Tusen hjertelig Takk for i år, Folkens.. Og ett Godt Nyttår..

 

Detta har jaggu meg vært ett heilt sinnsykt år, hverken meir eller mindre.. 2017 begynte som ein slags tragikomedie, kor me nærmast ikkje visste om me sko le eller grina.. Me satt med 2 hus, sparekontoen va tømt og framtiå så rett og slett duskmørk ut.. Men, når man e på bånn så kan det stort sett bare gå ein vei, det va ihvertfall sånn eg tenkte.. Eller for å væra heilt ærlige så såg eg ikkje nåken anna måte å sjå ting på, ting va jo nødt te å snu seg for oss og..

Og litt ut på nyåret så gjorde det akkurat det.. Sjøl om det betydde at drømmehuset ute på landet måtte selgast, så fikk det bare bli sånn.. Mat på skjevå e viktigare enn hus med stor tomt og nydelig utsikt..

Me flytta tebake te byen igjen te vårt eminenta rekkehus, og gjorde nåken endringar som me aldri fikk gjort, når me bodde der.. Bloggen havna i Haugesunds Avis, som ett Feel Good innlegg øve 2 sider.. Og like etter påsken og i kjølvannet av avisoppslaget, blei eg invitert med på Tv-Haugaland panelet, og figurerte på lokal-tv 3 dagar på rad.. Ein spennande opplevelse som både va skummel og supergøy, men gjerna mest lærerikt..

 

” Det va alikavel ein bitteliten notis i aviså, ein par dagar itte vårt avisoppslag som eg gjerna beit mest merke i.. Nemlig når Fiskarne som har ei fast litå spalta i aviså, kom med ein liten betraktning..

 

Man kunne jo ikkje anna enn sjå humoren i det.. =D

 

Eg hadde litt tekniske problemer med bloggen på mitt eget domene, i starten av 2017, så i 3 månader blei innleggene posta på Blogg.no sidå eg starta detta eventyret på.. Men i Mai månad fikk eg rydda opp og va tebake her på denna sidå, om det va smart eller ikkje det e ikkje godt å sei.. Men eg lika litt det å ha kontroll øve mi egen nettsida, sjøl om Blogg.no meir eller mindre e blodsikker, sett sånn hacker messig.. Og ikkje minst så får man litt ekstra fremming, når man posta fra deiras portal..

Men, eg trives best på WordPress, som eg skriva på nå.. Det e fleire valg sånn designmessig, og meir ting man kan gjera på ein enkel måte..

Så, i kjølvannet av tv-opptredenen blei eg invitert med på bLEST Litteraturfestival, som gikk av stabelen i Oktober i år.. Og akkurat det å bli invitert med på det arrangementet der, det va nåke eg virkelig satte utrolig stor pris på.. Det må væra den største anerkjennelsen ein blogger som ikkje har skrevet bok ennå, kan i det heila tatt få.. Sett sånn seriøst på det.. Men, for all del.. Det skreiv eg i ett innlegg, før eg fant ut ka mi rolla i denna festivalen blei, itte ett møte med ei kjekk dama i festival-ledelsen..

 

” Eg hadde gjerna tenkt det blei ett slags panel, kor man blei intervjuet om bloggen, på ein måte.. Gjerna ett slags bokbad med fleire andre deltakere.. Men, når møte va ferdig, hadde eg heilt sjølforskyldt rota meg opp i å avholda “eit slags Stand-Up” show..

Tjera vene meg..

 

Andre Haaland introduserte mitt lille show, på ein fantastisk måte..

 

Sjølvaste Boden dukka opp i fast form.. =D =D .. Takket være Tysværtunets altmulig mann, Frode Førland.. 

 

Det va liksom ikkje små miniputter som dukka opp, på bLEST i år.. Liksom.. =D

 

Men, det gjekk bra og va virkelig ein trivelig opplevelse, alt i alt.. Sjøl om eg gikk å grua meg i ett par månader, før eg sko i ilden.. Eg hadde faktisk aldri trudd at eg sko lika å stå der oppe, med ein “mygg” hengande foran kjeften, og gjenfortella nåken av historiane fra Bloggen.. Alikavel, itte den fantastiske introduksjonen te Mr. Haaland, som drog te med ein alle tiders miks av Bjørn Eidsvåg.. Med “Bare ein mann” som kjernen i medley’en.. Så tok det ikkje langa tiå før eg va varm i trøyå, og storkosa meg der oppe..

Det ga virkelig mersmak, og va ein skikkelig god erfaring å ta med videre.. Det kicket man får når poenget slår inn og publikum gapskratte, det gjorde susen.. Hadde eg ikkje fått det ganske tidlig, kunne det gjerna blitt pinlig.. Man får utrolig god driv videre, når man vett publikum e med..

Ellers, sånn bloggmessig så va det ein god del innlegg som virkelig tok av, detta året.. Når eg trudde Kånå hadde rotta seg sammen med sjefen på Coop Førsesvik på Bokn, når han drog ein dualige spøk på meg.. Den har virkelig blitt lest av sinnsykt mange i år.. Når eg sko kjøra ein liten spøk på Kånå inspirert av Svigerfar, men endte opp med å gå på ein kraftig smell sjøl.. Den har og gått sin seiersgang på nettet, og blitt lest ufattelig mange ganger..

 

Ein snikande sidevind i sengå har og blitt godt besøkt, der eg heilt uforvarande kom te skade å nesten ta knekken på Kånå.. Med ein lydløs fjert som ikkje akkurat va luktlaus..

 

Men, det som blei mest lest i heila fjor med god margin te nr 2, det va når me plutselig satt igjen aleina i heimen.. Fordi kidsa va forsvunnen te alle kanter resten av dagen, og me foreldre satt aleina igjen og visste hverken fram eller bak, på nåkenting.. Ka gjør man nå liksom, uten barn.. Det va ein herlige dag for all del, med og ein tankevekkar øve kor lite flinke me foreldre e te å ta nåken små friminutt i hverdag.. Nåken små øyeblikk kor man kanskje bare kan vær kjærester igjen..

Eg trur det e viktig eg, at foreldre får litt aleina tid, sjøl om de har satt barn te verden.. Det e viktig å få lov te å ha litt tid for seg sjøl, uten ungane sine.. Me e altfor lite flinke te det, og det får vær ett nyttårsforsett te neste år, trur eg..

Så har man utviklingen te Bloggen i år, som bare har fortsatt ein vei.. Med mange nye følgerar, nåken samarbeid har det blitt og mange flotte innlegg.. Skjønt, eg må bare innrømma at i år har eg vært litt meir laid back, og gjerna tatt nåken lengre “pauser” fra det å skriva.. Både fordi eg har vært litt metta te tider, og litt fordi det har vært litt lite tid te overs.. Eg har tross alt fulltidsjobb som e den jobben me leve av, bloggen e jo strengt tatt egentlig bare ein slags hobby..

 

” Ein hobby som har blitt så mye meir enn bare litt koselige skriverier.. Eg hadde aldri i verden trudd, når eg starta med detta her.. At det sko bli dratt så langt og bli så godt mottatt..

 

Det e jo nesten ikkje ei sjel her på Haugalandet som ikkje har fått med seg, ett eller anna innlegg fra Boden.. Men, tross dialektskrivingå så har bloggen faktisk følgerar fra Kirkenes i Nord, te Lindesnes i sør.. Ja, eg trur ikkje det e mangen fylker som ikkje e representert, når eg sjekka statistikk og lignande.. Og som oftast når eg legge ut ett innlegg og dele det på Facebook sidå, så ploppa det opp små prikkar øve heila landet, på ett kart i Google Analyctic.. Ett program som man kan følga med litt på kor mange leserar man har..

Det e jo heilt sprøtt at ein hverdagsblogg om ein småvill, hektisk hverdag hos ein småbarnsfamilie.. Fortalt med sjølironi, humor og ein liten dose alvor innimellom, sko bli så godt tatt imot.. Og forsåvidt fortsetta den gode utviklingen, fra starten..

Eg har sagt det mange ganger før at det har tatt så mye meir av, enn eg hadde trudd og håpa på.. Det e mangen veier man kan gå med ein blogg, og mangen måtar man kan komma seg te topps.. Litt mindre muligheter for ein mann som ikkje ser ut som ein undertøysblogg, gjerna, enn hokjønn som gjerna har vært med på Paradise Hotel.. Men eg har stor tru på å bygga stein på stein, og ikkje ta snarveien te toppen.. Det e gjerna på den måten man bygge seg ein vedvarande lesarskare..

 

” Og ikkje sånne som bare trykka seg inn pga ei sensasjonell overskrift, eller innlegg med nærmast blotta kvinnebryster som hovedbilde.. Men heller vil lesa historien i innlegget, og e mindre interessert i bildebruken..

 

Min, eller vår blogg, den e nok ikkje ein typisk blogg, som det går 140 av på dusinet.. Både pga dialektskrivingå, men og innholdet.. Den fremma ikkje bare det som me får te og det som me mestra, men og det som går lukst te helsikke.. Ikkje e den full av sterke meiningar om aktuelle ting som skjer i verden, eller Norge.. Som straks får folk te å gjerna klikka i vinkel, men ikkje bare klikke de seg inn på innlegget.. De klikke som oftast i kommentarfeltet og, og ikkje alltid i positiv forstand..

Eg trur nesten eg med håndå på hjarta kan sei eg ikkje har fått ein einaste negativ kommentar, som det e verdt å bita seg merke i..

