Trimturen – Ska me gå te Presten, eller ikkje..!?

Bildet tatt fra steinen før Presten.. =D

 

Bror min ymta frampå om me ikkje sko begynna å gå tur igjen, sånn som me gjorde for nåken år siden, her ein dag eg va innom på visitt.. Når me gikk fast opp te Krokavannet ett par ganger i ukå, for å forhåpentligvis komma i nåke bedre form.. Den gangen, så va me vel gjerna ikkje i vår beste form, og første turen opp va ett reint mareritt, med påfølgande marerittdagar på jobb.. Når muskulatur som ikkje hadde blitt brukt på ei stund, virkelig fikk seg ein sjokkstart, og ga tebakemelding på verst tenkelig måte.. Det blei nåken dryge dagar på jobb, dei neste dagane, mildt sagt..

Så, igår va det på an igjen.. Bror min sendte melding å lurte på om eg va klar, nåke eg sjølsagt absolutt ikkje va..

Eg hadde tenkt at det gjerna va et sånt forslag, sagt i beste meining, men som gjerna ikkje ville bli fulgt opp med iverksettelse.. Men, tjera vena meg.. Eg har klaga neg øve denna forbaska carporten øve litlekaren som e te hevings, og rævå mi som laga søkk i sofaen, derfor va det vel bare å hoppa i det.. Som sagt, så gjort.. Treningsklær blei rota fram fra skapet, joggeskornå lå innerst i garderoben og plutselig så va eg klar som et egg.. Kånå va ute på nåken ærend, og fikk nærmast sjokk når eg informerte hu om planen vår.. Hu hadde vel klagingå fra første turen sist i godt minne, kor eg lå på sofaen og pusta som ein kval, og ynka meg kvar gang eg lea på meg..

 

” Hu va vel innforstått med at formen gjerna ikkje va på topp, og frykta gjentakelse fra sist.. Kor eg meir eller mindre va indisponert, i ett par dagar..

 

Og gjekk rundt som ein gyngestol som mangla den eina vangå, med mild slagsia, vuggande gange og med ett smertestønn på annakvart skritt.. Men, som eg har skrevet før, einkvar fordel i livet blir som regel avløyst av ein bakdel, eller omvendt.. Og itte et par turar te opp te Krokavannet, den gangen, så begynte jo både eg og Bror min å merka fremgang.. Me gikk fra å bruka nesten ein time, på å gå opp og ner, te å komma oss under halvtimen.. Så med det i minnet, satte me avgårde i godt driv igår kveld, itte me hadde møttes på parkeringen ved Djupadalen.. Bror min smelte te med god fart fra start av, og ska eg væra heilt ærlige, så begynte eg å frykta at me ville gå på ein smell, når me møtte dei verste motbakkane..

Ihvertfall eg, Bror min ska eg ikkje snakka for, men eg syntes det gikk vel fort te å begynna med.. Det va tross alt første gangen på lenge, me sko ut på ein sånn trim-ekspedisjon igjen..

Det e viktig å ikkje brenna kruttet for tidlig, når man plutselig begynne med fysiske utskeielser, man ikkje har gjort på ei stund.. Men, itte et par sugande motbakkar, kjentes fortsatt legemet overraskande lett ut, og farten va generelt stabil ennå.. Så, eg begynte å lura litt på om me muligens va i bedre form, enn me hadde frykta på forhånd.. Nåke som ikkje kan sjåast på som anne enn ein positiv overraskelse, hverken meir eller mindre.. Når me kom te toppen og kunne sjå utøve et blikkstille Krokavann, tok me ein liten pust i bakken og drakk litt vann.. Me hadde ikkje brukt mye meir enn ein liten halvtime, og følte oss nesten litt snytt..

 

” Detta hadde nesten gått litt for lett, va tanken me nesten delte i kor.. Og blikket gjekk øve vannet og opp te Presten..

 

Ein liten fjelltopp, som me mange ganger hadde kikka opp på ved tidligare anledninger, men ikkje tatt sjansen på å gå te, formen den gang tatt i betraktning.. Då rusla me opp te Krokavannet, mens pusten gjekk som 2 pandabjørner i ei hyrdestund.. Mens igår, gjekk turen opp rystande enkelt, og me bestemte oss kjapt for at idag stod Presten for fall.. Nü kör vi liksom, så får det briste eller bære.. Me hadde ikkje meir enn kommen igang, før me traff min beste barndomskompis, som sikkert gjekk med Kånå si.. Men, det blei ikkje tid te nåke langdryg affære, med helsing, prat og gamle røvarhistorier, Bror min va kommen i seget og traska på videre oppover..

Men, itte å ha passert kvarandre, hilsa og utveksla nåken ord, kauka Kånå hans ut at me hadde nå tatt den lette vegen, opp te Presten..

Man sko gjerna trudd at me blei fornærma av ein sånn kommentar, men når eg og Bror min delte et blikk, trur eg det meir lettelse, enn fornærmelse å sjå hos oss begge.. – E du heilt sikker på det.. ? .. Kauka eg tebake.. – Jaaa.. Kom det rungande fra denna Kånå.. – Puuh.. Kom det i fra Bror min.. Når me først gjerna hadde tatt oss vann øve hovudet, va det godt å vita at det va den enklaste rutå, ihvertfall.. Turen opp te Krokavannet går meir eller mindre kun på grus, med et lite stykke små kupert i slutten.. Men, nå va me kommen rett inn på sånn skikkelig tursti, og gjekk å traska blant lyng, røtter og stein..

 

” Å kalla det ulendt terreng ville vel gjerna vært i øvekant, for erfarne turgåerar, men der trur eg ikkje me e heilt ennå.. Så eg ska nøya meg med godt kupert, på ein måte..

