Innimellom, så e Bakdelen heile Årsaken te Fordelen

Det har blitt fredag.. Lastebilen e parkert itte nok ei travel uka på jobb.. Eg har nesten ikkje vært inne på data’en, i løpet av ukå.. Eg nevnte vel i ett innlegg i forrige uka at eg burde ta meg i sammen, siå eg va ganske så fraværande då og.. Då e det jo typisk at eg ende opp med å gjør det stikk motsatta.. Og ikkje skrive nåkenting, heila ukå..

Eg vett ikkje koffår.. Men ting går unna i ett halsbrekkande tempo, for tiå.. Både i småbarnsfamilien og på jobb..

Man kan vel trygt sei at Kånå begynne å bli varm i trøyå på jobb.. Og hennas entusiasme og innsatsvilje har forsåvidt blitt både ein fordel og ein bakdel.. Og innimellom så e bakdelen heile årsaken te fordelen, på ein merkelig måte.. Spesielt når Kånå nærma seg bunnen i pappkartongen eller buret hu holde på å sortera, og må lena seg oppi eller bøya seg ner, for å rekka kolliene som ligge igjen på bunnen..

Så stumpen hennas står rett te værs.. Åhh, du heillage jul..

 

” Man kan vel sei det sånn at undertegne får ein strålande utsikt, mens eg nyte ein varm kopp kaffi bak i skapet på bilen.. Eller omvendt..

 

Ein kaffikopp som e det førsta Kånå fiksa opp i, nå hu komme på jobb.. For då går hu og hente håndterminalen sin og fylle opp koppen min, i samme slengen.. Før hu sette igang med å sortere korgene og pappkartongene med småkolli.. Eg har stort sett lasta godt over halve bilen min, når Kånå komme opp på jobb..

Så eg har fått innvilga ein liten 5 minuttars pause då, mens hu sortere.. Og eg nyte godene av både fordelen og bakdelen, bokstavlig talt..

Men.. Så e det jo nåken fordeler som på ett fortærande vis blir ein bakdel då, heilt sånn objektivt sett.. For Kånå e ekstremt pliktoppfyllande, effektiv og har vist ett pågangsmot uten like.. Nåke som liksom har endt opp med å setta min innsats, i ett litt mindre skinnande lys.. Kjøreledaren våras presterte til og med å uttala, når han egentlig sko spør meg om nåke..

At han gjerna likasågodt kunne ta det opp med Kånå, istedet for meg..

For då visste han at det blei gjort.. Det e som eg har sagt tidligare her på bloggen, einkvar glede vil før eller seinare erstattes av sorg.. Likaså som ein fordel i livet, vil oppveiast av ei ulempa.. Eller omvendt, igjen..

 

Alikavel, så kan eg ikkje legga skjul på at det å jobba sammen med Kånå, har vært som å ta ein overdose med solskinnstablettar.. For før eg fikk hu  i sving, så sleit eg meir eller mindre med å få arbeidsdagen te å gå opp.. Og måtte nesten kvar dag gi vekk mitt eget gods, te andre sjåførar.. Fordi eg ikkje hadde kapasitet te å få kjørt det ut..

Nåke som sjølsagt ikkje va bra for hverken sjølfølelse eller økonomi..

Det va ikkje akkurat kjekt å sjå at ett billass og 2, som man visste at gjerna va godt betalt, gå te nåken andre.. Mens nå, når Kånå spinne rundt i varebilen sin som ein tornado, med alle småpakkane.. Så klara eg å kjøra både 2 og 3 turar med pallegods, ja gjerna 4 turar innimellom.. I motsetning te ein tur, tidligare..

 

” Plutselig, så va det gjerna eg som hjalp andre sjåførar, som kanskje sleit med kapasiteten ein dag..

 

Sånn kort oppsummert, så vil eg vel sei at både fordelane og den aktuelle “bakdelen”, med å ha Kånå på jobb.. I grunnen går opp i opp.. Eller, kanskje eg faktisk sko strekka det så langt, å innrømma et det ikkje e anna enn ein liten åpenbaring.. Men, ikkje sei detta te Kånå, for då blir hu ikkje te å ha i hus ittepå..

Ei ilter, småhissige men stort sett snill Kåna, som e innforstått med kor flink hu e på jobb.. Det kan gjerna bli ein håndfull for mye..

