Kånå, privatleveringå og ei Ku..

 

At Kånå e nåke i øvekant redd for bikkjer, det har eg forsåvidt dokumentert opp te fleire ganger før.. Det har vært så gale, at ein gang gjekk Kånå te det skrittet at hu bestakk ein nabogutt te ein bondegård, som blei med hu opp te gården, og leverte eskå for Kånå.. Fordi, og nå sitere eg meir eller mindre Kånå ordrett når hu ringte meg.. ” – Ein flokk med ulvehunder har omringa bilen, og vil sikkert ha meg te middag..” Tjera vena meg.. Eg har jo vært hos denna kunden å levert tidligare, så eg burde jo gjerna tenkt meg om før eg sendte Kånå akkurat der, men eg må jo ha glemt det ut.. Heilt sikkert.. Kan ikkje tenka meg nåke anna.. Eg hadde jo aldri sendt Kånå der, ellers.. Åneeeei..

Forresten, så va det ikkje ulvehunder, men ein liten flokk på 4-5 Border Colllier som forsåvidt kan væra nåke spretne.. Foruten om ein, som va så gammal at den såvidt løfta på snuten, når eg va der..

Så idag, når Kånå ringte meg, og va meir eller mindre i fistel, så frykta eg jo at det va nåke liknande som hadde skjedd, der hu nærmast skravla som ein foss på både inn og utpust.. Eg fikk ikkje med meg ett kvekk av ka Kånå sa, for hu snakka så fort å engasjert at hjernebarken hennas sikkert jobba i all verdens retningar.. Gudhjølpe meg.. Men, te slutt så va tempoet kommen ner såpassa, at det gikk an å forstå ka kvinnemennesket prøvde å fortella.. For godt ute i rutå si idag, så sko Kånå levera te ein privatperson, som bodde i et sånt lelighetskompleks.. Detta va litt ute på landet, men det va ikkje akkurat nåke bondegård, og meir ett byggefelt enn spredt bebyggelse..

 

” Men, når Kånå hadde parkert bilen, vært og levert eskå og va på vei mot bilen igjen.. Så sperra hu opp augene, og trudde hu såg syner..

 

 

For borte med ein liten fjellknaus, så stod det ei staselige ku å beita.. Eg vett ikkje, men akkurat idag så sko eg ønska at det va denna kuå, som hadde Snap, og ikkje Kånå.. Eg ser det liksom føre meg der Kånå oppdaga denna kuå, nappa opp mobilen og filma ein litan snutt te Snapchat’en sin.. Sikkert i rein refleks.. Men så, og som dåkke sikkert la merke te, så oppdaga denna kuå Kånå, og då va Snapp’en te Kånå plutselig slutt.. Og hu la garantert på firsprang mot bilen for å redde skinnet, før hu blei “middagen” te ei mannavonde kviga, som blei tatt på fersken under litt “tjuvbeiting”.. At Kånå i det heila tatt turte å nappa fram mobilen, og laga ein Snap, det e for meg ei gåta..

Men, Kånå blei vel så “caught in the moment”, at hu sikkert ikkje tenkte klart.. Og heller dokumenterte før redselen for dyret slo inn, nåke det i høyeste grad gjorde, når kvigå snudde seg.. Vil eg tru..

Filmsnutten blei ihvertfall kjapt stoppa då, når kuå snudde på hovudet og satte augene i Kånå.. Kånå kikka tebake ett par nano-sekund, før hu akkurat som eg trudde, slapp mobilen ner og lå på sprang for fulle mugger.. For det va det hu forsøkte å fortella på mobilen, men ikkje heilt klarte å få fram, nåke oppspilt og mildt sjokkert.. Det e liksom ikkja akkurat det man forventa å møta på, når man trør ut av ett leilighetskompleks, sjøl om det e litt ute på landet.. Men, Kånå rakk å komma seg på sikker grunn og inn i bilen, kor hu fullførte Snap’en før hu ringte meg.. Mildt hysterisk, men og litt stolt fordi hu hadde laga ein snap..

 

” Kuå hadde nok bare snudd seg tebake, om Kånå ikkje hadde sprunget, vil eg tru.. Om ikkje den hadde gått mot Kånå da, og trudd at den sko få ein liten gobit av hu.. Det hadde jo vært legendarisk..

 

At Kånå hadde gått i lås av skrekk, og kuå hadde luska seg nærmare.. Det kan jo godt væra det va nåke sånt Edvard Munch skildra, når han mala sitt mest berømte verk, Skrik.. Ei Kåna som rett og slett bare va redde for kyr, og gjekk i lås på ei bru, når ein flokk godt voksne kviger kom luskande imot hu..

Det e jo mange meiningar om ka Munch va inspirert av, før og under bearbeidelsen av detta berømta maleriet..

Og eg meina at min teori e vel så plausibel, som andre sine teorier, rett og slett.. Det enkla e som oftast det besta.. Istedet for å tolka ett bilde ihjel, så e det ikkje vanskelig for meg, å anta at det va nåke sånn andletet te Kånå såg ut, når kvigå løfta nakken, og satte blikket i Kånå..

 

” Og et døvt skrik forma seg øve leppene te Kånå, hendene gjekk av refleks mot øyrene mens hu stod som forfjetra, meir eller mindre stiv av skrekk..

 

 

Det e det galnaste.. Men, muligens genialt.. !!??

=D

 

 

Det e ein Øvegang..

Han i Midten, i 2-3 års alderen… Både livsnytar og bohem stilen hans, hadde allerede begynt å visa seg… 

Det har blitt mandag igjen, eg har kommen meg heim itte ein regntung dag på jobb.. Sumaren e heilt klart på hell, det lukta høst i luftå og kidsa har begynt på skole og barnehage igjen.. Hverdagens ubønnhørlige kvern har igjen innhenta oss, itte ein fantastisk sumar med nydelig vær, fra start te ende.. Nå e det på an igjen med den endalause kampen med å få dagane te å gå opp, uten for mye krøll.. Fritidsaktiviteter med tilhørande kjøring og henting, foreldremøter i hytt og pine og alt som høyre te i ein massebarnsfamilie, med 2 bein i småbarnslivet og halvannet inne i ungdomstiå..

Det e ein øvegang, seie alltid far min.. Eg begynne å sjå konturane av ka han gjerna meine med det nå.. På ein måte.. Men, å sei eg fullverdig har forstått meiningå med ka han seie, det vil eg ikkje påstå.. Anthony Hopkins og Brad Pitt delte detta sitatet i ein film eingang..  

” Multiply it by infinity, and take it to the depths of forever, and you will still have barely a glimpse of what I’m talking about..”  

 

Litt sånn, føle man det vel sjøl og, med tanke på å forstå detta med at det e ein øvegang.. For når man har 4 spinnville barn på 5,7,10 og 13 år, som alle har hatt eller e inne i forskjellige brytningspunkt i barndommen, eller øveganger om du vil.. Så trenge man gjerna ikkje vær nåke mesterhjerne, for å forstå at øvegangane komme titt og ofta, her i heimen.. Mini’en f.eks, som nå e eldst i barnehagen, og ska begynna på skulen te neste år.. Han kan eg vel nesten ikkje benevna som Mini’en lenger snart, for han e jo ikkje nåke Mini meir.. Han har blitt ein stor gutt med ufattelige mangen rare tankar, som rulla rundt oppe i detta topplokket sitt.. Som han sjølsagt lufta å spør sine skaperar om, som om me e nåken orakel som har svar på alt..

Tjera vena meg.. Sjølsagt så e me jo det i hans auger, orakler som kan svara på alt, mens eg og Kånå nærmast føle oss makteslause, når me ska finna svar på alt det denna guten kan finna på å spør om..

Eller Litlajentå, som nå går i andre klasse, og e alt anna enn den vidunderliga, stillferdige og smålura jentå som hu va, når denna skrivekløå mi gjerna begynte.. Nå e hu meir som ett lite monster av ei jenta, som elska å irritera sine eldre brødre, oss foreldre og stakkars Mini’en, som egentlig ikkje e Mini’en meir.. Der hu tura gjennom hverdagen på jakt itte nye eventyr, vanvittige påfunn og som regel har et svar på det mesta, te Kånå sin store forargrelse.. Eg, som forsåvidt har levd med Kånå i snart 20 år, og for lengst har forstått at Litlajentå, hu e ett speilbilde av Kånå.. Eg holde som regel klokelig kjeft, istedet for å legga meg ut i ein diskusjon med “monster”jentå..  