Om man ser vekk ifra nåken disputter om ord-deling og gramatiske småfeil, som det nok forekomme mye av inne på denna bloggen.. Det har forsåvidt vært ein bevisst handling akkurat det, å ikkje meina for mye eller for sterkt.. For det sko vær ein arena kor man kunne kosa seg, lesa løgne historiar og gjerna sitta igjen med ein god følelse, når man va ferdig å lesa.. Og bloggen sko kunna lesast av alle.. Jaja, ihvertfall alle som klara og forstå litt sjølironi og gjerna lesa litt mellom linjene..

 

” For tar man mangen av mine anekdoter meir eller mindre på alvor, eller bokstavlig.. Så ska til og med eg innrømma at eg gjerna ikkje komme heilt godt ut av det, eller Kånå for den saks skyld..

 

Men, kunsten e vel gjerna å øvedriva akkurat såpassa mye at man nesten klara å sjå det føre seg, men alikavel forstår at det gjerna ikkje heilt va akkurat sånn som eg skreiv, det skjedde.. Det e ihvertfall aldri meiningå å henga ut nåken her inne, på ein måte som e stygg.. Men, eg trur dåkke leserar hadde vært kjappe i kommentarfeltet og gitt beskjed, om det sko bli tilfellet.. For det e jo dåkke leserar som gir liv te denna bloggen, eg må jo vær så ærlige at eg innrømme det..

Det hadde vært vanskelig å motivera seg, om man ikkje hadde fått den responsen eg har fått.. Derfor har eg ein enorm respekt for dei bloggerne, dei som gjerna ikkje har ein stor lesarskare, men alikavel holde ut og skrive om det de brenne for, eller livet sitt..

For det e dåkke leserar som har gjort sånn at denna bloggen har kommen seg opp og litt fram, sjøl om den kanskje aldri har tatt skrittet heilt te topps, ennå.. Men, plutselig så finne endå fleire enn den fantastiske lesarskaren me allerede har, veien inn te bloggen.. Det vil jo bare framtiå visa.. Detta året har ihvertfall virkelig bydd på mange nye opplevelser, muligheter og ikkje minst mange nye leserar som har kommet te.. Så sånn avslutningsvis, så må eg bare takka dåkke alle for alle gangen dåkke har tatt turen inn, for å lesa om oss..

Tusen hjertelig takk, Folkens.. For alle dei herlige kommentarene dåkka har lagt igjen, alle gangene dåkke har delt ett innlegg videre og ikkje minst tusen takk te alle som har anmeldt bloggen.. Med endten 4 stjerner eller 5..

 

Tusen takk, og ha ett hjertelig Godt Nyttår… Helsing alle oss i Boden.. 

=D

 

 

 

 

Parfymen te Kånå, Kakemenn og eg – Ein liten tur i Bodå.. Igjen…

Itte nåken strabasiøse dager med ei Kåna som har gått te hundane, såg det endelig ut som om det va litt lys i tunellen, igår.. Kånå har oppholdt seg på sofaen meir eller mindre siden onsdag morgen, kor hu vakna med ett dundrande hovudverk.. Og fikk på legevakten seinare på dagen konstantert kraftig bihulebetennelse, som slo Kånå heilt ut.. Han i Midten og Mini’en va så heldige å få reisa på ferie te Svigers, ihvertfall dei 2 siste dagane eg hadde igjen på jobb..

Men, igår så va endelig gutta kommen heim igjen, Kånå va nåke bedre enn dagane før og eg såg litt lysare på ting, rett før nyttårsaften..

Alikavel, så va det ett par ting som sko ordnast før me kunne seia oss klar, te å feira nyttår.. F.eks så va eg nødt te å ta ein durabelige ryddeaksjon i heimen, for sjøl om me ikkje har hatt ein komplett flokk i heimen.. Så har Litlajentå vært heima, og hu e ekspert på å liksom legga nåke fra seg, meir eller mindre overalt.. Ei strømpebuksa på kjøkkenbordet, tegnesaker lå strødd rundt på gulvet, ein haug med viskelær på tv-benken og ein heil dukkefamilie i sofaen.. etc, etc..

 

“Eg kunne sikkert holdt på te imårå, dåkke ser tegnngen og dei som gjerna har ei livlige tulla på 6 i heimen sjøl.. Dei vett gjerna alt om jenters trang te å ha ett prosjekt på gang, overalt og ingensteds..

 

Men, itte ett par timars iherdig innsats, såg det endelig nåkenlunde respektabelt ut i heimen.. Eg ska ikkje stå her å skryta øva at det såg strøkent ut, men langt ifra va det heilt klart ikkje.. Sett fra ein fornøyd Fatter’n sitt perspektiv, vel å merka.. Det e nok heilt klart forskjell på min og Kånå si meining om ka som e respektabelt, men når hu ikkje e si stand te å gjør jobben sjøl.. Så trur eg hu klarte å senka guarden og sjå seg fornøyd med ryddejobben, sjøl om eg såg blodårå som banka i tinningen og ett glimt av misnøye i augene..

Hu kan skjula det godt at hu ikkje e heilt fornøyd, bak eit perfekt smil.. Men glimtet av misnøye i auga og den blodårå i venstre i tinning.. Det har ein tendens te å avsløra, at alt ikkje e akkurat sånn som Kånå kunne tenkt seg..

På sånn generell basis hadde eg gjerna tatt affære, og gått over heimen ein ekstra gang for å ikkje bli utsatt for Kånå sin vrede.. Men vreden hadde ein lang vei å gå, om den sko trenga gjennom ei utmatta og sjuk Kåna sin hjernebark.. Og manifistera seg foran meg i ett fyrverkeri av ett anfall, så eg lot ting vær som de va og tok heller Mini’en med meg på handletur.. Kånå hadde handla inn te julå før hu blei slått knock-out av sjukdom, men nyttårs-helgå va ikkje i boks ennå..

 

“Så utstyrt med handlelista og ein god porsjon lettelse av å komma seg ut av heimen litt, kjørte eg og Mini’en avgårde..

 

Istedet for å kjøra opp på Amanda-Senteret og inn i jungelen av matvarer på Obs, som eg rekna med va lika overbefolka som gågatå i sentrum, på ein prikkedag.. Jaja, ihvertfall ein prikkedag når eg va yngre.. Så kjørte me inn te Akdsal-Senteret som e mindre og ikkje så overfylt av folk og fe, som Amanda.. Handlejobben gjekk som ein drøm for ein gangs skyld, og det me ikkje fant på butikken der inne.. Det handla me på nærbutikken rett med der me bor, før me kjørte heim..

Litt stjerneras og ein liten pakke med fyrverkeri, fikk me og handla inn.. Så nå va me meir eller mindre klar for ei koselig nyttårsfeiring med kidsa..

Så når me kom heim og fikk pakka ut varene, så sette eg og Mini’en oss ner for å spilla ett spill me hadde kjøpt.. Egentlig ett heilt banalt lite enkelt spill, med nåken kuler som sko spisast opp av noen flodhesthoder som me hadde kontrollen over.. Men hjølpe meg kor gøy det va, sjøl om det ikkje akkurat va svære sakene.. Litt middag blei laga og resten av kvelden blei tilbringt i sofaen, med litt fotball te Fatter’n og ittepå såg me ein film sammen med Flokken, før det tid for å lada opp kidsa igjen..

 

” Det va ein koselig kveld og når Kånå og fant ut det va på tide å legga seg, satte eg på den siste av Harry Potter filmane.. Eg har aldri sett dei 2 siste filmane, og siden dei andre har gått nå i romjulå tenkte eg det gjerna va på tide..

 

Me har ein sånn boks med alle Harry Potter filmane på dvd, så eg hadde sett den nest siste kvelden før, og fyrte nå igang den siste.. Eg e ikkje nåke sånn utprega Harry Potter fan, men det e nå greit å få med seg kossen det enda, liksom.. Når man har sett alle dei andre.. Så eg satt der for meg sjøl å storkosa meg med litt trylleri action, og spiste kakemenn te den store gullmedaljen.. Me hadde jo glemt ut at me hadde ein stupfull boks med kakemenn, så ingen ville merka om eg gjorde ett lite (stort) innbrudd i kakeboksen..

Det va jo ihvertfall ingen vits at de lå der og samla støv, tenkte eg for meg sjøl.. Der eg satt å gumla i meg kakemenn som om eg aldri hadde fått mat før..

Og det måtte jo gå som det gjekk.. For når man spise ein overdose av kakemenn, så har det ein tendens te å setta seg fast overalt, i tanngarden.. Når man då toppa fråtsingå med ett par krumkaker eller fem.. Så har man den perfekte oppskriften på ett skremmande tjukt belegg på tennene, som te slutt blir ufattelig irriterande.. Og når man forsøke å skylla det vekk med ett glass Cola, men ende bare opp med ett kakebelegg som minna meir om ein blanding av lim og sparkel..

 

” Ja, då e gode råd dyre.. Ein gang trødde eg i trynet ein svær pose ostepop, med ett lignande resultat.. Men det løyste seg nå opp med ein slurk brus og to.. Herreguuud.. Begynne det å stivna te og nå !? .. Tenkte eg, når det satt bom fast oppe i mellom nåken jekslar..

Tjera vena meg.. Ka i all verden e det Kånå har hatt i deigen..

