At Litlajentå e nåke kvikk i replikken, det har me erfart både titt og ofta her i heimen.. Som si mor så e hu sjelden rådlaus, når det komme te verbale løysninger i ei vanskelig ordveksling.. Og det har blitt nåken små gullkorn av nåken innlegg av det.. Hu har, te oss andre i familien store underholdning, gått rett i strupen på mor si, opp te fleire ganger..

Når hu ikkje va heilt enige om leggetiå her i heimen, og fant ut at hu sko flytta ut.. Men ikkje fikk gehør for sin krav..

Eller når hu slapp ein snikande sidevind i sofaen, når me satt og kosa oss med ein film.. Og når me formante at sånt nåke ikkje va fint å gjør, så svara hu bare at  – Jesus feis og.. For å rettferdiggjør luktå som nærmast hadde limt seg fast i luftå.. Eg har skrevet det før og kan ikkje gjenta det nok, hu har blitt altfor lik mor si.. Sånn med tanke på den kvikke kjeften altså, ikkje fisingå..

 

” Og her i helgå så slo hu te igjen, sterkt inspirert av si kjære mor, vil eg tru..

 

For Mini’en hadde jaggu meg vært ein håndfull på søndags ittemiddag.. Der han nåke øvetrøtt raste rundt i heimen, og gneldra som ei småsulten garabikkja.. Itte operasjonen med mandlene så fikk han ein sånn skikkelig tegneserie stemme, og spesielt når han klaga seg øve et eller anna.. Nåke som hadde vært ein gjengangar, nærmast heile søndags ittemiddag..

Nåke som toppa seg kraftigt under middagen, når han blei nekta å sitte med Ipad’en med middagsbordet.. Ein tirade av ein klagasang ploppa ut av kjeften hans.. Maten va heller ikkje god nok..

Eg og Kånå har nærmast blitt herda nå, sjøl om stemmen hans har kommen seg litt.. Men, han har vært litt forkjøla i det sista, og denna ittemiddagen så va han sur som ei skål med nypressa sitroner.. Så itte 3-4 minutt med konstant pipeklaging med kraftig helium klang, trur eg ikkje Litlajentå takla meir.. Og med ei ikkje så reint litå streng mina kikka hu på Mini’en, oppretta øyekontakt og slengte ut ein skarpladd kommentar..

 

– Herreguuuud, Max.. Nå må du lukka brødboksen altså, så eg får matro… Forstått.. Mens hu holdt blikket hans, fast som stål..

 

Mini’en kikka perplekst øve på meg.. Men eg kikka kjapt rett i tallerkenen av frykt for å brasa ut i krampelatter.. Han prøvde Kånå, men hu hadde gjemt andletet i hendå sine, mens skuldrene begynte å rista.. Han kikka på Litlajentå igjen, som satt lika fast i blikket og kikka stramt på ham.. Det va heilt klart at Mini’en nå satt mellom barken og veden..

Det e ikkje ofta han blir irettesatt på den måten fra Litlajentå.. Og lika sjelden e det at hu får nok av han..

De e stort sett som erteris dei to rabbagastene, kor hu finne på fantastreker og han utføre de.. Han e hennas lille håndtlangar som utføre Litlajentå sin ramp, med stor iver og ekstrem forsiktighet.. Ein gang må eg bare få filma han, når han liksom trur at me ikkje ser han, og liste seg øve gulvet.. Nett som ein teaterfigur som øvedrive kraftigt, for å illustrera at man snike seg fremover..

 

” Det e høge kneløft med krumbøyd rygg og ett merkelig uttrykk i andletet.. Det e eit nærmast ubetalelig syn..

 

Men, nå satt han og visste ikkje heilt ka han sko foreta seg.. Litljentå hadde vendt oppmerksomheten mot maten sin igjen, Kånå satt fortsatt og rista mens eg betrakta Mini’en i augakanten.. Lippå va dukka opp, men han visste ikkje heilt om han sko tørra å grina.. Av frykt for endå ein irettesettelse fra Litlajentå.. Augene va svære og hadde ett trist drag øve seg, itte å ha fått kjeft fra “Sjefå”..

Men te slutt så gjekk luftå ut av han, skuldrene sank sammen og han begynte å spisa maten, som han ikkje ville ha, alikavel..

Ipad’en fikk ligga ifred på stuebordet og ro og orden va igjen oppretta med middagsbordet.. Eg løfta blikket og kikka på Kånå, hu hadde endelig stabilisert ristingå og kikka tebake.. Og då va det gjort.. Eg sprakk ut i krampelatter te tårene rant, Kånå likaså.. Kidsa forstod ingenting.. Og den roen Litlajentå hadde oppretta, med sin skarpe kommentar og blikk av stål..

Den va nå ødelaggt av 2 foreldre på vei langt ut ein euforisk krampelatter av episke dimensjonar.. Gudhjølpe meg…

 

Litlajentå kikka bare irritert på oss.. Mini’en forstod ingenting, men slengte seg på latterkulå i rein sympati.. Før “Sjefå” fikk nok, tok maten sin og marsjerte ner på rommet sitt..

– Herreguuuud, for ein familie eg har.. Kauka hu te, før hu runda svingen i trappå..

Og Kånå som nettopp hadde samla seg bittelitt, blei dradd ut i ei ny bølga av elleville latterhikst.. Som sjølsagt smitta over på meg og Mini’en.. Men, hu har vel litt rett, Litlajentå..

 

Tjera vena meg, for ein familie me e…

 

=D

 

Idag, så har det vært ein slags merkelig dag, itte gårsdagens eskapader på Tysværtunet Kulturhus, og bLEST opptredenen.. Eg hadde egentlig ikkje tenkt å dra det så mye meir ut, men i løpet av dagen så har det kommen inn så mange meldingar, kommentarer og lignande.. Både fra folk som bare har sett videoene, folk som va der og andre som har sett innlegget eg skreiv, i ittekant..

Og alle har vært einsidig positive.. Ja, nesten i øvekant av ka man kunne forventa, eller ihvertfall håpa på..

Eg starta dagen halv 8 idag, med ein Mini som heldigvis ikkje va i fyr å flamme.. Og som til og med klarte å kviskra littegranne, både på veien opp i stuå og når me satt i sofaen og kosa oss med Barne-tv.. Sjølsagt, itte ein liten halvtime i paradis, så va det slutt på freden.. For itte ett par kopper med kaffi innabords, som igjen satte fart i systemet.. Så lurte eg meg ner trappå og ein tur på dass..

 

” Mini’en, som satt så ett lys i ca 2 minutt, itte eg traff rammå.. Fant plutselig ut at eg ikkje satt på siå av ham lengre, og kauka ut  itte meg, så resten av heimen våkna med ett brak.. Typiskt..

 

Eg tenkte eg sko gi beskjed te han, når eg gjekk ner på dass.. Men tenkte for meg sjøl, at han satt jo så fint og kosa seg, så eg lurte meg ut av sofaen og lista meg ner trappene, istedet.. Så når eg høyrte Litlajentå tusla forbi i gangen utanfor dassdørå, og Han i Midten kom trampande ner fra loftet, som ein elefant.. Då angra eg litt på at eg valgte snikmetoden, rett og slett..

