Dunsten av Frodige Blomsterenger, Alvedronninger og ein Brakfis…

 

Det va som tatt ut av skrekkscenene te verdens verste skrekkfilm, når eg satt i sofaen igår itte jobb.. Eg har som sagt tidligare hatt ett snev av “manflu”, siste del av forrige uka, og forsåvidt i helgå.. Men, har kommen sånn nåkenlunde te hektene igjen, itte nåken grusomme dagar.. Så, når eg kom heim fra jobb igår, og hadde parkert i sofaen itte middag, kaffien stod på sofakanten og ein sjelden stillhet hadde lagt seg øve heimen.. Då sprakk idyllen tvert, når Kånå heiv seg inn i ett hosteanfall av sjeldent kaliber, med påfølgande kommentar..– Jøje meg, eg trur jaggu meg eg begynne å bli slakke eg.. Før ett etterskjelv av hosteriå laga dønningar i sofaen..

Om eg skvatt te av hosteanfallet, så frøys blodet te is av Kånå sin kommentar.. Ein uhyggelig følelse bredte seg i kroppen og nakkahårå stod te værs, som om et spøkelse nettopp hadde strøket tett forbi..

Eg minnast sist gang Kånå gjekk på ein smell og lå strekk ut i nærmast ei veka..Eller den gangen hu blei gjort radioaktiv av behandlingen for stoffskifte sjukdommen sin, og ikkje kunne vær nær Flokken, på nesten ei uka.. Og det va ikkje glade tankar befengt med dunsten av frodige blomsterenger, som dukka opp fra glemselens slør langt bak i hjernebarken.. Snarare tvert imot vil eg heller sei, der eg sprinta rundt i heimen, i ett fånyttes forsøk på å holda kontroll på sakene, forsåvidt i begge tilfellene.. Men, uansett kor stor innsats eg la inn for å holda oversikten, va det heller det motsatta som skjedde, der ting begynte å skli ut av kontroll..

 

” Det e nok fleire ting som kan virka skummelt, for Fatter’n i ein massebarnsfamilie.. Men, ingenting e meir skremmande enn ei skrantande Kånå med symptomer på sjukdom, som gjerna vil setta hu ut av spill..

 

Ihvertfall for ein Fatter’n med kronisk forbedringspotensiale, og som har ei Kånå som sveve rundt i heimen, som ei geskjeftig budeia.. – Uff nei, eg føle meg rett og slett ikkje i form eg, altså.. Seie Kånå forsyne meg ein gang te.. Og eg sprette opp fra sofaen, med ett bykst, hverken eg eller Kånå forventa.. – Tjera vena meg, ska eg finna nåken medisiner te deg, trenge du nåke varmt å drikka eller ska eg kjøra på apoteket å kjøpa nåke..!!??? .. Intensiteten og at det nesten høyres ut som eg va på randen te hysteri, skremte nesten meg meir, enn det sikkert gjorde Kånå.. Hu bare kikka på meg og sa ingenting..

Ein stillhet som forsåvidt va effektiv.. Eg høyrte sjøl den skingrande klangen av det e eg nettopp sa, nesten som ett ekko i fjellheimen, der den tok turen innom alle stueveggane..

Eg tenkte med meg sjøl, at nå har eg gjerna overspilt så te de grader, uten å egentlig gjør det med vilje.. Det e jo i sånne tilfeller ein mann ska fremstå rolig, avbalansert og gjerna ansvarsbevisst.. Og heilt klart ikkje som ein hysterisk fjott med skingrande stemme, og ein ansiktsfarge som renne av som billig sminka, kun fordi Kånå muligens ikkje e i form.. Men, ikkje alle “menn” har ein Flokk sånn som våras, med medlemmer så utspekulerte, fulle av fandenskap og kreativt på topp sånn med tanke på rampestreker.. Ikkje alle “menn” har blitt utskjemt så te de grader, av ei ilter, småsint men altfor snill Kåna, som eg har..

 

” Jøje meg, den siste innrømmelsen der, den utløyste nesten ein følelse av lettelse.. Eg har vel gjerna ikkje alltid et lika godt grep på det som skjer rundt meg, men at Kånå gjerna skjemme meg litt ut, det har eg vel forsåvidt oppdaga..

 

Eg va vel på ein måte heldige igår, for mot all formodning så kvikna Kånå såpass te, at hu ihvertfall ikkje blei verre.. Katastrofealarmen gjekk ikkje av denna gangen, eller ihvertfall ikkje igår.. Men idag, når eg forsåvidt satt å skreiv på detta innlegget her, så fant Kånå seg litt ost å kjeks som hu sko kosa seg med.. Hu har rett og slett blitt hekta på detta her, ost og kjeks, itte hu fikk det servert hos naboen, her for nåken veker siden.. Men, hu klaga seg litt øve osten idag, den svarte visst ikkje heilt te forventningane, klaga hu seg.. Før hu bredde teppet øve seg, nåke småskuffa øve osten, og satte augene i boksen på veggen..

Eg småflirte litt for meg sjøl, øve denna nåke lett snurtna Kånå, som mildt irritert lå der under tepppet.. Men heldigvis va hu sur på osten og ikkje meg..

Derfor ana eg fred og ingen fare, her eg satt å skreiv og det gikk vel kanskje ein liten time eller to.. Så.. Uten forvarsel av nåke slag, ja då brumma det lett under teppet te Kånå.. Eg kikka på Kånå, som kikka tebake med ett stramt flir, som igjen la presedens for at her kunne eg bare holda kjeft.. Og eg har vel mine synder akkurat på detta feltet, og såpassa lenge har me vel vært sammen eg og Kånå, at ein fjert i ny og ne.. Det sette som regel ikkje kjærligheten på prøve meir.. Men alikavel, så høyre det vel te sjeldenhetane, at Kånå gjerna slippe ein brakfis, i nærheten av meg.. Eg kan forsåvidt ikkje huska at hu har gjort det nåken gang, når eg tenke meg om.. Men snikande sidevindar, dei e hu god på..

 

” Men, det va det hu gjorde lika ittepå, slapp ein brakfis, samtidig som hu reisa seg opp i sittande stilling, treiv teppe te sides og slapp laus ein snek her i stuå.. Ein snek som sikkert kunne svimeslått ein flokk fullvoksne Bison oksar, på kun kort tid..

 

Eg gjekk ihvertfall rett i bakken, som om nåken hadde kasta tåregass lukst inn i stugo.. Herreeeguuuud.. Snakka deg om at eg gikk på ein smell her for ei god stund siå, når eg ein 17 mai kveld, ikkje klarte å holda ventilen tett meir.. Og ei mitraljøse med småfjertar, holdt på å ta knekken på ei sovande Kåna.. Men, den sneken som limte seg på luftå i stuå ikveld, den kan nesten ikkje beskrivast, og eg håpa virkelig ingen andre blir utsatt for den..

Gudhjølpe meg og Herrens trofaste Hærskare.. Hadde eg kunne samla sneken opp i beholdere, så kunne eg sikkert solgt den på svartebørsen for kjemisk krigføring, som sterkt lammende gass..

Eldstemann, som va over gjennomsnittet interessert i insekter, tidligare i oppveksten, han lærte meg eingang nåke interessant.. Nemlig at nåken insekter som gjerna innsåg at man ikkje kom seg klar, dei rulla seg rundt på rygg, drog beinå te seg og spilte død.. Og akkurat ikveld, så følte eg regelrett litt på den trangen der, eller muligens mye.. Kånå sin evne te å lata som ingenting, den har alltid imponert meg.. Hu reiste seg bare opp, kikka djervt på meg før hu spankulerte som ei alvedronning i Måneskinnet, mot kjøkkenet.. Før hu sa..

 

Der fikk du igjen.. For den kvelden på 17 mai, for ei god stund siå, når du nesten forgifta meg.. Før hu flira djevelsk te meg.. Ett regelrett Jack Nicholson flir..

Jauda.. Sånn går nå dagan.. Uten så mye som et snev av blomsteeng dunst.. I dobbelt forstand..  ;-D

 

 

Familien Vandrende Kaos – Slår til igjen..

Sjeldent klara et bilde å fanga essensen i ein familie, på et bedre vis.. 😉

 

Me satt i sofaen tidlig igår kveld, eg og Kånå, når Han i Midten spør om alle har fri imårå, eller om det bare va han.. Blikket mitt lå fast på tv’en, mens hjernebarken hoppa over 2-3 hakk, og ett lite vakum øyeblikk oppstod.. Svarte, salte Bananer.. Planleggingsdagen.. Tannhjulene i hjernen greip tak i kvarandre igjen, og kickstarta maskineriet med et smell.. Vakum øyeblikket va over og tankane gjekk i begge retningar, men hovudet snudde seg mot Kånå.. Ei Kånå som ennå ikkje hadde fått tannhjulene på plass, der hu satt med flakkande auger, som stort sett e ett tegn på at nåke har gått i stå, oppe i topplokket..