Det e enklare å la den som har stått for “opplæringå”, få håndtera lærlingen sin.. Med tiden, så forstår gjerna “mentoren” ka ein stakkars Fatter’n, har slitt med i mangfoldige år.. På ein måte..  

Så har man Han i Midten då, som fortsatt syns det e litt greit å ha ein fot i småbarnsverdenen, mens den andre meir eller mindre e på god vei inn i ungdomstiden.. Det e ikkje få ganger den guten enda opp i uløyselige dilemmaer med seg sjøl, kor han har lyst te begge deler, man bare kan få lov te ein av de.. Som regel går det bra, andre ganger så ende det opp i ett realt vulkanutbrudd av følelsar.. Fordi han ikkje vett heilt ka han vil, eller tør.. Legg te at han e ein livsnytar og bohem av stort kaliber, som stort sett tar livet som det kommer, på toppen av alt.. Så har man oppskriften på ein totalt uberegnelig krabat, med energi som ett godstog og følelsesregisteret te ein fullblods skuespiller..

 

” Av ein eller aen merkelig grunn, så har eg fått mesteparten av ansvaret for denna guten.. Og eg kan med håndå på hjarta bare sei, at å gjør lekser med denna guten, det e et eventyr av abnorme dimensjonar.. Mildt sagt..

 

Eldstemann e eldstemann, i ordets rette betydning, hverken meir eller mindre.. Ein gut på god vei inn i ungdomstiå, med begge beinå godt planta på jordå.. Han e Han i Midten sin rake motsetning.. Ansvarsfull, flink te å ordna opp i ting på egen hånd og gjør stort sett det han får beskjed om.. Men, det e ting som tyda på at puberteten begynne å gjør seg gjeldande, med humørskifter i hytt og pine.. Ein øvegang i oppveksten som heilt klart e av ett større kaliber, enn dei mindre brytningspunktene, i tidligare alder..

Problemet e jo ikkje å håndtera ein sånn brytningperiode, eller øvegang.. Men, når man gjerna får 4 stykk trødd midt i fleisen, på kun kort tid, då kan det fort bli nåke hektisk i heimen, og ikkje minst oppe i topplokket te 2 småslitne foreldre.. Som heseblesande forsøke å henga med i svingane, når øveganger, pubertet og følelsar komme på løpande bånd..

Det hjelpe vel gjerna ikkje på saken at man muligens har ein slags øvegang  pågåande sjøl heller.. Så på toppen av ein hormonell tenåring, 2 spinnville små og ein livsnytande bohem på 10 år.. Så slite man gjerna med sviktande syn, voksande magamål og valgets kvaler om man ska anlegga skjegg for å skjula dobbelthakå, eller ikkje.. Man blir beskyldt av Kånå for å vær i øvegangsalderen, bare fordi man holde på å forgå av varme inne i stuå, mens hu sitte å hutra under teppet.. Fordi Fatter’n har fyrt opp varmepumpå på full kjøling.. Hårfestet i pannen har fått 2 djupe søkk, med viker lika lange som Sognefjorden, på kvar sia..  

Hørselen har heller ikkje blitt bedre, så når man e i selskap må man helst sitta ved siden av den man snakka med, fordi ellers så høyre man et samsurium av stemmer, og klara ikkje å skilla de..  

Det e vel ikkje å øvedriva at det ikkje ser lika grasiøst ut meir, når eg jumpa ut av lastebilen, opp på liften eller lignande.. Her ein dagen, så hoppa eg ner fra liften, før eg fikk tenkt meg om.. Og traff bakken med et smell, fjæringå har heilt klart sett bedre dagar, så man endte jo nesten opp med å føla at ryggsøylå kom krypande opp i hjernebarken.. Herreguud.. Eg stod å svaia litt, før cellene kom seg itte sjokket og fortsatte sine daglige gjøremål, mens eg tenkte at akkurat det, det bør eg gjerna ikkje gjør igjen, i nærmaste fremtid..  

Så sånn går nå dagan, om det e ein øvegang eller ikkje..

De komme ihvertfall på løpande bånd, og i fra alle kanter her i heimen, dei der øvegangane.. Det e jo ikkje anna å gjera, enn å forsøka å venda seg te det.. Det blir jo aldri hverken meir eller mindre travelt egentlig.. Bare travelt på ein anna måte..

Så man må jo bare snu seg fort i vendingen, og omstilla seg itte omgivelsane.. Så vil det vel helst gå bra..

Vil eg tru..

Det e jo bare ein øvegang… !?

Mini’en, Nattesøvn og ei godt brukt Seng

 

I omtrent 13 år på rad nå, så har sengå våras blitt invadert av småtroll, som komme inn å trenge seg på.. Småtroll som ikkje akkurat ligge ro, men som på kvar sin måte har gjort sitt, for at nattesøvnen te oss foreldre har blitt nåke redusert.. Eldstemann, han lå forsåvidt i ro når han begynte sin nattevandring inn te oss, men man kunne fort våkna med at Kånå blei brukt som puta, mens eg gjerna fikk ett par tåfisar trødd godt opp unna nasen.. Eller omvendt.. Han i Midten va nåke meir urolig, og spilte omtrent fotball der han lå i midten, og maltrakterte ryggsøylene te sine foreldre.. Litlajentå lå nåkenlunde rolig igjen, men som Kånå så hadde hu ein lei tendens te å snorka “litt”..

Spesielt om hu hadde et snev av forkjølelse, som på generell basis og mye på grunn av barneastmaen, ikkje akkurat va så sjelden..

Men Mini’en, gudhjølpe meg og Herrens trofaste Hærskare.. Den guten har vært ein tyfon, and then some, fra den dagen han slutta å sova i grindseng, og hadde fri adgang ut av loppekasså si, og inn te oss.. Eg trur med håndå på hjarta, at det e lettare å tella nettene han ikkje har kommen inn te oss, en dei når han på sedvanlig vis kom snikande inn, og stort sett starta ett haraball uten like.. Nåken ganger, så lå han gjerna fint i midten og slumra nåken sekund, nett så ein formel 1 bil i pole position.. Før flagget gjekk, Mini’en rusa motoren og spant rundt i sengå som ein fullblods racerbil.. Og man som foreldre våkna te blårøyk, kvinande dekk og ein stykk Mini på full galopp inn i ein ny dag, så altfor tidlig..

 

” Sette man seg ner og går gjennom bloggen, fra perm te perm, trur eg ikkje det e få innlegg som skildra akkurat dei opplevelsane.. Mildt sagt..

 

Når han blei litt større, og fikk ein slags forståelse for at me voksne satte pris på litt ro og fred i loppekasså, om morgenen.. Så kunne det henda at guten tok med seg nåken leker inn og leka seg littegrann der i midten, før ei rastløs sjel begynte å ta over.. Då begynte han gjerna å kviskra oss forsiktig i øyrene, om det ikkje va morgen snart nå, og gjerna rista litt forsiktig i oss.. Før han gikk lei og sprakk ut i ett skingrande hyl.. – Det e moooooorgen nå, stå oooopp.. Tjera vena meg.. Det e ikkje for ingenting, at den guten har blitt benevnt som Van Halen, Judas Priests eller andre Heavy Metal band.. Med vokalister som hadde lunger av stål..

Når Mini’en hadde fått nok av 2 øvetrøtte foreldre som lå som nåken slakt på kvar si sia, visste som regel den guten ei råd ut av uføre.. Det e ikkje få morgener eg ikkje har fått hørseken igjen, før langt ut på dagen..

Eller svinsa rundt i heimen klokkå alt for tidlig, meir eller mindre i komatøs tilstand, på leit itte frokost te morgenfuglen, ein kopp kaffi og fjernkontrollen te tv’en, sånn at fjotten ikkje gjekk amok å vekka resten av heimen.. Eg har skrevet det mang ein gang før, men gjentar gjerna meg sjøl te kjedsommeliga, hadde me fått Mini’en først istedet for sist, e det ein stor mulighet for at krapylet hadde blitt enebarn.. Og somme ganger i livet har man rett, andre ganger tar man feil, men meir feil enn når me sa te oss sjøl, eg og Kånå.. At 4 små i heimen ikkje kan vær så mye verre enn 3.. Det har me vel aldri gjort..

 

” Men som ein slags uskreven regel, i småbarnslivets utrøstelige liv mot evigheten, vil alltid ein fordel i livet, som regel etterfølges av ein bakdel, eller omvendt..

