“Tralalaaaaa.. ” .. Runge ut her heima i stugo.. Mini’en kjøpte seg ein ny film på fredag, den der Kaptein SuperTruse.. Ein film som nærmast har gått på repeat heila helgå, og som eg ikkje har fått med meg før i dag morgens.. Og når ein film handla om 2 guttar som bare finne på fantastrekar, så forstår eg jo lett koffår Mini’en har trykka den te sitt bryst.. Sjølvaste Mini’en, The Prince of Fantasskap.. Som i tospann med Litlajentå kan bli ein håndfull for mye, sjøl for oss som e vant med de..

Men, men.. Stort sett så går det bra, og rampen som gutane finne på i filmen.. Den trur eg gjerna e litt i øvrkant avansert, sjøl for dei to.. Skjønt, fisepute ramp har me hatt mye av her i heimen..

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Siå de fikk kvar si i julakalenderen i år.. Det e ikkje få ganger når eg har satt meg ner på plassen min, ved kjøkkenbordet.. At det har blitt akkompagnert av ei fislande fiseputa unna dei moteriktige kjøkkenstol putene te Kånå, ittefulgt av ëtt latteranfall av astronomiske dimensjonar, fra synderane.. De har lært seg å plassera putene på rett måte og, så de får maksimalt ut av rampastreken.. Ingenting e så kjipt som når Fatter’n sette seg ner, og ingenting skjer..

” Som skjedde dei første gangene de prøvde seg, men itte ett lynkurs fra Han i Midten så har de fått perfeksjonert bruken av dei her fiseputene..

Jaja, man får nyta freden som gjerna legge seg over heimen, når kidsa har fått ein ny film i heimen.. For man blir tidsnok terrorisert av ein flokk i full fyr, det e ihvertfall heilt sikkert.. Det va ein meir balansert morgen igår, enn det har vært idag.. Men så hadde Mini’en slokna på fredag under første gjennomsjåing av Kaptein Underbukse filmen, så det blei på ein måte første gang han så den, lørdagsmorgen.. Så idag mista den litt interesse, godt ut i filmen..

Spesielt når han oppdaga at Litlajentå satt så fint på gulvet å leka med Pow Patrol tingene hans, og fjotten føyk ut av sofaen for å bli med på leken..

Eller, å sei at han ville bli med va gjerna å ta hardt i, at guten gjorde ett heilhjerta forsøk på å ta over, e vel meir dekkande.. Der han i velkjent stil kapra den eina lekå itte den andra, te Litlajentå satt meir eller mindre betutta itte ett leketøy kupp uten like.. Og når Han i Midten kom dalande ner fra loftet, og liksom sko megla.. Ja, då nådde det allerede stigande infernoet, meir eller mindre ett slags toppnivå.. Herre jesus, mann.. Ein meir eller mindre idyllisk søndagsmorgen, hadde tatt av te det ugjenkjenneliga..

 

” Så når Kånå kom luskande opp trappå som ein lydlaus kongekobra, med sitt giftiga blikk og blodtørstige hoggtenner.. Og tok ein Fatter’n på fersken sittande i sofaen med øyreproppar fulle av musikk i øyrene, døv for galskapen som hadde utarta seg.. Mens han satt å surfa på nettet og leste nettaviser..

Då blei han kjapt maltraktert av ein kobra som hogg te, når man minst venta det.. Ein kobra som hadde blitt vekka i sin skjønnaste søvn, av ein flokk flodhestar som sprang rundt i full krig, oppe i stuå.. Og kom opp trappå full av vrede, aggresjon og ikkje så reint lite kamplyst, for å finna ein syndar te galskapen.. Då seie det seg sjøl at ein stillesittande, ubekymra og døv Fatter’n, va ett enklare mål enn Flokken med Flodhestar, for ein kamphungrig Kongekobra..

Ett kjapt bakholdsangrep som effektivt gjorde slutt på Fatter’n sin ignorering, av Flodhest krigen.. Ett hypnotiserande iskaldt blikk som med frykt lamma målet, før hoggtennå gjorde kort prosess og etterlot Fatter’n som ett kadaver i sofaen..

Fullt klar over at Bodluktå aldri har vært nærmare, på ein søndagsmorgen.. Hjølpe meg.. Eg har liksom ein egen evne te å trø i salaten med skornå på, heilt klart.. Og eg må vel sei at den geniale planen min med å dempa lyden fra leken i stuå, med øyreproppar og musikk rett i øyra.. Ja, den va gjerna ikkje så genial alikavel, sett sånt i ettertid.. Ihvertfall ikkje når man blir heilt oppslukt i ein artikkel på Laptopen, og satt plutselig heilt i ein aen verden, før bakholdsangrepet..

” Men, når eg kikka på klokkå itte eg hadde samla kroppsdelene sammen, og satt de plass igjen.. Så va det nå jaggu meg på tide at Kånå hadde stått opp, uansett.. Tjera vena meg.. Den va jo passert elleve jo..

Og itte gårsdagen, kor hu fikk trumfa gjennom diverse saker og ting, så burde hu jo vært smørblide.. For me va opp og handla på Obs igår, Kånå, eg og dei 2 minste.. Dei 2 eldste vil sjelden vær med å handla meir, så tiå kor eg har sluppet klar denna forbaska handlingå, siå Kånå har tatt den jobben aleina.. Ja, den e gjerna over.. Grøss og gru.. Og når me gjekk inn gapet på detta monsteret av ein dagligvarebutikk igår, så blei eg jo meir eller mindre desorientert..

Ingenting va jo meir eller mindre sånn som det va før.. Men, det såg ut som om Kånå hadde kontrollen, så eg bare luska rundt i halen hennas..

Eg har absolutt ingenting å tilføya te hennas kompetanse på detta området, så der e det bare å følga itte og håpa det går fort.. Middag og diverse blei handla inn og når me endelig va ferdig, så stod me lika lenge i kø for få betala, som me hadde brukt på å handla.. Tjera vena meg.. Sjølsagt når eg trudde me sko heim og durte av gårde mot bilen, så klarte eg å gå feil vei, og inn på Amanda senteret istedet for ut av Obs’en.. Nåke som blei skjebnesvangert..

” Me hadde jo parkert under taket te Obs sin parkering, og ikkje der me pleie.. Så då såg Kånå ein anledning te å lura seg opp i andre etasje, med påskudd om at hu trengte nye sokkar.. Tok bare ett par minutt det..

Joda.. Ein halvtime seinare satt me i bilen på vei heim, med 2 nye stretchlaken, nytt dameundertøy og ett par sokker rikare.. Mens Kånå holdt ein rivande engasjert avhandling om handleposar, for nå kosta visst posar 2 kroner på klesbutikken.. Og detta klarte ikkje Kånå å la gå forbi i stillhet, hverken meir eller mindre.. Heldigvis hadde me glemt saus te middagen, så det blei stille i bilen igjen når eg sendte hu inn på nærbutikken, itte saus..

Seinare på kvelden, viste hu meg ei dørmatta hu ønska seg så voldsomt, ei dørmatta te 1000,- spenn.. !!?? .. Herreguud.. Åsså klaga hu seg øve å betala 2 kroner for posen..

De vara jo evig va argumentet hennas, men det meina nå eg at dei andre og gjør.. For ennå har ikkje eg sett at me har brukt opp ei dørmatta, de har bare blitt kasta fordi hu har funnet ei anna, som hu hadde lyst på.. Ei meir moteriktigt dørmatta.. Gudhjølpe meg altså.. Moteriktige dørmatter ??, man ska jo bare tørka skitten av skornå på de, ikkje speila seg i glansen fra ett eller anna.. Så, den diskusjonen blei kortvarig.. Man bruka vel ikkje 1000,- spenn på ei dørmatta, det får væra måte på..

” Men, seinare så gjekk eg på ein anna smell, som forsåvidt blei nåke meir kostbar.. For når hu sko fyra igang og laga middag, så blei aldri pomme fritzen ferdig..