Når Kånå ikkje heilt vett ka hu ska sei, så får hu av og te detta fårete blikket.. Eg kan forsåvidt betrygga dåkke med, at det skjer svært sjeldent.. På kanten te nesten aldri..

Derfor e det så lett å kjenna igjen, når koblingane ikkje har kontakt, oppe i Kånå sine finurlige hjernebark.. Hu har som regel ett svar på det mesta.. Te slutt så smalt jordfeilbrytaren inn igjen hos Kånå, og hu besvarte blikket mitt, med ett sånt “- Ånei, me har gjort det igjen” blikk.. Jauda, elefanten i skapet hadde kommet ut av eksil, og gitt oss foreldre ein liten utfordring.. Ett skred av tankar og løysningar spant rundt i topplokket på oss begge, men på så kort varsel ville det nok vær vanskelig å ordna barnevakt, eller nåke lignande.. Kånå pleie jo å ha oversikt her i heimen, og har man oversikt så har man kontroll, men somme ganger kan sjøl den beste gå på ein glipp.. Heilt klart..

 

” Nok ein liten pekepinn på at Fatter’n i heimen, muligens bør setta seg endå meir inn i kalenderen, te Familien Vandrende Kaos.. Det va detta kroniske forbedringspotensiale då..

 

Me blei te slutt enige om å bruka løysningen fra i sumar, når me delte opp dagen, og kjørte på skift.. Kånå stakk opp og jobba litt om morgenen, så tok eg over når hu va ferdig med alle småpakkane, og rulla ut med all pallegodset, på ittemiddagen.. Nåke bedre løysning va ikkje å finna, når man har gått på ein liten smell, og må væra litt kreative.. Eg vett ikkje, men me e vel på ein måte generelt på bølgelengde, eg og Kånå, i den grad det e mulig for ett menneske og ein maskin.. For Kånå e nærmast som ein maskin, når det komme te hverdagslige sysler som må gjerast i heimen, og forsåvidt når det gjelder å huska på saker og ting, som planleggingsdager..

Det e sjelden Kånå går på ein glipp der, men når det først skjer, e det som regel i siste liten man finne ut av det.. Men, korte frister gir ofta kreativiteten bein å gå på, og får fart i hjernebarken..

Eg ska heller ikkje lyga å sei eg ikkje va glad, når Kånå kom heim for å avløysa meg idag.. Kidsa hadde forsåvidt vært greie, men Han i Midten begynte å bli nåke rastlaus.. Han hadde hatt ein kompis på øvenatting natt te søndag, og når den guten får litt for lite søvn, kombinert med at hverdagens rutiner blir brutt, i helgene.. Så va guten som ein dynamittkubbe med våt lunta, når mandagen bydde på ein planleggingsdag, istedet for skolens faste rutiner.. Kvar gang nåke ikkje passa seg for Han i Midten, så va luntå i full fyr, før den slokna kjapt av fuktigheten.. Luntå blei stadig kortare, men det va fortsatt litt igjen, når eg gjekk..

 

” Kånå ringte itte ein time og va på vei te Svigers, mens Han i Midten va blitt igjen heima.. Kånå hadde tolka signalene fra guten likt som meg, og latt han få huset for seg sjøl litt..

 

Eg vil tru det va lika godt, så fikk både Kånå og Han i Midten gjerna kvila topplokket sitt, på ein måte.. Eg ska jo ikkje akkurat klaga idag, det har vært ein vennlig morgen som absolutt ikkje klora augene ut av meg, og mesteparten av Flokken sov te klokkå ni.. Foruten Mini’en, som kom inn eingang i løpet av nattå, men ikkje gjorde så mye ut av seg, før i halv åtta tiden..

Men, lika før Kånå kom heim, hadde forsåvidt ting begynt å eskalera litt, i forhold te full ro og harmoni i heimen.. Så det passa fint sånt sett, at Kånå kom heim..

Når eg va ferdig på rutå mi idag og kjørte mot byen igjen, så forbante eg meg på han som stod foran meg i køen og sko henta hos den siste kunden, sånn at eg måtte venta i 10 minutt.. For når eg kom ut av Førre tunellen, då va det full stopp, pga ei ulykka litt lengre oppe i gatå som nettopp hadde skjedd.. Istedet for 6-7 minutt, så gikk det 40-50 minuttar før eg rulla inn på terminalen..

 

Det va gjerna ett lite skår i gleden, øve ein ellers grei mandag.. Sjøl om den gjerna såg litt svart ut igår kveld.. Så løyste me jaggu meg utfordringen, med bravur denna gangen og..

Ha ei flott uka, Folkens.. Og fortsatt god mandag.. =D

 

 

Når Kånå feira, og Fatter’n har Feber…

Foto fra Tyrkia, når Kånå fikk vær fotomodell litt, og utnytta muligheten te det fulle..

 

Eg vakna klokkå 05:00 på fredag morgens/natt, lika varm i topplokket, som asfalten ein flott midtsumars dag.. Så eg sjangla ut på badet.. I febertåkå deiste eg tånå i dørkarmen når eg entra badet, kjørte kneet rett inn i den åpna skapdørå som ein refleks av tåsmellen, før eg sank sammen på dassen.. Kneet banka som besatt itte smellen midt på kneskålå, tånå hovna opp og svetten silte fra pannen.. Både av feber, smerte og den heidundrande tiraden som eg lirte lydlaust ut av meg.. E det nåke me småbarnsforeldre kan bedre enn nåken andre, når nattens mulm har omringa oss og man går på ein smell, så e det å la kraftutrykk runga lydlaust ut av kjeften..

Mens man gjerna sitte som meg på dassen, så smått forbanna øve dumskapen man nettopp har forårsaka, heilt på egen hånd.. Men, mildt letta øve at kidsa fortsatt sove..

Sjølsagt, så hadde Kånå rydda i badeskapet, så eg fant ikkje nåke febernedsettande før eg hadde ommøblert alt innholdet tebake, te sånn som det va før Kånå rydda.. Neppe nåke som ville imponera Kånå når hu oppdaga det, men høyst nødvending, for å lindra både feber, kneet og den forslåtta tånå.. Eg knaska i meg ett par tabletter, kikka forskremt på vraket i speilet før eg hinka tebake i sengå, som ein gyngestol med ei halvslakk vanga.. Søvnen tok meg tebake ganske så kjapt, på tross av ett mildt såra kne og ei forvokst tå, som hadde begynt å få ein blålilla farge.. Og vakna ikkje før alarmen gikk av litt seinare, gjennomvåt av svetta..

 

” Tablettane hadde heilt klart gjort underverker, sjøl om svetten silte.. For hverken kneet eller tånå gjorde nåke som helst vondt meir, og ikkje følte eg meg så aller verst, forholdene tatt i betraktning..

 

Men, når eg stod der og vaia i ein slags undertrykt vertigo, skvatt eg litt te av ein skygge som pilte forbi bak meg.. Mini’en hadde sannsynligvis sneket seg ut av sengå, og va nå på god vei inn i sengå te Kånå.. Ein stille alarm gjekk av langt inne i hjernebarken, men i febertåkå som holdt på å gi seg, blei den overdøva av mild likegyldighet.. Så eg pussa tennå, forsøkte å fiksa litt på mitt skremmande sykelige utsjåande før eg drog på meg arbeidsklær og sneik meg ut dørå.. Kånå sko uansett ha fri på fredag, siden hu hadde ein del ærend som måtte gjerast, og ett møte å gå i.. Hadde eg flaks, sovna gjerna Mini’en kjapt, men om ikkje , så fant eg nok det tidsnok ut.. Vil eg tru..

Det e ingen vits å vær pessimist, når man på forhånd vett utfallet av ein sak, med god margin.. Man blir fort realist som Fatter’n te 4 spinnville ungar og mann te ei ilter, småsint men stort sett snill Kåna..

Arbeidsdagen forsvant i ei tåkesky av hardt arbeid, ett hav av varer og feberfantasier som kom og gjekk.. Eg stakk innom barnehagen og henta Mini’en på vegen heim, ein Mini som eg snart må endra kallenavn på.. Fordi i vekå som gikk, fikk me innskrivningsbrev fra kommunen.. Herreguuud.. Mini’en ska skrivast inn på skulen, og blir 1 klassegutt te neste år.. Eg trudde nesten ikkje mine egne auger, når eg åpna brevet, og måtte senda ett bilde av det te Kånå.. Med påfølgande spørsmål om detta kunne stemma..!? .. Gudhjølpe meg, tiden går innimellom litt for fort, te at me foreldre klara å følga med, synast eg..

 

” Den eine dagen sitte man å mata fjotten med grøt, for første gang.. Så snur man seg rundt 2-3 ganger, og ett brev fra kommunen om innskrivning på skolen, ligge i postkassen..

