken min e lika lekk, som ein rusten russisk reketrålar fra 60 tallet.. Han i Midten mase om kveldsmat, Litlajentå ropa fra rommet sitt og Van Halen har starta ein ny konsert te Eldstemann sin store fortvilelse.. Der han fånyttes forsøke å få kontakt, med oss foreldre..

Men der e det lite hjelp å henta, eg sitte å vrir meg i stolen mens topplokket nærmast ryke, av belastningen som nå pågår..

Svetteperlene renne nerøve pannen, mens Kånå har fått ett snodig flir om kjeften, hu har nettopp oppdaga kor godt hu ligge an.. Konserten fra vippestolen nærma seg klimaks, Eldstemann kava på for å roa Mini’en mens eg ser ein liten åpning.. Ein åpning kor eg muligens kan kjempa meg inn i spelet igjen, om Kånå ikkje ser at hu har lika stor fordel, av trekket mitt.. Eg flytte klinkekulå og sette ett pokerfjes i Kånå.. Men, Kånå bare flire tebake, et flir som e bredere enn skjeret på ein brøytebil, gamblingen min e heilt klart gjennomskua.. Kånå triumfere inn te seier.. Gudhjølpe meg og Herrens trofaste Hærskare..

 

” Slukøra må eg ta resten av leggingen, som va det som låg i potten.. Så eg finne frem flaskå og gir Skrikhalsen melk, mens eg pragmatisk sende nåken “- Du må jo få vinna litt du og” kommentarer, te Kånå..

 

Men greit, kjære Kånemor.. Eg innrømme det, sjøl om det jaggu meg ikkje e lett.. Eg lot deg altså ikkje vinna.. Da e grett..  Du gruste meg, som eg aldri har blitt grust før, i Kinasjakk.. Og eg tapte heilt fortjent.. Hverken meir eller mindre..   ;D

Løvetannen…

 

Somme ganger så får man ein ide, ein ide man gjerna synes e fryktelig smart, så smart at man bare må iverksetta med ein gang, og få ide’en ut av hjernebarken.. Man tenke gjerna ikkje heilt klart, når man får sånne banebrytande idear, men sette igang med stor iver og godt pågangsmot.. Når man egentlig muligens burde tenkt seg om, ein gang eller to, før man lot tankane flyta rett fra hjernebarken og ner på “papiret”.. Uten om å væra innom dei fleste filtrene, som på ein måte ligge å virka i bakgrunnen, sånn at man gjerna ikkje går på ei evig rekka av smeller, her i livet.. Somme ganger, så e rett og slett ein ide så forbaska god, at det nesten e for godt te å væra sant..

Igår, så fikk eg meir eller mindre ein sånn ide, når eg satt å tenkte øve helgens finurlige begivenheter, og lot meg riva litt med, når inspirasjonen virkelig slo inn..

Og vipps, så hadde lagt ut om nåke eg på ein måte hadde tenkt å la ligga, men itte det hadde kverna rundt oppe i topplokket heile søndagen, og deler av mandagen.. Så skrudde eg av filterfunksjonen, åpna laptopen og skreiv meg tom.. Og ett innlegg om Kånå sin bytur, eller rettare sagt heimkomsten fra byturen, den va ett faktum.. Tjera vena meg.. Itte eg hadde trykka publiser og innlegget va blitt delt på dei sosiale mediene eg bruka, så gikk eg fornøyd på dass å satte meg på rammå.. Egentlig, ikkje for nåke anna enn å lesa gjennom mesterverket, og gjerna luka vekk nåken skrivefeil, og lignande.. Før eg rusla tebake opp i stuå, kor Kånå nettopp hadde fått med seg detta famøse innlegget, og satt nå å lo litt for seg sjøl, borte i kroken sin..

 

” Det va ikkje før me begynte å ta kveld, rydda litt i stuå og slukka lysene, at ting begynte å ta ein litt anna vending, enn det eg hadde forventa..

 

Jaja, eg vett nå ikkje heilt.. Nåke forventningar hadde eg vel gjerna ikkje hatt, sånn egentlig, men ein reaksjon fra den beskrevne “sjøulken”, va vel gjerna ikkje te å unngå, det hadde eg vel ein slags forståelse for.. Men, når eg hadde vært på badet og tatt kveldsstellet, før eg trøtt av dagen rusla mot soverommet, så må eg få sei at eg blei nåke øverraska.. Når eg møtte soveposen og liggeunderlaget, utenfor soveromsdørå våras, fint dandert på dørmattå..

Fri og bevare meg vel.. Hadde nå ikkje Kånå flirt godt av mitt lille symposium, fra lørdagsnattå, og vært i godt humør når hu rusla te sengs..!??

Me hadde jo ledd litt sammen der oppe i stugo, av heile episoden, før me tok kvelden og ingen av alarmane hadde gått av langt inne i hjernebarken, fra Kånå sin mottagelse av innlegget.. Gudhjølpe meg, eg dytta forsiktig opp soveromsdørå og kikka inn på Kånå, kor andletet låg bada i lyset fra mobilen, og uten å kikka opp og mot meg.. Så sa hu..

