Morgensol, bakgårdsterrassen og Nåken merksnodige Fargevalg.. Eller..??

 

Me va jo i barnadåp på søndagen i pinsen, men pinsehelgå blei jaggu meg brukt te andre ting enn barnedåp og.. For Kånå og eg hadde ein plan om å få ferdig det mesta av malejobb, som stod foran oss detta året i Mai.. Sånn at resten av sumaren forhåpentligvis kan brukast te rein og skjær nytelse, av sol, sumar og det gode liv.. Uten at man får dårlig samvittighet for arbeid som ikkje har blitt gjort.. Når man har hus så e det forsåvidt alltids nåke å gjera, men i år sko det mesta gjerast ferdig før sumaren.. Punktum..

Eg hadde forsåvidt ikkje heilt truå på at me sko klara detta, både med tanke på kor mye som sko gjerast, og ikkje minst om været ville spilla på lag med oss..

Men.. Gudhjølpe meg.. Været har jaggu meg vist seg fra si besta sida, Kånå og eg kom oss i siget og kveld og helger har blitt effektiv brukt, for å nå målet.. For all del, eg har littegrann malingsjobb ståande igjen på fremsiden av huset, men ikkje meir enn ei litå helgs arbeid.. Men, på baksiden og i bakgården, der e me rett og slett meir eller mindre ferdig.. Kun litt småputtel igjen.. Og det va akkurat denna sidå + terrassegulv og terrassevegger, som eg frykta ville sprenga heila målet våras i filler.. Men jaggu meg, så har me kommen i mål og ferdigstilt både husvegg, terrasssegulv og terrassevegger..

 

Himmel og hav, altså.. Så langt foran skjema trur eg aldri me har vært, med tanke på vedlikehold eller ferdigstillelse av prosjekter, i heimen..

Så, ikveld gir eg meg sjøl og Kånå ein liten klapp på skulderen, og feira med ei litå kalde ei..

 

Ha ein strålande onsdags kveld, Folkens.. Og kos dåkke med litt bilder under, kossen ein ubrukelig grusplass blei forvandla te ein super koselig uteplass.. Kanskje får nåken åndå øve seg, gjerna nåken tips og lignande.. Me e ihvertfall superfornøyd..

 

Planen først va ihvertfall å få ferdig ein treplatting..

 

Fundament blei laga og terrassebord blei lagt..

 

Kossen me sko forma terrasseveggene sleit me litt med å finna ut, men me ville ikkje ha stående kledning.. Løysningen blei liggende lekter, med fiberduk bak om.. For litt ekstra vindfang og mindre innsikt..

 

Terrassen i bakgården begynne å ta form..

 

For at det ikkje sko bli ein massiv vegg av lekter rundt heile terrassen, så dela eg det inn i seksjoner og laga nåken nisjer.. Smart, både med tanke på kapp, og ikkje minst så blei det fint.. Syns nå me ihvertfall..

 

Typisk Kånå.. Eg har ikkje kommen rundt med alle veggane, men hu har allerede begynt å pynta.. =D .. Se nede te høyre..

 

Planen med å fore igjen med lekter, va og fordi me ville skjule muren og baksiden av gjerde..

 

Snekkerstolen te far min, som han glemte igjen når me innreda loftet på huset ute på landet.. Eg kunne bare beholda den, sa han.. Sikkert arvå mi.. =D .. Men den e steikje god å sitta i, når man har fått jernteppe og må tenka litt.. Før man komme på ein løysning..

 

Nisjene blei te slutt laga av vannfast finerplater.. Lett å jobba med, og fine å sjå te.. Hverken meir eller mindre.. Og foreldrene mine sponsa oss med dei gamle hagamøblene sine.. Mor mi ville ha nye..

 

Så, har me kommen te pinsen i år.. Kånå har valgt ut farge, heilt uten min innblanding.. Sotgrå hette fargen, og malingen e oljebeis.. Blei meir eller mindre sjokkert når eg åpna boksen og begynte å mala…..

 

Nye potter og nåken planter blei handla inn.. Fortsatt nåke sjokka øve Kånå sitt fargevalg…..

 

Gudhjølpe meg.. Det va steikje mørkt, syns nå eg.. – Du må venta te den tørke.. formante Kånå meg om…

 

Syns fortsatt den e altfor mørk, men begynne å bli vant med den.. Den lysna jo litt itte et par dagar..

 

Så va det gulvet sin tur.. Fortsatt Kånå sitt fargevalg.. Meir fornøyd med denna.. Shimmergrå hette den fargen med terrassebeis.. Lika den mye bedre enn fargen på veggen.. Men, det blei ein nydelig kontrast, faktisk.. Må innrømma det.. Kanskje Kånå har litt peiling, alikavel.. Hmm…

 

Gulvet e tørt og møblene e på plass igjen.. Nå, må eg faktisk sei eg synast det blei knallbra.. Kudos te Kånå.. Heilt klart.. ;D

 

Hengeplanten eg fant på heilt eget initiativ e på plass igjen.. Kom mye meir te sin rett, med sotgrå bakgrunn.. Kudos te meg.. Hihi.. =D

 

Detta hjørna blei rett og slett bare lekkert.. Meget fornøyd.. Planen e å laga et lite tak av lekter, over hengeplanten.. Heilt sikkert et ynda område for edderkopper, men det kan jo gjerna vær grobunn for nok et edderkoppfobi lada innlegg.. Så la notå gå.. =D

 

Nei.. Om eg sko fått sagt det sjøl, så har det jaggu meg blitt ein fantastisk plass å kosa seg på i morgensolå, istedet for ei ubrukelig grushåla som ikkje blei brukt te anna enn å gro ugress.. Den sotgrå oljebeisen har rett og slett kommen te sin rett, sammen med det shimmergråa gulvet.. Rett og slett perfekt… Eller ka seie dåkke, Folkens… !?? =D =D

Mini’en, Kyrkjebenken og Jesus, Duud og andre lignande Småsprell..

 

Me har  vært i barnadåp igår, for guten te Kånå sitt søskenbarn.. Me har på ein merkelig måte begynt å bli dyktige, når me ska på sånne arrangement.. Det blir liksom ikkje lika mye løping i siste liten, når me ska ut på et eller anna som kreve finklær, god oppførsel og ikkje minst ein liten dose disiplin, fra Flokken.. Der me tidligare grudde oss ihjel te sånne tilstelningar og alltid håpa på det beste, men frykta det versta.. Så e me vel meir rutinert og erfarne nå, siden me forsåvidt vett kor skoen trykke, i dei fleste tilfeller.. Og ikkje minst, så bryr me oss mindre om ka andre gjerna måtte syns og meina om oss, og våre valg..

For om me velge å gjera eit stunt midt i eit arrangement, så e det stort sett fordi me vett utfallet, om me ikkje gjør det.. Då kan fort et reinspikka haraball vær i emning, og man mista kontrollen øve både folk og fe..

Kånå, som tidligare satt som ein stivpynta diktator på plassen sin, å hysja, sendte iskalde blikk og ikkje lot oss gå glipp av et einaste sekund.. Ja, hu har vel blitt nåke lauseligare i strikken, å regjere med nåke mindre jernhånd enn tidligare.. Man innser gjerna itte nåken feilslåtte arrangement, at beinhard disiplin og det at me ska sitta te siste nikk, gjerna ikkje e gjennomførbart med ein Flokk på 4.. Spesielt ikkje når Flokken e strukket te bristepunktet, av ka man rett og slett kan forventa fra de.. Det har jaggu meg vært nåken hendelser opp gjennom årenes løp, kor me heilt klart har feilvurdert situasjoner, dratt strikken for langt eller lignande..

 

” Men, eg trur man e nødt te å gå på nåken smellar av høgt kaliber, før man gjerne lære å ta sine egne forhåndsregler.. For det e me som kjenne vår egen Flokk best, og vett når det e på tide å trekka seg stillferdig tebake..

 

Istedet for å bli huska, som den familien så laga ei huskestua uten like midt i kjerkå, eller lignande.. Fordi et par av Flokkens medlemmer muligens tok “litt” av, når kjedsomheten kvern på ein hard benk endte opp med spillopper, fra ein anna verden.. Tro meg, me har vært der og.. Men, itte som tiden går så blir man mindre var for ka andre meina og syns, og man gjør det som man synes e best, uavhengig av uskrevne normer og regler.. Sånn e det bare nødt te å bli, med ein spinnvill Flokk som har et register uten like, av fantaskap og rampestreker innabords.. Man tar sine egne forhåndsregler, når man forsøke å dyrka anonymitet tilværelsens kamuflasje..

Ein tilværelse me sjelden klare å leva opp te, men ihvertfall forsøke å tilnærma oss så godt som me kan, med vekslande hell..

Så igår, når me kjørte heimante og nedover mot Vår Frelser Kirke, kor barnadåpen sko vær.. Va me ved godt mot og rutinert ute i god tid, me rakk til og med å fylla drivstoff på bilen, før me parkerte nede i sentrum.. Det sko eg egentlig gjort dagen før, men glemte det sjølsagt ut.. Heilt te Kånå forsåvidt minte meg på det igjen, med ein i øvekant skarp melding med sterkt ironisk undertone, og takka så meget for at eg hadde fylt på tanken sist eg va ute og kjørte.. Når hu hadde kjørt avgårde for å handla, på lørdagen.. Det e liksom nåke muntert bedrøvelig øve dei der meldingane fra Kånå, kor eg humra litt når eg lese de, før gåsahuden ubønnhørlig dukka opp..

 

” Jaja.. Me rusla ut av bilen og satte kursen mot kjerkå, og traff Svigers som stod stivpynta og klar utenfor.. Før me rusla inn for å finna oss ein godt sted å sitta..