 

Fredags ittemiddag gjekk forbi i sofaen, kor eg lå kaldsvettande under ett teppe, og syntes fryktelig synd på meg sjøl.. Man blir liksom i ett nåke muntert bedrøvelig humør, når det endelig e helg, men formen e så herpa at man ikkje klara å gleda seg, øve at det e helg…. Tømmermennene i hovudet veksla mellom hammar og kastanjetter, før de forsvant i larmen fra Idol, på Tv2.. Kånå hadde vært på Trampett-Lek med Mini’en og fikk dei minste i seng, itte litt kveldsmat og kos i sofaen.. Og når dei eldste trakk seg tebake te rommene sine når Idol va ferdig, spretta hu ei flaska med boblevann, fylte opp glasset og satte seg te rette i sofaen, med eit fornøyd flir om kjeften..

Gudhjølpe meg og Herrens trofaste Hærskare.. Her lå Fatter’n under teppet mildt dopa av febertåka, smertestillande og skalv av kaldsvettet.. Og så ska liksom Kånå feira detta då..!?

Himmel og hav.. Eg fant nesten ikkje ord for å beskriva kor ufordragelig godt det såg ut, sjøl om eg ikkje e så glad i boblevann, kunne det frista med et glass temperert rødvin.. Bare ikkje akkurat der og då.. Ikkje når all sunn fornuft tilseie at man bør holda seg under teppet, knaska litt febernedsettande og la kroppen bekjempa uhumskhetene som har kommen på visitt.. Kånå lurte på om eg ikkje kunne setta på litt musikk, og nynna fornøyd med på det eg satte på, mens bunnen på glasset kikka meir i taket, enn på bordet.. Eg kremta høytidelig og nevnte at hu muligens gjekk litt for fort fram.. Meir av misunnelse enn fornuft..

 

” Eg kjøpte denna flaskå med boblevann inn sist helg, sammen med ei rødvin te meg sjøl, men eg trur me slokna på sofaen itte me hadde vært på Taco hos søster mi, sist helg.. Meir eller mindre utslitt av dagens begivenheter..

 

Men nå, når eg lå mildt redusert på sofaen, og ikkje akkurat tenkte at rødvin ville vært den beste medisin, for litt tungsinn, feber og skallebank.. Joda, då finne Kånå det for godt å spretta ei Cava flaska, høyra på god musikk og liksom gni det inn, at ihvertfall hu har Freddan’s formen inne.. Snakka deg om å vær ein “helt” av dårlig timing.. Det e jo bare eg som kan bli sjuk, akkurat den dagen Kånå har funnet god formen, spretta ei flaska sprudlevann og legge grunnlaget for ein svekka forsvarsmur, på ein måte.. Tjera vena meg, eg levde meg inn i min egen bunnløse fortvilelse, øve at kvelden alle mannfolk gleda seg te, endelig va her..

Men, at eg høyst sannsynlig ikkje ville væra istand, te å gjerna ta nåke glede av den, der eg lå og va alt anna enn i toppform..

Ein visshet som nærmast fikk meg te å bita tennå sammen, så hardt at augene nærmast blei fyllt med tårer.. Kånå kikka i samme øyeblikk bekymra bort på meg og spurte – Uffda Frode, du ser ikkje mye goe ut altså.. Du e jo heilt blanke på augene å svette i pannen.. E det noe du har lyst på, eller..!!?? .. – Jaaaa.. Svara eg klart og tydelig inni meg, men det kom ikkje ut ein lyd.. Det va som om kjevane hadde gått i lås, og følelsen av avmakt hadde overmanna meg.. Kånå flytta seg nærmare å la håndå si på pannen min, mens det langa håret hennas kittla meg på kinnet.. Luftå inne i stuå blei plutselig både lummer og dampande, på ein gang..

 

” Eg vett ikkje om det va feberen eller andre årsaker, som forårsaka den plutselige klimatiske forandringen, i ei ellers normalt temperert stua..

 

Luktå av Kånå, denna kilande følelsen på kinnet og ikkje minst håndå på pannen, det blei nesten for mye for ein indisponert Fatter’n.. Og dei allerede tårefylte augene rant over.. – Jammen, e du lei deg for noe Frode.. !? .. Spør Kånå, mildt øverraska, øve stripene som manifisterte seg nedover kinnet.. – Neeida, går fint.. Klara eg å såvidt å svara, mens augene svara ett tindrande ja.. Eg løy så vakkert at eg nesten blei rørt igjen sjøl, før eg snudde meg mot tv-en så Kånå ikkje sko se det.. Kånå satte seg tebake på plassen sin, og kikka nåke merksnodig på meg før hu nappa te seg glasset sitt igjen, og nynna fornøyd videre te musikken, mens hu bladde litt på mobilen sin..

Mens eg lå igjen der unna teppet og tenkte at livet jaggu meg e vanskelig nok som det e, om ikkje sånne trivielle dilemmaer, liksom sko gjør det verre..

Sånn kan det gå, når man ikkje e heilt på bølgelengde med hverdagens uransaklige veger, og ein mulighet man ikkje såg komma.. Smuldra opp som støv rett foran augene, på ein Fatter’n full i feber, som ydmykt forsøkte å finna ei meining med tilværelsen.. Der han makteslaust lå strekk ut på sofaen, mens Kånå kosa seg med ei god flaska boblevann.. Ei flaska som om man gjerna hadde spilt kortene rett, kunne endt opp med nåken sultne blikk, litt salsa dans på parketten før man marsjerte på gullbelagt brostein, inn i paradis sammen.. Litt ut på kvelden.. Men, som på fredagskvelden endte med ein snorkande Fatter’n på sofaen, med tårer i øyekrokane..

 

” Mens Kånå feira inngangen te helgå med litt Cava, lett nynning te god musikk som te slutt kulminerte i hemningsløs karaoke, som brått reiv Fatter’n ut av søvnen..

 

Ikkje meir enn mot normalt, vil eg tru.. I detta kapittelet fra historien te ein Fatter’n med 4 spinnville barn i heimen og ei ilter, småsint men stort sett snill Kånå..

Ei Kånå høg på Cava, god musikk og ein god dose hemningsløs Karakoke..

 

 

Ein slakk Fatter’n, Termometerskrekk og eit Bjørkeris

 

Dagen idag, den har ikkje vært nåke dans på roser, mildt sagt.. Det starta vel egentlig igår, når eg begynte å bli nåke snufsete og ein nåke grov hoste manifisterte seg hos undertegna.. Hvis man då legge til ein dundrande skallebank, som gikk fra murrande verk i nakken, te 10 tømmermenn som stod å banka oppe i topplokket.. Så gikk eg te det skritt å jafsa i meg 2 hodeverktabletter, litt ut på dagen igår.. Nåke som igjen medførte heidundrande svettetokter, som om eg va ei middelaldrende kvinne i øvegangsalderen.. Ska man tru på på Kånå, så e visst ikkje det så langt ifra sannheten, der hu lattermildt meinte eg måtte vær i øvegangsalderen, her tidligare i sumar..

Når hu låg unna ett teppe å huttra og frøys i sofaen, fordi eg hadde fyrt igang kjølemodusen på varmepumpå.. Tjera vena meg, det va jo nesten 30 grader inne i stuå..

Hu hadde jo vært heima halve dagen, parkert nere i sofaen på bakgårdsterrassen vår, og va jo meir eller mindre lika solbrent som ein typisk engelskmann, eller kvinne.. Dei første dagane i syden.. Så hu va vel gjerna ferdig akklimatisert, der hu lå og hakka tenner under teppe.. Jaja, virkningen av tablettane gjorde vel, at eg mistenkte litt feber hadde satt seg i kroppen.. Det, kombinert med sandpapiret i halsen, og den stadig meir snufsete nesen, tyda vel på at ein liten “manflu” va i emning.. Men, eg holdt nå ut dagen på jobb, og til dels her i heimen.. Eg har gått te det skritt og har ein plan, om å gjør ett forsøk på å kvitta meg med, mitt kroniske forbedringspotensiale, her i heimen..

 

” Så, når eg trødde inn dørene heima igår, og fant ett kjøkken som nærmast såg ut som ei slagmark, itte både middag, kvelds og frokost.. Va det bare å iverksetta denna tilsynelatande håpløse planen..

 

For all del, det e ikkje sånn at eg ikkje bidrar her i heimen, men det e gjerna ikkje nåke særlig kontinuerlig schwung øve innsatsen.. Meir sånne skippertak, fordi Kånå gjerna har klagd seg litt ekstra, øve alt hu må gjera.. Altså, det e ikkje te å misforstå når Kånå legge vekt på visse ord, under ett hverdagslig utbrudd, av høgt kaliber.. Ka og gjerna kim hu sikta te, om man analysere og tolke utbruddet, sånn som man gjerna bør.. Så då har eg rett og slett begynt å tenka førebyggande, istedet for brannslukkande, og forsøke heller å gjør litt meir kvar dag.. Istedet for masse på kun kort tid.. Og at det vil forårsaka mindre jordskjelvlignande utbrudd, fra Kånå, i den nærmaste fremtid..