– Ein Løvetann, Frode.. Løvetann.. Ett ugras som ingen vil ha, e det virkelig det du ser føre deg, når du ska beskriva meg.. !!?? ..

– Jammen.. Begynte eg å sei.. Før ett skingrande  hyl braut meg av…

– Ein LØVETANN…

Herreguud.. Kånå hadde visst bare skumlest oppe i stuå, men lest nåke meir grundig gjennom, mens eg va på badet..

 

Så sånn endte det.. Når ein ide, gjerna e for god te å væra sann, så bør man gjerna la nåken kritiske filtre vær slått på, mens man skrive..

Og akkurat når eg åpna dørå, og sko te å luska meg slukøra ut i Bodå..

Så høyrte eg Kånå kauka te igjen…

 

– Ein Løøøøvetann… Herreguuud...

 

 

Kånå, Sjøslaget og ein Bittersøt søndag..

Der va jaggu meg helgå over og ei ny veka står føre oss, ei veka med nye utfordringar og hverdagsgalskap på løpande bånd.. Itte ei begivenhetsrik helg har glidd forbi, som ein kniv i varmt smør.. De pleie det, dei der helgene.. Gli nesten ubemerka forbi, sånn at mandagen komme som ett lite sjokk, for oss småbarnsforeldre.. Ett slags ambivalent sjokk, fordi rystelsen øve at man må opp tidlig, som regel blir etterfulgt av ein slags følelse av ro, litt ut øve dagen.. Når kidsa e på skolen eller i barnehagen, og man ikkje må mekla mellom to brødre som har føket i tottane på kvarandre, hjelpa ein Mini som har krisemaksimert ett eller anna eller blitt utsatt for ein eller anna ny fantastrek fra ei utkrøpen Litlajenta..

Som igjen har funnet på ein ny pøbelstrek av stort kaliber, kor dønningane av avmakt ikkje gir seg før itte ett par timar..

Eller kanskje man går på ein smell, fordi Kånå har vært ute på vift for første gang på leeenge, og virkelig slo ut håret i full blomst.. Men, ikkje som ein sånn flott orkide lignande blomstersak, som gjerna bretta seg ut i all sin prakt, og man blir heilt overgitt av den fullkomne skjønnheten, fra dei nydelige bladene som bretta seg ut.. Åneida, heller meir som ein småfnisande, vilter og godt påsegla løvetann.. Sånne blomster som bite seg fast overalt, og sprer om seg med ein eim av sumar og te slutt fylle luftå med ei sky av frø.. Eller i detta tilfellet, ein duft av gammal sjømann som endelig har fått landlov, itte sju lange år på de syv hav, og derfor hadde seg ett realt sjøslag..

 

” Gudhjølpe meg, og Herrens trofaste Hærskare.. Det va liten tvil om at Kånå hadde løfta glasset, både titt og ofta, denna lørdagskvelden.. Mildt sagt..

 

Der Kånå kom seilande inn dørene og liksom forsøkte å væra stille, men krasja med krakken ute i gangen og seilte inn i garderobedørene, med ett saligt smell.. Før hu hysja vaktsomt på seg sjøl, men braut ut i ett heidundrande kniseanfall uten like, fordi hu plystra meir enn hu hysja.. Så, tok hu seg sammen der ute i gangen.. Eg forstod ikkje at hu tok seg sammen, fordi det blei stille der ute, men fordi hu sa det te seg sjøl.. – Nå, må du jaggu ta deg sammen, Nina.. Kviskra hu, før et nytt kniseanfall runga i gangen, mens hu stavra seg videre og inn på badet.. Tjera vena meg.. Eg hadde jo fått nåken indikasjoner på Snapchat om at de hadde det gøy, dei her husfruene på tunet, som va ute på vift..

Men jøje meg.. Det må ha tatt seg opp i slutten, denna her byturen, det e ihvertfall heilt sikkert..

Så e det jo ein kjennsgjerning, at alt som går fort opp, det komme som regel ned igjen, i ein fart.. For itte ett så smått lattermildt resymé fra kvelden, ein Fatter’n som blei sendt opp på kjøkken itte et glass vann og 2 hodepinetabletter.. Så slokna Kånå som eit utslitt dovendyr og satte igang med ein egenkomponert snorkesymfoni, eit mesterverk som holdt meg våken og sannsynligvis vekka Mini’en.. Der han kom luskande inn på rommet våras, og jumpa inn i midten før han krøyp nåke tettare inn te Fatter’n enn Kånå.. Han la vel merke te sagbruket som gjekk for full maskin, og tok sine forhåndsregler.. Vil eg tru..

 

” Ein Mini som ikkje tok nåke hensyn te at Fatter’n hadde blitt holdt våken, nærmast te fuglane begynte å kvitra.. Av ei fnisete Kåna og ett durabeligt sagbruk..