 

Hjølpe meg, det å sei at man finne seg et godt sted å sitta, i ei gammal ærverdig kjerka, det e som å sei at man elske å gå te tannlegen.. For sjøl om de har lagt ut nåken puter på kvar rad, så e det alt anna enn bekvemt, å sitta på kyrkjebenken.. Ihvertfall når Mini’en ikkje finne roen og absolutt ska sitta på fanget ditt, då blir det nett som når man sitte på venteværelset te tannlegen..Det går egentlig heilt fint, men man vett det komme te å gjør vondt, om ei litå stund.. Og, det gikk forsåvidt fint igår, så lenge Mini’en satt på fanget, og forsåvidt va opptatt av trådane som hang i salmebokå.. Eller når Presten holdt prekenen, og Mini’en fikk med seg et ord her og der..

Som han gjentok med stor forbauselse og innlevelse.. – Jesus.. !!?? .. Jesus, han dødde i påsken.. Sant pappa.. Ja.. Han gjorde det..

Sjøl om Mini’en ennå ikkje har lært seg å kviskra, så va det bare vår rekka og 3-4 te som fikk med seg hans undrande tankerekker.. Der han kommenterte og gjentok ord som festa seg i hjernebarken hans.. – Gud..( Eller Duud, som Mini’en seie )  !!?? .. Pesten sa “Duuuud”, pappa.. Oi, han kjenne sikkert “Dud”, Pesten.. Han sa det.. Ed kjenne Gud øvealt.. Ja, han sa det pappa.. Mini’en klara heller ikkje å sei “r” itte ein “p”, så derfor blei det “Pesten”.. Småsjarmerande, og forsåvidt mildt humoristisk.. Verre e det når han ska finne favorittbokå si om kvelden, som me foreldre må lesa te han.. Den med larven Prikken.. HerreDuuuud.. Det e heilt klart nåke mindre sjarmerande, mildt sagt..

 

” Men, man må jo bare gjera som man ikkje høyre det.. Me forsøkte å øva på det med å få “r’en” inn i ordet, men det va klin kokos umulig.. Rrrrrr  P..kken, rrrrrrrrr P..kken.. Sa bare guten, så me ga opp.. Hjølpe meg, altså..

 

Talefeil e som regel bare sjarmerande hos dei små, men nåken ord blir rett og slett nåke småflaue, for oss voksne.. Litlajentå kunne ikkje sei “f”, så den bokstaven i begynnelsen av ett ord, blei heller “p” .. Skikkelig kjekt når Eldstemann elska å fanga sommer”f”ugler, og fikk Litlajentå med seg som hjelp te å fanga de.. Eller når me måtte få dei to eldstegutane te å sei Svalereir, istedet for Fuglereir.. Når feriehuset i Danmark va fullt av Fuglereir, opp under mønene.. Heldigvis kom ein slags vaktmester å fjerna reirene ein av dei første dagane på ferien, så det ordna seg heldigvis sjøl.. Det e jaggu meg godt at dei fleste rundt oss, vett om dei her småflaue talefeilene, te Mini’en og Litlajentå..

Man vett jo aldri ka som kunne skjedd, om nåken tok det ut av kontekst fordi de gjerna va blotta for sunn fornuft og manglande forståelse, for barns stort sett sjarmerande talefeil..

Jaja, ein liten digresjon igjen der.. Men, Mini’en hadde altså sin fylle hyre med denna salmebokå, mens han vekselsvis lytta og kommentera Prestens preken.. Litlajentå satt som et lys på andra siå av meg, Han i Midten satt mellom Svigermor og Svigerfar mens Kånå satt med Eldstemann.. Det herska ennå ein fin og harmonisk stemning, der på kyrkjebenken.. Før forsamlingen bladde om i programmet og ei salma stod på tapetet.. På raden bak oss, så satt det ei sånn dama som man stort sett finne i alle kjerker, sånne damer som synge med for full hals.. Heilt klart med den stemmen de har, eller gjerna av mangel på den stemmen de burde hatt..

 

” Mini’en reagerte spontant på detta spetakkelet, som nærmast sprengte trommehinnene, te Fatter’n.. Og heiv seg rundt så salmebokå smalt i gulvet, og kikka på “Olga Marie” på raden bak oss, med svære auger..

 

Som oftast, når Mini’en gjør sånne ting som man som foreldre gjerna bør gi beskjed om, at ikkje passa seg heilt.. Så gjere me foreldre akkurat det.. Ofta med et unnskyldende blikk te “offrene”, som kanskje kan vær folk med visse kjennetegn eller laster, som folk med normal folkeskikk sjølsagt ikkje kommentere.. Men, når man bare e 4 år, så har man gjerna ikkje utvikla den sansen fullt ut, som sjølsagt dei fleste har full forståelse for.. Men, akkurat igår så lot eg det bare stå te, istedet for å unnskyldande trekka Mini’en ner.. Eg syntes rett og slett ikkje anna enn at det va te pass for hu “Olga”, at hu fikk se ka slags grimaser sånn øveivrige salmesang kan fremtvinga, på raden foran seg..

Det toppa seg gjerna når Mini’en tok hendene foran øyrene, og Kånå sendte meg et iskaldt blikk ute fra vingen, sjøl om eg sleit med å holda fliret tebake.. Et lite Jack Nicholson flir..

Så tok eg forsiktig Mini’en ner fra benken, og snudde han rett vei.. “Olga” hadde forresten tatt poenget, og senka volumet et par hakk, så nåke meir demonstrasjon trengtes ikkje fra Mini’en.. Ein Mini, som herifra og ut, begynte å få maursjukå.. Dåpsguten hadde jo for lengst blitt døpt, men det va jo første pinsedag og ein nåke forlenga gudstjeneste igår.. – Ed e suuuulten.. Klaga Mini’en seg.. Mens han vrei seg på den harde kyrkjebenken.. Men, når det va lite mat og få, så snudde han over på at han måtte tissa.. Så eg fikk godkjennelse fra øverste hold, altså Kånå og ikkje Gud, og rusla diskre bakover i kjerkå..

 

” Eller det vil sei at eg rusla diskre, mens Mini’en hoppa rundt som ein våryr kalv, nedover kyrkjegangen.. Hoppande glad for å endelig få la notå gå, og lea litt på beinå..

 

Oppdraget blei utført, før me tok ein liten kikk utenfor, men Mini’en meinte heilt klart at det ikkje fantes frelse utenfor kjerkå, og ville inn te hu mor igjen.. Ei Kåna som virkelig begynte å bli meir utålmodig enn Flokken sin, der hu satt trøsteløst og kikka på programmet, som fortsatt hadde halvannen sida igjen.. Så, når Mini’en virkelig hadde fått fart på maurdansen sin, Eldstemann hadde begynt å bli nåke urolig og halve Haugesunds befolkning reiste seg, for å ta nattverdenen.. Ja, då tok Kånå ein sjefsavgjørelse, korsa seg 3 ganger og drog heile gjengen med seg ut av kjerkå, før katastrofen ville vært et faktum..

Det e rett og slett måte på kor lenge man kan forventa ein Flokk på 4, ska sitta fint på kyrkjebenken.. Som eg skreiv ovanføre, og klok av skade fra tidligare erfaringer, slutta me av kyrkjebesøket mens leken ennå va god..

Me fikk et par kjølige blikk fra nåken faste kyrkjedamer, på veien ut.. Men, det slo meg at de heilt klart ville blitt lamslått og meir te, om me hadde latt det gå lengre eller for langt, og Flokken virkelig hadde fått slått ut full blomst.. Med vår erfaring fra tidligare, va det heilt klart på tide å flytta på legemet, så resten av kykrkjefolket fikk fred resten av gudstjenesten.. Tjera vena meg.. Eg huska ennå med frykt i augene, når Han i Midten plutselig stod oppe med alteret, under ein konfirmasjon her tidligare.. Fordi han ville sjekka om Jesus va å sjå.. Den gangen kor det va Litlajentå som fikk maursjukå, mens Mini’en satte igang med ein Van Halen konsert, for full hals..

 

” Og når Kånå hadde stappa flaskå i kjeften på guten, siden man sjølsagt ikkje bretta fram mjølkefabrikkane i kjerkå.. Og løfta Mini’en opp på skulderen for ein rap, itte endt måltid..

 

Og guten rapa ein dualigen manne-rap, så Presten kom heilt ut det i prekenen sin, og sendte et misbilligende blikk nedover radene, og mot oss.. Så sko eg ønskt me kunne gjort oss usynlige, hverken meir eller mindre.. Derfor tar me klok av skade og ein del erfaringar rikere, som oftast å går fra åstedet mens me fortsatt har ryktet i behold, nå for tiden..

Istedet for å tvinga både oss sjøl og Flokken, te bristepunktet “and then some”..

Og ende gjerna opp med å bli ein snakkis i både vår egen og andre sine familier, i lang tid etterpå.. Det e aldri så gale at det ikkje e te godt for nåke, sa ofta Farmor mi.. Og det hadde hu jaggu meg rett i.. Det e smart å ta lærdom av sine tidligare feilskjær, og heller slutta av før man går på ein durabelige smell, av astronomiske dimensjonar..

Det e ihvertfall heilt sikkert, og av erfaring kan undertegna heilt klart skriva under på det..

 

Jaja.. Nå e det på tide å gjera nåke fornuftigt her i heimen, og komma seg ut mala litt, trur eg.. Så med denna “lille” anekdoten fra ein tur i kyrkjå igår, får dåkke ha ein strålande 2 pinsedag, Folkens..

Hei, hei.. =D ..

 

 

Et lite Kåseri om dagens Begivenheter, og Lignande..