Så igår fikk kjøkkenet seg ein dualige omgang, før eg fant fram støvsugaren og tok føre meg stuå med det samma.. Gangen nere såg ikkje så galen ut, itte at eg og Han i Midten har hatt ein langvarig diskusjon, om kor sko, klær og skolesekk ska plasserast..

Så, både igår og idag har guten endelig tatt poenget.. Det kan nesten virka som både eg og Han i Midten, har ein slags rennesanse, med tanke for ein nåke ryddigare heim.. Hjølpe meg, man kan jo fort tenka seg te, når eg innledningsvis nevnte “manflu” her, at detta e reinspikka feberfantasier som blir nerskrevet.. Men, eg målte feberen te akkurat det den sko vær.. Så her e det nok ein Fatter’n som og har tatt ett poeng, itte “jordskjelvet” tidligare i ukå.. Forresten, når eg tenke meg om, så har kidsa som vokse opp nå te dags, jaggu meg det litt enklare, enn oss som vokste opp uten digitale øyretermometer..

 

” Men, heller fikk ein stake pirfull i kvikksølv, kjørt langt opp i “kloakken”.. Tjera vena meg.. Eg vil jo sei at terskelen for å sei at man va sjuk, den hang høgare i mi tid..

 

Man gikk heller på skolen med litt feber, enn å få den forbaska pinnen opp ein viss plass.. Det gjorde som regel ikkje saken nåken bedre, når man kvia seg te detta ritualet, at man pressa skinkå igjen så det holdt.. Herreguud.. Ungane nå te dags, de vett ikkje kor godt de har det dei, mildt sagt.. Nå ska man jo nærmast ikkje snakka te kidsa eingang, før man lese i ei nettavis, at man e dårlige foreldre.. Og om man bruke tomme trusler, så har man ihvertfall feila stort her i verden, som foreldre.. Jaja, akkurat den kan eg te dels vær med på.. Tomme trusler blir lett gjennomskua, av småtrollene som e meir oppvakte enn man trur, innimellom..

Men, mor mi hadde ein tom trussel, som virka i mangfoldige år, når eg og søsknene mine vokste opp..

For, øve kaminen i stuå te mitt barndomshjemm, så hang det eit sånn bjørkeris sak, som sikkert hadde hengt der siå huset blei bygd.. Og om me ikkje lydde hu mor, så hendte det ein gang i ny og ne, at trusselen om bjørkerisen kom.. Då va me på generell basis, ganske så flinke te å lya.. Heilt te søster mi, i beste Litlajentå stil, satte seg i ein kraftig opposisjons stilling.. Og sa te mor mi, at hu bare kunne gjør det, om hu ville.. For hu hadde ikkje tenkt å lya, og trudde ikkje på at bjørkeriset gjorde nåke vondt.. Eg vett ikkje, men eg vil tru mor mi havna i ett lite dilemma, om hu sko gjør alvor av truslene, eller tapa andletet..

 

” Men, jaggu meg nappa hu ner bjørkerisen, Søster mi stilte seg opp med stumpen te og mor mi daska jentå si forsiktig med bjørkerisen..

 

Sånn som eg har blitt fortalt det i ittetid, så angra mor mi på sekundet.. Og ikkje fordi hu hadde dratt strikken litt langt, med tanke på oppdragelsen, av oss ungar.. Det hadde meir blitt ei litt humoristisk greia ut av det, enn full unntakstilstand.. Det va heller ikkje nåke hard dask søster mi fikk, men hard nok te at bjørkerisen, som sikkert hadde hengt der i minst 5-6 år, den gjekk meir eller mindre i full oppløsning.. Heile bjørkerisen hadde blitt pulverisert, ved “impact”, og bestøvet halva vegg te vegg teppet i stuå.. Man hadde det på 70 tallet, vegg te vegg teppe i stugo.. Det e det galnaste vett dåkke.. Ikkje bare gjekk bjørkerisen opp i lausa luftå, men søster mi, hu gjekk jo på ein måte av med seieren..

Nei, ungane nå te dags, de har det jaggu meg godt, det e ihvertfall heilt sikkert.. Hjølpe meg vett dåkke, det hendte jo eg blei overlatt te meg sjøl ute i regnværet, mens mor mi gjerna sko ta husvasken.. Eller kvila cellå si litt..

Då måtte eg gjerna sitta aleina i sandkassen og leka, gjerna i ein time og 2, kanskje va søskenbarnet mitt forvist fra heimen og.. Så satt me der då.. 2 stakkars barn som va forvist nåken timar fra heimen.. Kanskje hadde man litt feber og, fordi man pisseredd for det helsikkens termometeret, ikkje sa ifra, at man gjerna følte seg litt pjusken.. Men, hjølpe meg.. Kor i all verden spora eg av på denna digresjonen her  da, nå har eg mista heile tråden om ka eg skreiv om her.. !? .. Jaja, det e gjerna lika godt, for det e ikkje så lenge te eg må finna loppekassen, kjenne eg.. Formen e definitivt ikkje heilt på topp, så ska eg fungera på jobb imårå, vil nok ei god natt søvn gjør underverker..

 

Så detta får bli det man hadde å by på idag.. Ein Fatter’n igang med prosjekt “få ut sitt fulle potensiale”, sånn husarbeidsmessig.. Kor godt kidsa har det nå te dags og bjørkerisen te hu mor..

Det va jaggu meg ikkje verst det, med et snev av “manflu” i emning..

 

Goe torsdagkvelden, Folkens.. =D

 

 

Kånå, Fotballkampen og 2 Gule kort, blir rødt..

 

Det va fotballkveld i heimen igår, når endelig Champions League va igang igjen.. Den engelske ligaen har jo allerede starta, og itte 4 kamper der har laget me heia på i heimen, som e Liverpool, fått god uttelling.. Der har det blitt spilt 4 kamper og alle dei 4 kampene, dei har endt med seier.. Så det va med store forventninger me spente oss fast, eg og Eldstemann, før kampen starta igår.. Champions League e jo liksom nåke av det gjevaste innen fotball, kor dei beste lagene i Europe møte kvarandre, for å måla krefter..

Først i ett puljespill, før alvoret sette inn og man går over på reine utslagskamper, litt ut i neste år..

Og igår, då kom dei franske mestrene PSG på besøk te Anfield, Liverpool sin hjemmebane, med sjølvaste Neymar, Mbappe og Angel Di Maria i lagoppstillingen.. Neymar som e ein av verdens beste fotballspillere, Mbappe som gjorde stor suksess i årets VM, for Frankrike og Angel Di Maria, ein av verdens beste i sin posisjon.. Det va virkelig ein test av stort kaliber, for et allerede høgtflyvande Liverpool.. Det å måla krefter mot ett av Europas beste lag, allerede i åpningskampen i Champions League.. Eg kan vel ikkje sei me va heilt komfortable i sofaen, sjøl om sesongen har starta bra..

 

” Det e ett fryktinngytande lag PSG, om alt stemme og de får satt igang spillet sitt.. Så litt nervøsitet va nok å spora, hos undertegna og Eldstemann..

 

Men, når dommaren blåste i fløytå og kampen rulla igang, kom Liverpool spillerane ut av skyttergravå, som blodtente prosjektiler, nett som Kånå når det e salg ein eller anna plass.. Jordan Henderson, som har starta på benken i dei første ligakampene, stod frem fra start, som ein terrier uten like.. Der han regjerte som ein bauta på midtbanen, takla som ein gud og viste at her måtte det kjempas innbitt og hardt, om man ville komma forbi.. Igjen, nesten nett som Kånå, når hu planta beinå godt i bakken, hendene e låst i ett bredt hoftefeste og blikket hvile iskaldt på ein Fatter’n, som ikkje ser andre muligheter enn ein kjapp retrett..

Nett som når Chelsae’s Diego Costa fikk isblikket te Henderson, her ein gang, og luska seg vekk itte nåken sekund.. Med halen mellom beinå..

Kånå og Jordan Henderson har heilt klart visse fellestrekk, på ein måte, du trør ikkje for hardt eller for ofta på tærnå der i gården..

Jaja, kampen va igang og Liverpool fikk festa ett visst grep tidlig i kampen, med angrep i fra alle kanter.. Eg trur eg talte opp 7-8 cornere te hjemmelaget, før kvarteret va gått, men det hjelpe ikkje så mye når man ikkje får uttelling.. Nåke eg forsåvidt kjenne litt igjen itte utallige amorøse angrep med vekslande hell, kor man gjerna får ein albue i sideflesket eller blir takla hardt og brutalt ut øve sidelinjå.. Men, som den hardbarka macho mannen eg e, gir man jo aldri opp.. Og det gjorde ikkje Liverpool heller, og itte nok ein god periode av Liverpool, kom endelig forløsningen og laget fikk lønn for sitt intensa press.. Ein scoring av ypperste sort..

 

” Robertson kjempa seg fri på venstre flanke, og sendte inn ett nydelig innlegg.. Sturridge, som hadde fått sjansen fra start, takka for tilliten og stanga ballen rett i notå..