 

Og dermed ville stå opp akkurat når eg hadde falt inni søvnens mjuke favn, og drømmenes livlige fantasiverden hadde starta.. Men, som blei brutalt stoppa av ein utålmodig Mini, som ville opp og se barnetv.. Jaja, egentlig va det gjerna lika godt, for Kånå va alt anna enn i toppform, når stripene av lys trengte gjennom gardinene.. Hu grynta nåke uforståelig, men eg forstod sånn nåkenlunde på tonefallet ka det betydde, og nappa med meg Mini’en å jogga opp i stuå.. Nåken ganger når man e usikker i sånne situasjoner, vett man alikavel heilt klart ka man bør gjera.. Fordi ein stemme gjerna bryte inn, langt inne i hjernebarken..

Og forsøke å geleida oss mannfolk inn på rett spor, nåken ganger lytte me mannfolk te den stemmen, men altfor ofta blir den ignorert..

Det e vel mye derfor denna bloggen te slutt såg dagens lys, og blei ein realitet, fordi eg e ein mester te å trø i salaten, med skornå på.. Men, på søndag så lytta eg heldigvis, og rusla opp i stuå med Mini’en, før eg gjekk på ein smell.. Når formiddagen nesten hadde gått over te ettermiddag, så kom Kånå ruslande opp trappå, og det va ett sørgelig syn som manifisterte seg foran oss andre.. Den rake motsetningen te den sprudlande fjollehønå, som kom ramlande inn dørene, nattå før.. Der hu lista seg på tå mot sofaen, og smaug seg unna ett teppet, og blei meir eller mindre liggande der, resten av dagen..

 

” Det e som eg har skrevet før, ubetinga glede blir før eller seinare avløst av bunnløs sorg, nett som at itte lys, så komme mørke..

 

Og det va vel liten tvil om at Kånå virkelig hadde hatt ein herlige kveld på lørdag, med store mengder av både glede, fremkalt av diverse læskedrikker.. Og nå måtte betala litt for sin løyselige omgang, med dei samme læskedrikkene.. Og det lysande oppsynet fra kvelden før, gjemte seg nå under teppet, borte i kroken sin..

Itte eg “laga middag” og va oppe på McDonalds å henta den, så kom hu seg litt te hektene, og meinte nåke halvhjarta at det forsåvidt hadde vært verdt det..

Men, eg e ikkje heilt sikker på om Kånå trudde 100% på seg sjøl, i det.. Uansett, så va nok det viktigaste at Kånå kom seg ut litt, hadde ein alle tiders kveld kor hu kosa seg glugg ihjel, med nabofruene.. Det va nok uten tvil vel fortjent og godt forunt.. Så fikk me heller ta litt hensyn igår, te hu som lå nåke redusert på sofaen, me andre i heimen..

Me prøvde ihvertfall.. Så godt som me kunne.. =D

 

 

 

Kampen mot Løvet, Anne Lindmo og Team Ingebrigtsen…

 

Det e lørdag formiddag, Kånå sitte i sofaen med ein kaffi og frokosten e nettopp fortært.. Mini’en handla seg fiskapudding igår, fordi han elske fiskapudding, nåke som ikkje har gått forbi i stillhet, her i heimen.. Han fikk litt på brødblingsen når han spiste kvelds igår, og gumla de i seg, som ein hundavalp som nettopp hadde fått yndlingsretten sin.. Nærmast bokstavlig talt, der han bøyde seg øve fatet å nappa te seg fiskapuddingen, og lot den stakkars brødblingsen ligga ensom og forlatt igjen, før han skar av ein ny puddingbit og la på skivå.. Og gjentok stuntet ett par ganger te.. Før han spiste heile brødblingsen, itte Kånå satte blikket i han, og kremta litt strengt..

Under frokosten idag, gjentok detta besynderliga ritualet seg igjen, men nå både med fiskapudding og eggarøra.. Guten spiste ein brødblings, 4-5 skiver med fiskapudding og ei svær skei med eggarørå..

Jaja, så lenge krabaten får mat i seg, om det så e på hundavis, så får me foreldre vær fornøyde.. Eldstemann satt med svære auger å kikka på Mini’en, og dunka forsiktig i meg for å liksom gjør meg oppmerksom på, ka guten holdt på med.. Eg bare smilte avvæpnande te han, for å liksom gi beskjed om at me fikk se det stora bildet oppe i det heila, istedet for å henga oss opp i detaljer.. Eldstemann himla med augene tebake, og skjulte et lite flir i munnviken.. For oss foreldre så e detta et godt eksempel, på det å velga våre kamper med omhug, og heller la det at guten ihvertfall spise godt, trumfa at det gjerna ikkje e heilt politisk korrekt metode..

 

” Det finnes mange veger til Rom, og eg trur ikkje denna episoden va den rette, te å irettesetta eller tvinga Mini’en inn på rett sti.. Resultatet ville sannsynligvis blitt det samma, men om me hadda blanda oss inn, ville nok vegen heilt klart blitt lengre..