Men, alt i alt.. Når man faktisk hadde hatt ein fin morgen, som ikkje starta skikkelig før klokkå hadde tippa godt over åtta.. Det ska man ikkje kimsa av, sånn egentlig..

Og når man på toppen av det heila får så masse flotte tebakemeldingar, når man har gjort nåke man absolutt ikkje trodde man kunne, eller mestra.. Ja, då e det e nesten litt overveldande.. Men, hjølpe meg kor kjekt.. Tenk kor bra det kunne blitt, om eg gjerna hadde hatt litt meir tid te å forbereda meg, enn bare ein kveld i forveien..

 

” Men, men.. Tusen Hjertelig Takk.. Te alle som har kommentert, sendt melding og forsåvidt på ett eller anna vis, gitt meg bestått på denna oppgavå her..

 

Eg skreiv i innlegget tidligare idag at denna dagen sko det bare slappast av, for eg va rett og slett heilt utkjørt igår, både mentalt og fysisk.. Itte både show og handleturen våras.. At eg meir eller mindre e sylte forkjøla, hjalp jo heller ikkje på.. Så igår kveld itte eg hadde skrevet kveldens innlegg, gjekk eg og la meg og slokna på null komma niks..

Her i innlegget tidligare idag, så nevnte eg nåke om at Kånå “muligens” hadde heilt andre planer, enn avslapping på tapetet idag.. Og bare sånn for bekrefta mine egne mistanker der, så fikk eg vel meir eller mindre rett i det..

Men sånn egentlig, så va det heilt greit.. Eg begynte til og med heilt av meg sjøl idag, for høsten har virkellig kommen med stormskritt.. Og med høsten så komme lauvet.. Og eg trur våras carport e ett skikkelig populært løvinntak, her på rekkehuskomplekset våras.. Det e ikkje måte på ka mengder med løv, som vinden legge igjen inne i carporten vår..

 

” Så eg begynte der itte eg hadde kledd på Mini’en og sluppet han ut.. Og fant fram kosten og renska heile carporten for løv..

 

Med det samma eg styrte på så kom eg på ein reklame eg hadde sett på tv, for syklane te meg og Kånå står alltid i veien.. Ein om ett sånt sykkelstativ i taket.. Kor man bare hekta sykkelen fast, og vridde den rett opp unna taket.. Sånn at den ikkje tok plass på bakken meir.. Me har jo ikkje så god Bodplass her i heimen, ihvertfall ikkje når eg må rydda plass te meg sjøl inni der, innimellom..

Så ein slags plan om å mekka i hop nåke lignande greier, begynte å bre seg i hjernebarken.. Det ville jo vært heilt genialt her hos oss..

Eg vett ikkje heilt kim som va mest øvgidde av oss, når Kånå kom ruslande ner.. Og fant meg hengande opp unna taket i carporten og styrte på, ein carport tom for løv til og med.. Men eg hadde skrudd ner nåke greier, som eg hadde brukt te å henga den gamle takboksen våras opp med, inne i bodå.. Og va i full gang med å skru de opp igjen, opp unna taket i carporten.. Når Kånå kom ut og kikka forbausa på meg..

Kånå, som allerede hadde laga kjøttkake middag klar, og satt ein bolledeig.. Hu blei faktisk såpassa inspirert itte syklane våras kom på plass der oppe, at hu likaså godt sette igang å rydda videre, inne i Bodå..

Det va nesten så eg begynte å lura litt på ka skumle planer hu hadde nå, som øvetok heile jobben min med bodryddingg.. Men eg fant ut det va best å holda kjeft.. Eg har lært meg at eg stort sett får vita årsaken te det eg lura på, om eg bare holde kjeft lenge nok.. Nåke eg som regel aldri klare.. Så då får eg gjerna svaret litt før, alikavel..

Men, idag bestemte eg meg for å holda kjeft.. Å rydda den hersens Bodå, det e det versta eg vett.. Så om Kånå ville ta den jobben fra meg, så værsegod..

Det va ikkje stort meir å sei om den saken, egentlig.. Med det samma eg sneik meg inn dørene, og lot Kånå vær aleina der i Bodå.. Så bestemte eg meg for å skrua opp den der hyllå, som Kånå har masa om i ett par veker nå.. Men, eg sko ikkje gjør det med ein gang.. Det sko eg jaggu meg gjør ikveld, tenkte eg for meg sjøl.. Nesten som ein slags “Grand Finale” .. Ein siste liten god gjerning, før me voksne må finna loppekasså, og få litt “kvalitetssøvn” ..

For kanskje kunne det vanka litt “Freddan” stemning, på ein lun søndagskveld då.. Det e jo adri godt å vita..

Eller .. ?

=D

 

Det e søndagsmorgen.. Eg trur ikkje eg har sovet så godt på lenge, som eg gjorde inatt.. Alt oppstyret igår tok heilt knekken på meg, så eg va ikkje seine før eg landa i loppekasså igår.. Flokken hadde forsåvidt vært gilde mot Kånå, som hadde vært aleina med de siden eg gikk i halv elleve tiå, igår morges.. Og hadde for det mesta leka seg ute..

Kånå hadde gått amok inne på soverommet våras.. Det e nesten litt fortærande og, for hu finne nye prosjekt øve alt for tiå..

Nå va det kommen te våras rom.. Forrige uka og helg, så va det gangen.. Det e alltid nåke som må gjerast.. Eg har jo ennå ikkje fått tid te å henga opp hylla i gangen, som eg sko gjort denna ukå.. Før hu nå har lagt ett speil, nåke knottagreier og nåken bilder inne på rommet våras, te denna berømta listå.. Ei lista som aldri blir tom.. Nett som skittentøyskorgå hos ein massebarnsfamilie..

 

” Det e det nærmaste man komme ein evighetsmaskin, trur eg.. Ei skittentøyskorg hos ein familie med litt øve gjennomsnittet med barn..

 

Eg trur eg va litt “høge” når eg kom heim igår, itte ein heseblesande dag på bLEST.. Det va litt surrealistisk å sitta inne på “Green Room” med så mange anerkjente forfattere og kjendiser.. Og mildt sagt ein liten opplevelse å møta sjølvaste Hans Olav Lahlum, som på sedvanlig vis signerte bokå si med kulepenner i forskjellige farger..

Ein liten personlig hilsen fikk eg og, når han ønska meg ein god blogghøst.. Galnaste vett du..

Ikkje minst fikk eg ett lite glimt av sjølvaste Vendela Kirsebom og, der hu hasta avgårde.. Eg som hadde håpa på ein liten prat, gjekk forsåvidt glipp av det.. For eg va opptatt med Bror min og Kånå hans, som hadde Ulrik med seg.. Sønnen deiras.. Ein skikkelig skoyar som kosa seg glugg ihjel på bLEST Show med ein Onkel i storslag..

 

” Då får Vendela væra Vendela.. Det blir litt som når eg tapte slaget mot Mr Steinfeld, Vendela tapte mot Ulrik..

 

Ellers, så stakk me ein liten tur på Obs og handla igår, i ett ubetenksomt øyeblikk.. Eg vett ikkje heilt ka eg tenkte på, når Kånå spurte kor me sko handla.. Og eg svara at kunne me ikkje bare kjøra innom Obs’en da.. ?? .. Tjera vena meg.. Sjøl om me kun hadde med oss Mini’en og Litlajentå, så burde eg jo visst bedre..