Me hadde slitt med steikå på nyttårsaftå og, som brukte langt øve tiå den sko på å bli ferdig.. Og når eg sko bort å kikka på ka i all verden hu gikk å klaga på, så begynte lyset inni ovnen å blinka som ei diskokula.. Før det kom ett dempa smell i displayet, og litt røyk ut av den eine brytaren.. Fantastisk.. Nå ska vel den eine hvitevaren itte den andre ta kveld, me har jo nettopp skifta oppvaskmaskinen, som plutselig laga syndeflod på kjøkkenet..

Biffstrimlene va begynt å kjølna, sausen va kald og Kånå klikka i vinkel.. Alt va gale der ute på kjøkkenet.. Komfyren hadde tatt kveld, kjøleskapet va nåke dritt og fryså alt for liten..

På ett eller anna vis, så klarte eg å få litt liv i ovnen så pomme fritzen ihvertfall blei ferdig, mens Kånå i ett sinnesanfall varma saus og biffstrimlene.. Eg satte på den der grill modusen og fikk ihvertfall svidd potetene litt, før ett nytt lite smell gjorde kort prosess med ovnen, og den daua for godt.. Heldigvis fant eg ein som Kånå blei fornøyd med på nettet, og som på toppen av kransakakå va på tebud.. Eg lika egentlig ikkje å handla sånt nåke på nettet, men når den nærmast va te halv pris i forhold te i butikken..

” Ja, då syns eg det e heilt greit og forsåvidt kurant å gjør det sånn.. Ikkje minst roa Kånå sitt gemytt seg ner, og hu kom ner fra oppunda taket å landa på laminaten med ett smell..

Kvelden blei forsåvidt avslutta med litt feiring her i heimen, itte at kidsa hadde lagt seg.. Mange har gjerna sett den litt “kryptiske” Snap’en eg la ut igår, kor eg filma Adlink Media sin presentasjon av influencere de har i stallen sin.. Kor man liksom i ett slags klimaks oppdaga, at der stod jo jaggu meg Boden og..!! For eg og Kånå hadde oss ei litå feiring øve at Boden har signert, ein samarbeidsavtale med Adlink Media..

Du hendelse vettu.. Det e jo som å rykka opp i Elite divisjonen det, for ein massebarns Fatter’n som skrive om hverdagslivet, sett fra hans synspunkt og ståsted..

Ei feiring som itte 2 kalde endte opp med litt øveivrig omgang med Singstar, og endte med at Eldstemann kom trampande ner trappene og lurte på ka i all verden me holdt på med.. Tjera vena meg og Herrens Hærskare vett du.. Midt i ein sang der så tok gjerna Kånå litt av, og kjørte på med ein “glitrande” solo.. Som igjen drog Eldsteguten ut av si goa søvn, og sikkert skremte vettet ut av han.. Men, så va det ikkje ei kjetta som vrengte lungene i vrede, øve at sine landemerker va blitt krenka..

” Bare Kånå som blei litt øveivrige med mikrofonen i håndå, og drog nåken høge tonar som hu absolutt gjerna ikkje beherska te det fulla..

Så, sånn alt i alt.. Så har det vært ei begivenhetsrik helg.. Og detta blei vel ett i øvekant langt innlegg, men så e det jo nåken dagar siå sist.. Så eg hadde vel litt på hjarta, rett og slett..

Men.. Ha ein strålande søndag, Folkens..

Og Tusen Hjertelig Takk for alle som har stukket innom både idag, tidligare og i framtiå.. Det e dåkkas fortjeneste at Boden gjerna har tatt ett skritt videre her i verden.. Og blitt signert som Influencer for Adlink Media..

Uten dåkke leserar som har strømt jevnt og trutt inn te bloggen, så hadde eg gjerna ikkje dratt det så langt, som eg har gjort te nå..

Tenk at man gjerna kan lykkast her i bloggverdenen uten å blotta visse attributter, skriva provoserande tekstar eller alltid bruka skrikande overskrifter som ikkje har rot i innholdet te innlegget..

Men, heller engasjera dåkke leserar med ufiltrerte, lett humoristisk krydra og hverdagslige anekdoter fra småbarnslivet.. Skreven på Haugesunds dialekt..

Til og med uten å heila tiå løpa rundt med speilrefleks kamera, stativ og gjerna brukt Kånå som fotograf.. Jaja, Kånå som fotograf hadde bare endå meir gjenspeilt vår hverdag, der hu aldri klara å få fokus på det hu vil ta bilde av.. Men heller det bak forbi, foran eller langt te sides..

Det e eg jaggu meg litt stolt av.. At man ikkje må vær ett perfekt glansbilde av ein blogg, for å bli lagt merke te.. Rett og slett..

Så klapp dåkke på skulderå, Folkens.. Eg e dåkke evig takknemlig for alle gangene dåkke har brukt den dyrebara tiå dåkkas, te å lesa våre heseblesande historiar fra virkeligheten..

Og løfta bloggen te nye høyder..

Tusen tusen takk…. =D

Eg gjekk heim litt før Kånå idag siden hu hadde tatt resten av småeskene på sonen, som de hadde lossa av traileren som kom seint i morgens.. Eg svinga til og med innom barnehagen å henta Mini’en, ein Mini som kom løpande imot meg med ett svært smil.. Istedet for å vær sur fordi eg kom for tidlig å henta han, som han va for nåken uker siå.. Eg kan jo ikkje anna enn sei det e litt kjekkare når de smørblide komme løpande imot deg, enn når de blir sure fordi man e for tidlige eller ville at mammå sko henta..

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

Men som sagt, idag gjekk det heldigvis strålande og uten nåken form for drama.. De hadde lest ett eventyr i barnehagen idag, som eg fikk ei heile avhandling om på veien heim..

Man merka fort når guten har storkosa seg i barnehagen, og har masse å fortella om.. Så når me parkerte i carporten heima og rusla inn dørene, og guten fant ut at han ville spilla pinnespillet, å dermed glemte ut eventyret litt.. Ja, då kan eg vel ikkje aent enn sei at det gjorde ingenting, det e måte på kor lenge man klare å visa genuin interesse, når guten messa om det samma igjen og igjen.. Eller, eg vett ikkje.. Guten kan jo ikkje spilla spill, fordi han har jo ikkje lært å tapa ennå..

” Og når eg prøve å forklara reglene så vise vel Mini’en meg akkurat lika mye genuin interesse som eg ga han, før han skamløst juksa verre enn ein fullblods svindlar..

Tjera vena meg.. Det tok sånn av i detta pinnespillet at det nesten ikkje va kjekt eingang, der guten fant på regler som heilt klart kun gagna han.. Så eg ga opp og bare spilte med, men benytta anledningen te å bytta spill når han sjølsagt vant, te unison trampeklapp øve seg sjøl.. Og sjølsagt kunne me spilla nåke aent sa guten, og fiska fram det nya “Høne-Spillet” som Kånå kjøpte på tebud.. Herreguud.. Me fikk det i hus på lørdag og det gjekk i ett heila helgå, med ei høna som kauka i hytt og pine..

Dåkke vett dei her Endene som man trykka luftå ut av, også laga de ein himla sjau når de drar luft inn igjen.. Akkurat sånn e detta “Høne-Spillet” ..

Man ska trykka på brystet te Hønå lika mange ganger som terningen vise, og når huset Hønå sitte inne i, sprette opp.. Då poppa det ut ett egg man har putta unna Hønå, mens Hønå gaula ut som ei galen and.. Heilt idiotisk, og kun løye te ett visst punkt, ett punkt me passerte litt utpå ittemiddagen på søndag, egentlig.. Men, det e ihvertfall ett spill kor Mini’en ikkje kan juksa så inni granskauen masse på, det e som eg har sagt tidligare.. Einkvar bakdel blir som regel avløyst av ein fordel, før eller seinare.. Eller omvendt..

” Men Mini’en trykka aldri meir enn det han ska, itte han har trilla terningen.. Så her har man ihvertfall muligheten te å gå av med seieren, rett og slett..

Jaja, seier og seier.. Mini’en blir jo sur som ei råtten sitron når han tape, og tusla gjerna dønn fornærma unna kjøkkenbordet, kor han sitte og sture litt.. Men, ingenting e så gale at det ikkje e godt for nåke, for då fikk ihvertfall Fatter’n laga seg ein kopp kaffi og lest litt nyheter på nettet.. Før surpompen kom krypande opp i sofaen og ville se ein film, fortsatt nåke fornærma men tross alt ikkje sur lengre.. Midt i kaffikoppen kom Kånå og Litlajentå heim, med Han i Midten på slep..

