Et Kinobesøk for Minnebokå …

 

Eg va å leverte på daglivarebutikken på Frakkagjerd idag, den som har vært der i alle år, og ikkje den nye.. Lundal’en som mor mi alltid sa.. Den hette nåke anna idag, men det kan eg ikkje skriva, for då må eg vel merka innlegget som reklame.. Det e ihvertfall aldri godt å vita i disse tider.. Men, eg hadde nå dratt inn pallen med varer, og kom i prat med han Petter som e sjef der.. Og av ein eller anna grunn så kom me inn på kino, og ka man f.eks kan finna på å gjør der, i denna praten.. Foruten om å følga med på filmen, sjølsagt..

For eg kan ikkje huska sist eg og Kånå va på Kino sammen, uten Flokken eller nåke lignande på slep..

Eller, forsåvidt så stemme jo ikkje, for det e jo nettopp det eg ska skriva om her.. Sist gang eg å Kånå va på kino sammen, for å bedriva litt kvalitetstid som kjærestepar.. For når eg stod der å prata med han Petter, så kom eg i hug denna gangen.. Sist gang eg å Kånå va aleina på kino.. Faktisk, så blei eg litt skremt når eg sjekka når det va, for det e rett og slett 10 års jubileum i år.. Tjera vena meg.. Tenka dåkke te det, at det e 10 år siden me gjekk på kino sammen.. Det føltes ikkje så lenge siå, når det dundra fram i fra langtidsminnet, tidligare idag..

 

” Me va og såg den nye filmen te Jim Carrey, den gangen.. Den der Yes Man.. Ein slags “romantisk” komedie med ein liten tvist, spekka med Jim Carrey fakter.. Mildt sagt..

 

Eg huska eg egentlig ville se den der Max Manus, men då hadde sikkert Kånå begynt å snorka itte 5 minutt, så eg valgte Jim Carrey.. E det nåken som kan holda liv i Kånå under ein film, så e den den karen der.. Og forresten, så tenkte eg vel at det va meir gunstig med ein romantisk komedie, foran et blytungt norsk drama fra krigens dager, for Kånå sin del.. Det e jo viktig å tenka på sin bedre halvdel og ikkje bare seg sjøl, når man ska ut på ei hyggestund sammen, som kjærestepar..

Eg ska jaggu meg ikkje ha det på meg at eg ikkje tenke gjennom ting, når man først ska ha ein koselig kjørestepar stund sammen.. Ånei, du..

Eg lura meg på om det ikkje gikk nåke skrekkfilm lignande greier den kvelden og.. Som eg forsåvidt vurderte ei litå stund, fordi eg hadde lest at skrekkfilm faktisk kunne vær fremmande for parforholdet.. Siden partneren gjerna ville søka kroppskontakt når man blei skremt, og vipps så va man i posisjon te litt kos, f.eks.. Ikkje minst så ville man frigjør nåken kjemikalier i hjernen, som utløste ubegrunna lidenskap.. Men, så kom eg på at detta hadde eg jo prøvd, uten å komma i nærheten av dei samme resultatene som ovanføre.. Heller tvert imot..

 

” Kånå endte opp med å sovna 10 minutt inn i skrekkfilmen, nåke kroppskontakt va lika langt unna som Liverpool har vært Premier League tittelen dei siste 20 årene..  Og eg satt meir eller mindre for meg sjøl i sofaen, og blei skremt livskiten ut av..

 

Nei, det måtte bli den romantisk komedien med Jim Carrey, sko det vær muligheter for ein “helaften”, rett og slett.. Eg hadde ordna med barnavakt og bestilt billettar på nettet, nåke som eg forsåvidt ikkje hadde gjort før, men sjølsagt fiksa uten problem.. Billettane blei skreven ut på printeren heima, 2 forholdsvis yre småbarnsforeldre satte seg i bilen og suste mot kinoen inne i byen.. Eg hadde valgt setene heilt bakerst i kinosalen for sikkerhets skyld, så me kanskje kunne visa kvarandre litt godslig kjærlighet, på ein måte.. Eller gjerna klina litt, sagt på godt gammalsk vestlandsk..

Då e det gjerna greit å sitta på bakerste rad, liksom.. Det va jo det man gjorde i ungdommen, når man va nyforelska.. Satt på bakerste rad og klinte seg gjennom ein heil film..

Og ikkje huska det spøtt av ka filmen handla om dagen derpå, når kompisane lurte på kossen filmen va.. Heilt typisk vettu, men ganske så normalt, vil eg tru.. Jaja.. Eg trur me handla oss litt snop i kiosken, sikkert kvar vår brus og garantert litt popcorn.. E man på kino så e popcorn bare et must, enkelt og greit.. Før me rusla opp trappene og gleda oss te litt “filmkos” på bakerste rad.. Eg hadde egentlig stussa litt øve akkurat det, når eg bestilte billettar og seter, koffår ingen andre hadde tenkt det samma som meg.. Siden heile bakerste rad hadde vært ledig..

 

” Men.. Eg forstod jo kjapt koffår det, når me trødde inn i salen og sko te å finna setene våras.. Nåke eg forsåvidt burde skjønt, om eg bare hadde kikka litt nærmare på billettane..

 

For eg hadde ikkje bestilt billettar på bakerste rad eg vettu, ikkje i nærleiken eingang.. Faktisk, så sko me sitta så langt i fra bakerste rad som overhodet mulig.. For eg hadde kjøpt seter på første rad eg.. Herreguud..

Heile planen min gikk rett i dass, nåke klining blei det ikkje.. Ikkje så mye som et nuss, eingang..

” Og nåke følelse av ubegrunna lidenskap, det har eg aldri vært lengre unna..

Det me derimot nærmast sleit med både eg og Kånå, i fleire dagar ittepå.. Det va ein kraftig whiplash følelse i nakken, itte at hovudene våras hadde gått frem og tebake å opp og ner, gjennom heile filmen, for å få med oss ka som skjedde, på lerretet..

 

Så.. Om man plutselig sko komma på, at man vil ein tur på kino med sin bedre halvdel.. Dobbeltsjekk for all del setevalget ditt, før du trykka bestill og betale herligheten..

Så du ikkje går på samme smellen som me gjorde.. Eller meg då, for å vær politisk korrekt..

Om det e derfor me ikkje har gått på kino i etterkant, det ska eg ikkje sei sikkert.. Men, kvar gang me har gått på kino med Flokken, så har Kånå ihvertfall minna meg på denna hendelsen, kvar einaste gang..

Så me ikkje sko havna i samma ulykkå, igjen..

 

=D

 

Tomahawk Frisøren, ein bytur og ellers ei Flott helg..

 

For ein gangs skyld, så kan eg, Kånå og Flokken skryta på oss at me har hatt ei aldeles nydelig helg.. Sjøl om den gjerna ikkje e heilt over ennå, og på tross av at eg havna i Bodå igår.. Fordi eg tok litt ureglementert “avspasering”, og stakk øve te naboen for å sjå Liverpool kampen, midt i leggetiå igår kveld.. Men, om man ser bort i fra akkurat det, så har det forsåvidt vært ei trivelig helg..  Jaja, når eg tenke meg om, så gjekk eg på ein liten smell hos frisøren, sjøl om Kånå syns eg blei fin..

For eg tenkte det va på tide å stussa litt av hårmanken, som på tross av min “høge” alder, vokse lika fort som ugras i ett blomsterbed..

Og siden eg ikkje hadde bestilt time hos nåken, fant Kånå ut at eg kunne jo bare stikka innom te den der sjappå i Strandgatå, som har sånn Drop in profil.. Nett som i syden, kor man bare sette seg ner, og vente te det e sin tur.. Egentlig heilt genialt, utfordringen e bare å havna i  rett stol, på ein måte.. Eg har gjort det ein gang før, og dumpa definitivt ner i feil stol.. For hu damå som klippa meg trur eg ikkje hadde all verden med erfaring, sånn frisørmessig..

 

” Så eg endte jo opp som ei skamklipt bikkja, uten nåke særlig mål og meining i frisyren.. For å vær heilt ærlig, så såg det rett og slett ikkje ut.. Men, ka kan man liksom forventa, når man nesten betale sydenpris, på hårklippen..

 

Men igår, når eg satte meg i sofaen og venta på min tur, så va det kun mannfolk som klippa.. Og dei fleste som gikk ut itte endt klipp, såg rett og slett ikkje så galne ut på håret.. Så eg beroliga meg sjøl om detta nok kom te å gå bra, uansett så e det jo bare hår det e snakk om, det vokse jo ut igjen, tross alt.. Eg hadde ett lite håp om å havna i stolen te sjefen sjøl, for han e nok den som heilt klart har best kontroll, på det han holde på med.. Eller han i midten, han virka ikkje heilt ute å kjøra han heller..

Han ute på vingen, heilt te høyre, han va ett meir ubeskrevet blad i denna sammenhengen.. Han hadde eg ikkje sett der før..