 

Ellers, så stod me jaggu meg ikkje opp før klokkå hadde tippa 10:00 idag, nåke eg ikkja kan huska har skjedd på lenge.. Me stod til og med opp sammen, både eg og Kånå.. Nåke som gjerna skjer endå sjeldnare, enn det å stå opp langt ut på formiddagen.. Normalt så må jo Kånå ha sin berømte skjønnhetssøvn, men hu slokna jo på sofaen igår, itte me hadde sett Idol.. Så kanskje hu tjuvstarta litt allerede der.. Forresten, så glemte eg ut heila Anne Lindmo igår, og endte opp med å sjå det på Nrk sine nettsider, som eg “castet” videre te tv’en.. Teknologien i heimen har jo tatt kvantesprang, siden eg va guttunge, og man måtte ta opp programmer på ein videospiller.. Om man ville se de igjen seinare..

Nå te dags så kan man gjerna ta de opp på boksen som levere tv-signalene, eller som eg gjorde, finna de på nettsidene te kanalen og senda de gjennom luftå te tv’en.. Fantastiske greier, vett du..

Team Ingebrigtsen sko jo vær på Lindmo igår, og det måtte me jo få med oss.. Eg har forsåvidt ein liten innrømmelse å komma med der, sånn med tanke på Team Ingebrigtsen, for me fikk ikkje med oss begivenhetene i EM i Berlin, tidligare i år.. Men, serien som har gått på Nrk, den har me ivrig fulgt med på, her i heimen.. Sjøl om me gjerna har lest eller sett på sportsnyhetene, om kossen det gikk.. Satt me som klistra mot skjermen, når siste episode gikk av stabelen, og yngstemann løp inn te 2 gull.. Himmel og hav, når de kom ut av siste sving på 5000 meteren, så klarte nesten ikkje Kånå å kikka på.. Og når han kryssa målstreken først, så heiv hu seg ut i ein ellevill jubel.. Forsåvidt eg og, eg ska innrømma det..

 

” Sånn med tanke på fri-idrett, så e me gjerna litt treige her i heimen, men den Team Ingebrigsten dokumentaren, den har vært heilt fantastisk å følga med på.. Så me vil nok følga tettare med, i fremtiden..

 

Så at me feira suksessen te Team Ingebrigtsen, sånn ca 2 månader for seint her i heimen, det får stå sin prøve.. De har fått seg nåken nye fans i meg, Kånå og Flokken ihvertfall.. Ingenting e så kjekt å sjå, enn at nåken som tør å gå sine egne vegar, oppnår ubegrensa suksess fra ein anna verden.. Nå ska eg vær jysla forsiktig med å trekka sammenligninger her, men hu Kånå i heimen hos Team Ingebrigtsen, hu har nok mange likhetstrekk med Kånå her i heimen.. Men, der slutta nok alle likhetstrekk og, eg kan med håndå på hjarta sei, at å vær i nærheten av Gjert Ingebrigtsen sin kapasitet, det ville vært tidenes overdrivelse.. Ihvertfall som motivator og trenar..

Som Fatter’n i heimen kunne eg gjerna tatt opp kampen, men eg forstår jaggu deiras prioritering, når man ser ka gjengen allerede har klart å oppnådd, i Team Ingebrigtsen.. Det e jo ikkje anna enn imponerande.. Og eg trur me har mye meir glede i vente, fra den kanten..

Man kan ikkje anna enn bøya seg i støvet og ta av seg hatten, for både suksessen på fri-idretts arenaen og dokumentaren som har gått på Nrk.. Det e ein familie med sinnsykt mye pågangsmot, vilje og ikkje minst humor, som har strømma mot oss på skjermen.. Og man må jo ha ett hjarta laga av is, for å ikkje bli glad i heile gjengen.. Tjera vena meg.. Det e ihvertfall heilt sikkert.. Det e lenge siden me her i heimen har blitt hekta såpassa på ein dokumentar, at me nærmast ikkje har kunna venta på neste episode.. Ihvertfall ein idretts dokumentar.. Det trur eg nesten ikkje har skjedd før, når eg tenke meg om..

 

” Jaja, nå får me bare begynna å gleda oss te fri-idretts VM neste år, hjølpe meg, det hadde eg aldri trudd at eg som nordmann skulle sei.. At man gleda seg te mesterskap i fri-idrett..

 

Men, nå må det vel gjerast nåke her i heimen, vil eg tru.. For dei som har fulgt med på Snap, så har eg ein liten fight på gang, med flagrande høstløv som synast det e veldig kjekt inne i carporten våras.. Og for at kidsa ikkje ska dra med seg ein favn med løv inn dørene, kvar gang de komme inn, så kjøpte eg meg ein løvblåsar her ifjor..

Og denna løvblåsaren, den kan og støvsuga altså.. Så te alle som skrive te meg, at det ikkje e nok å blåsa det vekk, men at eg jo må samla det opp.. Så gjør eg jo det..

Det e jo forskjell på å vær toskjen og idiot, og eg e ikkje såpassa idiot, at eg trur problemet e løyst med å blåsa løvet ut av carporten.. Hjølpe meg.. Alikavel, sjøl om eg støvsuge alt løvet opp, så virke det jo nærmast som ei evighetsoppgava.. Her ein dag, og 2 timar itte eg hadde renska carporten for løv, så va det kommen lika mye tebake, der inne..