 

Eg begynte nesten å få ett snev av panikk, jogga nerøve trappene og inn på badet for å sjå om eg fant ein tannpirkar eller nåke lignande.. Me hadde jo glemt å kjøpa det inn te julamiddagen, og fortsatt hadde me ikkje handla det inn.. Men, eg minnast at eg hadde sett ein eller 2 i høyskapet på badet.. Eg pussa tennå først for å sjå om ikkje det hjalp, og det fjerna forsåvidt det mest irriterande på framsiå.. Men det satt fortsatt svære klumpar fast på jekslane, både oppe og nere, som fortsatt ikkje ville av..

Eg treiv opp dørå te høyskapet og begynte å leita itte nåke brukande, men fant ingenting i mi hylla.. Heller ikkje i den under..

Så skjer det, det som utløyste at eg måtte tilbringa den siste nattå i 2017, ute i Bodå.. For eg begynte å rota i Kånå si hylla når eg gjerna syns eg ser nåke innerst i skapet, som ligna på ein tannpirker.. Og strekke håndå inn for å ta den ut, men stikke meg på ett eller anna og nappa te meg håndå i refleks.. Og i samme bevegelse dunka eg borti ei parfymeflaska som tar øvebalanse, og tippa sakte med sikkert ut av skapet.. Og resten det skjer som i sakta film..

 

” Den håndå eg strakk te meg e ubrukelig og forsåvidt på vei feil vei, men den andra skyte fart fremover for å fanga parfymen, før katastrofen e ett faktum..

 

Eg får ett Deja Vu fra tidligare eingang når eg klarte akkurat det samma, men med min egen parfyme.. Og laga ett dualigt hakk i flisene, før badet blei bada i Aqua Di Gio.. Men nå, nå va det Kånå sin parfyme det va snakk om, den einaste hu brydde seg om.. Favoritt parfymen hennas stupte mot gulvet, og i super slow motion så va eg akkurat for sein te å nå den.. Istedet knakka den lukst i gulvet med ett smell, og eg slapp ut ett ikkje akkurat stille gisp..

Kånå kom sjanglande fra soverommet i bara truså og trudde det va ein av kidsa som hadde kollapsa eller lignande..

Men, fant ein Fatter’n som stod tafatt, mildt sagt i sjokk og stinka dameparfyme fra topp te tå.. Det va som om eimen trekte lukst inn te marg og bein, og eg visste hverken fram eller tebake..

 

– Ka i all verden e det du holde på med..??? Kauka Kånå ut, i forbauselse øve detta snodiga synet hu møtte..

– Eh.. Jo.. Eg sko bare finna ein tannpirkar.. Svara eg, ganske så spakt..

– Tannpirkar..?? … I mi hylla..?? E du heilt idiot, eller… ?? .. Freste hu videre..

Eg va på kanten te å svara ja, før det slo meg at det ville vær for enkelt å gi Kånå seieren, sånn heilt uten videre..

– Jammen, eg syns eg så ein inni der.. Stottra eg videre..

– Såg ein inni der?? .. Og ka i all verden sko du med tannpirkar nå da, klokkå ett om nattå..!!?? .. Avbrøyt hu kjapt..

Eg innsåg litt for seint at nåke seier, sannsynligvis va long gone for lenge siå.. Og at nåke begrensning av nederlaget nå meir eller mindre va ute av bildet, siå eg gjerna va nødt te å fortella om innbruddet i kakeboksen og..

– Øh.. Eg har gjerna spist bittelitt for masse kakemenn, som satt fast i tennå.. Så eg….

– Herreguuud.. Du e verre enn ungane du.. Eg har ikkje 4 ungar eg, vettu.. Eg har 4 flotte ungar og ein forvokst baby  på 44 år.. Kauka hu ut, midt i min setning..

– Hyyysj.. Nå vekke du ungane, trur eg.. Prøvde eg meg med, lavmælt.. Og forstod vel at det nå bare handla om skadebegrensning, og kjørte på med kidsa som unnskyldning, for å slippa meir kjeft..

– Vekka ungane..??!!! .. Trur du ikkje at du har klart det heilt aleina, med detta bråket ditt.. Fortsatte hu olmt, men nåke lavare..

– Bare gå og legg deg du, så ska eg ordna opp her eg.. Sa eg, og forstod at løpet va kjørt..

 

Men, Kånå marsjerte inn på vaskerommet og henta ei vaskefilla og bøtta, kjørte litt klor på gulvet og fylte vann i bøttå.. Før hu vaska lett øve baderomsgulvet, mens eg pitla opp glassbitar og spraya med Jif for å døyva den versta parfymeluktå.. Det lukta forsåvid gale når eg knuste min egen parfyme, men Kånå sin tok kakå..

Det stinka jo verre inn når eg komme inn på ein sånn “Gammel dame” klesbutikk for å levera, og som e stupfull av kunder med all verdens forskjellige parfymer på seg, og ikkje akkurat har vært gnitne med dosen..

Ikkje fordi at Kånå sin parfyme ikkje e god altså, men alt med måte liksom.. Det e som med kakemennene, får man for mye av det goda så e det alltid ein liten bismak med det, rett og slett.. Så, når Kånå rusla ut itte vaskejobben og gjekk å la seg igjen, så gjekk eg opp å såg resten av Harry Potter filmen.. Før eg rusla rett i Bodå og la meg, sammen med poteter, mandariner og edderkoppane..

Og tenkte for meg sjøl at det heilt sikkert kunne vært verre.. Og det hadde jo ikkje vært bedre det..

=D

 

Så blei eg innhenta av Karma… Igjen..

 

Så joda, eller neida.. På ein måte.. For idag har eg liksom fått Karma slengt midt i fleisen, som ett løpsk godstog i 45 graders nedover bakke.. For itte eit meir eller mindre litt i øvekant hoverande innlegg fra idag morgens, kor eg nøyt akkurat det med å forlata heimen, og ta ein liten tur på jobb.. Og muligens gjerna dissa Kånå litt som forsåvidt hadde fått “fri”, for å vær heima med kidsa i romjulå.. Så såg sannsynligvis skjebnen det som sitt ansvar, å jekka meg ner ett par hakk og 10..

For eg hadde ikkje meir enn trødd inn dørene heima, itte ein fantastisk dag på jobb.. Før eg fornemma at her va muligens ikkje allt heilt som det sko vær..

Leker, klær og sko lå i eit einaste samsurium nere i gangen, og når eg begynte på trappå steig mistanken te at alt gjerna ikkje va på stell.. Kjøkkenbordet såg ut som ei slagmark, stuegulvet va bedekt med leker, tepper og puter.. Eg hadde møtt Litlajentå nere i gangen, som hadde hodt den eina håndå si øve munnen, før hu jogga lett på tå opp trappå.. Og når eg såg hu igjen oppe i stuå, så forstod eg jo ganske raskt koffår hu hadde holdt seg for munnen..

 

” For det litla trollet hadde mørkelilla lebestift rundt kjeften, forsåvidt ganske så perfekt smørt på, for all del.. Men, gudhjølpe meg.. Litlajentå har jo ikkje lov te å snika i Kånå sine sminkesaker.. Og ihvertfall ikkje på den måten der..

 

Hu såg meir ut som ein knallhard punkrockar, enn ei søt litå tulla på 6 år.. Eg hyperventilerte litt før eg fikk samla meg, og tok ett øveblikk øve resten av stuå.. Som va dobbelt så gale som kjøkkenet og kidsa hadde tydligvis hatt frie tøyler idag, eg fortsatte for å leita itte Kånå i sodomaet.. Og fant hu i fosterstilling i sofaen.. Hu hadde hovudverk, va slakk og hadde ikkje makta å holda styr på Flokken eller heimen for den del, idag.. Hu har jo ikkje vært heilt i stryken i julå, men har hatt nåken gode dagar..

Men idag hadde hu møtt veggen og lå og skalv unna ett teppe.. Tjera vena meg.. Stakkars Kånå, og eg fikk straks ein ganske så svær bismak, itte dagens første innlegg..

Eg sendte Kånå lukst ner i loppekasså med klar beskjed om å ringa legevakten, når de åpna.. Før eg sette igang med å finna stuegulvet igjen, beordra Litlajentå te å vaska av seg svineriet hu hadde på leppene og laga meg ein kjapp kopp kaffi.. Her måtte det heilt klart litt styrkedråpar te for å få stell på sakene igjen.. Midt i koppen kom Kånå tuslande opp igjen, hu måtte bare komma ner på legevakten med ein gang.. Så me heiv oss rundt, pakka dei 2 minste med oss i bilen og suste avgårde..

 

” Me slapp Kånå av på legevakten og fant ut at eg kunne gjerna bytta bokå, som Kånå hadde gitt meg te jul.. Eg hadde sikkert sagt det 4-5 ganger, at eg ønska meg den nya te Tom Egeland.. Med antihelten Bjarne Beltø i hovedrollen..

 

Alikavel hadde hu klart å kjøpa den eg hadde gitt beskjed hu ikkje måtte kjøpa, fordi eg allerede hadde den i samlingen.. Den sista te te Dan Brown, som hette “Opprinnelsen”.. Eg e litt svake for sånne bøker med okkulte mysterier, med ein hovedperson som gjerna ikkje e ein sånn typisk helt.. Men meir ein sånn som meir eller mindre uforskyldt havna opp i trøbbel, og e nødt te å finna ein eller anna smart løysning for å komma te bunns i mysteriet..

Sikkert fordi eg som regel havna i all slags trøbbel sjøl, både uforskyldt og selvforskyldt.. Mest det sista, gjerna.. Om eg ska vær ærlige..