Me har jo klippa kidsa der tidligare, te stort hell.. For dei har jo vært storfornøyd med frisyren de har fått.. Men, eg jo på ein måte ikkje nåke ungdom lenger, så sånn fotballproff frisyre e gjerna ikkje heilt passande for meg, meina eg nå sjøl.. Og det såg lenge ut som eg fikk det sånn som eg ville, at når det blei min tur så havna eg i stolen te sjefen sjøl.. Men, sjølsagt når han skyssa ut kunden fra stolen sin, med ein flott frisyre som stod både te alder og type menneske.. Ja, då tok sjefen sjøl seg ein liten siesta, den fjotten..

 

” Eg kikka nåke småforvirra øve på han i midten og øyna ett lite håp, om at det va der eg havna, istedet.. For det såg ut som om han og gjorde sista kronå på verket..

 

Men neide, han i midten satte igang med å trimma skjegget, på kunden i stolen sin.. Mens han ute på vingen slengte kappen av sin kunde, og sendte han på dør.. Kunne eg skimta ett lite misfornøyd blikk, der kunden hasta ut dørene, mens han tok seg forsiktig te skalpen..!? .. Eg vett ikkje.. Istedet forsøkte eg å gjør meg usynlig der i sofaen, sånn at han som kom inn itte meg, heller tok min plass i køen.. Men, han gjemte seg bak mobilen sin, og tenkte visst heilt klart det samma som meg.. Forbanna greier, altså..

Spirrevippen ute på vingen kauka ut at det ve klart, og kikka rett på meg der eg satt i sofaen.. Eg kikka te begge sider for meg, og på han som kom inn itte meg..

Som bare nikka mot stolen ute på vingen, når eg sendte han ett litt småfortvila blikk.. Flirte han ikkje litt rått, når eg reiste meg nåke motvillig og gjekk ut på vingen te høyre, va ikkje det et lite Jack Nicholson flir..!?.. Gudhjølpe meg.. Jaja, det fikk bare stå te, tenkte eg for meg sjøl.. Og ga klar beskjed om at eg kun sko klippast kort rundt øyrene og bak i nakken, men beholda litt lengde på toppen.. Kor vanskelig kan det vær å få te det, sa eg te meg sjøl..

 

” Men, kunne sjå eit lite anfall av panikk, i mine egne auger der i speilet.. Mens, frisør spirrevippen fyrte igang ein klippe maskin..

 

Altså, det e ikkje det at eg e hårsår, eller nåke lignande.. Men, eg e ganske sikker på at den elektriske plenklipparen me hadde, ute i huset på landet.. Ja den va meir skånsom med plenen vår, enn det han ute på vingen va med mitt hår.. Der han i ein helsikkens fart skaut maskinen nerante og opp opp, så hårtustene føyk ut i rommet.. Tjera vena meg.. På null komma niks, hadde eg endt opp som ein fullblods Premier League spiss, med 2mm hår på sidene.. Og ein slags Tomahawk frisyre på toppen..

Far min, fikk kjeft av mor mi eingang, når han hadde klippa seg her, fordi han sikkert kom heim med nåke lignande..

Og, på ein slags merkelig måte, kunne eg liksom forstå mor mi litt.. Der eg satt å bivåna denna stripå midt på skallen, som va det einaste området på hovudet, som hadde hår igjen.. Eg holdt på å få hjerteinfarkt, der eg satt i stolen.. Og der kom jaggu meg Kånå inn dørå, med Flokken på slep.. Og hu gjekk jo rett inn i den velkjente knekken i knærnå, før ein latterkrampe blei kvelt i starten.. Men, eg såg hu sleit kraftigt der hu satt i sofaen, og prøvde å kikka ein anna vei..

 

” Flokken hadde heldigvis ikkje oppdaga meg ennå, men når Mini’en såg meg, så utbrøyt han.. – Oi, så kuuuuult, Pappa.. !! 

 

Herreguuud.. Eg håpa virkelig at spirrevippen sko laga ein litt anna frisyre, og eg trur virkelig at han forsøkte og.. Der han febrilsk spant rundt med fingrane oppe i skalpen, med ett stadig voksande lag av hårvoks.. Men, det einaste som endte opp med å sjå nåkelunde bra ut, det va jo denna her forbaska Tomahawk look’en.. Så han ga opp, og sendte meg på dør.. Te Kånå sin stor glede, og min fortvilelse.. Sko eg liksom går rundt i Haraldsgatå, som ett “blekansikt” med indianer frisyre, på ein lørdagsformiddag og nå.. !?

– Jaja, ka syns du da.. ?? .. Spurte eg Kånå, når me kom utenfor.. Ei Kånå som uten nåke særlig hell, forsøkte å holda latteren inne, mens hu svara at det såg jo fint ut det..

– Skikkelig tøft, ja… La hu te, før hu sprakk ut ein latterkrampe av sjeldent kaliber.. Mens Flokken beundra den beintøffe nye frisyren min, Han i  Midten ville til og med inn å klippa seg.. Han som me ikkje har fått te frisør på mangfoldige månader.. Så, nåke godt kom det jo ut av denna famøse hårklippen, fordi eg ikkje fikk meg te å sei eg ville venta på sjefen sjøl.. Så han kunne klippa meg.. Jaja, det e som eg sa tidligare, det e jo bare hår.. Det vokse jo ut igjen..

 

” Eg fikk forsåvidt jekka ner det versta, i ett butikkvindå.. Sånn at eg kunne visa meg i byen, denna lørdagen..

 

Men, sånn generelt.. Og sett bort i fra denna frisør episoden, så har helgå rett og slett vært alle tiders den.. Hverken meir eller mindre..

 

Ugh Ugh..

 

“Boden” har fått seg ein Liten “Facelift”

Heisann Folkens..

Nå har det jaggu meg vært nåken dagar uten innlegg, og det har sin enkle forklaring med at eg har jobba litt med designet te bloggen.. Og siden eg ikkje har all verdens tid te å setta meg ner for å skriva, så har den tiden eg har tilgjengelig, blitt brukt på ein liten oppussing av lesaropplevelsen te dåkke leserar.. Det har egentlig stått på stedet hvil i lange tider nå, detta designet eg har hatt.. Men, det har vært nåken ting eg virkelig har hatt lyst te å ordna, men bare ikkje har hatt tid te..

Det e absolutt ingen radikale endringar som har blitt gjort, men meir småting som eg har tenkt på lenge..

Og itte litt lett korrespondering med kontakten min i Adlink, han Thomas.. Som kom med enkle og konsise meiningar te ka som kunne gjerast bedre, så e eg meir eller mindre i boks nå.. Det einaste som mangla nå, det e å få på plass ein header på toppen av bloggen, rett og slett.. Det e jo ein kjensgjerning at akkurat som meg, så e dei fleste bloggleserar på mobilplattformen, når de gjerna lese bloggerane som de følge.. Så det e der man gjerna vil merka mest forskjell, med eit mye meir “smooth” og reint design..

 

” Men, det e nåken element som gjerna komme best fram, om man lese bloggen på ein laptop..

 

For, om man trykke på dei 3 strekane ved siden av logonavnet på mobil, så komme det opp ein meny som linke te sosiale medier.. Men, der e det og link til ei Om oss sida, Medier og Kontakt.. Og, for å gjerna få best lesar opplevelse av akkurat dei sidene, vil eg anbefala å bruka vanlig datamaskin, eller nettbrett.. Skjønt, det e ingen problem å lesa dei sidene på mobil heller, for all del.. Man e nødt te å ta hensyn te den plattformen som blir mest brukt, te å lesa denna bloggen vår..

Og det e uten tvil og heilt logisk mobiltelefon, men det e kjekt å kunna bruka nåken muligheter man har, i designprogrammet.. Te å laga noen sider som blir flotte på større skjermer og..

Det e egentlig svært lite som e “nytt” i denna oppussingen, men mye som ser mye bedre ut.. Sjølve innleggene har fått ny visning av bilder, og litt meir tekst under hovedbildet, som fortelle litt om ka innlegget gjerna handle om.. Videre nedover har det blitt litt “reinare” oppsett av både populære innlegg, kategorier og arkiv.. Med nedtrekksmenyer te dei 2 sistnevnte.. Heilt nederst har og “footer’en”, fått ein liten facelift med litt diverse info og diverse..

 

” For all del, det kan godt vær det blir bitte litt små endringar her og der, men nå synast eg det ser veldig fint ut..

