Idag, så har me vært på Tusenfryd, Eldstemann reiste med laget sitt, mens eg og Han i Midten hengte oss på.. Eldstemann ville helst vær med oss, istedet for guttane på laget.. Eg trur han trengte litt kos me Fatter’n og Lillebror sin.. Akkurat den opplevelsen, den ska få lov te å synka litt inn, før eg gjerna skrive nåken ord om den.. Det e som regel best å la sånne opplevelser få surra litt rundt, i hjernebarkens uransaklige vegkryss ei stund.. Sånn som opplevelsen fra Eldstemann sin andre kamp me fikk med oss, har gjort nå i ett par dagar.. Første kampen me såg gikk på Furuset, og va meget enkelt å finna fram te, siden den låg lika bak Ikea..

Og forsåvidt fordi me brukte Google maps sin navigerings greia, som eg syns e mye bedre enn dei fleste navi-systemer.. Og følge gratis med nesten kvar einaste smart telefon, som ikkje e Iphone trur eg.. Sånn te etterretning..

Kamp nr 2 derimot, den hadde me bestemt oss for å bruka kollektiv transport te, siden eg tenkte det ville væra nåke kronglete med bobilen, oppe på Ekeberg.. Eg e ikkje nåke uvøren sjåfør i smale krokar, men eg gidde heller ikkje oppsøka det, når det ikkje trengs.. Forresten, så hadde Han i Midten voldsomt lyst te å ta buss og T-Banen, når me først va her i Oslo.. Skjønt, T-Banen har me ikkje prøvd ennå, men kanskje imårå, har eg sagt te guten.. Både på mandag, tirsdag og onsdag.. Så ja, eg e ganske sikker på at me e nødt te å prøva T-Banen imårå.. Men sånn uansett, med Google Maps fikk me opp heila rutå, fra Bogstad te Ekeberg, med både buss nr, kor me sko bytta og strekningen me måtte gå mellom bussbytte.. Heilt fantastisk, rett og slett..

 

” Det Google Maps ikkje kunne hjelpa oss med, det va forsåvidt kor Bane 22 lå henne, oppe på Ekeberg.. For gudhjølpe meg, og Herrens trofaste Hærskare.. Det va jo fotballbaner overalt..

 

For all del, eg va jo på ein måte forberedt på akkurat det, og rekna meg sjøl som øve middels erfaren på det området, egentlig.. Med minst 3 Norway Cup turar opp gjennom barndommen.. Det eg gjerna ikkje hadde tenkt så forbaska mye gjennom, det va vel rett og slett det, at då gjekk eg jo å dilta itte et par lagledere, som hadde full kontroll.. Sjøl, så hadde eg vel mildt sagt ikkje fanaring på, kor dei forskjellige banene lå, sånn egentlig.. Jaja, litt hadde eg jo tenkt over det, for me sjekka jo det stora internettet, før me reiste opp.. Og hadde et slags kart lagra på mobilen, som me trudde va te å stola på..

Men, når me kom opp på denna slettå, og det va ikkje meir enn ein liten halvtime, te kampen deiras begynte.. Så kom utfordringane på løpande bånd, mildt sagt..

For eg fikk rett og slett ingenting te å stemma, i forhold te det kartet viste, og solå på himmelen kombinert med mitt aldrande syn, gjorde ikkje saken bedre.. Det va ufattelig vanskelig å sjå på mobilskjermen, ka nr som høyrte te banene og kor de lå, så i lende.. Han i Midten trudde plutselig han såg laget og Eldstemann, og me pusta letta ut, men det va jo sjølsagt et anna lag, i like drakter.. Tjera vena meg.. Klokkå begynte å gå fort, solå strålte fra skyfri himmel og topplokket begynte å gå nåke varmt.. Han i Midten såg et telt med dommerar, og meinte at me kanskje kunne søka litt hjelp der, siden dommerane ihvertfall burde vita kor banene lå..

 

” Av alle ting som den guten har sagt på denna turen, så måtte eg bare sei meg enige, i at det muligens va nåke av det smartaste te då.. Så, som sagt, så gjort..

 

Problemet va jo bare at ikkje ein einaste av dommerane, som satt inne i detta teltet snakka norsk.. Men, ett oppdatert og vel leseligt kart, det kunne de hjelpa oss med.. Puuh, tenkte eg for meg sjøl.. Det va 10 minutt te kampstart.. Men, lykken blei kortvarig.. Detta nya og oppdaterte kartet, det viste at Bane 22 lå på motsatt sida, av Ekeberg slettå.. Det sko holda hardt om me klarte å forflytta oss så kjapt, på 10 minutt.. Han i Midten sa at me sko tatt syklane med oss, alikavel.. Dei som eg hadde sagt at me ikkje fikk lov te å ta med på bussen, men som mange andre hadde hatt med seg.. Det va ikkje akkurat nåke solstråla eg måtte dra med meg, heilt te andre enden av slettå..