 

Eg begynte på et innlegg idag morgens og va meir eller mindre godt igang, når “splinten te granaten” røyk og ein eksplosjon av viltre barn tok av her heima.. Mini’en hadde på sitt sedvanlige vis holdt et haraball siden halv sju, Han i Midten stod opp på feil fot og Kånå fikk absolutt ikkje sin etterlengta forlenga skjønnhets søvn.. Eg rakk 2 slurkar kaffi, fikk skrevet 2-3 linjer og forsåvidt planlagt dagens gjøremål, før det eksploderte i et reinspikka inferno, av sjeldent kaliber.. Han i Midten og Mini’en røyk i tottane på kvarandre, Litlajentå blei uforskyldt dratt inn i krangelen og Kånå kom trampande opp trappene..

Ein sprekkeferdig Lemen, med 2-3 års innestengt raseri som endelig fikk slippa laus, det trur eg ville vært som ein liten slapp fjert.. I forhold te Kånå sitt utbrudd idag morgens..

Om Flokken vil huska nåken av dei gangene me voksne sprakk i barndommen, så vil eg tru Kånå sitt anfall idag morgens, heilt klart e høgt oppe på listå.. Til og med eg skvatt te i sofakroken min, når ei småtrøtt, ilter men stort sett snill Kåna, kom trampande inn i stugo.. Disputantene stilna lika kjapt som de hadde eksplodert på kvarandre, mens de kikka forskrekka på mor si.. Ei mor som stod og dirra av sinne i bare truså, håret sto te alle kantar og augene gikk i vinkel.. Eg va et øyeblikk redd for at nå hadde det tippa øve for Kånå, og sendte hu et bekymra blikk.. Men, fikk et blikk som brakte liv i nakkahårene, og blodet frøys nærmast te is..

 

” Kånå hadde heilt klart ikkje mista det heilt, der hu freste te bråkmakarene at om de ikkje roa seg på sekundet, så ville de angra bittert.. Punktum..

 

Eg hadde vel forsåvidt lagt merke te, at det gjerna hadde eskalert litt oppe i stuå.. Men eg hadde vært så oppslukt med nasen langt nere i laptopen, at eg ikkje hadde reagert.. Men det hadde Kånå meir eller mindre gjort for meg, der fråden nærmast stod ut av kjeften på hu.. Så når “Orkanen” snudde og jogga ner trappene igjen, la eg fra meg laptopen og sendte ein melding te Foreldrene mine, om ikkje dei 2 minste kunne vær der litt idag.. Sånn at me fikk utført nåke av det som stod på agendaen, idag.. Og ikkje minst, så fikk Kånå ihvertfall ein dag uten å ta seg av kidsa, mens eg gjerna va opptatt med å mala terrassene..

For det va det som va planen i dag, beisa gulvet på terrassen utenfor kjøkkenet, og få beisa veggene på terrassen i bakgården..

Sjølsagt kunne de komma inn te foreldrene mine, så eg treiv laptopen i fra meg, fikk stelt kidsa og satte avgårde inn med de.. Kvart et sekund va gull verdt idag, så humøret te Kånå ikkje blei satt på fleire prøvelser.. Eg trur stresset med å stella i stand 17 mai feiring i heimen, travle dagar på jobb og lite søvn den sista tiå, rett og slett hadde tært litt på nervene te ei staut husmor.. Så ein dag uten dei små ville nok vær som balsam for sjelå, både for Kånå og meg sjøl.. Me trudde her for ei stund siå, at Mini’en hadde funnet roen inne i si egen seng, på morgenen i helgå.. Men, der tok me feil.. Det varte kun ei helg det, så va det tebake te ein villbasse på speed i midten av sengå, igjen..

 

” Det e ikkje stort meir å sei om den saken, enn at det ein gang sikkert går seg te.. Det har jo gjort det med dei andre, for ellers så hadde me jo hatt ein heil Flokk i midten av sengå, ennå..

 

Når eg kom tebake fra foreldrene mine itte å ha levert dei små, så hadde Kånå allerede beisa gulvet på kjøkkenterrassen.. Så det va bare å kasta seg igang med veggene, nere på bakgårdsterrassen.. Hjølpe meg, altså.. For ein surrealistisk opplevelse, det å styra på med et eller anna her i heimen, uten å vær redd for at når som helst må kasta det man har i nevane, for å hjelpa et av Flokkens medlemmer med et prekært akutt problem.. Som at Mini’en må på do, eller at han ska ha skornå på seg igjen.. Eller ei Litlajenta som må ha hjelp, med ett eller anna.. Kanskje har dei 2 eldste flydd i tottane på kvarandre, igjen..

Det e ikkje få utfordringar som må løysast av oss foreldre, i løpet av ein dag.. Der man løpe fra den eine hendelsen, te den andre.. Mens man febrilsk forsøke å få nåke gjort i heimen..

Derfor va det rett og slett ein nytelse å bare stå der med malarpenselen, mens man lot “notå gå” og dagen seila harmonisk avgårde.. Uten å løpa fra ein halvgjort jobb, heila tiå.. Faktisk tok både eg og Kånå oss sjøl i å småhumra og le litt stillferdig, av kaoset som råda på andra siå av terrasseveggen vår.. Kor naboen med 3 medlemmer i Flokken sin, hadde sin fylle hyre med å holda kontroll på galskapen.. Mens me, som kun hadde dei 2 store igjen i heimen, absolutt ikkje hadde ett fnugg av bekymring igjen, der Han i Midten hadde stukket te ein kompis.. Og Eldstemann hadde sykla avgårde med sine kompiser, for å bada..

 

” Det e då man gjerna både ser, høyre og oppleve at andre storfamilier, gjerna ikkje har det så fryktelig mye annerledes enn oss.. sjøl.. Egentlig..

 

For når man står midt oppi det heila, med elefantføtter trampande i trappå av ein illsint pode, når utestemme blir innestemme og man aldri, aldri får 2 minutt for seg sjøl bare for å samla tankane.. Ja, då e det ikkje så lett å tru på, at sånt e det gjerna i dei fleste heimar i Norges vidstrakte land, til og med hos naboen.. Men, det e jo sånn det e, i ein normal heim.. Det går på høygir te einkvar tid, det e alltid nåke som må gjerast og søsken fyke i tottane på kvarandre, støtt og stadig.. Kampen om dei 2 minuttane for seg sjøl, mellom 2 utslitte foreldre, den kan te tider bli småstygg.. Men, det e sånn det e..

Somme ganger e man gjerna kraftig i underskudd, med tanke på grunnlag for å få dei 2 minuttane, spesielt gjerna me fedre..

Det e ikkje alltid lett å sjå kor mye ei Kånå gjere i heimen, der man står så fornøyd itte å ha mala ein terrassevegg, og syns man fortjene både det eina og det andra.. Mens egentlig, så e det den stauta Kånå i heimen, som gjerna fortjene så mye meir.. Eg kunne nok vært skrekkelig mye flinkare, te å visa kor mye eg sette pris på alt det Kånå mi gjør.. For det e ikkje te å stikka unna ein stol, at eg heilt klart har forbedringspotensiale, sånn med tanke på husarbeid.. Men, eg gjere så godt eg kan, kvar gang eg komme på det.. Og, ska eg væra heilt ærlige, så e det jaggu meg ikkje så forbaska lett å gi Kånå den belønningen, som hu gjerna fortjene..

 

” Når kvar gang man sende Kånå det sultna blikket, gjerna posere litt frekt og skikkelig byr på seg sjøl.. Fordi man vil gi Kånå litt meir enn fortjent belønning..

Så ende man kanskje opp med ei kald skulder, ein albue i solar plexus og beskjed om å vær stille, fordi Kånå har hovudverk..

 

Så eg vett ikkje eg.. Livet e jaggu meg ikkje enkelt for ein stakkars Fatter’n, som ydmykt forsøke å visa kor mye man sette pris på, si kjære Kåna..

Heilt klart…

😉

 

 

 

Veibeskrivelsar, nåken Potetekaker og ein god kopp Kaffi

 

Eg har lenge trudd at det bare e Kånå så ikkje kan forklara veibeskrivelser, på ein så måte at det går an å finna fram.. For det e ein kjennsgjerning at nesten kvar gang hu hadde solgt nåke på Facebook, og de sko komma å henta det ute i huset på landet.. Så kunne du ta fanden på at hu gjekk å irriterte seg øve, at de ikkje fant fram.. Hu gjekk rastlaust rundt i huset og prøvde å forklara, enten på melding eller telefon.. Det va egentlig ikkje før eg såg ka hu skreiv, eg forstod at man ikkje kunna legga all skyld på dei stakkarane så sko komma og henta..

For det va ikkje akkurat lett å forstå hennas fantasifulle forklaringar..

Eg trur det e ein sånn kvinnelig greia detta her, uten å vær mannssjåvenistisk.. For Kånå eige jo ikkje stedsans, ikkje ein millimeter eingang.. Bare me e i ein litt øve middels liten by, så blir hu totalt satt ut.. Hu e så ei humla på sukkerkick så flyr forvirra rundt i stuå, og ikkje finne terrassedørå så e 2m brei, lika høg og nærmast rett foran nasatippen.. Når me va i Herning i Danmark å kikka ifjor, lot eg hu liksom finna tebake te der me hadde parkert bilen.. Men itte 5-6 minutt i totalt feil retning, måtte eg korrigera hu.. Det va forsåvidt måte på kor langt eg gidda å gå, for å statuera ett poeng..

 

” Egentlig så trur eg hu vett det sjøl, for hu kikka jo stort sett øverraska på meg.. Om eg spør henna kor me ska kjøra eller gå, før hu får ett paniskt preg øve seg..

 

Vett ikkje eg kor me ska, e me sannsynligvis på dypt vann og ille ute.. Problemet te Kånå, og sikkert mange andre med underutvikla stedsans.. Det trur eg e at de vurdere for mangen valg og muligheter, både ved forklaring og når de prøve å finna fram sjøl.. Og kan man gjør det vanskelig, så går man som oftast for den løysningen.. Av ein eller anna merkelig grunn.. Når eg forklarte veien te huset på landet, så ga eg folk så få valg som mulig.. Te venstre med golfbanen, så te høyre midt i bakken og så fortsette du bare rett fram på den veien, te du passere ett lite tjern.. Då e det neste hus på høyra siå.. Enkelt og greit..