Men, nå e det vel på tide å ta ei økt te, vil eg tru.. Kånå kauka nettopp opp. kor galen hu va på alt løvet nere i gangen, så det e best å letta litt på liket, heilt klart..

 

Så ha ein fantastisk lørdag, Folkens.. Og ei hjerteleg god helg.. 🙂

 

 

Ett knirk i dørå, ett lite Dump og ein søvndrukken Mini…

 

Eg hadde akkurat slukka alle lyså, rydda litt i stugo og gjekk for å pussa tennå, igår kveld.. Men akkurat når eg tar sista trinnet i trappå og runda svingen mot badet, så høyre eg ett velkjent dunk..

Det va Mini’en så jumpa ut av sengå og kom sjanglande i mot meg..

Klokkå va midnatt og jubelen stod i taket, mildt sagt.. Eg klarte å hukka tak i den søvndrukne karen, og gjekk fint inn og la han i sengå si igjen.. Sang nåken natta sangar, og det såg ut som om det va ein vellykka avledningsmanøver..

Eg gjekk på badet å pussa tennå, tømte tanken og rusla inn i loppekassen.. La meg på siå mi ved vinduet og slumra inn i søvnens rike.. Klar for nattens “sanndrektige” draumar om ein hverdag i full harmoni og idyll..

 

Når dørå ga fra seg ett lite knirk, og ganglyset trengte inn i mørket på soverommet..

 

Eg løfta på hovudet og så silhuetten av Mini’en i dørå.. Før ett velkjent dump i sengå vugga meg litt ut av posisjon.. Eg lå der og vurderte å bæra han inn igjen, men før eg visste ordet av det..

Så høyrte eg Mini’en pusta regelmessig og rolig, i midten der.. Fjotten hadde sovna før han traff putå..

Jaja, nå fekk han bare ligga der, han sove jo så søtt og godt, alikavel.. Det e nok best han får ligga i fred, løfta eg han opp og bære han inn nå, så blir det sikkert ett haraball, resten av nattå..

Men.. Som så mange ganger før, så tok eg feil..

Så feil som man av og te kan, når man ikkje sko trudd man kunne ta meir feil.. For eg vakna idag morgens, mørbanka, dautrøtt og med ein Mini så låg på tvers i sengå.. Hovudet hans låg på ryggen te Kånå, tåfisane lå pent planta unna nasaborå mine mens han snorka så fornøyd..

Herreguud.. For ein herlige morgen.. Forsov meg gjorde eg og..

Av og te, så det liksom bare som om man begynne dagen på minus sidå..

Men, men.. Herifra og ut kan det vel bare gå ein vei.. Vil eg tru..

Ha ein flott Torsdag, folkens..

=D

 

Eg, Mini’en og Tjuvstarten…

 

Eg luska meg inn fra Bodå idag morgens, og stod å pussa tanngarden.. Når ein liten luring prøvde å snika seg forbi, men heldigvis oppdaga eg han i venstre øyekant.. Der han smaug seg så stille han kunne, forbi badedørå, det va Mini’en som hadde tjuvstarta dagen..  Av og te så gjør han det, istedet for å jumpa inn i midten, hos oss.. Så lista han seg gjerna inn te Litlajentå, og vekke hu.. Dei gangene blir det som oftast hurlumhei fra ein aen verden.. Og heimen kan fort minna om ett katastrofe området, itte litt fri lek uten grenser..

Eg hadde ikkje tenkt å tilbringa ei natt te i Bodå, for uansett kossen man ser på det.. Vett man alle kim sin feil det hadde blitt, om eg ikkje hadde tatt luringen på fersken..

Så eg losa han fint inn på rommet våras, planta han forsiktig ner på min sida, sånn at Kånå ikkje sko våkna.. Før eg kviskra te han, at når pappa gjekk på arbeid, så va det hans jobb å passa på hu mor.. Akkurat då, så drog Kånå inn ett kraftig magadrag og høyrtes ut som ett fullblods sagbruk fra gamle dagar, både på innpust og utpust.. Der hu produserte snorkelydar, man ikkje kunne anna enn å få krampelatter av.. Mini’en sprakk ihvertfall ut i latter, eg likeså og før me visste ordet av det, va katastrofen ett faktum.. Me endte opp i unison krampelatter i sengå, og Kånå spratt te værs som troll i eskå, av latterhikstene..

 

” Eg prøvde å mana fram ett legitimt svar, som muligens kunne rettferdiggjør denna bråe oppvåkningen.. Men fikk ikkje fram nåke anna, enn merksnodige gurglelydar, mellom latterhikstene..

 

Mini’en, som forsåvidt hadde vært akkurat passe søvndrukken, te at han fint kunne ha sovna igjen.. Han va nå  lysvåken.. Kånå delte ikkje vår humoristiske tjuvstart på dagen.. Og sendte meg det berømta blikket, det som får nakkahårene te å reisa seg, blodet te å frysa te is og sende illesvarslende signaler langt inn i hjernebarkens innerste hulrom.. Det e lenge siden eg har rømt heimen kjappare enn idag morgens, i full visshet om at nå hadde eg gjerna lagt grunnlaget, for nok ei natt i Bodå.. Meir eller mindre, før dagen faderullan meg har begynt..