Det e jo litt sant, det som ein eller aen sa ein gang, når det va snakk om størrelse på damebryster.. – Alt øve ein god håndfull, det e bortkasta.. Kanskje det kunne vær ein liten vekkar, te mange av mine bloggkollegaer på toppen av denna berømta blogglistå og.. Som gjerna har brukt ei formua på å forstørra herlighetane..

 

” Det e jo såvidt de har plass te andre ting i linså, når de tar bilder te bloggane sine.. Det einaste man ser e 2 meloner, svære som fotballer..

 

Heilt idiotisk vettu.. Å kjøpa seg ein fotball, når man glatt hadde klart seg med ein håndball, eller mindre.. Egentlig, så e det på ein måte rein logikk, man laga jo helst ikkje meir mat enn man vett man klara å spisa opp.. Så koffår ha meir pupper enn ei hånd klara å håndtera.. Om ikkje man e sammen med ein svær brann av ein mann da, med hender svære som fjell..

Då kan man jo gjerna ha eit godt argument, når nåken kjøre “meir enn ein håndfull” kortet..

Jaja.. Så endte eg opp med ein digresjon igjen, kor andre gjerna venta på ein fortsettelse som aldri kom.. Eg e litt god på dei trur eg.. De komme med jevne mellomromm, som ei mitraljøse med ord og tankar.. Ting som plutselig bare vil ut og presse seg på, forbi den opprinnelige tankerekkå mi.. Dåkke får bare bære over med meg, eg har ein tendens te å tenka på litt for mye..

Og plutselig har eg endt opp med nåken virtuose linjer, av forførerisk karakter.. Tjera vena meg..

 

Ellers.. I småbarnslivets ubønnhørliger viltre verden, så går det i ett tempo som nærmast løpe fra oss.. Her i ukå mista Litlajentå si tredje skoletann, Mini’en har skrudd turboen sin opp te ett nytt nivå og Han i Midten komme ein eller anna dag, te å driva meg langt ut i det glade vanvidd.. Småbarnslivet e som å leva i ein endalaus virvel, ett dragsug man aldri komme ut av..

Man kan ikkje anna enn å la seg driva med strømmen, som ein fisk som ikkje ana at den leve i ett akvarium..

Man tumla gjennom dagane mens man skifte mellom å vær uovervinnelige superheltar, eller skjelvande vrak som sitte i ein krok og hiksta av fortvilelse.. Småbarnslivet e det lite å gjør med anna enn å holda hovudet over vannet, gjør så godt man kan og velga sine kampar med omhu.. Så trur eg det vil enda godt te slutt, vil eg tru..

Det e bare ikkje alltid så godt å sjå akkurat det..

 

Når man har ein Han i Midten som enten spinne rundt som ein snurrebass på gulvet, eller slår hjul gjennom stuå.. Og gjerna unngår med få millimeter å gi Litlajentå ett ninjaspark midt i andletet.. Eller ein Mini som har fått hakk i platå, fortsatt med tegneserie stemme som masa om å få meir av ett eller anna, og ikkje skjønne ka “Nei”  betyr..

Legge man te ett astronomisk trass fra ein anna verden, som eit slags toppstrøk på guten..

Då e det herlig å vær to småslitne foreldre som nettopp har fått satt seg i sofaen, itte ei hard uka på jobb.. Gudhjølpe meg.. Av og te så lura eg litt på ka me har tenkt på, som fikk meir enn 2 ungar.. Men på den andra siå så ville eg ikkje vært foruten ein einaste ein av de.. Man får så ufattelig mange herlige blinkskudd i hverdagen, fra kvar einaste medlem av Flokken vår..

De har ein tendens te å plutselig glimta te, når man gjerna venta det minst.. Av og te når man gjerna e så sint at man nesten sprikke, kor man gjerna enda opp med latterkrampe istedet..

 

” Kanskje bare på grunn av eit lite knippe med ord, satt sammen på ett vis man ikkje heilt forutså..

 

Ungar e herlige.. Men eg kjenne innimellom på følelsen av at ei helg uten Flokken, sannsynligvis ville gjort underverker for både kropp, sjel og ein skjør sjølbeherskelse.. Ein sjølbeherskelse strukket te bristepunktet oppte 1 million ganger, i løpet av ei uka..

Eg trur gjerna eg må få ordna te nåke sånt.. Heilt klart..

Ett slags Julabord for meg og Kånå ein eller anna plass.. Det hadde vært nåke det.. Hmm, trur nesten eg må ein tur inn på nettet å kikka litt eg, på ka 2 sultne sjeler på jakt itte litt hverdagsromantikk kan finna på.. F.eks..