 

Eg for te værs i vill jubel, Eldstemann likeså og Kånå hu skvatt sånn te at hu letta nærmast fra sin sedvanlige plass i sofaen, kor hu lå og surfa på Mobilen sin.. Gudhjølpe meg.. Eg tar nok ikkje for mye i, om eg seie at blikket te Henderson på bilde litt lengre oppe her, dukka opp i andletet te Kånå.. Og 2 hysterisk glade gutar ramla kjapt ner på plass i sofaen, mens Kånå tok seg te hjarta og slapp ut ett lite oppgitt sukk.. Eg og Eldstemann delte ett infernalsk lykkelig blikk, men innsåg at om det kom fleire mål i den nærmaste fremtid, burde me gjerna tona ner jubelen litt..

Men, det glemte Eldstemann ut når Liverpool fikk et fortjent straffespark, og kauka ner te meg om utviklingen, som måtte ein tur på dass å tømma tanken.. Tjera vena meg..

Sjølsagt va det mangfoldige liter med kaffi som sprengte på, så strålå rant jevnt og trutt.. Og når eg jogga opp trappå og kom opp i stuå igjen, satt Eldstemann å jubla villt i stillhet i sofaen, itte at James Milner hadde plassert straffen sikkert nere i høyra hjørna.. Liverpool leda 2-0 mot superstjernene fra Paris.. Himmel og hav.. Alikavel, så tok me ikkje heilt av, og eg holdt et lite foredrag øvefor Eldstemann om koffår 2-0 e ein livsfarlig ledelse.. Det e nett som når man trur man e ovanpå her i heimen, at endelig så e man ajour med alle ting Kånå gjerna har hatt på listå si, men så blir man rått og brutalt dratt ned på jordå igjen..

 

” For Kånå har alltids ei ny lista man må begynna på, med diverse oppdrag rundtomkringfallera i heimen.. Te ein Fatter’n med kroniske sjøltilfredshet symptomer..

 

Og sjøltilfredsheten, den e skummel.. Både for et fotballag som leda 2-0, og ein Fatter’n i heimen.. Det har eg mang ein gang fått erfara tett på livet, nett som gjerna Liverpool fikk det, når PSG reduserte lika før pause, sånn at lagene gikk i garderoben på stillingen 2-1.. Og spenningen på stadioen og her i heimen, den va te å ta og føla på.. Andre omgang starta som første, Liverpool kom ut på banen og malte videre, med sitt sedvanlige høge press og offansive tilnærming.. Det va ikkje mye som sko tilsi at PSG sko få utligningen, der forsvaret te Liverpool meir eller mindre hadde stålkontroll..

Men, akkurat som Kånå, så gjerna glippe i markeringen innimellom, sånn at ein Fatter’n lura seg forbi muren, og scora ett etterlengta poeng..

Så, kom det ein åpning i Liverpool forsvaret og, Salah bomma på ein enkel pasning og spilte ballen rett te ein motstander, sentralt på banen.. Klikk, klakk så låg jaggu meg ballen i notå.. Man va igjen tebake te utgangspunktet, og lagene stod likt.. Moral og humør sank i stuå, Eldstemann hadde gått å lagt seg, så nå satt eg aleina med Kånå å kikka på kampen.. Jaja, Kånå så på denna True Crime serien om Tengs saken, og va heilt oppslukt på den kanten.. Mens eg lå nåke slukøra å glodde på kampen, med laptopen min, sko det glippa nå..!? .. Lika før slutt.. Det ville jo vært typisk..

 

” Men, fotballen den e rund og man ska aldri avskriva Liverpool, på overtid.. Det har vist seg tidligare i samme turnering, når me scora ett avgørande mål langt ut i overtiden, ifjor..

 

Liverpool pøste ballen fremover i ett siste forsøk på å få ballen i notå igjen, og spillerane kjempa som løver.. Det va som om eg va med i kampen, det eg lå å vrei og vrengte på meg, i sofaen.. Så får Van Dijk ballen rett foran 16 meteren te PSG, men det e ein mur av PSG spillere foran ham, han trille heller ballen ut te Firminjo på høyre hjørna av 16 meteren.. Firminho dra ein skuddfinte og PSG forsvaret forsvinne ut i periferien, ballen trille over på høyrefoten som e lada te skudd.. Ett skudd som ryke lukst i notå på lekkert vis.. Eg glemme alle tankar om å feira beherska, så Kånå ikkje ska bli vettskremt, og falle bakover på rygg i sofaen.. Mens begge armane skyta te værs..

Problemet e at eg ligge jo i sofaen, så to susande knyttnevar suse forbi andletet te Kånå, med kun få cm klarering.. Istedet for te værs, som jo hadde vært utfallet om eg satt på rævå..

Jøje meg.. Hadde ikkje Kånå lagt merke te at nåke va i emning, der eg lå å rista før Firminho skaut, kunne detta endt i full katastrofe.. Men, Kånå hadde akkurat fått lent seg litt tebake av ein kropp som spratt litt opp fra sofaen, før knyttnevane kom susande.. Det ska jo egentlig ikkje gå an, for man har jo generelt lite spenst i sideflesket, men eg hadde letta litt fra sofaen, som igjen hadde advart Kånå, borte i kroken sin.. Hu kikka bare nåke småskremt og mildt oppgitt øve ein Fatter’n som lå i full ekstase på sofaen, og feira villt.. Men, når eg kom te meg sjøl itte ei stund, og forsåvidt forstod ka eg nettopp nesten hadde gjort..

Så måtte eg jo bare unnskylda meg, og takka jo høgare makter, for at både Liverpool vant og at Kånå ikkje hadde fått seg ein kilevink, av stort kaliber..

Det hadde definitivt lagt grunnlaget, for fleire dagar i Bodå, enn eg nåken gang har endt opp med.. Mildt sagt..

 

Men men.. Liverpool vant, Kånå overlevde og kvelden endte meir eller mindre perfekt.. Hvis man ser bort ifra at Kånå sitt forsvar heilt klart va bedre konsentrert enn Liverpool sitt..

Og Fatter’n endte langt ute på vingen, nere i loppekassen..

Itte 2 gule kort under kampen, som sjølsagt te sammens, endte med ett rødt.. Eldstemann fikk ingen.. Jaja, fotballen e aldri 100% rettferdig, sånn e det vel bare..

=D

 

Kånå, Ed Sheeran og ein Minikonsert..

Beklage kvaliteten, men underholdningsverdien her, trumfe kvalitet.. synast eg.. =D

 

Det har vært ein bratt kurve på denna mandagen både i aktivitet, tempo og trivselsmessig.. For akkurat når eg trudde dagen va over på jobb, hadde eg nesten glemt ett sværande boblebad som sko leverast te ein privatkunde.. Så når eg egentlig hadde parkert for dagen, va det bare å finna håndterminalen frem igjen, lasta boblebadet i bilen og susa avgårde.. Eg holdt nesten på å ta ein “No habla Norvega” når eg kom fram, for huset lå på ein liten bakketopp.. Men, kunden ville bare ha det av bilen og inn på ein liten grusplass, så eg lærte meg fort norsk igjen..

Det va ingen behov for nåken halsbrekkande lastebilmanøvre opp te huset, for det hadde de ein traktor med pallegafler og losseapparatur te..

Gudskjelov.. Det va jo tross alt mandag, liksom.. Det e viktig å starta ukå roligt, sånn at man får ein rolig stigning te fredagen.. Så itte endt oppdrag, så suste eg te byen og parkerte lastebilen, før eg kjørte heim.. Og møtte et reinspikka spetakkel nærmast i dørå.. Kånå hadde funnet fram karaokesaken te Han i Midten, med discolys og greier, og Mini’en va i fyr og flamme.. Hjølpe meg.. Rosa Helikopter runga i stugo, mens Mini’en fløy lavt under taket, nesten lika energisk som Robbie William’s, på sitt besta..

 

” Åsså eg som hadde sett frem te ei rolig stund i sofaen, sammen med ein rykande varm kopp kaffi, som til og med smaka godt..

 

Jauda.. Men, når Ed Sheeran va neste på spillelistå, og hans fløyelsmyke stemme fylte stugo, så drømte eg meg vekk et lite øyeblikk.. Te ei øde sydenstrand i solnedgangen, ein mild bris strauk gjennom luggen og Kånå .. Ja, Kånå hu .. Øhh, Kånå stod.. .. .. Hu stod oppå ein stol, midt i stuå, og kauka med på sangen i sedvanlig stil.. Istedet for å stiga opp fra havet med ett sultent blikk, mens vanndråpane rant nedover hennas lekre smekre figur før hu sensuellt kasta hovudet bakover, så håret flagra i sakte film.. Nett sånn som alle superstjerner gjør det, når de har bada i solnedgangen.. Jøje meg.. Eg vett ikkje ka som va best, eller verst eg, alt itte kossen man ser på det..

