Ein veps, 2 Stikk og ei Tuba med Tannkrem..

” Det e min dag idag… ” .. Synge Åge Aleksandersen i ein muntert lada sang, som blei populær for 2-3 tiår siden.. Eg måtte nesten finna den på Spotify idag, før eg lot den fylla lastebilhyttå mens eg sang med i et muntert bedrøvelig tonefall.. For det va virkelig min dag idag, men det va ikkje heilt ein sånn dag som Åge synge om.. Med milliongevinstar strømmande på fra alle kanter.. Ånei, du.. Regningsbunkå e stort sett meget stabilt anlagt, forsvinne det nåken i bunnen dala det som regel ner nåken nye fra oven, som legge seg på toppen.. Og Lotto premier har definitivt ikkje tikka inn på konto, eller lignande.. Såvidt eg vett..

For idag morgens, då gikk det mesta meir eller mindre på tverke.. Så te de grader på tverke, at eg ei litå stund lurte på om det va fredag den trettende..

Eg hadde funnet meg ein kopp kaffi før eg begynte på jobb, som eg i ett uforvarande øyeblikk mens eg sorterte litt varer, klarte å velta.. For all del, det va ikkje verdens undergang akkurat det, eg gjekk og fylte den opp på ny igjen eg.. Men, det va gjerna ett slags forvarsel, te ka som va i vente seinare, på ein måte.. For når eg kom på første levering, så hadde eg glemt jekketrallå mi på terminalen.. Herreguud.. Sjølsagt hos ein kunde som ikkje hadde jekketralla sjøl.. Man drar liksom ikkje av ein palle på 5-600 kg, med bare nevane heller.. Så eg måtte kjøra tebake for å henta den.. Forbaskade sosemikkel, sa eg te meg sjøl, Kånå har forsåvidt heilt rett i det, innimellom.. At eg e ein sosemikkel, liksom..

 

” Når eg hoppa inn i lastebilhyttå, så skalla eg hovudet rett i solskjermen øve dørå.. Au Au.. Helsikken og altså, nå må eg snart læra meg at det skjer kvar gang, når eg bruke den..

 

Eg suste opp på terminalen, luska meg usett inn dørene for å henta jekketrallå, før eg spant avgårde te den første kunden, igjen.. Nå gikk det bedre og pallen rulla fint av bilen og inn på lageret, før eg kjørte videre te neste kunde.. Så, itte at eg hadde gjort meg ferdig ute i byen satte eg kursen innover på rutå, og kjørte mot Frakkagjerd.. På vei oppover mot Raglamyr kjente eg nåke som kitla litt på armen, så eg kikka flyktig ner, og skvatt te som når nåken skremme vettet ut av meg.. Tjera vena meg.. Ein forbaska veps satt og kikka meg rett i augene med ett hovent blikk, før den satte stumpen ner og kjørte brodden inn i armen min..

Hjølpe meg.. Eg skreik te og slo itte veps’en, i meir eller mindre blindå og mild panikk.. Mens eg tross alt måtte ha ett auga med veien og trafikken foran meg..

Vepsen føyk i sidå på dørå og forsvant ner på gulvet, eg fikk tebake ett snev av sjølkontroll og trampa litt tilfeldig nere på gulvet, for å forsikra meg om at vepsen va dau.. Eg svingte opp på Esso’en for å besikta skaden på armen, som forsåvidt ikkje va stort meir enn ein liten hevelse der den stakk.. Brodden stod heller ikkje igjen så eg satsa på at den fjotten av ein veps, den blei oppdaga i tide, sånn at ikkje så altfor mye gift blei spruta inn.. Men, det e jo biene som slippe brodden, og daua itte de har stukket deg, ikkje vepsen.. Ein veps, den kan faktisk stikka deg fleire ganger den, om den finne det for godt..

 

” Eg har alltid levd i den tru at det va vepsen som slapp brodden sin, når den stakk deg, før den daua ittepå.. Men, itte å ha lest meg opp på detta i ittemiddag, så vett eg bedre nå..

 

Faktisk, om eg ska få lov te å bruka ett av Mini’en sitt favoritt ord, så vett eg også bedre, fordi eg fant det ut av meg sjøl, idag morgens.. For før eg hadde sjekka skadeomfanget på armen, hadde eg sjølsagt forsikra meg om at veps’en va dau, eller ihvertfall saumfart gulvet.. Uten å finna liket av denna hersens vepsen.. Så eg slo meg te ro med at den sikkert hadde falt ut, når eg åpna dørå og hoppa ut.. Derfor.. Så va forbauselsen rimelig stor, når eg kjente nåke som kravla oppover leggen min, ikkje så lenge itte eg hadde begynt å kjøra igjen.. Før ei kraftig smerte, som om nåken hadde kjørt ei nål rett inn i leggskinnet, kom fra intet..

Svarte, salte og forbannade bananer, altså.. Den venstre foten gjekk lukst ut i full strekk, og eg prisa meg lykkelige for at lastebilen hadde automatgir.. Ellers hadde eg sikkert tråkka clutchen, rett gjennom dørken..

Eg ska ærligt innrømma at alskens ord og utrykk, som heilt klart ikkje egna seg på trykk, suste ut av kjeften som ei mitraljøse av eder og galle.. Eg tok av på første avkjørsel og holdt høyre i rundkjøringen, te eg kunne stoppa i veikanten.. Før eg spratt ut av lastebilen, som om eg va skutt ut av et katapultsete, å hoppa rundt som ein våryr ungkalv under vårslippet.. Det må jo ha sett umåtelig komisk ut, mildt sagt, så eg håpa virkelig ikkje nåken eg kjenne, observerte meg.. Syndaren datt te slutt ut av buksebeinet og lå nåke fortumla på asfalten, mens den kikka desperat på meg i ett sekund og to, før sålen på verneskornå mine, tok ei grusom hevn.. Og gjorde kort prosess med utysket..

 

” Om stikket på armen hadde vært av den milde sorten, så va det definitivt ikkje tilfellet på leggen.. Den svei som om man hadde hatt salt i ett åpent sår, og foten dunka som besatt for kvart pulsslag..

 

Gudhjølpe meg.. Eg hoppa inn i bilen og sko te å kjøra videre, før eg bestemte meg for å kjøpa tannkrem, borte på butikken der me bor.. Eg hadde lest ett kjerringråd eingang, om at tannkrem gjerna ville lindra et vepsestikk litt, og litt va uansett ein god del meir enn ingenting.. Så mye svei det akkurat der og då.. Forsåvidt, så trengte me tannkrem og, for det va ikkje mye igjen på tubå når eg pussa tennene, denna fatale morgenen.. Men, på vei inn i butikken så fant eg ut at lommabokå ikkje låg der den sko gjør, for den låg heima på kjøkkenbordet, itte eg hadde handla igår.. Så, eg heiv meg inn i lastebilen igjen, og satte kursen heimover, for å henta lommabokå..

Akkurat når eg kjørte ut fra butikken, så kom eg i hug at arbeidsjakkå mi låg på terminalen, eg hadde slengt den av når eg henta jekketrallå, som eg hadde glemt tidligare..

Herreguud.. Heilt typisk vett du, for eg sko jo absolutt hatt den jakkå nå.. Nøklane te dørå i heimen lå jo i jakkelommå.. Eg hadde kasta jakkå for eg va nåke varm og småstressa, fordi eg hadde glemt jekketrallå.. Gudhjølpe meg, altså.. Eg ga opp heila prosjektet og tok ein runde ekstra i rundkjøringen, før eg suste mot hovedveien igjen.. Før eller seinare, så ville vel smerten gi seg litt i den fordømte leggen, tenkte eg for meg sjøl, eller ihvertfall håpa eg det.. Eg fikk forsåvidt rett te slutt, men det va meir seinare enn før, der svien og dunkingen i leggen ga seg, godt ut på dagen idag..