Men, sjølsagt va de utsolgt for den bokå eg ønska meg, der Kånå hadde kjøpt den andra.. Så eg såg meg fornøyd med ein tilgodelapp.. Plutselig så fikk de den sikkert inn igjen, meinte hu bak disken.. Så va planen å handla litt for kjøleskapet hadde sett nåke slunkent ut, og eg hadde tatt den siste kaffikapselen, før me gikk.. Som akkurat nå stod på sofakanten og blei kald, eg hadde jo bare fått i meg ett par slurkar før alarmen gikk, og Kånå måtte ambulerast ner  te legevakten..

 

” Men, å komma seg ut av Amanda senteret uten å stikka innom lekebutikken med kidsa, det e som å prøva å få Kånå te å gå forbi ein butikk det står svære plakater med salg på.. Nærmast umulig.. Så det blei ein kjapp titt der inne og, før me rusla ut..

 

Når me kom te daglivare butikken, fant oss ei korg og begynte å rusla inn i jungelen av matverer.. Så fikk eg jo heilt jernteppet og huska ikkje ett pøkk øve ka me gjerna trengte, 2 små røyskatter som nå va i sitt ess hjalp jo heller ikkje på situasjonen.. Der de svinsa rundt og ville ha både det eina og det andra av godsakene, i alle dei hyllerankene me ihvertfall ikkje sko ha nåke i.. Jaja, når Mini’en ville ha heila den feita og goa Kveitå som låg i fiskadisken, holdt eg på å gi itte..

Men, eg klarte å styra meg når eg såg prisen.. Gudhjølpe meg, det va visst Kveitefiskar eg sko blitt..

Eg huska te slutt at det va nåke slunkent med skinka, melk og kanskje sko me forsåvidt hatt ett brød.. Nappe med meg ein frosen pizza, ein pakke med hamburgere og 2-3 posar med Chips, i ett svakt øyeblikk.. Kidsa klarte å smiska seg te nåken sugerør med smak inni, og kvar sitt blad.. Visst me måtte venta litt utenfor legevakten, så va det jo greit at de gjerna hadde nåke å gjera på, alikavel.. Så me rusla mot kassen for å betala og måtte sjølsagt forbi frysedisken med is oppi..

 

” Og det gjekk jo som det måtte gå.. Kan skjønna me måtte ha kvar vår is, så me inngikk ei blodspakt å lovte kvarandre at me aldri sko sei detta te mammå.. Mens me gumla i oss kvar vår is, på vei ut av butikken..

 

Men, det førsta Mini’en kauka ut når Kånå satte seg inn i bilen igjen, itte å ha fått konstantert kraftig bihulebetennelse.. Det va jo sjølsagt at Fatter’n hadde kjøpt is, og fått han og Litlajentå te å ha det som ein hemmelighet.. Herreguuud… Eg trur eg og Mini’en må ha oss ett kurs om ka ein hemmelighet e for nåke, sånt at me gjerna kan gjør det ein anna gang og.. For det va faktisk jysla godt med ein is, idag.. Når topplokket begynte å småkoka itte ein liten handletur tatt på gefylen..

Kånå hadde jo fått seg ein diagnose så ein tur på apoteket stod for tur, for å hanka inn litt medisin te hu..

Då va jo eit reinspikka hylekor igang, så snart Kånå hadde gått ut dørene.. Kidsa ville inn å shoppa litt meir dei og, å holdt ett haraball uten like heilt te Kånå kom ut igjen.. Eg hadde nå stressa som ein gal itte eg kom heim fra jobb, og det va jo ikkje over når me kom heim fra apoteket heller.. Svigerfar sko komma og henta Mini’en og Han i Midten, så Kånå hadde litt mindre å stri med imårå.. Og eg kunne jo ikkje slippa han inn i heimen, før eg ihvertfall hadde fått rydda kjøkkenet..

 

” Det får væra måte på, altså.. Så eg spant opp på kjøkken så snart me kom heim, slengte ein pizza i ovnen på samma tiå som eg åpna oppvaskmaskinen..

 

Eg snudde på ein femøring og kasta meg øve oppvaskmaskinen, og rydda ut av det reina før eg trødde inni det som va skittent.. Kidsa ville ha melk og sugerør med smak, så eg trylla det fram på ett blunk og sette på bordet te de.. Kånå kom sjanglande øve stovegulvet og holdt på å gå rett i bakken ved kjøkkenbordet, hu hadde heilt klart tatt seg litt for mye ut, med legevakt og apotekbesøk.. Så hu blei geleida tebake te sofaen igjen.. Eg spant over kjøkkenbenken i ein fei og rydda vekk det som ikkje sko vær der..

Fiska opp ein oppvasktablett, og lot plastikken vær på for det hadde Kånå sagt at gjorde ingenting før ovnen peip og Pizzaen va ferdig..

Eg fant fram ett par stykker te kvar på nåken tallerkenar og serverte te kidsa, som spiste så nåken utsulta gribber midt inne i ein knusktørr ørken.. Eg tok med meg ett ut i stuå te Kånå, men hu va Missing in Action igjen.. Tjera vena meg.. Nå hadde hu gått for å pakka te Mini’en, Han i Midten hadde hu allerede fiksa.. Eg kommanderte hu tebake te sofaen, med beskjed om å få litt middag i seg.. Og då ringte Svigerfar på dørå og kom opp..

 

” Me fant fram det sista som gutane sko ha med seg, fulgte de ut dørene og fikk ein klem av Mini’en.. Før eg jogga opp i stuå og rydda det sista som va igjen..

 

Før eg landa i sofaen, og innsåg at dagens triumf på morgenkvisten.. Hadde Backfired nåke så grusomt i ittemiddag, at eg nærmast ikkje har ord.. Jaja, å sei eg ikkje hadde ord, itte denna avhandlingå.. E vel kanskje ein bitte liten motsigelse av sannheten..

Men, å sei at eg gjerna gjekk på ein smell, e ihvertfall ikkje å overdriva..

Det e gjerna ikkje så smart å væra kjepphøg om morgene, for man vett jo aldri ka dagen bringe.. Det får væra dagens lille lærepenge te meg sjøl trur eg.. Alikavel, så har eg ein liten følelse øve at detta heilt klart ikkje e siste gangen, at eg gjerna får meg ein på trynet, av Karma..

Ja, det vil eg tru..

 

Uansett.. Ha ein strålande romjul videre, Folkens.. Over og ut, for idag.. =D

 

 

 

Balsam for Sjelå..

Du hendelse… Denna koppen som smake meir som svartsvidd bek, enn kaffi.. Den va fader meg alikavel nåke så inni granskauen god, itte litt sortering av varer og lignande.. Eg stakk på jobb litt ekstra tidlig idag for sikkerhets skyld, ikkje fordi eg forventa så enorme mengder med gods.. Sjøl om det va ei heilt normal uka før julahelgå, sånn at folk og bedrifter kunne bestilla heilt te siste nikk..

Men meir fordi eg ikkje kunna komma meg kjapt nok på jobb.. Itte 3-4 dagar med julabesøk, julaselskap og lignande..

Då e det jaggu meg som balsam for sjelå å lura seg ut dørene før fuglane fise, kjøra opp på jobb og gjera litt hederlig innsats, før man finne seg ein kopp kaffi.. Det e det nærmaste man komme paradis, for ein utsleten massebarnspappa som har gitt alt for kidsa, dei her dagane.. Det å slippa ein Mini som ligge 2 cm fra øyra ditt, og gaula – Ska me stå opp NÅÅÅÅÅÅ !!???.. 

 

” Herreguud.. Eg kan ikkje forstå at eg gikk å styrte på i tidligare år, for å gjerna higra te meg litt romjulsfri..

 

Men for all del, me har jo ikkje alltids vært massebarnsforeldre.. Eingang så hadde me gjerna bare 2 små heima, og gjerna Eldsteguten som eg har fra før.. Og ihvertfall ikkje ein Mini som spinne rundt i sengå, som ein Lemen på leit itte nåken å leka med.. Det blir jo jaggu meg ikkje bedre med den fjotten heller, bare annerledes.. Der han styrte på og gjerna bare pludra og kauka på, i sine tidlige år.. Så har det gått over te sånn infernalsk mølamas, om å få stå opp, se på tv eller andre idiotiske ting som me foreldre godt kunne venta ein halv time – time på.. Før han gjerna hadde satt igang..

Men, ungar tar ikkje sånne hensyn.. De e nåken utspekulerte småtroll som hensynsløst drive sine skaperar fra forstanden.. Så snart de får muligheten..

Og spesielt på sånne helligdags morgenar, kor man har kommen seg altfor seint i seng, i truå på at kidsa sove litt ekstra neste morgen.. Nåke de sjølsagt uten unntak nesten aldri gjør.. Så ende man opp med å gå på ein smell av store dimensjonar, og må i nærmast komatøs tilstand sjangla opp i stuå eller kjøkken.. For å tilfredstilla dissa djevelske skapningane sine forskjellige krav og behov..

 

” Men, tjera vena meg.. Ka e det eg sitte her å trur at eg e, som klaga meg huden full..!!?? .. Eg har jo putta meg sjøl i denna posisjonen, sammen med Kånå..

Meir eller mindre frivillig..

 

Gudhjølpe meg.. Eg e jo fullt klar over det.. Men alikavel, så kan ingen kan ta fra meg min triumferande lykkefølelse, av å sitta her på jobb..

Istedet for å vara heima med ein spinnvill flokk med ungar..

Og ei småsint, hissige men stort sett snill Kåna.. Nei, den herlige tilstanden ska eg jaggu meg nyta te det fulla, heila ukå..