 

Uansett.. Im back… Og goa helgå, Folkens.. =D =D =D 

 

Ett skateboard, Digresjonen og Han Karluf med “Puddingen”..

Igår va Han i Midten i bursdag.. Det sko vær sånn Skatebursdag i hallen for samma formålet nede i byen, og dei som hadde kunne ta med seg skateboard.. Og som dåkke ser på bildet så hadde me skateboard.. Nå, e det nok gjerna mange som trekke den enkle slutningen at det e mitt skateboard, men det e det ikkje.. Heima hos oss va det nemlig Kånå som hadde vært den stolte innehaver av ett skateboard..

I min barndom hadde ikkje amerikaniseringå kommen så langt.. For all del, det fantes skateboard den gangen og.. Men kun for spesielt interesserte..

Me va nok meir opptatt av Ola-bil enn sånne fancy ting.. Det va ikkje få lekre doningar me mekka i hop, sammen med fedrene våras på den tiå.. Me laga ett slags brett ein gang, men det va uten hjul.. Også hang det bak ein båt.. Det va vel ikkje akkurat heilt godkjent av våre foreldre, men de fulgte ikkje alltid lika godt med på ka me holdt på med, som vår foreldregenerasjon, me som e foreldre nå..

 

” Eg for vel ut i båt med påhengs aleina, før eg hadde fylt 10 år.. Nåke som hadde vært heilt utenkelig for meg sjøl.. Sendt Han i Midten avgårde i båt aleina liksom, Joda..

 

Men, eg vokste opp langt inne på landet og va meir eller mindre på sjøen kvar einaste dag.. Ihvertfall når far min va heima siå han va sjømann, og reiste på båt.. 6 uker på og 6 uker av, og når han va heima gjekk me vel te sjøen nærmast kvar dag.. Detta berømta brettet me laga hadde liksom ikkje ein fullblods speedbåt foran seg heller, eg huska ikkje heilt men det va vel så vidt me fikk det opp fra øveflatå, sånn at det gikk an å stå på det, bak båten.. Ein gang, så sko me bytta påhengsmotor på ein sånn Hercules 9 fots gummibåt.. Det stod ein 5hk motor på den, og va ein av naboguttane sin..

Me fant ein 18 hk motor som stod i ett naust, og hadde store planer om å få litt fart på denne doningen.. Men me blei ferska av far te tremenningane mine..

Men han tente på ideen han og heiv seg med, og ville ivertfall ta ein test-tur før me fikk lov aleina.. Gudhjølpe meg, den føyk jo avgårde som ei litå loppa på øveflatå ittepå, og me endte vel opp med å bare få sitta på med Fatter’n deiras.. Sjøl om det gjerna va litt meir lauseligt når me vokste opp, så va det ikkje heilt fritt.. Det e som sagt forskjell på å vær toskjen og idiot.. Jaja, ein anna gang trur eg nesten det va litt omvendt.. Når far min, onkel og ett søskenbarn av meg fant på at de ville laga seilbåt av ein robåt..

Tjera vena meg.. De fikk det jo te på ett vis, og suste utover fjorden med meg sittande framme i baugen..

 

” Det va litt verre når de sko inn te land igjen, for å seila i motvind det va de ikkje så goe te.. Heldigvis va det årer ombord…

 

Eg trur ikkje mor mi va så imponerte, når far min kom heim med ein stivfrossen sønn.. Som hadde blitt med på galskapen deiras.. Eg lura meg på om ikkje far min og hadde ei Bod, når eg vokste opp.. Eller ein svær garasje ihvertfall, eg ser ikkje vekk ifra det.. Men, det va detta skateboardet då som eg egentlig begynte med.. For Kånå, hu vokste opp i tjukkaste byen og va vel nåke meir inne på sånne nymotens ting.. Ikkje minst så hadde de asfalt på veien i byen, i motsetning te oss ute på landet..

Det e liksom ikkje lika jevt med skateboard på grus, vil eg tru.. Då passa det bedre med råtøffe Ola-bilar som raste nerøve bakkane, te våre foreldres store skrekk..

Det kunne jo vær at han Karluf kom med dagligvarene opp bakkane, når me va på vei ner.. Men det gjekk stort sett bra.. Det hendte vel at me måtte kjøra lukst te skogs innimellom, når me høyrte ein bil.. For me høyrte ting den gangen.. Walkman blei ikkje populært før langt utpå 80 tallet.. Så me gikk ikkje rundt med øyreklokker og kikka ner på ein smart telefon.. Ånei.. Me høyrte både gjøken i skogen og Karluf som kom med “Puddingen” og leverte varer.. Om ikkje me lekte Indianer og Cowboy og sprang jodlande rundt i skauen..