Og ei stillferdig stund med kaffikos, filmsjåing og litt lett skumlesning gjennom nyheter, va heilt klart over..

Heimen gira opp tempoet nåken hakk og før man visste ordet av det, så va det som om nåken hadde sluppet laus ein harepus inne i ein revafarm.. Akkurat den stundå kor kidsa ennå ikkje har fått i seg mat, Kånå gjerna står og kokkelere og Fatter’n endå ikkje heilt har vakna fra ei litå “ittejobb-koma” stund.. Den e rett og slett heseblesande.. Når Flokken gjerna spinne rundtomkringfallera i heimen, og fyre kvarandre opp.. Eller masa hål i hovudet på oss foreldre, om nåke de vil gjera eller sko hatt gjort..

 

” Han i Midten måtte få bandasje på håndå si, som han meinte han hadde forstua.. Litlajentå sko kle seg te fotballtrening, men va meir interessert i alt anna.. Eldstemann masa om å få sitta med tånå si, i grønnsåpevann fordi den va litt betent..

Og Mini’en spant rundt og kauka mens han trykka i ett sett på denna forbaska Hønå fra spillet.. Gudhjølpe meg og Herrens Hærskare.. Kånå kom ilande te med gourmet middagen hu hadde laga idag.. Pølsa med brød.. Og kakafonien av gaulande høner, spinnville ungar som masa i hytt og pine og ein pasient som ville ha bandasje på handå, den la seg litt og man kunne høyra sine egne tankar, igjen.. Såvidt.. For då starta sjauen mellom dei som sko ha Ketchup på, og dei som ikkje klara luktå av den, eingang..

Det e heilt utrolig, vett du.. At 4 ungar kan vær så forskjellige i matveien.. For Litlajentå og Mini’en elske Ketchup, mens dei 2 eldste hata det som pesten..

Så ett koselig middagskalas rundt kjøkkenbordet, endte opp med full krangel om kim som sko sitta kor, og gispande ungar som nærmast daua av eimen av Ketchup.. For å skapa kaos på ein effektiv måte, så e man nødt te å ha litt orden.. Og akkurat det ordtaket der kan eg uten tvil i mi sjel, stilla meg bak og væra hundre prosent enig.. Man styra på å laga middag, dekke fint på og samla Flokken rundt bordet, sammen med oss foreldre.. For litt idyll og harmoni, mens me spise middag i ro og orden..

” Og ikkje før man har fått nåken sekund med sjelefred te maten, så slår garantert ein tsunami av Kaos inn.. Uten unntak..

Jaja, man e jo bare nødt te å setta hardt mot hardt å stå på kravå.. Eller la Flokken spre seg for alle vindar, sånn at me foreldre ihvertfall får spisa i fred.. Itte ein stressen dag på jobb med påfølgande galne ungar i heimen, e motstandskraften og viljen te å gjør det retta lik null.. Men, eg e tilbøyelig te å meina at somme ganger kan det som egentlig e feil, gjerna vær det retta akkurat den dagen.. Og andre ganger omvendt.. Om dåkke forstår ka eg meina..

Det kan godt vær at ett regnestykket bare har ett rett svar, men mange regnestykker har forskjellige fremgangsmåter på vei te resultatet.. Sånn e det nok å oppdra ein småvill, sta og opportunisk Flokk innimellom og..

Det e et mangfold av måtar å oppdra ein flokk på, og man kan fort gå seg vill i ferden på å gjør det best mulig.. Man kan til og med begynna å tvila på om den måten man har valgt, rett og slett e feil.. Fordi man blir påvirka av alle gode råd eller svære “Click-Bait” overskrifter, som lyse i mot deg på internettets uransaklige veier.. For det e ikkje bare overeksponerande bloggerinner på jakt itte fleire leserar som skrive “Click-Bait ” overskrifter, man finne de faktisk i nettartikler om barneoppdragelse og..

” For det e det me foreldre gjør når me gjerna har gått oss vill, og ikkje e heilt sikker på om man e rett spor meir.. Då søke me opp oppdragelse av barn på nettet, eller gjerna meir spesifikt på det man slite med..

Og i mine auger e det nåke av det dummaste me kan gjør, me som e foreldre for småbarn nå te dags.. Istedet for å trykka inn på det eina innlegget med 10 eller 12 tips om kossen me ska oppdra våre håpefulle, syns eg gjerna det e bedre å setta seg ner å snakka med kvarandre.. Alle tipsene man finne på nettet dei e meir eller mindre dei samme, bare mildt omskrevne for å ikkje virka for like.. Og finne man ett tips man syns e interessant.. Så kan du ta fanden på at i neste tipsinnlegg itte der igjen, så finne du ett som seie at det motsatta e rett..

Det eg gjerna prøve å sei på ein eller anna slags merkelig måte, det e at me foreldre nå te dags.. Me får altfor mange impulser slengt mot oss fra media og nettaviser, mens somme ganger e det besta å stola på seg sjøl eller våre nærmaste..

Istedet for ei nettavis eller lignande som bare e ute ett klikk te, med sine flotte overskrifter.. Generasjonen med foreldre før oss hadde gjerna ikkje den åpne mediaflommen som me har, for å søka itte hjelp hvis de va usikre.. Dei fleste stolte på sine egne erfaringer, instinkt eller magafølelse.. For all del, eg meine ikkje at alt som står på nettet e tull og vas.. Eg meine bare at man ikkje må finna seg nåken tips og tru blindt på de, at man e sikker på at det som står på nettet, e den rette veien å gå..

” Spør heller sine egne foreldre, eller om det e vanskelig så høyr med gode venner man stole på, som gjerna har lignande erfaring..

Og, som eg har skrevet i fleire innlegg tidligare, stol på dåkke sjøl som foreldre at man gjør det retta for småtrollene sine.. Som oftast e det usikkerheten som e den største fienden, og ikkje virkemidlene eller måten man oppdrar sine barn.. Man må som foreldre væra fleksible og lesa situasjonene som oppstår, og nåken ganger bare “la notå gå” og overse episoden.. Som idag, når kidsa laga haraball rundt kjøkkenbordet her heima hos oss.. Så lenge me ikkje lar de få fri flyt kvar einaste gang, så går det som oftast bra te slutt..

Også kan man planlegga neste middag som sannsynligvis vil innbefatta Ketchup, og legga te rett for dei som ikkje tåla stanken av den..

Kanskje så reagere de ikkje i det heila tatt heller då, dei 2 som klikka i vinkel øve eimen av Ketchup idag.. Ungar e nåken uforutsigbare troll, som aldri vil slutta å overraska oss foreldre.. Det e ihvertfall vår erfaring itte å ha satt 4 spinnville små troll te verden.. Og på ein slags merkverdig vis så begynne far min sine ord, fra når me har diskutert øve ein kopp kaffi i garasjen.. Og eg gjerna har lagt ut om mine bekymringar.. “Det e ein øvegang, Frode” .. Som han alltid seie..

” Ja, dei ordå begynne liksom å få ei meining, eller ein slags underlig forståelse.. For det e ein øvegang.. Heila tiå.. Man må ikkje forstå alt fra A te Å, fordi mesteparten går øve te nåke anna.. Te slutt..

Mange ganger må man bare “La notå gå” og la kidsa få styra på, mens andre ganger må man sett foten ned.. Og ta kontroll over situasjonen.. Og når man ska gjør ka, det finne man ut med “Learning by doing” metoden..

Man kan ikkje lesa seg te ein perfekt måte å oppdra kidsa på, trur eg..

Man må bare gjør så godt man kan, akseptera at man gjerna kan trø feil og ta lærdom av dei feilene man gjør.. For feil komme man uansett te å gjør, det kan eg lova dåkke.. Det e måten man reagere itte feilen e gjort, som definere om man lykkest som foreldre..

Så stol på dåkke sjøl, gjør så godt man kan, ikkje prøv å tving Ketchup på ungar som ikkje tåla eimen av luktå og kjøp for guds skyld ikkje det Høne-Spillet..