Ånei, bare itte et par minutt så hadde guten begynt å sakka akterut, og når eg forsøkte å få litt fart i han igjen, va det alt anna enn velkomment.. Småsint og mildt irritert, va nok meir passande.. Heilt klart..

Jaja, nåke må jo den guten ha fra Kånå og, tenkte eg for meg sjøl, og trava videre.. Mens eder og galle kom seilande opp i nakken på meg, fra baktroppen.. Te slutt, så va me endelig framme.. Og begynte å leita itte Bane 22, blant alle banene som va der, og det va forsåvidt ikkje få.. Me syns me så Eldstemann og laget et par ganger, men blå drakter med hvite shorts, det e vist rimelig kurant vare, i disse fotball tider.. Topplokket te oss begge bgynte å gå ei kula varmt, både av solå som stod midt på himmelen, og av hjernebarken som gikk på høygang.. Men, Bane 22 den va ikkje å finna der detta kartet viste, at den sko væra.. Himmel og hav.. Første omgang va godt igang, og tidå begynte å renna i fra oss..

 

” Det va då eg kom på at eg hadde truffet ein gammal skolekamerat, på kampen dagen før, ein eg også traff på dugnad før Norway Cup.. Og tilfeldigvis hadde me utveksla telefon nr, den gangen..

 

Så eg leita det fram i ein fei og ringte, og fikk svar nesten med eingang.. Joda, han stod å så på kampen te Eldstemann, kunne han melda, og viste sjølsagt kor Bane 22 va.. Eg skreiv det på Snapchat, tidligare i ukå, at eg nesten ikkje turte å sei kor den va, denna berømte Bane nr 22.. Eg e nesten litt i tvil om eg ska fortella det nå og, her eg sitte under persiennå på bobilen, med ei kalde ei ved mi sia, ett telys på bordet og e nesten ein smule småflau.. Fortsatt.. For kjære Folkens, Bane 22 oppe på Ekebergslettå, for nierlag, den lå akkurat der det førsta kartet hadde vist, og ca 50-100m forbi detta famøsa dommerteltet, kor me fikk så “god” hjelp..

Herreguuud.. Å sei at Han i Midten hoppa av glede, når eg overrekka den “gledelige” nyheten, øve kor banen lå.. Det ville nok vært å øvedriva..

Det va ikkje akkurat lett å motivera guten, te ein liten galopp øve denna langstrakte slettå igjen, i steikande sol og varme.. Strengt tatt, så va det stikk motsatt.. Og at me hadde vært såpassa idiotar som ikkje hadde tatt syklane med oss, den gjekk meir eller mindre på repeat.. Eg kunne nesten ikkje vært meir enige med guten, der eg langt forbi småsvett, halsa avgårde øve slettå.. Og forbante meg sjøl, øve at me ikkje hadde gått dei siste meterane, bare for å sjekka om Bane 22 va der det andra kartet hadde vist.. Eg har skrevet det før, og gjentar det gjerna igjen.. Det e forskjell på å vær toskjen, og idiot, som Lothepus sa.. Når de reiste te Shetland uten kart, men ihvertfall hadde ein globus med seg..

 

” Men, akkurat denna dagen, når me sko sjå kampen te Eldstemann, så va det nok litt meir idiotisk, enn toskje.. Det at me gjerna ikkje sjekka der me trudde den va, men snudde i ein fei..

 

Det e sånne ting eg meina man må la få siga litt inn, før man bestemme seg om det e verdt å skriva om det.. Men, for å vær tro mot denna raude tråden, som på ein måte gjennomsyre denna bloggen.. Så kan eg vel ikkje anna en la det få komma ut øve etaren.. Sånn at Kånå, som sitte heima og meir eller mindre e født, totalt uten retningssans og evne te å lesa kart..

Hu kan sitta å kosa seg glugg ihjel, når denna anekdoten fra dei ville slettene på Ekeberg, når vestlandet..