 

” Då høyrte me ikkje mødrene våras eingang, som ropte at nå va det middag.. Gjerna så gjorde det ingenting heller.. Man blir liksom metta av saltsprengte torsk.. Egentlig..

 

Himmel og hav.. Nå endte eg visst opp med ein kraftig digresjon her, for egentlig sko eg laga ett lite nummer ut av at det va Kånå sitt Skateboard.. Men endte opp med alskens galskap me fant på i min barndom.. Men skitt au..

Det va gjerna relevant for det poenget eg på ein måte ville fram te.. Muligens..

For der Kånå skate rundt og sikkert fant på all slags fantastreker, så gjorde me vel det i min barndom og.. Bare på ett litt anna vis og med andre virkemidler.. På ein måte..

Kjekt hadde me der sikkert begge to, når me vokste opp..

 

Og prøva det me kan for å la våre egne barn ha det lika kjekt.. Men, det e ikkje lett når man må konkurrera mot I-pad, dataspill og smart-telefonar..

Men.. Kanskje eg sko laga ein Ola-bil sammen med Mini’en..

Det va gjerna ingen dum ide..

 

Hmmm…

 

??

 

Litt “Kvalitetstid” sammen, på ein Lørdag..

Eg og Han i Midten.. Klar for Kino.. =D

 

Som eg skreiv tidligare idag så va me på kino igår, det va sånn kinodag i heila landet trur eg.. Kånå hadde knota seg rundt inne på nettsidene te kinoen i byen, og bestilt billettar, tidligare i ukå.. Så itte gårsdagens lille trudelutt for meg sjøl både på bosset og nere i carporten, så brygga det opp te ein skikkelig koselig familiedag..

Jojo.. Alle som har vært her inne og lest tidligare, dei vett jo ka ein koselig familiedag med oss i hovedrollene innebære.. Vil eg tru..

Det enda som oftast opp i forviklingar med kaos som fellesnevnar, mildt sagt.. Men, som alle andre foreldre med ein meir eller mindre spinnvill Flokk, så leve man alltid i truå om at idag, eller denna gangen.. Ja, då ska alt gå smertefritt uten alt for mye sjau og baluba.. Når det e sagt, så det fortsatt mange som trur på både Julanissen og at gjerna Lottokupongen slår inn i helgå..

 

” Det e heilt sikkert viktig å ha ei tru, så lenge man klara å sjå realistisk på det man trur på..

 

Eg trur eg klara det, å sjå realistisk på det me gjerna ska finna på.. Mens Kånå som oftast e evig optimist, og leve i håpet om at sjølsagt går alt bra.. Som igår, når hu hadde booka inn heile gjengen te ett kinobesøk, fast bestemt på at nå sko me ha “kvalitetstid” sammen.. Kvalitetstid, ka e egentlig det..? .. Det undrast egentlig eg litt øve, innimellom når det komme opp..

Kossen kan man definera “kvalitetstid” med utgangspunkt i 6 totalt forskjellige personlighetar.. E det forsåvidt mulig?? ..

Ka e kvalitetstid sammen med familien for dei 2 eldste f.eks, kontra dei 2 minste.. Kan man egentlig som foreldre forventa, at alle syns man tilbringte kvalitetstid sammen, på ein gang.. Det tvila eg sterkt på.. Derfor e gjerna eg litt meir forberedt på ka som komme, enn Kånå som lykkelig og tilsynelatande ubekymra rusla med kidsa og meg på slep, mot kinoen..

 

” Tjera vena meg, eg såg egentlig ingen aen løysning på dilemmaet, enn å ta samme tilnærming som Kånå, på heila greiå.. Det fikk bare stå te..

 

 

Det e jo ingen vits å grua eller gleda seg på forhånd, det kan man heller gjør ittepå.. Når man vett kossen det gjekk.. Og heller ta lærdom fra det som gjekk te helsikke, og ikkje gjør det ein gang te.. Men, der igjen.. Om me sko gjort det som ein massebarnsfamilie, så kunne me jo ikkje funnet på nåkenting.. Då måtte me bare holdt oss heima, te einkvar tid..

Så, sånn alt i alt e det vel bedre å ha den tilnærmingen som Kånå gjerna har te ting, istedet for mine “dommedags” profetier..