Det får væra mitt beste råd.. =D

Eg satt og så på “Hver gang vi møtes – Spesial” på Tv2 ikveld, og høyrte på musikalske perler og høydepunkt.. Så når Øyvind “Elg” Elgenes drog te med Lars Lillo-Stenbergs “Hjernen er alene”.. Ja då kosa eg meg skikkelig.. Ein fantastisk versjon av ein allerede strålande sang, skjønt min favoritt av DeLillos e “Tapetser meg i gangen, før du går” .. Men, man følte virkelig nesten all verdens jammer i versjonen te Elg, som Lars sa ittepå.. Så kom Unni Wilhelmsen plutselig og drog te meg midt i Solar Plexus med ein sang, såpassa røft at eg gjekk rett i kjellaren..

Hu hadde funnet ein sang i Wenche Myhre sitt enorma repertoar, nemlig Farmors Hus.. Ein aldeles nydelig sang..

Annonsørinnhold

De beste mascaraene i alle prisklasser

Men med ein tekst som virkelig tok pusten fra meg, det va rett og slett nesten for sterk kost for meg, på ein koselig lørdags kveld.. Eg stod og Farmor mi nærme og når me va små stod dørå alltid åpen, hos Farmor.. Kor me kunne komma inn og setta oss med kjøkkenbordet, få oss ei skjeva og litt fri fra all verdens styr og vas.. Ein plass me kunne komma inn og varma oss litt på vinteren, når me hadde aka på akebrett i bakken foran huset hennas.. Farmor sitt hus..

” Det huset som om sumaren som oftast va stupfullt av onkler, tanter og søskenbarn, som kom inn på besøk eller ferie..

Ein gang brakk eg armen på steintrappå te Farmors hus, når eg og søskenbarnet mitt fant det for godt at det va gøy å rulla sidelengs ner den utvendiga kjellartrappå.. Eg lærte meg Kinasjakk på stuebordet hos Farmor.. Eller, eg lærte meg å tapa i kinasjakk der, for Farmor lot deg ikkje vinna med vilje, man vant ikkje øve farmor før man va god nok.. Ofta stakk eg innom ein tur når eg kom heim fra skolen å lurte meg opp på loftet, når Farmor gjerna drukna i aviså.. For å kikka på ett gammalt verdens kart som hang der oppe..

Eller leste i gamle bøker og hefter som eg fant der oppe, blant mange saker og ting som hadde høyrt te gamle skolen i bygdå..

Om sumaren lukta det alltid Spenol og blomster hos farmor, om vinteren satt eimen av brent ved fra ovnen og kokt kaffi i veggane.. Det va alltid hjerterom hos farmor, og ufattelig mye humor og skarpe kommentarer.. Når Bessen døde så altfor tidlig tok Farmor sertifikat, for hu ville jo vær mobil.. Hu hadde godt over 60 kjøretimar hos kjøreskolen te Haraldseid’en, men hu fikk den te slutt.. Bestemte hu seg for nåke så ser eg føre meg at det sko gjennomførast..

” – Nå starta flyet og tar av.. Sa tantå mi ein gang me satt lika ovenfor huset te Farmor, oppe i Gurihuset.. Og høyrte kossen Farmor brukte clutchen te å justera farten med, mens turtallet stod jenvt på 7000 omdreininger.. Minst..

Hu krasja to ganger, men når hu først gjorde det så gjorde hu det standsmessig, som hu alltids sa.. Den eine gangen så va det med ordføraren i Tysvær, den andre gangen med bilen som ein landskjent politikar satt i, som va på kommune besøk.. Eg kunne sikkert skrevet ei heil bok om Farmor og hennas bedrifter, bare telefon samtalene hennas med Laura i Slogvikå hadde fylt opp 4-5 kapitler.. For når dei 2 va på tråden med kvarandre, va det stort sett opptatt hos Farmor i fleire timar.. Minst..

” Et barn har levd, i farmors hus.. En mann har hevet fylte krus.. En husmor har sett mann og barn bli trette å små, uten å spørre noen eller forstå, så hun dem alle gå.. Sang Wenche Myhre og Unni Wilhelmsen..

11 barn levde og vokste opp i Farmors hus, og ein mann og barn så hu alle gå.. Sin mann, min Bestefar gjekk for godt, så altfor tidlig.. Te slutt fikk Farmor Alzheimer.. Gudhjølpe meg, 11 ungar.. Når eg synast at dagane blir tunge her i heimen, og man bare har lyst te å grava seg ner.. Så streife av og te tankane mine te Farmor og at hu klarte det, at hu oppdrog og sendte 11 ungar ut i verden, som alle har klart seg fint.. Eg har ikkje nåke grunn te å klaga meg eg, ikkje i det heila tatt eingang..

Tjera vena meg.. Man kan jo få Alzheimer av mindre, vil eg tru.. Men, sakte med sikkert gikk lyset i Farmor sitt hus..

” En dør blir låst i farmors hus.. Det siste vers i siste blues.. En rynket utslitt kropp skal gå til hvile for godt.. Hun var en fredens enke, pyntet i grått.. Ingenting har hun fått..

Eg hjalp Farmor med å flytta te Tysværtunet, når sjukdommen begynte å gjør seg gjeldande.. Og besøkte na ett par ganger ittepå.. Men, eg klarte ikkje å besøka hu meir når eg såg, at Farmor ikkje heilt kjente meg igjen meir.. Hu huska jo kim eg va når eg sa det.. – Åja, ja Frode ja, Jostein sin gut ja.. Eg vett ikkje.. Somme ganger angra eg på at eg ikkje besøkte Farmor meir, men andre ganger e eg jysla glad for at eg huska Farmor sånn som hu va.. Før den djevelske sjukdommen..

Den Farmorå som stod og venta på trappå når eg hadde sykla fra Kolnes te Hundsnes, for å vær hos hu om sumaren..

Hu som fant fram kinasjakken når kvelden kom, og som absolutt ikkje måtte forstyrras når Derrick begynte, på detektimen.. Farmor som stekte lappar på den sværa steiketakkå si.. Og laga syltetøy av alskens bær fra hagen.. Hu som kom innom soverommet og bredde dynå øve meg, når hu trudde eg hadde sovna, men egentlig hadde lest i bøker te langt på kveld.. Og akkurat rakk å skrua av lyset før hu kom inn på rommet.. Goa herliga Farmor som alltid visste råd, om man lurte på nåke..

Kjæra Farmor.. Eg savna deg masse, men minnene om deg sitte djupt sjelå mi.. Alle dei gode stundene eg og deg hadde, dei har eg lagra og låst inn i ett hvelv i minnebanken min.. Som eg tar fram i ny og ne, og smile med meg sjøl..

Men, idag åpna ein sang dørå te hvelvet og slapp alle minnene ut, på ein gang..

Så va det blitt helg igjen og eg sitte her med laptopen, ein kopp kaffi og halvparten av Flokken.. Mini’en og Han i Midten sitte og kosa seg med ein film de ikkje har sett før, nåke som stort sett betyr ei litå stund i lykkerus for ein nåke sliten Fatter’n.. Ikkje hadde me meir kaffikapsler heller, så eg måtte rota fram traktaren fra ett skap her heima.. Den visste eg kor va siå det va eg som hadde stua den inn i kjøkkenskapet..

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Filter va det verre med, men rett før eg holdt på å kapitulera så fant eg de langt inne i ett skap.. Rusla ner å vekka Kånå for å spør e jo ikkje nåke man gjør ein lørdagsmorgen.. Eg hadde før gått på glødande kull..

Litlajentå va her for ei stund siå men hu forsvant igjen, hu holde sikkert på å finne fram dagens antrekk, vil eg tru.. Te Kånå sin store fortvilelese har hu  ein tendens te å tømma skapet sitt, før hu blir sånn nåkenlunde fornøyd.. Så rommet ser ut som ett sodoma ittepå.. Det e ihvertfall ganske så stille nere i 1 etasje, det e jo ikkje umulig at det e nåke fantaskap på gang heller.. Hu e ein kløpper på sånne rampastreker som blir utført te lyden av absolutt stillhet..