At dagdraumen brast og virkeligheten igjen slo rot på netthinnå, eller at Kånå hadde knabba mikrofonen, laga seg ein scene med kjøkkenstolen og stod å sang for full hals..

Men, det va gjerna lika godt at draumen brast og man igjen satt i stuå, og høyrte på det glade vanvidd, oppå stolen.. Eldstemann sko jo snart på kamp.. Mini’en kapra heldigvis mikrofonen ittepå, ellers trur eg gjerna det kunne blitt ei langdryg affære.. Når Kånå først får blod på tann, og komme i seget, så gir hu seg ikkje med det førsta.. Eg huska her før jul, når me fant singstar mikrofonene i ei flytte-eska me ikkje hadde åpna.. Og Kånå gjekk amok foran tv’en, jaja, eg va gjerna med på det eg og.. Men, det endte jo som det måtte, for plutselig stod Eldstemann og kikka  perplekst på oss, midt i stuå ein sein fredags kveld..

 

” Og lurte på om me ikkje kunne roa oss litt ner, sånn at han fikk sova..!!?? .. Joda.. Det blei 2 småflaue foreldre, som pent pakka vekk mikrofonene og slo av Singstar spillet..

Det hadde gjerna tatt litt av.. På ein måte..

 

Men, det gikk bra idag.. Kånå holdt seg te denna eine sangen, Eldstemann sitt lag spillte uavgjort og nå kjenne eg det e på tide med ett varmt bad..

For å mjuka opp ryggen litt..

Forresten.. Dei som gjerna vil sjå Minikonserten te Kånå.. Sjekk Snap’en te Boden, med brukernavn ; gikkbareiboden

 

Goe kvelden, Folkens… =D

 

 

Det e ei smal Linja mellom Helg og Jobb…

 

Idag va det hardt å gå på jobb, hverken meir eller mindre.. Ryggen va vond, skornå trykka og kaffien smaka rett og slett biringt.. Det e mandag, i aller høyeste grad.. At kaffien forsåvidt ikkje e nåke aromatisk fornøyelse på jobb, det e nå ein kjennsgjerning eg va klar over.. Men, når hverken legemet eller hjernebarken heilt e kommen ut av helgamodus, og fortsatt befinne seg i ein slags universalt vakum mellom helg og jobb.. Då blir ting alltids litt verre enn de egentlig e.. Til og med Kånå gjekk i ein slags tåkeheim når hu kom på jobb, itte ein strabasiøs morgen med ein viss livsnytar..

Det hadde visst gått seg te, når trusselen om inndratt Xbox blei gjort om te handling, og guten hadde slukøra rusla ut dørene..

Det blei visst ein blåmandag på Han i Midten og.. Kånå e ikkje nådige, om man trør hu lenge nok på tærnå.. Eg kan vel med ein viss tyngde påstå at eg har erfaring på det området, uten å øvedriva så altfor mye.. Eg vett ikkje, men somme mandager dei føles igrunn tyngre enn andre, på ein merkverdig måte.. Itte ei heidundrande helg med Flokken, skulle man jo trudd det va ein befrielse å komma seg litt på jobb igjen.. Og strengt tatt, så vil det nok følast sånn snart.. Eg har vel bare ikkje kommen meg heilt ut av helgamodus ennå.. Kombinert med ein småtrøblete rygg og at man synast litt synd på seg sjøl, så har del vel bare ikkje gått opp for meg, heilt ennå..

 

” Det e ein smal linja mellom helgamodus og jobb, og når hovudet har fått vendt seg te roen i lastebilen, komme nok følelsen av befriande stillhet, fritt for hylande barn te alle kanter, om ei stund..

 

Eg har jo egentlig lite å klaga øve, siden det e Kånå som har den største baugen om morgenen.. Med å få ein Flokk spinnville ungar avgårde på skole og barnehage.. Så før eg trør for langt ut i salaten her, med mine små bekymringar..

Tenkje eg at det e best å bare ønska alle ein flott mandag..

Mine bekymringar på ein småslakk mandagsmorgen e nok som ein dråpe i havet, i forhold te ka andre gjerna slite med, i hverdagen.. Som e ei småsleten Kåna, utslitt av både spinnville barn på speed..

Og ein Fatter’n med sviktande hukommelse og stort forbedringspotensiale..

 

Goe mandagen, Folkens.. 😃😃

 

 

Når Kånå e i California og eg i Japan.. Liksom..

 

Gudhjølpe meg, for ei helg det har vært, både bloggmessig og her i heimen.. Eg har jo virkelig kommen i seget, og fått tømt hjernebarken om både det eina og det andra.. Det e lenge siden eg har hatt sånn glede, av denna skrivingå, som i det sista.. Det e nesten som om åndå endelig har tatt meg igjen, og skrivelyst, inspirasjon og lignande e på topp.. Kånå har vært i selskap med dei minste idag, mens eg va forlatt her i heimen med dei 2 eldste.. Han i Midten har og funnet “toppformen” i det sista, og har virkelig vært som ein virvelvind, and then some.. Og leksene som eg sko gjera med Han i Midten, når Kånå va i selskap, dei glemte sjølsagt Fatter’n ut..

Det va liksom ikkje så lett å huska på akkurat det, i balubaen som oppstod her i heimen, når eg sjølsagt satte meg på rammå..

Eller baluba og baluba.. Eg høyrte jo ingenting, for eg satt på dass å leste i ei bok, med musikk i øyreproppane.. Mens dei 2 eldste som hadde styra på sammen inne på rommet te Eldstemann, te slutt hadde røket i tottane på kvarandre.. Eg merka rett og slett ingenting, før Kånå plutselig ringte å lurte på kor henne eg va, å eg svara som sant va at eg satt på dass..  Tjera vena meg, om eg ikkje hadde høyrt at det hadde vært full slosskamp oppe, fortsatte Kånå.. Nåke som eg forsåvidt ikkje kunne svara positivt på.. Men, eg lurte jo litt på kossen hu visste det da, som va i selskap.. Akkurat det, det va jo fordi Eldstemann som te slutt hadde fått kasta bror sin ut, og angivelig hadde leita itte meg, for å gi beskjed om sjauen.. Han hadde ringt te Kånå og sagt han ikkje fant meg..

 

” Sleng då på ein Mini tidligare på dagen som hadde skrudd på “afterburner’en” og ei Litlajenta som stadig sette nye rekorder, med tanke på fantaskap i heimen, og man har oppskriften på totalt familiekaos, fra ein anna verden..

 

Man kan vel sei at dagane har røket avgårde som olja lyn i helgå, og ein småslitt mildt skranten Fatter’n, slite litt med å henge med i svingane, innimellom.. Man kan vel ikkje anna enn sei, at leksetid med Han i Midten blei trumfa av litt aleinatid på badet, med ei god bok, mens Kånå og småtrollene va i selskap.. Eg kan vel ikkje klaga, for eg glemte ut leksene igår og, når Kånå stakk på byen med søster si, for å handla presang te selskapet, mens eg sko fiksa dei berømte leksene.. Men, satte meg heller og så Liverpool kampen, i meir eller mindre ro og fred.. Mangt og mye kan seiast om Kånå, men hu e jaggu meg i øvekant snill og, som lar meg få dei her små stundene, te å kosa meg med fotballkamp.. Sjøl om eg glemme litt av det eg ska gjera, somme ganger..

Eg kunne nok ikkje funnet meg et bedre eksemplar, når det komme te Kånevalg egentlig, men ikkje sei det te na.. Då vil hu garantert bli altfor høg på pærå, og eg vil ha det gåande i lange tider, her i heimen..

På sånn generell basis, så e eg vel fullt klar øve mine egne lyter, som Fatter’n i heimen.. Ein Fatterr’n med kronisk forbedringspotensiale, og selektiv hukommelse uten rot i virkelighetens verden.. Får eg ein beskjed av Kånå om nåke som ska gjerast, så kan man ikkje sjå bort ifra, at det gjerna forsvinne fra minnesenteret.. Uten at eg har gjort det med vilje, eller andre lignande årsaker.. Hukommelsen har bare ein tendens te å ikkje lima fast sånne beskjeder, fremmerst i pannebrasken.. Men, heller gjemma de bak alskens finurlige tankar og ting, som konstant rullere rundt der oppe, i ein hjernebark som ikkje alltid vett sitt eget besta.. På ein merksnodig måte..

 

” Av og te, så lura eg jaggu meg sjøl på ka som foregår, der oppe i øverste etasje.. Sjølvaste kontrollrommet for ein mildt glemsom Fatter’n, med ein virvelvind av tankar.. Som heila tidå bytte plass..

 

Avstanden mellom Fatter’n og Kånå, kan vel igrunn vær som ein bunnløs avgrunn innimellom, ein korridor lika brei som Stillehavet.. Før man gjerna treffest på “Hawaii”, når kvelden komme..  Eller sitte på kvar vår kyst, Kånå i California og eg i Japan.. Å beholda roen og harmonien i ein massebarnsfamilie, med ei ilter, småsint men stort sett snill Kåna, det e som å gå på tynn is.. Der me treffest på havet som to skip som passere kvarandre, i nattens mulm.. For ein Fatter’n som ikkje alltid klara å tyda familielivets kompass, men heller danse fandango med svære føtter, i ei grop fylt med giftslanger.. Som ein metafor på alle fallgruvene man kan trø i, i løpet av ein dag, ei uka eller et år..