 

” Himmel og hav altså.. Det e ingenting som ein fredagsmorgen, som virkelig byr på seg sjøl med uforutsette hendelsar.. Det e ihvertfall heilt sikkert.. Det va heilt klart “min” dag, idag..

 

Så.. Dåkke får jaggu meg ha ei fantastisk helg, Folkens.. Både arm og fot e heilt klart på bedringens vei, her i heimen.. Men, pass dåkke for øveivrige vepsejæklar, som plutselig tar fram et forsvinningsnummer av stort kaliber..

Det komme ihvertfall eg te å gjør, fremover..

Man vett aldri heilt kor de kan finna på å gjemma seg, det har eg smertelig fått erfara idag.. Eg har bare blitt stukken ein gang av veps tidligare i mitt liv, så at nummer 2 og 3 kom på samme dag, av samme veps.. Det va gjerna lika godt..

Vil eg tru.. Då e eg gjerna immun ei litå stund, muligens.. =D

 

Ei trøtt Kåna, litt Fotball VM og ein MiniNinja…

 

Det e det galnaste.. Det har rett og slett blitt altfor mye Fotball VM og jobb, som igjen har ført te at denna bloggen har blitt kraftig forsømt.. Det va absolutt ikkje meiningå, men alikavel så har det blitt sånt.. Eg har jo tenkt på at nå burde eg jaggu meg skrevet nåken ord, men så e det et eller anna som har kommen i veien, og stillheten fra denna kanten den har vedvart.. Og sånn kan me ikkje ha det lengre, rett og slett.. Så, når Eldstemann blei henta av Farmor idag, for å fiska med Bessen, resten av Kidsa va ute og leka og Kånå låg som et slakt unna teppet på sofaen.. Og snorka som et fullblods sagbruk.. Då begynte eg på detta innlegget her..

Det stod ein VM kamp å rulla på skjermen, men uten lyd.. Kånå va trøtt idag, så eg turte ikkje anna.. Eg trur hu har sagt det omtrent 40 ganger te sammens idag, det at hu va trøtt..

Eg vett forsåvidt koffår hu va trøtt og.. Å seia at det muligens va min feil at hu va skikkelig øvetrøtt, e nok heller ikkje å trø så langt ut av den sannferdige sin sti, mot evigheten.. Jaja, Han i Midten va på øvenatting hos ein kompis, og har fått seg mobil igjen, itte den forrige blei knust.. Han må nok ta litt av skyldå han og.. Itte at guten fant det for godt å ringa heim te si kjære mor inatt, sånn ca omtrent klokkå halv 5.. For å gi beskjed om at han hadde vondt i magen, va kvalm og ikkje fikk sova.. Nåke Kånå rett og slett ikkje kunne hjelpa han med sånn på morrakvisten og på ståande fot , sjøl om det å gå på do gjerna hadde løyst magavondten og kvalmen..

 

” Mitt bidrag te Kånå sin trøtthet, det ska eg forsåvidt ikkje legga ut i det vida og det breia om.. Men, det va absolutt ikkje behov for 2 Paracet og et glass vann, igår kveld.. Nåken mål fra Brasil fikk virkelig fram litt “ild i torvå”.. På ein måte..

 

For Kånå har fortsatt med denne nyvunnet fotball interessen, som eg nevnte i tidligare innlegg.. Der hu komme løpande å higra seg te ein plass i sofaen, når hu høyre det e kamp på gang.. Det va definitivt ikkje nåke blaff , denna interessen for fotball VM.. Nåken kasta jo trøyå si når de scora mål også, som igjen automatisk medførte gult kort.. Ein regel Kånå absolutt ikkje kunne forstå at gagna fotballen, og det med å får fleire kvinnelige fotball fans.. Tjera vena meg..  De måtte nå få lov te å feira akkurat sånn som de ville, når de klarte å få ballen i mål, meinte hu.. Og kunne absolutt ikkje sjå problemet med å kasta drakten, ihvertfall..

Herreguud.. Det har nærmast vært som om me har måtta funnet fram smikkene te Mini’en igjen, der Kånå sitte å sende sultne blikk mot skjermen, og sugla itte litt draktkasting..

Men, sjøl om det e mye med fotballen Kånå synast e idiotisk, så har hu blitt litt fascinert av detta spillet, der hu gjerna sitte ytterst på sofakanten og dirre av spenning, under nåken av kampane.. Hu lika Brasilianerne sine finter og tekniske krumspring.. Spesielt Coutinho har hu fått sansen for.. Sikkert både pga fotballferdigheter og ikkje minst sitt smukke utseende, vil eg tru.. Han der Neymar har hu ikkje mye te overs for, sjøl om han øve gjennomsnittet god som fotballspiller.. Spesielt ikkje itte kampen igår, når han nærmast trilla ut av stadionen itte ein takling..

 

– Hjølpe meg.. Nå må du slutta gutten min, han va jo såvidt borti deg.. Kakla hu oppgitt, som den nye sofaekspert sjefen, i heimen.. – Prøv ein fødsel du, då kunne du fått rulla deg litt.. La hu te..

 

Eg kan jo forsåvidt ikkje væra anna enn enige i Kånå sin konklusjon der, for hu har jo vært gjennom 4 fødsler.. Eg vil tru hu vett ka hu snakka om.. 3 av fødslene uten så mye som eit fnugg av smertestillande til og med, og ein med epidural, den siste.. Kånå ville gjør det naturlig når hu sko føda, det hadde hu bestemt seg for før Eldstemann kom.. Og hu holdt nesten te mållinjå.. Men, med Mini’en så kasta hu inn håndkle, og sikra seg ein epidural i siste øyeblikk.. For all del, hu va kjapt oppe å gikk igjen itte Eldstemann blei født, men totalt utslitt itte dei 2 neste.. Så når hu nærmast kom “inn på banen” igjen, itte kun kort tid på sidelinjå, med Mini’en..

Så angra hu litt på standpunktet sitt før Eldstemann.. Hu sko gjerna tatt epidural med dei andre og, fant hu ut der hu satt så opplagt og i god form.. – Eg kunne født heila nattå eg nå.. Sa hu forsåvidt, den gangen..

Eg takka høgare makter for at hu ikkje gjorde det, og sånn i ittekant trur eg hu og va glad for det.. Mini’en va heilt klart meir enn ein håndfull, og definitivt nok bare i seg sjøl.. Om me ikkje sko spedd på med fleire Mini’ar, akkurat den kvelden.. Gudhjølpe meg, og Herrens trofaste Hærskare.. Men igår, så satt altså denna amasonen av ett kvinnfolk, og kommenterte situasjoner som om hu aldri hadde gjort nåke anna, mens hu storkosa seg med kampen.. Slengte ut småspydige stikk te Neymar, som rulla rundt når han fikk ein sjangs.. Hjølpe meg, Kånå har jo sjølsagt rett når det gjelde den karen..

 

” Eg trur ikkje han har så vondt som det ser ut te, og hadde han fått kjenna på litt fødselssmerter, trur eg neppe han hadde rulla 10 – 12 meter.. Fordi ein motspiller tuppa han litt i foten..