Ikkje siden den gangen eg stod opp ein time for tidlig, og ikkje kunne finna lastebilnøklane, å vekka heila huset under leiteaksjonen midt i høstferien, vil eg tru..

Men, gudhjølpe meg.. Det e ikkje akkurat lett å holda igjen, når man får knekken i knærnå, og krampelatteren komma som ein tsunami fra magaregionen.. Spesielt ikkje når man e 2 som oppleve det samma, dele ett forfjamsa blikk, og dette om i ett felles latteranfall.. Tjera vena meg.. Eg får bare håpa at dagen e akkurat såpassa lang nok, te at Kånå har glemt ut at skjønnhets søvnen, blei umiskjennelig avbrutt, idag morgens..

Fordi to lattermilde karar ikkje klarte å styra seg, og endte opp i unison krampelatter..

=D

 

Herregud, e du fakerten ikkje rektige i håve, Frode.. !!???

 

Når eg skreiv “Plutselig, så går eg på ein smell her i heimen, eller kanskje nåken andre klara det før meg..” seint på kvelden igår, eller tidlig idag, alt itte kossen man ser på det.. Då visste eg muligens ikkje kor sannskrevet det gjerna va, før eg luska meg te sengs, så altfor seint igår.. For itte at sista punktumet blei slått inn på tastaturet inatt, og laptopen blei kleist igjen, her oppe i stugo, så tok eg runden å slukka lysene, skrudde av tv’en før eg lista meg ner trappå og inn på badet.. Det e ikkje alltid så lett å skru av når man e kommen i gang, når tannhjulene i hjernebarken endelig har funnet feste, og fingrane går løpsk øve tastaturet..

Eg va inne på tanken med å avslutta tidligare på kvelden, og følga i Kånå sine fotspor, som hadde rusla ner i loppekassen, nåke tidligare på kvelden..

Men, iveren itte å endelig få ut ett innlegg, den blei større enn fornuften, så eg ignorerte min egen følelse for logisk vurderingsemne, og fortsatte skrivingå.. Så når eg satt på rammå og tømte tanken, mens eg kvelte 3-4 kraftige gjesp, slo det meg vel at detta gjerna ikkje va det smartaste trekket på ei stund.. Det ville heilt klart ikkje bli nåke mjuk morgen, som høflig tok meg inn i dagen, når eg vakna neste morgen.. Der eg allerede svevde lett mellom virkeligheten, stjernetåker og drømmenes trivielle verden, der eg satt.. Nåke som sikkert va litt av grunnen te at eg tok håndkremen te Kånå, på tannkosten, og endte opp med heftige brekninger, når feiltagelsen blei oppdaga..

 

” Fri og bevare meg vel.. Av og te, så e eg ikkje heilt vel bevart, tenkte eg med meg sjøl før eg stappa hovudet unna springen, og skylte febrilsk kjeften fri for håndkrem..

 

Paradoksalt nok, så skylte eg andletet godt med iskaldt vann, liksom for å våkna litt før eg gjekk å la meg.. Sånn at eg gjerna ikkje gikk på fleire hjernedøde tabber, som gjerna ville få verre utfall enn litt klabb og babb, med tannpuss smørningen.. Det sko tatt seg ut om eg hadde prestert å vekka Kidsa midt på nattå, eller endå verre, sjølve heimens ubestridte Ypperstepresterinne.. Med ein eller aen smell av ukjent kaliber.. Eg bedreiv litt grenseløs grøftegraving i sjelå, mens eg stod å skylte hendene i det kalda vannet som rant, før eg sneik meg stille som kjettå, inn på soverommet.. Lot klærnå falle te gulvet, og lurte meg inn unna dynå.. Ahhh… Guud så herligt..

Ingenting e så godt itte ein intens og lang dag, som å krypa under dynå før man smyge seg innte Kånå.. Ei Kåna som ligger der med ryggen te.. Varm og god..

Før man lura ei hånd under armen hennas og litt te, for å gripa om nåke håndfast å holda i, mens man falle fornøyd inn i drømmeland.. Gudhjølpe meg, og Herrens trofaste Hærskare.. Kånå skreik te, ein albue kjørte seg brutalt inn i solar plexus og luftå gikk lukst ut av ein forfjamsa Fatter’n.. – Herreguuuuud, e du fakerten ikkje rektige i håve, Frode.. !!??.. Kauka Kånå te, før hu strekke seg mot lysbrytaren og tenne lyset.. Sjøl om eg fortsatt ikkje har fått evnen te å pusta, heilt tebake ennå, innser eg at manøveren med ei hånd på puppen, sjølsagt va ein taktisk katastrofe.. Eg kunne lika så godt hatt tuta med ein tåkelur, inne på soverommet..

 

” Ei iskald hånd mot ein god og varm pupp, drog Kånå ut av søvnen med ett brak, og når hu kikka på meg, så går det opp for meg..