 

Spesielt når man trykke seg inn på innleggene, så vil man få ein meir “billedskjønn” opplevelse, når man lese.. Med nye fonter på uthevede avsnitt, finere overskrifter og enkle muligheter om man vil dele innlegg videre, eller lika bloggen på Facebook.. Ja, akkurat med tanke på det med å lika bloggen på Facebook, så har gjerna mange fått invitasjon te å lika bloggen.. Og for dei som gjerna ønske å følga bloggen videre, hadde eg satt pris på om dåkke kanskje hadde takka ja, te invitasjonen.. Det e faktisk ufattelig mangen av dåkke der ute, som trykka liker og dele på innlegg, men som fortsatt bare e invitert.. Men, for all del, det e ingen tvang.. =D

Eg fikk forresten plutselig ett problem her tidligare i helgå, for mens eg holdt på å styra på med denna faceliften, endte plutselig heile bloggen litt forskjøvet te venstre, på mobilplattformen.. Og eg hadde ikkje peiling på ka eg hadde trykka på..

Eller, for å vær heilt ærlig.. Så huska eg heilt sikkert ikkje.. Det e ein av utfordringane når man e godt voksen, og styra med bloggdesign..  Man huska ikkje alltid heilt ka man gjør, og får jo då ein “liten” utfordring i det med å fiksa opp i det, igjen.. Eg fant ihvertfall ikkje ut ka som gjorde at bloggen hang meir øve te venstre, enn te høyre.. Og ga egentlig opp i å få ordna opp i det problemet.. Så, plutselig i går kveld når eg egentlig holdt på med nåke heilt anna, og sko inn på mobilen for å sjekka kossen det blei, det eg holdt på med.. Ja, då hadde plutselig bloggen plassert seg sånn som den sko, og va midtstilt på mobil’en..

 

” Og eg hadde ikkje den fjernaste fanaring, øve ka eg hadde gjort for å få det te å bli sånn.. Merksnodige greier, egentlig.. Men, fint blei det, rett og slett..

 

Det e ufattelig mye man må ta hensyn te, når man styre med bloggdesign.. Man må ha ett design som gir dåkke leserar, den beste opplevelsen.. Men og passa på at det ikkje blir for mye dill dall, sånn at siden bruke lang tid, på å laste seg inn.. Det ska væra enkelt, men og gjerna litt unikt.. Det ska se flott ut, men heller ikkje vær for prangande.. Hjølpe meg, man kan jo bli gal av mindre vett dåkke.. Eg har generelt sett ikkje brydd meg så alt for mye om slike ting, men heller hatt fokus på innholdet..

Men, eg har vel innsett at innholdet må ha ein fin innpakning og, så nå håpa eg dåkke leserar e lika fornøyd som meg sjøl..

For, nå synast eg at det virkelig ser bra ut, uten at det e for innvikla.. Designet e enkelt, sjølforklarande og visuelt pent å sjå på.. Men, det kan jo alltids vær det e nåke eg ikkje har tenkt på.. Så, om det e nåke dåkke leserar gjerna savne, eller synast ikkje e bra.. Så ikkje nøl med å legg igjen ein kommentar nedenfor, eller på Facebook.. På sånn generell basis, har dåkke leserar ein tendens te å kommentera innleggene på Facebook, nåke eg absolutt ikkje syns e dumt å gjør..

 

” Men, det e muligheter for å gjera det her inne på bloggen og, men akkurat det gjere dåkke akkurat som dåkke vil med.. Heilt klart..

 

Sånn.. Då har eg forklart litt om fraværet dei siste dagane, litt om designet og så får man konsentrera seg om litt nytt innhold igjen.. Me har faktisk hatt ein skikkelig flott helg her i heimen, te nå..

 

Edderkopp Kolonien, eg og ei Sprayflaska med “Medisin”..

Foto : Arvid Brugman

Ein kompis la ut et bilde på Facebook idag av ein edderkopp, og sjøl om eg e pisseredd edderkoppar, så visste eg med ein gang ka slags art det va.. Han kompisen min hadde fått varer fra Kina, og va nåke engstelig for at det va ein “Kung Fu” edderkopp.. Men, eg kunne beroliga kompisen min med, at det bare va snakk om ein heilt vanlig norsk Myredderkopp.. Årsaken te at eg hadde full kontroll på detta, det e fordi rundtomkringfallera ved huset me hadde ute på landet, der formelig krydde det av de..

Når eg og far min holdt på med å innreda loftet på detta huset, så la eg jo merke te at det gjerna va “ein del” edderkoppar, histen og pisten..

Men, når me flytta inn og eg gjerna sko ut å styra med ett eller anna, så va jo dei der udyrene fader meg overalt.. For ein stakkars kar med nåke i øvekant fobi for edderkoppar, va det gjerna ikkje nåke sjakktrekk å kjøpa hus lika ved ett tjern, med mye myrland like ved.. Fordi, det e jo der dei her edderkoppane trives, derav navnet, Myredderkopp.. Eg e jo ganske så klar øve at det absolutt ikkje trenge vær nåke bakdel, med litt edderkoppar rundt huset.. Men, 4-5 svære brannar av nåken krypdyr i kvart vindu, det va definitivt ikkje interessant..

 

” Og heilt klart nåke i øvekant av ka eg syntes va ett ok antall husokkupanter.. Hverken meir eller mindre..

 

Derfor hadde tok eg meg ein tur innom ein butikk, og fikk tak i litt medisin mot utyskene.. Og når eg kom heim så gikk eg meir eller mindre amok med denna sprayboksen, og blei meir eller mindre sjokkert øve at bestanden va rimelig mye større enn eg hadde trudd.. For gudhjølpe meg, ka det datt ner av edderkoppar, ittekvart som eg tok føre meg vinduene, undertakene øve vinduene og i taket øve inngangspartiet.. Eg fikk nesten ett snev av dårlig samvittighet, der eg stod å kikka på den eine edderkoppene itte den andre, som datt ner..

Jaja, å sei de datt e nok ikkje heilt sant, for de kom dalane ner hengande i ein tråd, mens de vrei og vrengde på seg.. Sannsynligvis pga av giftå, som eg hadde spraya ein ganske så anseelig mengde av, der eg syntes det trengtes..

Ein va så svær at den blånekta å daua der den hang og kikka olmt på meg, men eg svara med å gi den ein liten dasj spray, midt i fleisen.. Og tenkte at nå tok eg nok knekken på sjølvaste Moder Edderkoppen, og va rimelig fornøyd med meg sjøl.. Men, akkurat då kom det ett lite vindpust som sendte denna megasvære monsteret, rett imot andletet mitt.. Så eg skreik sjølsagt te som ein stukken gris, og heiv meg bakover i affekt og rein å skjer refleks.. Herreguuud, det va som tatt ut av ein fullblods skrekkfilm, der beistet prøve å bita fra seg, i ein siste krampetrekning..

 

” Hadde detta rovdyret fått tak i meg, hadde Kånå blitt alenemor, det va eg heilt sikker på.. Der eg låg på grusen og skalv..

 

Kånå kom løpande ut på trappå av rabalderet og fikk nesten monsteret midt i fleisen, men klarte å stoppa 10-20 cm foran detta beistet.. Som fortsatt levde i beste velgående.. Kånå kikka på edderkoppen, så på meg som fortsatt låg i singelen med sprayflaskå strekt ut mot edderkoppen, før hu la 2 og 2 i sammen og fikk den velkjente knekken i knærnå.. Og datt om i latterkrampe på trappå.. Helsikke man, det va rett før eg jogga opp te naboen oppe i gatå og henta bikkjå hans, ein svære jækel av ei bikkja.. Og slapp den inn i stuå te Kånå..

Då hadde hu nok ikkje ledd meir, nei.. Sjøl om hu e redd for svære hundar, så har det ikkje nåke med størrelsen på ka man e redd for vel..

At eg ikkje akkurat e øvebegeistra for dei her småkrypene, gjør ikkje redselen og frykten min nåke mindre for det.. Eg e vel akkurat lika engstelige for edderkoppar, som Kånå e for svære hundar.. Og ein sånn Myredderkopp eller alle dei Korsedderkoppane som hang rundt på huset, dei kan faktisk bita ganske hardt, har eg lest.. Eller blitt fortalt av Eldstemann, som virkelig kan detta med insekter og edderkoppar.. Ein Myredderkopp kan faktisk penetrera huden vår, med kjevane sine, som e fylt av svææære hoggtenner.. Garantert..

 

” I absolutt verste fall, om man muligens e allergisk for edderkoppgift, så kan man jo faktisk stryka med av anafylaktisk sjokk.. Så detta e ikkje nåke å le av, spør du meg.. Og det ga eg jaggu meg Kånå beskjed om og.. Hjølpe meg..

 

Kånå reiste seg opp, rista på hovudet før hu lattermildt gjekk inn i heimen igjen.. Mens eg, forsiktig nærma meg detta beistet som fortsatt hang der å dingla, mens det formelig freste av sinne.. Heilt klart.. Men, nå tok eg ingen sjanse og spraya te beistet slutta å lea på seg, og sank sakte men fredfylt mot bakken.. Og når eg tok resten av taket under inngangspartiet, myldra det fram av edderkoppar av ymse størrelsar.. Tenk om de hadde samla troppene og gått te organisert angrep, herreguud, eg takka meg lykkelige for denna effektive “medisinen” eg hadde fått kjøpt..