 

Det e vel litt sånn fotballen e blitt.. Det handla ofta meir om å øvebevisa dommeren og gjerna påføra motstanderen ett kort og 2.. Enn å holda seg på beinå, kanskje komma seg forbi og skapa ein farlig situasjon.. Jaja.. Men sånn ellers, så har Kånå blitt begeistra for England, og øve deiras flotte angrepsspill.. Så då passa det jo flott, at det e England og Brasil me heia på her i heimen.. Det va når England scora seint i sin første kamp, at Kånå måtte innrømma at fotball faktisk va spennande.. Og va det nåke eg aldri hadde sett føre meg, eller trudd sko skje.. Hverken før eller seinare.. Så va det at Kånå sko sitta sammen med oss gutta, å kikka på fotballkampar i VM..

Men, men.. Når eg kan gjør som om eg kosa meg på shopping med Kånå, så kan jo gjerna hu gjør seg te, når hu ser fotball og.. Skjønt, det jubelbrølet når Brasil scora igår, det trur eg ikkje va tilgjort.. Ikkje ein plass, eingang..

Ikveld, så har Kånå tatt seg ein kosekveld med nabokånene, og e ute å spise litt god mat.. Eldstemann e reist inn på “fiskeferie” te foreldrene mine.. Mens eg har fått dei 2 minste i seng og ska nå kosa meg med Han i Midten, og se England – Belgia kampen.. Eg og Mini’en varma opp med detta her American Ninja Warriors greiene før eg la han, og eg e ikkje heilt sikker på om det va det smartaste eg har gjort.. Det å la Mini’en få sjå kossen de slengte seg rundt i tau, klatra opp høge vegger og hoppa øve spinnville hindre.. – Oi Pappa, sånn ska ed og prøva imårå.. Ed kan jør det i barnehagen.. Sa han, itte ein kar kasta seg fra ett tau, og inn i sikkerheten..

 

Det kan muligens vær de får litt å stri med i barnehagen imårå, om Mini’en gjør alvor av planen sin og leka litt American Ninja Warrior i barnehagen..

 

Jaja.. Det går sikkert bra, vil eg tru.. Den apekatten av ein Mini, har nåken fantastreker på samvittigheten som innebære både klatring og hopping, fra høyder som kan gjera alle og einkvar smånervøse..

Det e ihvertfall heilt sikkert..

Jauda.. Men.. Nå får eg følga med på kampen litt, tenkje eg.. Eg får håpa det blir litt fart i det, så eg ikkje slokna her i sofaen.. For når eg kjenn litt itte, så e eg muligens nåke trøtte eg og.. Kjenne eg..

Ha ein strålande Torsdagskveld, Folkens.. =D

 

 

Uuguay sine drakter, Cavani og Kånå..

Jaja, eg har nå hår på brystet, ihvertfall.. 😂

 

Man vett at man gjerna har sluppet Kånå litt for langt inn på ein arena, som heilt klart har vært forbeholdt oss gutar i heimen.. Når man tilbringe starten på første omgang av Uruguay kampen igår.. Med å diskutera med Kånå om Uruguay hadde fine drakter, eller ikkje.. Herreguud, vett du.. Eldstemann konkluderte så fint te slutt, og la forsåvidt saken død..

 

” – Einaste grunnen te at du lika dei draktane mamma.. Det e fordi du ser musklane deiras så godt, i forhold te pappa sine..

 

Kånå smårødma der hu satt, eg kikka ner på min egen brystkasse og Eldstemann lo så godt der borte i kroken sin.. Eg konkluderte itte titten med at her må det gjerast nåke, ellers kan eg snart arva Bh’ene te Kånå.. Det e visst ikkje bare carporten øve litlekaren og rognpåsen som har est litt ut.. “Brystmuskulaturen” har muligens begynt å voksa litt og..

Og ikkje heilt sånn som man gjerna sko ønska, at de hadde gjort.. Der de stakk meir utøve som struttande B75 pupper, istedet for te sidene som på dei blodtrente Uruguay spillerane ..

 

” Eg kunne heilt klart sjå Eldstemann sitt poeng.. Mens eg skjemmest litt øve meg sjøl, der eg satt å gumla i meg potetchips..

 

Jaja.. Sumarkroppen får venta te vinteren, det e uansett for seint nå.. Ingen vits å stressa, med nåke man ikkje får ordna i ein fei..

Vil eg tru… 😉😉😃😃

 

 

Kånå, Fotball VM og eit Engasjement man ikkje heilt så Komma..

 

På søndagskvelden, så benka Kånå seg foran tv’en sammen med meg og Eldstemann, for hu sko sjå Brasil kampen sammen med oss.. Jojo, tenkte eg for meg sjøl.. Enten så sovna hu vel itte et kvarter å legge te litt ekstra bakgrunnsstøy, med snorkingå si.. Eller så drukna hu vel ner i mobilen sin, når hu syns det blir for kjedelig.. Kånå og fotball har ikkje akkurat vært verdens beste kombinasjon, om eg ska væra heilt ærlige.. Hu har kanskje te nødens bivåna ein landskamp, om mobilen har vært tom for strøm..

Men, så va det detta med at nåken ganger har man rett, mens andre ganger tar man feil.. Og på søndag så tok eg kraftig feil, angående Kånå sin nyvunnet interesse for fotball..

Siden Eldstemann spille så mye fotball nå, så hadde Kånå bestemt seg for å setta seg litt meir inn, i fotballens uransaklige veger.. At hu valgte ein Brasil kamp te å vekka sin godt gjemte fotball interesse, det va gjerna ikkje heilt feil heller.. For i starten av kampen viste gutta fra Sør Amerika seg fra si mest lekne sia, og spilte ball i hatt med Sveits.. På typisk brasiliansk vis.. Mens Kånå lot seg begeistra øve flotte angrep, raske finter og lekre skudd, der hu satt å nærmast hoppe i sofaen, heilt utypisk seg sjøl..

 

” Både eg og Eldstemann satt meir eller mindre mildt forbausa, og observerte ei Kåna som kauka skyt, offside og lignande, mens hu ivrig fulgte med på kampen..

 

Sveits, som va Brasil’s motstandere, begynte å trø litt hardare te verks itte ei stund, te Kånå sin voksande irritasjon.. Og itte ett par knallharde taklinger og forsåvidt ufine tjuvtriks, gjekk det ei kula varmt for Kånå.. Tjera vena meg.. Snakka deg om at eg og Eldstemann, muligens kan bli nåke øveivrige når me føle det ikkje heilt går veien, i ein Liverpool kamp.. Men, Kånå tok kakå, hu va ikkje nådige i sin dom øve knallharde Sveitsere.. Eg vil strekka det så langt å sei, at hadde hu vært på kamp så trur eg jaggu meg at Kånå hadde vært av den sorten, som me ser henge øve “vantet”, og gestikulere og brøle vilt te både dommar og motspillere..

Eg satt og tenkte for meg sjøl, at det gjerna va lika godt Kånå ikkje ska vær med på Norway Cup i år.. Det kunne fort blitt flaut, om Kånå hadde tatt med seg denna oppførselen, når hu sko heia på Eldstemann sitt lag..

Eg kikka på Eldstemann og kunne vel nærmast sjå på guten, at han tenkte det samma, der han sjokkert satt og observerte den galna mor si.. Gudhjølpe meg og Herrens trofaste Hærskare.. Når Brasil scora mål, så sprengte hu nærmast både lydmuren, trommehinner og vekka halva huset, i sin begeistrelse øve Coutinho sin magiske fulltreffar.. Hjølpe meg, me blei så paff både eg og Eldstemann av Kånå si elleville feiring, at me satt nærmast bare å kikka forbløffa på Kånå, istedet for å jubla.. Det va hakket før hu slengte seg ut på gulvet i vill sambadans, itte denna perlå av ett skudd..