Handletur med Kidsa blir aldri ein rolig opplevelse.. Spesielt ikkje inne på Obs, som har alt for mye fristelser for små barneauger..

Eg, som forsåvidt skyr handling som pesten, og heller glatt tar ansvaret for 4 galne ungar i heimen, enn å handla på dagligvarebutikk.. Og det tok ikkje langa tiå før handleturen utvikla seg te ett realt “Nei” maraton, fra oss foreldre.. Mini’en ville jo ha alt som frista der inne, og va det nåke han ikkje fikk med seg.. Så va det ei medsammensvoren som kjapt kviskra guten i øyra..

 

” Hu e ei utspekulert litå tutta, Litlajentå våras.. Det e det ihvertfall liten tvil om..

 

Sjølsagt, så ville Mini’en ut av handlekorgå når me kom te lekeavdelingen.. Den som eg hadde glemt at eg hadde tenkt å kjøra utenom, og heller snika meg forbi heilt inne med veggen, langs klær og skoavdelingen.. Kor det igjen blei ett ny liten kakafoni av “Nei” utbrudd fra oss foreldre.. Typiskt..

Hadde eg hatt vett i hovudet så hadde heller kjørt på Kiwi, som kun har det man absolutt trenge.. Og minimalt med fristelser for dei små..

Men, eg va ihvertfall ikkje aleina, eg hadde jo Kånå med.. Så litt styr hadde me jo.. Eg huska med skrekk og gru den gangen hu hadde skrevet ei handlelista fra helsikke, og sendte meg opp her.. Når hu hadde vrikka foten og ikkje kunne gå.. Og eg vingla svimmel rundt i jungelen av matvarer, shampoo og truseinnlegg, med ei utspekulert handlelista..

Ei handlelista som Kånå hadde forfatta i hytt og pine, istedet for godt planlagt som hu pleie, vil eg tru.. Ikkje ein ting stod i rekkefølge, så eg jogga jo i sikk sakk der inne..

 

” Eg trur Kånå godta seg skikkelig, den gangen.. Når hu sendte meg på safari i matvarejungelen, med ett “kart” skreven i rein og skjer fantaskap modus..

 

Jaja.. Eg øvelevde den gangen og.. Akkurat som me kom oss gjennom handleturen igår og.. Tross ein skingrande Mini’en i sin beste trassalder, og ei utspekulert tutta som kviskra manipulerande plott, inn i øyra te sin lillebror..

Men… Idag så e planen å slappa skikkelig av.. Virkelig nyta litt livet, uten at det står så mye på tapetet..

Jojo.. Man kan ihvertfall håpa at lykken står meg bi.. Alt e relativt når Kånå har fått nok skjønnhetssøvn, og trør ut av “kistå” si.. Og ganske så sikkert finne aktiviteter her i heimen te meg, som eg må gjera..

Som støvsuge den siste lille bit av energi uta av meg, som ei demonisk Vampyrinne, sammen med vampyr kidsa sine..

 

Men, men.. Det e nå litt skoi og.. Når det e full action i heimen..

 

 

Puuh.. Då va det øvestått heila greiå, og eg har debutert som ein slags Stand Up’er.. Og om eg sko få sagt det sjøl, så gikk det over all forventning.. Sjøl om beinå skalv som ett ospetre i full storm i starten, så håpa eg ikkje så mange fikk det med seg.. For når Andre Håland drog igang med ein skikkelig medley, med Bjørn Eidsvåg slagere.. Fortrinnsvis “Bare ein mann”

Ja då va stemningen satt.. Eg hadde fått ein sånn “mygg” på meg, som det hette på fagspråket.. Og stod nåke smånervøs klar i bakgrunnen..

Og itte ein strålande introduksjon av Andre, så kom ein nåke stotrande undertegna igang.. Eg syns forsåvidt det gikk litt trått i starten, men itte ei litå stund så trur eg det gjekk seg te.. Beinå stabiliserte seg ivertfall på ett nåke roligare nivå, enn i starten.. Og eg kom litt i seget, på ett slags merkelig hvis.. Det såg ihvertfall ut som publikum kosa seg..

 

” For de lo på dei rette plassene.. Nåken ganger meir enn forventa, andre ganger nåke mindre..

 

Eg forstår gjerna at nåken kan få ett lite kick, av å gjør Stand up.. For sjøl om eg gjerna ikkje kan kallast ein amatør eingang, så kjente eg litt på akkurat den følelsen.. Når man kjenne responsen fra publikum e der.. Og at punchlinen man hadde planlagt, den slo te.. At eg glemte å ta med poenget i den eine historien, og hoppa over ein anna som sko vært med..

Det såg ikkje ut te å gjør nåke.. Det va jo bare eg som visste at den eine blei utelatt, alikavel.. Som Tantå mi sa..

Og litt ut i detta showet så trur eg jaggu meg at eg begynte å kosa meg litt og.. Alt blei nåke mindre skummelt, og ting gjekk litt meir på skinner.. Det følte eg ihvertfal sjøl.. Man får ein slags energi av at publikum respondere, sånn man gjerna hadde håpa på.. Som igjen førte te at eg og kosa meg te slutt..

Så.. Hvis man ser vekk ifra at opptredenen klokkå 15:00 blei sterkt amputert, siden heila Tysværtunet sko inn og sjå på Hans Wilhelm Steinfeld.. Så må eg se meg godt fornøyd med ein slags debut som muntlig historieforteller..

 

” Eller fremføring av eit slags “Stand Up” show..

 

Eg trur gjerna den siste opptredenen burde vært tatt enten i forkant, eller i ittekant av Mr. Steinfeld.. Lille meg har nok heilt klart ikkje tyngde nok, te å konkurrera i tungvvektsklassen.. Men, men.. Eg gjorde så godt eg kunne der og, med ett nåke magert publikum.. Trøstå for vær at det va heilt fullt på det førsta showet.. Heilt klart..

Om det ga meirsmak, det e eg nåke usikker på.. Sko eg gjort nåke lignande igjen, ska eg ivertfall gjør nåke meir forarbeid..

Sånn at eg ikkje glemme ett poeng her og der, eller ta med ting som absolutt sko hatt vært med.. Sånn uansett må eg bare takka bLEST Litteratur Festival for muligheten, Frode Førland for den fantastiska Bodå og alle dei som kom for å høyra på meg.. Tusen hjertelig takk.. Det va eit stort skritt langt ut av komfortsonå, igjen.. Mildt sagt..

 

” Og eg får bare håpa at alle som va der, blei fornøyd.. Det virka ivertfall sånn..

 

 

Tjera vena meg.. Kånå sitte og kosa seg med The Voice, brus i glasset og chips i skålå.. Hu har rett og slett funnet fredagsfølelsen, der hu ligge strak ut på sofaen og nyte livet.. Mens eg, sitte å svetta som ein gris i sofaen, og prøva å forberede denna her opptredenen imårå.. Eg kan ikkje anna enn sei at det heilt klart ikkje har vært nåke sjakktrekk, å utsetta detta te siste nikk..

Men, men.. Sånn e det bare når man leve ett heftig og strabasiøst hverdagsliv, som småbarnslivet e..