Ingen forklaring om den andre veien man kan kjøre te huset på, så garantert bare forvirre folk endå meir.. I ein allerede ganske forvirrande Kåne forklaring..

Kor hu gjerna har begynt forklaringen endå lengre i fra, enn golfbanen.. Og så legge hu gjerna te at det går jo an å kjøra te høyre på toppen, men då må de kikka itte huset på andra siå av veien.. Og når folk prøve å forklara kor de e sånn ca i terrenget, så hu kan losa de derifra.. Så forstår hu sjølsagt ikkje kor de e.. Det besta e når ei med lika “god” stedsans så Kånå, e i andre enden.. Ubetaleligt vettu.. Hjølpe meg, det e jaggu meg vanskelig å skjula den boblande latteren, så ligge som ett ulmande vulkanutbrudd under overflaten.. Eg gidde ikkje å forsøka og hjelpa meir heller, då får eg stort sett ei helsikkens øvehaling om at eg ikkje trur hu kan forklara veien..

 

” Men, hu kan jo ikkje det.. Eg vett det, hu vett det men dei så ska henta suse jo rundtomkringfallera og vett ingenting..

 

Nåke innrømmelse øve sin totalt fraværande stedsans og evne te å forklara veien.. Det komme ikkje på tale, heller.. Neida.. Då e det bedre å senda folk på sighseeing rundtomkring ute på landet.. Men.. Idag traff eg på ei anna så va lika dårlig så Kånå å forklara veien, over telefonlinjå. Kor eg te slutt endte opp med å søka opp adresså på google maps.. Det e ikkje ofta eg må det, stort sett vett eg sånn ca kor eg ska.. Men denna adresså va eg usikker på, og eg blei ikkje ett sekund meir sikker, itte denna damå sin forklaring.. Det va ett samsurim av måtar å finna detta huset på tydligvis, så eg svara bare ja og joda.. Og slo det heller opp på telefonen ittepå..

Sjølsagt kunne eg gjort det med ein gang og, men man må alltid ringa for å sjekka at folk e heima.. Eg fant fram og fikk levert varene te hu, men trur ikkje eg hadde funnet fram bare på grunnlag av hennas forklaring.. Så sjølsagt va den vanskeligaste rutå å forklara..

Eg har forsåvidt fått mange artige veibeskrivelsar, opp gjennom årene.. Og spesielt itte eg begynte å kjøra meir på distriktet, enn i Haugesund sentrum.. Noen e kanonflinke å forklara, og man ende opp med å kjøra rett på huset.. Mens andre kan vær meir avanserte, humoristiske eller totalt uforståelige.. Noen tar f.eks for gitt, at man kjenne heila bygdå og vett kor de bor.. Inne i Etne ein gang så ringte eg te ein kar, så va skikkelig klar for å få levert kolliet sitt.. Og ikkje minst litt besøk te gards.. Han hadde sikkert ikkje hatt besøk på lange tider, og forklarte så detaljert at man kunne ikkje ta feil.. Det va ingen tvil om at han ville eg sko finna fram..

 

” Det endte jo opp med ett kaffibesøk, 15-20 minutts lausprat og ett par kjeks så holdt på å knekka tennå mine.. Men hjølpe meg, det va ein skikkelig koselige kar..

 

Eller inne i Nedstrand for nåken år siå, når ei snakkesalige eldre dama tok heilt av.. Og eg meina HEILT av.. ” – Joda, du svinga av veien rett itte 60 skiltet, vettu.. Så kjøre du bare te du treffe huset te han Oddvar.. Men pass på så du ikkje e borti rosebuskane hans.. Han e redd for dei, vettu.. Planta de for 30 år siå og e fortsatt lika fine kvart år.. Så fortsette du vidare forbi han Oddvar, og lika itte jordkjellaren hans tar du te høyre opp ein grusvei.. Eller du kan kjøra rett fram, og ta te høyre rett itte tunet te han Lars.. Det e gjerna litt smalare der, men mindre svingar.. Men pass deg for geitene hans, de e ikkje rektige ..

Hoppa og sprette på alt .. Åja.. De smadra panseret te Kjellaug eingang, når hu stoppa for å plukka litt blåbær vettu.. Ja.. Der med potet åkeren te han Lars..

Jojo.. Sånn kan det gå.. Men hvis du kjøre te høyre itte Oddvar, men før han Lars.. Så e det litt svingete.. Spesielt når du passere huset te hu Kjellaug.. Det ligge lika i veien.. Åja, vettu.. Hu har fått nye takrenna nesten kvart 3 år hu.. Kvar gang slaktebilen har fått ny sjåfør.. Merkelige greier og, de ringa jo aldri å spør om ka vei så best meir dei.. Fortærande greier.. Hadde de ringt så kunne eg advart de vettu.. Ja, tjera vena… Man må jo hjelpa te.. Jaja.. Når du har passert hu Kjellaug.. Så ser du låven våras, vettu.. Men du må ikkje kjøra på nersiå av låven.. Det e så bløtt der.. Ja, møkkakjellaren e nåke full vettu.. Herreminhatt..

 

– Ja dei må eg ringa ittepå, så de komme og tømme den vettu.. Jojo.. Ja det va godt du minna meg på .. Takk ska du ha ja.. Mmmm.. Joda.. Men eg ser når du komme eg då.. Eg må ta syltetøyet så står på kok her vettu.. jaja.. Ha det.. “

 

Herregud.. Eg måtte kjøra te sides, stoppa lastebilen og gå ut å trekka litt frisk luft ittepå.. Eg va totalt utmatta itte den samtalen.. Og gleda meg jo villt te eg sko inn og levera, te denna her øve “livliga” damå.. Eg så jo føre meg at det kom te å bli ein laaang levering.. Men hu va absolutt ikkje lika snakkesalige “in person” som på telefon.. Det gjekk effektivt unna, og lastå va av på ett blunk.. Hjølpe meg, hu kjørte jo traktor med losse apparat bedre enn den mest hardbarka bonde eg hadde levert hos før.. Men eg fikk nå nåken potekaker og ein kopp kaffi, te å kosa meg med på returen te byen..

Hyggelige dama, sånn generelt sett.. Jaja.. Stedsans e gjerna medfødt.. Enten så har man det i blodet, eller så e man hjelpesløs uten gps..

Eg har alltid greid meg godt uten hjelpemidler, og eg har ivertfall ikkje arva det av Far min.. Eg huska ein gang når me besøkte Onkel min i Oslo, så studerte teologi.. Og me ungane gikk te byen med Far min.. 4 – 5 timar seinare måtte far min finna ein telefon kiosk og ringa itte hjelp.. Me hadde visst gått litt feil, på veien tebake.. Og havna i stikk motsatt retning fra der me sko.. Så det va stort sett mor mi så va kartlesar, når me va på ferie.. Naf si veibok på biltur, va jo obligatorisk på den tiå.. Og hu Mor va ein kløpper på å tyda den.. Trur ikkje me kjørte mye feil når me va på ferie, i gamle dagar.. Eller i mine yngra dagar.. Forsåvidt..

 

” Men sånn uansett, trur eg stort sett det går bra.. Kånå finne fram om hu må, og får stort sett forklart te slutt, så folk finne fram .. Ingenting e umulig.. Det umuliga tar bare litt lengre tid..

 

Sånn egentlig..

Ha ein fin kveld videre, Folkens..

=D

17 mai, ei real Stinkbomba og ein Dust av ein Fatter’n..

Så har me feira 17 Mai idag med stor bravur, krydra med litt prognostisert kaos og ein Flokk i absolutt storform.. Mildt sagt.. For dagen idag, den starta med ein salutt av høgt kaliber, når Mini’en kom inn grytidlig idag morgens.. Spent som ei sjøloppa i full galopp øve veddeløpsbanen, spratt han opp og ner i midten av sengå og kauka.. – Idag e det 17 Mai, idag e det 17 Mai, Jippiii.. For all del, eg har jo forståelse for at fjotten e oppspilt øve dagens begivenheter, men å vekka oss foreldre klokkå halv 6.. Gud hjølpe meg, altså.. Det e ikkje mye medlidenhet og omtanke å få fra den guten der, ein tidlig morgen på sjølvaste 17 Mai..

Jaja, Kånå sette blikket sitt i guten og karen datt om i sengå, som ein punktert mjølsekk.. Han har allerede lært seg at nåken av Kånå sine blikk, dei ska man jaggu ha respekt for..

Så klok av skade slumra Mini’en ein liten time te, før ein ny runde med ellevill jubeldans i sengå, va et faktum.. Då va det forsåvidt på tide å stå opp alikavel, sånt sett.. Man har liksom litt å henga fingrane i med 4 småtroll i heimen, når man ska gjør seg klar te ein sånn dag.. Og tiå den går jaggu meg kjapt ifra deg, om man ikkje har litt fokus på det som må gjerast.. Så Kånå hadde meir eller mindre kledd seg sjøl og heile Flokken, før eg hadde funnet ut ka klær eg sko ha på meg.. Igjen, så kan eg vel ikkje anna enn litt motvillig vær enig med Kånå, når hu meina hu ikkje bare har fira barn, men fira barn og ein forvokst baby på 44 år..

 

” Jaja, eg knytta slipset te Eldstemann da, rett før me rusla ut av heimen og satte kursen mot byen, for å avlevera 3 barn te barnatoget.. Så heilt ubrukelig va eg nå ikkje.. Synast eg..