Men, det får stå te.. Sjøl den beste kan gå på ein smell, i ny og ne.. Til og med ein som mot alle odds, ser på seg sjøl som godt øve middels dyktig, te å finna frem på kart og andre lignande hjelpe midler.. Eg kan nesten ikkje huska sist gang, kor eg gjerna ikkje har funnet fram te der me sko, så det va vel gjerna på tide.. At denna karen og fikk et skudd for baugen..

 

” Det e som oftast når man føle seg altfor trygg på saker og ting, det går te de grader te helsikke.. Og hovmod står for fall.. Det e ihvertfall heilt sikkert..

 

Nå e det snart kveld her på Camp Bogstad, og imårå står diverse severdigheter nere i Oslo sentrum for tur.. Me får stola på Google maps då, trur eg.. Så me finne det me har planlagt å få med oss..

Så, Godnatt Folkens, over og ut fra “Utsikten” ..

 

Ps :  Følg gjerna med oss på Snapchat.. Brukernavn : gikkbareiboden

 

=D

 

Me har, som mange gjerna har fått med seg på Snapchat, innlosjert oss på Bogstad Camping.. For itte denna “fantastiske” turen på trampoline parken, så satte me snuten mot Oslo og Bogstad Camping.. Det va det som va planen vår, og me hadde ringt å sjekka på forhånd at det va ledig plass.. Så når me parkerte utenfor resepsjonen og eg jogga inn for å booka oss inn, endte me opp på ei avdeling heilt øverst, som de kalte Utsikten..

Når hu bak skranken sa det, så høyrtes det liksom ut som ein beklagelse at hu sendte oss opp der, men eg tok ikkje heilt ka hu meinte med det, før me kom opp..

Eg tenkte vel bare at det va fordi hu sendte oss heilt te topps, og langt fra resepsjon, butikk og lignande.. Men, når me kom opp så forstod eg jo gjerna koffår hu på ein måte forberedte oss, på ka som kom.. For når me kom te toppen blei me dirigert ner ein bratt bakke, vekk fra den asfalterte veien me hadde kjørt på.. Ja, forsåvidt vekk fra resten av campingplassens sydende ferieliv og.. Der me kom ner te ein liten lysning, kor det gjerna ikkje va plass te meir enn 4-5 bobiler.. Bakken ner gikk gjennom tettgrodd skog, og eg fikk meir assosiasjoner te gamle skrekkslagere, enn ein koselig bobilcamp..

 

” Når me kom heilt ner, oppdaga me jo fort koffår hu gjerna beklaga seg litt.. For Utsikten, den levde absolutt ikkje opp te navnet sitt..

 

Tettare skog rundt ein utsiktsplass, det har eg vel aldri sett før.. Kanskje va det ein form for utsikt der, for 25-30 år siden.. Nå va det kun ei litå småluguber løkka, fylt med bobiler, ett telt og ei falleferdig campingvogn.. Med høge trær uansett kor man snudde seg.. Når me kom der i kveldingen, så lurte eg egentlig meir på om me hadde havna på ein beinhard Sigøynerleir, enn ein campingplass.. Spesielt på grunn av denna mosegrodde vognå med provisorisk fortelt, laga av presenninger og ein stabel med paller som terrasse..

Men, dagen ittepå fant me ut at det va ein av dei ansatte som bodde i denna vognå, som ikkje såg ut som om den va flytta på mangfoldoge år.. Derav såg den rimelig suspekt ut.. Mildt sagt..

Tankane gikk te ein film med Brad Pitt i ein av rollene, som Sigøynersk slåsskjempe som bodde på ein camp, med lignande vogner.. Men når morgenen kom, og plassen blei lyst opp i dagslys, så va det ikkje så gale.. Det va faktisk ganske koselig nere på lysningen vår, sjøl om utsikten glimra med sitt fravær.. Og eg vett ikkje heilt eg, men å vakna opp i ein passelig nedkjølt bobil, som har stått i skyggen om morgenen.. Istedet for ein overoppheta bil som har stått i solsteiken siden soloppgang, så ville eg faktisk valgt “Utsikten”..

 

” Einkvar fordel i livet, blir som regel avløyst av ein bakdel, eller omvendt.. Så eg vil sei det e bedre å vakna avkjølt, og heller oppsøka solå på dagen.. Enn å vakna mildt stekt, og ha ein bil man ikkje kan vær inni, på dagen..

 

Man må sjå positivt på saker og ting her i livet, for plutselig sitte man bedre i det, enn man gjerna trudde på forhånd..

Me har ihvertfall kosa oss glugg ihjel på Utsikten..

Sjøl om man må legga godviljen te, for å sei at det e Bogstadvannet man ser, gjennom mylderet av trestammer, greiner og blader..