Det e ikkje alltid lika lett, når hjernebarken ikkje klare å kommunisera med resten av kroppen.. Og ting man sko hatt gjort, forsvinne i glemselen.. Og ansiktsfargen renna av som billig sminka, når man blir konfrontert av ei ilter Kåna..

Det e då man sko ønskt man kunne lurt nåken tablettar med solskinn, opp i kaffien te Kånå.. Kanskje satt hverdagen på pause, sånn at man kunne fått gjort om det ugjorte, og henta seg inn på mesterlig vis.. Tid e akkurat som ein god vin, man sette aller mest pris på den, når man bare har litt igjen.. Men, når man oppdage at alt man sko hatt gjort, som alikavel ikkje e blitt utført, og tiden har løpt ut.. Då nytta det ikkje å setta pris på nåkenting, uansett kor godt vinen smake.. Når alt skjer så fort at når det e over, så står sjelen igjen og lure på ka i himmelens navn som nettopp skjedde..

 

” Fordi man har blitt maltraktert av ei Kåna, med selvsikkerheten te ein velfødd Barracuda.. Og man tenke at man seriøst må vurdera å sjekka toppakningen sin.. På ein måte..

 

Det e på sånne uværsdager man kjenne at man lever, og som igjen gjør det så inderlig godt, når godværet sette inn.. Og man gjerna har nåken harmoniske dager, i familielivets strabasiøse ferd mot evigheten.. Kor Fatter’n gjerna får kalibrert kompasset sitt, og Kånå nyte følgene av 2-3 tabletter, med sterkt solskinn..

Når Kidsa gjerna klare å omgås kvarandre, uten at de nærmast tar drepen på kvarandre, eller sine skaperar..

Det har jaggu meg vært ei hektisk tid, itte skolen igjen satte igang, og hverdagens rutiner gjorde sitt inntog.. Itte ein sumar med ellevill løssluppenhet med tanke på leggetid, plikter og lignende.. Rutinene som gjerna e smørningen for at et familiemaskineri ska fungera uten feilskjær, lause tannhjul og andre uhumskheter som spenne bein på maskineriet..

Det e då man gjerna forstår ein liten brøkdel, av far min sine visdomsord, om denna berømte øvegangen.. For som ein kvar glede før eller seinare vil erstattas av sorg, oppveies ein kvar fordel i livet, av ei ulempa.. Lys og mørke, yin og yang..

Man må kjempa seg forbi ein øvegang, for å komma te den neste.. Her i livets gang.. Til og med hos oss, massebarnsfamilien..

 

=D

 

 

Frank Løke – Ein klovn eller ikkje..??

 

Kjære Frank Løke.. Og med fare for å bli kalt ein “Hater”, som du så fint kalle dei som gjerna ikkje satte pris på detta stuntet ditt, og heller fremme alle positive tebakemeldinger, grenseløst.. Men, eg e ikkje ein “hater”, eg e bare ein småbarns Fatter’n, som absolutt ikkje syntes detta va rett plass, sted eller tidspunkt.. Te å vær ActionFrank.. For der alle fjortissar, single folk i tjueårene og gjerna ein del eldre enslige damer, fant detta stuntet ufattelig morosamt.. Så blei det nok godt i øvekant av ka småbarnsfamilier, gjerna ønska trødd frem på storskjermen, ein lørdagskveld.. Mens man kosa seg med lørdagstv, snop og litt brus i glasset..

Jada.. Har man skapt seg ein slags “image”, og blitt castet te et slikt program.. Så må man gjerna forventa litt “humor”, i retur.. Og lettsluppen humor i beste sendetid, i ett småseriøst danseprogram, det bør man tåla..

Men, å få trødd ein voksen mann i et oppbrukt Borat kostyme, frem på ein 65″ tv-skjerm, kor ingenting blir latt til fantasien, nesten.. Det e å dra humorkortet litt for langt.. Å meina at detta e ekte styrke og at det vise kim du e, at du e deg sjøl, som ikkje blir påvirka av ka andre syns om deg.. Det finne eg merkelig, og får meg te å begynna å lura litt på om den godeste ActionFrank, har blitt litt i øvekant høg på instagram likes, eller seg sjøl..  Og når man gjerna får såpassa selvsikkerhet, at man muligens ikkje ser sitt eget besta, då bør man gjerna dra i nødbremsen.. Ta ein liten timeout.. Og heilt klart tenka seg godt om..

 

” For detta handla definitivt ikkje om at du fremvise ekte styrke, deg sjøl eller kim du nå e.. På tross av ka andre synast om deg.. Men, at du i beste sendetid på ein lørdag, gir familie-tv voksenhumor, trødd rett inn i ei kosestund for mange familier..

Ein kosestund for familien, kor sånt nåke rett og slett ikkje høyre heima ein plass..

 

Det ein sånn type humor som me foreldre har filter på I-paden te kidsa, for at de ska slippa å bli utsatt for.. Men, me kan ikkje ha filter på Tv2.. Eller på Frank Løke.. Det burde sjølvaste ActionFrank faktisk forstått, når ein dansepartner på forhånd, definitivt ikkje e med på detta stuntet.. Hun er profesjonell, og jeg er en klovn.. Uttale du, etter tv programmet.. Nei, Frank Løke, du e ikkje ein klovn.. Ein klovn vil underholda folk uansett alder, kjønn og preferanser te tv underholdning.. Marve Fleksnes va ein klovn, ein klovn av ypperste sort.. Harald Heide-Steen va ein klovn, nesten i samme klasse som Rolv Wesenlund..

Jaja.. Itte å ha Googla klovn, så kan eg faktisk vær tilbøyelig te å sei meg enig, med deg Frank Løke.. Men eg vett ikkje om du, e lika enig..

 

” En klovn er en komisk artist som opptrer i et sirkus, en varieté eller lignende. Klovner spiller gjerne svært uintelligente, oppfører seg tungvint og klønete i alt de gjør, og reagerer barnslig..

 

Kanskje har du rett alikavel, Frank !? .. Eg vett ikkje.. For all del, Frank Løke.. Eg likar deg på den måten, at du står som regel for det du gjør og seie.. Problemet her, det e gjerna det at detta ikkje burde blitt gjort, eller i ittetid sagt nåke meir.. For meg, så blei du ein sånn nymotens Klovn.. Ein sånn klovn man blir flau av å se på, fordi klovnen ikkje ser anna enn seg sjøl, istedet for sitt publikum..

Ein klovn som på narsissistisk vis, ikkje elske andre enn seg sjøl, og det publikummet som applaudere..

Og ikkje tar hensyn te at “humoren” gjerna ikkje va heilt på sin plass, i detta formatet.. Så sånt sett, så e du gjerna i tidens rette ein klovn.. Det e nok rom og plass for den typen klovner, i tv medienes verden, heilt klart.. For min del, så e nok ikkje Skal vi danse eit sånn format, kor man gjerna fremma denna typen humor..

Men, jøje meg.. Du fikk dine godt over 4000 likes på Insta, så målet for kvelden e nok oppfylt..

 

Koste hva det koste ville.. På ein måte.. Så detta va nok ein kraftig skivebom, og ein smell av kraftigt kaliber, hverken meir eller mindre..

Men, for å sei som Svigerfar ofta seie, når han gir meg gode råd.. – For all del, det kan jo vær eg tar feil…. 

 

 

Vernepliktetjenesten, Vip Sjåføren og diverse andre Sprell..

 

Me va bedt te Søster mi igår på Taco, siden niesen min altså datter te Søster mi, holde på å avtjene verneplikten.. Og va nå heima for siste gang på ei god stund, hu va ferdig med rekrutt perioden og hadde blitt stasjonert oppe i nord ein plass.. Niesen min har vært på Madla under rekrutten, nett som meg sjøl, for mangfoldige år siden.. Og det va som om minnene fra mi tid under verneplikten, kom strømmande frem fra glemselen, som ett godstog i full gass.. For jøje meg, kor mye fantaskap, galskap og spinnville hendelser, som skjedde både under rekruttperioden, og siden i mi verneplikts tid, for mangfoldige år siden..

De seie at verneplikten på generell basis, ikkje e verre enn det man laga det te sjøl, på ein måte.. For det e jo ikkje nåke man gjerna har lyst å gjennomføra, men som i navnet verneplikt seie, e det ein plikt man må gjennom..