 

” Men, stemningen sank tilsvarande mange hakk, når Sveits fikk corner som de banka rett i notå, bak ein utspilt keeper..

 

– Herreguuud, det der va jo et klart frispark, og ikkje mål.. Han dytta jo han andre i ryggen, før han hoppa.. Kauka hu irritert ut.. Men, måtte resignert innsjå at målet blei ståande, og lot litt eder og galle gå utover dommaren.. Heilt fantastisk, vettu.. Her har eg prøvd å forklara Eldstemann, når han har spilt kamp og meina dommaren va dårlige, at man ikkje ska snakka stygt om dommerane.. De gjere feil dei og, akkurat som han gjerna gjør, når han bomme på ein pasning innimellom.. Sånn e det bare.. Då e det jo supert at dommaren får så øyrene flagra, av ei djupt engasjert Kåna..

Til og med Eldstemann tok dommaren forsiktig i forsvar, så nåke fornuft har eg nå fått inn i guten.. Som ei innbitt Kåna, meir eller mindre forsøkte å få ut av han, igjen..

Itte mangfoldige år sammen med Kånå, mens ein haug med både VM og EM i fotball har gått Kånå hus forbi, så såg eg forsåvidt ikkje detta komma.. Fra ei Kåna som såvidt har gløtta på skjermen med ett auga, når det har gått ein fotball kamp på tv.. Men, som detta året sitte glødande engasjert, og syns det e ufattelig spennande å sjå på fotball.. Og som gjekk småskuffa ut på kjøkkenet itte kampen, nåke snurten øve at det bare blei uavgjort for Brasil.. De hadde heilt klart fortjent å vinna mot detta griselaget fra Sveits, slengte hu ut av seg mens hu rusla bortover gulvet..

 

” Eg såg heller ikkje det komma når hu kom heim fra handletur igår kveld, og blei mildt sagt småirritert når eg ikkje hadde satt Englands kampen på pause..

 

Sånn at hu og kunne få den med seg, før hu lurte på kim me heia på idag.. At me heia på Brasil e liksom sjølskrevet, itte at far min har prenta det inn fra barndommen, fordi han har jobba i Brasil.. Men, hu va heilt klart enig i at me sko heia på England igår, og ikkje Tunisia.. Der hu slengte seg ner i sofaen med oss, for å få med seg resten av kampen.. Harry Kane hadde allerede gitt England ledelsen, men Tunisia fikk jaggu meg straffe ikkje så lenge ittepå.. Ein svært billig straffe, ifølge Kånå.. Kossen i all verden sko han flotte karen fra England vita at den tosken fra Tunisia, kom vimsande inn bak han da, liksom..!!??.. Ein plass måtte jo han og ha hendene..

Eg va forsåvidt enige med Kånå, det va ein rimelig billig straffe.. Sjølsagt, så har dommaren med retten på si sia, lov te å blåsa på sånne hendelser, men det e lov å la det gå også..

Så, når “Han der høge” ifølge Kånå, altså Harry Kane, blei regelrett angrepet inne i straffefeltet, på ein corner.. Så va Kånå igang igjen.. Først satt hu bare med ett perplekst blikk og kikka vantro på skjermen, før kjeften kom igang, og dommaren igjen blei hudfletta så det sang.. Kånå øyna et lite håp når kommentatoren begynte å snakka om at “VAR”, detta her videodømming greiene, sko sjå på saken.. Men, klikka i vinkel når det ikkje blei nåke meir ut av det.. Kånå va klar i sin tale, og at England absolutt sko hatt straffe der.. Både eg og Eldstemann va meir enn enige, men igjen så va me mildt sjokkert øve Kånå sitt heftige engasjement..

 

” Men, igjen så blei me så fascinert av Kånå sin bunnløse fortvilelse, øve feil dommar avgjørelse.. At me knapt fikk ut ett ord..

 

Eg har skrevet det tidligare, men aldri før har det vært meir passande, enn itte dei siste dagars hendelser, med ei plutselig fotballgal Kåna i heimen.. Kåner e forvirrande og uforståelige, der de tumla gjennom livet i ein konstant frykt for å bli avslørt.. Fra ett minutt te ett anna, kan de forvandla seg fra uovervinnelige amasoner, te skjelvande vrak.. Og sånn va det å oppleva Kånå som fulgte med på spennande fotballkamper.. England hadde mange sjanser, men fikk ikkje ballen i mål.. Te Kånå sin bunnlause fortvilelse.. Det finnes ikkje rettferdighet i denna verden, kauka hu ut.. Der det såg ut te å ebba ut med uavgjort, i Englands kampen igår og..

Så smalt det i stugo når Kånå steig te værs med et brøl, “Han der høge” putta ballen i mål, på ein corner.. Og trommehinnen te meg og Eldstemann, som nettopp hadde slutta å ringa.. Itte målet te Coutinho, dagen før..

Dei blei sprengt igjen, i ett inferno av ett jubelbrøl fra ei Kånå på bristepunktet te euforisk opprømthet.. – Hu e jo splitter pine gal.. Sa Eldstemann te meg, når Kånå sine gledshyl hadde gitt seg, og hu sank sammen i sofaen igjen.. Eg kunne vel ikkje sagt meg meir enig.. Makan te innlevelse og engasjement, det trur eg ikkje eg har opplevd før.. Ihvertfall ikkje fra Kånå og med nåke som har med fotball å gjera.. Hvis detta ska fortsetta her i heimen, så vett eg nesten ikkje om eg makta å sjå fleire kampar, sammen med Kånå.. Hu drive deg jo nærmast te nervøst ssammenbrudd, med sine plutselige utbrudd, kauking på dommaren og jubelbrøl fra ein anna verden, når det blir mål..

 

” Offside har hu lært seg på rekordtid, sjølsagt har hu og ikkje dommaren rett og når hu lurte på om det va fleire kampar ikveld.. Så løy eg så vakkert som eg kunne, og svara at det trur eg ikkje..

 

Eg vett ikkje om eg makta 3 kveldar på rad, med ei spinnvill Kånå sin nyvunnet glede for VM fotball.. Eller, splitter pine galne jubelbrøl, som nærmast gjør deg døv i ein halv dag, ittepå..

Då e det bedre å ta ein liten spansk ein, og heller sjå på “unge mødre” eller nåke lignende, ikveld.. Vil eg tru..

For kossen i all verden ska detta gå, lengre ut i mesterskapet når endå meir står på spill.. Og kampane gjerna blir endå meir spennande, enn dei innledande rundene.. Tjera vena meg…

Eg tør nesten ikkje tenka tanken på det, eingang..

Ein koselig Ittemiddag på Båttur.. =)

 

Itte ein nåke turbulent morgen med fullt lurveleven i heimen, tok me ein kjapp avgjørelse, trødde Flokken i bilen og suste inn te Søster mi.. Me fant ut at me sko låna båten deiras, og ta oss ein liten tur på sjøen.. Flokken måtte ihvertfall tas ut fra sitt velkjente miljø, kor de meir eller mindre regjere hensynsløst, og ut på ein liten luftetur.. Sånn at me foreldre fikk pusten igjen, itte ei travel helg.. Nå har det heldigvis vært nåkenlunde brukande vær denna helgå, så Flokken har vært ein del ute.. Så me har ikkje blitt heilt på ein snurr me foreldre, det e verre når regnet pøset ner, og Kidsa virre rundt øyrene på deg i kjedsomhet..