 

Og her ein dagen, så kom Kånå over ei brukt Hemnes seng fra Ikea, på Facebook sine mangfoldige salgssider.. Junior sengå som Mini’en har hatt va klar for utskiftning, og Kånå gjorde et lite kupp.. 200 kr for Hemnes barnaseng med 2 store skuffer unna, det kunne man ikkje la gå fra seg.. Og Junior sengå som alle våre har hatt, den begynte nok å bli nåke sleten.. For all del, når eg begynte å setta Hemnes sengå i sammen på søndags kveld, forstod eg vel kjapt årsaken te prisen, den hadde jo nåken bruksmerker og man hadde nok vært vel kreative, når den blei demontert..

Men, med litt Tec-7, ett par ekstra skruer og litt handyman arbeid, så blei den god som gull igjen..

Mini’en, som sko få denna sengå va i full fyr og gleda seg villt te å få sova i den, og klarte nesten ikkje å venta te Fatter’n va ferdig å montera.. Der han med svære auger stod i døråpningen, og bivåna sengå som te slutt stod ferdig.. Å sei at det va et problem å få han i seng den kvelden, det ville vært å øvedriva kraftig.. Han va nærmast oppi og drog dynå øve seg, før siste skruen va på plass.. Stolt som ein hane.. Og itte ett bursdagskalas uten like for Eldstemann den dagen, så sovna han så søtt nærmast før hovudet traff putå..

 

” Det e av sjeldenhetene at den guten legge seg så fint, uten å ha 57 årsaker te at han ikkje kan sova heilt ennå.. Men, søndagskvelden så va det ikkje et knust å høyra..

 

Når me gikk å la oss den kvelden, så lå guten nærmast i samme stillingen, som når han hadde lagt seg, og sov som ein stein.. Te vår store forundring og nesten forargrelse, så sov Mini’en lika godt neste morgen.. Han sov såpassa godt, at 2 stykk foreldre meir eller mindre gikk på ein smell, og nesten forsov oss.. Gudhjølpe meg.. Den biologiska vekkarklokkå me har blitt så sedvanlig vekka av, den lå forsatt å snorka som ein gris, i den nya sengå si.. Mens undertegna og Kånå hadde sove forbi både alarm og påfølgande slumrevarsler, og fikk ein meir eller mindre hektisk morgen, med å komma seg ovanpå igjen..

Tjera vena meg.. Det samma skjedde forsåvidt idag morgens, kor man igjen våkna meir eller mindre godt utsoven, og nesten forsov oss for andre dag på rad..

Og sprang nåke bekymra bort te rommet te fjotten, så smått engstelig øve om det kunne ha skjedd nåke med Mini’en.. Men neida, den guten lå strekk ut i sengå og sov så godt at man formelig kunne sjå sauene, som jogga i bue øve guten sitt hovudet.. Med kosebamsen godt trukket innte seg.. Herreguuud.. Det va nesten så man blei litt irritert på guten, fordi han ikkje hadde kommen inn å vekka oss i tide, vett du.. Men, på den andra siå så va det jo godt å få sova ei heil natt gjennom, uten å bli forstyrra i nattens mulm, av ein småkosete gutalarve som ikkje kan ligga i ro, grytidlig på morgenen..

 

” Så alt som sko te, for at 2 foreldre som har 13 år med avbrutt søvn bak seg, og nærmast har gått rundt som levande lik, te tider..

Det va ei godt brukt seng, med nåken manglande skruar her og der..

 

Men hjølpe meg.. Det e fortsatt for tidlig å sei om det e vedvarande, men om mulig, så e gjerna 13 år med gjestebesøk i midten av loppekasså over, og ein ny epoke står foran oss..

Ein epoke med gjerna litt meir søvn om morgenen, før nattevakingå sannsynligvis begynne..

Når Eldstemann får nåken år te på baken, og finne ut at det andre ting enn bare fotball og dataspill her i verden.. Og piker, vin og sang tar over..

Ihvertfall piker og sang.. Den vinen kan han godt venta nåke lengre enn det hans foreldre gjorde, før han smaka på..

Heilt klart.. 😃😃😉

 

 

Graset e alltid Grønnare, på andra Siå..

 

Fikk kjeft igår. .. Igjen.. “Trengte ikkje dela alt” sa den sjølutnevnte presidenten i huset ..

Satt klokeligt og sa ingenting mens eg tenkte for meg sjøl at det har hu egentlig heilt rett i.. Kånå sa det med ett glimt i øyet forsåvidt, som det så fint hette.. Men i det glimtet som mangen nok kan bare sjå litt humor i, der skimta eg konturande av to laser guida scud rakettar..

Men eg va jo enige med Kånå, for ein gangs skyld.. Ka e oddsen for det lixom, men det sa eg ikkje høgt.. Eg har sett rakettane gå av uten grunn før eg…

Jaja, det va jo heilt rett, det e ting du ikkje ska snakka høgt om eller dela i vida og breia på “The World Wide Web”, som f.eks. her ein dag, når eg såg ei gullfine dama å tenkte, “Fader o, koffår fekk eg ikkje 4 ungar me hu hellår !? ” ..

Sånt nåke holde du rett og slett for dg sjøl, ikkje sant.. !!

Men så tenkte eg jo, at det e ikkje nåke garanti for at hu ser sånn ut, itte 4 ungar.. Sånn som Kånå gjerna gjør, for Kånå e meir eller mindre akkurat som seg sjøl ennå, sjøl itte 4 ungar.. Både utanpå og inni.. Mangen som har gått på ein smell der, vil eg tru.. Å endt opp med nåke heilt anna enn det man blei sammen med, itte at småbarnsperioden e over..

“Graset e alltid grønnare på den andra siå, men det e bare te den første slåtten” .. Sa ei klok gammal Farmor, eingang..

Så eg tok det te meg då.. For eg har det jo egentlig rimeligt fint så lenge eg ikkje fortelle eller dele alt.. Rett og slett..

😄😄

 

Detta va forsåvidt nåke eg skreiv for mange år siå, på Facebook veggen min.. Og så kom den opp som et sånn minne, idag.. Og eg huska ennå den dagen, som om den va igår..

Når Kånå sendte ein melding, og sa eg ikkje trengte komma heim med det førsta..

Hu tok sjølsagt ikkje komplimentet, som på ein måte låg skjult i budskapet, med ein gang.. Og blei krenka på øverste nivå, før hu gjerna fikk lest gjennom ett par ganger, og ikkje tok det bokstavlig talt, sånn som det på ein måte va skrevet.. Ikkje minst, så va detta tidlig i min nyvunnet rolle, som historiefortellar.. Så hu hadde vel gjerna ikkje heilt vent seg te alt rolpet, som ein frustrert Fatter’n hadde begynt å lira ut av seg..

Men, eg fekk komma heim te slutt, sjøl om Boden va truende nær, den ittemiddagen der..

 

Og sånn avslutningsvis.. Kånå har for all del vent seg te mine krumspring, på denna nok så kjente bloggen min.. Eller vår.. For den har blitt litt vår, denna Jeg Gikk Bare i Boden en Tur bloggen.. Og latt meg få dela ein god del, fra vår hverdag.. Og både hennas og mine egne små hverdags smeller, som så ubønnhørlig dukka opp, med jevne mellomrom..

Dei som dåkke leserar lese øve ein lav sko, ler så dåkke grine av, gjerna kjenne dåkke igjen i.. Og innimellom blir varme i hjarterotå av..

Anmeldelsesfunksjonen på Facebook sidå, den e full av herlige tebakemeldingar, oppmuntringer og mangfoldige stjerner.. Nesten bare 5 stjerne’s anmeldelser..

Det e e eg jaggu meg litt stolt av, hverken meir eller mindre.. Tenk, det e øve 80 stykker som har anmeldt og skrevet herlige små snuttar, itte de har vært inne og kosa seg på bloggen..

 

Så.. Fra alle oss i heimen, og spesielt gjerna fra meg..

Tusen, tusen hjertelig takk.. For alle dåkke leserar som stikke innom, skrive ein anmeldelse, legge igjen ein kommentar eller bare e innom for å lesa litt.. Ja, kvar einaste ein av dåkke..

Dåkke e dei bestaste leserane i verden, Folkens..

 

Over og ut, fra Han i Boden.. 😃😃

 

Selskaps Søndag..

 

Det e søndag og Kånå stelle istand familieselskap for Eldstemann, nåke som stort sett e ensbetydende med at eg og småtrollå, me blir forvist fra heimen.. Sånn at Kånå får styra på ifred.. Det høyres gjerna brutalt ut, men eg kan betrygga alle med at det på generell basis, e heilt frivillig.. Sånne dagar, dei benytte eg å småtrollå te å testa ut lekeplasser, rundtomkringfallera, i distriktet..