 

” Men kanskje e hu bare nere og leka seg på rommet sitt med Legoen sin, i beste fall.. Det e ingen vits å ta sorgene på forskudd, man får tidsnok vita ka som e tilfellet.. Heilt klart..

Det har vært ei småtravel uka med ein Mini som har holdt ett haraball om nettene, med falsk krupp som slo inn seint på kvelden og holdt oss foreldre våkne.. Jaja, å sei foreldre i flertall va gjerna å ta litt hardt i, for eg har meir eller mindre sovet som ein stein.. Det e vel gjerna Kånå som har lidd mest i løpet av ukå, sånn med tanke på mangel på søvn.. Når Mini’en har fått ett anfall og absolutt vil ligga inne hos oss ittepå.. Då hjelpe det ikkje om Kånå visualisere havet foran seg og telle havfruer eingang..

Der Mini’en gjerna tura på som ein grevling på sukkerkick i midten av sengå, og ikkje finne roen..

På jobb har det vært litt så som så med varer å kjøra ut, då været på fjellet har vært nåke lunefullt og holdt igjen ein semitrailer og 2.. Sånn at me nærmast va på itteskudd gjennom heila vekå, men på fredag kom me oss nåkenlunde “a jour”.. Så når eg kom te Tess Kårstø med ein palle for å levera, blei det tid te ein liten kopp kaffi sammen med Henning, Arthur og ein nye ein som eg ikkje vett ka hette.. Ein litå stund med litt laust prat om tull og vas, og lignande før eg satte snuten mot Bokn..

” Det va då me kom inn på ungar, bleier og galne erfaringar.. Arthur hadde ein fine fra gamle dager, Henning ein av litt nyare dato som innbefatta full vask av ett bilsete før eg kom i hug den gangen Litlajentå satte ein støkk i Kånå..

Akkurat den episoden huska eg som om det va igår, for me hadde hatt litt omgangssjuka gåaende i heimen nåken dagar.. Litlajentå va vel omtrent 14 -15 månader, kanskje til og med meir, og satt på ståvegulvet å leka seg.. Kånå va nere og styra på med ett eller anna som Kåner alltids gjør, sikkert nåke rydding eller klesvask.. Mens eg mot all formodning sikkert satt i sofaen og leste i ei god bok, akkurat det huska eg ikkje sånn på ståande fot.. Men herifra og ut huska eg alt som om det står skrevet i stein..

For plutselig så blir eg oppmerksom på at dei 2 eldste gutane sitte og ler litt av lillesøster si, som plutselig hadde begynt å laga nåken merkverdige boblelydar fra hekken..

Hu stod mitt på ett sånt fluffy stueteppet me hadde den gangen, med ett mildt sagt fortvila andletet.. Man kunne formelig sjå at bleiå hennas blei større i takt med boblelydane, omtrent som når man blåse opp ein ballong.. Eg spratt opp som ein ungkar når tannhjulå i hjernen endelig greip tak i kvarandre igjen, og eg oppfatta ka ulykka jentå hadde havna oppi.. Tjera vena meg.. Stanken som begynte å fylla stuå va utholdelig og gutane flykta gispande opp på rommene sine, med hendå på nasen..

 

” Mens eg jogga mot trappå, holdt eg Litlajentå unna armane hennas med strake armar vekk fra meg sjøl.. Boblelydande hadde avtatt nåke og om man ikkje la nåke press på den bugnande bleiå, ville eg nok rekka å komma meg ner på badet.. Puuh..

Så e det som når man i action filmar senke hastigheten på filmen, og dei neste hendelsane skjer i slow motion.. Kånå har enten høyrt at eg ropte ut når eg oppdaga nesten-katastrofen, eller høyrt gutane som sprang opp trappå mens de uffa seg.. Så hu kom jo sjølsagt ilande te i ein fart.. Og eg ska ikkje sei sikkert om hu kom nerante 1 etg eller oppante loftet, uansett spille det ingen rolle for utfallet.. Man kunne nesten høyra at teipen på bleiå holde på å gi itte nå, der den begynte å laga sånne knitrelydar..

Kånå strekke ut hendene sine og grabba Litlajentå te seg, mens eg i forbauselsen utbryte “Neeeeeeeeeiiiiiiiiii” .. Fortsatt i sakte film..

Fri og bevare meg vel, og Herrens hærskare i himmelen…

3 ting skjer nå i eksplosiv fart, men alikavel i slow motion.. Eg ser det fortsatt for meg som om det va igår..

Kånå trekke Litlajentå te seg og slenge jentå inn i ett sånn normalt hoftafeste.. Bleiå eksplodere i ett inferno midt i trappå.. Og itte nåken sekundar, når det går opp for Kånå ka som nettopp har skjeddd.. Eksploderte vel hu og..

 

” Hu ser opp på meg med ett vantro andletet, mens eg har sunket sammen på knærnå og kikka ner på ett reinaste vanvidd av ett grusomt kaos.. Kånå hiksta liksom te ett par ganger før hu får pusten igjen, og kauka ut..

– Fordømrande sosemikkel.. Koffår i helsikke seie du ikkje i fra da, Frode !!!??? ..

 

Eg kikka lika vantro tebake på Kånå.. EG sei ifra ?? .. Hadde ikkje Kånå nettopp nappa jentå i fra meg, før eg hadde sjangs te å advara hu om den prekære situasjonen.. Kånå har allerede fortsatt i full fart ned på badet, med ei brun fartsstripa liggande i hælane.. Eg stod igjen der oppe og kikka ner på den “tidligare” kvita flotta trappå våras, mens eg tenkte eg sko ropa ner te Kånå.. At hadde eg fått sjangs te å sei ifra så sko eg gledeligt gjort det, men når hu ikkje gir folk sjangsen te å advara.. Så hadde hu bare seg sjøl å takka..

Eg gjorde jo sjølsagt ikkje det.. Det e forskjell på å vær toskjen og idiot, og eg hadde ikkje tenkt å ta idiot tittelen fra Kånå, med ein gang.. Filmen va slutt, og ting gjekk tebake te normal fart..

Trappå såg ikkje ut, det gjorde forsåvidt ikkje veggane heller itte at Kånå hadde detonert klasebombå, som Litlajentå hadde hatt i bleiå.. Så eg svelgte alle kommentarene som lå på tungå, og gikk heller ner på vaskerommet.. Fant fram vaskebøttå, klor og ein haug med filler.. Før eg sette igang med å vaska galskapen vekk, så det ikkje sko setta seg i veggane.. Kånå kom og hjelpte te itte hu hadde lagt Litlajentå, og itte 2 timar så trur eg trappå va lika kvit som første dagen, når me flytta inn..

” Og seinare på kvelden, når me satt i sofaen og meir eller mindre hadde fått “samla oss” litt igjen.. Så delte me ett blikk, tenkte det samma og brøyt ut i ei total latterkrampa..

Gud hjølpe meg vett du, eg måtte jo fuga mellom trappå og veggen på ny, for dritten ville ikkje gå av akryl’en..

Når eg va ferdig å fortella denna historiå på Tess Kårstø, under ein kopp kaffi og litt laust prat.. Så kan man vel sei latterkrampå hang laust der inne og.. Det e godt å ha sånne historiar å tenka tebake te, som liksom e ett banebrytande bevis på kor gale det kan gå, i småbarnslivet.. Alikavel, så e det lika viktig å sjå humoren i galskapen..

Det e viktigt med humor, syns eg.. Hvis ikkje eg og Kånå hadde klart og sett galgenhumoren, i hverdagen.. Så trur eg ikkje me hadde takla denna hverdagen, som massebarns foreldre så godt som me gjerna gjør..

Det e ikkje få kveldar kor me har satt oss ner i sofaen, og fortalt kvarandre om forskjellige gullkorn og hendelsar.. Som dei små har funnet på i løpet av dagen.. Gjerna har me opplevd det sammen, eller kanskje e det bare ein av oss som oppdatere den andre, med halsbrekkande historier fra virkeligheten..

Ein ting e ihvertfall sikkert.. Det blir sjelden kjedelig her i heimen, det e ihvertfall heilt sikkert.. Det e alltid nåke å henga fingrande i..