Man kan fort bli både tullerusk i hovudet og mista all kontroll heima, som om når man går på kino.. Forskjellen e vel bare at heima e det bare oss sjøl som ser galskapen, mens ute blant folk blir man jo ett offentlig skue.. Men, skitt au tenkte eg for meg sjøl igår, når me rusla inn dørene på kinoen.. Det får gå som det går..

Tross alt får eg heilt sikkert nåke å skriva om, i verste fall.. I beste fall, enda me opp med å kosa oss glugg i hjel.. Det blir litt sånn vinn-vinn greia.. Egentlig..

 

Og det starta egentlig ganske så bra, kor me gjekk og hanka oss inn litt Popcorn, drikkevarer og lignande.. Me va litt tidlig ute så me fant oss ein krok å stå i, mens me venta på at de sko slippa oss inn.. Dei 2 minste tok Kånå med seg på litt sånn aktiviteter som foregikk, mens eg traff ein gammal skolekompis som eg prata litt med..

Dei 2 eldste sto og knuffa litt med kvarandre, på sitt sedvanlige vis.. Eg har blitt flinkare te å bare overse de, men te slutt måtte de skillast..

Mini’en vant ein ball med tau i på ett sånt lykkehjul, Litlajentå ei slags lommabok.. Og endelig så åpna de dørene.. Me hadde booka seter heilt bak, sånn at me slapp å irritera dei bak om oss.. Litt hadde faktisk Kånå tenkt, når hu bestilte bilettar.. Men, før me kom oss opp der te klarte Han i Midten og søla ut halve Popcornen sin..

 

” Han va jo heilt i hundre og meir opptatt av alt aent, enn kor han gikk.. Så han krasja rett inn i førsta radå, så popcornen føyk te alle kanter..

Typiskt..

 

Når me endelig kom opp te setene så klikka Han i Midten, han ville ikkje sitta der eg hadde tenkt.. Eg holdt på å få åndenød, Han i Midten stod på sitt og te slutt skar Kånå gjennom med ett forlik, som guten kunne godta.. Og freden senka seg øve siste rad.. Puuh.. Sko tatt seg ut om me hadde endt opp med ett realt Han i Midten anfall, midt inne på Kinoen..

Eg sendte Kånå ett takknemlig blikk, men fikk isblikket hennas i retur.. Gudhjølpe meg, va det liksom eg som hadde skapa meg vanskelig og nå..??

Det va hu som hadde sagt at Han i Midten sko sitta der han ikkje ville, men tydligvis hadde hu planlagt for uventa reaksjoner.. Og hadde ein plan B når det skar seg.. Då kunne hu vel informert meg om den planen og, istedet for å gi meg skyldå for Han i Midten sine nykker.. Tjera vena meg.. Eg hadde kjeften full, men beit meg i det..

Eg burde gjerna forutsett detta eg og, såpassa godt kjenne eg jo guten.. Eg begynte å lura litt på om det va eg eller Kånå, som faktisk klarte å sjå mest realistisk på saker og ting..

Merksnodig..

 

Mini’en, når eg prøvde å snika meg te ein av Bacon Snacks’en hans.. Hjølpe meg.. =D

 

Resten av filmen gjekk som smurt.. Kidsa storkosa seg, filmen leverte varene og til og med me foreldre hadde det kjekt.. Heilt te Mini’en va søkk borte i mylderet av folk.. Gudhjølpe meg og Herrens Hærskare.. Han va mitt ansvar.. Eg hadde Eldstemann og Mini’en som ansvar, Kånå dei 2 andre.. Og nå va ein på mitt team forsvunnet..

Eg sendte ett blikk mot Kånå og spurte om Mini’en va med henna.. Hu rista på hovudet og va heldigvis såpassa opptatt med Litlajentå, at hu ikkje reagerte..

Eg kjente nakkahårå reiste seg mens eg fortvila kikka rundt meg.. Eg jogga ett par trappetrinn ner, og der.. Va det ikkje Mini’en som stod der å kikka oppover.. ? .. Joda, heldigvis hadde guten stoppa opp når han ikkje såg oss andre meir.. Puuh.. For andre gang, denna ittemiddagen.. Eg jumpa 2-3 trappetrinn ned te og plukka rømlingen opp..

 

” Han va heldigvis med godt mot, og hadde ikkje vært forsvunnen meir enn 5-6 sekund.. Kanskje 10-15.. Maks.. Uansett fikk ikkje Kånå det med seg..