Så det så..

Mens Kånå e heima å nyte litt “romjulsfri”

 

Ha ein strålande Onsdag, folkens.. ??????

 

 

2 Juledags middag, tidlig heim og ett Fårete blikk fra Kånå…

 

Så har me vært hos foreldrene mine og kosa oss, med ein herlige middag kor mor mi rett og slett hadde overgått seg sjøl.. For hjølpe meg for ein herlige middag.. Det e ikkje det at eg ikkje trur mor mi kan laga mat, men idag diska hu opp med nåke eg ikkje har fått heima før, ihvertfall.. Indrefilet med poteter, ein nydelige saus og brunsvidde grønnsaker som smelta i kjeften.. Gudhjølpe meg for ein middag.. Å te dessert dukka både Dronning maud pudding, riskrem og krumkaker med mer, opp..

Det va rett og slett ett etegilde uten like, kor magen heilt klart va mett, lenge før augene..

Eg trur ikkje eg har vært så mett på lange tider, ihvertfall ikkje siden igår.. Når me va hos Svigers på koldtbord.. Ittepå så kosa me oss med Sofie, litlajentå te bror min på 9 månader som va blie som ei sol.. De bor nere i sørfylket så det e ikkje så ofta me får hilsa på de, så det va kjekt å treffa de igjen.. Og ikkje minst så kosa kidsa seg med søskenbarnet sitt, der de spant rundt på gulvet og leka seg.. Det som gjerna va mest overraskande idag, det va vel at Han i Midten gjekk rett heim hos jentå te bror min..

 

” Der hu heiv seg rundt halsen på guten når han fikk holda na, og eg satt nervøs som bare det for at han sko mista hu.. Men, hjølpe meg.. Guten hadde full kontroll han, og jentå pludra i vei og kosa seg på fanget hans..

 

Til og med eg fikk holda Sofie litt idag, uten at hu klikka i vinkel.. Hu har vært litt selektiv på kim som har fått lov te å holda hu, ser dåkke.. Mor mi va og ute i kulden ei stund, men har klart å smiska seg inn i varmen, igjen.. Kånå gjekk jo sjølsagt rundt med detta fårete fliret hu som regel får, når hu omgås babyer.. Så om eg spela kortene mine rett ikveld så kan det gjerna bli rektigt så hyggelig, te kvelds.. Om ikkje Kånå har denna her famøse videoen fortsatt høgt oppe i minnet sitt..

Me for tidligt heim fra foreldrene mine idag og, men ikkje fordi me hadde planlagt det.. Meir fordi kidsa som hadde velsigna oss med ein harmonisk morgen, begynte å nærma seg sitt normala tempo..

Mini’en fikk plutselig blod på tann og va overalt, tett etterfulgt av søster si.. Som e blitt ei skikkelig kruttønna i det sista, kor fantaskapet sitte laust, kjeften kvassare enn på lenge og kvir seg ikkje om muligheten for litt ramp, åpna seg.. Eldstemann va og i ein usedvanlig toppform idag, der han kveila seg rundt i stuå som ein klapperslange og ikkje fant heilt roen.. Nåke som absolutt ikkje e likt han.. E det ein me kan satsa på at oppføre seg, så e det jo akkurat han..

 

” Men, idag va det jaggu meg Han i Midten som va enklast å hanska med på julamiddag, men det kan jo godt ha sammenheng med ein liten disputt, før me gjekk heimante..

 

Han i Midten e jo ikkje akkurat den enklaste å få ut dørene, når me ska nåke.. Og danna som oftast baktroppen av Flokken våras, nåke som e inni granskauen irriterande.. For det e han som må først inn i bilen, siden han sitte heilt bakerst i  7-seteren våras.. Så då må alle stå og venta han, der han svinsa rundt oppe på loftet å sjølsagt alltid leita itte nåke, i siste liten.. Og når han endelig komme tuslande ner trappene, så har han ikkje sokkar på seg eingang..

Det e heilt utrolig kor avslappa den fyren kan vær, der me andre småstressa står og trippe for å komma oss avgårde..

Så har han absolutt ingen planer om å auka tempoet, for å komma seg ut dørene.. Kånå måtte eg bare senda ut i bilen idag, mens fjotten tok på seg sokkane og eg trødde skornå på han, får å litt fart i guten.. Ellers trur eg hu hadde tippa over.. Men.. Som sagt så kjørte me heim allerede i kvart over 6 tiå, med ein flokk som te tider hadde holdt ett realt haraball heima hos foreldrene mine.. Og eg som hadde tenkt å sjå Liverpool kampen med far min, måtte bare kapitulera og innsjå at Flokken heilt klart måtte heim..

 

” Sofie sko vel snart te sengs og, så det va gjerna lika godt at me kom oss avgårde.. Ellers hadde det ikkje blitt mye søvn på jentå, det e ihvertfall heilt sikkert..

 

Ellers, så må eg vel bare innrømma at eg muligens har gått på ein smell på juleaften, kor den einaste jobben eg hadde under oppakning av julegaver.. Det va å følga med på Mini’en sine gaver, og ha kontroll på kim de va ifra.. Men når Kånå satt å samla i hop presangane hans på 1 juledag, og spurte meg kim de va ifra.. Så satt eg der med eit forfjamsa andlet, og hadde ikkje peiling.. Eg trudde eg hadde vært lur å nappa av merkelappane, og stappa de inn i gavene..

Men, dei va jo som sunken i jordå, så de blei litt sånn gjettelek utpå morgenen der.. Kor me forsøkte å resonnera oss fram te kim som hadde gitt Mini’en ka..

Kånå va vel mildt sagt lite imponert øve min innsats, men te mitt forsvar så trudde eg jo planen va vanntett.. Og tenkte overhodet ikkje på å huska kom dei forskjellige gavene va ifra, kossen i all verden sko eg vita at Mini’en gjerna heiv lappane vekk.. Og torpederte heile godplanen min.. Kånå hadde jo hatt kontroll på dei andre 3, uten problemer.. Jaja, eg trur me klarte å komma oss gjennom alle gavene, og finna rett givar på dei fleste..

 

” Kånå har sikkert hatt ett halvt auga øve på oss, når eg og Mini’en pakka opp gavene.. Kan eg tenka meg.. For hu klarte nå å tippa rett på dei fleste..

 

Og nå.. Så har Liverpool spasert inn te ein overbevisande 5-0 seier, eg sitte her å klapra litt på tastaturet og Kånå sove som ein stein borte i hjørna sitt..

Heilt typisk, egentlig.. Når eg endelig har gode kort på hånd.. Så kasta Kånå kortene og legge seg te å snorka..

Jaja.. Man kan vel ikkje anna enn unna hu den luksusen, med å få seg litt ekstra søvn.. Eg ska jo tross alt på ferie imårå, eller jobb om du vil.. Mens hu ska holda fortet her heima..

 

Så ha ei fortsatt God romjul, Folkens.. Nå trur eg at eg finne fram ein film, for meg sjøl.. Kan jo sjå ka eg vil eg nå, når snorkfrøken ligge i sin skjønnaste søvn..

=D =D =D

 

 

Ein sjeldent rolig harmonisk morgen, som ikkje klora augene ut på deg.. På ein måte..

 

Hjølpe meg.. Idag har eg meir eller mindre fått sova te klokkå 11, nåke som meir eller mindre må væra ny rekord.. Eg kan ihvertfall ikkje huska sist eg vakna klokkå 11.. Mini’en hadde kommen inn te oss idag morgens, men ikkje så fryktelig tidlig, ifølge Kånå.. Så hu hadde luska de med seg opp trappene, for Litlajentå våkna av Mini’en som i vanlig stil ikkje akkurat va lavmælt når de kom ut i gangen.. Eldstemann og Han i Midten sov te klokkå ni, så Kånå hadde fått seg ein høneblund på sofaen..

Mens kidsa lå strødd som nåken slakt rundtomkring i stuå og glodde på tv, itte ei hard julahelg..

Som oftast når eg har fått ligga litt lengre, så har det vært ganske så mye lyd oppante stuå.. Men idag har eg ikkje høyrt ett pip, eingang.. Kånå sa det og, at kidsa sikkert va totalt utlada, itte nåken dagar med seine kveldar og tidlige morgener.. Te slutt så e vel til og med kidsa nødt te å henta seg litt inn, for å ikkje gå te hundane.. Totalt utslitt og meir eller mindre i koma.. Så Kånå har forsåvidt hatt ein enkel jobb, idag morgens..

 

” Det har rett og slett vært ein morgen lada med idyllisk harmoni, her i heimen.. Det e jaggu meg ikkje nåke som inntreffe ofta, nesten sjeldnare enn sånne totale solformørkelsar som skjer ein gang kvart tredje århundre..

 

Det e bare å bøya seg i hatten og nyta freden, for uansett kor herlige den e, har den ein tendens te å vær kortvarig.. Det e når sånne hendelsar inntreffe at hjernen kanskje sette igang i begge retningar, og man sitte å lura litt på kor lenge man e i paradis.. Før ein tsunami av galne ungar strømme over deg med full kraft.. Å beholda den roen og harmonien som så plutselig har oppstått, det e som å gå på tynn is med betong klogger.. Ein eller anna gang går man gjennom, man vett bare ikkje heilt når..

Det e som når Kånå har gitt klar beskjed om at fleire spørsmål fra meg, strengt tatt e uvelkomne.. Alikavel og spesielt då, så må liksom eg rekka opp håndå, for sikkerhets skyld..