Og med detta bombenedslaget av ett innlegg, bokstavlig talt.. Så ønske eg dåkke ein fortsatt goe lørdag, Folkens..

=D

Livet e herlig i heimen itte ett julakalas uten like kor me sprang fra julafeiring i heimen med gjester, te julaselskap itte julaselskap i ett heseblesande tempo.. Kånå gikk ner for telling midt i romjulå itte å ha hangla litt før jul, og eg kava som ein elg som hadde gått gjennom isen lika ved land, for å holda stumpane i sammen.. Svigers kunne heldigvis ta hånd om halvparten av Flokken, mens Kånå låg som ett slakt heima på sofaen og eg va på jobb dei siste dagane før nyttårshelgå..

Annonsørinnhold

De beste mascaraene i alle prisklasser

Så nå, når hverdagen igjen hadde kommen over oss, kidsa har begynt på skulen igjen og dei daglige rutinene endelig va ett faktum.. Så hadde eg ett håp om ett tilnærma normalt familiekaos liv..

Ihvertfall låg ett ønske om bare bittelitt meir søvn, høgt på listå itte mangen seine kveldar med påfølgande tidlige morgenar, fra dei røde dagane i julå.. Men 2 dagar ut i det nya året slår skjebnen te igjen, Mini’en får ett falsk krupp anfall igår akkurat når me har lagt oss.. Og det va bare å jumpa ut av sengå, få på seg nåken filler å ta med pasienten ut på trappå litt.. Mens Kånå fant fram medisinene.. Ein halv time seinare e situasjonen under kontroll og Mini’en sove søtt i sengå si igjen, itte litt intensiv medisnering..

” Det e ikkje så mye anna som må te enn litt astmamedisin og hostesaft, samt litt kald uteluft før luftveiene åpna seg igjen.. Det høyres mye verre ut enn det e, den der falske kruppen..

Og idag, itte me hadde ein nåke rolige dag på jobb, så gjorde me ikkje samme tabben som igår og henta Mini’en for tidlig.. Ikkje for seint heller for den saks skyld.. Eg tok med meg Eldstemann for å henta han, sånn at eg va sikker på det ikkje blei nåken flaue fadeser ved henting idag.. Det for holda med ein dag kor man får kjeft av småtrollet, fordi man komme å henta han for tidlig.. Og Eldstemann e alltid bankers i sånne situasjoner, den store helten te Mini’en..

Når me kom heim hadde Kånå mekka i hop nåke middag, så me satte oss rundt bordet for å spisa.. Mini’en va ikkje akkurat nåke smørblomst kan man sei, då han sikkert hadde fått litt lite søvn inatt..

Men det gikk seg nå te på ett vis, det e merkelig ka man blir vant med som massebarnsforeldre.. Man blir liksom litt immun mot smågneldring med middagsbordet, vil de ikkje eta maten så får de ikkje nåke anna mat, før kvelds.. Men som regel, itte alle har gått fra bordet så sitte gjerna den eller dei som ikkje ville spisa, og ete opp maten sin itte ei litå stund, alikavel.. Det e som oftast dei kampane man aldri tar, som blir dei man vinne, av ein eller anna snodig årsak..

 

” Me e muligens lettlurte iblant me foreldre, men me ikkje dumme.. Holde man kjeft og ikkje messa på om at maten må spisast opp, så finne de plutselig ut at de ska gjør det, heilt av seg sjøl..

Itte middag så kjørte Kånå og Litlajentå for å handla litt, mens eg satt henslengt i sofaen med ei bok.. Mini’en satt på gulvet å leka så fint med Duplo lego’en.. Får han sitta i fred å leka og ingen avbryte han, som forsåvidt Han i Midten e ekspert på, kan Mini’en sitta i timesvis med lekene sine.. Men, i ittemiddag va det ikkje Han i Midten som forstyrra leken te Mini’en, men ringeklokkå.. Først så va det ein haug med venner og venninner som kom te Han i Midten på besøk, ittepå va det 2 småjenter som lekte “ring og spring”..

Eg tok de på fersken itte andre gangen, då de lurte seg inn te naboen og ringte på der.. Så eg ga de ein liten godslig moralpreken som heilt klart ikkje virka.. For når de sprang avgårde ittepå, ropte hu eina te hu andra, at hu visste ein aen plass de kunne leka ring og spring..

Typisk ungar, men eg har jo vært der sjøl eingang, for all del.. Og når eg kom inn igjen hadde Mini’en kapitulert på sofaen, kor han lå og kikka på barne-tv med søvndrukne auger.. På loftet va det full Karaoke party på denna her maskinen Han i Midten fikk te jul, og ett fullkomment spetakkel.. Eldstemann kom ruslande ner trappene fra loftet og rista på hovudet, øve bror sin sitt haraball oppe på loftet.. Så han gjekk på fotball trening for å få litt ro og fred, nåke misunnelig såg eg han gå og eg kjente det kribla litt i gamle fotball bein..

” Jaja, den tiå e nok over, men eg burde absolutt komma igang med ein eller anna form for trening.. Carporten øve Litlekaren har ikkje blitt mindre i julå, så enten får eg slutta å eta eller finna på nåke så fremma formen litt.. Heilt klart..

Når Kånå kom heim satt eg og leste i bokå mi igjen og ana fred og ingen fare, det nærma seg slutten og det va rett og slett skrekkelig spennande.. Mini’en hadde koksa og lå i sofaen å sov som ein stein.. Eg fikk ett blikk av Kånå.. Ett sånt som man ikkje heilt vett om har mord i seg, eller bare litt lett lemlestelse.. Eg visste jo at det ikkje akkurat va nåke sjakktrekk at Mini’en slokna så tidlig, men eg hadde ikkje fått med meg at fjotten hadde sovna.. Eg va jo totalt borte vekk i Bjørn Beltø sin verden, når Mini’en tydligvis hadde slokna..

Eg slengte ein kommentar om at det nå va hu som hadde kjøpt bokå te meg, for å liksom ikkje havna heilt i unåde.. Men, det va ikkje mye te hjelp, om nåke så kikka hu bare meir olmt på meg, ittepå..

Kånå bar Mini’en i seng mens eg skamløst fortsatte å lesa bokå, eg hadde jo allerede tråkka i salaten.. Eg fikk bare håpa at slutten på bokå virkelig va verdt det.. Og sjølsagt, så våkna Mini’en når alle dei andre va i seng, og endte opp i sofaen her oppe.. Som ein skillevegg mellom meg og ei Kånå.. Ei Kåna som nærmast kunne minna om ett olmt beist, ett svart beist med kvite spetter i pelsen, gule djevelauger og mord i blikket.. Så når filmen hu såg på va slutt, og bokå mi va tom for bokstavar så takka eg fint for laget, og reiste meg opp..

Eg forsøkte å senda Kånå ett tilgivande blikk med glimt i auga, som blei besvart av ett anna blikk.. Jack Nicholson blikket, og ikkje det som gjerna e ett litt fårete flir.. Heller meir ett sånt som det i Psycho..

Så, eg gjekk ner trappene, tok turen innom vaskerommet og henta soveposen og underlaget før eg gjekk rett i Bodå.. Og camperte igjen sammen med edderkoppane, ett par syklar og ein løvblåsar..

Godnatt, Folkens.. Over og ut..

=D

Det sista året så har eg ikkje fått henta Mini’en så ofta i barnehagen, pga jobben.. Men itte Kånå har begynt å hjelpa te, så har det rett så det hendt at eg har hatt tid te å henta guten.. I begynnelsen så va det skikkelig populært at Fatter’n kom, men når eg begynte å setta lastebilen oppe på jobb istedet for å kjøra den heim.. Då va det visst ikkje så storveis at pappa kom for å henta han meir, sjøl om han stort sett sprang i armane mine.. Så sette han ofta opp ett dramatisk bedrøva andlet og klaga seg øve at ikkje mamma kom..

Hjølpe meg, eg skjønne jo guten godt eg, kan skjønna det va kult å sitta i lastebilen med Fatter’n.. Og når eg har jobba så masse det sista året, så har han jo knytta sterkare bånd te hu mor..