Som regel, så slokna de ganske så snart itte me sette oss i bilen, sånn at Fatter’n får nåken minutt for seg sjøl, litt kvalitetstid i framsete før galskapen blir sluppen laus

Og me begynne jakten på ein dugande lekeplass, med lekeapparater de gjerna ikkje har prøvd før.. Eller ikkje har på skolen, barnehagen eller i nærområdet.. Det har eg funnet ut at e bankers for litt vennskapelig lek, mellom dei 2 krabatene våras.. Før hadde eg gjerna med meg heile Flokken, men dei 2 eldste e blitt så store nå.. Så sånne aktiviteter e ikkje så fristande meir..

 

” Jaja, Han i Midten hadde nok storkosa seg akkurat her me e idag, kor han kunne fått utfolda seg på ett ganske så tøft stativ..

 

Men, då hadde det gjerna ikkje stemningen vært så harmonisk og kjekk, som den har vært idag.. Han har ein egen evne te å dra i alle trådane te både Fatter’n og Mutter’n, som igjen medføre høg faktor av utestemme.. For all del, stort sett så går det jo fint, det e vel bare det at me huske så godt dei gangene det blir full “meltdown”..

Kontra alle dei kjekke turane me har hatt sammen, både på lekeplasser, byheiane og andre kjekke turplasser..

Ikkje minst, så har dei 2 minste og godt av litt egentid, bare sammen med Fatter’n.. Kor me gjerna kjøpe oss ein is, finne kule lekeplasser og kosa oss glugg ihjel.. Det e ikkje så mye som ska te innimellom, for at kidsa ska kosa seg sammen.. Som regel e de fornøyd når de får utfolda seg på ein kjekk lekeplass..

Men, nå får me vel snart setta snuten heimover.. Eg måtte visst kjøpa melange, og steika vaffler når me kom heim..

 

Ha ein strålande søndag videre, Folkens 😃😃😁

 

 

 

 

 

 

Som ei Kråka i Stemmeskifte..

 

Fant denna igjen langt ner i arkivet, fra 2016.. Så måtte eg bare reposta den.. Nåke småflaut.. Men, sånn kan det gå.. Kos dåkke videre, på ein alle tiders lørdags kveld.. Det gjør me..  =D

 

» The speed limit is now 31 mph.. Spraka plutselig ut av høytalerne i jobb bilen.. Og eg spratt himmelhøgt opp fra bilsetet.. Helsikke.. Eg lika å synga med i bilen når man høyre ein godsang på radioen.. Så når man midt i refrenget blir avbrutt på den måten.. Då skvette man jaggu ein smule i setet.. Spesielt når volumet ikkje akkurat e på lavt nivå.. A-ha må spelast og syngast høgt… Heilt klart.. Eg vil tru forrige mann så kjørte denna bilen, muligens har vært i øvekant engstelig for å overstiga fartsgrenså.. For Navi’en va innstillt på å skrika ut om man va bittelitt over grenså.. På engelsk..

Ikkje det at eg e nåke notorisk råkjørar, men det blei ganske irriterande kvar gang eg bikka 52-53 i 50 sonen.. Så itte litt frenetisk trykking i blindå, fekk eg te slutt slått det av.. Uten at eg heilt vett kossen..

Å bli avbrutt midt i ein «klokkeklar» falsett på Stay on These Roads, av A-ha avgjorde den saken.. Kånå e forsåvidt ikkje enig i den beskrivelsen, vil eg tru.. Min «Klokkeklare Falsett» .. For det e ikkje få ganger hu har stønna ut ett forskrekka «Ååneeeei.», når Morten Harket’s fløyelsmjuke vokal har strømma ut av høytalerene i bilen.. Flokken og forsåvidt, men ikkje så kjapt så Kånå.. Kånå vett ka så komme, men for Flokken slår det stort sett inn i refrenget.. Fattern’s skingrande vokal oppå ett plettfritt komp, e som firkanta hjul på ein bil… Det høyre ikkje samen.

 

” Kånå har egentlig lagt ner veto om synging fra meg i bilen, men det glemme eg ut heila tiå.. Det e forsåvidt strengt tatt ikkje så merkelig..

 

Mangen timar aleina på landeveiens uransaklige veier, kan gjerna ha gitt ein «liten» dose for mye tro, på egne vokale evner.. Eg blei vel egentlig smertelig klar øve det sjøl ein gang, uten at Kånå trengte sei det te meg.. Når eg for nåken år siå, på ein strålande sumar dag, lykkelig kaukande med på Tom Petty’s «Free Fallin» i hyttå.. Kjørte nerøve mot Coop’en i Føresvik, på Bokn.. Med vinduene på vidt gap runda eg butikken, og rygga meg te varemottaket.. Vridde rundt svitsen. stoppa maskineriet og hoppa ut av hyttå, mens eg fortsatt sang på refrenget.. » Cause I’m Freeeeeee…. Free Fååååållin.. Eg rusla bakøve mot liften og hadde forsåvidt slutta å synga nå.. Varemottaket stod åpent og to stykk Coop ansatte, stod utforbi og mysa mot himmelen…

» Eg ser ikkje nåken måker eg… Seie hu eina.. » Jommen, eg høyrte di jo nettopp… Va eit helsikkens bråk her ute… Svarte hu andra… Med glimt i auga.. » De blei sikkert skremt av lastebilen.. Konkluderte hu førsta, med eit flir om kjeften…

Eg snudde meg å kikka oppøve eg og, før det slo inn så ei ildglo i magen.. Det va meg de snakka om.. Eg passa på å ha vinduene igjen, itte den episoden.. Og Kånå har forsåvidt rett, eg synge så ei Kråka i stemmeskifte. Men det pleie stort sett ikkje vær te nåke hinder.. Spesielt ikkje itte ett par «mannabrus», eller ei.. Eg og Kånå, fest og ett karaokeanlegg, det e Kånå sitt største mareritt.. Då har hu ein tendens te å gjemma seg blant festdeltakerane, og gjør så hu ikkje kjenne meg.. Og e «Angels» av Robbie Williams på spillelistå, trur eg hu aller mest vil forsvinna fra jordens overflate…

” Ein gang måtte hu ta meg te siå, for å gi beskjed at kanskje folk sko få hørra ein aen sang nå, eller ivertfall slippa andre te. Kor eg sjølsagt repliserte med å fyra igang «Free Fallin», og hu tok taxi te byen..

 

Eller når eg va hekta på Hoobastank sin «The Reason». Og sang te alle døgnets tider, på Singstar.. Te slutt gjemte hu mikrofonane, itte eg hadde vekka Han i Midten når han va baby for fjerde gang, ein sein laurdags kveld.. Eg moste forsåvidt ein garva musikar i duell på den sangen og, ikkje fordi eg kunne synga bedre enn han.. Meir fordi eg viste kossen Singstar funka.. An masa om rematch, men det e viktig å gi seg mens man e på topp.. Heilt klart.. Lura på om eg ska finna fram Singstar greiene ikveld, forresten.. E lenge siå sist nå…

Kan jo vær Kånå har glemt koffer hu har lagt det vekk…

=D =D =D

Kvithaien, Mannfolk og ein klok Mini…

 

Det e lørdagsmorgen, eg å Mini’en sitte på sofaen i stuå mens resten av heimen snorka i kor.. Jaja, eg trur forsåvidt at Litlajentå e våken, for eg syns eg høyrte nåken lydar fra ein I-pad der inne, når me lurte oss opp trappå.. Men, for all del, det kan fort vær eg har høyrt syner, hu har sovehjarta te si mor den jentå der, så det kan godt vær hu bare snakka i søvnå.. Grunnen te at det e eg og Mini’en som sitte her i sofaen idag, det e fordi den fjotten kom inn te oss klokkå 06:00 idag morgens.. Eg vakna ikkje av guten før i sju tiå, sånt sett, men Kånå insisterte på at det va klokkå seks han kom inn.. Så eg måtte jo bare tru på na..

Når Kånå e lika sjølsikker som ein glupsk kvithai, som grasiøst glir gjennom vannet på jakt itte byttet sitt, då har man egentlig ikkje så mange andre valg, enn å tru på Kånå..

For all del, man kunne jo forsøkt å kjørt sin sak videre, men av erfaring så e det lite hyggelig å enda opp som maltraktert haimat, ein tidlig lørdagsmorgen.. Eg har liksom litt tru på karma eg, at alt man gjør eller ikkje gjør, vil bestemma skjebnen videre.. Altså, at summen av dine handlingar forma ditt neste liv.. Eller neste uka.. Har man flaks så e det gjerna neste kveld til og med, alt itte ka slags handling man gjør sjøl.. Som f.eks å stå opp med kidsa.. Så istedet for å dra saken videre med “Kvithaien”, så luska eg opp trappene med Mini’en på slep.. Så får me se ka som skjer, når eg finna fram Marvin Gaye’s “Let’s get it on” seinare ikveld, mens eg sende Kånå det sultna blikket..