Og nærmast drive oss foreldre te det glade vanvidd, der alt man gjerna finne på av aktiviteter te de, blir kjedelig itte 2 minutt..

Men, idag hadde de vært ein liten håndfull heile gjengen, sjøl om været va fint og de veksla mellom ute og innelek.. Så ein liten tur på sjøen tenkte me kunne vær ein fin avveksling, istedet for å trø rundt dørene her heima.. Litt spent va me forsåvidt, siden Litlajentå ikkje akkurat e øvebegeistra for å sitta oppe i ein båt.. Og Mini’en har vel ikkje vært med i båt siden han va så liten, at han nærmast ikkje huska det.. Litlajentå satt forsåvidt på dørken sist gang, og skalv av redsel på veien ut te ein holme.. Men, satt og skråla med resten av gjengen, som satt og sang på Kaptein Sabetann, når me kjørte heimover igjen..

Det går seg altså som regel te, når jentå bare får tenkt seg litt om, og ikkje syns det e så skummelt meir.. Eg trur nesten eg lar bilder fortella resten av dagen idag, kor me kosa oss på ein liten kosetur på sjøen..

 

Gogjengen klar for båttur.. Eldstemann gjekk litt i forveien og stura, siden me ikkje hadde fiskestenger med oss.. Han elska å dra på sjøen, for å fiska litt middag.. Med makrell som favoritt fisken.. =D

 

2 småtasser som fortsatt e nåke skeptisk, men ingen ramaskrik fra Litlajentå idag.. Skjønt, når me traff nåken småbølger, litt utpå.. Så hoppa hu litt te, og kikka nåke strengt på meg.. 😉

 

Turen gikk te Føresvik, på Bokn.. Kor me fortyøde båten, bunkra litt drivstoff før me gjekk på litt krabbejakt..

 

Han i Midten va ikkje sein med å kasta både sko og sokkar, så han kunne vassa litt innerst i havnå.. Jaggu meg har de laga det flott te, der ute i Føresvik.. Både innerst inne, og ute på småbåthavnå.. 🙂

 

Til og med Kånå satt på kaikanten og dingla litt med beinå, og nøyt livet litt.. Mens Flokken kosa seg i vannkanten..

 

Mini’en fant Lilleblink fra Elias.. Og jogga rundt for å finna augene og munnen.. Han sove sikkert forklarte eg, når ingen av delene va å finna.. =D

 

Litlajentå sko ikkje vær verre enn Han i Midten og kasta sko og sokkar hu og, for å vassa litt .. Men, det va visst ikkje akkurat sumarvarme i sjøen, kunne hu melda tebake om .. 😀

 

Det e nå jaggu meg koselig der ute på Bokn og.. Det e ihvertfall heilt sikkert.. =D

 

Eldstemann tok øve som skipper litt, men han trivdes bedre med den litt mindre båten, som Bessen hadde.. Med 9,9 hk, istedet for ein 50 hk motor.. Både bråket og farten va litt ukomfortabelt, trur eg.. ;-D

 

Men, for Han i Midten som elska både fart og spenning, så va detta midt i blinken.. Gassen i bunn med ein gang.. Te Litlajentå sine store protester.. Hu trivdes heilt klart best, med Fatter’n bak roret.. 😀

 

Nett som Mini’en.. Som itte litt innkjøring te slutt storkosa seg på fanget te Fatter’n.. Det e ikkje mye denna guten e redd for, men på veien utover va han rimelig spak.. Før han tødde opp, og storkosa seg.. =D

 

Gi gass.. Kauka guten te, når han fikk sjansen bak roret.. =D

 

 

Ein fantastisk ittemiddag på ein liten båttur, kor alle kosa seg glugg ihjel.. Sjøl om sulten tok de i slutten, siden me hadde glemt maten me sko ha med heima.. Tjera vena meg.. Det hadde ikkje vært oss, om ikkje me hadde gått på ein liten smell.. Så Han i Midten gjekk meir eller mindre i fistel når me kom te land, og spant rundt på strandå som ei vannloppa..

Men, men.. Det gjekk seg te, og når skrotten fikk i seg litt mat og guten fant roen igjen..

Hjølpe meg, me vett det jo me foreldre og, at den guten e nødt te å få maten i seg te faste tider.. Ellers, så kan det fort bli litt action i svingane, det e ihvertfall heilt sikkert.. Men, alt i alt.. Så har me hatt ein fantastisk ittemiddag, med frisk sjøluft og masse kjekke minner med oss heim.. Det blir ikkje lenge før Mini’en ville ut i båten igjen, det va det liten tvil om..

Litlajentå va det vel nåke verre med.. Men, om me finne ein dag med flott vær, og kjøre te ei koselige vik og får bada masa og skikkelig kosa oss.. Så trur eg den jentå og tine opp..

Goe kvelden Folkens, Folkens..  Nå e det snart loppekasså.. Heilt klart.. =D

 

 

Ett Selskap, 2 foreldre og ein Skokk med ungar.. Juhu..

Me har hatt barnaselskap idag, for Mini’en.. Guten fylle jaggu meg snart 5 år.. Og om eg sko fått sagt det sjøl, nåke som eg forsåvidt gjør, så hadde Kånå bakt kaker, vaska hus og pynta te den store gullmedaljen.. Heimen va meir eller mindre strøken, før ein skokk med ungar kom inn dørene.. Akkurat det, stod eg å diskuterte med ein kompis, her ein dagen.. Det med at Kåner absolutt må “ta huset”, før man ska ha selskap.. Alt må vær på stell og heimen må skinna, før gjestene komme på besøk.. Nåke som me praktisk anlagt mannfolk, sjølsagt meinte va totalt bortkasta.. Ihvertfall det å gå så grundig te verks, at gulv, vegger og tak får gjennomgå så det holde..

Altså, det e jo som sagt mange ganger før, forskjell på å vær toskjen og idiot.. Så me va jo ikkje toskjnare, enn at me meinte det måtte ryddast og gjerna støvsugast..

Men, det å gå totalt amok med støvfilla, vaskebøttå og moppen, det meinte me va bortkasta.. For gjestene komme jo gjerna tråkkande inn dørene med sko på, kakesmular og lignande florere under bordet og te slutt ser heimen verre ut, enn før husvasken.. Sånn strengt tatt.. Men, for husfredens skyld, så e vel det besta å ligga lavt i terrenget, når Kånene får det for seg, at heimen må tas.. Og gjerna heller gjør ein liten innsats sammen med Kånå, sjøl om all jobben sannsynligvis må gjerast ein gang te, når gjestene har gått heim.. Nåken ganger e det bedre å gjør totalt meiningslaust rydde og vaskearbeid, istedet for det man gjerna trur e rett..

 

” Uansett kossen man snur og vende på det, så vil man som mann i et forhold, meir eller mindre enda opp med det kortaste strået, alikavel.. Både om man har rett, eller tar feil.. Vil eg tru..

 

Jaja.. Her i heimen så gikk det jo som det måtta gå, når ein skokk med viltre barn entra heimen, for litt vill og hemningslaus bursdagsfeiring.. Kaker blei spist, pakker blei pakka opp og 2 foreldre sprang mellom dei planlagte aktivitetene.. Og akkurat som eg nevnte innledningsvis, trur eg det va meir sjokoladekaka under bordet, enn over.. Når kakefesten va over.. Eg kunne sagt nåke te Kånå, men itte morgenens “klar tale” om når Fatter’n burde stå opp, så holdt eg klokelig kjeft.. Dagen idag, den va ikkje den heilt rette, for å gjerna komma med ein formanende tale, om når det va best å ta husvasken..