 

Eg innser med frykt i augene, kossen menneskeofrene fra ei svunnen tid måtte ha følt det, lika før Ypperstepresterinnen kjørte kniven inn i hjarta deiras.. Der eg forstår ka eg nettopp har gjort, mens eg levde meg inn, i min egen bunnlause fortvilelse.. – Ehh, øhh.. Det va ikkje meiningå.. Stotra eg frem, mens eg sette det mest trista hundablikket eg kan, i Kånå.. Som om det liksom sko hjelpa meg ut av uføre.. – DET va ikkje meiningå.. !!????.. Kauka Kånå videre, mens eg krympa meg der eg ligge, å hive itte pusten – Det va ikkje meiningå..???!!! .. Seie hu forsyne meg, ein gang te.. Før hu med ett iskaldt og fryktsomt blikk, sende meg lukst i Bodå, uten å sei et ord..

Hadde Kånå slamra med dørå ville hu nok ha gjort det, men hu nøya seg med å demonstrativt pakka seg inn i dynå, som ein ugjennomtrengelig kokong.. Før hu pakka seg ut igjen, for å nå lysbrytaren..

Eg har nettopp fått pusten igjen, itte albuen som nærmast borra seg gjennom magaflesk, innvoller og ein halvskjeiv ryggrad, før den slo pusten ut av meg.. Og krype som ei skamslått gardabikkja, som nettopp har tapt slosskampen mot nabogård bikkjå, øve på mi sida.. Eg lura meg te å ligga musestille, med ett håp om at Kånå sovna kjapt igjen.. Men, ett uhyggelig kremt fra andra sidå, sende meg lukst på beinå og ut i Bodå, med soveposen og liggeunderlaget på slep.. Ett skred av tankar rase gjennom hjernebarken, mens eg tenkte på alle edderkoppane eg såg i Bodå, når eg rota frem sykkelen te Mini’en, her ein dag..

 

” Eg kikka sørgelig på meg sjøl, i speildørene te skyvedørsgarderoben i gangen, som om eg va ein stakkar med problemer.. Nåke eg jo forsåvidt va.. Ein stakkar med problemer, og fortsatt gryande carport øve litlekaren..

 

Problemet mitt innimellom, det e jo at eg har alt for mange problemer.. Problemer som eg meir eller mindre klara å skapa, heilt av meg sjøl, uten dei alt for store anstrengelsene..

Og igår, eller forsåvidt sånn teknisk sett, idag..

Så gjekk eg igjen på ein smell, som sendte meg lukst ut i Bodå, fordi eg i tankeløshetens hysteri.. Glemte ut at man aldri tar ett godt tak i håndgripelige godsaker, med iskalde hender..

Jaja.. Då kan man ihvertfall trygt slå fast, at høstsesongen i Bodå, den e åpna..    =D

 

 

Ett “lite” snev av Influensa, Kongeparken og LegoFriends’o’rama

 

Det har blitt lite blogging den sista tiå, og det har hatt sin enkle årsak i ett lite “snev” av influensavirus, her i heimen.. Han i Midten va først ute, før eg slo følge med Kånå på slep nåken dager seinare.. Så gjekk Eldstemann ned for telling, nåken dagar itte Kånå, og lå strekk ut i fleire dagar.. Både eg og Kånå kryssa fingrane og håpte at dei to minste sko slippa klar, Eldstemann hadde jo nesten tippa 40 i feber, så detta va ikkje nåke vanlig forkjølelse greier, det va ihvertfall heilt sikkert.. Men, våre bønner blei ikkje høyrt, Mini’en gjekk på ein kraftig smell lika før forrige helg og lå utslått til og med mandag..

Så, i slutten av forrige uka va det Litlajentå sin tur, 3 uker med influensa i heimen va et faktum.. Tjera vena meg..

Eg trur ikkje me har hatt lignande tilstander i heimen, siden 1.juledag for ein del år siden, når omgangssjukå slo oss ut heile gjengen, te langt ut på nyåret.. Så strengt tatt, har det vært lite øveskudd, motivasjon og vilje, te å setta seg ner å gjerna skriva nåken ord, den siste tiden.. Når man løpe mellom jobb og et reinspikka “sjukehus”, som det nærmast va heima, så e det egentlig lite anna som står på tapetet, enn å forsøka å holda hovudet over vannet og pleia pasientene.. Når man då ikkje heilt har kommen seg ovanpå sjøl, itte sin egen omgang med denna sjukå, då blei det rett og slett bare som det blei..

 

” Blogg fikk vara blogg, og energi og øveskudd gjekk te dei som trengte det, før man datt om om kvelden.. Som ein halvslunken mjølsekk i sofaen..

 

Det høyre med te sjeldenhetene, at eg gjerna har beklaga meg fordi det har blitt lite skriverier, mye fordi eg ikkje finne nåken årsak te å gjør det.. Eg bestemme jo sjøl når eg vil, eller føle for å skriva.. Men, denna gangen så va det hverken et “hjernen er alene” øyeblikk, eller lite inspirasjon som va årsak.. Kun ett kraftig anfall av virusinfeksjon i heimen, som igjen satte ein midlertidig stopper for videre skriverier.. Meir eller mindre ein slags ufrivillig pause, når man endelig hadde fått lysten og drivet tebake, itte ein periode med litt av og på blogging.. Så, for ein gangs skyld, kan eg med håndå på hjarta gi uttrykk for, at eg beklage litt lite aktivitet her inne, i det sista..