 

Itte ei litå stund så kom me opp på ein høyde, eller bror min såg ein sidesti opp på ein svær stein.. Me har jo aldri vært på Presten før, så me jogga opp for å sjekka, det hadde vært nåke småflaut å gått forbi Presten, nær me førsta va der.. Men, det va ingen Prest på toppen av steinen, men ein fantastisk utsikt fant me.. Og igjen, så tok me ein liten pust i bakken, eller eg gjorde ihvertfall, mens Bror min nappa fram fotoapparatet sitt fra sekken sin.. Praten hadde gått lett heile vegen te nå, men det sista stykket før denna steinen, hadde eg hatt nok med å pusta.. Så denna pausen kom forsåvidt godt med.. Svetten rant ner i augene, og blikket blei nåke slørete..

Eg minna meg sjøl på, at eg gjerna ikkje trenge å ha voks i håret, før me går neste tur.. For eg trur det va meir hårvoksen, enn svetten, som gjorde blikket uklart.. Et lite turtips te andre, gjerna..

Me fortsatte jakten på Presten, og jogga lett ner fra denna steinen igjen.. Jaja, å sei jogga lett va gjerna å øvedriva, sklei forsiktig som to hvalrossar på land, e vel gjerna meir passande.. Men, trygt ner kom me ihvertfall.. Nåken minutt seinare, så åpna landskapet seg og ein liten plass fri for trær viste seg fram.. Midt på og på toppen så stod denna her Presten, ein steinvarde bygd av Tørres Skogland og Valentin Elleflådt, ein eller annen gang for sikkert lenge siden.. Prest, blei det visst kalt i gamle dager, og visstnok sko det vær et “fyrtårn” på ein kirkeveg mellom Førre og Haugesund.. Itte ein liten research på nettet..

 

” Det e kjekt å vita litt om historien te sånne ting, når man først e ute på tur.. Sånne trivielle små opplysninger, som eg gjerna kan briljera med om eg drar Kånå og Kidsa med meg opp her..

 

 

Itte litt obligatorisk Snapchat bilder og filming, så gjekk me videre nerøve, og nå va me egentlig litt i villrede ett par plasser, om kor me sko gå.. Siden stien te tider gjekk øve nåken svære berg, og va nåke vanskelig å se, men Bror min tok styring å førte oss i rett retning.. Det va gjerna likagodt, for eg oppdaga ein grusvei, og tenkte at det sikkert va ner på den me sko.. Men, det hadde jo vært heilt feil.. Eg vett ikkje heilt kor me hadde havna om me hadde valgt den, men ihvertfall ikkje ner te bilane våras, som stod på parkeringen ved stemmen.. Håvåshyttå meinte Bror min, men då rista eg lattermildt på hovudet, den hyttå måtte nå vær i den andre retningen.. Tjera vena meg..

Men, litt ner i terrenget igjen, så stod det jaggu meg et skilt, som peikte i samme retningen som grusvegen, og va merka Håvåshyttå.. Eg fikk et blikk av Bror min, eg seie ikkje meir.. Ikkje sa eg nåke heller..

Eg trur det va godt det va Bror min som va med, og ikkje Kånå og Flokken.. Eg vil sei eg har nåke bedre stedsans enn Kånå, mildt sagt, og hadde nok vært den som hadde fått gjennomslag, om valget hadde stått mellom min og Kånå sitt retningsvalg.. Når man e på ukjente trakter i byheieane, så e ikkje det plassen for dristige stivalg, vil eg tru.. Då e det greit å vita kor man ende, når man tar et valg.. Heilt klart.. Om eg sko fått sagt det sjøl, så va det ein fantastisk tur å gå, denna her stien både opp og ner fra Presten, med små alleer blant majestetiske trær.. Steintrapper nedover bratt terreng.. Og nydelige åpne terreng, med halva Haugalandet som skue..

 

” Me har nå traska litt rundt i byheiene med Flokken, eg og Kånå.. Men, det e ikkje alltid man har tid te å nyta hverken utsikt eller nydelige landskap då.. Då må man gjerna slukka ein “brann” i emning, både titt og ofta..

 

Så det og endelig få oppleva stien opp og ner te Presten, det va jaggu meg ein flott erfaring.. Me blei faktisk enige eg å Bror min, at istedet for å bare gå opp te Krokavannet, så ska me jaggu meg legga turen innom Presten, kvar gang me ska ut på tur.. Som minst må bli ett par ganger i ukå.. Ska me få ønska effekt.. Som e nåke mindre carport øve litlekaren, muligens ei nåke mindre ræv, for min del.. Og kanskje komma i litt bedre form, enn me har vært..

Ein fantastisk tur va det ihvertfall igår, om kruttet blei brent for tidlig, at me tok den “lette” vegen eller om hårvoksen gjorde blikket nåke slørete..

Så ikkje bli øverraska, om dåkke treffe 2 “spreke” karar, på vei opp eller ner fra Presten, i nærmaste fremtid.. Det frista virkelig te gjentakelse, og man blir liksom litt mindre sliten, når man har sånne nydelige omgivelsar å gå tur i.. Det e ihvertfall heilt sikkert.. Og for dei som ikkje har lagt “Boden” te på Snapchat ennå, så ville eg gjerna gjort det..

Det blei nåken snapper fra turen igår, og fleire vil nok komma, når me igjen legge ut på tur.. Brukernavn på snap det e : gikkbareiboden

 

Ha ein flott onsdag videre, Folkens.. Så ses me gjerna, ute på tur i byheiene… =D

 

 

 

 

 

 

Ams målerne, Tariff system og Acer avtale.. Joda..

Foto : Anders Martinsen

 

Me fikk nye strømmålar i heimen her tidligare i år, sånn heilt uten videre.. Ein målar som til og med kunne senda inn kor mye strøm me har brukt, i løpet av ein månad.. Kjempegreier, tenke gjerna mange då, som gjerna ikkje alltid va superflinke å lesa av, og endte opp med ein skippertak regning, i ny og ne.. Og det høyres jo flott ut, sånn med første øyekast.. Sjølsagt, når det komme nåke nytt, så vil det alltid dukka opp nåken kritiske røster rundtomkringfallera, som ikkje ser lika lyst på saken.. Som gjerna andre gjør, før man sette seg inn i ka ein sånn sak i sikringsskapet heima, har å bety for fremtiden.. 