Sånn generelt sett, så vil eg tru at det å holda kjeft om akkurat den saken, det e nok klokeligt å unngå uansett.. Ellers kan man fort enda opp med å bli tildelt heila oppdraget, både før og itte selskapet..

Forresten, så må eg få sei at det å holda selskapet her heima, istedet for å “kjøpa seg fri” fra mesteparten av jobben.. Det va jaggu meg koselig.. Sjøl om man te tider føle ein spinnvill flokk med villsvin, meir eller mindre endevende heile heimen.. Eg synast forsåvidt det e mye kjekkare når kidsa treffest på denna måten, enn oppe på et lekeland kor de gjerna fosvinne te alle kanter.. Og gjerna ikkje leka sammen eingang.. For all del, eg forstår jo at det gjerna ikkje passa for alle, det med å ha selskap heima, i ein hektisk hverdag.. Men, det e faktisk ikkje så mye som ska te, for å gleda ein flokk med barnehagebarn..

 

” Litt pølsa i brød, før man gjerna pakke opp pakker og lar kidsa leka litt sammen, ittepå.. Så ein liten kakefest med bordet igjen, før man kanskje avslutta med ein film, og litt fisking itte godtepose..

 

Tjera vena meg.. Nåken hadde jo aldri fiska itte godtepose før idag, og lo seg skakk ihjel når ein dorull dukka opp, istedet for godteposen.. Det ska ikkje så mye te for å lokka latteren fram, hos ein flokk ungar høge på sjokoladekaka og muffins.. Det e ihvertfall heilt sikkert.. Og når eg litt på skoi kauka ut, at eg syntes filmen va litt skummel, så va nabogutten kjapt på pletten med ei hjelpande hånd.. – Du kan godt komma å få sitta på siå av meg altså, Frode.. Eg har sett den før eg.. Sa han, så veslevoksent og medfølande.. Hjølpe meg, de e herlige dei små.. Man kan jo ikkje seia nåke anna..

Faktisk, så kunne flokken med ungar glatt vært ein time te idag, sånn som de utvikla seg.. Men, det va gjerna greit å senda de heim når klokkå va der, så sukkerkicket itte godteposen, ikkje gjekk utøve oss..

Så, sånn alt i alt.. Itte 2 timar med heseblesande bursdagsfeiring, vil eg strekka meg så langt å sei det va et vellykka selskap.. Hverken meir eller mindre.. Lydninvået testa vindusglassene te bristepunktet, men de holdt.. Kaker og lignande føyk vegg imellom, men ingen grein.. Og ikkje ein gang måtte man ta i bruk utestemme, inne.. Med 10-12 barnehagebarn høge som fly i heimen, så må vel nesten det kallas ein bragd, spør du meg.. Det va ein veloppdragen flokk med ungar, sjøl om litt avledning fra prompehumor med bordet måtte te, når kim sin Fatter’n som feis høgast blei ett tema..

 

” Eg rakk heldigvis å pensa samtalen inn på nåke anna, før min egen pode kom te ordet.. Fri og bevare meg vel..

 

Men.. Nå ei dei minste sendt i loppekasså, dei 2 eldste sitte på rommene sine og me foreldre har endelig landa i sofaen.. Itte ein travel lørdag.. For 2 slitne foreldre..

Ha ein fantastisk lørdag videre, Folkens.. Det blir det heilt klart her i heimen.. Ihvertfall når ekkoet av barnastemmer, skrik og skrål, forsvinne ut fra øregangane, te slutt…

=D

 

 

Note to Self..

 

I den seinare tid så har Kånå fått det for seg, at hu står opp først i helgene.. Av ein eller aen merkverdig årsak.. Eller andre ganger, forsåvidt fordi Kånå har ett eller anna hu ska avgårde på.. Som her for nåken uker siden når hu stakk på fotballcup med Litlajentå.. Stort sett, så har eg ikkje merka at Kånå har stått opp eingang, før det har vært for seint, på ein måte..

Men, idag.. Så va det ikkje så fryktelig vanskelig, å få med seg at Kånå forlot loppekasså først..

For me ska ha barnaselskap for Mini’en idag, han har ikkje bursdag før om nåken veker, men me feire det før ferien begynne.. Derfor hadde Kånå litt å gjera idag, og sto opp tidlig for å få det gjort.. Mini’en kom som igår, også idag, grytidlig inn te oss og va i fyr og flamme.. Det går ca 5 minutt mellom kvar gang han spør, når gjestene hans komme..

 

” Men, det går fint det.. Itte 3 andre små som har vært oppspilt på selskapsdagen, så e me blitt vant med akkurat det..

 

Det eg forsåvidt ikkje blir vant med, det e Kånå sine tvetydige meldingar og beskjeder.. Sånne som at “ja”, nåken ganger betyr “nei” , eller “det e greit” betyr at det “ikkje e greit” og mange andre lignande ting, som me mannfolk må læra oss å tolka.. Og idag morgens, så har eg heilt klart lært meg ein ny tolkning, av nåke Kånå seie, men meina nåke anna..

For eg lå nå å slumra litt i loppekasså, itte eg hadde funnet ut at Kånå hadde forlatt åstedet..

Når dei av Flokkens medlemmer som hadde stått opp, begynte å laga litt støy.. Og der Kånå normalt gjerna hysja de forsiktig ner, sånn at Fatter’n får slumra littegrann te.. Der kauka Kånå te idag, så det formelig sang i husveggane, her heima.. – Herreguuuud, nå må dåkke væra stille, ungar.. Så Pappa får Sova litt te.. Brølte hu ut, med trykk på både Pappa og sova.. 

 

” Og det va ikkje vanskelig, for ein Fatter’n som trudde det va innafor å ligga litt ekstra idag, å forstå at det va det definitivt ikkje..

 

Så ein ny liten “Note to Self” e markert i margen, når det gjelder saker og ting Kånå seie, men meina motsatt.. Tjera vena meg.. Itte mangfoldige år sammen, så begynne jaggu meg den listå å bli lang..

Men, den e heilt klar viktig å forholda seg te..

Ellers så kan det fort bli månelyst for Fatter’n i heimen.. Det e ihvertfall heilt sikkert.. Så nå har eg blåst opp ballonger, hengt opp flagg og forsåvidt gjort alle gjøremål eg har blitt satt te, med et smil om kjeften og uten å mukka..

Det e kort vei te minus sidå idag, på Kånå sin termometerskala.. Vil eg tru..

 

Goe lørdagen, Folkens.. =D

Badeballen…

Itte ei uka kor det virkelig har gått i høygir, både på jobb og her i heimen.. Så va det ingenting anna enn rein og skjær nytelse, å parkera lastebilen for helgå, og kjøra heim.. Eg sang med på ein godsang som fylte kupeen, og gleda meg te ei helg med Kånå og Kidsa.. Man gjere som regel det, sjøl om man gjerna vett bedre.. Men, det e viktig å ha et håp, om at akkurat denna helgå så har alle toppformen inne, sånn at helgå blir fylt av idyll og familieharmoni.. Istedet for et reinspikka kaos fra fredags ittemiddag, te søndagskveld.. Men, men.. Familien Vandrende Kaos klara som regel å finna på et eller anna sprell, i løpet av ei helg..