Og sannsynligvis forhindra at me hadde blitt spist opp, av denna her kolonien av skrekkinngytande monstre av nåken edderkoppar..

Seinare på året, så hadde Eldstemann fanga ein sånn Myredderkopp og hatt den som “kjæledyr” i ett slags lite terrarium av plast.. Nåke eg trudde han hadde larver og gresshopper inni.. Den forbaska fjotten av ein sønn eg har, hadde fora dette beistet med levande fluer, i fleire uker.. Og hatt den på nattbordet sitt.. Gudhjølpe meg og Herrens Hærskare.. Man kan vel ikkje anna enn sei at det blei månelyst, når me fant det ut.. At inne i detta terrariumet fylt opp med gress og kvister, så hadde guten den største Myredderkoppen eg har sett, te dags dato..

 

” Til og med Kånå vrei seg i skinnet, når hu såg detta monsteret av ein edderkopp, som Eldstemann hadde avla opp.. Terrariumet røyk lukst ut av rommet, og ut på vaskeromstrappå..

Før guten slapp den ut i myrå, nåken dagar seinare.. Sikkert av frykt for at Fatter’n sko ta den av dage med sprayflaskå si..

 

Her e den rakkaren Eldstemann fanga.. Hadde jaggu meg bilder av den på ein hardisk her heima.. =D

 

Den va sikkert litt over 2 cm lang.. Hjeeelp.. =D

 

Her e ett eksempel som Han i Midten og ein kompis fanga.. =D

 

Her ser man jo litt størrelsen på dei her beistene.. Grøss og gru..

 

Nei.. Sånne småkryp ska man jaggu meg ikkje spøka med, det e ihvertfall heilt sikkert.. Ein gang seint på sumaren, når Litlajentå ikkje va meir enn ca ett år og eg satt på terrassen der me bodde med hu sovande i vognå, mens eg nøyt solå i ro og fred.. Så kom Eldstemann løpande i fra skauen, med ett eller anna i nevane.. Han kauka ut at eg måtte åpna nevane og ta imot, og toskjen som eg e, så gjorde eg det jo.. Guten stappa ett eller anna inni nevane mine, og lukka fingrane mine øve..

Eg kjente jo straks at ett eller anna begynte å kravla inne der, og fikk meir eller mindre sjokkangst, og turte nærmast ikkje å pusta..

Eldstemann hadde løpt inn og henta detta her terrariumet som han hadde kjøpt seg, og fikk meg te å åpna nevane inne i detta greiene.. Og ein durabelige edderkopp med dei samme stripene, krøyp ut av fingrane mine og ner på detta kvistgreiene guten hadde inni.. Tjera vena meg.. Hadde nåken filma meg den gangen, ville det heilt sikkert sett urimelig komisk ut, der eg stod.. Stiv som ei statua, og holdt pusten.. Før eg spratt te værs og ulte som ein forskremt elefant, på tokt i jungelen..

 

” Litlajentå vakna, Eldstemann stokk og hoppe forskrekka tebake, før Kånå kom ilande te og lurte på ka i all verden som foregikk..

 

Igjen.. Så blei hu jo nåke lattermildt øvgidde, men lo ikkje så mye som sist.. Ihvertfall ikkje før hu gikk inn og ringte te mor si, og fortalte om episoden og lo så godt sammen, mens hu kikka litt skjelmsk ut på meg..

Nei.. Det ska jaggu meg ikkje vær greit, å ha litt i øvekant fobi for edderkoppar..

Men, med ein Eldstemann i heimen som va lidenskapelig interessert i insekter og edderkopper, når han va yngre.. Så lærte både eg og Kånå litt om både det eina og det andra..

F.eks at den edderkoppen på det øversta bildet, det e faktisk ein Myredderkopp..

 

Ingenting e så gale, at det ikkje e godt for nåke..

=D

 

 

Liverpool, Naboen og eit Realt slagsmål med Inngangsdørå..

Jøje meg altså.. Eg e ikkje nåke sånn super fanatisk fotballsupporter.. Men, eg ser dei kampane eg har sjangs te, når Liverpool spille.. Og igår kveld så benka eg meg foran tv’en for å se returoppgjøret i Champions League, mot Manchester City på bortebane.. Me vant 3-0 heima, men i fotball e alt mulig..

Så sikker på videre avansement, det va eg heilt klart ikkje.. Spesielt ikkje når City dundra ballen i mål itte 2 minutts spill..

Då steig nervøsiteten te nye høgder under ein fotballkamp, her i heimen.. Eg trur ikkje eg har vært så nervøs under ein fotballkamp, siden Gerrard sklei og serverte Chelsea seieren, i ein avgjørande kamp om Premier League tittelen.. Og nesten heile første omgangen va jo meir eller mindre ett stormløp mot Liverpool målet, og at det ikkje stod meir enn 1-0 te pause, det e nesten uforståelig for meg..

 

” Sjølsagt, så hadde Liverpool litt flaks.. Men laget kjempa jaggu meg som nåken løver utpå banen, og..

 

2 omgangen va eg ikkje sikker om eg makta å se, men eg satte meg nå ner te slutt og fulgte med videre.. Itte ein nåke famøs avgjørelse heilt på tampen i første omgang, kor City sannsynligvis blei snytt for et legitimt mål.. Hadde Guardiola, trenaren te City havna på tribunen, itte ein disputt med dommaren.. Eg ser heilt klart visse likheter te lignande hendelser her i heimen, når Fatter’n gjerna ikkje e heilt enige i Kånå sine avgjørelser..

Men, uten diskusjon og med ett strengt blikk, blir eg som regel sendt lukst i Bodå.. Eg trur Guardiola tross alt va heldig, hadde han forsøkt nåke sånt på Kånå hadde han heilt klart blitt maltraktert te det ugjenkjenneliga..

Så.. Når nervene har roa seg og me e kommen litt ut i andre omgang, så smellet årets store spillar i Liverpool iskaldt te.. Og sette inn utligningen.. 1-1 i kampen.. 4-1 sammenlagt øve 2 kamper.. Gudhjølpe meg.. Truå på at detta kunne gå bra begynte å siga inn, men frykten for ein smell va lika stor.. City e for goe te å ikkje la frykten slippa taket.. Men, nå va City nødt te å scora 4 mål for hanka i land seieren, pga bortemålsregelen..

 

” Herreguud.. Det va ikkje lika nervepirrande som Mirakelet i Istanbul, for mangfoldige år siden.. Kor Liverpool henta inn ein 3-0 ledelse mot Milan fra første omgang, og klarte å vinna på straffer te slutt..

Itte ei opphenting for historiebøkene..

 

Men, langt ifra va det ikkje.. Eg huska forresten ein litt artige episode itte den kampen i Istanbul, kor Liverpool vant Champions League finalen.. For eg stod ute på terrassen vår og va rimelig fornøyd med kvelden, når ein Taxi rulla inn hos naboen, den kvelden.. Og naboen den gangen, han kan man nok sei va ein litt øve gjennomsnittet fanatisk Liverpool supporter, mildt sagt.. Me bodde i vårt første hus sammen då, eg og Kånå, ute på Vormedal..

Og naboen, han meir eller mindre ramla ut av taxien, mens han i euforisk rus øve finaleseieren, heilt klart blanda med ein halv liter og 7..

Muntert nynna på You’ll Never Walk Alone, mens han sjangla mot inngangsdørå.. For å sei det på fotballspråket, så brukte han heile bredden på “banen” i sin vei mot “målet”.. Ei stund såg det ut som om han sko gå lukst i garasjen, men itte å ha konsolidert litt med seg sjøl, la han om og veksla øve te venstre ving.. Og fant inngangsdørå.. Men, alle som lika fotball, dei vett at sjøl om man har kommen seg inn i 16 meteren, og gjerna e aleina mot keeper’en..

 

” Så ska man jo faktisk avslutta såpassa bra, at man gjerna komme seg forbi det sista hinderet, før man sette ballen i notå..

 

Det va her naboen sleit litt, sjøl om han heilt klart fikk mange sjangser meir eller mindre ittekvarandre, og heilt uten motstand.. Jaja, om man kalle inngangsdørå for Keeper’en, så va det jo ein å kriga mot, på ein måte.. For uansett kor mye naboen forsøkte så fikk han fanken meg ikkje nøkkelen inn i låsen, der han kava seg ihjel for å få den dørå opp.. Først va det ett sværa styr med å finna rett nøkkel, men når den endelig va funnen, så sleit naboen kraftigt med sikte..

Ikkje tal om, at han fikk nøkkelen inn i låsen, der han stressa på mens han småsnakka heftigt med seg sjøl, underveis..