Eg vil sei at mi tid i millitæret den va preget av mye humor, kjekke folk og ufattelig mange gode minner.. Som når eg på rekrutten blei henta av Søskenbarnet mitt, som hadde begynt på verneplikten sin et halvt år før meg.. Og hadde endt opp som VIP sjåfør for øverstkommanderende på Natobasen på Jåttanuten.. Ikkje ein akkurat ubetydelig jobb å ha mens man avtjente sin plikt, der han hadde blitt utdelt ein litt øve gjennomsnittet lekker svart Mercedes.. Ein slags limousin modell, som va litt lengre enn ein vanlig Mercedes, og hadde ravsvarte vinduer det ikkje gikk an å kikka inn gjennom..

 

” Me hadde avtalt å møtast den dagen, men eg visste ikkje heilt ka søskenbarnet mitt hadde planlagt, når han parkerte detta gliset, utenfor kasernen eg bodde på i Madlaleiren..

 

For eg satt i velferdsstugo og ante fred og ingen uro, når troppssjefen vår plutselig kom ut fra kontoret sitt og inn i stugå, og ba 511.001 Skogøy om å melda seg.. Som forsåvidt va meg.. Eg reiste meg og gikk nåke nervøst bort te troppssjefen, som informerte meg om at det stod ein bil utenfor, som sko henta meg.. Tjera vena meg.. Eg forstod jo nærmast ingenting, men rusla fortsatt nåke nervøst mot utgangsdørå, og gjekk ut.. Der stod søskenbarnet mitt i perfekt hvilestilling, med bred beinføring og hendene på ryggen, med Gakkgakken på.. Altså, finstasen me hadde fått utdelt, og måtte gå i når det va helg..

Troppen min hang i vinduene, for å se ka i allverden som foregikk, siden mening nr 511.001 Skogøy, nå blei henta av denna flotte bilen, med privatsjåfør..

For søskenbarnet mitt, han åpna bakdørå for meg som om eg va et celebert menneske, før han runda bilen og glei grasiøst ut av leiren.. Me hadde jo ikkje lov å forlata leiren, i denna perioden, uten at det va av heilt spesielle årsaker.. Men, bilen te Øverstkommanderende den trumfa det mesta, ingen vaktsoldatere i vaktå turte å stoppa den, uten grunn.. Det blei ein koselig dag, kor me kjørte ein tur te Stavanger, siden Ø.K va i Brussel.. Og søskenbarnet mitt, som på ein måte hadde litt frihet under ansvar, når det gjalt jobben sin.. Hadde heilt klart trødd litt utover det han gjerna hadde lov til, under ein sånn slags frihet..

 

” Uansett, så vil eg tru detta har blitt forelda nå, sånn med tanke på represalier.. Og det va ikkje måte på spørsmål fra troppen min, når eg kom tebake.. Og det samma ritualet som når eg gjekk, gjentok seg..

 

Man har det som regel ikkje kjekkare, enn det man laga te sjøl.. Og det gjelder i høyeste grad, når man avtjene verneplikten.. Den dagen me sko få utdelt stasjoneringen resten av året, så satt heile troppen småspent i velferdsstugo på kasernå, og venta på sitt opprop.. Den eine itte den andre, havna på båter, ubåter og sjøforsvarbaser, rundtomkring i landet.. Men, når eg blei lest opp, så slo troppsjefen øve på engelsk, av ein eller anna merksnodig årsak.. – 511.001 Skogøy, skal til Control & Engineering Unit on HQ North FKS.. Utbasunerte troppsjefen, og det gikk et litt sånt imponerande utrop, fra resten av troppen.. Oooohhh…

Eg.. Eg satt mildt sagt heilt i villrede, og forstod ingenting.. Kor i granskauen hadde eg havna nå, va det i utlandet, på ein båt eller nåke lignande..

Troppen hadde heilt klart detta bilstuntet godt i minne, for eg hadde jo blitt stasjonert på Natobasen i Stavanger, eller nærmare bestemt langt inne i ett fjell på Forus.. Det va visst litt gjevt å bli stasjonert der.. Eg vett ikkje eg, for når eg itte nåken dagar møtte opp, på Control & Engineering Unit, så fant eg raskt ut at det stod for Drift og Vedlikeholds Enhet.. Det va rett og slett ikkje så fasjonabelt som navnet gjerna sko tilseia, hverken meir eller mindre.. Me gikk å skifta lyspærer, malte vegger, tak og gulv og andre heilt vanlige ting, som vaktmestere generelt gjør.. Med overoppsyn fra ein Sjefs Vaktmester, som va sivilt ansatt.. Vaktmester Lygren..

 

” Ein godslig kar i sin beste alder, som fort kunne minna om Trond Viggo Torgersens folkekjære vaktmester, fra Dan Børge Akerø’s Lørdan, som gikk sin seiersgang på lørdagskveld tv, den gangen..

 

Ein koselig kar som utdelte arbeidsoppgaver mellom oss menige, som kom fra vårt befal, ei snurren geipa som hadde gått befalsskolen.. Og sikkert hadde satt mål for seg, te å utdanna seg som politi.. Vaktmester Lygren, som med sin godlynte humor og aura som oste av livserfaring, han hadde opptjent seg ein merksnodig respekt, der inne i fjellet fra oss menige soldater.. For siden det va så mange nasjonaliteter på denna natobasen, va det ein slag uskreven regel, at me menige ikkje sko opp i rett og hilsa på befal, som hadde høgare grad enn oss sjøl.. Det va jo ingen land som hadde like distinksjoner, så det va ikkje så lett å vita kim man sko, eller ikkje sko hilsa på..

Men, traff me på Ø.K som søskenbarnet mitt va VIP sjåfør for, i gangane inne i fjellet, måtte me opp i rett.. Det va heva øve einkvar tvil..

Alikavel, når Vakmester Lygren entra kontrollrommet, langt inne i fjellet, så hadde det blitt ei litå humoristisk greia, at me menige soldater spratt opp i “rett”.. Og hilste staut på Sjefsvaktmester Lygren, som igjen med et godslig flir om kjeften, hilste oss av.. Og ein gang, når det me hadde ein haug av høytståande offiserer og befal, på besøk og omvisning nere i kontrollrommet, med denna fjonga befalsdamå våras som guide.. Så satt me ein gjeng menige soldater rundt bordet, og slappa litt av mellom øktene, mens befalet peika og forklarte.. Me hadde på forhånd fått beskjed om å vær rolige og svara om me blei spurt om nåke, så me satt nå bare der, som mot normalt..

 

” Når Lygren plutselig entra rommet, fra bakdørå inn te kontoret sitt.. Og det gjekk jo som det måtte gå, 4 stykk staute soldater gjekk lukst opp i “rett” på refleks..

 

Vaktmester Lygren hilste oss av, på sedvanlig vis, før han spankulerte bort te ett skap, for å henta nåke.. Ein amerikansk Major, som fikk med seg detta opptrinnet, kikka øverraska bort på Lygren, så ner på oss menige soldater, før han igjen kikka opp på Lygren.. Me hadde jo ikkje så mye som lea ein muskel, når denna høgt dekorerte gjengen hadde ankommet, som vanlig kotyme sko tilsi.. Så Major fyren kikka skøyeraktig bort på Vaktmester Lygren, nikka ned mot oss før han sa.. – Well done, man.. Eg trur ikkje det heilt gikk opp, hverken for oss menige soldater eller Lygren, ka me nettopp hadde gjort..

Før Majoren liksom bemerka seg denna merkverdige respekten, Vaktmester Lygren hadde klart å tilkjenna seg, kun med sin godlynte og humoristiske væremåte..

Me lo litt av det ittepå, når gjengen hadde forlatt kontrollrommet, og gått videre.. Med ett lynande skarp blikk fra befalet vårt, denna damå med tydelige høge ambisjonar, for sitt videre liv.. Men, det blei aldri tatt opp i ittetid, detta her opptrinnet.. Eg trur denna befalsdamå hadde innsett, at denna naturlige respekten Vaktmester Lygren automatisk fikk, den hadde ingenting med vinklar på skuldrene å gjera.. Men, den kom som ein slags bekreftelse, på den personligheten Herr Lygren rett og slett hadde.. Og va fra oss menige soldater, ein måte å visa at me satte pris på denna merkverdige fyren, som svinsa rundt inne i fjellet..

 

” Og spredte liv og glede med sin godslige og humoristiske væremåte, og som alltid hadde ein fin og lun kommentar, som gjerna utløyste grenseløs latter på kontollrommet..

 

Jøje meg, altså.. Jaja, litt gode minner fra verneplikten, det må man vel tåla.. Eg va ikkje så lenge på “Control & Engineering, for eg hadde ambisjoner eg og, i millitæret..

Og søkte meg litt lengre inn i fjellet, itte ei stund.. På ein plass med bedre turnus..

For mesteparten av tidå mi inne i fjellet, den blei tilbringt på Switchboard.. Eller sentralbordet om man vil.. Eg va altså generelt sett sentralborddama, resten av verneplikten min..

Men, det trur eg me får ta meir om ved ein seinare anledning.. For, det blei jaggu meg mye morosamt, som skjedde der og..

 

Goe søndagen, Folkens.. =D