Eg tenkte ikkje så mye på det, og leste litt om både fordeler og ulemper, før eg gjerna begynte å forstå litt om tanken bak, dei her målerane.. 

For NVE, Norges vassdrags- og energidirektorat, dei har laga ett forslag te ett nytt tariffsystem, med tanke på strømforbruk.. Meir om detta står det i denna artikkelen som Janos Lübeck har skrevet.. Les den her.Detta tariffsystemet vil i all hovedsak retta seg itte vårt forbruk, nærmare bestemt når vårt forbruk e størst, og når mange bruke strøm samtidig.. Meiningå te NVE e liksom at man ska flytta størsteparten av forbruket sitt, te andre tider på døgnet.. Når det samtidige forbruket e mindre.. Og nå lure sikkert mange på koffår eg tar meg tidå, te å skriva nåke om akkurat detta her, eg som liksom har ein familieblogg.. Og ikkje i hovedsak ein samfunnskritisk blogg.. 

 

” Det kjære lesar, det e fordi at me som massebarnsfamilie, eller forsåvidt bare om man e ein gjennomsnittsfamilie med 2 barn.. Det blir me som blir taperne, om et sånt system blir satt i drift..

 

For når på døgnet ska ein småbarnsfamilie flytta størsteparten av strømforbruket sitt, som stort sett omfavne klesvask, klestørk og gjerna oppvaskmaskin.. Om morgenen, når småfolket ska gjerast klar te skole og barnehage, då har me foreldre nok å henga fingrane i.. Om man ikkje sko stått med alt detta, på toppen av det man allerede må gjør, om morgenen.. Som smøra nister, finna fram frokost og kle eller finna fram klær te kidsa.. Før man gjerna får sparka ut dørene dei som ska på skolen, og så gjerna følge dei som ska i barnehagen.. Og ska man gjør det om morgenen, så vil jo ikkje maskinen gjerna bli ferdig, før man må gå på jobb..

Då har man gjerna bare 2 alternativer igjen, som forsåvidt e om nattå når man ska sova, eller på dagen når man e på jobb..

Men, om man då ska høyra på Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, DSB.. Som råder folk te å ikkje bruka vaskemaskin, tørketrommel eller oppvaskmaskin om nattå.. Så har man altså 2 direktorat, som snakka kvarandre midt imot.. Det e då eg begynne å bli i øvekant irritert, for meiningen te NVE med å flytta strømforbruket, den e i mine auger bare tull og vas.. For NVE vett at den vanlige småbarnsfamilie ikkje kan, eller forsåvidt har mulighet, te å flytta det størsta forbruket sitt te andre tider på døgnet.. Og vil dermed, om detta tariffsystemet blir tatt i bruk, meir eller mindre bli straffa økonomisk, pga av denna her nye strømmåleren..

 

” Det versta oppe i detta her, det e all tåkelegging og usannheter fra kraftleverandører, om årsaken te at vannmagasin rundtomkring i landet, begynne å bli tomme..

 

I vinter, så va det mye meir snø enn normalt både i Sør Norge og på Østlandet, nåke som i mine auger sko tilseia at magasinene blei godt oppfylt te våren.. Og at man sannsynligvis ville ha godt med vann, te å produsera nok kraft te innbyggerne i vårt land, resten av året.. Det e då det begynne å skjera seg, og kraftleverandørene gamble med våras egne kraftmagasin, og heller selger kraft til utlandet så det synge.. I den tro at me får ein normal sumar her i Norge, med minimalt med sol, regn i strie strømmer og nersegne magasin, dei blir igjen fylt opp før høst og vinter.. Men, så får me tidenes sumar her i Norge, med nye sol og varme rekorder, øve heila linjå..

Tilsiget te kraftmagasinene har vært minimal, og Norge har måtta importera kraft, som kosta dobbelt opp av det man solgte for i vinter..

Kan dåkke tenka dåkke.. !!?? .. Joda, hadde man visst at sumaren sko blitt så tørr, så hadde me gjerna spart litt på vannet, men så gode e ikkje langtidsvarslene.. Seie ein fra Statkraft.. Som ein slags forklaring, eller unnskyldning.. Kall det ka dåkke vil.. Og nå, så vil altså NVE at me ska flytta forbruket våras te andre tider på døgnet, som på natten eller dagen, når man enten e på jobb, eller ligge og sove.. Stikk i strid med det DSB råde det norske folk te.. Altså Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.. Alt detta fordi kraftleverandørene ska tjena endå meir penger, sjøl om dei fleste allerede går med dundrande øveskudd..

 

” Mens me massebarnsfamilier midt i småbarnstiden, som ikkje vil gamble med sikkerheten om nattå, eller la ting stå på om dagen, når man ikkje e heima.. Me får regningen midt i fleisen..

 

For ein gangs skyld, så e det jaggu meg på tide me sofasittande Nordmenn, som ikkje alltid forstår koffår me får trødd nye ting over hovudet.. Gjerna sette oss litt inn i ka i granskauen som foregår.. Me e ikkje med i EU, men Stortinget har bestemt at me ska bli med ei Acer, ett felles europeisk byrå..

Som ska sikra et samstemt energimarked i EU, med å harmonisera medlemsstatene regelverk..

Man trenge vel hverken vær Toskjen eller Idiot, for å forstå at ting og tang gjerna henge godt sammen her.. Ams målar, nytt tariffsystem og denna her berømte avtalen.. Ikkje e det så steikje mye man hverken lese eller høyre om det, i nettaviser eller på nyhetene hos dei store tv kanalene.. Nåke som gjerna e i øvekant merksnodig, spør du meg..

 

Når man tenke på at det gjerna e “arvesølvet” våras, det e snakk om.. Som virkelig vil merkast, for den vanlige mann i gatå.. Om det blir ein realitet..

Har andre gjort seg opp meiningar om akkurat detta ? .. Eller tenkt over den økonomiske biten i det.. ? Eller har man bare gjort som eg har gjort, te nå.. Og ikkje tenkt så mye øve det, egentlig..