Også ende eg opp med å gå på nok ein smell av astronomiske dimensjonar.. Men, for all del, eg har lært meg nåken triks med årenes løp, og når eg havna i ein diskusjon med Kånå, og klara å få tenkt meg litt om, før det e for seint.. Så meina eg stort sett det som gir størst gevinst, og ende som oftast opp med å vær enige med Kånå.. Kunsten e å forstå at man faktisk har havna opp i ein diskusjon med Kånå, som forsåvidt kan få fatale følger..

 

” Men, det e ikkje så lett alltid, spesielt ikkje når hjernen har mista forbindelsen med kjeften, og løpe løpsk.. Nåke eg somme ganger e ekspert på..

 

Men, men.. Der havna eg jaggu meg ut i ein digresjon igjen, nåke eg og e ganske så flink te når eg ikkje heilt vett ka eg ska skriva.. Og ende opp i endalause tankerekker som spyr ut det som rulla og går langt inne i hjernebarken.. Ting som ligge å ulma langt der inne i underbevissheten, og når eg gjerna åpna slusene litt så strømme det ut i fingertuppane, og manifistere seg på skjermen.. Nåken av dei innleggene eg har skrevet som eg ikkje har hatt nåke tru på, har blitt te på den måten..

Som “Kaos e mitt dop” f.eks.. Kor eg bare drodla i vei om det å vær aleina heima.. Eller når eg og Kånå plutselig satt igjen i heimen, og flokken hadde fordufta te alle kanter..

“Ein svart kaffi, ein Mocca og ein Kafe midt i Gågatå”.. Ett innlegg som meir eller mindre tok heilt av, og gjekk bananas på Facebook.. Men, det e ikkje så lett som det gjerna høyrast ut som, det å åpna slusene og slippa galskapen laus.. Man e nødt te å gjerna ha ein slags overordna plan, øve kor man vil med innlegget.. Det e det som e den “hellige gral” med det å blogga, spør du meg.. Klara å få ut nåken tanker som folk gjerna kjenne seg igjen i, setta det i sammen sånn at det gjerna blir lettlest og gjerna avslutta med ett lite poeng.. Liksom..

 

” Ikkje minst, så synast eg at det gjerna bør væra nåke unikt øve innlegget.. Ikkje bare nåke som e aktuelt i medie eller lignande, som man bare kan finna ein artikkel om i ei nettavis.. For så å skriva det om, så det høyrast ut som om det e si egen meining..

 

CasaKaos va alltid flink te det, å skriva om aktuelle ting uten at det virka som om det va omskrevet.. Og hadde alltid ein slags vinkling på innlegg som gjerna skapte debatt.. Nåken bloggere høgt oppe på listene, dei synast eg bare skrive om populære ting, kun for å få klikk.. Og innleggene bære preg av å vær omskrivningar.. Eller gjerna bare meina man det motsatta av det artikkelen handla om, for å få full fyr i kommentarfeltet.. Sånt nåke e skrekkelig enkelt å gjør, uten at det kreve så mye  tid..

Mens CasaKaos sin innlegg bære meir preg av å vær gjennomtenkt, og ikkje minst som oftast med ein unik ordlyd.. Sånt nåke kreve litt meir forarbeid og tidsbruk.. Heilt klart..

Eg må få sei at eg savna Marthe Friman-Anda sine aktuelle innlegg, og ikkje minst dei kor hu bare kjørte på med humor fra heimen.. Hu va nåke for seg sjøl hu.. Og akkurat det har eg og lyst å vær, ein blogger som det ikkje finnest fleire tusenar av allerede.. Eller vær ein kopi av nåken andre.. For all del, eg blir inspirert av ting og tang eg og, men meir av forfattere som eg lese bøker av.. Eller kompisar som komme med ord og uttrykk som eg plutselig finne ut at eg kan bruka i ett innlegg..

Som ein kompis eg har fra Fusa, som nevnte ett eller anna om “Rognpåsen” eingang.. Altså, ett anna ord for det som henge unna litlekaren.. Og som eg ikkje fikk ut av hjernen, og brukte i ett innlegg nåken dagar seinare..

 

Men, det å ta nåke som andre bloggere bruke i sine innlegg, som ein slags signatur.. Det e nåke eg ikkje lika å gjør.. Kånå e den her i heimen som lese andre sine blogger, eg gjorde det mye før.. Men både fordi CasaKaos har lagt opp, og at eg gjerna ikkje har så mye tid te rådighet, har det blitt mye mindre av det nå.. Men, eg la merke te at ein viss populær pappablogger si Kåna, plutselig hadde fått “Blikket” i ett innlegg.. Som hu ga sin utkåra under ein slags disputt..

For all del, det kan jo vær ein tilfeldighet, og uansett så gjere det meg ingenting om han har blitt litt inspirert.. Så lenge det plutselig ikkje blir “Jack Nicholson blikket”, for det e mitt.. Heilt klart.. =D

Eller den gangen her for ei stund siå, når Kånå hans plutselig sendte han i garasjen.. Fordi han hadde gått på ein smell.. Men, Tjera vena meg.. Garasjen e ikkje nåke straff for gutar, ikkje i det heila tatt.. Hadde eg hatt ein garasje istedet for carport, og blitt sendt der ut av Kånå.. Ja, då hadde eg meir eller mindre vært i lykkerus.. Hjølpe meg.. Slippa å vær inne med ein spinnvill flokk og ei hissig, småirritert men stort snill Kånå, og heller vært i garasjen.. Det e jo som å nesten vinna i Lotto det.. Heilt klart..

 

” Men, men.. Uansett e det bare kjekt om nåken blir inspirert av ein sjøl.. Så lenge det ikkje blir ein slags kopi.. Det e som oftast det unika folk te slutt omfavna og lika..

 

Ein blanding av å vær unik, speila ein realitet som ikkje e ein falsk fasade og gjerna skriva så publikum kjenne seg igjen..  Det trur eg e ein god formel for å skapa seg ett eget publikum..

Ett publikum som komme innom for å lesa det man skrive, og for å bli underholdt..

Og ikkje bare klikka innom for å sjå ka i all verden man har skrevet om nå.. Klikk som komme fordi man har ei sensasjonell tittel, eller ett utfordrande bilde eller bare fordi man har tatt opp ett tabu-tema..

 

Oioioi.. Detta blei mye tankar som ville ut.. Men, det blei ihvertfall ett innlegg.. Og nå må eg snart komma meg på badet, før me ska i julaselskap te mine foreldre i ittemiddag..

For nå fikk eg nettopp “Blikket” te Kånå..

Juhu.. Ha ein Flott 2 juledag, Folkens.. =D

 

Middag hos Svigers, ein nesten tur i Bodå og lignande..

 

Idag har me vært på 1.Juledag middag hos Svigers og kosa oss, med ett herlig heimalaga koldtbord, kaffi og kaker.. Det e vel sånn i dei fleste hjem nå te dags, at man har kvar sin kveld hos sine respektive foreldre.. Så sant det lar seg gjera.. Det finnes jo geografiske årsaker te at det gjerna ikkje e mulig, eller andre intrikate eller biologiske grunnar og, forsåvidt.. Men, sånn uansett så farta man som regel rundt på familiebesøk, dei 2 dagane etter juleaften..

Eg huska ett år kor me ikkje sko te nåken hverken 1.juledag, eller 2.juledag.. Og jaggu meg hadde me feira julå her heima og, på toppen av alt..

Hjølpe meg, kan ikkje heilt forstå koffår eg kom på den julå, sånn plutselig.. Eller, kanskje va det fordi det va den mest roliga og harmoniska julå me nåken gang har feira, det va faktisk sista julå før Mini’en fant det for godt å bli sista tilskuddet, i vår allerede småstore familie.. Derifra og ut, så har jul og julaferie blitt meir eller mindre sett på, som ett haraball uten like.. Med ett kaos av klargjøring av ungar, heim og alt det som høyre te med jul..

 

” Før Mini’en, så prøvde eg alltid å få ordna meg fri i romjulå.. Nå, så kunne eg nærmast betalt i dyre summar, for å komma meg på jobb..

 

Det e ikkje det at eg ikkje lika å vær med familien min, og lignande.. Men, 3-4 dagar med julakvelden, ett par juledag selskap og ungar som e høge på nye gaver, julafri og alt for lite søvn.. Det kan jaggu meg bli for mye for ein aldrande massebarnspappa, som nesten synast at jobb har blitt ein grei liten ferie, fra heimens uransaklige strabaser.. Ikkje trur eg det e bra for hverken ungar eller oss foreldre, å henga sammen så alt for lenge uten avbrekk heller..

Man kan fort gå på ein smell der.. Egentlig e det nesten merkelig at me har klart å øveleva sumarferiar og lignande, kor me har reist på bilturar, te syden eller bobiltur..

Det e nesten på kanten te å vær ein bragd vett du, med tanke på skilsmisse raten etter sumar eller helligdagsferier.. Jaja, itte dagens tidligare famøse innlegg her på bloggen, så har eg vel aldri vært nærmare te å vær med på å auka den raten.. Mildt sagt.. Eg ska vel ikkje akkurat sei at Kånå stod og hoppa på gulvet av glede, itte at hu oppdaga denna fabelaktige opptreden hennas hadde blitt foreviga på Bloggen.. Og ikkje minst når hu såg at detta innlegget, allerede hadde blitt både delt og likt av ett ikkje akkurat fåtall av mennesker, på Facebook..