Sånn e det bare.. Det e ein sånn ambivalent følelse på ein måte, for Mini’en har vært ein skikkelig pappagutt.. Og det har vært skikkelig kjekt siå alle dei andre har vært så knytta te Kånå, nåke eg forsåvidt bare kan takka meg sjøl for.. Då eg hadde ein tendens te å jobba alt for mye når dei to eldste va små, og va eg ikkje på jobb så tenkte eg jobb, nærmast konstant.. Hjernen gjekk alltid på høygir heilt te eg sovna, sånn at alle scenarioer va tenkt gjennom, te neste dag.. Ka gjør eg om det e mye varer te den bilen, kossen løyse eg det hvis folk e sjuke og lignande..

” Kabalen spant rundt i hovudet fra eg sto opp, te eg la meg.. Og når man holde på sånn øve lang tid med gjerna 12-13 timar lange arbeidsdager, før det gjerna vanka litt kontorarbeid på kvelden.. Då går det som oftast gale te slutt..

Og te slutt så smalt eg i veggen så det sang for ein del år siå, og fikk meg ein liten vekkar som satte ein støkk i meg.. Eg unne ikkje min verste fiende akkurat den opplevelsen, men sånn i ittetid så ville eg ikkje vært foruten den heller.. Det blei ett slags vendepunkt i livet mitt kor eg gjerna satte familie litt lengre opp på prioriteringslistå mi, og lærte meg å lytta litt te kroppen sine signaler om at den va sliten.. Og heller gira ner ett hakk, istedet for å pressa på videre..

Jobben e der livet ut den om man bare gjør så godt man kan, uten å øvedriva.. Men kidsa vokse opp og forlate redet, før man vett ordet av det..

Så, for Litlajentå og Mini’en har eg nok vært mye meir te stedet, enn Eldstemann og Han i Midten.. Alikavel hadde eg lite å stilla opp med når Kånå endelig fikk jentå hu hadde ønska seg, itte me fikk 2 gutar først.. Men, når Mini’en kom så va eg klar, sjøl om eg ikkje trur eg hadde trengt å stressa sånn.. Den guten va født pappagutt han.. Men som eg skreiv innledningsvis, så blei det ein litt ambivalent opplevelse.. For guten hang jo på meg som ein klegg, kor enn eg satte meg eller va, så satt han som limt innte meg eller hang i buksåbeinå mine..

 

” Stort sett va det bare herligt, men te tider kunne det bli nåke så inni granskauen intenst..

Men idag, når Kånå sendte melding te meg at eg fikk henta gutalarven, så gleda eg meg skikkelig.. Ikkje va klokkå blitt så alt for mye så guten blei sikkert superglad når Fatter’n kom tidlig, tenkte eg for meg sjøl når eg parkerte utenfor barnehagen hans.. Så eg trippa nå så lett på tå inn porten for å henta guten, som sikkert kom løpande mot meg.. Men, gudhjølpe meg og herrens hærskare.. Fjotten hadde ikkje meir enn sett meg før lippå gikk i bakken, og eg kunne formelig sjå skuffelsen lysa lang vei..

Tjera vena meg.. Første dag itte julaferien så sko man gjerna tru at kidsa blei glad for å bli henta, men det va vel gjerna feil forelder som dukka opp, vil eg tru..

Surpompen satt oppi i ein sånn trøbil og bare kikka surt på meg, før han med ein blanding av sinne og gråt kauka ut..

– Åhh… Pappa… Eg vil ikke hjem ennå.. Du komme alt for tidlig å henta meg.. Sa guten, før tårene begynte å trilla..

–  Jammen, gjør eg det..?! .. Svara eg, mindre sjokkert..

– Jahaaaa.. Me ska inn å leka me nå.. Ed vil leka meir med huset eg har laga te apekatten.. Fortsatte grinebitaren..

Det viste seg at det va sånn leketøy dag i barnehagen på tirsdagen, kor de får ha med seg ei litå leka.. Og Mini’en hadde hatt med seg ein liten apekatt som laga litt lyd, som han hadde snekra ihopa ett Duplohus te.. Skikkelig stolt va han, når me gjekk opp for å henta sekken og viste meg byggverket.. Og itte litt skamløs skryting øve kor flink han va, ein lovnad om å finna Duplo fram heima og ein is som bestikkelse.. Så valgte guten å bli med heim, alikavel..

” Og som dåkke ser på bildet ovanføre så fikk me bygd ett dugande hus te apekatten, is glemte me forsåvidt ut men middagen te Kånå va såpassa god idag.. At eg trur han glemte ut heile isen..

Men, nå har eg opplevd det og, at ein av kidsa våre ikkje vil heim fra barnehagen.. For all del, det e jo skikkelig skoi at han kosa seg der i barnehagen, men eg håpa det ikkje e vedvarande, at han ikkje vil heim..

Det e jo liksom ein smule flaut øvefor barnehagetantå, som stod der og humra litt for seg sjøl..

Alikavel, så slappe eg heilt av.. Det e Mini’en det e snakk om, og ka han kan finna på av påfunn.. Ja, det e aldri godt å sei.. Imårå så komme me vel for seint å henta han, kanskje e det feil at Kånå komme eller nåke lignande..

Nei, det e ikkje lett å gjør alt rett her i verden, som foreldre..

Det e ihvertfall heilt sikkert.. Men huset te Apekatten blei nå flott, ikkje sant.. !!??

Det e herligt når man e utslitt fra jobb, med skallebank verre enn versta bakfullå i historien og pottetett nese.. Sitte i stuå og prøve å nyta ein kopp kaffi, og landa litt.. Så e Han i Midten på ein av sine høgaste trippar, ever.. Han e overalt.. Han har vært syk siå søndag, men eg trur det e på hell… Mildt sagt..

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Han kan sitta fint på gulvet å se på tv, for plutseligt bare å spretta te værs med ett indianerhyl og styrta opp trappå.. Og Fatter’n sitte igjen i sofaen med halve kaffikoppen i fanget, hovudet dirra så ein gitarstreng på speed og nervene sende ilande beskjedar te hjernen.. Både fra den varme kaffien i fanget og skallebankens tømmermenn..

Så, når men endelig har fått roa seg nåkenlunde ner igjen, og tørka fanget for kaffi.. Så komma han hoppande nerover trappende så ein elefant, med Litlajentå på slep.. Kaukande på ein eller aen sang de har høyrt på radioen..

– HEEEY, BROTHER….. UIIIIII… Komme det i fra duoen..

– Hysj… Messa Kånå.. Pappa e slakke og har vondt i hovudet.. 

Då slenge Mini’en seg og på.. Og de blir ein trio.. Ein trio fra ein anna verden, med meir skingrande falsett enn Be Gee’s.. Gudhjølpe meg, man formeligt kjenne hjernemassen så vrir seg av ubehag og smerte.. Og eg angra på alle gangene eg istedet for å skru ner, men heller skrudde opp..

Når mor mi klaga på musikken min, i barndommen..

For Karma har nettopp kommen som ett godstog av gjenferd, og truffet meg av full kraft.. Det e jaggu meg ikkje lett å vær ein Fatter’n, sugd tom for energi på jobb, sylta forkjøla og med skallebank fra helv..te.. Man syns så inni granskauen synd på seg sjøl, og lura på om det e lurt å henta litt meir sympati fra Kånå..

Hu va jo forsåvidt på mi sia nettopp, og hysja på kidsa.. Kanskje hu finne ein ny kopp kaffi te meg.. ??

Men, heldigvis klara eg for ein gangs skyld å tenka, før eg går i revasakså.. Kånå har gjennom heila forrige uka vært sjuk.. Mye sjukare enn eg e.. Eg har jo bare såvidt feber, om eg har feber i det heila tatt.. Alikavel, så har hu fått Flokken avgårde på skolen og i barnehage, rydda te visning og laga middag..

” Med over 39 dampande grader i feber.. Det sko jaggu meg tatt seg ut, om eg hadde klaga min såre nød nå..

Man får bare ri det av og henta ein ny kopp kaffi sjøl, gjerna finna ein Ibux i skapet med det samma.. Så eg tusla mot kjøkkenet med hovudet unna armen, men har ikkje meir enn svelgt ibux’en og fullt opp koppen.. Før ett nytt Hiawatha hyl runga gjennom heimen..