Flaks..

 

Itte kinoen fikk Kånå ein strålande ide om at me kunne jo bruka dei gavekortene hu hadde fått, når de hadde gitt hu feil mat på McDonalds, her får nåken veker siå.. Jippi, tenkte eg for meg sjøl.. Det e jo akkurat det Kidsa trenge, som nettopp har måtta sitta pent i ro, i halvannen time.. Endå ein offentlig plass kor de kan få utfolda all innestengt energi på..

Men, eg va såpassa sulten at ideen te Kånå slettes ikkje høyrtes aldeles feil ut..

Så som sagt så gjort.. Me kjørte opp på Amanda senteret og spankulerte inn, med ein flokk sultne ungar og 2 oppstemte foreldre.. Og te ein forandring, så gikk det øverraskande bra.. Ingen forsvinnigsnummer, Flokken spiste seg mette og god og eg begynte rett og slett å slappa litt av.. God og mett sjøl og..

Hu som stod i kassen meinte me ikkje kunne bestilla Big Tasty på gavekortene, men den der Homestyle Juicy.. Som kosta akkurat det samma, den va grei..

Forstå det den som kan.. Men den va jysla god den og..

 

Når me nesten va ferdig begynte dei 2 eldste å bli nåke utålmodige, men når de fikk gå å kikka på kvar sin butikk.. Så gikk det bedre og de forsvant te kvar sin kant.. Eg og Kånå rydda bordet, samla troppene og gjekk å kikka litt.. Før me fant dei 2 eldste i samme butikken, ståande i full harmoni og diskutera ett eller anna der inne..

Hjølpe meg.. Kånå meinte me burde filma de, men då blei me oppdaga og nesten på sekundet så blei de uenige igjen..

E det eg og Kånå som e den utløsande faktoren, te all deiras uenighet..??.. I så fall bør me gjerna setta oss sjøl unna lupen litt, men eg trur ikkje det e sånn.. Det e vel bare det at me ikkje ska få sjå, at de faktisk kan væra supergoe venner.. Når de bare komme på det, innimellom.. De har jo nåken goe øyeblikk og, dei to urokråkene..

De slengte seg med oss for me sko videre å handla lørdagsgodter.. Når Kånå kom med sin tredje mildt sagt fantastiske ide denna lørdagen..

For kunne me ikkje bare kjøpa godteri på Obs, så kunne me handla med det samma..?? ..

 

” Herreguuud.. Eg holdt på å detta rett i bakken av Kånå sin fabelaktige ide.. 2 fluer i ett smekk liksom, og eg som ikkje trudde denna lørdagen kunne bli nåke bedre…

 

Igjen, så blei nok ein av Kånå sine artige påfunn iverksatt, men denna gangen stålsatte eg meg, på forhånd.. Eg huska med gru alle handleturane me hadde med kidsa på slep.. Før me fant ut at det va best Kånå tok handlingå aleina.. Ellers trur eg me hadde blitt bannlyst fra alle dagligvare forretningar som finnes i regionen, for vandalisme, bråk og lignande..

Men.. Igjen så gikk det urovekkande bra, te min store bekymring.. Hadde det gått te helsikke, så hadde ikkje Kånå fått ein sånn ide igjen, på leeeenge..

Men nå, så kunne det fort bli foreslått at me sko tilbringa “kvalitetstid” sammen, på handletur, vil eg tru.. Grøss og gru.. Det va nesten som eg håpa at ett eller anna sko gå lukst i dass, mens me vandra rundt der inne.. Men sjølsagt gjekk det som på skinner, foruten munndiare’en te Mini’en..

For kjeften hans gjekk i ett, mens han såg ett eller anna han hadde lyst på, eller ønska seg..

 

” Det e heilt utrolig, egentlig.. Kossen Flokken ser ut te å plukka opp visse egenskaper fra si kjære mor.. Ein itte ein…

 

Te slutt så kjørte me heim og Flokken forsvant te alle kanter.. Mens eg landa i sofaen, meir eller mindre utkjørt..

Og idag, så har eg rett og slett ikkje gjort ein einaste fornuftig ting.. Som rekreasjon itte gårsdagens utskeielser..

Foruten å jobba litt med ting eg har på gang med Bloggen, skrevet ett innlegg tidligare idag og kjørt Han i Midten i selskap..

 

Nå e dei minste i seng, Kånå ska snart på vift te søster si og eg ska finna gokroken min i sofaen.. Og se ein film eller nåke lignande..