 

” Men, itte ein heil del med både smisking og overtalelse, så fikk eg nå lov te å la det få stå.. Innerst inne, så trur eg hu likte det litt og.. Men, sjølsagt så ska man jo ikkje sei sånt nåke rett ut.. Tjera vena meg..

 

Eg klarte ihvertfall å redda meg ut av denna fadesen, på ein vaklande god måte.. Og slapp å begynna å leita itte både underlaget og soveposen, for å tilbringa nattå i Bodå.. Hjølpe meg, ska man lykkast i bloggverdenens uransaklige verden, så e man nødt te bjuda på litt.. Som forsåvidt va ett av argumentene mine, når eg forhandla om betingelsene for å slippa å sletta det.. For all del, eg ser jo Kånå si meining oppe i det heila her, at det gjerna handla mest om å bjuda på seg sjøl, altså meg.. På bloggen..

Og ikkje alltid la det gå ut over Kånå, liksom.. Men, gudhjølpe meg.. Eg kan jo ikkje dansa som hu eg.. Ikkje i nærleiken eingang..

Men, men.. Gjort e gjort og spist e spist.. Når hu ska på jobb igjen så har det jo blitt ett nytt år, og alle har sikkert glemt hennas eskapader oppe på rommet te Han i Midten, med karaokemaskinen hans.. Heilt klart.. Det e jo ikkje sånn at det komma te å enda opp som ein verdens hit på Youtube, vil eg tru.. Eller for guds skyld så håpa eg ihvertfall det.. Og kidsa holdt jo på å le seg skakke når eg viste de filmen, spesielt Litlajentå.. Som til og med ville ha Kånå te å læra hu den dansen..

 

” Jaja, det gjekk seg nå ihvertfall te, egentlig..

 

Og nå, så sitte eg nå her inne i stuå og skrive litt, istedet for å sitta i den kalda mørka Bodå.. Og har ett auga på laptopen, mens det andra ivrig følge med på Notting Hill.. Som eg forsåvidt har sett skrekkelig mangen ganger før, men alikavel e lika kjekk kvar gang.. Eg sitte jo å venta på dei scenene kor romkameraten te Hugh Grant dukka opp i, med sitt fantastiska oppsyn og kommentarer.. Heilt fantastisk, den fyren..

Ikkje minst så sitte me her å prøve å fordøya Svigerfars fantastiske karbonader, som han alltid diska opp med i Julå..

Han måtte jo bare få vær med på ett forsidebilde, her inne på bloggen.. Når han hadde kledd seg så flott opp, te dagens kokkerier på kjøkkenet.. Om Svigermor e lika glad øve å visa fram det rotete kjøkkenet sitt, det eg ikkje lika sikker på.. Men skitt au, det e sånn et kjøkken ser ut når man diska opp te 1 juledag middag, heilt klart..

Me kosa oss ihvertfall glugg ihjel hos Svigers idag, det e ihvertfall heilt sikkert.. Og nå ligge me som nåken slakt i sofaen, og glor på tv’en..

Som så mange andre sikkert gjør ikveld, der ute i Norges vakre land..

 

Så god kveld, Folkens.. Nå får det bli film, resten av kvelden.. Rett og slett..

=D

 

Julakvelden, Kånå og ein karaokemaskin – Ett klimaks uten sidestykke..

 

Så va julakvelden over for denna gang.. Ein heidundrande kveld som kulminere i ett slags antiklimaks, som liksom ska avslutta ein månad og to med intense forberedelsar.. Ja, nåken har gjerna begynt å stressa i Oktober, til og med.. Så får man gjerna gjester i 4-5 tiå på juleaftå, spise ein skikkelig julamiddag når gjestene har fått mingla litt, før det ende i ett realt presangkalas.. Kor ungane tar heilt av, mens me foreldre forsøke å holda nåkenlunde kontroll, så me vett kim som har gitt kidsa ka..

Tjera vena meg.. Med 4 oppspilte, spente og forventningsfulle ungar i Flokken, så e det jaggu meg ikkje lett..

Og når kidsa vil ha lekene ut av emballasjen, så e det jo sikkert lettare å komma seg inn i Norges Bank, ein sein kveld.. Enn å bryta sikkerhetsanstaltene te leketøyindustrien, hjølpe meg altså.. Man kan jo nesten begynna å lura på om dei her ToyStory filmane, egentlig e tatt fra virkeligheten.. Ja, at når alle kunder og lignande har forlatt lekebutikken, så våkna alle lekene te livet, og tar heilt av i butikken.. Derfor har leketøyidustrien meir eller mindre tatt sine forhåndsregler, og bundet fast lekene i emballasjen sin..

 

” Sånn at Leketøy butikkane slippe å komma ekstra tidlig på jobb, for å rydda opp itte at lekene har hatt fest i butikken, kvar kveld..

 

Jøje meg altså.. Nåken leker e jo såpassa godt festa, at man nesten går fra forstanden mens man prøve å få de laus.. Og sjølsagt, så e ein tapetkniv eller ei saks long gone, når man absolutt trenge de.. Svetten sile nerøve pannen, kidsa står og masa som besatt og slipsknuten stramme seg te rundt halsen, mens man febrilsk forsøke å få lekene laus.. Altså, ka i allverden e poenget med å ha så inni granskauen med tau, strengar og gummistrikkar rundt leker, som allerede sitte bomfast inne i plastemballasjen..

Hjølpe meg, man kan jo bli motlaus av mindre, vett du.. Og sånne Barbie dukker, dei e meir eller mindre verstingane..

Der man endelig trur man har kommen seg gjennom jungelen av festemidler, men plutselig finne ut at håret te dukkå henga fast i emballasjen ennå.. På ett eller anna infernalsk vis.. Ikkje vett man om man ska klippa av, dra de eller vikla den laus fra Barbieskalpen.. Det må væra nåke av det dummaste eg har vært borti.. Sitte dei som laga sånne dukker å godta seg på fabrikken, og prøve å finna på nye måtar for å få oss foreldre te å mista forstanden.. Spesielt sånn rundt julatider..

 

” Eg har ikkje ord øve kor idiotisk eg synast detta her e, når det garantert hadde holdt med litt tepassa plast-emballasje og bittelitt teip.. Teip e heilt klart undervurdert..

 

Ein Mini, som allerede e fyrt opp te det ugjenkjenneliga, e ikkje akkurat enkel å ha med å gjera, i sånne situasjoner.. Ei heller ei Litlajenta som absolutt vil ha lekå si nå, og som også har peaka inn formtoppen akkurat te denna her stundå.. Den “koselige” oppakningsdelen av Julakvelden.. Og ikkje minst, så har man nåke som må byggast sammen, og det e jo egentlig bare kjekt.. Men, eg huska ei jul kor Eldstemann og Han i Midten fikk Lego te den store gullmedaljen.. Herreguuud.. Eg satt vel nærmast pal heilt te nyttårsaften, og bygde Lego..

Som alt anna, så blir man lei av nåke om man gjør det for mye.. Så akkurat Lego, det va bannlyst i ett par år, ittepå..

Man har jo lyst å væra litt sosial på Juleaften og, istedet for å sitta nersabla i Lego esker som kidsa vil ha ferdig, NÅ.. Og som vertskap så har man gjerna litt andre ting å gjera, foruten å krangla med sinnsyke festeanordninger te leketøy, legobygging og følga med på kim ungane får gavane i fra.. Man ska gjerna rydda bordet itte middagen, finna fram dessert og laga klar te kaffi og kaker.. Man må rydda vekk gavepapir te den store gullmedaljen, skilla nåken ungar som krangla og alt det andra som følge med..

 

” Men, eg trur me klarte å sjonglera mellom alle dei her punktene, på ett nåkenlunde akseptabelt nivå.. Det e nåken år siå me har feira jul heima hos oss sjøl, så litt rustne va me i forberedelsene..

 

Alikavel, så blei det ein vellykka kveld, hverken meir eller mindre.. Kidsa va fornøyde, Svigers kosa seg glugg ihjel, Nissen kom på besøk og Søster te Kånå med familie kom med Kålrabistappa og masse godt humør.. Akkurat detta med Nissen, så gikk både Kånå og Svigermor på ein liten smell..  Kånå fordi hu plutselig begynte å spørra meg om eg eller Besse sko vær nisse, mens Litlajentå stod rett bak hu.. Svigermor, fordi hu midt under nisseseansen klara å kalla Nissen for Besse, istedet for Nissefar..

Eg holdt på å knekka sammen av latterkrampe akkurat då, og ikkje av det at hu gikk på ein durabelige smell.. Men det fortvila andletet te Svigermor når hu oppdaga fadesen sin, og ikkje minst forsøket på å henta seg inn..

Ubetalelig vett du..

Åsså heilt te slutt, men absolutt ikkje minst.. Så har man denna her klassikaren med gaver te kidsa, som foreldrene meir eller mindre kuppa, på ett eller anna vis.. Eg har hatt mange sånne opp gjennom min barndom, men den eg huska best.. Det e når me feirte jul hos mi Mormor på Stord, oppe i Lønningsåsen.. Og eg fikk ett sånt Mecano sett te jul.. Kor eg hadde lyst å bygga ein sånn gravemaskin eller kranegreier, eg huska ikkje akkurat  det..

 

” Men, endte opp som tilskuar når Far min og Onkel Øyvind tok heilt av.. Å bygde som om de va galne, mens eg forsøkte å få vær med, med lite hell..