 

” Har man maks flaks, så har gjerna Kånå bedrevet litt grøftegraving i sjelå, å funnet morgenens handlinger tilfredsstillande.. Sånn at me kan spilla ett par omganger med Kinasjakk ikveld, akkompagnert av Mr Gaye sin sensuelle og eggande vokal..

 

Det e nesten med oss mannfolk, som småyre akvariefisk som ikkje ana at den leve i ett akvarium.. Me vett på ein måte ikkje våres eget besta alltid, derfor har me ei Kånå som holde oss i nakken, og innenfor rammene som høyre med ett sånt liv.. Livet med ein flokk ungar og ei småsint, ilter men stort sett snill Kåna.. Men, nåken ganger så kan til og med ein akvariefisk havna i ukjent farvann, når den kanskje utforske deler av akvariet som den ikkje sko.. Og blir sugd opp i rensesystemet, maltraktert te det ugjenkjenneliga av ei kvern og spytta ut igjen som ett slakt i andre enden.. Som når ein mann gjerna utfordre ei småtrøtt kjerring, tidlig ein lørdagsmorgen..

Eg har med årenes løp og itte utallige uunngåelige smeller, forsåvidt lært meg lekså nå, sjøl om man går på ein smell i ny og ne.. Somme ganger e det greit å få ein utblåsning, for å kalibrera systemet litt.. På ein måte..

Eller man kan lytta te Mini’en, som satt heima med Kånå her ein dag og lirte ut av seg visdomsord man absolutt ikkje sko trudd kom fra den kanten.. Men, gutalarven får med seg meir enn ka me voksne trur, innimellom.. For Mini’en satt med Kånå og hadde ein alvorlig samtale her ein dag, og fortalte Kånå at me måtte gå på ein date.. Yepp, ein date.. Kor han har fått detta ifra, det må gudane vita.. Guten hadde alt planlagt og han, for Dadda og kjæresten hennas kunne sitta barnavakt for han og søsknene sine.. Så kunne me gå på date, og trengte ikkje komma heim før klokkå halv ett..

 

” Tjera vena meg, vettu.. Kånå visste jo nærmast ikkje ka hu sko sei, så hu spurte jo ka mamma og pappa sko gjør på date da, men angra nesten med eingang..

 

Joda, Mini’en hadde tenkt på det og han, for me kunne gå på kino og se ein film.. Kånå hadde pusta letta ut, siden guten heldigvis ikkje hadde fått fleire griller i hjernebarken, som han gjerna ikkje burde vita.. – Åssa må dåkke nussa Mamma.. På munnen.. Fortalte Mini’en, og Kånå satte nesten kaffien sin i halsen.. – Dåkke må nussa leeeenge, Mamma.. Fortsatte han.. – Men, ikkje så lenge at magen din vokse.. Det e nok med meg nå, Mamma.. Åsså ska jo Ulrik få mine leker.. Kånå visste nærmast ikkje si arme råd, latteren kom fra djupet men hu måtte jo bare holda seg alvorlig.. For det va Mini’en, han va nemlig gravalvorlig..

Jøje meg.. Det e lett å gjerna ta Mini’en for at han e mindre enn han e, der han spinne rundt i heimen som ein virvelvind.. Men, det e ikkje tvil om at det e mye som spinne rundt, oppe i topplokket på denna herlige fyren og.. Heilt klart..

Me har jo lagt merke te det, både eg og Kånå, at Mini’en har begynt å utvikla sin egen heilt spesielle personlighet.. Og ikkje e vår lille “baby” meir.. Hjølpe meg, guten ska jo begynna på skulen te neste år.. Tjera vena meg.. Eg trur han e meir klar for det, enn oss foreldre.. Det at det gjerna e nåke spesielt med minstemann i ein familie, det kan eg faktisk skriva under på.. Men, hos oss så har det jo litt med omstendighetane rundt fødselen, når Storken feilberegna totalt og leverte nesten 2 månader for tidlig.. Og ikkje minst med at den guten har vært ein tornado, fra han blei født og te nå.. Det e liksom ikkje ende på, ka den guten kan finna på..

 

” Og nå, fungere han altså som Kirsten Giftekniv, og vil ha meg å Kånå ut på date.. Kor me skå gå på kino å se film, mens me nusse leeeenge på munnen..

 

Gudhjølpe meg og Herrens trofaste Hærskare.. Det e heilt klart at me gjerna bør høyra meir på Mini’en, enn ka me gjerna har gjort før, spør du meg..

Eg e litt usikker på om Kånå e enige..

Det vil jo gjerna kvelden visa, sjøl om me ikkje akkurat ska på date.. Så kan det jo vær eg får lurt meg te ein nuss…

Ein laaaaang nuss…..

=D

Følg Boden på Facebook – HER  Instagram – HER 

Og Snapchat med brukernavn – gikkbareiboden

Byturen, kaffipausen og Dagen Derpå..

 

Så va det jaggu meg mandag igjen, om ikkje lenge så e det skolestart og det mesta av rutiner i hverdagen, dei e snart på plass igjen.. Forsåvidt, så sko vel skolen hatt full gang fra idag av, men 3 planleggingsdager står for tur dei neste dagane.. Derfor tok Kånå å stakk tidlig opp på jobb idag, mens eg tok utfordringen her heima.. Så får eg ta meg ein tur på jobb, når hu e ferdig med sitt.. Det pleie jo å vær hæla i taket og fullt kjør, fra klokkå 07:00 her i heimen, men idag trakk eg gull loddet.. Småtrollå sov te halv 9, og stod forsåvidt ikkje opp då heller, men satte seg med kvar sin I-pad på rommene sine..

Dei 2 eldste ligge å snorka i loftsavdelingen ennå, eller eg trur ihvertfall det.. Det e heilt stille der oppe ennå, så eg utfordre ikkje skjebnen med å gå opp i stuå ennå..

Ikkje så lenge småtrollene kosa seg på rommene sine ennå, for man kan fort få nåken småsure gutar der oppe, om de blir vekka for tidlig.. Ikkje det at eg trengte så mye meir søvn, itte dagen igår, for det va ein real “dagen derpå”, mildt sagt.. Kånå va ute på vift å menga seg med piffen, på fredagen, så eg lurte meg ut ein tur på lørdagen.. Eg tipsa Kånå om å ta seg ein kopp kaffi, itte 3-4 kalde, for då blir man ikkje så trøtt, og holde gjerna ut litt lengre.. Men sjøl, så glemte eg ut heile kaffien på lørdag, og kjørte på som når eg va 20 år igjen.. Tjera vena meg.. Det va jo nødt te å gå gale, hverken meir eller mindre..

 

” Så, når klokkå tippa halv ett ut på nattå, begynte sjøgangen å bli hard nere på Aibel sitt fritidssenter, og eg kunne ikkje anna enn å “gå i land”.. Undertegna hadde fått dosen sin, og vel så det..

 

Hikkå hadde tatt meg, kroppen va ikkje te å styra meir, så eg sjangla opp trappene og ringte heim te Kånå.. Det e løye akkurat det der, når man skikkelig konsentrere seg for å ikkje høyrast så påsegla ut, så e det akkurat det motsatta som skjer.. Eg hadde jo nærmast ikkje åpna kjeften ein gang, før Kånå lattermildt konstanterte at eg va “godt på an”.. Hjølpe meg, eg hadde jo ikkje snøvla ein einaste gang jo.. For all del, eg snakka gjerna bittelitt seint for å ha kontrollen øve ka som blei sagt, og for at ikkje tungå sko krølla seg.. Men, eg syntes absolutt det hadde vært ein respektabel liten samtalestart eg, uten for mye snøvling..

Skjønt, det kunne jo muligens vær, at den lille fornøyde latteren min, itte den førsta setningen satt som “ett skudd”.. Som ga utslaget.. For eg får ein sånn fårete latter når eg forsøke å opptre edru, men heller e “way beyound” andre vegen..

Men, Kånå va nå fornøyd med at eg hadde hatt såpassa sjølinnsikt, at eg ihvertfall ringte heim for å bli henta.. Enn at eg skjemte meg ut for heile familien, og resten av publikum som kosa seg på konsert.. Det sko tatt seg ut i Haugesunds Avis..