Kanskje, så bør me rett og slett setta oss meir inn i detta, alle sammen… Eller.. ??

Kjør debatt.. =D

 

 

Mandag, Hårete mål og Bonuspoengsanking..

 

Så va det mandagsmorra blues igjen, og nok ei arbeidsuka står ubrukt foran oss.. Det e løye med det, men helgene har ein tendens te å fly forbi i ein forrykande fart, her i heimen.. Man har nærmast ikkje parkert i sofaen fredagskvelden, før man igjen sitte på samme plassen søndagskveld.. Og lura litt på kor helgå blei av.. For all del, det e kjekkare at det e sånn, enn at man går å trør i kjedsommelighet heila helgå, skjønt eg trur det e lenge te me vil treffa den stien..

I ein massebarnsfamilie blir det neppe kjedelig, på veien gjennom småbarnstiå.. Man har alltids ett eller anna å henga fingrane i..

Klesvask, husrydding og aktivisering av kidsa e ein konstant i ligningen, om man ser litt mattematisk på det.. Jaja, eg ska ikkje skryta på meg klesvask og all husryddingå, då hadde eg vel tatt litt for mye av ærå, fra ei småsint, ilter men stort sett snill Kåna.. Men, eg kjeme meg, det syns eg nå eg kan sei.. På fredag f.eks, så kosa me oss med den sedvanlige fredags Tacoen, før Kånå stakk avgårde på trampett-lek med Mini’en.. Og når eg gjekk forbi kjøkkenet på vei itte litt påfyll i kaffikoppen, fikk eg ett illebefinnende, når eg observerte at kjøkkenbordet såg ut som ei slagmark..

 

” Og på vill jakt itte bonuspoeng ein freddans ittemiddag, så rydda eg av bordet, skylte alle tallerkene og satte inn i oppvaskmaskinen.. Heilt av meg sjøl..

 

Før eg igjen, godt fornøyd med meg sjøl, ramla ner i søkket i sofaen.. Det søkket som tydeligvis ikkje blir mindre, i takt med den voksande bakdelen.. Tjera vena meg.. Eg har i lange tider registrert at til og med arbeidsbukså har begynt å bli stram rundt livet, og når man laga ett søkk som ikkje forsvinne med det førsta, itte man løfta rævå fra sofaen, då e det gjerna på tide å gjera nåke med det.. Eg trur jaggu meg eg ska takka ja te bror min sin invitasjon, te litt fysisk fostring i skog å mark, som han letta her ein dag.. Når eg å Mini’en va innom, for litt lek med Ulrik’en, bror min sin lille pode..

Det nytta ikkje å sanka inn bonuspoeng, om man ikkje e i stand te å utnytta de.. På ein måte..

Ikkje det at eg e så flink te akkurat det, det å sanka inn bonuspoeng.. For på lørdagen, så fikk eg ei oppgava av Kånå, før hu stakk ut på byen med dei små, sånn at eg kunne sjå Liverpool kampen i fred og ro.. Og det va å henga opp klærnå som stod på i maskinen, og va ferdig om kun kort tid.. Sjølsagt, så glemte jo Fatter’n det heilt ut, og når Kånå kom heim og eg høyrte sukket fra vaskerommet, heilt opp i stuå.. Så gjekk det opp for meg, at eg heilt klart hadde rykka tebake te start, sånn bonuspoengmessig..

 

” Fredagens iherdige innsats på kjøkkenet hadde blitt nulla glatt ut, når vaskerommet ikkje hadde fått besøk av ein i øvekant glemsk Fatter’n..

 

Men, eg prøve så godt som eg kan, det ska eg ihvertfall ha, synast eg.. Sjøl om Kånå gjerna ikkje e heilt enige i akkurat det.. Uansett, så har nå ei heil ny uka som blank å urørt står foran meg, te å komma meg ut på tur med bror min, sanka bonuspoeng og gjerna få minska detta sofasøkket, nåken hakk..

Turen me hadde igår, den gjorde ihvertfall skiklelig godt, for ein nåke forfallen Fatter’n i heimen..

Som heilt klart har stort forbedrings potensiale, øve heila fjølå, sånn generelt sett.. Ein anna ting som eg har satt som ett mål fremover, det e rett og slett å vær nåke flinkare å oppdatera denna bloggen.. Istedet for å gå te hundane, og la den ligga urørt i fleire dagar.. Ja, gjerna uker innimellom..

Så får me se då.. Om eg klara å holda nåken av deia “hårete” målene eg har satt meg.. Det burde jo absolutt gå greit, spør du meg..

Men, alt e relativt her i verden.. Det e ihvertfall heilt sikkert.. Det e alltid godt å sikra seg, i alle retningar..

På ein måte.. Ha ein flott mandag, Folkens..

 

 

Friluftlivets dag, strålande vær og ein herlige Turdag..

 

For nåken uker siden så fikk Mini’en seg ei ny seng, og den påfølgande ukå, så dukka ikkje den sedvanlige gjesten opp i midten, inne i sengå våras grytidlig om morgenen.. Men, lå og snorka så søtt inne i den nya sengå si, og venta så stolt på å bli vekka av hu mor.. Eg trur det va kjekt med ny seng, og litt storveis når hu mor kom inn om morgenen, og vekka guten.. Det har vært litt artig og, for somme morgener når eg stod på badet, så dukka gjerna ein småtrøtt Mini opp i badedørå.. Men, når han såg det va meg og ikkje Kånå, så pilte han inn i sengå si igjen, og når eg kikka inn te han, så lå han og myste på meg med augene såvidt åpne..

Han va forsåvidt våken, men hadde ingen planer om å stå opp ennå, det va begynt å bli litt gjevt å bli vekka av hu mor, tydeligvis..