Og når han gikk ett par skritt tebake, holdt på å ramla øve hekken før han gjenvant balansen.. Og så grasiøst, som bare ein med litt for mye av det goda innabords kan gjør, sette seg på huk og med den eina håndå strakt fremover, med nøkkelen som ein spydspiss mellom fingrane.. Gjorde ett bykst mot dørå mens han skaut armen fram mot låsen, bare for å bomma med minst 20 cm, snubla i ei blomsterpotta og krasjlanda midt i dørå..

 

” Då datt eg nesten om sjøl, fordi eg fikk knekken i knærnå av latterkrampå som rulla lydlaust gjennom kroppen.. Eg ville jo ikkje gjera meg te kjenne, nå ville jo det blitt nåke småflaut, tenkte eg ihvertfall..

 

Så eg prøvde å vær musestille, mens eg fortsatte å observera naboen som febrilsk prøvde å komma seg inn, i sitt eget hus.. Men, som itte gjentatte sånne “på huk” angrep uten lykkelig resultat, skifta strategi og fikk for lange baller i høyden.. Eller for å sei det som det va, naboen begynte å kasta småstein på vinduet i andre etasje.. Eg vett ikkje ka eg gjerna hadde gjort, om eg va i samme situasjon, kanskje eg hadde forsøkt ringeklokkå og heller tatt vreden fra Kånå, som sikkert blei vekka sammen med resten av heimen, midt på nattå..

Kanskje hadde eg gjort som naboen, som den gangen stod å kasta småstein på vinduet.. Men, om eg hadde gjort det, kasta småstein i ett forsøk på å diskre vekka Kånå..

Så trur eg gjerna eg hadde prøvd kasta på soveromsvinduet, istedet for vinduene i lofts-stuå.. Tjera vena meg.. Det va så komisk at eg har aldri klart å glemma detta synet.. Og eg får håpa naboen den gangen tilgir at eg legge ut om denna episoden, det va nesten som å kikka på Fleksnes, der naboen styrte på.. Mens han heila tiå småsnakka litt med seg sjøl.. Te slutt så kom Kånå hans ut og fikk nappa han inn, mens hu vaktsomt kikka utøve feltet for å se om nåken hadde sett nåke..

 

” Eg rakk akkuratt å dukka ner, før blikket hennas sveipa forbi vår bolig og eg lurte meg på huk inn terrassedørå våras igjen.. Showet va heilt klart over..

 

Og showet det gjekk over igår kveld og.. For litt seinare ut i andre omgangen gjorde forsvararen te City ein megabrølar, og sendte Liverpools eminente spiss aleina mot keeper, og Firminho satte spikeren i kistå.. Og det stod 2-1 te Liverpool.. 5-1 sammenlagt..

Då  slappa eg meir eller mindre heilt av, og nervene slapp taket.. 5 mål på 20-25 minutt, det blir for mye sjøl for ett City lag i toppform..

Semifinale plassen i Champions League va i boks, hverken meir eller mindre.. Og når dommaren blåste av kampen kunne eg pusta letta ut.. Det e kjekt med fotball når det går veien, for man blir rett og slett nåke oppstemt når laget man heie på vinne.. Og ein salig lykkefølelse brer seg i kroppen..

 

” Det e nesten lika kjekt som når julakvelden e ett faktum her i heimen, for ein småsleten Fatter’n som stort sett stampa motstrøms.. På ein måte..

 

Nett som det på begge områder e lika kjipt når man går på ein smell, og ikkje vinne.. Men, man kan ikkje alltid vinna.. Då hadde man jo ikkje klart å gleda seg øve seierane te slutt, vil eg tru..

Man må gå på ein smell i ny og ne..

For å kunna gleda seg øve dei seierane man får, her i livet.. Sånn e det bare, rett og slett.. Nåke anna ville vært merkelig, ihvertfall i mine auger..

 

” Jaja.. Det va sikkert nok fotballpreik for idag.. God morgen folkens, og ha ein strålande Onsdag.. =D

 

Sinnataggen…

Foto : Gard Rimestad

Så har roen senka seg øve stuå, nok ei arbeidsuka e over for dei fleste og godkroken e inntatt i sofaen.. Det blei ein hektisk dag på jobb idag, kor det mot normalt flomma over av varer på ein fredag.. Verst trur eg det va for Kånå som hadde ein anseelig dose med leveringar, itte hu i rein og skjær vrede øve alle privatleveringane som hadde ramla inn, itte påsken.. Der hu drog med seg nærmast alle sammen, idag.. Det va ingen tvil om ka folk hadde styra med i påsken, ifølge Kånå.. Der hu forbante seg øve at folk ikkje hadde andre ting å gjera på i påsken, enn å sitta på nettet og gå amok på alskens nettbutikkar..

Gudhjølpe meg, det va alt fra skoesker og klær, te eksosanlegg og datakomponenter.. Men, ut sko det idag, kosta ka det kosta vil.. Ut ein eller anna gang må me jo kjøra det alikavel, som hu sa..

Så litt ut på ittemiddagen ringte hu meir eller mindre småstressa, for å gi meg beskjed om nåke eg forsåvidt hadde forstått idag morgens, når bilen hennas va fullstappa med varer.. For hu trudde ikkje hu rakk å henta Mini’en idag, før barnehagen stengte.. Men, det gjekk heilt fint beroliga eg Kånå med, for eg sko fint klara å ordna den biffen eg.. Og suste inn på terminalen litt over halv fira i ittemiddag, tømte lastebilen for hentingar og parkerte den på plassen sin.. Eg må jo få sei at eg lurte litt på ka form Mini’en va i idag, når eg kom å henta han.. For det e jaggu meg ikkje lett å forutse.. Somme ganger kasta han seg i armane på deg, andre ganger blir han dødsens fornærma, fordi det ikkje e mammen som komme..

 

” Det e ikkje godt å forstå seg på detta her, men man kan jo ikkje anna enn håpa på at man treffe rett dag.. Og ikkje e feil mann, på feil sted te feil tid..

 

For det e ikkje bare det at det e feil forelder som komme, som e utfordringen.. Nåken ganger har me fått så øyrene flagra, fordi me komme for tidligt.. Andre ganger, når man prøve å komma litt seinare, så e det galt.. Ein gang rakk han ikkje å gjemma seg, og bli skikkelig irritert og fornærma.. Såpassa gale at eg måtte gå ut av avdelingen for så å komma inn igjen, å “liksom” lura på kor i all verden den fjotten va.. Før det va greit å gå heim.. Men, idag gjekk det strykande og han kom hoppande opp i armane på meg, superglad for at det va Fatter’n som kom.. Det va seinare på ittemiddagen at det skar seg..

For Kånå sendte ei melding å minna meg på at guten sko på Trampett-Lek, litt ut på itttemiddagen..

Men sjølsagt sko ikkje den rampen på Trampett-Lek med meg, han sko der med mor si han, ferdig snakka.. Og blei sint som krutt, når eg forsøkte å sei at mamma fortsatt va på jobb.. Då gidda ikkje han å gå på nåke Trampett.. Jaja, greit nok, tenkte eg for meg sjøl, og gidda ikkje krangla med denna surpompen.. Men sjølsagt, ett kvarter før Trampett-Leken starta, så sko han alikavel.. At eg prøvde å kjøra “nå e det for seint” kortet, va bare som å spruta tennvæska på bålet.. Då stod han nærmast som Sinnataggen i Vigelandsparken, og trampa på stuegulvet.. Mens han kauka ut at han sko på “leke-ampett”, basta bom..

 

” Eg orka ikkje kampen og tok Sinnataggen med meg ner, dressa han opp, kasta han inn i bilen og peiste avgårde nerøve mot byen, te denna forbaska Trampett-Lek’en..

 

Halveis, og ca 2 minutt itte gemyttene meir eller mindre har roa seg, komme Mini’en på at me har glemt vannflaska.. Og “smart” som eg e seie eg at jaja, han får klara seg uten den idag.. Men..Tjera vena meg.. Mini’en går i fistel og det e som om verdens undergang e nær, sko ikkje han få drikka når de hadde drikkepause han då, liksom.. Sjøl om eg vett at tidsskjemaet som kanskje kunne gått, vil bli sprengt om me enten snur for å henta den heima eller kjøpe ei vannflaska på veien.. Så svinga eg innom ein butikk, kjøpe ei vannflaska te guten og spurta ut igjen.. Me komme heseblesande inn dørene, bare 2 minutt for seint og Mini’en løpe avgårde te dei andre, som sitte i ring rundt trenaren..

Herreguud.. Jaggu meg så rakk me det.. Og vann har me te vannpausen og.. Eg kjøpte ei te meg sjøl med det samma, pluss ei eska hovudtablettar..