Og ka i all verden ska man forsåvidt med utsikt, når man nesten ikkje e der alikavel..

😉😃

 

Følg med på Snapchat og, med brukernavn : gikkbareiboden

😃😃

 

 

Eg hadde skrevet ein heil avhandling fra turen te Trampoline parken, men pga det tette programmet eg og Han i Midten har hatt, så fikk eg aldri gjort det ferdig.. Det e jaggu meg travelt å vær på ferie har eg funnet ut, sjøl om det bare e med ein av Flokken sine medlemmer, i bagasjen.. Kossen i all verden me klara oss med heile Flokken på slep, når me e på tur, det klara eg nesten ikkje å forstå.. Eller.. Forsåvidt så gjør eg jo det.. For då har eg som regel Kånå med meg, som trekke i trådane og har full kontroll på sysakene.. Då sko det jo bare mangla, om eg ikkje klara å holda styr på ein av kidsa, når me nå e på camping tur..

Å eg gjør jo det, eg har sånn nåkenlunde kontroll, men historien fra trampoline he…te, den har jo latt venta litt på seg.. Men, den som venta på nåke godt, den venta gjerna ikkje forgjeves..

Og ikveld så snudde været om, itte me hadde hatt oss et kveldsbad i Bogstadvannet, og regnet sildra nerøve oss fra trærnå, som omringe oss her på Utsikten.. Han i Midten ville se på film ikveld, så eg fant fram laptopen igjen, for å fullføra denna trampoline historien.. Men, kossen skrive man ein sånn historie, eller historier på generell basis.. Kossen begynne ein historie, rett og slett !? .. Som oftast med begynnelsen, ville vel gjerna dei fleste sagt, det e jo gjerna elementært.. Eller med slutten, i nåken tilfeller.. Om man skrive om det så skjedde i enden av ei rekka med hendelser, sånn strengt tatt.. Kanskje må man begynna i midten, om alt anna rett og slett va betydningsløst, for historien..

 

” I detta tilfellet, så begynne historien meir eller mindre når ting begynte å dra seg te, og ein Fatter’n blei lurt ut på glattisen, av ein lesar på jakt itte ei god historia..

 

For eg satt i Kafe’en på detta “flotta” trampoline senteret, med trampoliner i alle former og versjonar, og kosa meg med ein kopp kaffi.. Mens eg la ut nåken videoer av Han i Midten, som han stolt ville eg sko legga ut på bloggen.. Han e forsåvidt ganske kresen på ka bilder eg får lov te å bruka av han, forfengelig som han e, den guten..  Lura forsåvidt litt på kim han har det itte, skjønt det trur eg gjerna Kånå har svaret på, sånn egentlig.. Jaja, kommentarene begynte å renna inn, og ein kar meinte det kunne bli ein god historia, om eg og heiv meg ut på gulvet.. Å ska eg væra heilt ærlige så hadde det vel begynt å kittla litt i beinå, der eg satt å kikka på krabaten vår, som spratt rundt som ett prosjektil..

Så, eg va ikkje verre enn at eg i et øyeblikk av grenseløs galskap, gikk å betalte meg inn.. Uten å tenka heilt klart øve følger og senskadene, som muligens ville oppstå..

Men, når man finne på ting som man aller helst ikkje sko funnet på, men alikavel forsåvidt gjør det, så har det jo ein tendens te å vær lite gjennomtenkt.. Hvis ikkje, så hadde man jo aldri i livet funnet på det, vil eg tru.. Eg hadde sett andre fedre, som spratt rundt som Mongolske gaseller på høysteppene i Asia, der inne i denna jungelen av trampoliner.. Han eine va jo heilt ekstrem, der han spratt rundt og tok c-momenter, som om det va den største selvfølgelighet.. Om eg sko fått sagt det sjøl, så såg han meir ut som ein bestefar, enn ein nåke fallert Fatter’n, med dobbel carport øve litlekaren..

 

” Han må jo ha tatt ulovlige metoder i bruk, for å holda seg såpassa lett på tå, tross sin voksne alder.. Ingen kan klara dei greiene han gjorde, uten å lukta litt på ulovlige stoffer, av ymse slag..