Eg klara liksom ikkje heilt å se at eg kunne ha gjort det tidligare heller.. For kveldane komme jo fader meg på oss, før me nesten har fått omrymt oss.. Kvar einaste dag.. Dei siste ukene så har det meir eller mindre gått i ett, og før eg har visst ordet av det.. Så e man nødt te å hoppa i loppekasså..

 

” Gudhjølpe meg kor travelt det sista halva året har vært.. Som nå kulminere i ein spennande utfordring imårå..

 

Egentlig .. Så har eg jo ikkje tid te å sitta her å skriva innlegg heller, men eg måtte bare ha ein liten pause fra forberedelsene.. Ellers hadde eg mista heila truå på at det kom te å gå bra.. Av og te, så må man bare ta ett skritt tebake, før man går videre.. For å få progresjon på det man holde på med.. Eg va litt der akkurat nå..

Eg måtte bare tenka på nåke anna.. For ittemiddagen idag va av det heseblesande slaget, som vanlig..

Men itte me hadde spist middag, så stakk Flokken ut av dørene igjen.. Så eg å Kånå fikk lurt i oss ein kopp kaffi, og to minutt i sofaen.. Itte ein travel dag på jobb.. Det e jaggu meg litt artig og, når me sitte der.. Og kosa oss med kaffien og snakka om dagens begivenheter på jobb.. Fortelle artige historier om ting me har opplevd..

 

” Eg trur ikkje me har snakka så mye sammen, som me har gjort dei siste ukene.. Siden før me fikk Kidsa..

 

Det e jaggu meg litt løye og.. Når man plutselig finne ut at det e artig å prata sammen igjen, om andre ting enn bare husarbeid, ungar og lignande..  Ja, faktisk sitta og ha det litt artig ilag, mens man dele morosame historiar, fra arbeidsdagen.. Og før man visste ordet av det, så nærma det seg jaggu meg leggetid.. Ihvertfall for dei 2 minste..

Litlajentå hanka me ganske kjapt inn.. Men Mini’en.. Han va plutselig sporløst fordufta ..

Hjølpe meg.. Han hadde jo nettopp vært her rett rundt dørene, men nå va han ikkje å se.. Ein liten dør te dør aksjon hos naboene, ga heller ikkje nåke resultat.. Både eg å Kånå kjente pumpå begynte å dra seg te.. Kor i helsikke va den fjotten fordufta henne nå da.. ?? .. Det e jo litt typisk Mini’en.. Joda, ska sei ifra hvis han går inn te nåken andre han, heilt klart..

Men glemme sjølsagt det ut, med eingang det dukka opp ett eller anna spennande..

 

Te slutt så kom Litlajentå som hadde slengt seg på leiteaksjonen, i hug at Mini’en hadde leka med ein kompis som bor på andra siå av gatå.. Og Kånå som forsåvidt va på den siå å leita.. Hu jogga bort å ringte på.. Og joda.. Der va jaggu meg den der rømningskongen og kosa seg.. Og når han fikk klar beskjed om at han vitterlig sko gi beskjed, når han gikk andre plasser enn rett rundt dørene her..

Så kom svaret kontant.. – Jammen Pappa da, ed måtte bare følga han hjem, vettu.. Då kunne ikkje eg gi beskjed før, men ittepå..  

Typiskt vettu.. Han e bare 4 år, men har allerede lært seg at det e lettare å få tilgivelse enn tillatelse.. Men, der igjen.. Det e gjerna likagodt at han lære det før, istedet for seinare.. Han finne seg vel ei Kåna ein gang i livet den karen der og.. Vil eg tru.. Men, sånn uansett så fikk nå kvelden ein lykkelig slutt idag og..

Ihvertfall for dei andre her i heimen.. Eg vett ikkje heilt ka tid eg komme te å finna loppekasså ikveld..

 

Men plutselig… Så sitte det i sikringsboksen heila greiå.. Får eg håpa.. Eg kan ikkje anna.. =D

 

Tjera vena meg, for ein dag.. Ein dag som egentlig starta rimelig greit, med ein heilt overkommelig mengde med gods på jobb.. Det hverken bugna over av varer eller va for lite, sånn heilt passe.. På ein måte.. Så, når både eg og Kånå va inne på terminalen igjen, itte første tur.. Så va det egentlig meiningå at Kånå sko ta turen heim, mens eg tok å lasta resten..

De hadde hatt problemer med rullebåndene på hovedterminalen på Alnabru igår, så det va forventa ein god del ekstra varer inn imårå..

Så istedet for å la varene me sko kjøra i morgen stå, så bestemte me oss for å få de ut, eg og Kånå.. Sånn at me va godt forberedt om det blir store mengder på fredagen.. Det e greit å vær godt beredt, så det ikkje blir fullt kaos og uberlang dag, på ein fredag liksom.. Så Kånå fikk ordna ett tantebarn te å møta Litlajentå, når hu kom heim fra skolen..

 

” Og så fylte me opp kvar vår bil, og kjørte te kvart vårt ytterpunkt.. Hu te Bokn, eg te Nedstrand.. Sånn at sonen vår blei renska for varer..

 

Forviklingane starta når klokkå nærma seg halv fira, og både eg og Kånå fortsatt spant rundt og leverte.. Litt trafikkproblemer, ringing te kunder og andre uforutsette hendelsar, hadde forsinka oss begge.. Og når man begge vekselsvis befinne seg i “The valleys of Dead Mobildekning”, sånn at begge ikkje hadde dekning på samma tiå..

Då e det jaggu meg ikkje lett å kommunisera, om kossen man sko løysa flokå, som me sjøl hadde rota oss opp i..

Og når me endelig i ett par sekund fikk kontakt, så snakka me jo såpassa fort og i kjeften på kvarandre.. At ingen av oss høyrte ka den andre sa, før ein av oss mista dekningen.. Snakka deg om suppa, vettu.. Eg blei rett og slett heite i toppen og klaga meg mi såre naud, der eg satt i lastebilhyttå og forbante den forbaska dårlige mobildekningen, innover i distriktene..

 

” Det va jo så inni granskauen typiskt at når eg hadde dekning, ja då va Kånå uten.. Eller omvendt.. Sjølsagt akkurat når me trengte det som mest..

 

Itte nåken minuttar i fullt villrede om kossen me sko løysa dilemmaet, så fikk me endelig skikkelig kontakt.. Kånå hadde på realt Kånevis løyst opp i flokå sjøl, mens eg hadde vært i teknologiens svarte hull.. Sjølsagt sko me henta jentå te ein av naboane på feltet idag, så det va jo litt greit å rekka barnehagen, på ein måte..

Men Kånå hadde på ett usannsynlig vis tilrevet seg overtaket, på ein strabasiøs dag som nesten hadde overmanna oss..

Ihvertfall sånn jobbmessig.. For me hadde avtalt at det fikk bli junkfood te middag idag.. Når me nærmast jogga inn dørene heima med få minutts mellomrom, så va avtalen at Kånå sko kjøra opp på og handla mat.. Mens eg tok meg av Flokken.. Men, gudhjølpe meg.. Kim som gjekk på den største smellen, det vett ikkje eg.. For Flokken virka som om de hadde spist dynamitt idag..