” Overstadig beruset blogger, ravet rundt på Aibel sitt arrangement, lørdags natt.. Ble til slutt hentet av ei  ilter, småsint men stort sett snill kone.. “

Jaja, eg trur lokalaviså har andre ting å skriva om, enn ein blogger som glemte kaffipausane sine, og gjekk på ein smell ute på byen.. Heldigvis.. Men, det e merkelig og at eg glemte ut heila konseptet mitt, med å alltids ta ett par koppar kaffi, itte 3-4 kalde.. Nåke som eg begynte med når me starta med lønningspils, på Linjegods, den gangen det hette det og eg jobba der.. Når eg gjekk heimante klokkå sju, og kom heim i taxi klokkå elleve.. Meir eller mindre ute av stand te å både snakka, beinføra meg sjøl og andre lignande ting man mista kontrollen øve, når man e øvestadig berusa..

 

” Så itte den gangen, har eg alltid stoppa opp litt utpå kvelden, og fyrt igang ein kopp kaffi og to.. For å holda ut litt lengre, og ikkje gå te hundane, før kvelden har begynt..

 

Ikkje minst, så blei det som regel nåken kjekkare dagen derpå opplevelser og, itte detta konseptet blei innført.. Derfor, så blei søndagen igår, mildt sagt nåke amputert.. Eg vakna med ein skallebank eg ikkje har kjent like, på mangfoldige år.. Augene hang nærmast klistra igjen, kjeften va tørr som sponen i eit gammalt nedlagt sagbruk og kroppen kjentes aldeles ikkje god ut.. Ånden kan heller ikkje ha vært som mild sjøduft blanda med litt mintsmak, for når eg snudde meg og kikka rett i andletet te Kånå.. Då sperra hu opp augene itte ei litå stund, før hu spratt bakover som om djevelen hadde pusta på hu..

Det va vel gjerna ikkje langt ifra, der eg lå med ein ånde verre enn ett åtseldyr som hadde spist roadkills og utseendet te ett haugammalt fuglaskremsel, slitt av vær og vind..

Kånå rømte sengå ikkje lenge ittepå, og kom ner med frisk pastiller, 2 paracet og et glass vann.. Kånå forstod nok kjapt kossen det stod te, med det vraket av ein mann hu hadde føre seg.. Eg kan ikkje huska at eg har vært så dårlig dagen derpå, på mangfoldige år, sikkert ikkje så merkelig egentlig.. Siden me meir eller mindre ikkje går ut, meir enn ein gang og 2 i skuddåret.. Eg kom meg ikkje ut av loppekasså, før Liverpool kampen begynte i halv 3 tiden.. Fortsatt nåke shaky, 2-3 tømmermenn holdt fortsatt koken og matlysten va på et lavnivå.. Men, det hjalp på med ein strålande Liverpool seier, i sesongstarten..

 

” Formen kom seg utøve ittemiddagen og kvelden, men når eg la meg igår kveld.. Så lova eg meg sjøl, at nå e det jaggu meg lenge te neste gang eg går ut, heilt klart..

 

Ihvertfall, så ska ikkje den kaffipausen glemmast ut meir..

Men, eg hadde det jo kjekt.. Vil eg tru.. Eg må jo ha hatt det.. Sjølsagt har eg hatt det kjekt.. Ellers hadde eg vel aldri glemt ut Kaffien.. !!??

 

=D

 

Kånå ute på Vift.. Joda..

 

Kånå va på vift igår og eg va barnavakt for vår kjære Flokk.. Ein Flokk eg lot vær litt lengre oppe igår kveld, med ett håp om nåken ekstra minuttar, idag morgens.. Det håpet blei ettertrykkelig knust, når Mini’en kom tuslande inn grytidlig, og ville sjå på tv.. Krabaten kom snikande inn ikkje så lenge itte me hadde lagt oss igår også, men då fikk han marsjordre av Kånå, og sendt lukst i sengå si igjen.. Kånå sko ha skjønnhetssøvnen sin.. Til og med Mini’en har forstått at man ikkje tulla med den, eg trur både eg og han heller går på glødande kull, enn å ødelegga dei hellige timane te Kånå..

Ein gang, så presterte me to å holda litt for mye leven øve på mi sia, sånn at me te slutt vekka Løvinnå, som låg i sin skjønnaste søvn øve på andra siå.. Gudhjølpe meg..

Man får liksom ikkje nåke advarsel heller vett du, der man gjerna leka og tulla litt, før smellen komme.. Dynå te Kånå løfta seg mot taket, nett som når ett monster komme te synet i bakgrunnen, i sånne skrekkfilmar.. Og hovedpersonane e intetanende om faren, som e iferd med å stiga opp fra mørket, mens Haisommer musikken går i bakgrunnen.. Så komme brølet.. Ett sånt dinosaurbrøl som sende så kraftige sjokkbølger gjennom kroppen, at dei spiralforma DNA trådane vibrera så intenst, at kromosonene nesten bytta plass.. Man, huske som regel sånne hendelsar.. Når Kånå har sluppet vreden løs, fordi skjønnhetssøvnen blei brutt..

 

” Og man lura litt på om man fortsatt e seg sjøl, eller har endra personlighet og blitt ein aen eller gjerna ingens.. Tjera vena meg.. Kanskje huska man ingenting, og står igjen som et levande spørsmålstegn..

 

Men, det gikk heldigvis greit idag, Mini’en fikk heller ein I-pad med seg inn i sengå si, istedet for å se på tv hos oss.. For eg va jaggu meg godt trøtte eg og, sjøl om eg ikkje hadde vært ute på livet igår.. Kånå hadde sagt eg måtte henta hu når konsertene va over igår, så eg satt jo her heima å venta på taxi-bestillingen.. Eg begynte kvelden med barnafilm på tv’en te dei små og fotballkamp på Pc’en te meg sjøl, før legging av øvetrøtte ungar tok ett godt innhogg av kvelden.. Så satte eg på ein film og fikk nåken snap’s av Kånå, som kosa seg på Aibel sitt arrangement med diverse konserter..

Det både såg og høyrtes ut som om det va rimelig kjekt, for på både Kånå sin og søster hennas sine Snap Story’s, va det ikkje vanskelig å høyra Kånå igjen, i allsangen.. Mildt sagt..

Hu har ein tendens te å bli nåke høgrøsta i lystigt lag, men det har vel sin forklaring i lydnivået her i heimen, vil eg tru.. Det e ikkje alltid så lett å huska at man ikkje trenge pressa stemmebåndet te det yttersta, for å få budskapet frem te den det gjelder, når man e andre steder enn heima.. Eg e vel kanskje ikkje det spor bedre sjøl, eg må vel væra så ærlig å innrømma det.. Og gud forby om nåken har satt klar ein sånn karaokemaskin, på ein fest kor eg gjerna har lukta på korken.. Herreguuud.. Smarttelefonane sitt inntog i verden, med sine teknologiske fremskritt på både bilde og gjerna spesielt video fronten, har forsåvidt lagt ein dempar på min karaoke iver..

 

” Det va ikkje akkurat imponerande prestasjoner av undertegna, når eg gjerna fikk se min egen opptreden, dagen derpå eller lignande.. Ei kråka i hardt stemmeskifte og med alt for mye tru på seg sjøl, kunne heilt klart gjort det bedre..

 

Men, i dissa sosiale medier tiden, kombinert med ett godt fungerande mobilkamera, har det blitt fryktelig mye enklare å dokumentera store og mindre hendelser i livet sitt.. Som når man ser ein nydelig blomst ute på ei eng, oppdaga nåke man vil filma eller andre ting man ønske å lagra for evig tid.. Som f.eks når man treffe ein kjendis.. I gamle dager, når me hadde sånne trekk opp kamera, med film som måtte fremkallast hos fotobutikken.. Gikk det gjerna fleire dagar, eller kanskje uker før man stolt kunne visa fram seg sjøl, sammen med ein kjendis.. Va man maks uheldig, eller hadde normal flaks som så oftast va tilfellet for meg, så va det akkurat det bildet man va stolt av, som forsvant under fremkalling.. Uten unntak..

Mens nå te dags, så florere det av oss vanlige folk sammen med ein eller annen kjendis, ute på sosiale medier av et eller anna slag.. Fordi man alltid har ett kamera med seg, i lommå eller veskå..