 

Så, som året før, parkerte me nere i byen med meir enn god nok tid, te å ta ein liten runde i byen før dei 3 som går på skolen, sko overleverast te skoletoget.. For me gjorde nåke smart ifjor, og la inn ein sikkerhetsmargin på minst 40 minutt, med tanke på overlevering.. Slik at me ikkje komme halsande i siste liten, som me gjerna e viden kjent for.. Det e fort gjort å gå på ein smell når forviklingane tar av rundt om øyrene på deg, og skjemaet man trudde man hadde kontroll på, blir skutt i filler av ei mitraljøse.. Derfor hadde me auka marginen med 15-20 minutt i år, men parkerte 20 minutt seinare enn året før..

Eg og Kånå delte et fornøyd blikk når me kikka på klokkå, og va sjeleglad me hadde lagt inn dei ekstra minuttane.. Man må alltid ta høyde for at ting aldri går lika smurt 2 ganger på rad..

Eg har ein sånn ullfrakk sak som eg slengte inn i baksetet før me kjørte, siden ein småkald trekk traff oss midt i fleisen, nere i carporten før me gikk.. Det va bedre å vær føre var, enn etter snar.. Tenkte eg for meg sjøl, og minnast tidligare års kles tabber, som strauk forbi i tankerekkå.. Eg angra ikkje på det når me gikk nerøve gatene mot sentrum, for den småkalde trekken oppe i Skåredalen, va ein bitande kald trekk nere i sentrum.. Ingenting e kjekkare enn at tidligare erfaringer, endelig komme te nytte.. Det e bare litt synd med alle smellane man gikk på, før man lærte lekså, egentlig..

 

” Skolekidsa blei avlevert te sine respektive klasser, og me stilte oss opp for å venta på barnatoget.. Me fikk knipsa nåken skrytebilder av avkommene, når de marsjerte stolt forbi..

 

Ei litå tåra lurte seg nesten fram i augakroken, når Litlajentå kom ruslande forbi med klassen sin, og vinka te oss.. Tenk, nå har me bare ein igjen, før me står aleina igjen og venta på at toget ska komma forbi.. Herreguud, kor fort den tiå fyke avgårde, altså.. Ikkje hadde me barnavogn med oss i år eingang.. Jaja, det e vel ein øvegang, som far min alltid seie.. Heilt klart.. Eg kviskra i øyra te Kånå når alle våre hadde gått forbi, om me ikkje sko lura oss ner i gågatå nå, og hanka oss et bord og nåken stolar på kafe’en.. Sånn som me hadde gjort året før.. Egentlig heilt genialt, det å lura seg ner før alle andre fikk samme ide..

Men, Kånå huska ikkje vårt lille geniale trekk fra året før, og meinte me burde stå litt te.. Kanskje gikk toget forbi ein gang te, sa hu insisterande..

Tjera vena meg.. Eg prøvde å blinka med det eina auga, og nikke hovudet den veien kafe’en ligge, men Kånå tok fortsatt ikkje hintet og kikka perplekst på meg.. Som om det meir eller mindre hadde klikka for meg.. Forsåvidt, så kan eg jo i ittetid forstå at det gjerna kunne sjåast nåke merksnodig ut, der eg stod å blinka med auga og nikka febrilsk på hovudet.. Ihvertfall når Kånå ikkje heilt tok hintet.. Men, eg ville jo ikkje røpa vårt geniale trekk, te dei andre som stod rundtomkring oss.. Det e jo forskjell på å vær toskjen og idiot, liksom.. Alikavel, så såg det gjerna meir idiotisk ut, enn toskje.. Å stå der å nikka med hovudet, å blinka med augene.. Eg ser den..

 

” Men, te slutt så gikk lyset på i topplokket te Kånå, og hu tok hintet og tråkka ut av folkehavet og satte kursen mot kafe’en, sammen med meg og Mini’en..

 

Me fikk jaggu meg det sista lediga bordet, rakk ein kopp kaffi og litt småprat før Kånå gikk for å henta skolekidsa.. Han i Midten hadde kjøpt seg ein knall gul flosshatt lignande sak før me leverte de i toget, med ein smiley trykka på i front som han ville ha på seg i toget.. Han va ikkje vanskelig å finna igjen, når klassen hans marsjerte forbi, for å sei det sånn.. Så når Kånå mista guten på vei tebake fra Rådhusplassen, og te kafe’en, gikk det forsåvidt greit å finna han igjen.. Guten lyste jo opp som ein refleksvest i nattemørket, blant resten av dei 17 Mai pynta folkene, som trava rundt nere i gågatå..

Det va ein årsak bak at eg ikkje protesterte villt, når guten absolutt ville ha den hatten, når me gikk den litle runden før avlevering.. Det e aldri så gale, at det ikkje e godt for nåke..

Kidsa hadde fått nåken kroner av besteforeldre, tanter og onkler, som nå brant som brennande lava i lommene på de.. Og som eg skreiv igår at dei 2 eldste meir eller mindre klara seg sjøl, så angra eg litt på det idag.. For Han i Midten hadde vært i ei av dei her Bodene som selge alt slags juggel, og hanka inn ei eller anna eska med nåke lugubre greier opp i.. Guten va påståelig som få, om at han visste ka detta va for nåke.. Og hadde nappa ut ein slags liten pose med ett eller anna, mens eg begynte å lesa bruksanvisningen på eskå.. Og før eg visste ordet av det så klemte guten på posen, og rista litt på den..

 

” Ein pose som reagerte som ein popcorn pose itte ett par minutt i mikrobølge ovnen, og este ut.. Før han kasta den inn i folkemengden som gikk forbi i gågatå, som sild i tønna..

 

Joda, det stemte det, leste eg på eskå.. Man sko klemma på posen, rista litt på den før man kasta den på bakken og trakk seg fleire meter unna.. Eg snudde eskå med dei her posane oppe i og leste overskriften på den, The Real Stink Bomb, før eg leste det som stod under.. Og her oversatt til norsk.. “Slipper ut en skikkelig stinkende lukt, hold avstand” .. Herreguuud, og Herrens trofaste Hærskare.. Blodet frøys te is, nakkahårå reiste seg på nanosekundet og eg kauka ut ” Neeeei, plukk den opp igjen.. !!!” .. Han i Midten stod bare å flirte, et reinspikka Jack Nicholson flir og rørte ikkje ein muskel..

Mini’en reagerte instinktivt og klarte akkurat å nå den, før ein svær kar hadde tråkka på denna her Stink bombå.. Og kom løpande tebake mot meg med den..

Eg peika mot ei bossbøtta og kommanderte Mini’en te å slippa bombå opp i den, guten lydde ein sjelden gang Fatter’n og gjorde som eg sa.. Men, grein litt på nasen når han slapp den oppi, og klaga seg øve at det stinka litt.. Eg kikka opp i bossbøttå, men posen va ikkje heilt penetrert, men eg såg at litt væska hadde lekket ut.. Eg sendte et strengt blikk mot Han i Midten, og han forsvant som dugg i plettfritt solskinn, inn i folkemengden igjen.. Ein folkemengde han nettopp hadde forsøkt å utsetta for ei real stinkbomba.. Fordømrande sosemikkel, tenkte eg for meg sjøl.. Og priste meg lykkelige for at Mini’en hadde redda oss fra den totale ydmykelse..

 

” Tenka deg å lest aviså imorgen, “Lokalt Bloggerbarn terroriserte 17 Mai feirende innbyggere med en real stinkbombe, halve gågaten måtte evakuerest ” ..

 

Tjera vena meg.. Eg hadde heldigvis denna eskå i neven ennå, så uten å diskutera saken meir blei den konfiskert.. Syndaren hadde uansett heilt klart forstått sakens gang, og rømt åstedet allerede.. Puuh.. Snakka deg om å redda stumpane i siste liten.. Eg blei ståande å prata litt med Svoger min ei stund, før syndaren plutselig va tebake.. Nå med ein nyinnkjøpt trykkluft beholdar, med ein tehørande tåkelur te.. Altså ein sprayboks med lyd.. Masse lyd.. Eg fikk aldri lov te å kjøpa ein sånn, nå eg va liten.. Så, gjerna med litt for mye barnslig lyst, hjalp eg Han i Midten med å setta den sammen.. Men, sa formanande at den ikkje fikk brukast her nere i gågatå, te guten..

Mens eg kobla tåkeluren te sprayboksen.. Sjølsagt, og uten at eg heilt kan forklara koffår, så måtte eg jo bare testa denna saken, før guten fikk den..

Absolutt heilt imot det eg akkurat hadde formant te guten, men fristelsen blei for stor.. Så eg trykka ner denna luren.. Og et øredøvande tut forplanta seg mellom husveggane, midt der i gågatå.. Svigermor, Kånå og 3-4 me ikkje kjente, skvatt te himmels sammen med meg sjøl.. Gudhjølpe meg.. Lyden va mye høgare enn eg hadde trudd, MYE høgare.. Svoger min klarte jo ikkje å holda latteren skjult, mens han lurte på om eg ikkje nettopp hadde gitt guten klar beskjed, om å ikkje bruka den midt her i gågatå.. Svigerfar bare rista på hovudet og Kånå sendte meg et blikk.. Det blikket som kan få sjøl den mest hardbarka forbrytar, te å bryta ut i grunnlaus gråt..

 

” Eg kikka skjelmskt i bakken, og ga tåkeluren te Han i Midten.. Ein gut som rista lika mye på hovudet som Svigerfar.. Nå va det jo ingen som hadde fått med seg stinkbombe fadesen eg hadde redda alle fra..

 

Neida.. Alle måtte jo le litt av denna barnslige Fatter’n på 44 år, som ikkje klarte å styra seg og skremte nærmast livskiten av slektå, og ett par 3 te.. Kånå redda meg heldigvis fra meir ydmykelse, og kauka ut at nå måtte me rett og slett skunta oss heim, og begynna å laga te maten.. Siden me sko ha slektå hennas på middag og kaffi..