Nåke anna ville rett og slett forundra meg.. Og om ikkje nåken i Flokken finne på nåke fantaskap, så går eg vel i fellå sjøl på et eller aent tidspunkt..

At det tidspunktet sko bli før, istedet for seinare, det såg eg forsåvidt ikkje heilt komma.. Men, itte eg hadde henta Mini’en i barnehagen, og parkerte heima i carporten, så stakk den fjotten som stod opp klokkå 0500 idag morgens, ut og lekte med ein gang.. Mens eg tok sekken hans med meg og rusla mot inngangsdørå, og åpna porten te sodoma og gomorra, eller ka det hette for nåke.. Herreguud.. Det såg nærmast ut som ei slagmark nere i gangen, der skolesekker, sko, jakker og lignande lå å fløyt i hytt og pine.. Eg har sett det gale før der nere i gangen, men idag hadde de tatt kakå..

 

” Som ei slags krona på verket lå ein badeball på toppen av ein haug med jakker, og glinsa i spotlighten fra taket.. Nett som om den geipa tunga te meg, med motivet fra Spiderman..

 

Eg sukka oppgitt der eg stod og liksom tok det litt inn, før eg tuppa te denna badeballen med tåtippen på høyrefoten.. Tjera vena meg.. Du vett, at nåken ganger i livet så får tingene man gjør eller seie ringvirkningar, på ein måte.. Altså, det man gjere sette igang hendelser som man rett og slett ikkje e herre over sjøl meir, og man kan ikkje anna enn stå på sidelinjå og observera, det man gjerna har satt igang.. Ein slags domino effekt, på ein merksnodig måte.. Så, der stod eg og observerte ein badeball som skaut fart innover gangen, og fikk mye meir høyde og fart enn eg hadde rekna med.. Mon tro om ståltånå på verneskornå, muligens hadde nåke med den saken å gjør..

Som i sakte film, suste badeballen rett mot hyllå eg hadde hengt opp i gangen.. Den hyllå Kånå masa i mange veker på at eg sko henga opp, men som hu ikkje oppdaga på fleire dagar, når det va gjort..

Men, når hu endelig fikk det med seg, så danderte hu den med ein figur, nåken pyntegreier og 2-3 sånne Kahler hus, som hu va så glad i.. Og heilt klart va ganske så redde for.. Gudhjølpe meg og Herrens trofaste Hærskare.. Badeballen fikk ein underlig skru rett før den traff, og tippa figuren så den datt te venstre.. Og landa rett bak det eina Kahler huset.. Sjølsagt det høgaste.. Detta huset tippa sakte men sikkert fremover, og mot et stup på ca 1,5 te 2 m rett ned i flisegulvet.. Å tru at detta sansynligvis ville gå bra, og at et Kahler hus ville tåla sammenstøtet med gulvet, det hadde eg litå tru på..

 

Men, hjernebarken hadde ikkje heilt tatt tak i impulsene, som forsåvidt ulte alarm fra alle nervetrådar i min kropp.. Katastrofen va et faktum, trudde eg..

 

Så, heilt uten at eg kan forklara koffår og absolutt ikkje med vilje, heiv eg meg fremover i ett tigersprang til og med Bruce Grobbelaar, ville misunt.. Om det va mine gamle kunster som keeper i barndommen, før målene på fotballbanen vokste i fra meg, og eg fant ut at det gjerna va bedre å bli utespillar.. Det vett eg ikkje.. Kahler huset tippa øve kanten og suste med aukande fart mot gulvet, mens eg fløy som ein fullblods keepergud  mot målet.. Sannsynligvis har impulsen fra nervetrådane nådd muskelsenteret, og alarmsignalene har reagert impulsivt.. Med å senda meg ut i et svalestup, som neppe kunne enda godt..

Men, på et uforklarlig vis nådde fingertuppane frem, og redda huset i siste sekund.. Før eg traff gulvet og sklei med skallen lukst i veggen, og ei mitraljøsa av smertesignaler, nådde hjernabarken..

Kahler huset te Kånå va redda, men skallen min hadde måtta betalt prisen, sammen med ei mørbanka skulder og smått forslåtte lår.. Badeballen, som hadde gått i retur lika øve meg midt i tigerspranget mitt, landa borte med dørå, og la seg te ro.. Heilt klart med et flir om kjeften.. Eg kom meg på beinå og lytta forsiktig om nåken heima hadde høyrt rabalderet, som nettopp hadde utspilt seg.. Men, eg høyrte bare duren fra Tv’en oppe i stuå, og ikkje 3 par med barnaføtter som kom ilande te.. Så, eg kan vel meir eller mindre sei, at helgå den har allerede starta med sine krumspring, fra ein anna verden..

 

” Og eg har heilt klart begynt reisen mot søndagskvelden, kor eg sitte i sofaen og gleda meg te mandagsmorgen, og jobb..

 

Jaja.. Helgå e innvia, Fotball VM e igang og eg har om eg sko fått sagt det sjøl, allerede gjort VM’s beste redning.. Så, kos dåkke glugg ihjel i helgå, Folkens.. Med eller uten Fotball, Badeball eller andre lumske utfordringar..

=D

 

Når dagen går litt Motstrøms, liksom…

 

Idag, så har det liksom vært dagen kor eg har jobba litt motstrøms, på ein måte.. Eller på alle måter.. Både på jobb og i heimen.. Det starta vel allerede når eg vakna idag morgens, heilt klart alt for tidlig, men alikavel så altfor seint.. Eg hadde rett og slett forsovet meg littegrann, og spant ut på badet i ein fart, trødde trynet unna springen før eg strauk på dør.. Og jogga inn dørene på jobb med capsen på skjeivå og buksegulfen åpen.. Eg kjente forsåvidt ein kald trekk unna carporten, når eg småsprang fra lastebilen og inn på terminalen, men oppdaga ikkje fadesen før Bogdan stod og flirte mens han peika på buksegulfen..

Jaja.. Godt det blei oppdaga før eg begynte å levera ute hos kundene, ihvertfall.. Det kunne jo fort blitt nåke småflaut..

Eg huska eingang for mange år siden, når eg kjørte sentrumsrutå for Linjegods i Haugesund, og stod midt i gågatå.. Eg sko bare bøya meg fram for å retta på nåken esker på pallen, som stod ute på liften.. Men, akkurat idet eg bøye meg ner og fram, så sprakk bukså mi fra nederst ved ryggraden, ner te rumpå og opp igjen te gulfen.. Herreguud.. Det e liksom heilt perfekt, når man akkurat har begynt på turen sin og bare har levert ett par, av gjerna 30-40 leveringar.. Eg minnast ennå den dagen, med skrekk i minne.. Luftigt blei det og.. Men, eg fikk nå jobben gjort den dagen også, med ett lite bukseskifte itte første turen..

 

” Man kan jo ikkje anna enn flira litt øve seg sjøl, og hendelsane man har vært med på, opp gjennom årenes løp.. Man får bjuda på litt.. Skjønt, å markedsføra “rognpåsen og hagaslangen” i beste gågatetid, gjerna kan bli i øvekant..

 

Men, tebake te dagen idag.. Kor eg va godt igang med rutå mi når eg fant ut at lastebilen trengte diesel, og dieselkortet plutselig ikkje va å finna.. Så, eg fant fram mobilen for å ringa Kånå, for å høyra om hu gjerna hadde det i varebilen.. Sånn i ittetid, så va gjerna ikkje det nåke sjakktrekk, men det va forsåvidt det førsta eg kom på.. Men, hu hadde det ikkje i bilen sin hu heller, og når det meir eller mindre bugna over med varer idag, og Kånå allerede va småstressa.. Så gjorde ikkje akkurat detta saken bedre, for å sei det mildt.. Du vett, når ein mann klare å velga feil ord og tonefall, i kvar einaste setning han snakke te si gode Kåna på..