Så kom førsta helgå i den nya sengå, og den nyvunnet idyllen blei brutt.. Klokkå hadde såvidt tippa 07:00, og plutselig så smaug ein liten luring seg opp i midten, tidlig lørdagsmorgen.. – E det lørdag idag, pappa.. ? .. Kviskra han forsiktig inn i øyra mitt.. Eg grynta sikkert ett positivt svar tebake, før eg skvatt te himmels, når Mini’en satte i ett jubelbrøl.. – Jippi.. Då trenge ikkje mamma vekka meg.. For eg har friii.. Hjølpe meg, tenkte eg for meg sjøl.. At du har fri, burde jo bety at du gjerna kunne sovet litt lengre, din forbaska morgenfugl.. Detta va forsåvidt forrige helg, og eg prøvde meg på ein liten “gjør som eg sove” manøver..

 

” Ein manøver som sjølsagt endte opp med ein albue i sideflesket, før ein fot ubønnhørlig sendte meg hodestups ut av sengå.. Eg sko visst stå opp med Mini’en.. Heilt klart..

 

Denna ukå, så har egentlig samma mønsteret gjentatt seg, og lørdagsmorgen kom igjen guten jumpande inn i loppekasså.. Men, både igår og forsåvidt idag, så tok eg klok av skade med meg guten opp i stuå, før Kånå fikk lada skuddfoten.. Eg gjekk jo å halta heilt te onsdag denna ukå, itte taklingen forrige lørdag.. Men, denna helgå har eg altså gått skadefri, nåke som kom godt med idag, når det blei arrangert Friluftlivets dag, her i Haugesund.. Kor Haugesunds Turistforening stille opp med masse aktiviteter, her i ett av vårt finaste turområdet her på Haugalandet, nemlig Djupadalen.. Været va nydelig, sekken va pakke og Kidsa klare som nåken egg..

Jaja, å sei at Han i Midten va over gjennomsnittet fornøyd med dagens plan, det e vel gjerna å øvedriva ein liten smule..

For når han oppdaga at me sko gå fra Tømmerdalen, og ikkje kjøra bort te Djupadalen, då gjekk han meir eller mindre i lås.. Tjera vena meg.. Me måtte jo forstå at han måtte få lov å slappa litt av i helgå, itte ei strevsom uka på skolen.. At han hadde fått meir eller mindre slappa av heile lørdagen, når Kånå tok med seg dei minste ut på byen, det va visst glemt.. Men, når me nærma oss inngangen te Djupadalen, så klarte eg nå å lura ett smil og 2 ut av guten.. Og resten av dagen så trur eg han kosa seg glugg ihjel.. Der han hang å dingla i klatreveggen, sprang å leita itte poster te naturstien eller klatra i trær..

 

” Me e jo fullt klar øve akkurat detta at han stritta litt imot i starten, når me ska ut på tur, men me vett og at han som regel glemme det ut, når me har gått ei litå stund..

 

Sjøl om han gjerna drog strikken litt langt idag, så gikk det jo bra te slutt.. I år så bestemte me oss forresten for å ta alle postene på naturstien, nåke som me ikkje har gjort før, på Friluftslivets dag.. Så me føyk rundt i terrenget idag, eg, Kånå og Kidsa, på leit itte dei 10 postene med spørsmål.. Itte ei stund så traff me på Svigers oppi dalen, og de slo følge med oss resten av dagen.. Me har gått mye tur med Flokken opp gjennom årene, så det e sjelden me høyre nåke klaging underveis.. Men, det sista året så har det forsåvidt vært nåke hektisk, så det har blitt litt mindre turer.. Derfor va det herlig å komma seg ut i skauen idag, og sjå at Kidsa fortsatt kosa seg i markå..

Der de føyk fra den eine aktiviteten, itte den andre.. På ett tidspunkt, så forsvant plutselig Mini’en ut av radaren, og va ikkje å se.. Før ett Tarzan hyl runga ut i skogen, og guten kom seilande utøve ein bekk, hengande i ett tau..

 

 

Herreguuud.. Mini’en tok ikkje bare ein runde i samme slengen, neeida, han slengte seg rett ut igjen når han kom tebake.. Men, då rakk eg ihvertfall å nappa opp mobilen, å ta ett bilde og to av apekatten.. Som sjølsagt hadde funnet nåke kjekt, stilt seg i kø og uten å varsla oss foreldre, heiv seg ut øve bekken.. Den guten e ikkje sanne, vett du.. Både Kånå og Svigers gispa høgt, når dei og oppdaga kor rakkaren va, og ka han holdt på med.. Men, det gjekk jo bra.. Han kom tørskodd fra heile affæren, og va vel rimelig stolt øve seg sjøl.. Det va vel sikkert lika godt at han lurte seg te detta her, for eg vett ikkje heilt om eg hadde gitt han lov..

 

” Så dagen idag, den har vært av det aktive slaget, kor me gjekk å traska i Djupadalen og kosa oss.. Og Haugesund Turistforening, dei ska jaggu meg ha ros for ett fantastisk arrangement.. Nok ein gang..

 

Kos dåkke med litt bildebonanza, fra dagen vår i Djupadalen idag.. Kor me kosa oss heile dagen, med masse aktiviteter, litt kaffi og nista og ein spinnvill Mini, som leka Tarzan…

Ha ein strålande søndagskveld, Folkens..

 

Litlajentå.. Skremmande lik hu Pippi.. Både inni og utenpå.. =D

 

Kånå og Mini’en..

 

Han i Midten venta på klatreveggen.. =D

 

Litlajentå.. Eller e det Pippi Langstrømpe.. Hjølpe meg.. =D =D

 

Fant ett supert klatretre.. =D

 

Mini’en på klatretur.. =D

 

Fatter’n sjøl og Mini’en.. =D

 

Jaggu meg, så fikk han seg ein matboks og et sitteunderlag.. Storfornøyd gutt.. =D =D

 

Kånå finne fram litt nistemat.. =D

 

Han i Midten teste balansen.. =D

 

Mini’en.. =D

Utringninger dypere enn Marianergropen..