Me sa adjø te slektå og rusla mot bilen.. Kånå gikk demonstrativt 3-4 meter foran meg sammen med Eldstemann og Litlajentå, mens eg, Mini’en og Han i Midten danna baktroppen..

– Uff, når får du sikkert kjeft når me komme te bilen, Pappa.. Lo Han i Midten.. – Ska eg fortella Mamma om stinkbombe greiene dine !?? .. Kontra eg kjapt.. Fliret forsvant fra kjeften, lika kjapt som det hadde kommet.. – Va det stinkbomba, Pappa.. Æsssj.. Ed tok jo på den.. Kauka Mini’en te, og lukta på fingrane sine.. Før Han i Midten jogga fram te troppene i fronten, og lot meg vær i fred..

 

” – Dust.. Sa Mini’en, og kikka olmt på Han i Midten der framme.. – Dust.. Sa eg og.. Te speilbilde i det sværa butikkvinduet, som reflekterte ein 44 årig forvokst baby..

Heilt klart…

=D

 

Gratulera med dagen.. Juhu..

 

Jauda.. Då e dagen her.. Gratulera så masse med dagen, Folkens.. Då e det bare å stålsetta seg for ein heseblesande dag, fylt opp med tråkking i byen med ein flokk oppspilte barn på slep.. Forsøk på å få et blinkskudd av dei håpefulle i toget, og sikkert masse kos, kaos og leiteaksjoner itte Kånå eller kidsa..

Ha ein strålande dag Folkens.. Eg har et tindrande håp om ein dag som smertefritt lar oss gli gjennom den..

Det e viktigt å ha et håp.. Ellers trur man kunne gitt opp med eingang.. Men nu e det frokost tid her i heimen, et flagg må opp utforbi og eg må vel muligens finna meg nåken 17 mai klær inne i skapet.. Forhåpentligvis klare me å gjenta suksessen fra ifjor, når me langt før skjemaet parkerte nede i byen..

Snakkes .. 😃😃😃

Snart 17 Mai igjen.. Du hendelse.. =D

17 mai 2017.. 2 fra Flokken går i tog, 2 ska vær med oss foreldre å se på toget..

Så va snart dagen her igjen.. 17 Mai, Norges nasjonaldag.. Det e vel få dagar i året kor Yr og Storm har meir trafikk inn på sidene sine, enn bloggdronningene på toppen av Blogglisten.. Men, i dagane før 17 Mai trur eg værsidene scora høgt på trafikk inn, når nærmast heile Norges befolkning går inn for å planlegga kleshabitten, på 17 Mai.. For meg så pleie det å vær enkelt.. Uansett ka eg finne på, så blir været motsatt.. Et år så strålte solå fra blå himmel, når me kjørte avgårde for å levera ungane te skoletoget.. Men, når toget kom så lava regnet ner, og ein iskald vind blåste rett gjennom dressjakka, skjorta og ein forfrøsent Fatter’n kropp, som stod og hakka tenner..

Året ittepå, så tok eg ingen sjanser og kledde meg absolutt itte værmeldingen, eg gjekk til og med ut for å sjekka forholdene, som va ein kald trekk og lett yr..

Så undertegna stilte opp nere i byen med paraply, stilongs unna dressbukså og ein tjukk frakkelignande sak, øve dressjakkå.. Sjølsagt, så stilna vinden itte ei litå stund, skyene sprakk opp og før eg visste ordet av det rant svetten i strie strømmar ner fra pannen.. Gudhjølpe meg, altså.. 23-24 grader blei det den dagen, og den stilongsen røyk av så snart eg fikk ein sjanse.. Så ifjor, då heilgarderte eg meg og tok heller med den tjukka jakkå, la ein paraply og 2 unna vognå og gikk fornøyd ned og stilte meg opp å venta på toget.. Detta året va det hverken behov for paraply, tjukk jakka eller å kasta av seg nåke..

 

” Det va rett og slett et perfekt 17 mai vær, kor det hverken va for kaldt eller for varmt.. Man kunne faktisk slappa heilt av, uten nåke frykt for at man sko gå på ein smell hverken den eine eller andre veien..

 

17 Mai.. Den dagen eg i 12 hardføre år har gått og stanga med ei barnavogn, midt i folkehavet i byen.. Fått mildt irriterte blikk av folk eg har krasja vognå i, som ikkje forstår at andre ikkje lese tankane deiras, der de nettopp tok et plutselig filskifte, midt i tidenes sildastim av folk, i byen.. Eller, irritert meg øve at nåken bare må velge den smalaste delen av gågatå, te å avholda eit slags slektstreff, siden alle møttes akkurat der.. Og velge å slå av ein god prat på den smalaste delen i Haugesund by si gågata, uten å ensa at gjengen sperra for resten av befolkningen som e i byen, for å feira dagen..

Ungane masa seg ihjel om å få både det eina og det andra, og man prøve febrilsk å gi beskjed om at det bare e nåke juggel, som sikkert blir ødelagt itte 5 minutt..

Men, man kapitulere fordi man vil jo ikkje fremstå som Haugesunds verste foreldre, midt i beste sendetid der man vasa rundt midt i sentrum av byen.. 7 minutt seinare har man ein ny skrikekonsert, når spådommen slo inn og lekå e ødelagt.. Herreguuud.. Sjølsagt nytta det ikkje å sei “ka va det me voksne sa”, for då blir det bare sjauen endå verre.. Man klara gjerna å lura seg vekk et lite øyeblikk, for å lura te seg litt aleinatid og kjøpa ein kopp kaffi.. Men, ende garantert opp inneklemt i ein laaang kø, mellom ein småkorpulent kar med godt fungerande svettekjertler og ei overparfymert eldre dama med ein mink rundt halsen..

 

” Ein mink man gjerna ikkje e heilt sikker på om e dau, der den kikka olmt på deg med glassaugene, som man føle at følge deg..

 

17 Mai.. Tjera vena meg, kor mye eg gleda meg te den dagen.. Totalt kaos øve heila linjå fra man står opp, te man endelig treffe lakenet, den kvelden.. Meir eller mindre komplett utslitt.. Fordi man kjempa seg fram i kafe’en på skolen, for å nå et ledig bord, men rakk frem 2 sekund for seint.. Et par triumferande husmor auger fra ein anna si Kånå, lysa mot deg der hu tok ein manøver man aldri sko trudd ei dama av hennas bygning kunne klara.. Før hu slengte kappen sin øve bordet, og kauka ut “opptatt” .. Sjøl om hu gjerna har mista både mann, barn og heile sulamitten, i kampen for og nå bordet, så nekta kvinnemennesket å flytta seg..

Og kikka gjerna håpefullt utøve kafe’en, for å finna sine håpefulle igjen.. Det e bare å gi opp og leita itte et anna bord, i ein kafe som aldri blir stor nok.. På sånne dagar..

Åsså har man dei episodane når man plutselig mista Kånå i folkehavet, fordi hu har sett kjentsfolk og glemme heilt ut at hu har mann og barn, og forsvinne lika sporløst som når nåken blir bortført av romvesen.. Og ein stakkars Fattern prøve å ha kontroll på om heile Flokken e i sikte.. Hmm, stakk Litlajentå av med Kånå, eller va hu igjen her..!!?? .. Hjølpes meg, vettu.. Man kan jo nærmast få angst av mindre.. Men, det har jo gått bra i alle år te nå.. Me har stort sett kommen heim med heile Flokken, om ikkje Svigers har stukket av med et medlem eller 2.. Og me foreldre har ein mindre å tenka på, ein liten time eller 2, før me treffes igjen..

 

” Men.. I år ser eg egentlig lyst på det.. 3 av Flokkens medlemmer ska gå i toget med klassen sin, så me har bare Mini’en å tenka på, når toget går..

 

For første gang på 12 år ska me heller ikkje ha med oss barnavogn, været det får bli som det blir og dei 2 eldste e så store at de meir eller mindre klara seg sjøl..

Kanskje går det rett og slett i likaste laget, imårå..

Det e ikkje godt å sei.. Undrenes tider e heilt klart ikkje over, så man får bare vent å se ka morgendagen bringer.. Men, man får bare håpa at Kidsa har ein flott dag..

For det e vel strengt tatt kjekkast for dei små, med sånne dagar, vil eg tru.. Kor penger te is, brus og pølsa i brød, e litt enklare å hanka inn fra sine skaperar..

 

Uansett.. Ha ein nydelig 17 Mai imårå, Folkens… Kos dåkke glugg ihjel..

=D

 

God Morgen, Folkens..

 

God morgen  Folkens.. Og hjølpe meg kor herligt det va å få ut et lite innlegg igjen igår, fra vår så smått hektiske hverdag.. Det har vært tungt å få nåke ut av hjernebarken i det sista, så for min egen del va det ufattelig kjekt at det løsna litt igår kveld.. Eg vett mange meina det holde med ett par innlegg i ny og ne, men eg har liksom litt større forventningar te meg sjøl.. Og har et ønske om å væra litt meir oppdatert enn bare eit par ganger i vekå..

I det sista, så har det alikavel vært tungt, det har ikkje vært eit sånt “hjernen e aleina” øyeblikk eingang..

Det har meir virka som om hjernen har vært totalt bortreist, at den rett og slett tok seg ein liten ferie, hverken meir eller mindre.. Men når kidsa va i seng igår kveld og Kånå hadde benka seg foran boksen, så slengte eg fram laptopen, tok på meg et headsett fylt med god musikk og klapra i vei på tastaturet.. Ei litå anekdota fra handleturen på hagebutikken blei ett faktum, og lettelsen øve å endelig produsert et dugande innlegg va enormt god..