Så eg svelgte ett par tablettar og slurpa i meg litt vann.. Eg får alltids litt skallebank når det e sol på jobb, fordi eg sitte å glire med augene.. Sjølsagt kunne eg hatt solbriller på meg, om eg bare hadde visst kor eg har lagt de.. Sånne ting finne eg alltid når det gjerna e meldt 2 månader med overskya vær, og når solå endelig dukka opp så har eg garantert glemt ut kor de låg, igjen.. Heilt typisk.. Akkurat som denna nålå me bruka te å få luft i fotballane her heima, som eg fant ein gang her i vinter.. Og tenkte det va best eg la den på ein lur plass, som sjølsagt va såpassa lur at eg ikkje komme på det igjen, nå.. Når eg forsåvidt absolutt sko hatt den, fordi alle fotballane har mista piffen i løpet av vinteren, på ein måte..

 

” Det e meir eller mindre ein slags regel uten unntak, her i heimen.. Uansett ka eg gjerna sko hatt akkurat der og då, og som eg gjerna hadde fingrane i, for ikkje så lenge siå.. Det e som regel sporlaust fordufta, når man må ha det..

 

Eg rekna ikkje med at Mini’en kom te å ha nåke “stigande” form heller, så det va lika godt å ta nåke for hovudet, før det blei sprengt, seinare.. På veien heim, så kjørte eg visst feil vei.. Det va ihvertfall ikkje den veien Kånå kjørte, når det va hu som va med.. Herreguud.. Guten gneldra nåke så inn i granskauen, at eg blei bare nødt te å snu.. Og eg priste meg lykkelige øve at eg hadde tatt medisinen min.. Når me passerte Kiwi ville han ha is, for det kjøpte og alltid mamma.. Men, når eg suste rett forbi, fordi me sko skyndta hos heim te middagen, så va det full heavy metal konsert bak i setet, igjen.. Og hadde det ikkje vært for at han bare e 4 år, snart 5.. Så sko han fått gått resten av veien heim..

Eg vett ikkje.. Enten så hadde eg med ein real løgnhals å gjera, der bak i bilen.. Eller så bedrive Kånå god gammaldags utskjemming av barn, på høgt nivå..

Eg skrudde opp volumet på radioen, for å overdøva skrikhalsen der bak.. Men, då kauka han te så kraftig, at eg nesten va redd for at glasstaket i bilen sko sprengast.. Gudhjølpe meg, nå må du roa deg gut.. Tenkte eg for meg sjøl, og sendte han et strengt blikk i sladrespeilet.. Blikket eg fikk i retur levna lite te fantasien, eg hadde heilt klart gått av seieren som soleklar V.V.F idag, uten tvil.. Verdens Verste Forelder.. Det e jaggu meg ei stram linja mellom det å vær på topp, og det å vær på bunn.. Fra å vær ein han heiv seg i armane på, når eg henta guten i barnehagen tidligare, hadde eg på null komma niks endt opp som ein hardbarka V.V,F.. Litt ut på ittemiddagen..

 

” Jaja.. Det går seg vel te vil eg tru.. Når guten våkna igjen imårå, så e stort sett alle kåringar av Foreldre glemt.. Vil eg tru.. Man får virkelig ein ny dag imårå av våre små håpefulle..

Som rein og ubrukt står med blanke ark og farjestifter tel..

 

Og heldigvis for det.. Ellers trur eg jaggu meg det hadde vært tøft å vær foreldre, mye tøffare enn om me ikkje hadde fått det.. Ei ny dag, te å gjerna komma i andre enden av kidsa sine uhøytidlige kåringar, og kanskje bli V.B.F. heller..

Verdens Beste Forelder..

=D

Note to Self..

 

Note to self..!! ..

Fyll aldri opp vannflaskå, når du e så pissetrengt at sjøl om knærnå e kryssa, knipemusklene e spent hinsides all fornuft og man tenke på alt anna enn akkurat det som holde på å skje..

Dassen e bare ein halv meter unna, men har aldri føltes lengre vekk..

Då.. Ja då tenke man virkelig, at dette burde nok vært gjort i omvendt rekkefølge.. Men, som ein klok gammal mann ein gang sa..

 

” Etterpåklokskapen.. Den får man aldri Diplom for.. “

 

Juhuu.. Det gjekk heldigvis bra.. Det har som regel ein tendens te det.. Det å gå bra.. Men aldri har eg vært nærmare å gå lukst i katastrofå, med begge dei 3 beinå, på ein gang..

Terrassemøblene….

 

Gamlingane va innom på søndag og henta nåke, og itte ei litå stund så kom det fram at Mor mi ønska seg nye hagemøbler.. Og ville bli kvitt dei gamle.. Me hadde jo ikkje møbler på terrassen bak huset, så eg tilbød meg jo sjølsagt å hjelpa Mor mi med saken.. Og lovde å komma innom dagen ittepå å henta møblene.. 2 fluer i ett smekk.. Mor mi blei kvitt dei gamle møblene, og eg slapp å høyra på gnålet te Kånå om ka me sko ha der nere.. For Kånå har gnålt.. Hu har gnålt nåke så inni granskauen, sjøl om hu visste me ikkje hadde råd te å kjøpa nye..

– Uff, ka i all verden ska me finna på der nere.. !? .. – Ska me ta dei fra kjøkkenterrassen ner, eller.. !? .. – Kanskje du kan snekra ett eller anna.. !? .. Etc, etc..

Tjera vena meg.. Man kan jo bli gal av mindre vett du, for det va ikkje stopp.. Når hu først får et eller anna på hjernen, så trur eg det ligge og kverne i topplokket hennas te hu finne ein løysning.. Og finne hu ikkje ein løysning, så får eg gjennomgå.. Det e vel derfor me finnes, me mannolk.. Så Kånene kan ha ein hoggestabbe te frustrasjonene sine.. På sånn generell basis, trur eg egentlig at me mannfolk ikkje synast at det e så gale, så lenge me vett koffår me blir hogga på..

 

” Det e verre når man ikkje har fanaring, på koffår man får sju års syndeflod av frustrasjon trødd ner over øyrene..

 

Men, det e forsåvidt ei anna historia, det finnes alltid ei anna historia, egentlig.. Det va dei her terrassemøblene eg hengte meg opp i idag, og ikkje ein avhandling om mannfolks rolle som hoggestabbe i et forhold.. Sjøl om det faktisk kunne blitt ein artig affære, vil eg tru.. Kanskje ved ein aen anledning.. For detta va jo ein utelukkande positiv ting, som plutselig manifisterte seg foran oss.. Endelig sko me få et lite møblement der nere på terrassen.. Eg slapp gnålet te Kånå, og alt va fryd og gammen..

Påsken har jo vært heilt fantastisk med nydelig vær fra start te ende.. Så eg og Mini’en suste inn og henta møblene igår, trødde de inn i Kånå sin varebil og fikk de ut på terrassen..

Då e det jo fanken meg ikkje meir typisk, at når me endelig har fått møblert terrassen, og gleda oss te litt vårlig vær.. Så me gjerna kunnne fått brukt møblene.. Joda, då komme Kong Vinter tebake for full styrke, og legge ett kvitt teppe av snø, over dei nyanskaffa terrassemøblene.. Hjølpe meg altså.. For all del, det va ikkje sånn at eg trudde solå sko stå høgt på himmelen, og gi oss sumarvær.. Med ein gang møblene va i hus.. Men, værgudene trengte jo ikkje gjør stikk motsatt heller, og liksom geipa tunga te meg og Kånå..

 

” Som meir eller mindre va ganske så fornøyd igår, når me stod å kikka ut vinduet.. Men, heller stod og kikka meir oppgitt ut det samma vinduet idag..

 

Jaja.. Plutselig, så komme våren strømmande øve oss, etterfulgt av ei litå veka med sumar.. Før me har 3-4 månader høst, som blir avløyst av ein mildt sagt schizofren vinter..

Også har med det gåande igjen.. Ein evig runddans med godt gammeldags vestlandsvær..

Egentlig heilt norrmalt.. Hverken meir eller mindre.. =D

 

Og visste dåkke forresten, at siden me har fått ein så stor hjørnesofa, med påfølgande mengde med svære puter.. Så fant Kånå ut at me heilt klart trenge ein putekasse..

Hu har ikkje gnålt om nåke anna, i heila dag…… … …

 

Fortnite – Ka e greiå, liksom..?

 

Eit kvart heim i Norge’s landstrakte land med ein øve gjennomsnittet spill interessert jypling i heimen, har foreldre som rive seg i håret øve avkommet sin fasinasjon for detta spillet, vil eg tru.. Oss foreldre i denna heimen inkludert.. For der Minecraft, PokemonGo og nåken andre spill gjerna tok litt av i ny og ne, så mista kidsa interessen for dei, itte ei litå stund.. For all del, ei intens litå stund, men dog liten.. Men, det sista halva året har me kjempa ein kamp uten like, for å riva Eldstemann ut av guttarommet..

Og vekk fra datamaskinens hule grep.. For guten e heilt oppslukt i detta online spillet, Fortnite.. Kor de kjempa om heder og ære i dataverdenen..