 

Der hadde me meir eller mindre ett fantastisk eksempel heima hos oss igår kveld og.. For Han i Midten e så inni granskauen glad i musikk, og har lært seg fleire av årets Hitsanger på piano, og elska å synga med.. Så når me ikkje heilt visste ka me sko kjøpa te han, og gikk forbi ein sånn Karaokemaskin på ein butikk.. Så endte me opp med den..

Og litt utpå kvelden igår så komme vel akkurat  denna episoden, som meir eller mindre gjorde kvelden for meg..

Det toppa både ville gledesblikk og lykkegrimaser fra kidsa, når de pakka opp gaver og fikk det de ønska seg.. Det tok absolutt luven av Pinnakjøttet som smelta i kjeften, under middagen.. Og på toppen av det heila, me fikk det på film.. Ett urklasssisk eksempel på når foreldre og me voksne, kuppa presangane te våre kjære håpefulle…

Eg har egentlig ikkje meir å sei, enn at eg avslutta med detta bombenedslaget av ein Video.. Med Kånå i hovedrollen..

Og herreguuuud som e elska den der Kånå mi.. Ei kruttønna av humor, glede og som sjelden bryr seg om at ting gjerna e flaut..

=D

 

 

Jan Fredrik Karlsen, Greven, Sony Music, Geffen Records og ikkje minst Morten Abel, you’re boys took a hell of a beating.. Herreguud.. Del i vei, send detta innlegget te topps sånn at me fikse ein platekontrakt te Kånå..

Musikkbransjen trenge virkelig nåken som byr såpassa på seg sjøl..

Eg må bare beklaga litt den dårlige kvaliteten, men uansett trumfe underholdningsverdien heilt klart kvalitet på video.. Bare sjekk dei Danse moves’ene på detta vidunderet av ei Kånå..

You go Girl… Sannsynligvis bare starten på ein fantastisk karriere… Heilt klart… !!! =D =D =D

 

No luktar det Jul i Heimen.. Eg, Valderrama og Pinnakjøttet..

 

Nå begynne eg rett og slett å komma skikkelig i julastemning.. Pinnakjøttet står og dampa seg, bordet e dekka og det mesta e på stell.. Foruten meg sjøl da.. Hadde eg snudd kamera og knipsa, trur eg dåkka hadde fått ett lite sjokk.. Hjølpe meg.. Men.. Eg har ca halvannen time på meg te å få vekk litt skjegg, dusja legemet og få litt styr på ett hår som leve sitt eget liv..

Eg visste det va nåke eg hadde glemt før jul, men det va nåke seint å gjør nåke med det.. Når Kånå lurte på om eg sko ha Afrofrisyre på Juleaften..

Mitt hår voksa aldri i lengden på ein måte, meir litt i alle retningar.. Så når det har gått litt for lang tid, siå sist frisør besøk.. Så enda eg opp som ein kvit versjon av Carlos Valderrama fra Colombia.. Sånn ca.. Jaja, ett par kg med hårvoks og litt iherdig bearbeiding, så går det nok seg te.. Eg håpa virkelig alle har kommen seg ovanpå nå, for nå nærma me oss full kontroll..

Og klara me å lirka oss opp på nesten mot normalen, så trur eg alle kan.. Hverken meir eller mindre..

 

” Ha ei rektig God Jul, Folkens..

Juhuu, nu kør vi..

Og under, litt stemningsbilder..

 

Kånå har fyrt opp det rauda lyset på klestreet våras.. =D

 

Nissane har funne plassen sin i trappå.. ;D

 

Julatreet e meir eller mindre i boks.. =D

 

Bordet e pynta.. =D

 

Pinnakjøttet begynne å fylla heimen med Julalukt.. =D

 

Herreguuuud… Potetene… !!!!!????
Typiskt… =D =D =D

Julemorgen, Hos familien Vandrende Kaos…

 

At det e juleaften idag, det e det ingen tvil om.. For her i heimen har den starta med ett smell, kor kidsa nærmast har revet ner huset, før me voksne tok ansvar og stod opp.. Litlajentå, som ikkje fikk sova før klokkå tippa midnatt igår, fordi hu va fast bestemt på å ta SnopeNissen på fersken.. Hu sjangla rundt i ørskå her, trøtt som eit bybud.. Mini’en, han har omfavna jul og alt som har med jul og gjør, med vidåpne armar.. Han e så oppspilt og julayr at eg nærmast ikkje har sett maken..

De har vært glad i julå dei 3 andre i Flokken og, men Mini’en må seiast å væra i særklasse, når det komme te den saken.. Heilt klart..

Han i Midten og Eldstemann, dei har forsåvidt funnet litt roen.. Sjøl om Han i Midten har nåken sprell fra ein anna verden innemellom, så har det blitt lengre mellom de, ittekvart.. Og me voksne, me kom i mål te slutt me og.. Nå e det bare pynting av bord, pinnakjøttet som ska putra på og litt julebading av ein spinnvill Flokk, som står igjen.. For all del, det kan fort bli interessant kossen det utvikla seg utøve dagen.. Vil eg tru.. Kånå har allerede bestemt at dei 2 minste ska få seg ein liten kjøretur seinare..

 

” Sånn at de gjerna får seg ein liten høneblund, og ikkje tippa øve før pakkane ska te pers..

 

De e liksom høge nok på julafølelsen, om ikkje øvetrøtteri og surskap ska slå inn for fulle mugger, seinare ikveld.. Jaja, sur og sur fru Blom, ein Mini som har tippa over e meir som ein røyskatt på speed.. Mens Litlajentå har arva Kånå sitt reaksjonsmønster, itte ei natt med for lite søvn.. Til og med Mini’en har lært seg at man ikkje tulla med “The Princess of Darkness”, når hu har fått seg for lite timar i loppekasså.. – Tijil (Tiril) har pist (spist) sitroner idag.. Seie han gjerna då.. Veslevoksent..

Då finne hu bare på herk og kan heilt umotivert sparka borti ting og tang, som gjerna ligge på gulvet.. Som ett eller anna Han i Midten f.eks hadde liggande pent dandert i emballasjen idag, som plutselig føyk vegg imellom, når hu rusla forbi..

Han i Midten forresten, som trudde det va julagrøt med mandel i, te frokost.. Og blei lika skuffa som Sølvjentene i Håndball når de tapte finalen, då han oppdaga at det bare va fint brød, goe skinka og eggarøra, istedet.. Alikavel, hogg han innpå 3-4 skiver og meir eller mindre higra te seg all eggarørå.. Eg og Kånå kikka på kvarandre og delte ett trøstesløst blikk, men slo oss egentlig te ro med at guten ihvertfall fikk godt med mat i seg..

 

” Ein Han i Midten med for lite mat i kroppen, går gandaskapet te Litlajentå ein høy gang.. Så me lot han bare styra på.. Ein mett hane i hønsagården, e bedre enn 10 spinnville høner som henge i taket.. Mildt sagt..

 

Mini’en kom forresten ikkje inn te oss inatt, eller det vil sei han hadde vært inne hos oss.. Men, for så å komma på at “Snopenissen” gjerna ikkje la nåke i sokken, som hang på dørå hans.. Heldigvis, hadde han ikkje sjekka sokken, klokkå halv 4 inatt.. Då kunne det fort blitt ein liten katastrofe morgen fra ein anna planet.. Han nøya seg med å komma inn i 06:00 tiå, med godteposen i handå og krevde å få sjå barne-tv.. Akkurat der og då, så takke eg høgare makter for Netflix..

Sånn at me voksne fikk slumra ein liten time og 2 te.. Mens den fjotten satt og fyrte seg opp på Julasnop.. Gudhjølpe meg..

Det toppa seg når ei øvetrøtt Litlajentå kom tuslande inn, rett før klokkå sju.. Trøtt som ei fela med Julasokken sin på slep, før de sammen gjorde all forsøk på å slumra videre, totalt umulig.. Hadde eg huska kor me kjøpte vår eminenta dobbeltseng, så sko eg hylla de herifra og te månen.. For at den e av god gammal kvalitet, det e ihvertfall heilt sikkert.. Der de dansa fandango som ville voodoo lakeier, i snopetrance oppå oss mørbanka foreldre..

 

” Tjera vena meg.. Men, det e jo jul og snopenissen (Kånå og meg) e jo forsåvidt skyld i galskapen sjøl, i dobbelt forstand..

 

Det e ingenting som e ett meir sikkert tegn enn detta, på at nå e det jul hos “Familien Vandrende Kaos”.. Enn spinnville ungar høge så fly på julasnop, forventningar te kvelden og om Nissen komme i år og..

Detta og at Kånå slippe alt hu har i nevane, for å å med seg Tre Nøtter til Askepott..

Tidenes dårligaste julatradisjon, hverken meir eller mindre.. Eg kan ikkje for det, men eg takla ikkje den filmen der.. Det skjære seg som knivar inn te både marg og bein, når musikkvignetten te Askepott slår inn..

Men, alikavel så blir eg jo sittande sammen med Kidsa og Kånå, å se på denna farsen av ein film..

 

For det e jo jul, ikkje sant.. Å har det blitt ein tradisjon, så får man bare spilla med.. Og skjera tenner i det skjulta, rett og slett..

Eg huska ennå den gangen Kånå slokna på sofaen, og eg ikkje vekka hu når Askepott begynte..

Gudhjølpe meg og Herrens Hærskare.. Eg gjere ikkje det fleire ganger..

 

Men, men.. Nå får eg vel kikka litt sammen med gjengen.. Så God Julemorgen, Folkens.. Kos dåkke glugg ihjel..