 

” Fanken meg altså.. Det e jaggu meg tøft å vær “blogger” innimellom og.. Ihvertfall med ei ilter, småsint men stort sett snill Kåna i heimen + ein spinnvil flokk med ungar..

 

Men, eg syns jo det e fryktelig kjekt og, når eg har dei her gode periodane.. Og man må vel bare rekna med nåken litt tyngre i ny og ne, sånn e det bare her i livet, vil eg tru.. Det går opp og ner, sånn e det vel med det mesta.. Alikavel, så e det sinnsykt kjekt at dåkke leserar og følgere, dåkke e der når man komme seg opp på hesten igjen.. Og får litt gang på bloggen sin..

Det e eg jaggu meg super kjekt å sjå.. Eg ska vel væra så ærlig å sei at det e kjekkare når kommentarfeltet blir fylt opp av dåkke, enn når det gjerna står tomt..

Det e vel sånt med dei fleste, vil eg tru.. Som ein slags blogger e man vel litt avhengig av feedback.. Og i dei “gode” periodane så storkosa eg meg med å svara på kommentarene dåkkas.. Så, eg får prøva å holda koken litt meir oppe fremover, og setta av litt meir tid te detta prosjektet.. Rett og slett.. Tro det eller ei, så e det faktisk litt aom terapi, for ei småsleten pappasjel, å få ut litt av tankane som rulle rundt oppe i topplokket.. Inmimellom..

 

” Men, nå va kaffikoppen tom, og nåke må gjerast.. Så tusen takk, Folkens.. For at dåkke e nåken tålmodige sjeler, som alltids dukka opp igjen..

 

Det settes utrolig pris på.. Heilt klart.. 😃😃😃

 

Ein tur på Hagebutikken, med ein liten Vri…

 

Me har vært ein tur på hagebutikk idag, siden Kånå ville pynta litt på terrassen i bakgården.. Dei plantene me handla ifjor, trur eg meir eller mindre har drukna itte syndefloden forrige sumar.. Det va ikkje mange av de som hadde øvelevd vinteren ihvertfall, nåken va ifølge Kånå sånne sesongblomster.. Blomster man bare hadde ein sesong, visstnok.. Eg vett ikkje heilt om eg trur Kånå på den, eg helle meir mot at me har tatt knekken på de.. Det e ihvertfall ein mye meir plausibel årsak, enn at de har daua av naturlige årsaker.. Men, der igjen så kan man jo diskutera ka som e naturlige årsaker, når ein blomst reise te de evige jaktmarker..

Jaja, for å gjør kort prosess om den saken, så trengte me rett og slett nåken nye blomster.. Om det sko bli litt koselig der ute på bakgårdsterrassen..

Så når eg kom heim fra jobb idag så hadde Kånå planen klar, me sko på hagebutikken og handla blomster.. Men, for ein mann som gjerna aldri heilt har klart å tyda livets kompass, med tanke på å leva sammen med ei Kåna og ein Flokk med ungar.. Så meinte eg heilt klart at detta kunne vel Kånå fiksa sjøl, koffår sko ein mann med dei minst grønne fingrane i verden væra med på detta.. Eg tilbydde meg heilt frivillig å heller ta kvelden med kidsa, mens hu tok seg ein kosetur på hagebutikken.. Heilt klart ein dristig manøver, men Flokken sprang jo ute i finværet heilt te det va leggetid.. Så eg såg forsåvidt litt kvalitetstid for meg sjøl på terrassen, foran meg..

 

” Men, Mini’en overhørte Kånå når hu fortalte om planen sin, så då ville jo han og vær med på hagebutikken.. Han sprang sjølsagt lukst å bisla te Litlajentå, og jaggu meg så ville jo hu og vær med.. Jadda..

 

Forsåvidt, så va det ikkje heilt sant at me stakk avgårde med ein gang eg kom heim, for eg va på elevsamtale på skulen med Eldstemann, rett itte jobb.. Ein samtale som egentlig gikk som forventa, det e liksom ikkje så mye styr med den guten.. Men, eg benytta samtalen te å advara læraren hans at hu gjerna fikk ein større utfordring neste år, når hu ska øveta klassen te Han i Midten.. For all del, han får de beste skussmål av læreren sin han og, men hu måtte jo innrømma at det gjerna bodde ein liten bohem i guten.. Jaja, det blir spennande å sjå kossen det går, e det nåken som kan få styr på Han i Midten, så må det vær læraren te Eldstemann, for hu har vært et unikum..

Å snu ein gut som hata matematikk, te ein som sitte på fridagen sin og jobba med Kikora og mattemaraton, det e jaggu meg godt gjort..

Svigerfar va og innom og fikk seg litt kaffi og ei pølsa i brød og to.. Han hadde vært på ein elektrobutikk å henta nettbrettet te Svigermor, som ikkje hadde svart heilt te forventningane.. Svigerfar hadde nett det samma nettbrettet, men ein eldre versjon.. Men alikavel va Svigerfar sitt nettbrett dobbelt så kjapt, som Svigermor sitt nesten flunka nytt.. Tjera vena meg.. Det hadde ikkje akkurat gått fint føre seg, når han hadde levert det inn.. Men, eg ska ikkje rippa opp i den saken.. Svigerfar sa at det visstnok sko vær i orden nå, men eg tilbydde meg å kikka kjapt øve det.. Og jaggu meg, så va nettbrettet fortsatt lika tregt som når han hadde levert det inn.. Typiskt vettu..

 

” Eg vett ikkje heilt ka eg gjorde, men litt sletting av ting som brukte mye minne, stoppa nåken program fra å jobba i bakgrunnen og kjørte ein liten opprenskning på filer.. Så funka brettet sånn som det sko.. Meir flaks enn dyktighet, trur eg..

 

Men, Svigerfar slapp ihvertfall å få ein øvehaling av Svigermor når han kom heim, fordi nettbrettet hennas fortsatt va lika treigt.. Eg vett alt om akkurat den saken.. Det å få skyldå for nåke man absolutt ikkje har nåke med å gjera, anna enn å gjerna kjøpa det inn.. Sånn som Svigerfar hadde gjort.. – Skyld det på at all kabalspillingen har gjort uopprettelige skader på prosessoren.. Sa eg te Svigerfar når han gikk, og blinka med auga te han.. – Hehe.. Ja, det ska eg jaggu meg gjera.. Humra Svigerfar.. Mens ei bølga av latter, gikk gjennom kroppen hans.. Stakkar Svigermor, hu tør vel ikkje åpna kabalprogrammet dei neste månadene, vil eg tru..

Jaja, man har det ikkje meir morosamt, enn man laga te sjøl.. Heilt klart.. Det går seg nok te..

Så.. Når Svigerfar takka for seg og rusla ut dørene, kom denna turen te hagebutikken på banen, fra Kånå.. Og itte at Kidsa hadde sveket meg å ville vær med, så hadde eg ikkje nåke motargument, sånn på ståande fot.. Hadde eg fått et par minutt på meg, så sko eg nok heilt klart funnet på et eller anna.. Men, Kånå va kjapp i avtrekket, trødde dei små i bilen og hysja meg ut dørå, som om eg va ei uvelkommen hybelkanin.. Så me durte avgårde te hagebutikken, parkerte bilen utenfor og rusla inn.. Og itte ei litå stund så gjekk det vel litt opp for meg, koffår Kånå absolutt ville ha meg med..

 

” For eg trur Kånå lide av ein kraftig akutt og kronisk beslutningsvegring, når det komme te å velga ut blomster og potter.. Tjera vena meg, altså..

 

Enten så va de for dyre, nåken va for kjedelige mens andre gjerna ikkje heilt va hennas stil.. Eg holdt nærmast på å gå i fistel itte bare et lite kvarter der inne i butikken, mens Kånå for å virra rundt blomster, potter og små trær, og sikkert leita itte “sin stil”.. Men.. Eg trur ikkje Kånå hadde den fjernaste anelse, om ka som va hennas stil.. Hverken meir eller mindre.. Så der gjekk eg inne på denna hagebutikken, med ei Kåna i full beslutningsvegrings modus og kikka på ein million blomster, og holdt på å nærmast få åndenød.. Fri og bevare meg vel.. Den gangen når eg jogga rundt aleina på Obs’en, med ei handlelista fra Kånå skreven hytt og pine, på pur dækelskap..

Og nærmast gikk meg vill i jungelen av matvarer, shampoo og truseinnlegg.. Ja den va som barnamat i forhold te detta opptrinnet her..

Det va ingenting anna å gjera enn å gripa inn i sakens kjerne, og rett og slett overkjøra Kånå, sånn at me fikk gjort det me sko, før midnatt.. Som sagt, så gjort.. Eg fant nåken fine potter te ein ok pris, og sa te Kånå at deia forsåvidt va fine.. Men, la te at eg sikkert tok feil, så flotte potter kunne jo umulig væra “hennas stil”.. Kånå stoppa opp med det hu holdt på med, som hu heilt sikkert ikkje visste ka va.. Og kikka på meg med et merksnodig andletet.. Hu granska meg som om hu hadde superkrefter, som kunne lesa tankane mine.. Før hu sluntra mot pottene og kikka på de, og sa nåke motvillig at joda, de va jo ikkje så galne dei..

 

” Eg fortsatte min lille slue plan, og sa videre at neeeei, eg trur ikkje dei passe heilt inn der i bakgården.. De ser jo altfor luksuriøse ut te å væra hennas stil..

 

3 minutt seinare, så hadde me 3 sånne potter i nåkenlunde samme stil, liggande oppe i handlekorgå.. Det e det galnaste vettu.. Eg fortsatte på samme måten med blomstene, med litt vekslande argumenter både for og imot “hennas stil”.. Og det tok ikkje langa tiå før me hadde korgå full, og ei beslutningsvegrande Kånemor rusla fornøyd mot kassen.. Eg kikka ner på Litlajentå, som kikka tebake opp på meg med et granskande blikk.. – Du e ikkje så dumme som eg trudde du Pappa.. Sa hu, mens et småskummelt lite flir bredte seg om kjeften på Litlajenta.. Mini’en kjørte villmann i ein liten tråbil som va forma som ein brannbil, og kauka ut.. – Pappa e ikkje dumme han, Tijil, så det så.. Pappa e kjempesmart han, altså..!! .. 