 

Denna bloggen har liksom alltid vært ein arena, kor det gjerna ikkje har blitt meint så mye, som f.eks kan provosera, engasjera eller lignande.. Men, meir vært ein plass kor man har kunnet lesa om ein ellevill hverdag, fra vår te tider hektiske hverdag, kor det e oppturar, nedturer og diverse smellar av vekslande kaliber.. Ein familieblogg som alle kan lesa, kosa seg med og gjerna kjenna seg igjen i.. Kanskje så får man tebake minner fra ei svunnen tid, om man nå har blitt besteforeldre, og kidsa har rømt huset.. Det har vært mange episoder som har blitt skildra, spekkfyll med humor, sjølironi og mildt sagt spinnville hendelsar..

Men, det betyr ikkje at undertegne ikkje har meiningar om ting og tang, som gjerna e oppe i nyhetsbildet, te einkvar tid.. Eg har vel gjerna ikkje følt meg komfortabel, med å muligens legga hovudet på hoggestabben..

Som man gjerna gjør, når man tar mot te seg å skrive om samfunnskritiske saker og temaer.. Alikavel, så har eg jo mine meiningar om saker og ting, som gjerna ikkje alltid har kommen så godt frem.. F.eks  om denna saken med Mads Hansen, sommerkropp og hans oppgjør med diverse glamour bloggere, og deiras forhold te kropp og påvirkning mot leserne deiras.. Som gjerna e lett påvirkelige tenåringsjenter, i sin mest påvirkelige alder.. Ein alder kor gjerna sånne glamourbloggere, eller rosabloggere om man vil, gjerna sette kraftige spor i tenåringsjenter forhold te sin egen kropp..

 

” Det e gjerna ikkje så lett for dei bloggerne å ta inn over seg, at det de skrive, bilder de legge ut og produkter de gjerna fremme.. Vil påvirka sine leserar, med den kraften det gjerna gjør..

 

Når Mads Hansen tar ett oppgjør på den måten han gjør, så skjønne eg jo for all del ka han meine om saken, og kan nok te ein viss grad sei meg enig.. At han bruke humor utover det normale, og setter ting virkelig på spissen, e lett å dra på smilebåndet av.. Og man forstår jo budskapet, på ein måte.. Ihvertfall me som har nåken år på baken, og vett ka som skjer både med kropp og sjel, ittekvart som årene går.. For der Mads Hansen gjerna har sin måte å ta ett oppgjør med kroppshysteri, og kor stor påvirkning sånne glamourblogger har.. Vil eg heller ta ein anna tilnærming te det samma temaet..

For, det e gjerna ikkje så vanskelig å tenka seg te, at dei som drive disse glamourbloggerne, gjerna ikkje e så langt unna sine egne lesere.. På ein merksnodig måte, om man tenke seg litt om..

Nåken har gjerna fått sjansen te sine “15 minutes of fame” gjennom diverse reality programmer, mens andre har kjempa seg opp og frem i bloggverdenen.. Med forsåvidt samme metode som virkemiddel, te å skaffa seg ein stoooor følgerskare.. Enten på blogg, instagram eller andre sosiale medier.. Nemlig kroppen sin.. Eller overeksponering av egen kropp.. Kor man gjerna ikkje heilt skjønne følgene av sine handlinger, fordi de ikkje e så mye meir eldre enn sine lesere, enn at de nettopp har forlatt tenårene.. Det e gjerna ikkje så lett å forstå når man vil opp og fram og bruke dei virkemidlene man har, som gjerna e svære pupper, flott rumpa og lepper svære som hus..

 

” At man ein gang vil bli eldre, og sakte men sikkert få andre verdier i livet, som virkelig e langt ifra det man trur e dødsviktig, som tenåring, eller tidlig i 20 årene..

 

Verdier som familie, økonomi og et trygt og godt hjem.. Ting man sjølsagt ikkje tenke på, når man lever livet i dei gode tjueårene, men som man absolutt ikkje bør glemma.. For all del, ungdomsopprør e viktig, man må få lov te å finna seg sjøl, gjør feil og gjerna ta lærdom av feilstegene man tar.. Det har med evolusjonen som menneske det, at man bygge opp sin egen personalitet, gjennom erfaring, valg og egne meiningar.. Så har man alle ytre påvirkninger, som med sine mangfoldige virkemidler forsøke å påvirka ungdommen som nå vokse opp.. Og dei e mange.. Me foreldre, barnehage, skole og sist men absolutt ikkje minst media..

Og med media så meina eg alle former for media, også sosiale medier, som oss bloggere.. For alle bloggere med sine kanaler på sosiale medier, e små mikro mediehus, med sine meininger, påvirkningskraft og standpunkt..

Og når ungjenter seint i tenårene eller tidlig i tjueårene, heile veien blir eksponert for et usunne verdier, av ka voksenlivet har å tilby.. Så trenge man vel ikkje vær trollmann for å forstå, at mange blir påvirka og vil gjør som sine idoler.. Hverken meir eller mindre.. Om det så e å bli mamma tidlig i tenårene, vær deltager på Paradise Hotel eller skapa seg ei fremtid som glamourblogger.. Tjera vena meg.. Eg forstår jo at når nåken har eit talent, så må man bruka det for det det e verdt, utvikla og forsøka å få potensialet ut av talentet.. Men, eg meina virkelig at man gjerna bør revurdera ka et talent e, eller ka meiningå med ordet talent ska vær..

 

” For i min verden, så e ikkje det å ha svære pupper ett talent, heller ikkje det å trykka dei puppene såpassa fram på ein blogg, og gjerna skriva nåken ord under.. Ord man gjerna ikkje har kommen opp med sjøl eingang, men “lånt” fra ein anna plass..

 

Det e heller ikkje et talent å kunne visa fram ein strøken kropp i tide og utide, mens man igjen skrible ner ett eller anna provoserande, som man vett vil engasjera og skapa klikk.. Som igjen generere lesere inn te bloggen sin, lesere som forsåvidt ikkje stikke innom for å lesa ka som e skrevet, men heller vil se om det e fleire utfordrande bilder.. For meg så blir det å bruka ein “fordel”, te å hanka inn lesere, som igjen pushe ein sånn blogger opp og frem.. Og ikkje et talent.. Man sko jo trudd, at i et såpassa opplyst samfunn som me leve i, at sånn framferd fort blei gjennomskua.. Men den gang ei..