Og med Han i Midten i fortroppene så gikk de nærmast amok, mens ein sliten Fatter’n kava rundt i ørskå..

 

Og når Kånå te slutt kom heim, og eg akkurat hadde fått orden i rekkene.. Itte å ha ferska Mini’en minst 3-4 ganger på rad, mens han stille som kjettå lista seg opp på kjøkkenbenken.. For å gjør ett brekk i snopeskapet.. Ja, då hadde Kånå fått heilt feil mat te Kidsa.. Istedet for 4 barnemenyer med Nuggets, så lå det 4 cheeseburgere oppi, dandert med ketchup, sylteagurk og dressing..Og null Nuggets..

Sjølsagt nåke som ingen av våre ungar ete.. Litlajentå og Mini’en e forsåvidt storforbrukare av ketchup, men resten e de sterkt reserverte mot..

Kånå klikka i vinkel, treiv posane te seg og trampa nerøve trappene igjen.. Meir eller mindre illsint.. Det e ikkje første gangen me har fått feil, men då har det gjerna bare vært ein meny som ikkje stemme heilt.. Ikkje alle fira.. Det va jo reinaste katastrofe stemningen i stuå.. Mini’en hylskreik, Litlajentå klikka fordi hu ikkje fikk vær med mor si opp å ordna opp..

 

” Mens dei to eldstegutane satt og klaga seg øve kor sultne de va..

Himmel og hav…

 

Eg tenkte forsåvidt for meg sjøl, at eg egentlig va sjeleglad for at det ikkje va eg som stod bak disken der oppe.. Når ei mildt sagt irritert, småilter og skrubbsulten Kånå, kom trampande inn dørene for å reklamera.. Stakkars folk.. Nåken skjebner e så galne, at man nesten ikkje unne sine verste fiender det ein gang.. Men, men.. De hadde nå forsåvidt tråkka i salaten sjøl..

Eg fikk stilna Mini’en med å gi han min Pomme Frites.. Litlajentå hadde heldigvis satt seg ner med Legoen sin, og dei eldste va opptatt med ein serie på Tv’en..

Men når Kånå kom heim med rett mat så klikka Mini’en igjen, fordi han ville ha jordbærmilkshake sånn som Han i Midten hadde fått.. Men han får ikkje det meir.. Fordi ein gang når han fikk det.. Så tok han to sup og ville ikkje ha meir.. Alikavel så har han ikkje lært og laga ett haraball uten like.. Det hjelpe jo ikkje akkurat på at han e inne i ein av sine mest trassige periodar te nå, og teste oss foreldre ut te den store gullmedaljen..

 

” Redningå blei at han fikk smaka av Han i Midten, og satte opp ei grimasa uten like når ham endelig huska at han ikkje likte det.. Herregud..

 

Men… Omsider hadde me fått middagen i oss, og ein slags fred senka seg over heimen.. Det betyr at Flokken røymte huset og stakk ut.. Kånå fyrte igang med husarbeid, mens eg benytta sjangsen te å stikka avgårde te mine foreldre ein tur, på kaffibesøk.. Med påskudd om å ønska de god tur.. De ska te Spania på lørdag.. Mor mi har ikkje vært heilt begeistra for detta, hu lika seg ikkje i varmare strøk..

Men eg trur hu ser litt fram te det nå, når kveldane blir fort mørke og kulda snart sette inn..

Eg fikk med meg nåken nøster med stoff, som Kånå hadde handla inn te Mor mi.. Hu hadde bestillt pannebånd te Litlajentå.. Så egentlig hadde eg god grunn te ett lite friminutt i ein vilter hverdag.. Som forsåvidt blei nøte i det lengsta.. For når eg trødde inn dørene heima.. Så va det full gass i heimen igjen.. Dei 2 minste som egentlig hadde lagt seg, holdt ein makalaus sjau i 1 etg.. Han i Midten satt i stuå med tv’en på full guff..

 

” Og eg hadde glemt å henta Eldstemann hos ein kompis, som eg hadde lova på veien heim.. Det fant eg ut når eg spurte Kånå om kor han va henne… Kånå himla med augene og rista oppgitt på hovudet..

 

Så joda.. Stort sett e det mesta som normalt.. Hverken meir eller mindre…

Vil eg tru…

??

 

 

Det gjekk plutselig opp for meg igår, når eg endelig parkerte i sofaen.. Itte nok ein heseblesande dag.. At nå e det bare 3 dagar igjen te eg ska debutera muntlig, på bLEST Litteratur Festival.. Tjera vena meg.. Ka i all verden e det eg har rota meg opp i.. Detta har garantert ikkje vært særlig gjennomtenkt, va det førsta som slo meg.. Når eg kikka inn på laptopen og ett slags manuskript som eg har begynt på..

“Velkommen” .. Va alt som va oppført i detta “fabelaktige” dokumentet eg hadde oppretta, lika itte eg gjekk på ein smell og heilt av meg sjøl rota meg opp i detta “uføret” ..

Den gangen tenkte eg vel at “Jaja, det e kjempelenge te bLEST, så eg har god tid..” .. Jojo, nå e det 3 dagar igjen, ikkje 3 månader.. Og igår, så åpna eg detta prosjektet, for å sjå kor langt eg va kommen.. Hjølpe meg.. Detta kan jo bare gå lukst te skogs, spør du meg.. Nåken kunder eg levere te holdt jo på å daua av latter på jobb idag, når eg svara på om eg va klar.. – Ja, sjølsagt e eg det.. Eg har ivertfall gjort ferdig innledningen.. “Velkommen” .. Sa eg..

 

” Men, men.. Eg ska nok få gjort meg ferdig, vil eg tru.. Bodå e jo satt opp inne på Tysværtunet, så eg e jo nødt te å få rævå i gir, eg og..

 

Ska eg vær komplett ærlig oppe i det heila her, så begynne eg vel muligens å angra ein liten smule på toskaskapen min.. Og at eg ikkje heilt klara å styra kjeften min, innimellom.. Eg holda “Eit slags Stand Up Show”, liksom.. Men, det sa eg te meg sjøl når eg begynte detta eventyret og.. Eg blogga liksom.. Kor gale kan det gå da, det e vel ingen som vil lesa ein blogg om ein halvgalen familie, alikavel.. Ein blogg som på toppen av det heila e skreven på dialekt..

Det e nesten som når Kånå blei gravid med Mini’en.. Og me tenkte det samma.. Kor mye verre kan det vær med 4 ungar, kontra 3..

Eg har skrevet det før og eg kan vel bare skriva det igjen.. Nåken ganger i livet så har man rett, andre ganger feil.. Og meir feil trur eg aldri me har tatt.. Misforstå meg rett her, for Mini’en har jaggu meg gitt oss gleder store som fjell.. Men, gudhjølpe meg for ein utfordring livet blei som småbarnsforeldre, itte den kraftpluggen kom te verden..

 

” Og feil tok eg med bloggen og, pessimist som eg va, når eg håpa på 50 – 100 leserar.. Sånn ca..

 

Nå.. Når eg klara å vær litt aktiv i ein mildt sagt strabasiøs hverdag, så dette det inn leserar og nye følgere som perler på ei snor.. Her i vekå va det godt øve 3000 leserar ett par dagar på rad.. Facebook siden har snart 5000 følgere.. Så at eg e realistisk pessimist foran denna famøse opptredenen på bLEST Litteratur Festival, det kan gjerna vær ein god ting..