Tidligare, når ett nytt spill inntok guttarommet, så gikk det gjerna bare nåken dagar før interessen dalte, og guten sosialiserte seg med oss andre i familien igjen.. Men, itte detta spillet blei installert, så har det rett og slett tatt heilt av.. Me visste nærmast ikkje ka me sko gjera, for så mye styr har me ikkje opplevd, når det gjelde ett spill.. Ein gang gjorde Kånå kort prosess for å få guten ut i frisk luft, og slo av heile WiFi’en i heimen.. Gudhjølpe meg og Herrens Hærskare..

” Man sko jo trudd at man hadde ødelagt resten av livet te guten vår, der han klikka i vinkel på Kånå sin manglande dømmekraft..

 

– Om hu va klar øve at nå ville alle kompisane hans tru, at han svikta de midt i ett oppdrag nå..!!?? .. Kauka han ut midt i stuå, mens han va så sint som eg aldri har sett Eldstemann før.. Det va som om alle genene han har itte mor si, kom fram på ein gang.. Me hadde vel aldri vært meir “Verdens Verste Foreldre”, enn itte akkurat den episoden der.. Det va eit så intenst oppgjør, at me blei enige om å gjerna setta oss litt meir inn detta spillet, for å forstå guten litt bedre..

Eg har jo falt for spill både i barndommen og forsåvidt i voksen alder sjøl, så litt forståelse for guten hadde eg jo..

Men, det betyr jo ikkje at han kunne strekka strikken langt over det me hadde blitt enige om, sånn med tanke på kor lenge han får lov te å spilla.. Der eg gjerna sto fast i ett spill, eller gjerna va i øvekant hekta.. Så innsåg eg jo sjøl at det då kanskje va på tide å ta ein pause.. Og den forståelsen har me hatt at Eldstemann og hadde, med tanke på seg sjøl.. Men, det va før Fortnite kom inn i heimen.. For itte å ha lest meg litt opp på detta fenomenet, så forstod eg jo litt meir av Eldstemann sin fasinasjon..

 

” Det handla ikkje bare om å løpa rundt med ein fiktiv spillfigur, å skyta i hytt og pine.. Det va mange ting som gjerna gjør at detta har blitt ein hit for Eldstemann, og andre på hans alder..

 

Og istedet for å setta foten ner, fant eg å Kånå ut, at det va bedre å forstå litt meir av hans verden.. Og heller setta oss ner for å veia negative ting opp mot positive, med denna her spilldillå.. Joda, det handla om å skyta dei andre spillerane, og gjerna stå igjen som seierherre te slutt.. Men, spillet har og samarbeids modus som når Eldstemann spille sammen med kompiser i klassen, for å gjerna ta ut ett anna lag.. Og man sko bygga baser og måtte gjerna tenka taktisk..  Så, hadde me detta med inkludering, eller ekskludering.. Hvis me nekta guten å spilla, så tok me jo vekk litt av det sosiale nettverket hans..

For alle kompisane te Eldstemann spille jo detta spillet, og snakke sammen med headsett med mikrofoner..

Det e faktisk mange gode sider med detta å spilla, men det e enormt viktig å finna ein balanse oppe i det heila.. Dei største negative konsekvensene med detta spillet, det e gjerna meir me foreldre som ikkje forsøke å forstå, eller setta oss inn i ka det går i.. At man faktisk e sosial med venner og klassekompisar, sjøl om man sitte oppe på guttarommet.. For vår del, så handla det nok mest om å bli enig med guten, om både det med grensesetting, og ikkje minst etterkomma beskjeder me ga om at nå va det gjerna nok spilling..

 

” Derfor satte me oss ner med guten og blei enige om visse retningslinjer, som forsåvidt gikk litt begge veier..

 

Me måtte lova å aldri kutta internettet meir når han va midt i ett spill, mens han lova å slutta når han fikk beskjed.. Og ikkje lura seg te ein runde og 2 te.. Me blei og enige om når Eldstemann va midt i ein runde, så sko me respektera detta.. Sånn at han fikk avslutta spillet, uten å ødelegga for dei andre han gjerna samarbeida med.. Ett anna poeng va at han måtte ha ein aktivitet å gå på, som fotballen han e med på.. Og at dataspill alltid komme etter lekser, fotballen og forsåvidt familie..

Eg trur det e mye viktigare at me foreldre nå te dags, bare må innsjå at kidsa nå for tiden, aldri komme te å ha det sånn som oss..

Og at kidsa nå te dags kommunisere og samhandle med kvarandre, på andre måtar enn me gjorde som barn.. Det e jo synd at nesten ingen barn leker “Spenn på boks”, gjemsel eller andre lignande leker sammen.. Men, det trur eg bare me foreldre må finna oss i.. Faktisk, så lekte Flokken gjemsel heima hos Svigers på lørdag, når eg tenke meg om.. Så det e kanskje ikkje så heilsvart som me trur.. Me har ihvertfall funnet ut at istedet for å nekta guten å spilla meir, så har det vært meir “fruktbart” å heller setta oss inn i hans verden..

 

” Kånå trudde jo at det va ett steingale spill, basert på grusom vold, og te dels gjorde eg og det.. Men, når me såg den tegneserie aktige grafikken, så finnes det jo verre spill med 6-7 års grensa, enn Fortnite, som har 12 års grensa..

 

Og man kan jo forsåvidt sei at ungar på ein måte havna utafor, om de ikkje e med på fotball eller andre aktiviteter, på fritiden.. Men, sånn e det gjerna med spill og, å det trur eg e viktig for oss foreldre å få med oss.. Det at kidsa faktisk snakka sammen, og e sosiale på litt andre måtar, enn det me sjøl va.. Det e mye viktigare å bli enige med avkommet sitt, om grensesetting, adlyde beskjedar og gjensidig respekt.. Når det gjelde detta fenomenet med Fortnite, eller gjerna andre online spill også..

Man kan forsåvidt få for mye av det goda av fleire ting, både av fritidsaktiviteter ute som inneaktivitet som dataspill..

Me fant ut at det va viktig å finna ein balanse, mellom det me voksne meine og det Eldstemann ønske.. Og gjerna heller se dei positive aspektene med det å spilla.. For guten e jo eksepsjonelt god i engelsk, har i øvekant gode datakunnskaper og e flink te å samarbeida med andre.. Ikkje alt trenge tilskrivast det å spilla data, eller akkurat Fortnite.. Men, om me foreldre sko satt oss heilt på bakbeinå, og blånekta videre spilling så trur eg ikkje det hadde hatt så positive ringvirkningar..

 

” Eg trur det e lika viktig at me foreldre sette oss grundig inn i kidsa sin verden, som at me forvente kidsa ska respektera og lya oss voksne..

 

Men, i tilfeller kor spill blir altoppslukande og går på bekostning av skole, venner og sosialt samvær.. Der trur eg man heilt klart bare må søka hjelp.. Då har man kryssa ei grensa me som foreldre, gjerna ikkje aleina klare å løysa..

Me enda ikkje der, mye pga at me snakke med guten vår, og forstod litt meir ka det gikk i..

Og blei enige om visse kjøreregler, fra begge leire.. Både hans og vår egen.. Eg vett ikkje, det kan godt vær eg tar heilt feil, men me synast at me har funnet ein god løysning på nåke me egentlig såg på som ett problem..

Men, nå heller ser på med litt andre auger..

 

Ka seie dåkke Folkens..? .. E det andre som har hatt lignande utfordringar, eller har andre måtar å løysa ein detta på??

Ellers, god kveld i stugo, fra oss i Boden.. =D

 

 

Friminuttet, Mini’en og et lite Kaffibesøk..

Påsken e på hell, imårå e det jobb igjen.. Gudskjelov.. Og det mesta går tebake te normalen.. Dei eldste ska på skolen igjen, Mini’en ska i barnehagen og me voksne må på jobb.. Det e som oftast herlig når man går inn i ei sånn laaaang helligdags helg, men hjølpe meg kor deiligt det e å komma seg på jobb igjen.. Eg e jo ein blogger som forsåvidt har ein fulltids jobb utenom, og hvis man då legge te 4 viltre ungar og ei småhissig, ilter men stort sett snill Kåna, her i heimen..

Så har man liksom ikkje alltid nok timar i døgnet, te å gjera alt 100%.. I mitt tilfellet så e det som oftast denna bloggen som må vika, når familie og jobb kreve sitt..

Som forrige uka kor eg ikkje hadde øveskudd te å åpna laptopen, før langt inn i skjærtorsdagen.. Sjølsagt itte ei heidundrande god blogguka ukå før, kor lesartallene virkelig holdt seg stabilt høge.. Men, starten på påskeukå den blei meir eller mindre laber, sett sånn lesartall messig.. Det e jo litt besynderlig, når man tenke på at lange dager sammen med Kånå og Flokken, virkelig burde satt fart i inspirasjon og kreativiteten.. Alikavel, så hende det at det å setta seg ner å skriva, det e det sista eg kunne tenkt meg..