Mange sånne glamourbloggere blir omfavna av ein industri, som brenne itte å fremma sine produkt på kanalene deiras.. Som igjen blir fanga opp av sensasjonshungrige journalister, som lukta førstesidestoff..

Og vipps, så har man opppskriften på at usunne verdier, blir løfta opp og fram.. Sånn at unge jenter får ett forvridd syn på ka verdier man trur e viktige.. Ting som utdanning, familieverdier og økonomi, blir trumfa av svære pupper, rumpeimplantat og lepper så fyldige at man nærmast blir redd de ska sprekke, når personen åpna kjeften.. Eller kvite tenner som nærmast skinne som sjøllysande maneter i dypets mørket, når de flyr lavt i tigerstadens natteliv.. Med utringninger djupare enn Marianergropen, miniskjørt så korte at man ser meir av stringtruså enn skjørtet og moralen parkert fint heima i medisinskapet..

 

” Gudhjølpe meg og Herrens trofaste Hærskare.. Ka vil skje med disse bloggerne, når de tippa 30, og skjønner at livet e meir enn party, 15 minutes of fame og hemningsløse turar te syden..

 

Når de gjerna har truffet sin utkårede mann, har stifta familie og gjerna fått seg ett hus.. Så blir man gravid og silikonpuppene vokse seg dobbelt så store, så store at ryggen nærmast gir itte.. Man får gjerna et barn, kanskje 2 og plutselig så innser man at rumpeforstørrelsen, den va meir eller mindre smør på flesk.. Så vokse dei små opp og blir tenåringer, og oppdage Youtube.. Det e då denna generasjonen med glamourbloggere gjerna møte veggen, sånn oppdragelsesmessig, vil eg tru.. For kossen ska man argumentera øvefor sine håpefulle, at man ska oppføra seg blant folk, ikkje skjemma seg ut og gjerna visa måtehold på nettet..

Når man har gjort absolutt stikk motsatt gjennom heile sin egen ungdomstid, godt dokumentert på internettet sin vidstrakte verden..

Og te åpent skue for sine unge håpefulle, som nærmast sitte sjokkskada på rommet sitt, itte å ha googla sine skaperar.. For all del, om man ikkje har svidd alt av så har jo gjerna “fordelane” sikra de ein god økonomi, på bekostning av integritet, godt rykte og hardtslåande gjennomslag i oppdragelsen.. Ikkje minst så blir man gjerna litt “uglesett” av nabolaget, når man gjerna har vært i øvekant profilert, i media sitt søkelys.. På ett litt anna vis enn man gjerna syns e allright, når man har kommen i tredveårene, og har stifta familie.. Det e jo ikkje så lett å tenka langt fram i tid, når man leve ett ubekymra liv i tjueårene, og tar dagane som de kommer..

 

” Det e nok lett å tenka at detta virkelig e ein god mulighet, te å nå fram med sitt “talent”.. Men, om man tok feil av årsakene te koffår man va ettertraktet, at det ikkje va talent, men heller ett par fordeler..

 

Så kan man fort få seg ein liten smell midt i fleisen, når fordelane forfalle og man sitte igjen uten nåkenting.. Foruten rumpeimplantat man ikkje har råd te å fjerna, silikoninnlegg som har seget ner te navlen og et andletet pirfullt av rynker fordi kremane man reklamerte for, ikkje virka.. Eg trur det e viktig å tenka over at det komme et liv itte tjueårene, sjøl om man leve herrens glade dager, og trur man har verden for sine føtter.. Om det e kort vei te toppen, så husk at nedturen kan bli lengre, om man ikkje e klar øve koffår man e der man e.. Men, tenkte at talentet va nok te å holda livet ut, eller fordelane, for den saks skyld..

Det e ikkje alltid lett å sjå forskjellen mellom det å ha ein fordel, eller å inneha ett talent.. Men, felles for begge e at man må nok jobba hardt for å viderutvikla seg sjøl, og ikkje tru at resten kommer av seg sjøl..

Eg trur at alle som har et talent, uansett ka det nå e innen, så må man jobba hardt for å få ut sluttpotensialet.. For ein gang seinare i livet, så e det ikkje nok å bare inneha ett talent, men man må gjerna legga te erfaring, forståelse og innsikt, i det man holder på med.. Både som arbeidstaker, forelder og menneske.. Hjølpe  meg, eg seie ikkje at nåken som har hatt, eller har levd et sånt liv, ikkje vil lykkast videre i livet.. Eller at de ikkje vil sitte igjen med erfaring, forståelse og innsikt, her i livet.. Men, eg synast ikkje dei verdiene man fremme øvefor ungjenter nå te dags, gjennom sånne glamourblogger, e sunne.. Ikkje ein plass..

 

” Eg e i bunn og grunn ganske glad for, at eg gjerna va godt voksen før skrivekløå tok meg.. Men, der igjen, så hadde gjerna ikkje eg hatt så mye å skrevet om, før Kånå og ein fullverdig Flokk va et faktum.. Sånt sett..

 

Så detta e vel forsåvidt mine tankar og meiningar om bloggverdenen, og kanskje litt av årsaken te at eg starta ein blogg.. For å skriva litt om livet i ein massebarnsfamilie, sett fra Fattern’s ståsted.. Skreven med ein god porsjon humor, sjølironi og bittelitt selvinnsikt.. Ein slags motvekt te alt det perfekte, og heller skreven uten filter og sånn som det e..

Kanskje har eg rett, kanskje ikkje.. Men, det e ihvertfall det eg meina og synast.. Enkelt og greit..

Puuuh.. Det va nå godt å få skrevet ut, det eg gjerna har gått å tenkt, i lange tider.. Eg e liksom ikkje bitter eller sur, eg synest bare litt synd på dei som gjerna trur at det e sånn livet ska bli, når man blir litt eldre enn ei stakkars tenåringsjenta.. At man må vær med i all slags idiotiske reality serier, eller ha ein halvpornografisk blogg, for å lykkast.. Liksom…

Jaja.. Så har eg meint nåke igjen då, om det gjerna ikkje va så mye.. Men litt va det nå..