 

For all del, han kan jo vær ein pensjonert turner fra verdens eliten, men der igjen, kor mange har me oppfostra av dei her i Norge da !?.. Det e vel ein grunn te at ingen nordmenn sitte nidspent foran skjermen, når det e VM i turn, eller lignande.. Og strengt tatt, så synast eg ingenting om sånn hovering rundtomkring på trampolinene.. Ka me å tenka litt på oss litt mindre atletiske fedre, som forsøke å imponera kidsa våre.. Nei, takka seg te.. Nåken klara bare ikkje å holda seg, og må liksom  bare visa for heile verden, kor flinke de e.. Ihvertfall for heile Flokken av forsømte fedre, som duknakka luska rundt i denna hersens trampoline jungelen, fordi Kånå sikkert sko ha nåken minutt for seg sjøl..

Herreguud.. Eg har gitt mi Kåna ei heil uka for seg sjøl eg, slå den du, din forbaska asiatiske BestefarGasella, fra dei mongolske steppene.. Jaja, det kan jo vær det va meg sjøl eg blei ein smule forbanna på der inne, sånn strengt tatt..

For det va ikkje så jækla enkelt å hoppa på dei her trampolinene, som eg hadde trudd.. Ikkje i det heila tatt.. Der denna bestefaren, og forsåvidt andre fedre som ikkje hadde kroppsfasong, som ein forvokst Bumpibjørn, spratt tebake på sånne skråstilte trampoliner.. Lika grasiøst som når Cindy Crawford tråkla seg nerøve catwalken.. Der spratt eg tebake, som ein forskremt pandabjørn, på tokt i ukjent farvann.. Og landa med ryggen på dei nåke hardare skillene, som va mellom trampolinene, istedet for fjellstøtt og gjerna på vei inn i ein ny salto.. Det va jaggu meg god sprett i dei der skråstilte trampolinene.. Det burde de jaggu meg skrevet på de.. Spør du meg..

 

” Han i Midten fikk så mange knekk i knærnå latteranfall, at te slutt så blei han sikkert imun.. Og prøvde heller å avleda meg fra dei tingene, som han såg på som for vanskelige, for Fatter’n..

 

Det va gjerna lika godt.. Ellers hadde eg vel muligens ikkje kjørt bobil heim igjen, men heller liggande på ei båra, inni ein sjukebil.. Så han lurte meg heller opp på et platå, kor me sko slenga oss ut på ei sånn huska, og slippa taket midt på.. Landingå den foregikk nere i ett hav av skumgummi bitar, så detta måtte sikkert vær idiotsikkert, tenkte nok Han i Midten.. Vel, vel.. Eg tok den 2 ganger, og har ennå ikkje blitt heilt go i hverken armar eller skuldre.. Landingå va jo det enklaste, der va det jo bare te å slippa taket.. Då e man jo nødt te å landa, ein plass.. Det va det med å holda fast som va værst.. Å man ville jo ikkje vær den, som rett og slett holdt fast for lite, liksom..

Man ville jo ihvertfall komma ut te ytterpunktet i huskesvingen, og ikkje detta av som ein halvslakk mjølsekk, lika itte avgang.. Det va ein som gjorde det, og det va ikkje nåke vakkert syn..

Stakkars, eg følte liksom at heila senteret stoppa opp då, når han glapp taket, nesten før han hadde begynt.. Og kikka på karen, som småflau sleit med å komma seg ut av skumgummihavet igjen.. Så det va uaktuelt.. Holdast fast som bare fa..n, ja det sko det jaggu meg gjerast.. Den ydmykelsen den stakkaren hadde fått, sko ikkje eg gjennom.. Når man då har holdt så godt fast, og ikkje konsentrert seg, eller tenkt øve andre ting.. Som f.eks om kossen man liksom har tenkt å landa.. Då har gjerna ting ein tendens te å gå som det gjerna gikk.. Som va ett realt magaplask lukst ner i skumgummihavet.. Og eg ska aldri meir flira inni meg, av folk som slite med å komma ut av et sånt hav..

 

” For det va heller ikkje så lett som det såg ut te.. Ikkje i det heila tatt.. Ihvertfall ikkje når man synke så langt neri, som eg gjorde, og ett skred av skrekkfylte kvikksand tanker, føyk gjennom hjernebarken..

 

Strengt tatt, så va ingenting med trampoliner, så lett som det såg ut som.. Altså, det e lett å hoppa opp første gangen, ja, gjerna andre gangen og.. Men, når man begynne å få litt høyde, fart og moment.. Det e då detta med kroppsbeherskelse komme inn, nåke eg fant ut at eg heilt klart har reint så lite av.. Smått ironisk egentlig, når man tenke øve kor mye kropp eg har, tross min beskjedne høyde.. Eg hadde øvd på ein slags salto opp på ei tjukkasmadrass, og fått Han i Midten te å filma denna manøveren, som eg nettopp hadde begynt å få te.. Når det sjølsagt gjekk gale, når det sko filmast.. Eg kom for nære kanten, og spratt opp med kun den eine foten på trampolinå..