– Herrguud.. Det va jo det eg meinte, din dust.. Svara Litlajentå oppgitt.. – Du e dust.. Kontra Mini’en.. Før Litlajentå la saken på is.. Hu vett som regel når slaget e vunnet, den jentå der..

Me kom te kassen og sko te å betala, når Kånå traff Tantå si som hu ikkje hadde truffet på ei stund.. Så mens dei stod å jabba, gikk eg å kikka litt på blomster.. Og fant ei hengeplanta eg rett og slett syns va kanonkul, og ein ide forplanta seg i hovudet.. Så eg slengte den oppi korgå, sammen med nåke den kunne plantast oppi.. Ka i all verden som gikk av meg, det ana ikkje eg.. Men, eg hadde vel vært for lenge inne i denna jungelen av planter og lignande, og fikk rett og slett et lite inspirerande øyeblikk.. For eg hadde jo ein plan med denna hengeplanten.. Te slutt, itte å ha avslutta samtalen med tantå si ca 25 ganger, så kom endelig Kånå og va klar for å sjekka ut..

 

” Juhu.. Endelig ferdig.. Så me tusla ut av butikken, pakka det me hadde handla inn i bilen og suste heimover.. Før Kånå satte igang og planta te den store gullmedaljen..

 

Og heilt ærlig.. Så kan eg ikkje anna enn sei at “stilen te Kånå”, den va jaggu meg ikkje så galen den altså.. Men, den hengeplantesaken min, den va hu ikkje heilt moden for ennå..

Men, men.. Den vil sikkert voksa på hu med tiå, vil eg tru.. Eg syns den va dritkul…

Ka meina dåkke, Folkens.. Sjekk bildene nedenfor.. =D .. Goe kvelden, te dåkke alle..

 

Denna pottå som plutselig blei “Kånå sin stil” … ;-D

 

Den trådkorg pottå hadde me fra før, men den steingreiå inne i nisjen e ny.. =D

 

 

Hengeplantå mi.. Hoya Linearis.. Eller nåke sånt.. Åsså blei det ikkje kult å gjør det sånn?? =D =D

Eurovision 2018, ein Rødspetta Polkagris og ett slag for Likestilling.. På ein måte..

 

Det va finale i Melodi Grand Prix igår eller Eurovision Song Contest som det hette nå, så eg og Kånå kosa oss med nåke godt i glasset og denne melodi festivalen, på tv’en.. Dei 2 eldste va opptatt med andre ting og dei små va sendt i loppekasså, så me hadde endelig stuå for oss sjøl litt.. Jaja, Eldstemann va nere og knabba te seg litt meir snop, og et par glass brus, innimellom.. Og Han i Midten kom ner itte han hadde sett Jurassic World, ein sånn dinosaur film.. Den hadde visst hatt alt den filmen, ifølge guten, for han såg rimelig oppspilt ut der han satt og fortalte om filmen te oss, før han la seg..

Detta må heilt klart ha foregått når Østerrike fremførte sitt bidrag igår kveld, for eg huska virkelig ikkje deiras sang igjen eg, og me forstod meir eller mindre svært lite, både eg og Kånå..

Når den va med i toppen under den første utdelingen, av dommerpoeng fra alle landene.. At Sverige lå så høgt oppe, det fatta me heller ikkje.. Men, det ordna seg kjapt når publikumstemmene kom inn, og Sverige va av dei første som fikk poeng, og dermed va ute av dansen.. Eg hadde ikkje så store forventningar te våras eget bidrag, då eg trur Rybak har hatt sin storhetstid.. Sangen e heilt grei den, men det va fryktelig mange andre som va mye bedre.. Forsåvidt, så va det mange som va mye verre og.. Heilt klart..

 

” Israel f.eks, som gikk av med seieren te slutt.. Gudhjølpe meg altså, Eg har nesten ikkje ord, det va ihvertfall ikkje heilt i min gata, men men.. Man blir vel aldri klok på denna her konkurransen, sånn e det bare..

 

Eg holdt ein knapp på Tyskland eller Nederland, som eg syns va nåke av det bedre som va med i år.. Men, ingen av dei klarte å nå heilt opp.. Ed Sheeran kloningen fra Tyskland hadde ihvertfall ein flott sang, med god melodi og strålande gjennomføring.. Mens Nederland sitt bidrag va skikkelig party rock, med ein god dose country i seg, eller omvendt.. Litt Kid Rock aktig.. Men, det har vel vært ein slags uskreven regel i denna konkurransen, at gode melodier sungen med innlevelse og sjarm..

Dei blir stort sett trumfa av et eller anna som skille seg ut fra alt anna på eit spektakulært vis, enten med forrykande sceneshow, sjokkerande utseende eller uberspesiell sang.. Eller som i år, alt det forannevnte, på ein gang..

Men, for all del.. Smaken e som baken, stort sett delt på midten.. Og det va vel et fint budskap i sangen te hu her Netta, fra Israel.. Sjøl om den høyrtes nåke merkelige ut.. Men, der igjen.. Det e gjerna bare eg som begynne å dra på årå, og ikkje lika sånn disco greier.. Men dog, Kånå som sjølsagt e den ubestridte DiscoQueen in da house, likte heller ikkje Israel sitt bidrag.. Så, for ein gangs skyld va me ihvertfall enige om ein ting, her i heimen.. Det e aldri så gale, at det ikkje godt for nåke, vil eg tru..

 

” Eg kan vel ikkje anna enn sei meg enige med Pondus sin lille kommentar te Israel.. – Ett eller annet har skjedd med Björk siden sist vi så henne..

 

Men, sånn ellers.. Så stod me faktisk ikkje opp før klokkå 10:00 igår morgens, nåke som eg trur må vær ny rekord her i heimen, siden Mini’en blei levert ett par månader før tiden, av ein utålmodig stork.. Derfor, tok gjerna eg og Kånå litt av igår mens me kosa oss med Eurovision finalen.. Med et sterkt håp om gjentakelse av forrige morgen.. Men, som endte i ein liten men kjapp maktkamp, når Mini’en dukka opp klokkå 06:00, idag morgens.. Tjera vena meg.. Med litt Nrk Super på Kånå sin mobil, fikk me kjøpt oss litt øve ein halvtime te, før dragkampen om kim som sko stå opp, begynte..

Ein kamp som sjelden blir nåke langdryg affære, men eg har lært meg at man aldri ska gi opp uten kamp, sjøl om overmaktå e for stor..

Eg hadde til og med Mini’en med på laget i starten, men den svikaren skjønte fort kor han burde legga sympatien, og la inn all energi på å få meg ut av sengå.. Og med ett godt plassert spark fra Kånå, sammen med Mini’en som meir eller mindre lå i full spenn, med ryggen mot Kånå og beinå godt planta i ryggen min.. Føyk eg ut av sengå med et smell, akkompagnert av Mini’en sitt triumferande seiershyl, og et fornøyd grynt fra Kånå som la seg godt te rette, itte endt oppdrag.. Det va bare te å luska seg opp trappene med ein oppstemt Mini på slep, laga seg ein kopp kaffi og setta på litt barne-tv..

 

” Ein gang i nærmaste fremtid, då ska eg jaggu meg vinna den “stå opp-kampen” igjen, for det ufattelig lenge siden sist nå.. Heilt klart.. Kosta ka det kosta vil..

 

Forresten, så burde eg gjerna smørt meg litt bedre med solkrem igår, itte ein nydelige formiddag på terrassen på baksiå.. Kor me kosa oss i solå og nøyt livet i et fantastisk vær.. Faktisk, så hadde det sikkert hjulpet på å bare smørt seg ein gang, istedet for ingen.. Men ittepåklokskapen, den får man sjelden diplom for.. Eg vurderte å gå opp å henta Aloe-Vera after sun sprayen, som lå i kjøleskapet før eg la meg, når eg stod å betrakta ein rødspettete polkagris i speilet.. Kånå gikk forbi i det samma øyeblikket og kikka inn på badet, fikk knekken i knærnå før hu halta seg ut på soverommet med ein hale av latterhikst itte seg..

– Typisk mannfolk, meinte eg å høyra innimellom latteranfallene.. Så eg pussa oppgitt tennå, glemte ut heile after-sun sprayen og gikk å la meg, med ryggen demonstrativt mot Kånå..

– Det blir ikkje nåke ild i torvå på deg, når du oppføre deg sånn, altså.. Sa eg mildt irritert te Kånå.. Herreguuud.. Hadde hu ikkje hatt latterkrampe før, så tok det ihvertfall heilt av nå.. Heila sengå rista som besatt, av ei Kåna som va kommen sånn på latterkjøret, at eg ei stund va redd eg måtte ringa profesjonell hjelp.. Det e lenge siden et jordskjelv av den størrelsen har regjert i loppekasså, mildt sagt av alle andre grunnar enn man gjerna sko ønskt.. Snakka deg om kvinnfolk altså.. E det så morosamt at ein staut kar forsøke å bruka litt utradisjonelle presssmidler, for å liksom statuera et eksempel om at nåke ikkje e greit.. !!??

 

” Pføøyy.. Ikkje kom te meg å rop om likestilling altså, når man som mann blir latterliggjort på denna måten.. Gudhjølpe meg og Herrens trofaste Hærskare..

 

Med det bombenedslaget, trur eg at eg takka for meg for nå, Folkens.. Ha ein strålande søndag, i finværet.. =D

P.s … Husk solkrem..