Rett og slett litt kvalitetstid for meg sjøl, mens eg forsåvidt må sei meg enige med Kånå igår..

Det blei faktisk ein ganske så koselig dag.. Tross alt..

Goe Søndagskvelden, Folkens..

=D

 

 

 

Fatter’n, Hovudet i sanden og litt egentid.. På ein Måte..

Når Fatter’n lura te seg litt egentid.. =D

Hjølpe meg.. Så har eg gått rett i sandkassen igjen, stappa hovudet ner i og førsømt heile bloggen nesten heila ukå.. Det har jaggu meg gått i ett heseblesande tempo både på jobb og i heimen.. Me har vært på Halloween feiring på tirsdag, kor me tok ein ringa på dørå runde når me gikk heim.. Egentlig så e me ikkje så begeistra for den slags, hverken eg eller Kånå..

Men, det blei faktisk ein koselig tur med dei 2 minste.. Og mange av husene med ringte på, hadde pynta te den store gullmedaljen..

Så har det vært henting og bringing te trampett, fotball og RG-Lek, besøk av ungar i alle aldre og lignande.. Så når kvelden har kommen og eg endelig har funnet sofakroken, har eg nærmast slokna med Pc’en i fanget.. Med ett påbegynt innlegg som ikkje blei ferdigstilla.. Og når neste kveld kom kunne eg ikkje fortsetta på det, for då har eg blitt alt for kritisk te det eg har skrevet..

 

” Dermed så har eg endt opp med sikkert 3-4 kasserte innlegg, og bloggen har stått på stedet hvil..

 

Og det går jo ikkje an.. Her må det heilt klart skjerpast inn, undertegna e nok nødt te å ta seg godt i sammen og finna seg nåken lommer i ein travel hverdag.. Te å gjerna holda bloggen litt meir oppdatert enn denna ukå.. Eg har jo forsåvidt hatt sånnne periodar før, kor eg liksom har hatt heilt tørke oppe i hjernebarken..

Men, det har ikkje akkurat vært nåke tørkeperiode nå..

Inspirasjonen har regelrett flomma over, forviklingane har kommen som perler på ei snor men eg har bare ikkje funnet energien og overskuddet.. Te å dra det ut av skallen og ner på “ark”.. Både Flokken og Kånå har vært i toppform, men Fatter’n har rett og slett gått i skyttergravene, og gjemt seg i ein krok..

Det e vel bare sånn man har det i ny og ne.. Det hjelpe jo ikkje på øveskuddet med denna årstiå me e inne i heller,,

 

Det e mørkt når man går på jobb, og nesten mørkt når man komme heim igjen.. Jaja, eg får sei som far min alltid seie ” Det e ein øvegang” .. For det går jo over.. Både årstiå og mangelen på energi og øveskudd.. F.eks så har me faktisk fått sovet litt lengre denna helgå, enn tidligare.. Igår trur eg ikkje Mini’en begynte å masa før i halv 8 tiå..

Idag, så kom han jumpande inn klokkå kvart på sju sammen med Litlajentå, men eg trur Kånå tok de med seg opp..

Eg våkna iverfall ikkje før kvart over 10.. Av ein velduftande kaffikopp, ein toast og ei mild og smilande Kåna som lurte på om eg ville stå opp nå.. Man kan jo ikkje anna enn takka for maten, slurpa i seg kaffien, og jumpa utkvilt og nåkenlunde opplada ut av loppekasså.. Hu e jo jaggu meg snill, hu der Kånå mi.. Eg har vært heldige der..

 

” Hu styra heimen med ein stø hånd, har omtrent full kontroll på alt og e generelt sett ganske så snill.. Ihvertfall så lenge eg ikkje finne på så mange sprell..

 

Igår, f.eks.. Så stod jo eg opp med kidsa og satte på barne-tv, før me kosa oss glugg i hel.. Eg med kaffien min, og kidsa med ostepopp og saft.. Kånå kom jaggu meg luskande opp trappene ikkje så lenge itte meg, og fyrte igang med frokost.. Før det blei litt lurveleven og full oppstandelse i heimen.. Saft og ostepopp te frokost liksom.. Tjera vena meg..

Så eg tok ein sjefsavgjørelse, sa eg tok varebilen og kjørte på bosset med dei søppelposane som har modna i carporten, nåken veker nå..