På toppen av det heila, så hadde me bestilt billetter te Kongeparken denna helgå, gjennom banken våras.. Kor me fikk sterkt redusert pris på heila gildet..

Nåke som e gull for ein massebarnsfamilie, som ellers nærmast blir ruinert, om heile gjengen ska inn på ein fornøyelsespark.. Istedet for å grava i pungen itte litt meir enn 2 fullblods høvdingar, fikk me 6 billetter te bare litt over ein halv høvding.. Då går det jo an då.. Og når Kånå smørte nister og pakka i sekken, kjøpte inn litt drikkevarer på daglivarebutikken og man klarte å styra kidsa klar dei fleste fristelsene.. Som det sjølsagt bugna over av, inne i butikken nede ved inngangen, så blei det ein overkommelig lørdag, hverken meir eller mindre.. Me blei jo litt engstelige øve om Litlajentå ville vær frisk nok, men når lørdagen kom, kunne ikkje et jordskjelv stoppa den jentå fra å vær med..

 

” Hu va gjerna ikkje i toppform, men det la knapt nåken dempar på iveren og gleden, øve å få oppleva alle forlystelsene i Kongeparken..

 

Ein aen som va i full fyr og forsåvidt litt te, det va Mini’en, som pilte rundt som eit ekorn på speed i parken, og sko ta kvar einaste karusell som kunne takast.. Gudhjølpe meg.. Det va såvidt me voksne klarte å holda følge med karen, der han med ein energi ingen nåken gang vil evna å forstå, uten å ha opplevd det egenhendig.. Der han fløy lavt øve bakken fra me kom, te me sko gå.. Det va vel første gangen guten va i ein sånn park, og va høg nok te å vær med på dei fleste karusellane.. Skjønt, den eine va han ikkje høg nok te, og eg vett ikkje kim av meg eller Kånå som va mest glad for akkurat det..

Eg vett ihvertfall med meg sjøl, at itte som årene har gått, e nåken karusellar ikkje akkurat lika attraktive, som i yngre dagar.. Heilt klart..

 

Mini’en kjøre gocart.. Og kosa seg glugg ihjel.. =D

 

Det va rett og slett ein fantastisk dag, sjøl om det dala ner nåken regndråper i ny og ne, men når det stod på som verst.. Då va kidsa å laga sjokolade inne i sjokoladefabrikken, og me voksne nøyt 15 minutt for oss sjøl, og ein god og varm kopp med kaffi.. Me kom heim litt utpå lørdagskvelden, med minnebanken stappfull av nye minner, og to foreldrekroppar tømt for energi.. Og slokna på sofaen lika itte kidsa va sendt i seng, både eg og Kånå, kor me lå og snorka i kor.. Og mot all formodning, sjølsagt itte me hadde forflytta oss ner i loppekasså, så sov fader meg Flokken te langt over klokkå ni, søndags morgen..

 

” Det e garantert ikkje hverdagskost her i heimen, det at ingen i Flokken komme jumpande inn te oss, langt ut på morgenkvisten.. Me pleie jo å bli vekka i 6-7 tiå, nærmast uten unntak..

 

Når eg tenke meg om, så kunne eg vel gjerna klart å skrapa i sammen nåken ord, i løpet av søndagen.. Men, av ein eller anna årsak, så havna eg nede på rommet te Litlajentå, kor me begynte å rota fram Lego Friends samlingen hennas.. Nåken av husene har hu kjøpt for bursdagspengene sine, andre har hu fått te jul, men mesteparten fikk Litlajentå oppe i ein balje som Kånå kjøpte på nettet.. Det va ikkje så mangen lappane hu måtte ut med, men hjølpe meg.. Det va sikkert Lego Friends for mangfoldige høvdinger oppe i baljen.. Problemet nå, det va at itte litt intens og hard lek med denna legoen, sammen med venninene sine..

Så såg det ut som et middels jordskjelv hadde vært på ferde, når man kikka over samlingen litt.. Derfor gikk resten av søndagen i restaurering av Legohus, forsåvidt mandagen og, itte jobb..

 

Ein nyrestaurert Lego Friends by.. =D

 

Så sånn kan det gå, sjøl om man gjerna vil så mye, så ende man nåken ganger opp, med å legga vekk det man gjerna ønske å gjør.. Fordi andre ting rett og slett e viktigare.. Men, nå satsa eg på at me holde oss friske ei stund her i heimen, eg føle me har hatt nok sjukdom for ei god stund, på kun kort tid nå..

Herreguud..

Nå e det ihvertfall på tide å slutta av, klokkå har jo tippa midnatt.. Snakka deg om å bli reven med, når man først sette seg ner.. Forhåpentligvis, så blir det nåke kortare intervall, mellom innleggene fremover.. Plutselig, så går eg på ein smell her i heimen, eller kanskje nåken andre klara det før meg.. Only time will tell.. =D

Goa nattå, Folkens…