Det e ikkje godt å sei.. Eg trur bare det får gå sin gang, tenkje eg.. Har man sagt A, så får man bare sei B og..

At bLEST har blitt såpassa inspirert av bloggen, og både invitert meg, og laga ett slags Boden hjørna.. Det kan eg vel ikkje anna enn ta som ett svært kompliment, og gjera mitt besta for at det ska bli ei bra greie.. Gjør man så godt som man kan, så går det stort sett bra.. Vil eg tru.. I min lille verden så har eg ikkje akkurat truå, på at det dukka opp så mye folk..

Sko det motsatta skje, så får det bara vær ein bonus.. Tenkje eg.. Eg vett jo ærlig talt ikkje ka som e verst, som eg skreiv her tidligare.. Masse folk, eller ingen..

 

Det blir heilt sikkert ein lærerik, spennande og nervepirrande lørdag.. Og sko det gå lukst te helsikke.. Så får eg bare stikka og gjemma meg i Bodå.. Te alle har gått heim..

Det e lenge siå eg har vært så glad, for at det ihvertfall e ei Bod i nærleiken..

Men.. Eg får høyra på far min sine visdomsord, når eg har spurt han te råds tidligare.. – Det går som oftast bra, det har ein tendens te det, seie alltid han.. Så me får bare satsa på han får rett på lørdag og..

Eg vil tru det..

=D

 

 

 

 

Idag, så har eg forsåvidt gjort ein god del meir enn igår.. Ikkje det at eg tenkte eg måtte gjør litt opp for gårsdagen.. Kor eg meir eller mindre ikkje gjorde ein skitt.. Men, fordi eg ikkje hadde nåke valg.. Kånå bestemte eg sko gjør det, nemlig.. Og når Kåner har bestemt nåke, så har man to valg.. Man kan enten gjør det, eller man kan gjør det med ein gang..

Idag.. Så va det heilt klart at det sko gjerast med ein gang.. Og ikkje i neste veka.. Eller vekå ittepå.. Men idag.. Enkelt og greit..

Så sjølsagt begynte eg ikkje med eingang, men satte meg ner å skreiv ett innlegg istedet.. Eg måtte jo gjør det ferdig.. I og med at eg hadde begynt på det tidligare idag.. Når Kånå lå og sov.. Altså, idag morgens.. Men, når Kånå tross forkjølelsen sin gjekk amok med støvsugar og vaskebøttå, så innsåg eg at det gjerna va på tide å gjør litt forskjellig.. Sånne ting som har irritert Kånå i månadsvis, og eg ikkje har hatt åndå te å iverksetta..

 

” Men trusselen om Bodå hadde vært høyst virkningsfull, i ittemiddag.. Så eg fant fram sparkel og pussepapir, og kjørte på nere i gangen..

 

Kånå ville ha ein vegg i ein anna farge enn kvitt der nere, og har masa om det siå me flytta inn.. Og mens sparkelen tørka, så hengte eg opp ei hjerteforma hylla inne på Litlajentå sitt rom.. Som hu hadde masa om.. Hjølpe meg.. Eg e nesten som mellom barken og veden, vettu.. De kommandere i alle endar, dei her kvinnfolkå i heimen.. Men, idag blei det endelig gjort te øredøvande jubel, fra ei fornøyd Litlajenta.. Kånå applauderte og, såvidt..

Ittepå spiste med middag i ein fei, før det bar sporenstreks ner i gangen igjen..

To strøk blei skvetta på veggen i rekordfart.. Det e godt tørkever i år.. Ihvertfall inne.. Før Kånå begynte på ett bademaraton med 4 galne ungar, som absolutt ikkje va klar for leggetid ittepå.. Spesielt ikkje Mini’en.. Han va ikkje trøtt i det heila tatt, kauka han.. Men slokna 2 minutt itte han va kommen i loppekasså.. Litlajentå likeså.. Eg blei sendt avgårde for å fylla diesel på bilen te Kånå, så den va klar te imårå..

 

 

 

Og når eg kom heim blei eg overfalt av ein GIGANTISK edderkopp i carporten våras.. Tjera vena meg.. Det va såvidt eg strøyk med, av skrekk..

 

Kånå kom ilande te når eg kom vaklande inn i gangen, og skreik itte hjelp.. Mens eg vifta med armane te alle kantar..

 

Eg kunne ikkje anna enn kasta klernå og hoppa lukst i dusjen.. For edderkoppen som hadde krasja mitt i andletet mitt, når eg kom gåande inn i carporten, den va sporløst fordufta.. Den hadde heilt sikkert hoppa av ute, sa Kånå lattermildt.. Mens hu lurte på kor store den va.. Gudhjølpe meg, sikkert den største eg har sett, prøvde eg å forklara hu.. Med svære auger og kvasse klør…

Garantert giftige og.. Minst..

Eg trur du hadde daua av skrekk, lenge før giftå dens hadde drept deg.. Lo Kånå imot meg, mens eg hoppa inn i dusjen..  Og hu sjangla opp trappene med latterknekk i knærnå.. Det e ikkje mye medfølelse å få i fra den kanten nei.. Tenkte eg med meg sjøl og skrubba både håret og kroppen, te eg va sikker på at det ikkje va nåke edderkopp der..

Jaja.. Hu ler ikkje når ein sånn monster eddis endelig får has på meg.. Eller angripe hu i carporten..

 

Men, heilage jul.. Når eg tenke meg om nå.. Her eg sitte og skrive om kveldens skrekkinngytande opplevelse.. Så gjekk forsåvidt Kånå for å dusja itte dagens strabaser med både husvask, middagslaging og stell av ungar..

Og om eg ikkje huska heilt feil nå, så jumpa vel eg ut av dusjen ganske så tidlig..

Fordi det ikkje va meir varmt vann..

 

Jaja.. Det e vel bare å stålsetta seg, finna fram liggeunderlag og sovepose før eg rusle ner te edderkoppane i Bodå…

Skrekk og gru…

 

Eg trudde nesten me hadde ein liten revolusjon her i heimen, ein søvndrukken lunefull søndagsmorgen.. Mini’en satt å leka med ein bil i midten, når eg sakte men sikkert blei dratt ut av søvnens trygge havn.. Ikkje hadde eg merka at han kom inn, ikkje laga han sjau men bare satt der å leka stillferdig og koselig.. Eg turte nesten ikkje røra ein muskel..

Det endte opp med ein fin oppvåkning idag, og ikkje ein sånn kor man føle nåken holde ein tåkelur inn i øyra, og trykke av..

Eg fikk rett og slett 15-20 minutt med rolig slumreoppvåkning, mens Mini’en leka så fint.. Fantastisk.. Eg kan nesten ikkje huska sist.. Sikkert før me fikk ungar.. Minst.. Til og med når han ville gå opp og se på barne-tv, så ga han så fint beskjed at nå hadde han lekt lenge.. Og spurte så fint om me ikkje kunne stå opp nå..

 

” Tjera vena meg.. Eg måtte snu meg å kikka, for å sjekka om det virkelig va Mini’en som satt der.. Men, det va det..