 

Goe lørdagen, Folkens.. =D

 

 

 

 

Frokosten te Mini’en…

 

Eg må jo innrømma at eg muligens har vært kreativ i matveien, fra barnsmunn av og te nå.. Det sista påfunnet, det va jo denna her nisteoppfriskaren min, om man syntes nistå va kjedelig på jobb.. Så då pleie eg å legga nåken flak med Kim’s Mexican Fiesta, oppå nåken blingser med masse smør og brunost.. Det e ikkje nåke hokus pokus, men man bør gjerna vær over gjennomsnittet glad i både Chips’en og Brunost, vil eg tru.. Om den varianten sko falle i smak.. For smaken er som baken, den er delt..

Og heima hos oss, så e det ingen som forsåvidt lika det samma, f.eks når eg laga frokost te små.. Det kan til og med variera kraftig, ka den eine ska ha den eina ukå, te den andra..

Åsså har me 2 stykk som ikkje ska ha smør på skivene sine, bare å huska det kan jo vær ein prøvelse innimellom.. Det e ikkje få ganger eg akkurat har satt meg i sofaen, itte å ha smørt ein million skiver te kidsa, så e det nåken som kauka te, – Æææsj, det e jo smør på skivå mi.. !! Sjølsagt, så e det jo ingen andre i Flokken, som lika det den uheldige har på skivå si, så dei blir gjerna te overs.. Eg e liksom ikkje så glad i leverpostei, skinkeost eller andre sånne smøreoster, som dei smørhatende i familien lika så godt.. Ellers så sko jo eg spist de opp eg, for all del..

 

” Men, om eg har funnet på litt forskjellig, opp gjennom barndommen og forsåvidt i voksen alder, sånn i matveien.. Så må eg få sei at eg syntes Mini’en tok kakå idag..

 

For eg forstod ikkje heilt ka han meinte idag, når han krevde skiva med fisk, skiva og så servelat.. Og sjølsagt ikkje smør, Mini’en e 50 % av den smørhatande andelen i heimen, Eldstemann e dei andre 50 prosentene.. Så eg laga ei skiva med makrell i tomat, og ei skiva med servelat.. – Nei, nei.. Det e ikkje sånt de ska vær.. Klaga Mini’en, når han fikk fatet.. – De ska væra dobbelt.. Faktisk.. La Mini’en te, på sedvanlig vis.. ” Faktisk” , det trur eg må vær et av Mini’en sine favoritt ord, for når nåke e viktig så slenge han det ordet med, om det passa inn eller ikkje.. Så eg rusla ut på kjøkken igjen, og lura litt på ka fjotten meinte..

Dobbelt med skiver va liksom det logiska, så eg prøvde det, og la to brødblingser oppå dei eksisterande på fatet.. Men, det va sjølsagt feil det og, når eg kom ut te guten..

Litlajentå fulgte itte meg ut på kjøkken, når eg resignert rusla ut igjen, og kikka lurt opp på ein oppgitt Fatter’n.. – Han ska ha skivå med fisk nederst, så skivå med servelat oppe den med fisk, pappa.. Det e det han meina med dobbelt.. Sa Litlajentå lavmælt te meg, så dei andre liksom ikkje sko høyra at hu faktisk kunne vær behjelpelig her i heimen, og ikkje bare ein liten ramp..  – Åsså må du huska å skjera dei i to på midten, ellers må du ut på kjøkken eingang te.. La jentå te, før hu pilte ut av kjøkkenet og ner trappene, og sikkert inn på rommet sitt..

 

” Det va heilt klart dosen med hjelp å få, fra den kanten på ei god stund, vil eg tru.. Hu e ikkje den som anstrenge seg mest for å gi Fatter’n ei hjelpande hånd i heimen, på generell basis.. Men, finne eg ein fastnøkkel, drillen eller nåke lignande..

 

Ja, då e jentå på pletten, på sekundet.. Merksnodige greier.. For ingen av gutane har brydd seg nevneverdig, om praktiske gjøremål med Fatter’n.. Jaja, tebake te dei her skivene te Mini’en.. Eg gjorde som jentå hadde sagt, og rusla spent ut i stuå og bort te sofaen, og serverte fatet te guten.. Nærmast lika spent som ein verdenskjent kokk, som øvelevere sin signatur-rett te ein matjournalist, for vurdering.. – Sånn ja.. Tusen takk, pappa.. Svara guten fornøyd, itte å ha vurdert fatet med skivene.. Før han heiv innpå med stor iver, der han satt i sin skjelett pyjamas..

Den me måtte leita itte i ett kvarter her ein kveld, fordi han ikkje fikk sova om ikkje han hadde skjelett pyjamasen på.. Sånne små nykker som gjerna høyres ubetydelige ut, for oss voksne..

 

 

Men, som gjerna e av stor betydning for dei små.. Som kossen skivene ska væra dandert, ka slags pyjamas man har på seg og andre lignande nykker, dei små kan finna på.. Som oftast, og om saken e innenfor rimelighetens fornuft, så meina eg at man bør gjør ett nummer av å fiksa opp.. 15 minutt med leiting itte ein pyjamas e ikkje mye, når man gjerna ende opp med ein time med grining, fordi man ikkje fikk viljen sin.. Eller 2-3 turar inn og ut på kjøkken, for å få skivene dandert på rett måte.. Sånn at småfolket ihvertfall spise frokosten sin, istedet for å sitta full av trass i sofaen og nekte å spisa, fordi skivå ligge feil..

 

” Nåken ganger må nok me foreldre ta opp kampen mot dei små, men somme ganger vinne man så mye meir, om man bare gjør som de ønske..

Gammelt jungelord fra Familien Vandrende Kaos..

 

Ha ein strålande lørdag, Folkens.. =D