Som Kånå igår, som igjen sendte et bilde heim te sin kjære mann, med ein kjendis ved si sida.. Sist gang va det Alejandro Fuentes som kom tikkande inn på ein mms, når Kånå hadde lurt seg ut aleina på Sildajazzen.. Denna gangen va det sjølvaste Vinni, som hu hadde elga seg inn på og fått med på ett bilde.. Siden Sviger”mafiaso”far, har nåken “connections” og e med arrangementkomiteen, så fikk Kånå og ett knippe andre i familien, komma opp å hilsa på Vinni, itte konserten.. Eg trur ikkje de va så vanskelige å be, når sjansen bydde seg.. Det høyrtes jo ut som om Kånå og Vinni va blitt godt kjent, sånn som hu kakla i vei om han, når hu kom heim..

 

” Alikavel, når eg spurte om ka de hadde snakka om, så kom det vel fram at de gjerna ikkje va bestevenner heilt ennå.. Men, det va ein folkelig og sympatisk kar med beinå på jordå, kunne hu melda..

 

– Og håndå på rumpå di.. !? Spurte eg lattermildt, når hu stolt bladde gjennom bildene hu hadde tatt, kor ett bilde gjerna ga nåke feil assosiasjoner.. Om man la godviljen te.. Kånå rødma, og fniste skjelmskt.. – Neeeei, tjera vena meg.. Han gjorde jo ikkje det..!??..  Og man formelig kunne lesa Kånå som ei åpen bok, der hu satt og kikka drømmande på bildet, med hovudet på skakke.. Sjølsagt hadde ikkje Vinni tatt Kånå på stumpen, vil eg tru, men eg trur heller ikkje Kånå hadde gitt han albuen i sidå, om han hadde gjort det.. Sånn som eg får, når eg elga meg inn på feil tidspunkt og e i øvekant klåfingra, og ende opp med ein trøkk seksten i sideflesket..

Forresten, så skremte Kånå nærmast livskiten ut av meg, ut på nattå igår.. For eg satt jo heima og venta på melding, om når hu ville hentast.. Og ana fred og ingen fare, for meg sjøl der eg satt..

Men plutselig, så hoppa hu fram fra trappå mens eg satt å glodde på film nr 2.. Hjølpe meg.. Hjarta hoppa øve ett par hakk, legemet spratt te værs og ett lite maskulint kvin datt ut av meg.. Hu hadde fått haik med ei anna som sko kjøra søskenbarnet hennas heim, og pønska ut ei litå hevn itte ballongspøken min, som muligens gjekk litt over styr.. Lista seg opp trappå og venta te det va litt spennande i filmen, før hu kom jumpande inn i stuå med ett skingrande, men smått dempa skrik.. Helsikke altså.. Hu hadde ikkje trengt å åpna kjeften eingang, for å skremma meg akkurat der.. Eg hadde definitivt ikkje forventa den, og kjente hjarta i halsen nåken minutt, før pulsen sank te normalen igjen..

 

” Mens Kånå dansa ein seiersdans øve gulvet, fordi hu endelig hadde fått hevn itte ballong fadesen min.. Jaja, det e aldri så gale at det ikkje e godt for nåke.. Nå vett eg ihvertfall at hjarta tåla ein god støkk.. Heilt klart..

 

Ha ein strålande lørdag videre, Folkens.. Nå e det snart min tur, te litt luftings på Aibelfest.. Juuhuuu..

 

Følg Boden på Snapchat med brukernavn :  gikkbareiboden

=D

Dei siste Dagane, på ein Alle tiders Bobiltur..

Ein bil i Flatdal, kor gamlingane har bilde av meg og søster mi.. Så nå laga me tradisjon, og tok bilde me og.. =D

 

Jøye meg.. Der datt eg vekk litt igjen.. Og det blei nåken dagar uten innlegg.. Men, me kom oss vel heim itte ei super uka på bobilferie, eg og Han i Midten, kor me plukka opp Eldstemann i Oslo.. Itte han va ferdig i Norway Cup.. Laget hans tapte den første utslagskampen i B-sluttspillet, kor det lenge va ein jevn batalje, og det lå litt i luftå at det førsta laget som scora, gjerna drog heim seieren.. Som blei motstanderne.. Guttane kjempa tappert videre, men piffen gikk litt ut når 2-0 og 3-0 kom tett ittepå.. Man blir gjerna litt tømt for energi i sånne sammenhenger, kor man gjerna har spilt mange kamper på kort tid..

Og det å henta dei siste kreftene når man får ett mål og 2 i fleisen, det kan fort bli litt tøft for slitne gutar som har gitt alt i løpet av ukå.. Både på banen og utenfor..

Laglederne hadde laga ett kjempe kjekt program rundt gutane, så tid te å lengte heim eller itte oss foreldre, det trur eg nesten ikkje de fikk tid te.. Men, når me reiste på Tusenfryd på torsdagen, så ville Eldstemann alle helst vær med meg og Han i Midten, istedet for gutane på laget.. Så litt trur eg han lengta itte oss, sjøl om me ikkje va langt unna, der oppe på Utsikten ved Bogstad Camping.. Utsikten, uten utsikt.. Eg snakka litt med ett par karar som jobba på campingen, som meinte plassen nok hadde fått navnet sitt for mange år siden.. Men, siden Bogstad Camping lå i tilknytning te Nordmarka, så hadde de ikkje lov te å hogga ned trær uten å planta nye..

 

” Egentlig, som eg skreiv tidligare så gjorde det forsåvidt ingenting, at Utsikten ikkje hadde utsikt og lå litt for seg sjøl.. For me kosa oss glugg ihjel der me, med passelig avkjølt bobil som hadde stått i skyggen mesteparten av dagen, og med lite gjennomtrekk av folk..

 

Jaja, litt folk kom faktisk tråkkande opp te Utsikten, men ikkje for å nyta utsikten som ikkje va der, men på leit itte badeplassen i Bogstadvannet.. Eg lurte litt på om eg sko be om rabatt når me sjekka ut, siden eg hadde fungert som veiviser for badehungrige turister, som ikkje fant veien.. For på kartet øve Bogstad Camping, der så det ut som om badeplassen lå like ved Utsikten, og ikkje langt nedenfor, som den gjorde.. Gikk man ned fra utsikten så kom man til et stup, og ikkje te badeplassen, som kartet til Bogstad Camping nåke misvisande vise.. Men, nede på flaten før man gikk opp til Utsikten, så kunne man ta en sti, som gikk ut til vegen og videre til badeplassen..

Det blei ein del turister som på stotrande norsk-engelsk, blei sendt avgårde ned igjen, av undertegna.. Årsaken te at me visste det ikkje gikk an å gå den veien, va fordi nåken “naboer” oppe på Utsikten, gjorde feltarbeidet for oss..

Og kom nåke småforbanna opp fra skauen igjen itte å ha truffet en blindvei, ein skau befengt med både Flått, småkryp og masse Edderkoppar, vil eg tru.. Eg sa ihvertfall det te Han i Midten, når han ville ha meg med på ekskursjon, ner i villmarkå.. Han masa ikkje meir då.. Men, eg fikk forsåvidt høyra det, når Eldstemann hadde slutta seg te oss på torsdagen, og ballen føyk ner der under litt fotballspilling mellom gutane.. Eldstemann sprang ned for å finna ballen igjen, mens Han i Midten kauka ut, at han måtte passa seg for giftige Flått, kjøttetande Småkryp og monster Edderkopper.. (Okay, eg kan muligens ha øvedrevet litt meir, enn eg skreiv tidligare ) ..

 

” Eldstemann kikka perplekst på Han i Midten, man formelig såg at hjernebarken vrei seg, oppe i topplokket hans.. Før han snudde seg mot meg.. Fatter’n.. Ein Fatter’n som gjemte hovudet nere i bokå si, og prøvde å gjør seg usynlig..

 

Eg gløtta forsiktig opp fra bokå og såg ein oppgitt Eldstemann midt i augene.. – Supert Pappa, virkelig smart å skremma sønnen din, fordi du ikkje tør å gå ner der sjøl.. Sa Eldstemann, både ironisk og sarkastisk, på ein gang.. Før han jogga ner i skauen, itte ballen.. Han i Midten kikka olmt på meg, og for alle som ikkje kjenne Han i Midten, så har han arva blikket te Kånå.. Ett blikk som kan frysa blod te is, på kun få sekund.. Nakkahårå reiste seg, skammen kom snikande fra et mørkt hjørna i topplokket og augene gikk lukst i bakken.. – Pappa altså, du e ikkje sanne du.. Sa Han i Midten, både fornærma øve å ha blitt lurt, og litt flau øve å ha trudd på meg..

Altså.. Det e både fordelar og ulemper å ha med dei gutane der på tur, men Eldstemann e nok ikkje så enkel å lura som Han i Midten.. Heilt klart.. Så eg gikk vel på ein liten smell der, enkelt og greit..