Nåke som sjølsagt medføre at man fyke skjevt ut, og stod i reglementet at man ikkje sko gjør.. Eg føyk lukst i veggen, som heldigvis va mjukt polstra, og rett ner i trampolinen igjen, med ett vakkert lite brøl..

Herreguud.. Det stod liksom den gjengen og småflira på trampolinen ved siden av, så eg spratt opp og gjorde som ingenting.. Og tenkte at nå måtte eg bare naila denna saltoen.. Så eg hoppe mot enden av trampolinen, opparbeida meg litt høyde og moment, jaga vekk ein småtasse så eg ikkje drepte han i landingen og lot det stå te.. Sviiiisj.. Sa det bare, før eg landa fjellstøtt på rumpå.. Itte ein perfekt salto.. Tjera vena meg.. Man må vær fornøyd med det man får te.. Stå på beinå itte ein sånn salto, det e jo for viderekommende.. Ittepå, så blei eg så imponert øve meg sjøl, at eg forsøkte meg på ei sånn skråstilt greia og, som endte opp i et slags seil kor man landa mjukt..

 

” Den naila eg på førsta filmopptak, eg naila den så det suste.. Han i Midten meinte eg va ganske flink, te å tross alt vær så dårlig.. Eg ba han ikkje om å utdypa det.. Han hadde heilt sikkert rett..

 

At man sko svetta så mye av å hoppa på trampoliner, det hadde eg heller ikkje sett føre meg.. Gudhjølpe meg, altså.. Itte ein liten halvtime, så måtte eg rett og slett gå ut å kjøla meg ner, sjøl om solå strålte fra skyfri himmel.. Så kom det ein salt bris fra havet, innover parkeringsplassen, som virkelig ga litt luft unna vingene, bokstavlig talt.. For eg følte nesten at armane fungerte som vinger der inne, kor de flaksa opp, ner og te sides.. For å nåkenlunde holda balansen i sprettingå.. Den siste halve timen, så dilta eg bare itte Han i Midten, og spratt heilt tilfeldig litt rundtomkringfallera..

Piffen hadde gått litt ut av meg, og når me spilte kanonball på trampoliner, så va eg vel ett lett offer for ein småsprett og erfaren trampett gutt..

Og nå, når eg sitte her å tenke tebake på denna famøse hoppeturen, så e det med ett litt sånn muntert bedrøvelig tankerekka, som sette hjernen igang i begge retningar.. Det hadde jo vært gøy å prøvd igjen, mens fornuften skrike “Neeeeeei” i andre enden.. Det va gjerna ein dristig manøver som forsåvidt endte i likaste laget, sjøl om kroppen har gitt ettertrykkelig beskjed.. Om at sånne utskjeielser heilt klart ikkje e dagligdagse.. Det komme små mitraljøser av smerte, fra muskler eg ikkje visste eg hadde ein gang.. Når eg holde på med diverse gjøremål her i bobilen.. F.eks så har alt som står øve skulderhøyde, vært ein prøvelse å få tak i, dei siste dagane..

Jaja.. Det kjeme seg.. Når sant ska seiast, så har eg ihvertfall fått bekrefta, at detta legemet heilt klart bør begynna å få litt meir jevnlig mosjon, enn det har gjort..

 

Men, det ska bli lenge te neste gang, eg sette mine bein inn i ein sånn hall igjen.. Kor ungdomslig overmot og for stor tro på egne ferdigheter tar over..

Det e ihvertfall heilt sikkert.. Men, kjekt va det.. Det ska eg jaggu meg ærlig innrømma.. Sjøl om kroppen føles som ett skip på vei ned i havgapet..

Men, der va det gjort.. Trampoline historien va ferdigstilla.. Så får me håpa at denna lesaren, som lurte meg ut på ukjent farvann, blir fornøyd..

 

Goa nattå, Folkens.. Fra Han i Boden, på Camping tur.. Imårå, så komme det nok litt meir, her fra “Utsikten” på Bogstad Camping..

 

Følg forresten med videre på Snap.. Med brukernavn : gikkbareiboden .. F.eks om når me gikk på ein banesmell på Ekeberg idag.. Flaut..?? Neeeida..

Følg med i mårå, for å få høyra den hendelsen.. =D