 

” Somme kveldar e det bare herlig å krypa godt innte Kånå i sofaen, se på ein kjekk film og ikkje gjera nåkenting..

 

Skjønt, det e ikkje alltids lika lett å kosa seg i armkroken te Kånå, når hu duppa av og begynne å snorka som et middels stort sagbruk.. Og man ende opp med sprengte trommehinner på det eina øyra, og vibrere som når man sykla på brostein, der man ligge innte “Sagbruket”.. Men men, alt har sin sjarm, liksom.. Her i helgå, så såg me faktisk på ein film kor Kånå holdt seg våken, gjennom heile filmen.. Ein film som handla om ein ung mann, som va designert “Get-away” førar for ein kriminell mesterhjerne.. Baby Driver, trur eg den hette..

Så hvis nåken andre gjerna vil sjå film sammen med Kånå, kan den anbefales om man ønske ei Kåna som holde seg våken..

Men, nåken ganger e det gjerna greit at Kånå slokna på sofaen, f.eks itte ein dag kor man har fått passet påskrevet, meir enn ein gang.. Då sette eg bare på nåke Science Fiction eller Adventure greier, for då slokna Kånå nærmast før filmen har begynt.. Det trenge bare fly ett romskip øve skjermen, eller at nåken standhaftige Hobbittar løpe rundt i fjellheimen.. Så forsvinne Kånå langt inn i drømmeland på et øyeblikk, og man får ein koselig kveld for seg sjøl.. Om man klare å ignorera snorkingå hennas, forsåvidt..

 

” Ein gang skremte Kånå livskiten ut av meg, under ein ekstremt spennande sekvens i filmen kor det va blitt musestille, så drog plutselig Kånå inn luft med ett durabeligt snøft, ved siå av meg.. Og eg spratt te himmels i sofaen..

Tjera vena meg..

 

Igår, så tok eg forresten med meg Mini’en, og kjørte ein tur te bror min.. Eg trengte litt stueskifte, rett og slett.. Me hadde ingenting på tapetet igår, og eg hadde egentlig planlagt ein skikkelig slabbedask dag.. Men, det nytta jo ikkje med ei Kåna som ikkje kan sitta i ro, og gjekk amok her i heimen med støv på hjernen.. Så eg brukte påskuddet med at eg kunne jo levera dei stolane, som bror min sko få te Ulrik, sønnen deiras.. Egentlig trengte de bare ein, for de har bare ein gutt.. Men, me tenkte at kanskje nr 2 kom i ein fei, når de hadde ein ledige stol..

Så me ga beskjed at de måtte leverast i samla flokk, og ikkje kunne skillast.. Og bror min gjekk jo rett i fellå.. Kan skjønna de kunne ta begge to..

Eg e jo tebøyelig te å vær enig i Kånå sin plan, om at detta faktisk kan fungera.. Tenk dåkke scenarioet då, der dei 2 barnastolene står fint oppstilt foran tv’en, med Ulrik i den eine.. Og ingen i den andre.. Kanskje snur Ulrik seg midt i ein gripande film om søskenkjærlighet, kikka litt på den tomme stolen før blikket går te synderane i sofaen.. Som ikkje har laga ein lekekamerat te han ennå.. Så blinke han gjerna litt med augene, mens han kikka trist på sine skaperar og slippe ei enslig litå tåra nerøve kinnene..

 

” Før han med ett dramatisk hikst snur seg mot filmen igjen.. Får ikkje Bror min og Kånå hans fart i sakene, og trylla fram litt “ild i torvå” då, så vett ikkje eg.. Me får bare venta å sjå..

 

Det va ihvertfall ein nytelse å skifta stua litt, få servert ein kopp kaffi, småsnakka litt mens Mini’en leka seg med Ulrik.. Me kjøpte ein Paw Patrol bil te Ulrik’en som han fikk i julegave, ein sånn som man sitte oppå.. Som Mini’en spant rundt på stuegulvet deiras, med Ulrik oppå.. Te deiras store glede, mens foreldrene satt med sånne små rykninger, når bilen fikk slagsida i svingane.. Men, det gikk bra.. Eg e immun mot sånt nåke eg, itte at både Litlajentå og Mini’en meir eller mindre har fått kjøra seg..

Av to spinnville storebrødre, som føyk rundtomkring i heimen med dei små oppe på bilar, oppe i lekekasser eller andre lignande ting man kunne skubba eller dra de i..

Jaja, ein gang skvatt eg te når Mini’en ikkje va meir enn nåken månader, og satt i vippestolen sin.. Og Litlajentå begynte å vugga på han, mens eg holdt på med nåke ute på kjøkken.. Guten hylte av fryd, mens Litlajentå hoia med.. Men, når eg runda hjørna og såg ka som foregikk, holdt hjarta på å hoppa øve 5-6 slag.. For Litlajentå drog ner vippestolen så langt hu kunne, før hu slapp den opp som ein katapult.. Herreguud.. Mini’en hang såvidt fast i det beltet øve magen, mens stolen skaut fart ..

 

” Og spratt opp og ner av kreftene som va i sving, guten kauka av fryd og Litlajentå lo så hu nesten grein av villbassen oppe i stolen..

 

Gudhjølpe meg.. Eg rakk akkurat bort te stolen og redda “astronauten”, som nesten hadde blitt skutt ut i rommet.. Eller ihvertfall nesten lukst opp i Tv’en.. Me lot ikkje Litlajentå vær aleina med Mini’en, når han satt i vippestolen meir, itte den episoden.. Hjølpe meg.. Det e gjerna ikkje nåke sjakktrekk å nevna sånne episoder, når man prøve å få Bror min og Kånå, te å auka produksjon raten sin.. Sånn egentlig.. Et barn e som ett, 2 e som 10.. Mens 4 e som å stå midt i ein tropisk storm, te einkvar tid..

Men, men.. Det e sånn det e å stå midt i småbarnlivets hengemyr, med støvlar som meir eller mindre står fast i myrå..

Då e eit lite friminutt hos bror min, som balsam for ei småsleten Fatter’n sjel.. Litt artig va det jo når Mini’en begynte å rota i lekekassen te Ulrik, og kauka forbausa ut at den eina lekå itte den andra hadde han hatt akkurat lik av.. Det va smått komisk der augene blei store av gjenkjennelse, itte som han fant fram leker.. For Ulrik har jo arva ein god del av lekene hans, så det va jo gjerna ikkje så merkelig at Mini’en kjente lekene igjen.. Me har bare ikkje hatt hjarta te å sei det te guten..

 

” Kanskje burde me gjort det, for han hadde med seg ett par Crocs som va blitt for små, som han stolt ga videre te Ulrik.. Men, der igjen.. Eg e usikker på om det hadde vært lika enkelt å gi fra seg leker..

 

Kånå te Bror min diska opp med litt frukt og ei skål med snop, og Mini’en som hadde gumla i seg nesten heila påske-egget sitt, før frokost.. Han va vel meir i snopeskålå, enn i den med frukt.. – Skitt au, det e jo påske .. Sa Kånå te bror min, og uten å tenka meg om så nikka eg samtykkande.. De hadde forsåvidt flaks, Bror min og Kånå hans.. For me gikk heim ikkje så lenge ittepå, og spiste middag.. Kånå diska opp med nåken saftige hamburgere..

Og me hadde vel nesten ikkje ramla ner i sofaen, for å la maten få siga litt.. Før Mini’en gjorde ett byks, gira opp 5 hakk og tok heilt av i heimen..

Det va som om man slapp laus ein røyskatt som har vært innesperra i lange tider, og endelig slapp laus i villmarkå.. For guten va høgt og lavt, rocka med rokkeringen te Litlajentå så bordpynten te Kånå skalv av skrekk og gaulte og gol som ein ulv mot månen.. Gudbevaremegvel.. Mini’en hadde ein formtopp eg nærmast ikkje har sett like te, og fløy meir eller mindre lavt i heimen.. Til og med Litlajentå og Han i Midten satt bare med svære auger, og va nesten sjokkert øve tempoet te Mini’en..

 

” Foreldrene mine kom innom ein liten tur, for og henta nåke.. Og kunne ikkje anna enn sei seg øvgidde øve kor mye styr, ein så liten gut kunne få laga te..

 

Heldigvis, så ryke de som regel fort ner igjen, itte ett sukkerkick av abnorme dimensjonar.. Og det blei ikkje seint før dei små endte i loppekassen igår, itte ein livlig dag med mye fart og spenning..

Eg kan rett og slett ikkje sei at eg e lei meg, for at påsken e over i morgen..

Akkurat nå, så ska det bli godt å komma inn i dei hverdagslige rutinene igjen, heilt klart.. Men, det e vel bare å stålsetta seg te Mai månad, som har skrekkelig mange røde dagar i år..

Eg gleda meg grenseløst, allerede.. =D