Egentlig bare for å få bittelitt egentid fra ein spinnvill lørdagsformiddag.. Og forsåvidt for å slippa ein øvehaling øve min famøse frokost versjon.. Eg sa det når Kånå hadde satt igang med litt husvask, og gjerna ikkje akkurat rakk å tenka gjennom ka eg informerte om.. Før eg jogga ner i Carporten, slengte sekkane inn i bilen og spant avgårde..

 

” Det va som balsam for sjelå.. Radioen i bilen diska opp med 80 talls slagere, roen senka seg øve hjernebarken og eg hadde ett lite øyeblikk i full harmoni med meg sjøl..

 

Når eg kom ut på bossplassen tømte eg bilen på ett par minutt.. Det va ikkje så mye me hadde som sko kastast, men det hadde begynt å irritera både meg og Kånå.. Så det va uansett godt å få det gjort.. Eg lurte litt på om eg sko stikka innom ein kompis, og høyra om han hadde ein kopp kaffi.. Men eg tenkte det va gjerna ikkje nåke vits å utfordra skjebnen..

Eg va fullt klar over ka forfatning eg hadde forlatt heimen i.. Så eg kjørte heim igjen..

Itte nåken år med ett par gamle vrak som personbil, kor den siste tok kvelden når me leverte den på verksted.. Så satte Kånå foten ner.. Det kom ikkje ett einaste “nytt” gammalt vrak inn i vår husholdning meir.. Den staute Mercedes V-klasse’en vår hadde problemer med nåke dysegreier, men når mekanikerne begynte å åpna opp moteren.. Så endte den opp med dødsdommen..

Det va så mye anna som va galt, at det kom på ei formua å fiksa den..

 

Så me endte opp med ein nåke nyare familiebil, ein Peugeout 5008 2014 modell.. Ein sånn som me hadde før eingang bare litt nyare, før Mini’en blei født og me måtte kjøpa oss ein sånn VW Multivan.. Jaja, det va bare å innrømma at Kånå gjerna hadde ett poeng, når hu meinte det i lengden uansett ville bli både tryggare og rimeligare.. Med såpassa ny bil, istedet for min plan med gamle vrak som gjerna ikkje kosta allverden..

Men, han som hadde hatt bilen før oss, hadde ikkje vaska sumarfelgene før vinteren..

Derfor satte igang med det, med ein gang eg kom tebake fra bosset.. Me sko på kino klokkå 14:00 på den der nye Knerten filmen, men klokkå hadde ikkje tippa 12 eingang, så eg rekna med at detta sko gå glatt.. Litlajentå kom ut og ville hjelpa te, ikkje lenge ittepå kom Mini’en og.. Eg trur de hadde blitt forvist fra heimen av ei Kånå i full vaskemodus..

 

” Det hadde visst ikkje akkurat stilna i heimen itte eg hadde kjørt på bosset.. Og blikket Kånå sendte meg i døråpningen, det va ikkje i øvekant kjærlig.. Meir fandenivolsk og oppgitt..

 

Så eg sa ingenting, bare fortsatte med mitt med kidsa luskande rundt meg.. Og tenkte at det jaggu meg va godt eg ikkje tok den kaffikoppen hos kompisen min.. Det kunne fort blitt stygt, ihvertfall om Kånå hadde funnet ut av det.. Men, eg vett ikkje heilt om det å vaska felgane va nåke bedre ide..

Men, hu sa ingenting.. Ikkje før me begge to va ferdige.. Og meir eller mindre sko rusla avgårde på Kino…

– Du har nå vært flinke idag, Frode.. Så har kjørt på bosset OG vaska felgane.. Sa hu plutselig, når me gikk mot det nya vidunderet våras.. Alarmen i hjernebarken gikk igjen av, og det slo meg at det mest åpenbara å svara nå.. Heilt klart ikkje ville vær det retta svaret.. Så eg nikka litt sånn skjelmskt tegjort.. Og svara..

– Jojo, takk for det.. Men det e nå du som har vært flink.. Styrt med ungar, laga frokost å vaska huset.. Tjera vena meg.. Svara eg.. Og kikka forsiktig på Kånå i augakanten..

 

Joda.. Det va heilt klart ein innertier.. Kånå såg heilt klart fornøyd ut der hu sette seg inn i bilen.. Det hende jaggu meg eingang i skuddåret, at eg finne dei rette ordene, te rett tid..

Resten av lørdagen.. Det blei heilt klart ett eventyr..

Men det komme seinare idag.. For idag ska Kidsa på teater forestilling med søster mi, og hennas datter.. Juhuuu..

 

=D =D =D