Mini’en har gått på trynet ut av sengå våras, under lek med Han i Midten og Litlajentå..

Syndaren fyke så ett lyn opp trappå igjen, Litlajentå prøve å dekka over for den eldre broren.. Men vett ikkje heilt kor hu ska legga lojaliteten, når hu merka at hennas yngre lillebror fossblør fra nesen.. Så hu dette heller rett om i sengå og besvime..

” Herregud… !!

Omsider så e pasienten oppe og går igjen, nåke bleik om nebbet itte blodsjokket.. Mini’en har holdt roen heila tiå, og e egentlig litt stolt øve skaden.. Hylet kom fordi han stokk litt, med ein gang..

– Ed bødde i dasen, pappa.. Masse … Det va kuuuuult… Seie han , småtøft og nasalt..

Der han rusla ut av badet, med dopapir i eina neseboret.. Han i Midten komme tuslande ner trappå igjen, med halen mellom beinå.. Eg gir han ein liten moralprek, igjen.. Og guten lova bot og forbedring, nåke så garantert komme te å vara i 15 minutt..

Eg går på kjøkken for å henta kaffien, når det plutselig høyrast ut som om et jordskjelv har ramma heimen.. Men så høyre eg Eldstemann brøla at Han i Midten ska dra seg ut, ut av rommet hans.. Det høyres nesten ut som ein bøffelflokk passere i lofts stuå der oppe, når Eldstemann jaga bror sin øve gulvet..

Kånå tar jobben og jogga opp for å roa gemyttene, mens eg tar den lunkne kaffien med meg i sofaen.. Det nærma seg leggetid.. Det e ivertfall heilt sikkert.. Om eg så må skru klokkene framover, så må me få de tidligt i seng idag.. Ellers komme ett eller anna te å gå gale..

Men, men.. Det e tirsdag, snart onsdag.. Då e som oftast det versta gjort, og man renne på tomgang inn te fredagen.. Det e som oftast nedover bakke i fra onsdag og te helg, på ein måte..

Ikveld ska eg og tidlig te sengs.. Garantert..

Men så kom eg på at det e Liverpool – Chelsea idag.. Ja, nesten snart jo.. Så gjekk den planen i dass og.. Jaja, det blir nok bedre imårå, skallebanken e ivertfall på retur.. Kjenne eg..

Lura på om det e smart å sei eg ska se fotballkamp, mon tro .. ??

=D

Og te alle som lura litt på om detta ikkje va nåke de hadde lest før, så har de heilt rett.. Eg orka bare ikkje å skriva idag, så eg fant ett innlegg fra den gamle bloggen, fra Januar i fjor.. Som meir eller mindre passa godt te stemningen i heimen idag, sjøl om eg forsåvidt ikkje e sjuk da.. Det har Kånå tatt seg av..

Ha ett fortsatt godt nyttår, Folkens.. 😉

Reklame\Annonse

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Julå e over, ett nytt år e i emning og ein vilter og livlig småbarnsfamilie må tebake te hverdagslivet.. Og med 4 barn i heimen e det ein ting som må på plass rimelig kjapt, nemlig merking av klær som man gjerna har fått til jul.. Ingenting e så kjipt som å mista den nya luå, vottane eller kanskje ein ny barnehagedress, fordi man har glemt merkelapper..

Ikkje bare e det for barnehage og skole si skyld at klær blir merka her i heimen, men og for ein småforvirra Fatter’n.. Som gjerna ikkje heilt klara å holda styr på ka tøy som høyre te kim..

Før Kånå bestemt viste meg at klærna te kidsa faktisk hadde navnelapper på seg, kunne fort Eldstemann enda opp med Han i Midten sine, og omvendt.. Litlajentå har eg stort sett hatt kontroll på, hu har jo gjerna ein litt anna klesstil enn gutane.. Og opp gjennom årenes løp har me prøvd ein del forskjellige navnelapp leverandører..

Før Kånå landa på Askeladden Navnelapper som me nå bruka fast, dei levere lynkjapt, har gratis frakt og absolutt strålande service..

Askeladden sine strykefrie navnelapper kan man og bruka på andre ting enn klær.. Så drikkeflasker, matbokser og lignande har og fått merking her i heimen, igjen te stor glede for Fatter’n.. Som ikkje akkurat har stålkontroll på sånne ting, mildt sagt.. Han i Midten e ganske så bestemt på ka matboks eller drikkeflaska som e hans, og får han feil kan det fort bli litt baluba..

I år bestilte me og reflekser te dei 2 minste, med forskjellige motiv, som rett og slett va ein stor suksess..

Ikkje bare lyste de opp i mørket, men motivene va te stor glede for småtrollene.. Me hadde kjøpt Eventyr pakken te Litlajentå, og den med Dyr te Mini’en.. Men, det blei kjapt litt bytting innbyrdes, for Mini’en ville gjerna ha den smiley refleksen.. Heldigvis, kunne Litlajentå tenka seg den Bamsen som va i Mini’en sin refleks pakke..

Ellers kunne det nok fort blitt ein liten disputt som kunne slått ut i full skala, fordi nåke sjølsagt blei urettferdig.. Alle småbarnsforeldre med respekt for seg sjøl, kjenne te sånne feider.. Tjera vena meg…

Første gang med bestilte fra Askeladden Navnelapper, så gikk me på ein liten smell.. Eller forsåvidt va det Kånå som gjekk på smellen, for eg har egentlig lite å stilla opp med i klesdepartementet heima.. Eg fikk jobben med å vaska klær ein gang Kånå sko på kveldsskift, og det va viktig at eg forflytta de kjapt inn i tørketrommelen, når vaskemaskinen va ferdig.. Dei sko i bruk neste morgen..

Eg klarte jo å få ein rosa/rød topp som va Kånå sin, sammen med Lucia klærnå te gutane.. Og sjølsagt, så sko de feira Lucia i barnehagen neste dag..

Man trenge vel ikkje vær rakettforskar for å forstå Kånå sin vrede den kvelden, når gutane måtte feira Lucia med kjortler som hadde ett rosa skjær øve seg.. Gudhjølpe meg.. Fra den dagen blei eg bannlyst fra vaskerommet.. Egentlig heilt greit.. Det e aldri så gale, at det ikkje e godt for nåke..

Men, tebake te Kånå sin smell.. Hu hadde ikkje festa navnelappene på vaskeanvisningene eller dei innsydde merkelappene, første gangen me brukte de.. Men rett på tøystoffet..

Men det ordna seg når hu ringte å klaga.. Og fikk beskjed om at det faktisk stod på posen de lå i, kossen me sko festa de.. Eg huska eg flirte litt då, sånn diskre for meg sjøl..

Men, i ettertid har me hatt stor glede av Askeladden Navnelapper.. De har vært såpassa slitesterke at når Han i Midten har arva klær fra Eldstemann, har me klistra nye med hans navn over Eldstemann sine.. Fordi navnelappane fortsatt henge som støpt på merkelappen te klærna.. Ein gang hadde Kånå glemt det, når Han i  Midten hadde lært seg å lesa både sitt og Eldstemann sitt navn..

Og klikka i vinkel fordi han ikkje ville ha Eldstemann si jakka på skolen, men Kånå va kjapp i vendingen og rota fram ein lapp fra skapet, og vips så va saken biff..

Når me har bestilt nye så komme de meget kjapt levert, og servicen har alltid vært god.. Nettsiden te Askeladden Navnelapper e oversiktlig og lett å bruka, det e rett og slett utrolig enkelt å laga sine egne navnelapper, og ikkje minst finna fine motiv.. Så ett stort pluss for ei enkel og grei nettsida.. Til og med Kånå, som ikkje e verdens mest datakyndige i heimen, har uten problemer klart å finna fram, laga og bestilla merkelapper hos Askeladden Navnelapper..

Så har du fått nye klær te kidsa i heimen på jul, og ikkje tenkt på merking eller e gått tom.. Då kan eg, med Kånå i spissen som den store eksperten på området her i heimen, på det sterkaste anbefale Navnelapper fra Askeladden..

Så trykk på Bamsen her og bestill..