Idyllen på Utsikten, den blei forsåvidt brutt på litt ut på formiddagen på fredag, når me fikk nye naboer.. Ein sleten gammal Passat med ei endå meir sleten campingvogn, kom rullande inn på tunet våras.. Og eg lyge ikkje.. 3 lugubre karer i Passat’en rulla inn foran bobilen, med kun få centimmeters passasje, og begynte å rigga seg te.. Eg la bokå ifra meg og gjekk for å gi beskjed, om at man sko stå 3-4 meter ifra kvarandre, som eg hadde fått beskjed om, når eg kom.. Men, sjølsagt kunne ingen av de et einaste ord norsk.. Eg vett ikkje eg, men når man e på ein campingplass, så må man bruka litt sunn fornuft og framføra normal folkaskikk..

 

” Man kjøre rett og slett ikkje inn i “hagen” te folk som allerede bor der, og kline seg så nærme som man kan.. Vognå stod ein halvmeter fra bobilen, bilen flytta de forsåvidt før de forsvant men eg fant ut at vår tid på Utsikten va over..

 

Naboskap forandra seg fort på ein campingplass, det e meir dynamisk enn man gjerna ønska, innimellom.. Så, itte ei uka med kjekke naboer både fra Tyskland, Nederland og Japan.. Jepp, Japan.. 2 bobiler fullstappa med Japanere rulla inn på Utsikten onsdagskveld, og holdt et fæla leven når rigga seg te med kveldsmat.. Ein kveldsmat som la ei lavtflyvande tåkesky øve Utsikten, med ei sterk duft av Japansk kokkekunst.. – Uæææ.. Ka e det som lukta så forferdelig.. Kauka Han i Midten ut, mens han gjorde grimaser og kikka ut av bobilen.. Han hadde sett på film, men blitt forstyrra av denna kulinariske kveldsmaten, som stinka av sure sokkar, bitre frukter og asiatiske krydder..

Unagi hette det, det de laga.. Ein vanlig rett i Japan, ifølge han som snakka litt engelsk.. Ferskvannsål, dandert med forskjellige krydder og sauser, servert med ris..

De tilbydde meg ein liten smaksprøve, og i ittetid så burde eg vel ha takka høflig nei.. Men godt oppdratt som eg e, så gjorde eg sjølsagt det motsatta.. Gudhjølpe meg.. Når Bill i Biler 2 filmen spise rein Wasabi som is, og går amok i ittekant, det e nok ein god sammenligning.. Skjønt, det va ikkje Wasabi i det eg fikk smaka, men ein spesiell type pepper man normalt malte opp.. Eg knuste ein heil pepperbit som ikkje hadde blitt knust, mellom tennå, og gjekk nærmast ner for telling.. Den meksikanske retten eg spiste i Tyrkia, den va som barnamat i forhold.. Men Japanerne visste råd, og holdt fram ein kopp med nåke blankt oppi, som umiddelbart lindra brannen i halsregionen..

 

” Ikkje sa de at det va ål, før itte eg hadde smaka heller.. Men, det smaka absolutt ikkje så gale som det lukta.. Ein smule mektig forsåvidt, men heilt greit.. Unagi Kabbajakki, eller nåke sånt, hette retten..

 

Neste kveld hadde de kjørt videre, og det gjorde me og, itte me fikk lugubre naboer.. For all del, det kan godt vær denna gjengen med utlendingar heilt klart hadde reint mel i posen, og ikkje lugubre i det heila tatt.. Men, når man har ein magafølelse som ikkje e heilt super, så e det fritt fram for oss å kjøra videre, syns eg.. Det va på tide å snu skutå heimover, sånne egentlig, alikavel.. Men, først så ville gutane ner i Oslo sentrum å kikka litt på Karl Johan, gå opp te slottet og andre lignande ting man gjør, som turist i eget land.. Så me kjørte bort te Sognsvann, parkerte bobilen på ein svær parkeringsplass og tok T-Banen ned til Nationalteateret..

Å parkera bobil nede i Oslo sentrum, det rekna eg ikkje som ein enkel sak.. Så derfor gjorde eg litt research, og fant ut at ved Sognsvann så parkerte man lika ved T-Banen..

Og ikkje minst, så kunne kidsa bada litt når me kom tebake fra sentrum, om de ville.. Han i Midten hadde jo masa om å få kjøra denna T-Banen, så sånt sett passa jo detta midt i blinken.. Litt planlegging e forsåvidt viktig når man e på bobiltur, då man ikkje kan løsna vognå fra bilen, som når man har ei campingvogn.. Derfor bør man gjerna parkera på sånne steder som detta, og gjerna på Camping plasser nær ein by, om man ønske det.. Som Sjøsanden i Mandal, Bogstad eller Ekeberg i Oslo eller Lagunen Camping lika utenfor Strømstad.. Kor eg og Kånå va med dei 2 eldste for mange år siden, før dei minste blei født..

 

” Alikavel, så havna me på ein avsidesliggande Campingplass, den sista nattå.. Rampton Camping som ligge te Oslofjorden, nesten nede ved Drøbaksundet..

 

Ein kjempefin plass med ei nydelig strand, og plenty med varmegrader i vannet, ihvertfall når me va der.. Me kom litt seint på kvelden, men rakk å rigga oss te, før kidsa såg ein film mens eg leste i bokå mi.. Og våkna te ett aldeles nydelig vær.. Gutane va mildt sagt klar for litt badings, så me fyrte igang ein kjapp frokost, før me labba avgårde ner te strandå.. Og tilbringte resten av dagen der.. Han i Midten va vel meir ute og under vannet, enn han va over eller på land.. Eldstemann gikk på krabbejakt med ny innkjøpt krabbefella, men sjokket va stort når eit monster av ein krabbe, hadde klippa av 2 av dei 3 trådene som hang i fellå.. Og spist opp all agnet..

Tjera vena meg.. Sjølsagt blei Eldstemann sin “mission” den dagen, å få fanga denna svære krabaten.. Sånn oppførsel gikk ikkje forbi i stillhet, hverken meir eller mindre..

Men, når han nesten fikk den opp den eine gangen, men alikavel stakk av, så ga guten opp.. Det va nok ein grunn te at denna krabben hadde fått vokst seg så svær, vil eg tru.. Sjøl om den levde så nærme ei badestrand, med ett mangfold av krabbefiskande smårollinger.. Den va nok nåke smartare enn gjennomsnittet, av krabbebestanden nede på havbunnen, vil eg tru.. Seinare på dagen, når me hadde fått nok av is, sol og bading nede på strandå, rusla me mette på ferie, fotball og bobiltur opp te bilen.. Me hadde blitt enige om å setta kursen heimover.. Gutane savna hu mor, og søsknene sine.. Forsåvidt, eg og..

 

” Men, mest av alt fordi me va tomme for boxer shortser, heile gjengen.. Ein heimtur eg trur gutane vil huska i mangfoldige år, kor me spiste på eit tøft gatekjøkken i Kongsberg, laga elleville Snapchat videoer i Flatdal og sang oss hese te musikken fra radioen..

 

Ei super uka fylt med masse opplevelser, kjekke minner og nydelig vær, va ved veis ende.. Og eg trur eg kan med håndå på hjarta sei, at me har kosa oss glugg ihjel..

Både eg, Han i Midten og Eldstemann.. Heilt klart..

Nedenfor.. Litt bildebonanza, fra turen.. Ein liten oppsumering, liksom..

 

2-3 timer inn i ferien.. Jippey.. =D

 

Våkna alikavel te strålande sumarvær, på Solplassen.. Stavern..

 

Tok heilt av.. I trampolineparken i Larvik.. =D =D .. Glemme ikkje den opplevelsen, med det førsta.. =D

 

Grafitti i Larvik.. Han i Midten syntes det va super kult, og måtte ta bilde.. =D

 

Holmenkollen og Han i Midten..

 

Eldstemann spille kamp..

 

Camp Bogstad.. Utsikten.. =D

 

Bading i Bogstadvannet..

 

Hadde kosa oss med Eldstemann på Tivoli, før han reiste på skolen med laget sitt.. =D

 

Slottet..

 

Oslo Fengsel.. Egon Olsen’s Allè.. =D

 

Karl Johan.. Han i Midten har handla seg t-skjorta.. =D

 

Han i Midten showa litt i Oslo.. =D

 

 

Bading på Ramton Camping.. =D

 

Middag i Kongsberg.. =D

 

Skikkelig fett bakgrunn på detta gatekjøkkenet.. =D =D

 

Pit stop i Flatdal.. =D