Ja, då kan det ikkje anna enn gå ein vei.. Nemlig feil vei og forsåvidt motstrøms.. Sjøl om man gjerna oppdage fadesen sin, klara som regel ein mann aldri å redda seg inn, før det e for seint..

Og man har tråkka så langt ut i konversasjonens hengemyr, at man ikkje komme seg ut med det førsta.. Som meg idag.. For ei allerede i øvekant stressa Kåna va alt aent enn fornøyd, når eg “mildt” påståelig meinte hu måtte ha kortet i sin bil .. Sjøl om hverken eg eller Kånå huska kim som fylte diesel på bilen sin sist, og hverken eg eller Kånå fant det i våre respektive biler, så va eg liksom sikker på at det ikkje va eg som hadde forlagt kortet.. Og e det ein ting eg burde ha lært meg, itte alle dei her årene sammen med Kånå.. Så e det forsåvidt akkurat det med å vær skråsikker i min sak, når me e uenige om et eller anna..

 

” Det medføre sjelden god stemning sånn oss imellom, det å meina det motsatta av ka Kånå meina.. Og på toppen av det heila væra skråsikker i sin sak..

 

Sånn e det vel bare.. Ein slags uskreven regel, liksom.. Uansett kor mange netter man tilbringe ute i ei småkald Bod, befengt med livsfarlige Peruvianske Sjubeinte Suge-Edderkopper.. Så lære me mannfolk aldri.. Eg trur det e innbakt i våre genetiske spor fra urtiden, med det å gå på ein smell.. For så å bli satt på plass av våre respektive partnere, så det synge.. Og det blei eg te gagns idag, for Kånå sprakk i andre enden av linjå, når eg hadde strukket strikken for langt.. Eg meina eg høyrte nåke om oppsigelse, forbannade “sjef” og andre lignande “superlativer”, i tiraden som kom som ei mitraljøse av ord..

Før hu brøyt forbindelsen med et smell, og eg satt igjen i lastebilen min å tenkte for meg sjøl, at nå hadde eg gjerna ikkje akkurat lagt gullegget..

Det hjalp vel meir eller mindre ikkje så mye for min del, når Kånå ringte opp igjen itte ei stund.. Og hadde vært heima å funnet kortet.. Oppe i lommå på dongerishortsen, som eg hadde brukt på jobb, i forrige uka.. Man kan vel ikkje anna enn å sei at større søknad om ei natt i Bodå, det e det jaggu meg lenge siden eg har sendt inn.. Men, men.. Når man først sitte her i mørket, siden eg ikkje har skifta pærå i taket på Boden, som eg har lova i nåken veker nå.. Og prøve å finna nåke positivt i fra denna dagen å tenka på, kor man på ein måte har gått “litt” motstrøms, som Fatter’n i heimen..

 

” Så må eg jo få sei at detta sjøloppblåsande liggeunderlaget, som Kånå handla på tilbud te Eldstemann, når han sko ut på tur.. Det e ufattelig mye bedre enn det gamla tynna, eg pleie å få ha med meg..

 

Over og ut fra Boden, for ikveld.. =D

 

 

Stille før Stormen, eller bare rein og skjær Idyll.. !?

 

Det har vært ein fin morgen idag kor eg vakna av ein kaffikopp på nattbordet, som kickstarta mine aromatiske duftesanser.. Kånå hadde jumpa ut av loppekasså litt før meg, og heilt klart prøvd ein ny tilnærmelse på morgenkvisten.. Istedet for å senda ein av kidsa som budbringar for å vekka meg, lot hu duften av ein god kopp kaffi spre seg i rommet, for å få Fatter’n te å stå opp.. Og om eg sko fått sagt det sjøl, så va det ein ufattelig mye bedre opplevelse.. Enn ett realt karate spark som stort sett sende meg lukst i parketten, sånn som hu gjerna pleie.. Når hu gjerna vil ha morgenstunden for seg sjøl i loppekasså, og litt ekstra skjønnhetssøvn..

Så om Kånå rett og slett følte seg flott og fjonge idag, og ikkje hadde behov for meir av denna dyrebare søvnen sin, det vett eg ikkje.. Men planen hennas funka som bare det, ihvertfall..

Litlajentå sko feira bursdagen sin på Leo’s Lekeland idag, så Kånå hadde stått opp tidlig for å baka muffins.. Mini’en hadde forsåvidt dukka opp grytidlig som vanlig, men forsvant ut på rommet sitt med Kånå sin telefon, for å se på Nrk super.. Det har blitt ein del roligare i midten av loppekasså, sjøl om Mini’en fortsatt komme inn kvar morgen.. Men, der han olstra og vrei seg som ein muldvarp på speed tidligare, kan han faktisk finna roen med litt teknologiske hjelpemidler, nå te dags.. Mangt kan seiast om ipader og mobiltelefoner, og at det å la barn få tilgang te akkurat detta, gjerna ikkje e optimalt..

 

” Men når man slippe å stå opp meir eller mindre mørbanka, fordi ein fjott på 3-4 år har olstra som et villsvin på tokt, der i midten.. Så synast eg det e meir enn innafor, rett og slett..

 

Ellers, så har morgenkvisten idag meir eller mindre bydd på seg sjøl, med harmonisk barnalek uten at nåken nærmast har flydd i tottane på kvarandre.. Jaja, om man ser bort fra når Han i Midten lurte seg inn på rommet te Eldstemann, kor han laga ett lite oppstyr.. Eg og Kånå kikka på kvarandre der me satt i stuå, men tenkte gjerna synkront at det e forsåvidt på tide, at de får ordna opp sjøl.. Om me foreldre ska blanda oss inn kvar einaste gang, så lære de seg jo aldri å omgås, på ein sivilisert måte.. For all del, når de komme fykande nerøve trappene itte kvarandre, hylande som to stukne grisar, så gripe me jo inn..

Men, det å læra seg å omgå kvarandre der oppe på loftet, kor begge har rom, det e det på høy tid at de klara å få te..

Og de klarte forsåvidt bragden med å ordna opp idag, uten våras inngripen.. Litlajentå har hjulpet Kånå å laga muffins, mens Mini’en har veksla litt mellom å leka med lekene sine, og se litt på barne-tv.. Og Fatter’n har gjort et par småting ute på terrassen med kjøkkenet, eg måtte skru på plass takrennå itte eg hadde malt, flytta litt på stigen og diverse.. Alt detta mens familie idyllen rett og slett har senka sitt blide åsyn, øve Familien Vandrende Kaos idag.. Me ska i selskap te Far min seinare idag, itte Kånå komme heim fra selskap på Leo’s.. Så eg har muligens mine små tankar, om det gjerna e stille før stormen.. Akkurat idag..

 

” Men, for å vær heilt ærlig.. Så må man bare nyta dei her små lommene med harmoni og idyll, som dukka opp her i heimen.. Det kan fort gå ei stund, mellom kvar sånn ei lomma.. Mildt sagt..

 

Me får rett og slett bare se, om mine spådommar blir gjort te skamme, eller slår ut i full blomst.. Seinare idag.. Ha ihvertfall ein strålande lørdag, og ei fortsatt god helg..

=D