 

Me lista oss ut av soverommet og opp trappå, så “Brykkesjauaren” kunne få litt lengre skjønnhetssøvn.. Stemmen te Kånå e fortsatt ikkje heilt i harmoni med utsjåande hennas.. Mini’en lurte på om hu hadde operert mandlene, og tipsa hu om at masse is, sannsynligvis ville hjelpa.. Det hadde det faktisk gjort for han..

Faktisk.. Det trur eg forresten e det nya favorittordet te Mini’en.. Og blir brukt der det kan brukast, og litt te..

Litlajentå kom og ganske så kjapt opp trappene, eg trur me vekka hu når me va på badet og pussa tennå våre.. Det blei muligens litt mye tull og vas, der me stod med tannkrem te øyrene, både eg og Mini’en.. Og kauka på “Puss, puss så får du en nuss”.. Trond Viggo’s slager e bankers for å få Mini’en te å gapa opp..

Kjeften e låst igjen med hengelås, heilt te me begynne å synge på den..

 

Det tok ikkje mange minuttane før dei to eldste fra loftet kom ranglande ner i stuå heller, og slo seg ner i sofaen med oss andre.. Det e her det pleie å skjera seg.. Når ein komplett Flokk samla seg i sofaen, og ikkje klara å holda fred med kvarandre.. Ein eller aen e alltid nødt te å pirka på nåken, bare for å skapa litt leven.. Trur eg..

Som oftast e det Litlajentå eller Han i Midten som sette igang fantaskapet.. Men idag skjedde det ingenting..

Og for andre gang denna morgenen så måtte ta ei litå opptelling, mens eg sjekka at alle sammen va våras.. At me ikkje hadde hanka inn nåken andre sine ungar, igår kveld.. Men det va ein komplett Flokk som satt i sofaen, i all fordragelighet.. Eg måtte nesten gni meg litt ekstra i augene, for å vær skråsikker…

 

” Til og med når eg forlot åstedet og laga meg ein kopp kaffi, så herska det full harmoni og idyll borte i sofakroken..

 

Eg satt der i sofaen og begynte å sjå konturene av ein slags helgamorgen, som eg abslolutt kunne bli vant til.. Tenka seg te å vakna ganske så utkvilt og rolig, uten å bli skremt livskiten ut av, pressa ut på vingen eller fått 25 nye blåmerker, av ein fotballsparkande Mini i midten.. Gudhjølpe meg og Herrens Hærskare.. Ett fårete flir begynte å forma seg i andletet mitt..

Mens eg såg føre meg Eldstemann som gjerna fant frokost te dei andre, ei Litlajenta som leka med Mini’en..

Og ein Han i Midten som ikkje slo hjul, turna i sofaen eller fyrte opp Mini’en te uante dimensjonar.. Mens eg satt å nøyt harmonien øve ein rykande varm kaffi, ei avis og gjerna hadde litt god musikk på i bakgrunnen.. Va det rett og slett ett lite hamskifte på gang, her i heimen.. Eg trudde nesten ikkje mine egne auger, der eg satt og dagdrømte..

 

Så spurte Litlajentå om Han i Midten ville vær med å spilla Uno.. Og han svara ja..

 

Eg fikk nesten tårer i augene, å måtte klypa meg forsiktig i armen for å sjekka at eg ikkje dagdrømte lengre.. Mini’en slengte seg på og satte seg med Litlajentå.. Han har jysla lyst te å vær med, men forstår ikkje heilt reglene ennå.. Så han observere med stor iver og glede.. Det va nesten ikkje te å tru.. Morgen nr 2 på rad med meir eller mindre orden i rekkene..

 

” Men.. Eg leste eingang nåke som lå og murra i bakhode.. For å skapa kaos på ein effektiv måte, må man ha litt orden..

 

Så når Litlajentå briljerte med sine viltre egenskaper i Uno, og vant omtrent 4-5 ganger på rad.. Så kunne man lika så godt ha stappa hovudet inn i eit vepsabol.. Han i Midten sprakk og beskyldte Litlajentå for juks, som om det va poker og ett par millionar i potten de spilte om.. Litlajentå, som forsåvidt satt med ett ekta pokerfjes, og ett lite flir om kjeften..

Kanskje ett slags Jack Nicholson flir, det va ikkje så lett å sjå..

Hu svara bare arrogant at hvis ikkje Han i Midten tålte å tapa, så kunne han bare finna nåken andre å spille med.. Mini’en va som ett ekko.. Ja, finna deg andre å spilla med.. Den idylliske stemningen som nettopp hadde regjert, forsvant som dugg i plettfritt solskinn.. Og ett kaos fra ein anna verden oppstod..

Han i Midten følte seg mildt sagt krenka, og eg kan nesten forstå han litt.. Eg har spilt Uno mot det trollet eg og, og tapt..

 

Hu e ein kløppar på Uno og vett det sjøl, og legge heller ikkje skjul på det.. Med Mini’en som sidekick og sjølerklært ekko, kunne det jo ikkje anna enn gå te helsikke.. Han i Midten kasta kortene sine i bordet med ett smell, slengte nåken gloser i søster si og trampa opp trappene.. Sint som ein okse..

 

” Igjen satt Ekkoet og Pokerfjeset og feirte suksessen.. Eg kunne nesten tatt Litlajentå i å nyta situasjonen litt, der hu satt og stokka kortene..

 

Før hu spurte Mini’en om han ville spilla.. Ein Mini som e lika kjapp i tankane som han e på 10 m stuegolv spurt.. – Nei, ed trur ikkje det.. Du e altfor god å juksa med Uno.. Ed må øva meir.. Kom det kontant fra luringen.. Litlajentå nikka anerkjennende te Mini’en, og fortsatte med stoisk ro og stokka kortå.. – Ja, du har rett i det.. Svara hu, fornøyd..

 

Borte i sofaen.. Satt eg og Eldstemann og kunne ikkje anna enn flira øve opptrinnet..

 

Itte ei stund kom ein smågretten Han i Midten ner i stuå igjen, og sette seg med oss.. Litlajentå og Mini’en og.. Det herska ein slags småelektrisk stemning i sofaen, så eg skyndta meg å setta på ein film eg vett alle lika..

Det tok ikkje langa tiå før luftå va rensa og de kosa seg med filmen..

Så sånn alt i alt.. Ser det gjerna ut for at me e øve den versta kneikå.. Sånn med tanke på totalt sammenbrudd kaos i helgamorgenen.. Det e bare å lesa seg bakover i bloggen, for å forstå ka eg meina.. For denna morgenen her, den har tross alt gått over all forventning..

Tatt i forhold alle dei tidligare eskepadene te Flokken vår, ein tidlig lørdag eller søndags morgen..

 

Garantert…

=D

 

Hjølpe meg for ein dag.. Går det egentlig an å bli totalt utslitt av å meir eller mindre ikkje gjør nåkenting.. ?? .. For å setta ting litt i perspektiv, så ska eg rett og slett prøva å svara på det sjøl.. For det starta egentlig igår kveld.. Kånå sko ut å spisa med nåken nabokåner, så eg blei forlatt rett før klokkå 20:00.. De sko ta ti på åtta bussen te byen..

Flokken va spredt litt for alle vindar her i heimen.. Mini’en hadde egentlig lagt seg, Litlajentå og Han i Midten spilte Uno og Eldstemann satt på rommet sitt..

Eg hadde ein overordna plan om å få de tidlig i seng, heile gjengen.. Sånn at Fatter’n kunne få kosa seg med ei kalde ei, sofakroken og kanskje ein god film.. Så lika itte Kånå i lykkerus, men sjølsagt vel forunt stakk ut dørene.. Så begynte eg å iverksetta planen.. Ein plan som gikk så te de grader i dass at det nesten ikkje e sant..

 

” Dei to minste holdt ett sånt haraball at eg te slutt ga opp, og bare lot det stå te.. De e jo nødt te å sovna ein eller anna gang, utøve kvelden..

 

Men.. Det varte og rakk.. Te slutt måtte Han i Midten lesa ei bok te Mini’en sovna, mens eg satt vakt øve Litlajentå.. Så hu ikkje sneik seg stille som ein panter inn te Mini’en, fleire ganger.. Eg trur ikkje det va roligt nere i 1 etasjen, før klokkå hadde tippa 22:00.. Gudhjølpe meg.. Så i halv elleve tiå igår kveld, når heile gjengen te slutt sov..

Då satt eg i sofaen, totalt utslitt av jogging opp og ner trappene, og meir eller mindre halvsov..

Det va liksom ikkje så mye anna å gjera, enn å å snofla ner trappene og finna loppekassen.. Trøtt som ett bybud.. Nåke sofakos med film og ei iskalde ei, det va ikkje akkurat det eg trengte nå.. Mildt sagt.. Når man då har hatt ein ganske så stressen dag på jobb, og øyelokkå blei tunge som betong, så e det bare te å kapitulera..

 

” Jaja, eg fikk vel forhåpentligvis sova bittelitt lengre på lørdagsmorgen, siå de hadde strukket grensene såpassa langt på fredagskvelden..

 

Herreguud.. Eg visste jo egentlig svaret på det spørsmålet og, før eg slokna.. For presis på samma tiå som alltid, så kom Mini’en hoppande inn i midten og va klar som ett egg for å feira lørdagen.. Siå Kånå hadde vært på vift så spratt eg kjapt opp av kasså, og me sneik oss stillferdig opp i stuå.. Ihvertfall så stille som Mini’en i yrande helgamodus kan..

Den guten kviskra når han bør snakka høgt, og snakka høgt når man bør kviskra.. Akkurat der leve han i bakvendtland, på ein måte..

Ikkje lenge itte me hadde funnet sofaen, så kom Litlajentå sprettande.. Minst lika yrande våken som Mini’en.. Det e nesten heilt utrolig vett du, at de nesten virka meir opplada jo mindre søvn de får.. Men, de oppførte seg nå ivertfall idag morgens.. Eg fekk både kosa meg med ein VARM kopp kaffi, og gått på dass uten å rømma åstedet i panikk, for at Kånå sko våkna..

Det blei til og med tid te å skriva ett innlegg, som kom ut tidligare idag..

 

Kånå kom sjanglande opp trappene i halv elleve tiå, med ein stemme som ein hardbarka, tobakksrøykande bryggesjauar av astronomisk kaliber.. Eg stokk nesten og holdt på å nappe te meg ein vase, for å kasta på “inntrengaren” som kauka der borte med trappå.. Eg kvakk egentlig endå meir te når eg såg at det va Kånå, som hadde prata..

Eller grynta, lika hås som Marlon Brando i sine siste leveår..

Tjera vena meg.. Hadde de tatt heilt av igår og hatt ett realt sjøslag på byen, tenkte eg med meg sjøl.. Men så viste det seg at hu bare va blitt skrekkelig forkjøla, i løpet av nattå.. De hadde visst vært heima ved midnatt, meinte hu.. Og hu hadde forsåvidt kjent seg litt gruggen i halsen, i slutten av vekå..

 

” På toppen av det heila så hadde hu lovt Han i Midten at de sko ta bussen te byen idag, og ha ein liten kosedag..

 

Så, ikkje så lenge itte me hadde oss ein litt sein frokost.. Då blei eg forlatt igjen.. Aleina med resten av Flokken.. Jaja, Litlajentå forsvant forsåvidt kjapt ut dørene, itte nåken av venninnene hennas va her og henta hu.. Mens Eldstemann stakk te ein kompis, litt utpå føremiddagen.. Så det va bare meg og Mini’en igjen..

Plankekjøring, kunne nok sikkert mange funnet på og sagt nå.. Ein liten guttebasse på 4 år kan nå umulig laga så mye styr..

Men dei som kunne funnet på og sei sånt nåke, dei kjenne ikkje Mini’en.. Garantert.. Den litle energibunten kunne slete ut ein 2 tonns gråstein på kun kort tid.. Uten å svetta, til og med.. Og itte me fikk han tebake fra Mandel-Operasjonen, så har han utvikla ein vilje av stål.. Av ein eller anna grunn..

Sikkert fordi han nå endelig får sova skikkelig om nettene.. Istedet for å snorka som ett middels stort sagbruk..

 

Ikkje tal om at han ska gi seg på ein einaste ting, uten ein kamp av episke dimensjonar.. Han e lika prinsippfast og harde på kravå, som den mest garva forretningsforhandlar.. Mildt sagt.. Kombinert med denna pipestemmen han har fått, itte operasjonen.. Så blir man man beint fram nåke sleten i både øyregangar og hjernebark, når Fjotten heila tiå ska pressa gjennom kravå sine..

Han har vel gjerna ein litt sein trassalder, muligens.. Det e litt vondt å sei.. Han har jo alltid funnet på så mange forskjellige sprell..

At det e gjerna ikkje så godt å vita, om han har hatt ein trassalder, eller ikkje.. Forsåvidt har den “heliumsbefengte” stemmen hans begynt å komma seg, heldigvis.. Hadde eg ikkje det begynt å gå seg te, trur eg me hadde blitt nødt te å reklamera.. Det e måte på kor lenge man takla ein spinnvill roadrunner, som kauka rundt i stuå med Pipestemmen sin..

 

” Så idag.. Så har eg egentlig ikkje gjørt ett realt stykke arbeid, hverken i heimen eller utenfor..

 

Men, ikkje har eg hatt sjangs te det heller.. For eg har måtta jogga itte Mini’en rundtomkringfallera i heimen, å hjulpet han med det eina itte det andra.. Mens han kommanderte meg rundt som ein 5 stjernes General.. Man prøvde jo å sette seg i respekt, inni mellom.. Men då fikk man ein kraftig skrikekonsert av sjeldent kaliber

Eg makta ikkje det idag.. Så eg har heller dilta itte han og gjort det mesta han ville..

Så ikveld.. Når kidsa endelig va kommen te sengs.. Og stillheten senka seg i heimen.. Så kjenne eg bare kossen det ringa i hovudet mitt, ett slags forsinka ekko av all rampen te Mini’en idag.. Som ligge og koka over inne i ein overoppheta hjernebark.. Det handla ikkje alltid om kor mange av Flokkens medlemmer man har heima, alttid..

 

” Somme ganger føles ein av de, så mye meir enn alle 4 te sammen.. Ihvertfall akkurat idag..

 

Jaja.. Det e jo bare ein øvegang..  🙂